Årsrapport 2002. Årsrapport 2002 TV 2 Gruppen

AS Postboks 7222, 5020 Bergen - Telefon: 55 90 80 70 - Fax: 55 90 80 90 - info@tv2.no - www.tv2.no Årsrapport 2002 Årsrapport 2002

Dette er s strategi er å være en ledende leverandør av nyheter, informasjons- og innholdstjenester på elektroniske medieplattformer. AS INNHOLD: Dette er Nøkkeltall 2002 i korte trekk Vil ha flere ben å stå på Konsernledelsen TV-virksomheten Internett og interaktive medier 2 4 6 8 11 12 14 er en etablert og sentral aktør i den norske mediebransjen. Konsernets redaksjonelle produkter og innholdstjenester er tilgjengelig på tv, tekst-tv, internett, web-tv, telefon og informasjonsskjermer. legger vekt på langsiktig lønnsom drift innenfor konsernets kjerneområder kombinert med vekst på nye forretningsområder knyttet til elektroniske medier. Produktene fra s datter- og tilknyttede selskaper forbrukes jevnlig av en høy andel av befolkningen: TV 2 har daglig 2,24 millioner seere over 13 år, TVNorge 825 000. Nettstedene TV2.no, og TV 2 Nettavisen/Spray har til sammen 1,7 millioner unike månedlige brukere. Sammen med NRK har opprettet selskapet Norges televisjon. Selskapet har søkt om konsesjon for et digitalt bakkesendernett for tv, og satser på å bli en ledende operatør og leverandør av digital-tv og tilhørende tjenester. TV 2 AS 100 % Nydalen Studios AS 100 % Outside Broadcast Team AS 100 % TV 2 Interaktiv AS 88 % Norges Televisjon AS 50 % TV 2 Invest AS 100 % Storm Weather Center AS 80,4 % Phonofile AS 43,8 % TV 2 Nettavisen AS 100 % Storm Weather Center Styrets årsberetning Regnskap 16 18 26 s hovedkontor ligger i Bergen. Konsernets virksomhet omfatter cirka 630 årsverk. TVNorge AS 49,33 % Eierandeler i 12 øvrige selskaper Revisjonsberetning In English 53 54 Rettighetsselskapet Intrige AS 33,33 % Datter- og tilknyttede selskaper per 31.12.03

Nøkkeltall TV 2-konsernet Noter 1999 1998 Resultat 1 Driftsinntekter 1000 kr 1 560 518 1 503 206 1 511 655 1 347 505 1 298 252 2 Driftsresultat 1000 kr 208 180 124 695 238 140 135 018 176 193 3 Andel resultat tilknyttede selskaper 1000 kr (18 693) (60 774) (63 915) (159 528) (60 255) 4 Netto finansposter 1000 kr (19 481) (56 712) 169 996 10 356 25 525 5 Ordinært resultat før skattekostnad 1000 kr 170 006 7 209 344 221 (14 154) 141 463 6 Årsresultat etter minoritetsinteresser 1000 kr 166 236 (27 827) 214 470 (58 146) 86 260 7 Driftsmargin (EBIT) a (%) 13,3 8,3 15,8 10,0 13,6 8 Fortjenestemargin b (%) 10,7 (1,9) 14,2 (4,3) 6,6 Kapitalforhold 9 Totalkapital 1000 kr 1 293 287 1 361 629 1 347 042 1 191 366 1 041 062 10 Egenkapital og minoritetsinteresser 1000 kr 613 966 507 531 588 934 420 804 480 641 11 Egenkapitalandel c (%) 47,5 37,3 43,7 35,3 46,2 12 Egenkapitalrentabilitet d (%) 29,6 (5,1) 42,5 (12,9) 19,1 13 Totalkapitalrentabilitet e (%) 15,4 2,1 28,1 (0,5) 15,0 14 Likviditetsgrad f 2,1 1,3 1,3 1,0 1,3 Aksjerelaterte nøkkeltall 15 Gjennomsnittlig antall aksjer 2 600 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 16 Resultat per aksje g kr 63,9 (10,7) 82,5 (22,4) 33,2 17 Kontantstrøm per aksje h kr 97,8 36,8 156,3 80,8 72,9 18 Avsatt utbytte per aksje kr 23 20 20 0 20 Personale 19 Antall årsverk per 31.12 i 636 616 639 567 545 20 Personalkostnadsprosent j (%) 25,1 26,4 23,5 23,2 21,5 Noter a Driftsresultat / Driftsinntekter b Årsresultat etter minoritetsinteresser / Driftsinntekter c Egenkapital og minoritetsinteresser / Totalkapital d Årsresultat etter minoritetsinteresser / Gjennomsnittlig egenkapital e (Ordinært resultat før skattekostnad + rentekostnader) / Gjennomsnittlig totalkapital f Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld g Årsresultat etter minoritetsinteresser / Gjennomsnittlig antall aksjer h (Ordinært resultat før skattekostnad + avskrivninger +/- endringer i netto pensjonsforpliktelse + / - andel resultat og mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper betalbar skatt) / Gjennomsnittlig antall aksjer i Omfatter årsverk fra selskaper der eier mer enn 50 prosent. Tallet for 2002 inkluderer 45 årsverk i TV 2 Nettavisen, som ble ervervet av 31.12.02 j Personalkostnader / Driftsinntekter k GRP = Gross Rating Points. 1 GRP tilsvarer 1% rating, dvs. 36 160 seere l Betegner gjennomsnittlig andel av befolkningen over 13 år som benytter TV 2 daglig. Kilde: Norsk Gallup Forbruker og Media 2002/2 m Riksuniverset betegner den delen av befolkningen over 12 år som har tilgang på tv. Kilde: Norsk Gallup TV-meter-panel n Konkurranseuniverset betegner den delen av befolkningen over 12 år som har tilgang til NRK1, TV 2, TV3 og TVNorge. Kilde: Norsk Gallup TV-meter-panel o Kilde: Norsk Gallup TV-meter-panel p Tallet for 2002 betegner unike månedelige brukere i snitt i perioden nov. 2002-jan. 2003. Kilde: Norsk Gallup RedSheriff. Tallene for tidligere år betegner unike ukentlige brukere. Kilde: Norsk Gallup WebToppen, 4. kvartal q Tallet for 2002 betegner unike månedelige brukere i snitt i perioden nov. 2002-jan. 2003. Kilde: Norsk Gallup RedSheriff. Tallene for tidligere år betegner unike ukentlige brukere. Kilde: Norsk Gallup WebToppen, 4. kvartal. Nettavisen var ikke med på Norsk Gallup WebToppens måling 4. kvartal 2002 r Kilde: Infonor Produksjons- og markedsforhold 21 Solgte GRP TV 2 k 389 058 393 383 400 656 349 145 324 698 22 TV 2s daglige nettodekning l (%) 60 58 59 59 57 23 TV 2s seerandel i riksuniverset m (%) 32,2 31,4 31,7 30,9 30,2 24 TV 2s seerandel i konkurranseuniverset n (%) 29,2 27,7 27,7 24,9 24,1 25 Gjennomsnittsnordmannens daglige TV 2-forbruk o min. 50 50 52 46 46 26 Brukere TV 2.no p 492 000 414 000 410 000 246 000 109 000 27 Brukere TV 2 Nettavisen/Spray q 1 217 000-471 000 435 000 273 000 28 Unike ukentlige brukere TV 2 tekst-tv r 1 830 000 1 780 000 1 880 000 1 710 000 1 750 000 4 5

