Dato: 10. juni 2009 Byrådssak 1314/09 Byrådet Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune 2009 AMLY BBY-83-200708299-66 Hva saken gjelder: Bystyret fattet i 2007 vedtak om at det skal utarbeides en klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Planen skal vise hvordan Bergen kommune, kommunens innbyggere og næringsliv kan minske energiforbruket, hvordan klimagasser fra mobile kilder kan reduseres og hvordan man kan fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Den skal synliggjøre sammenheng mellom arealpolitikk og utbyggingsmønster på den ene siden, og utslipp, energibruk og klimapåvirkning på den andre. Bergen kommune har som mål å bli klimanøytral innen 2030. I perioden fra 1991 til 2007 økte de totale klimagassutslippene i Bergen med litt over 17 prosent til et årlig utslipp i 2007 på 755 900 tonn CO 2 -ekvivalenter. Prosessutslipp, inklusive utslipp fra avfallsdeponier, er redusert i denne perioden, mens utslipp fra stasjonær energibruk har økt med om lag 6 prosent. Utslipp fra mobile kilder, i hovedsak vegtransport, har hatt en vekst på 50 prosent i perioden, og står nå for 68 prosent av Bergens totale klimagassutslipp. For å kunne nå nasjonale mål, må kommunen redusere sine utslipp av klimagasser på flere områder. Kommunene disponerer viktige klimavirkemidler og potensialet for det lokale klimaarbeidet er av betydning. Kommunene spiller en viktig rolle i reduksjon av utslipp knyttet til valg av boligmønster og energibruk i bygg, fra mobile kilder, avfallssektoren og landbruket, i tillegg til egen drift. Kommunale virkemidler er viktige også i et langsiktig perspektiv. Kommunal arealplanlegging og tiltak som kan bidra til å motivere til endrede holdninger, adferd, vaner og livsstil gjennom lokale informasjonstiltak og medvirkningsprosesser. Dette vil også kunne føre til økt aksept for statlige klimavirkemidler som for eksempel økt bruk av avgifter knyttet til klimagassutslipp. Klima- og energihandlingsplanen for Bergen angir en rekke tiltak for å redusere energiforbruket, og tilsvarende tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i kommunen. Planen inneholder forslag til handlingsprogram frem til år 2030 og forslag til aktiviteter er gruppert i tre tidshorisonter: 1
Kort sikt til 2014 Aktivitetene er konsistente med prosjektene i Fremtidens byer. Bergen kommune er tildelt i underkant av en mill kr fra miljøverndepartementet til egen disposisjon, og at det kan søkes om prosjektmidler i tillegg til dette. For øvrig finansieres prosjektene over etatenes ordinære programmer. Mellomlang og lang sikt til 2020/30 Her er forslag til aktiviteter som må til for å nå målene satt til 2030. Flere av prosjektene er konsistente med handlingsforslag i andre kommunale planer, som Bergensprogrammet, Regionpakken, Handlingsplan for bedre luft i Bergen, Energiledelse i kommunale bygg etc. Økonomi Målrettete tiltak internt i kommunen vil ha en engangsinvestering på 15 mill kr. og en årlig investering på 22 mill. Noen av disse prosjektene ligger i kommunens budsjetter, andre er nye og behøver friske midler. For å finansiere noen av disse tiltakene er det foreslått å etablere et nytt klimafond tilsvarende den del av investeringsbehovet som ikke dekkes av Enova sine ordninger. Fondet skal finansiere interne tiltak, kompetanse og rådgiving. Gevinsten av energieffektiviserende tiltak tilbakeføres til fondet. Klima- og energihandlingsplanen har lang tidshorisont. Handlingsplanen kan derfor ikke i detalj avklare finansieringen av tiltakene, som bl.a. vil avhenge av Bergen kommunes økonomiske utvikling over en rekke år. Videre vil en del tiltak kunne finansieres av eksterne midler, en del tiltak vil inngå i ordinært arbeid i virksomhetene uten tilførsel av egne midler, mens andre tiltak kun kan realiseres gjennom nye budsjettbevilgninger. Det konkrete ambisjonsnivået for tiltakene må derfor avklares gjennom den årlige rulleringen av budsjett og økonomiplan. Noen av tiltakene foreslått i planen er allerede igangsatt og effekten dokumentert. Eksempel på et slikt tiltak er prosjektet oljefri.no der Bergen kommune, i samarbeid med BKK og Naturvernforbundet, gir privatpersoner hjelp til å skifte ut oljefyren med miljøvennlig alternativer. Andre tiltak i planen vil ikke belaste kommunebudsjettet, men kommunen vil ha et ansvar i forhold til gjennomføring. Dette gjelder for eksempel tiltak knyttet til avfallsminimering hvor BIR AS finansierer tiltakene. Statlig tilrettelegging og incentiver er av stor betydning for å bidra til økt klimainnsats fra kommunene. