2012 2013 Gumbo Velsmakende musikalsk gryte fra New Orleans Konsert for 1. - 7. årstrinn
PROGRAMMET Gumbo har tatt navn etter den berømte matretten fra New Orleans. Gumbo er en betasuppe med mange ingredienser (suppe med sjømat/kjøtt/grønnsaker blandet med mange sorter krydder). Slik er også musikken til jazzbandet Gumbo. Her møtes hele New Orleanstradisjonen i en blanding av god musikk, humor og overraskelser med forankring i et stort mangfold av musikalske stilarter. Tradisjonell jazz, karibisk musikk, gospel, parademusikk og funk brukes i medlemmenes egne låter og skaper Gumbos spesielle musikalske univers. Konserten inneholder alt fra fri kollektiv improvisasjon, via virtuose soloer, til stramme arrangementer og enkle sangbare temaer. Musikken appellerer både til dansing og sår ettertenksomhet.gumbo har holdt over 700 konserter og også spilt i land som Kina, India og Angola. I tillegg til å være et forrykende liveband er alle musikerne også ettertraktede pedagoger som over årene har holdt workshops for over ti tusen unge musikere. Gumbo har i mange år hatt ansvaret for workshops for unge musikere under Kongsberg Jazzfestival. Gumbo for liten... Gumbo for stor... Gumbo har egen hjemmeside: www.gumbo.no MUSIKERNE Kåre Nymark jr. Kommer fra Langevåg i Sula Kommune på Sunnmøre. Er utdannet ved Jazz-pop-rock-ped. linja ved Norges musikkhøgskole. Har vært medlem av Ytre Suløens Jass-ensemble de siste 9 årene, og reiser land og strand med dette bandet året rundt. Spiller også i Funky Butt og Nymark Collective, og var festivalkomponist med sistnevnte på Oslo Jazz-festival 2001. Har sammen med Ytre Suløen eller som freelancer spilt med en rekke musikere og artister som for eksempel Aline White, Earle Hyman, Silje Nergaard, Jan Werner Danielsen, Dr. Michael White, John Pål Inderberg, Henning Sommero, Oslo Groove Company, Arne Domnerius, Morten Gunnar Larsen og mange fl ere. I tillegg til å jobbe som studio-musiker i diverse sammenhenger, er Kåre også mye brukt som pedagog, og underviser på seminar og kurs over hele landet. Even Kruse Skatrud har studert ved Norges musikkhøgskole. Even har stor og bred erfaring både fra småband og storband. Han har bl. a. spilt med Store Norske, Sandvika Storband, Oslo Groove Company, Dollie Deluxe, Vidar Busk & His True Believers, Christiania Jazzband, Christiania 12, Geir Lysne s Listening Ensemble, Penthouse Playboys, Marinemusikken, Motorpshycho, The Real Thing og Fabel. Han har også hatt gleden av å medvirke på mange CD-innspillinger. I tillegg til sitt virke som utøvende musiker komponerer og arrangerer Even mye musikk. Han har også vært kapellmester ved forskjellige anledninger med alt fra små band til større sammensetninger med stryk og blås. I 2001 begynte komposisjonen og arrangeringen å ta en større del av dagen, og i løpet av året er det blitt skrevet musikk både for kor, korps og storband. David Gald er utdanna ved Trøndelag Musikkonservatorium fra 1989 til 1995 med tuba som hovedistrument. Gjekk på jazzlinja der, og tok ellers fag som musikkteknologi, pedagogikk, komposisjon / arrangering og kammermusikk. Er utøvande jazztubaist med banda Fuky Butt og Ytre Suløens Jass Ensemble, spelar mange konsertar og jazzklubbjobbar iløpet av eit år, og har delteke på 15 plateinnspelingar. Kenneth Ekornes er fra Sykkylven på Sunnmøre. Etter fi re år på musikkonservatoriet i Kristiansand (rytmisk linje) har han arbeidet som frilanser i Oslo. Kenneth har fordypet seg i jazz og folkemusikk og spiller med bl.a. Mari Boine, Ingor Ante Ailu Gaup, Trio de Janeiro, Nymark Collective, og etno-folk bandet Føyk. Han har også jobbet for Ole Paus, Baba Nation og NRK s barnetimen for de minste. Hobbyen er å samle slaginstrumenter og dingel-dangel fra alle verdenshjørner. I sitt lager på den gamle sjokoladefabrikken i Oslo setter han disse sammen til unike trommeoppsett, skreddersydd til hvert nye prosjekt. Kenneth har turnert mye for Rikskonsertene bl.a. soloproduksjonen Ekornes i 100 og ur-musikk forestillingen Draumetid 2
PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER God aldersblanding er viktig på denne konserten. Derfor ber vi om stolpedeling (jevn fordeling av 1. 7. årstrinn) ved fl ere enn en konsert på skolen Musikerne bruker langsiden av gymsalen med elevene på matter, benker og stoler i et amfi Musikerne trenger hjelp av 5 sterke elever til å bære utstyr ved ankomst og etter siste konsert. Musikerne ankommer ca 45 minutter før første konsert og da må konsertlokale være klargjort for rigging Musikerne trenger tilgang til strømuttak, kurs 10 ampere Eeventuell sjenerende støy fra vifter bes slått av under konserten Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe når man kommer til et nytt sted HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se www.rikskonsertene.no/eleversomarrangorer for mer informasjon Gjør elevene på forhånd kjent med programmet. De forberedte møtene er ofte de beste. Se også boken Bruk konserten! for fl ere undervisningsopplegg www.rikskonsertene.no/brukkonserten FORARBEID/ETTERARBEID/PEDAGOGISK MATERERIELL SE SIDE 5 Velkommen til konsert! Idé/opplegg: produsent Morten Brenne og musikerne 3
SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnèlegger Marte Malme Kulturetaten Oslo kommune Tlf: 23 46 20 00 95 33 16 64 E-post: marte.malme@kul.oslo.kommune.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Morten Brenne Rikskonsertene Tlf. 22 02 59 32 E-post: mb@rikskonsertene.no FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig fi nansiert gjennom Kulturdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet. 600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000 skolekonserter i Norge. Du fi nner mer informasjon på www.rikskonsertene.no 4
FORARBEID Det følger med noter og tekst til melodien When The Saints Go Marching In. Disse kan lastes ned fra Gumbos hjemmeside www.gumbo.no. Det er ønskelig at elevene lærer å synge denne (der det er praktisk mulig i forhold til alder og andre forhold). Det er fi nt hvis noen som spiller i korps/orkester/kulturskole e.l. lærer seg å spille melodien på instrumentene sine. De blir da invitert til å spille denne sammen med Gumbo mens de andre elevene synger. Disse elevene møter opp 20 min. før konserten for å øve med Gumbo. FORARBEID/ETTERARBEID/PEDAGOGISK MATERERIELL CDen som skolen får tilsendt pr post er med to spor fra Gumbos innspilling av samme navn: 1: It s Gumbo Time (Even S. Andersen) 2:40, 2: Juba s Groove (David Gald) 2:50 Spill låtene i musikktimene slik at elevene får høre hva som venter dem. Spør også historielæreren litt om New Orléans, når byen ble grunnlagt, hvem som bosatte seg der og hvorfor, osv. Dette vil være med på å gjøre Gumbo til en mer helhetlig opplevelse og gi en bedre forståelse av hvorfor musikken fra denne spennende byen låter som den gjør. Rikskonsertene har en egen side om jazz som skolene kanskje kan få insprirasjon fra - http://web.reeltime.no/prosjektgenerator/forsiden/frontend/main.asp?pid=49090 Og hvis man vil kline til på skolekjøkkenet og faktisk lage matretten Gumbo, så er det veldig lett: Gumbo (det afrikanske navnet) er en grønnsak som heter okra og den brukes mye i Louisiannadistriktet. Okraen gir en spesiell smak og tykner samtidig suppen. Finnes bl.a. på innvandrerbutikker, og blant Toros suppesortiment fi nner du Kreolsk Gumbo. Til en stor porsjon trenger du to poser suppebasis og en del selvvalgt snadder som tilsettes etterhvert. Vi gjør oppmerksom på at denne suppen ikke er sterkt krydret og veldig populær blant ungene. Det du trenger er: DETTE TRENGER DERE: - ½ grillet benfrikylling i biter - 3 sterke pølser (bratwurst eller provence-type) - 1 beger med lakereker (ta vare på kraften som du bruker i suppen) - 1 beger med blåskjell (hvis du ikke plukker dem selv, damper dem opp og plukker ut innmaten - 1 beger krepsehaler eller et krabbeskjell) - Diverse krydder etter egen smak SÅNN GJØR DERE: - La suppe, kylling og pølse trekke 15 minutter - Ha i skalldyrene og server gjerne grovt brød eller rundstykker til I New Orléans er det tusenvis av måter å lage gumbo på, men det er okraen som preger smaken, resten er opp til den kreativ kokken. I denne suppen kan man ha enkle råvarer eller slippe fantasien løs. Dette kan til og med være selskapsmat hvis man tar med litt ekstra på skalldyrsiden. 5