2002 i korte trekk 1. kvartal Utviklingen på reklamemarkedet er negativ, men TV 2 opprettholder reklameomsetningen. TV 2-konsernet får et betydelig negativt resultat i første kvartal, blant annet på grunn av kostbare tv-sendinger fra Vinter-OL i Salt Lake City. Opphør av kontrakt om nyhetsproduksjon for TVNorge medfører et inntektsbortfall på 40 millioner på årsbasis. og NRK etablerer selskapet Norges televisjon, som har som målsetting å bli en ledende tilbyder av digital-tv og tilhørende tjenester. 2. kvartal Den totale reklameomsetningen i Norge faller betydelig, og sommeromsetningen er svak også for tv-kanalen TV 2. Kulturdepartementet lyser ut konsesjonen for et digitalt bakkesendernett. Storm Weather Center tar et strategisk viktig skritt på kraftmarkedet og utvider kundeporteføljen fra tradere og meglere til å omfatte også kraftprodusenter. 3. kvartal søker konsesjon til å drive riksdekkende kommersiell radio. Til tross for fortsatt negativ utvikling på reklamemarkedet, viser TV 2-konsernet inntektsvekst og den totale kostnadsveksten i konsernet er lav. Tv tar betydelige andeler av reklamemarkedet, først og fremst på bekostning av dagspresse. 4. kvartal Norges televisjon, som eies av og NRK, er eneste søker på konsesjonen for et digitalt bakkesendernett. foretar et strategisk oppkjøp av Nettavisen for å styrke internettvirksomheten i konsernet. når ikke opp i kampen om den utlyste radiokonsesjonen, som går til Kanal 4. TV 2 Interaktiv innfører betalingsordninger for sine web-tv-tjenester. 1. kvartal 2003 TV 2-konsernet presenterer et driftsresultat for 2002 på 208 millioner kroner. Både TV 2 Interaktiv og TVNorge viser betydelig resultatforbedring fra 2001, men bidrar fortsatt negativt til konsernregnskapet. Internettvirksomheten i TV 2 Interaktiv og TV 2 Nettavisen samordnes. Stemningen på reklamemarkedet er fortsatt avventende, men tv-kanalen TV 2 tar fortsatt markedsandeler fra andre mediekanaler, og setter omsetningsrekord i januar. TV 2 Interaktiv og VG Nett etablerer et felles elektronisk rubrikkmarked 6 7

Vil ha flere ben å stå på I tråd med s vekststrategi, har strategiske nysatsinger preget en stor del av hverdagen for Kåre Valebrokk i 2002. Nettavisen ble overtatt nyttårsaften, Norges televisjon søkte konsesjon til å drive et digitalt bakkesendernett, og TV 2 Gruppen begynte å interessere seg for radio. Samtidig leverte TV 2-konsernet et driftsresultat for 2002 på 208 millioner av en omsetning på 1,56 milliarder. Det tilsvarer en driftsmargin på 13,3 prosent, i tråd med s langsiktige målsettinger. Årsresultatet etter skatter og minoriteter ble på 166 millioner. - Jeg er fornøyd med utviklingen når det gjelder det rent økonomiske, men det skulle da også bare mangle at vi ikke reiste kjerringa betydelig i forhold til et 2001 som var direkte begredelig. For den gode økonomiske utviklingen skaper først og fremst et solid fundament for den videre satsing i. Konsernet skal ha flere ben å stå på. - Når du sier at har som strategi å utvikle seg til et bredt elektronisk mediekonsern, hva legger du egentlig i begrepet? - At vi skal være tilgjengelig på de fleste medieplattformer tv, radio, internett og det som måtte komme av nye og interessante teknologier. Men jeg setter to streker under elektronisk,vi skal ikke drive med avis. Det er ikke her vi har kjernekompetansen vår, selv om noen av oss har slitt ut noen skopar i norske avisredaksjoner. Det er et naturlig siktemål for å prøve å utnytte vår kompetanse og kreativitet på flere plattformer. Tv er i dag primært et kveldsmedium, og vi må skaffe oss bedre kontakt med det norske folk større deler av døgnet. Det skulle da også bare mangle at vi ikke reiste kjerringa betydelig Blant de strategiske grepene som ble tatt i 2002 for å nå denne målsettingen, var søknaden på den såkalte P4-konsesjonen. Konsesjonen gikk til Kanal4, men det er bebudet utlysing av en ny konsesjon i løpet av 2003, med 60-70 prosents befolkningsdekning. - Det kommersielle radiomarkedet fremstår ikke som noen gullgruve akkurat nå, men radio er prinsipielt interessant for fordi radio er komplementært til tv når det gjelder tidsbruk. Folk lytter til radio på dagen og ser tv om kvelden. Radiodrift ville bidra til at vi nettopp fikk god kontakt med befolkningen hele døgnet. Ved siden av radio fremhever konsernsjefen internett som et sentralt dagtidsmedium i konsernets strategi. For å styrke stillingen på nettet, kjøpte Nettavisen i desember 2002. - Kjøpet av Nettavisen var riktig for av mange grunner. Markedsposisjonen er sterk, og Nettavisen er primært et dagtidsmedium. TV2.no og Nettavisen utfyller hverandre i innholdsprofil der Nettavisen er sterk på løpende nyhetsdekning, er TV2.no sterk på underholdning og levende bilder. Jeg tror at kombinasjonen av disse nettstedene gjør oss i stand til å vokse betydelig på et marked som omsider ser ut til å bli kommersielt drivverdig. Vi må skaffe oss bedre kontakt med det norske folk større deler av døgnet. - Både Nettavisen og TV 2 Interaktivs internettvirksomhet har gått med betydelige underskudd de siste årene. Hvorfor skal minus og minus bli pluss i dette tilfellet? - En gang før har vi trodd at nettets kommersielle tid var kommet. I likhet med veldig mange andre tok vi feil. Denne gangen tror vi timingen er riktig fordi vi ser håndfaste tegn på at nettet blir akseptert som reklameplass. I øyeblikket er det faktisk nettet som har den sterkeste reklameveksten, selv om volumene fortsatt er beskjedne i forhold til andre mediegrupper. Digitaliser eller dø? I januar 2002 inngikk TV 2 og NRK et fornuftsbasert ekteskap i selskapet Norges televisjon (NTV). Selskapet har som uttalt målsetting å bli en ledende leverandør av digital-tv med tilliggende herligheter. NTV var eneste søker på konsesjonen til å drive et digitalt bakkesendernett. - Er TV 2 her ute etter å skaffe seg en sterk posisjon på distribusjonsmarkedet? - Nei, det er ikke det som er drivkraften. Vi er ute etter å finne måter å sørge for at de som er våre seere også kan bli våre kunder. Da må vi vite hvem de er, slik at vi kan kommunisere direkte med dem. Det kan vi ikke i dag. Nå behandles søknaden av Kulturdepartementet, og det ventes en stortingsmelding om saken i løpet av våren. Så får vi ta det derfra. - Blir TV 2 spilt ut over sidelinjen i det fremtidige mediemarkedet dersom et bakkenett ikke blir bygd? - Nei, det blir vi ikke. TV 2 står alt for sterkt til å bli marginalisert på kort sikt. Men vi kan ikke sitte rolig og se på at andre utnytter de interaktive mulighetene mens vi sitter bundet til den analoge verden. Et digitalt bakkenett vil gi oss den handlefriheten vi trenger for å sikre vekst og lønnsomhet i årene fremover. Dersom et bakkenett ikke skulle la seg realisere, må veien nødvendigvis gå gjennom kabel og satellitt. Men enkelt blir det ikke. 8 9