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med fornying av bilparken og ved krav til energi i nye boliger og ved rehabilitering. Det foreslås at planen rulleres hvert annet år og det er Klimaseksjonen som har ansvar for oppfølging og rapportering. Vedtakskompetanse: I henhold til byrådets fullmakter, vedtatt av bystyret 24.04. 2006, sak 102, 14 og sak 75 av 24. februar 2000 i utvalg for byutvikling er myndigheten til å legge ut offentlige planforslag 2
til offentlig ettersyn etter plan og bygningsloven delegert til byrådet. Det legges til grunn at tilsvarende fullmakt gjelder for klima- og energihandlingsplanen. Byråden innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Utkast til klima- og energihandlingsplan for Bergen, datert august 2009, sendes på høring og presenteres på høringskonferanse. Lisbeth Iversen Byråd for klima, miljø, byggesak og byutvikling Vedlegg: "Klima- og energihandlingsplan Bergen kommune" datert august 2009. 3
Saksutredning: Prosessen i planarbeidet Ved utarbeidelse av klima- og energihandlingsplanen for Bergen, ble det lagt stor vekt på å få med relevante aktører innenfor kommunale etater, kommunale selskaper, fylkeskommune, stat og ideelle organisasjoner. Disse ble invitert til en prosess for å definere tiltak for å oppnå de klima- og energimålene som er satt. Prosjektgruppene har bidratt til å formulere og effektberegne eksisterende og nye tiltak for reduksjon i utslipp av klimagasser i Bergen. Målsettinger og tidsperspektiv for planen: Energi- og klimaplanen skal sette konkrete mål for klimagassutslipp og energibruk, og vise hvordan Bergen kan bli klimanøytral innen 2030. Det er også et mål å lage energistrategier for framtiden. Planen understreker at kommunen bør ha en mer sentral rolle på dette området enn hva den har i dag. Arbeidet bør munne ut i en ny energiplan der strategiene for energi, byutvikling og transport koples tett sammen. Tiltakene i handlingsplanen har ulik tidshorisont. De kortsiktige tiltakene går frem til 2014 og er i all hovedsak identisk med tiltakene i Fremtidens byer. Det er videre utarbeidet scenarier med forslag til tiltak som viser hvordan kommunen kan nå målet om reduksjon i klimagasser og energibruk innen 2020 og 2030. Sammendrag av planprogrammet: I perioden fra 1991 til 2007 økte de totale klimagassutslippene i Bergen med litt over 17 prosent til et årlig utslipp i 2007 på 755 900 tonn CO 2 -ekvivalenter. Basert på prognoser for befolkningsvekst og en forventet langsiktig økonomisk utvikling og forbruksvekst, gir dette 42 prosent høyere utslipp enn i 1991. Dette er en moderat framskriving. Vegtrafikken er dominerende innen mobile utslipp i Bergen. Det har vært en betydelig trafikkvekst og økte klimautslipp siden 1991. Til tross for økte klimautslipp fra vegtrafikk, viser tall fra Bergensprogrammet at antallet biler som kjører inn til sentrumskjernen er redusert fra 2004 til 2008. Fra 2007-2008 har vi hatt en merkbar nedgang av biltrafikk inn til sentrum, på om lag ni prosent. I samme periode er det registrert en økning i kollektivtrafikken. Lokale tiltak innen areal- og transportplanleggingen kan bidra betydelig til å dempe effekten fra den økte transportetterspørselen fram til 2030. Dersom vegtransporten skal ta sin del av nedgangen for å nå målet om 50 prosent reduksjon, er vi avhengig av at nasjonale og internasjonale mål om redusert utslipp pr kjørte km oppnås. I tillegg vil det være nødvendig med en økende elektrifisering av bilparken og at klimanøytralt drivstoff tas i bruk, i et større omfang enn i dag. Uansett hvilke teknologiske perspektiver som legges til grunn, er det nødvendig med en arealog transportpolitikk som både reduserer reiseavstandene, demper behovet for transport og fører mer av trafikken over på kollektivtransport. Kommunale virkemidler kan også benyttes til å lette overgangen til ladbare biler gjennom tilrettelegging av ladepunkter og ved at kommunal virksomhet selv går foran med egen bilpark. 4