Konsernledelsen 49,3 prosent betyr halvparten av problemene og langt mindre av innflytelsen. Når det gjelder selskapet Storm Weather Center, som blant annet leverer værmeldingen til TV 2, har Valebrokk tidligere sagt at det ikke er nødvendig å eie hele hønsegården for å skaffe seg egg. TV 2 Invest eier i dag 80,4 prosent av selskapet, som er i ferd med å skaffe seg spennende posisjoner på et voksende internasjonalt marked for værtjenester. - Betyr det at storbonden beholder hønsegården inntil videre? Kåre Valebrokk Konsernsjef Født 1940, sjef for TV 2-konsernet og sjefredaktør/administrerende direktør for tv-kanalen TV 2 siden oktober 1999. Tidligere journalist i blant annet Morgenbladet og VG. Sjefredaktør og administrerende direktør i Dagens Næringsliv/Norges Handels- og Sjøfartstidende fra 1985-1999. Gjorde den rosa næringslivsavisen leselig også utenfor de engere lag av næringslivet. Utdannet diplomøkonom fra BI. Er i dag styreleder for blant annet TV 2 Interaktiv, TV 2 Invest, TV 2 Nettavisen og Norges televisjon. - Dersom TV 2 ikke skulle få radiokonsesjon og det heller ikke blir noe av det digitale bakkesendernettet, hvilke reelle vekstmuligheter finnes da? - Vekstmuligheter finnes nesten alltid. Vi diskuterer mulighetene for å starte nye kanaler, kanskje til og med betal-tv-kanaler. Men vi må huske at Norge er et lite marked. Skal det lanseres nye kanaler, må vi vite at det er noe folk vil ha, at det er noe de er villige til å betale for. Selvsagt er det også mulig å spise nye markedsandeler i det kommersielle tv-markedet, selv om vi allerede har 67 prosent. Nye oppkjøp kan også komme, og jeg vil slett ikke se bort fra at vi kommer til å snuse videre på radio. Før denne rapporten går i trykken, vil jo også P5-konsesjonen være utlyst, men vi må selvsagt se på vilkårene før vi bestemmer oss for om vi skal søke eller ikke. - Ja, det gjør det, og Storm-folkene gjør en god jobb. Og nå kan vi jo håpe at disse markedsposisjonene resulterer i betydelig omsetningsøkning og gode resultater fremover. - Apropos penger: å lese s resultater de siste årene har på mange måter fortont seg som å studere skissen til en berg- og dalbane. Hva gjøres for å skape en kurve som ligner mer på linjetraseene til de danske statsbaner? Rune Indrøy Konserndirektør informasjon og kommunikasjon Født 1964, konserndirektør i TV 2-konsernet siden januar 2001. Ansatt i TV 2 siden 1992, hvor han har vært nyhetsreporter, redaksjonssjef, informasjonssjef og informasjonsdirektør. Tidligere journalist i blant annet Askøyværingen, Bergens Tidende og Aftenposten. Studier i sammenliknende politikk og historie ved Universitetet i Bergen. To perioder i TV 2-styret som ansattes representant. Er i dag observatør i styrene i en rekke TV 2-selskaper. vi ser håndfaste tegn på at nettet blir akseptert som reklameplass. Øivind Johannessen Konserndirektør finans og økonomi Den primære forutsetningen for lønnsom vekst er i følge konsernsjefen likevel at klarer å holde fokus på det konsernet allerede driver med. Det vil si fullt trykk på kjernevirksomheten tv og forlengelsen av tv-mediet, som for eksempel web-tv. Med lønnsomheten på plass, vil det i følge Valebrokk alltid være mulig å skape vekst. - Derfor er det vel ingen grunn til å legge skjul på at jeg i likhet med de fleste andre toppsjefer i mediebransjen ser med glede frem til den dagen da veksten i det totale reklamemarkedet omsider kommer tilbake. Bedring i TVNorge TV 2 og majoritetseier i TVNorge, SBS, har i lengre tid forhandlet om mulige endringer i eierkonstellasjonen, uten å ha kommet til noen løsning. Men selv om konsernsjefen fortsatt har temaet på agendaen, opplever han ikke spørsmålet som like presserende lenger. - Det henger selvsagt sammen med den snuoperasjonen TVNorge har gjennomført, den er vi faktisk ganske imponert over. Og nå kan det synes som om TVNorge vil være i stand til å levere positive resultater fremover. Men når det er sagt ingen liker å sitte med en eierandel på 49,3 prosent. 49,3 prosent betyr halvparten av problemene og langt mindre av innflytelsen. - Litt opp og ned har det gått, ja. Men inntjeningen i TV 2 har hele tiden vært brukbar om ikke like god hvert år. De største utslagene kom av store salgsgevinster i 2000 og store tap på aksjer i 2001. I 2002 hadde vi ingen av delene og leverte sterke resultater både i TV 2 og. - Sett gjennom Valebrokks øyne, hvordan ser s verden ut om fem år? - Fem år er lang tid, særlig i vår bransje. Men klarer vi å beholde dagens entusiasme, arbeidsglede og handlekraft både i tv-kanalen TV 2 og i de andre av konsernets satsinger, ser jeg ingen grunn til å være annet enn optimist på s vegne. Kjetil Nilsen Konserndirektør strategi og forretningsutvikling Født 1962, konserndirektør i TV 2-konsernet siden januar 2001. Administrerende direktør i TV 2 Interaktiv fra 1996-2000. Tidligere regionsansvarlig for IBM, hvor han var ansatt fra 1987-1996. Siviløkonom fra Heriot Watt University. Er i dag nestleder av styret for Norges televisjon og styremedlem i TV 2 Interaktiv og TV 2 Nettavisen. Født 1952, konserndirektør i TV 2-konsernet siden januar 2001. Ansatt i TV 2 som økonomidirektør siden 1991. Tidligere forsker ved Chr. Michelsens Institutt, assisterende banksjef i Bergen Bank og økonomidirektør i Bergens Skillingsbank. Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Er i dag styremedlem i TVNorge, TV 2 Invest og TV 2 Nettavisen. 10 11

TV-virksomheten Tv tar markedsandeler Reklamemarkedet var preget av lavkonjunktur og omsetningssvikt i 2002. Ifølge Mediebyråenes Interesseorganisasjon falt totalomsetningen av reklame med 6,7 prosent fra 2001. Tv-markedet endte med nullvekst, mens omsetningen for mediegrupper som avis, radio og fagpresse sank betydelig. Tv er nå i ferd med å ta igjen dagspresse som største mediegruppe for merkevareannonsering. Tv hadde 36,5 prosent av totalmarkedet i 2002, mot 39,4 for dagspressen. I 2001 var forholdet 34,1 mot 41,7 prosent. Godt år for TV 2 2002 var et godt år for TV 2 både økonomisk og med tanke på markedsposisjoner. Driftsresultatet ble 233,1 millioner kroner, opp 61,3 prosent fra 2001. Inntektene økte med 3,8 prosent til 1.453 millioner, selv om opphør av avtalen om nyhetsproduksjon for TVNorge medførte et inntektsbortfall på 40 millioner. Driftskostnadene sank med 2,8 prosent til 1.220 millioner. Dette skyldes i hovedsak lavere distribusjonskostnader i forbindelse med at TV 2 kuttet analog satellittdistribusjon og en bedre tilpasning av programutgiftene til sesongmessige svingninger i etterspørselen etter reklame. Årsresultatet etter skatter og minoriteter ble 131,7 millioner kroner, mot -27,8 millioner i 2001. TV 2s resultat i 2002 var betydelig bedre enn markedsutviklingen skulle tilsi. Mens totalmarkedet for reklame falt betydelig og tvmarkedet endte med nullvekst, økte TV 2 sin reklameomsetning med fem prosent fra 2001. Dette skyldes i hovedsak en vellykket salgsoffensiv mot mindre og mellomstore kunder, som resulterte i et stort antall nye annonsører på TV 2. TV 2 legger vekt på at det skal opprettholdes et tv-tilbud av høy kvalitet hele året. Samtidig må det gjennom året være et visst samsvar mellom programutgiftene og etterspørselen etter reklame. Konkurransen på seermarkedet var svært tøff i 2002, særlig i første halvår, der vintersport og Borettslaget på NRK trakk mange seere. Med unntak av Vinter-OL fra Salt Lake City, kom TV 2s store satsinger i første rekke på høsten, da etterspørselen etter tv-reklame tradisjonelt er høyest. TV 2 satte i gang de store høstsatsingene noe tidligere enn vanlig, og fikk rekordhøy oppslutning både i august og september. Torsdagsklubben, Hotel Cæsar og de faste nyhets- og aktualitetsprogrammene oppnådde høye seerandeler utover høsten. Også Håndball-EM for kvinner i desember ga god uttelling på seermarkedet, og TV 2s samlede markedsandel i 2002 endte på 32,2 prosent TV 2s hittil høyeste. Seerandelen i konkurranseuniverset økte også betydelig og endte på 29,2 prosent. Seerandeler i riksuniverset 12+ 2001 2002 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % TV 2 NRK1 TVNorge TV3 NRK2 Andre Kilde: Norsk Gallup TV-meter-panel TV 2s andel av tv-seingen på de kommersielle norske kanalene økte fra 65,1 prosent i 2001 til 67,2 prosent i 2002. TV 2 holder posisjonen som den suverent største kanalen spesielt i de kommersielt attraktive aldersgruppene 12-19 og 20-29, og er Norges største tv-kanal i målgruppen 12-61 år. Den årlige profilundersøkelsen fra MMI viste at TV 2 holder posisjonen som en av Norges sterkeste merkevarer uavhengig av bransje. Blant mediebedriftene er TV 2s posisjon suveren. Mens 75 prosent av befolkningen oppgir et godt totalinntrykk av TV 2, var resultatet 68 prosent for NRK, som var neste mediebedrift på listen. Kommersielle seerandeler 2001 2002 70 % 65 % 60 % 55 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Kilde: Norsk Gallup TV-meter-panel TV 2 TVNorge TV3 Klar bedring i TVNorge TVNorge fikk et betydelig bedre resultat i 2002 enn tidligere år. Driftsresultatet ble minus 7,2 millioner, mot minus 70,5 millioner i 2001. Årsresultatet ble minus 4,8 millioner, mot et underskudd på 91,2 millioner i 2001. Resultatforbedringen skyldes i all hovedsak store kostnadskutt. TVNorge satset først og fremst på etablerte programsuksesser som Big Brother, Muldvarpen og 71 grader nord i 2002. Distribusjonsutgiftene ble betydelig redusert da TVNorge avsluttet den analoge satellittdistribusjonen våren 2002. TVNorge hadde en liten nedgang i seerandel, og endte med en markedsandel på 9,6 prosent i riksuniverset, mot 10,1 prosent i 2001, et år der den første runden med realityserien Big Brother fikk høye seertall. s samlede tv-virksomhet i TV 2 og TVNorge har nå en seerandel på 41,8 prosent i riksuniverset. NRK1 og NRK2s samlede andel er til sammenligning 42,2 prosent. TV 2 har vært i dialog med majoritetseieren i TVNorge, SBS, med sikte på en endring av eierstrukturen. Samtalene har så langt ikke ført til noen endringer. Situasjonen er imidlertid ikke like presserende som tidligere, i og med at TVNorge har gjennomført en betydelig resultatforbedring og synes å kunne levere positive resultater fremover. Digitalt bakkenett I januar 2002 etablerte TV 2 og NRK i fellesskap Norges televisjon (NTV), med eierandeler på 50 prosent hver. Selskapet har som målsetting å bli en ledende leverandør av digital-tv og tilhørende tjenester. NTV har som eneste selskap søkt om konsesjon til å etablere og drive et digital bakkesendernett. Det foreligger ingen politisk avklaring i forhold til søknaden, men det er ventet en stortingsmelding om saken våren 2003. For TV 2 er fulldigitalisering av tv-markedet et viktig strategisk skritt med tanke på å komme i direkte kontakt med seerne. NTVs forretningsmodell er basert på hurtig digitalisering kombinert med opphør av de analoge sendingene. Dette vil spare både NRK og TV 2 for en lang periode med kostbar parallell distribusjon av analoge og digitale signaler. Et digitalt bakkesendernett er etter TV 2s skjønn den eneste distribusjonsformen som vil sikre et godt digitalt tv-tilbud til hele befolkningen uavhengig av bosted. Et digitalt nett vil også øke konkurransen på distribusjonssektoren til glede for både seere, tv-kanaler og andre innholdsleverandører. Fremtidsutsikter På kort sikt er TV 2s inntektsmuligheter knyttet til utviklingen på reklamemarkedet, og dermed til svingninger i det private forbruk. Inngangen til 2003 ser positiv ut fra TV 2s ståsted, men det er naturlig nok knyttet noe usikkerhet til stigende arbeidsledighet og internasjonal krigsfrykt. TV 2 regner imidlertid med at reklamemarkedet på sikt vil ta seg opp igjen, og erfaringene fra de fleste andre markeder ikke minst USA viser en ubrutt vekst i reklameomsetning for tv-mediet på bekostning av andre mediegrupper. Året 2003 markerer starten på en ny konsesjonsperiode for TV 2. Konsesjonen gir TV 2 stabile rammevilkår på mange områder de neste syv årene. I tråd med konsesjonsvilkårene skal TV 2 betale minimum 25 millioner i konsesjonsavgift for 2003, avhengig av reklameomsetningen. Av dette går 25 millioner uavkortet til Norsk filmfond, som har vedtatt å bevilge 35 millioner årlig til produksjon av tv-drama. Dette vil være en ordning også TV 2s dramatilbud kan nyte godt av. På lengre sikt avhenger TV 2s vekstmuligheter av evnen til å komme i direkte kontakt med sine seere. TV 2 er av den oppfatning at mulighetene som ligger i digital-tv først vil materialisere seg når alle seerne har gått over til digitalt mottak, og ser fulldigitalisering som et viktig strategisk mål, enten via et bakkenett eller på andre måter. 12 13