Det stasjonære energiforbruket i Bergen har hatt en jevn vekst over de ti siste årene. Husholdningene er største forbrukskategori i Bergen med om lag 46 prosent av totalforbruket i 2006. Det er enklere og mer kostnadseffektivt å oppnå utslippsreduksjoner innen stasjonære utslipp enn f.eks. innen mobile utslipp. For å nå målet om 50 prosent reduksjon av CO 2 - utslippene innen 2030, bør det derfor legges opp til en større reduksjon fra den stasjonære energibruken enn for de andre utslippssektorer. Reduksjon kan oppnås gjennom konvertering til CO 2 -nøytrale erstatningsprodukter som flis, pellets og biooljer, samt en massiv overgang til varmepumper. Overgang fra fossile brensler til varmepumpe vil bidra til økt elektrisitetsforbruk. For å motvirke denne økningen må det initieres ytterligere effektiviseringstiltak i annen bygningsmasse til både varmepumpe og bioenergi. Kommunen er en tung bruker av stasjonær energi og vil være et forbilde i reduksjon av klimagassutslipp. Innen kommunal sektor foreslås at alle lønnsomme energieffektiviseringstiltak gjennomføres. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for hvordan nye utbyggingsområder i Bergen skal få en så høy energiytelse som mulig, i nye og rehabiliterte bygg. Hvilke muligheter kommunen har til å bruke reguleringsplaner, byggesaksbehandling og utbyggingsavtaler for å kreve gode fremtidsrettede energiløsninger i byggeprosjekter, vil bli utredet og prøvd ut i nye utbyggingsområder og prosjekter. Samlet har prosessutslippene vært avtagende siden 1991. I følge SSBs tall var det 45 prosent mindre prosessutslipp i 2007 enn i 1991. Størsteparten av denne reduksjonen er knyttet til avfallsdeponier som ikke er i bruk og reduserte metanutslipp. Tiltak for å redusere klimagassutslippene fra forbruk, avfall og prosess ytterligere, kan samlet gi 90 prosent reduksjon fra nivået i 1991. Hvis alle foreslåtte tiltak gjennomføres slik som skissert i plandokumentet, og den forutsatte teknologiske utviklingen innen transportsektoren realiseres, kan klimagassutslippene i Bergen i 2030 reduseres med samlet 72 prosent i forhold til 1991. Skal Bergen bli klimanøytral er det nødvendig med en klimafokusert areal- og transportpolitikk. Fullstendig klimanøytral transportsektor kan bare oppnås ved at all fossilt drivstoff utgår til fordel for elektrisitet og biodrivstoff, og etter hvert også hydrogen. Dette avhenger av at utviklingen i framstilling og pris på biodrivstoff og hydrogen gjør dette mulig. Ettersom det er betydelig trafikk over kommunegrensene, innebærer dette at tilsvarende utvikling må skje innenfor dagpendlingsomlandet til Bergen, og at nasjonale utviklingstrekk innen transportsektoren er i tråd med dette. Klimanøytral kommune i 2030 skal oppnås, enten ved tiltak som skissert i planen eller ved kvotekjøp. Klimaseksjonen har ansvar for oppfølging og rapportering v planen. I forhold til rapportering og effektberegning, er klimaseksjonen i gang med å lage en virksomhetsstyring for bærekraftsområdet og en standard for et klima- og bærekraftsregnskap. Forstudierapport er ferdig og Bergen kommune skal være pilotby. I pilotfasen er målsettingen 5
å utmeisle en første versjon for bærekraftstyring, samt et antall moduler. I grove trekk er første versjon planlagt å inneholde: Bærekraftstyring - Balansert målstyring (strategikart, mål etc) - Nøkkelindikatorer - Indikatorhierarki Bærekraftregnskap Befolkningssimulering Klimaregnskap Klimaplangenerator Årsrapportgenerator Trafikkmodul Avfallsmodul Dybdeanalyser rundt energibruk (bygg, trender og prognoser klima, LCA-analyser etc) Rapportgenerator En vesentlig egenskap ved løsningen er at planer og tiltak som gjennomføres blir dokumentert, og at effekten av de ulike tiltakene blir analysert. Videre at løsningen blant annet for klimaregnskap kan benyttes til å dokumentere status og endringer for kommunens bidrag til nasjonens samlede klimaregnskap. Dette kan være avgjørende å ha på plass dersom det eksempelvis vurderes innført incentivmekanismer til kommunene i forbindelse med reduksjon i utslipp. Også andre typer tiltak og effekt vil bli dokumentert i løsningen. Det skal utarbeides en kortversjon av handlingsplanen. 6