Internett og interaktive medier TV 2 Interaktiv er spydspissen i s multimediesatsing. Selskapet eies med 88 prosent av og 12 prosent av Aftenposten. Med utgangspunkt i TV 2s innhold og ved hjelp av strategiske allianser og eierskap i andre bedrifter, skal TV 2 Interaktiv utvikle og bygge nye inntektsstrømmer på lønnsomme elektroniske plattformer. TV 2 Interaktiv var i 2002 ansvarlig for redaksjonell og kommersiell drift av TV2.no og TV 2s tekst-tv-tjenester. Selskapet er en ledende utvikler av web-tv, telefonitjenester og tjenester for faste og mobile informasjonsskjermer. TV 2 Interaktiv er en betydelig aktør på rubrikkmarkedet. Etter en kraftig restrukturering av selskapet i 2001, konsoliderte TV 2 Interaktiv stillingen på viktige markeder i 2002 og oppnådde betydelig resultatforbedring. Omsetningen var på 106,5 millioner, ned 6,7 prosent fra 2001. Driftsresultatet var minus fire millioner, opp 25,6 millioner fra 2001. Årsresultatet ble minus 0,6 millioner, mot minus 23,7 millioner i 2001. Internett Internettbransjen har vært gjennom en tøff og nødvendig saneringsfase, og byr i dag på interessante forretningsmuligheter for aktører med langsiktige og edruelige målsettinger. Ifølge Norsk Gallup har 70 prosent av befolkningen tilgang til internett, og 1,5 millioner nordmenn bruker nettet daglig. Også som reklamemarked opplever nettet betydelig vekst. Ifølge Mediebyråenes Interesseorganisasjon økte omsetningen av internettreklame med 39,2 prosent i 2002, og var den store vinneren blant mediegruppene. Med en omsetning på 110 millioner, passerte internett fagpresse som reklamekanal. Som følge av restruktureringen av TV 2 Interaktivs internettsatsing, har TV2.no hatt problemer med å opprettholde brukermassen i forhold til konkurrentene. TV2.no, som tidligere har vært blant de fire-fem største nettstedene i Norge, var ikke blant de ti største i 2002. Med tanke på å styrke posisjonen på internett, kjøpte TV 2 Gruppen Nettavisen i desember 2002. Nettavisen utfyller TV2.no i forhold til innholdsprofil. Nettavisen er sterk på løpende nyhetsdekning, TV2.no på underholdning og levende bilder. Sammen vil TV2.no og Nettavisen gi den kritiske brukermasse som gjør i stand til å ta del i oppgangen på internettmarkedet. Virksomheten i TV2.no og Nettavisen samordnes for å skape størst mulig synergieffekter, men de bevares som separate nettsteder med ulik redaksjonell profil. Internett er i en rivende utvikling fra langsomt tekstmedium til hurtig multimediekanal. Nærheten til TV 2 gir TV 2 Interaktiv tilgang til et multimedieinnhold som i utgangspunktet burde være svært attraktivt. Samtidig satser på at Nettavisen skal opprettholde posisjonen som et av de fremste nyhetsmediene på nettet. Web-tv TV 2 Interaktiv var først ute med egen web-tv-kanal i Norge, og er godt posisjonert for vekst i markedet for web-tv og bredbåndstjenester. Usikkerheten i markedet har i første rekke vært knyttet til betalingsviljen og veksttakten i bredbåndstilknytningen. TV 2 Interaktiv innførte betalingstjenester på web-tv i 2002, og har bygd opp en stor brukermasse blant annet gjennom satsingen på Tippeligaen. Utfordringene er i dag i første rekke knyttet til teknisk kapasitet til hvordan store, samtidige brukermasser skal takles. Før dette kan bli et massetilbud, kreves betydelige investeringer i teknisk kapasitet. Andre forretningsområder TV 2 Interaktiv er en betydelig aktør på rubrikkmarkedet, og gjennomførte i 2002 redesign og økt satsing på rubrikkmarkedet TV2TORGET, som selger rubrikkannonser både på tekst-tv og internett. Brukermassen på tekst-tv har økt noe fra 2001 til 2002, men omsetningsmessig har 2002 vært preget av tøff konkurranse fra NRK, som selger reklameplass til meget lave priser på tekst-tv-sider preget av lisensfinansiert innhold. TV 2 Interaktiv har tatt dette temaet opp med konkurransemyndighetene. Teleinteraktivitet er en av de aller viktigste inntektskildene for TV 2 Interaktiv, og utviklingen i 2002 var positiv. Undersøkelser fra de største tv-markedene i Europa viser at interaktivt tv har vokst på en noe uventet måte med mobiltelefon som returkanal. I følge det ledende europeiske konsulentselskapet Gartner brukes tekstmeldinger i dag like hyppig som internett, og Norge ligger langt fremme i denne utviklingen. TV 2 Interaktiv jobber for å drive denne utviklingen videre i samarbeid med tv-kanalen TV 2. Samtidig er det åpenbart at det gryende teknologiskiftet fra SMS til MMS gir TV 2 Interaktiv et komparativt fortrinn på grunn av tilgangen til multimedieinnhold. TV 2 Interaktiv er også godt posisjonert i forhold til salg av innholdstjenester til ulike mobile og stasjonære informasjonsskjermer, for eksempel på busser, tog, flyplasser og kjøpesentre. Fremtidsutsikter TV 2 Interaktiv vil drive kontinuerlig utvikling av nye tjenester via nye distribusjonskanaler, med basis i det innhold som skapes i konsernets kjernevirksomhet. SMS-teknologiens suksess som returkanal i forbindelse med tv-kanaler, tolker først og fremst som et signal om at det er sterk etterspørsel etter interaktive tjenester, men at tjenestene må knyttes til teknologier der penetrasjonen i befolkningen allerede er høy. Kritiske suksessfaktorer for s multimediesatsing er i stor grad knyttet til betalingsviljen, både på nettet og for andre interaktive tjenester. Undersøkelser viser at over halvparten av de med internett-tilgang er villige til å betale for innhold. Viljen til å betale for tradisjonelle nyhetstjenester er liten, men den type eksklusive tjenester som TV 2 Interaktiv tilbyr via web-tv, kommer langt mer positivt ut. Fremtidsutsiktene til innholdsleverandører som TV 2 Interaktiv avhenger til en viss grad av teledistributørenes holdninger til inntektsfordeling. Når WAP-teknologien kollapset, har dette klar sammenheng med operatørenes manglende vilje til å dele inntekter generert av nytt innhold, med innholdsleverandørene. Innenfor tekst-tv kan supertekst-teknologien skape nye inntektsmuligheter for TV 2 Interaktiv, men også store utfordringer i form av flere konkurrenter. Supertekst kan distribueres uten å følge en tv-kanal. For å ta del i oppgangen på markedet for internettreklame, er avhengig av at Nettavisen og TV2.no også i fortsettelsen klarer å tiltrekke seg store brukermasser. 14 15

En solskinnshistorie fra Bergen Vær er spennende. Med alt fra strålende solskinn til skypumper og snøstorm, kan vær umulig være kjedelig. Hvorfor ble værvarsling da oppfattet som noe traust og sidrumpa? Dette enkle spørsmålet var utgangspunktet for at Storm Weather Center på 1990-tallet gjorde slutt på den vedvarende, flaue brisen som hadde preget norsk værvarsling i 130 år. Samtidig så man et stort markedspotensial for nye og spennende værprodukter. Ganske enkelt fordi været er noe alle er opptatt av. Fordi de beste værvarslene legger til rette for de beste handlene på kraftmarkedet. Fordi et pålitelig værvarsel kan utgjøre forskjellen mellom liv og død for dem som ferdes på sjøen. Derfor var det starten på en spennende historie og slett ingen aprilsnarr da Storm 1. april 1998 brøt det 130-årige monopolet til Meteorologisk Institutt, og leverte sitt første selvstendige værvarsel. Etter en oppbyggingsfase med fokus på norske mediekunder, er Storm i dag en Storm Weather Center Storm i 2002 Lavkonjunktur preget også markedet for værtjenester i 2002, og særlig energimarkedet fikk merke ringvirkningene av Enron-kollapsen. Storm ledende aktør på markedet for værtjenester i Nord-Europa, med aktiviteter rettet mot fire hovedmarkeder: mediebransjen, internett og tele- rundt ti prosent fra 2001, og kom økte imidlertid omsetningen med komindustrien, kraftbransjen og offshoreindustrien. styrket ut av 2002 på sine hovedsatsingsområder. Storm har som målsetting å vokse internasjonalt, og satser i første rekke på å bli en ledende leverandør av nyttige og underholdende værprodukter på det europeiske markedet. Selskapet er eid med 80,4 prosent av TV 2 Invest og 19,6 prosent av selskapets ansatte. Omsetningen i 2002 ble på 17,2 millioner. Selskapet er fortsatt inne i en oppbyggingsfase, og leverte et driftsresultat på 0,4 millioner, på linje med 2001. Årsresultatet ble 0,4 millioner. Storm er nummer én på leveranser av værtjenester til norske medier, med VG og TV 2 som de største kundene. Storm styrket posisjonen på internett ytterligere i 2002, og driver nå en værportal med nesten 50 nettsteder på kundelisten, deriblant nettstedene til VG, Aftenposten, TV 2, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Startsiden og mer enn 40 A-presse-aviser. Storm står sterkt på det nordeuropeiske kraftmarkedet, og har en egen værportal for kraftbransjen, der de fleste aktørene på det nordiske kraftmarkedet er kunder. 2002 var for øvrig et vanskelig år på kraftmarkedet. Det hadde stor betydning for Storm at American Electric Power overtok og utvidet Storms kontrakt med Enron da den verdensomspennende giganten kollapset. Fra hovedsakelig å levere værtjenester til meglere og tradere, utvidet Storm kundemassen i 2002 til å omfatte også tradisjonelle energiprodusenter. I tillegg til en sterk nordisk posisjon innenfor energimarkedet, har Storm tyske og engelske kunder. Posisjonering med tanke på videre internasjonal satsing og vekst står sentralt for virksomheten fremover. Storm har drevet betydelig produktutvikling rettet mot kraftbransjen, og satser stort mot dette markedet i 2003. Storm har også forventninger til et samarbeid med teknologiselskapet vi[z]rt rettet mot internasjonale tv-kanaler. Storm leverer allerede været til en rekke tv-kanaler, også utenfor det nordeuropeiske kjerneområdet. Både det norske og det europeiske værmarkedet har vært preget av at aktører med statlig tilknytning har hatt betydelige konkurransefordeler i forhold til rene, kommersielle aktører. I 2002 fikk Storm medhold av Konkurransetilsynet etter å ha klaget inn Meteorologisk Institutt (DNMI) for statlig subsidiering av kommersiell virksomhet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nå bedt Forskningsdepartementet om å gjennomgå hele virksomheten i DNMI med tanke på omorganisering. Et nøytralt og sterkt DNMI er viktig for å ivareta sentrale oppgaver knyttet til forskning og internasjonalt samarbeid, men Storm er opptatt av at statlig tilknytning ikke må gi enkelte aktører konkurransefordeler gjennom kryss-subsidiering. I et europeisk perspektiv står Storm overfor store utfordringer på dette området. Storm driver også en begrenset forskningsvirksomhet, og har fått midler fra EU til spennende prosjekter som skal videreføres i 2003. På lengre sikt ønsker Storm å øke innsatsen også på dette området. 16 17

Styrets årsberetning Året 2002 ble et godt år for TV 2-konsernet, selv om reklamemarkedet og mediebransjen generelt var preget av lavkonjunktur. Lønnsomhetsutviklingen i konsernet var positiv, i hovedsak på grunn av et solid resultat i tv-kanalen TV 2 og resultatforbedring både i TVNorge og i TV 2 Interaktiv. har som målsetting å utvikle et bredt, elektronisk mediekonsern basert på langsiktig høy lønnsomhet og vekst. I 2002 var etableringen av Norges televisjon, de påfølgende søknadene om konsesjon for et digitalt bakkesendernett og radiokonsesjon og oppkjøpet av Nettavisen sentrale oppgaver i tråd med denne målsettingen. Gjennom det heleide datterselskapet TV 2 og eierandelen på 49,33 prosent i TVNorge, er en sentral aktør i det norske tvmarkedet. TV 2 styrket sine markedsposisjoner i 2002, både på seerog annonsemarkedet. Med 32,2 prosents andel av tv-seingen, har TV 2 aldri stått sterkere blant norske tv-seere. Også TV 2s andel av det totale reklamemarkedet økte betydelig i 2002, hovedsakelig på bekostning av aktører i dagspressen. TVNorge hadde en marginal nedgang i seerandel i 2002, men befestet posisjonen som nummer 2-kanalen i det kommersielle tv-markedet, godt foran TV3. Selv om TVNorge leverte et lite underskudd, har kanalen gjennomført en betydelig økonomisk snuoperasjon i 2002. Multimediemarkedet er inne i en klar konsolideringsfase etter en tøff og nødvendig sanering de siste par årene. Markedet kan fortsatt karakteriseres som umodent, med mange aktører og usikre forretningsmodeller, men 2002 ga flere signaler om at internett er i ferd med å bli kommersielt drivverdig. TV 2 Interaktiv har virksomheter på en rekke områder knyttet til internett og interaktive medier og klarte i 2002 å snu den negative utviklingen etter et kraftig underskudd i 2001. Det er fortsatt telefonitjenester og rubrikkannonser som er selskapets viktigste inntektskilder, men utviklingen i 2002 viste at selskapet har et forretningspotensial også på andre områder. I tråd med konsernets strategi om å styrke posisjonen på internettmarkedet, kjøpte Nettavisen ved slutten av 2002. Med tanke på å sikre TV 2 en ledende posisjon også på det digitale tv-markedet og for å tilrettelegge for direkte kontakt med TV 2s seere ble selskapet Norges televisjon (NTV) opprettet i 2002. TV 2 Gruppen og NRK eier 50 prosent hver av selskapet, som har søkt operatørkonsesjon for et digital bakkesendernett. I 2002 tok også en strategisk beslutning om å forsøke å komme inn på radiomarkedet. Bakgrunnen er at radio er komplementært til tv med tanke på tidsbruk. Tv er primært et kveldsmedium, mens radio er et dagtidsmedium. søkte om konsesjon til å drive riksdekkende kommersiell radio (den såkalte P4-konsesjonen), men denne tilfalt Kanal 4. vurderer nå om konsernet skal søke på den utlyste P5- konsesjonen, som får 60-70 prosents dekning i befolkningen. Økonomi TV 2-konsernets samlede driftsinntekter i 2002 var 1.560,5 millioner kroner, opp 57,3 millioner eller 3,8 prosent fra 2001. Oppgangen kan i hovedsak forklares med økte reklameinntekter i TV 2, som mer enn kompenserte for et inntektsbortfall på 40 millioner da avtalen om nyhetsproduksjon for TVNorge opphørte. Konsernets driftskostnader ble redusert med 1,9 prosent til 1.352,3 millioner. Konsernets driftsresultat i 2002 ble 208,2 millioner kroner, mot 124,7 millioner i 2001. Resultatet før skatt i 2002 ble 170 millioner og resultatet etter skatt 166,2 millioner, mot henholdsvis 7,2 millioner og minus 27,8 millioner i 2001. Kvartalsresultatene i varierer betydelig gjennom året. Dette henger sammen med svingningene i etterspørselen etter tvreklame. I 2002 var driftsresultatet i 1. kvartal minus 28,2 millioner kroner, mens 2. kvartal ga et driftsresultat på 81,9 millioner. 3. kvartal er normalt preget av at det er lav etterspørsel etter reklame om sommeren, og driftsresultatet ble 11,6 millioner. 4. kvartal ble derimot meget bra for TV 2-konsernet, med et driftsresultat på 142,8 millioner, opp 94 millioner fra 2001. Driftsinntektene i 4. kvartal var på 486 millioner, opp 50,7 millioner eller 11,7 prosent fra 2001. TV 2s reklameomsetning i 4. kvartal 2002 var den høyeste siden kanalen ble etablert. Samtidig var konsernets kostnader i 4. kvartal redusert med 43 millioner i forhold til året før. De sentrale nøkkeltall for konsernet viser en klar positiv utvikling fra 2001. Driftsmarginen for 2002 ble 13,3 prosent, opp fra 8,3 prosent året før og i tråd med TV 2-konsernets langsiktige lønnsomhetsmål. Egenkapitalavkastningen var 29,6 prosent, mot minus 5,1 prosent i 2001. Totalkapitalavkastningen var 15,4 prosent, mot 2,1 prosent i 2001. TV 2-konsernets andel av resultatet fra felleskontrollerte (NTV) og tilknyttede selskaper (TVNorge), er negativ med 18,7 millioner kroner. Dette inkluderer også en goodwill-avskriving på 14,6 millioner. Selv om selskapene fortsatt belaster konsernregnskapet, har det vært en positiv utvikling sammenlignet med det negative bidraget på minus 60,8 millioner i 2001. Det er gjennomført en markert snuoperasjon i Stål Talsnes (ansattes representant) Journalist i TV 2, programleder for Absolutt underholdning. Tidligere politisk journalist i A-pressens Oslo-redaksjon og VG. Ansatt i TV 2 siden 1995, har ledet en rekke aktualitetsprogrammer. Sverre Munck (representerer Schibsted) Konserndirektør for strategi og utvikling i Schibsted og administrerende direktør i 20 Min Holding AG. Tidligere direktør i Loki, har jobbet i McKinsey og Finansdepartementet. Jan Erik Knarbakk (representerer Schibsted) Konserndirektør for tv, film og forlag i Schibsted. Tidligere styreleder for TV 2 i en femårsperiode. Har hatt redaksjonelle lederstillinger i blant annet VG, Hjemmet og Norges Handels- og sjøfartstidende. Øyvind Brigg (ansattes representant) Journalist i TV 2s politiske avdeling. Ansatt i TV 2 siden 1992, har blant annet ledet kanalens utenriksavdeling. Lang presseerfaring, blant annet gjennom 17 år som journalist i VG. Jon Espen Lohne (representerer A-pressen) Konserndirektør i A-pressen med ansvar for forretningsområdet tv. Også administrerende direktør for A-pressens elektroniske medier. Tidligere finansdirektør i A-pressen. Harald Norvik (styrets leder) Selvstendig næringsdrivende. Styrets leder siden juni 2000. Lang erfaring fra politikk og næringsliv, blant annet som statssekretær i Olje- og Energidepartementet og konsernsjef i Statoil. Jan Arve Sandås (ansattes representant) Serviceingeniør i TV 2. Har jobbet i kanalen siden 1994, i linjekontroll, som linkoperatør og teknisk leder for studiosendinger. Lang erfaring fra serviceteknikk og teknisk tv-produksjon. Tommy Melle (representerer Egmont) Konserndirektør i Egmont og divisjonssjef for Kids&Teens-divisjonen i Norden. Også administrerende direktør i Egmont Serieforlaget i Norge. Har hatt en rekke lederstillinger i England og Norden innen medie- og reklamebransjen. Bengt Martin Olsen (representerer A-pressen) Partner og daglig leder i GBM-Partners AS. Tidligere ordfører i Bergen og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet gjennom ti år. Bred erfaring fra presse, politikk og næringsliv. Hans Jacob Carstensen (representerer Egmont) Konserndirektør finans i Egmont. Har hatt flere ledende stillinger i den nordiske telekombransjen, blant annet som konserndirektør i TDC Mobile International og Tele Danmark. Tidligere finansdirektør i Telenordia. 18 19

TVNorge, der årsresultatet for 2002 ble minus 4,8 millioner mot et underskudd på 91,2 millioner året før. Konsernets finanskostnader i 2002 utgjorde 19,5 millioner kroner. Til tross for større renteutgifter, blant annet knyttet til lånet som ble tatt opp for å dekke engangsvederlaget på 150 millioner for ny TV 2-konsesjon, er dette betydelig bedre enn i 2001. Da ble regnskapet belastet med store aksjetap mot slutten av året. har hatt et klart fokus på kostnadskontroll i 2002 og samlet var ressursbruken 26,2 millioner kroner lavere enn året før. Programkostnadene i TV 2 ble redusert med 24 millioner kroner fra 2001 og endte på 512 millioner. Samtidig ble personalkostnadene redusert med 5,3 millioner eller 1,3 prosent til 391 millioner. Disse kostnadsreduksjonene er en konsekvens av nedbemanning og andre tiltak i TV 2 og TV 2 Interaktiv. Grunnet lavere investeringstakt de siste årene, ble avskrivingene noe redusert i 2002, mens posten andre driftskostnader økte med 15 millioner til 389 millioner. Gjennom utnyttelsen av ikke-balanseførte skattefordeler i nyervervede TV 2 Nettavisen as er årets skattekostnader redusert med 47,2 millioner. Totalt sett er styret tilfreds med den økonomiske utviklingen og resultatet for 2002. Finansiell informasjon TV 2 har en aksjekapital på 260 millioner og en samlet egenkapital på 614 millioner. Dette tilsvarer en egenkapitalandel på 47,5 prosent. TV 2 er videre finansiert med langsiktig gjeld på til sammen 276,8 millioner. Utover dette har TV 2 en kassekreditt på 125 millioner. Film- og rettighetslageret utgjør 439,2 millioner bestående av både innkjøp av norske produksjoner, utenlandske filmer samt rettigheter knyttet til sportsarrangementer. Investeringer i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper utgjør 167 millioner. TV 2 fakturerer inntektene i norske kroner, mens betydelige innkjøp av filmer og rettigheter primært gjøres i amerikanske dollar. Det benyttes i noen grad opsjoner og terminkjøp for å redusere denne valutarisikoen. Virksomheten i 2002 Seerandeler måned for måned 2000-2002, riksuniverset 12+ NRK1 NRK2 TV 2 TVNorge TV3 Andre 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Jan. 2000 Jan. 2001 Jan. 2002 Des. 2002 Kilde: Norsk Gallup TV-meter-panel Resultat 1991-2002 (alle tall i 1000 kr.) TV-kanalen TV 2 TV 2-konsernet 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-50 000-100 000-150 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-50 000-100 000-150 000 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Driftsmargin 1994-2000 TV-kanalen TV 2 TV 2-konsernet 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Tv-virksomheten Året 2002 var et godt år for tv-virksomheten i konsernet, selv om det norske reklamemarkedet var preget av lavkonjunktur. I følge tall fra Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MIO), falt den samlede reklameomsetningen med 6,7 prosent. Tv kom imidlertid langt bedre ut enn andre mediegrupper, og tallene for 2002 viste nullvekst for tv-reklame. MIO-tallene viser også at tv tok markedsandeler på bekostning av dagspresse, og bekrefter dermed en langvarig trend i det norske reklamemarkedet. Mens dagspressen hadde rundt 50 prosent av det totale reklamemarkedet i 1997 og tv hadde drøyt 30 prosent, var tvs andel av merkevareannonseringen 36,5 prosent i 2002, mot 39,4 prosent for avis. Styrket markedsposisjon for tv-kanalen TV 2 I et stagnerende totalmarked økte TV 2 sin reklameomsetning med 64 millioner kroner eller 5 prosent til 1.353,5 millioner. Samtidig som annonsørene har en tendens til å samle seg rundt markedslederne når det skal kuttes i annonsebudsjettene, ligger en vellykket offensiv mot nye tv-kunder bak denne veksten. TV 2s andel av markedet for tvreklame steg til 67 prosent i 2002, mens TVNorges andel lå på høyde med 2001 med ca 20 prosent. Seermarkedet var preget av meget sterk konkurranse i 2002, kanskje særlig fra lisensfinansierte NRK, som ikke trenger å ta hensyn til svingninger i reklamemarkedet i sin programproduksjon. De kommersielle kanalene merket spesielt hard konkurranse fra NRK i forbindelse med Vinter-OL i Salt Lake City, samtidig som statskanalen kjørte hardt på underholdningsfronten hele året. 2002 var også preget av en hel rekke satsinger på reality-tv. TV 2 lyktes likevel godt med sitt høstskjema og hadde rekordhøye markedsandeler både i august og september. På bakgrunn av den tøffe konkurransen er styret tilfreds med at TV 2 økte sin andel av tv-seingen til 32,2 prosent, opp 0,8 prosentpoeng fra 2001. Dette er TV 2s hittil høyeste seerandel på årsbasis. TVNorges andel av den totale tv-seingen endte på 9,6 prosent. Det tilsvarer en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra 2001, et år som var preget av stor suksess for den første runden av realityserien Big Brother. Samlet hadde TV 2 og TVNorge en andel på 41,8 prosent av den totale tv-seingen i Norge i 2002. Også blant de seerne som både kan ta inn NRK, TV 2, TVNorge og TV3, hadde TV 2 markert fremgang i 2002. Seerandelen i dette såkalte konkurranseuniverset endte på 29,2 prosent, mot 27,7 i 2001. TVNorges andel falt marginalt, mens TV3 igjen var den store taperen. Når det gjelder seeroppslutningen om de kommersielle norske kanalene TV 2, TVNorge og TV3, har TV 2 hatt en jevn vekst i andeler de siste tre årene. I 2002 fikk TV 2 en kommersiell andel på 67,2 prosent, opp 2,1 prosentpoeng fra 2001. TVNorge fikk en marginal nedgang fra 2001, men ligger på et høyere nivå enn i 2000. Kommersielle seerandeler 2000 2001 2002 70 % 65 % 60 % 55 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Kilde: Norsk Gallup TV-meter-panel TV 2 TVNorge TV3 20 21

Resultatutvikling tv-kanalen TV 2 Driftsresultat for 2002 ble 233,1 millioner kroner. Dette er en økning på 88,6 millioner eller 61,3 prosent fra 2001. Inntektene økte fra 1.398,5 til 1.453,6 millioner, tilsvarende en vekst på 55 millioner eller 3,9 prosent. I 2001 produserte TV 2 nyheter for TVNorge, og i 2002 ble det altså mer enn kompensert for dette inntektsbortfallet gjennom veksten i reklameinntekter. Driftskostnadene ble samtidig redusert med 2,7 prosent, fra 1.254 til 1.220,4 millioner kroner. Kostnadsreduksjonen kan blant annet henføres til lavere distribusjonskostnader etter at analoge satellittsendinger ble avsluttet høsten 2002. Samtidig ble programkostnadene noe redusert, ettersom sendeskjemaet på høsten ikke var preget av like kostbare satsinger som i 2001, da blant annet fem ukentlige sendinger av realityserien Farmen sto på sendeplanen. Styret viser for øvrig til at det er utarbeidet egen årsrapport/programrapport for TV 2 as. Resultatutvikling TVNorge TVNorge reduserte underskuddet fra 91,2 millioner kroner i 2001 til 4,8 millioner i 2002. De totale inntektene i kanalen var 381 millioner, som er 10,7 millioner høyere enn året før. TVNorges samlede kostnader i 2002 endte på 388,2 millioner, ned 52,6 millioner fra 2001. Reduksjonen kan i hovedsak forklares med reduserte programkostnader og opphør av den analoge satellittdistribusjonen. TV 2s eierandel i TVNorge er på 49,3 prosent. TV 2 har vært i dialog med majoritetseier Scandinavian Broadcasting System (SBS) om en mulig endring i eiersituasjonen, uten at dette har ført frem. TV 2 har et ansvarlig lån til TVNorge hvor lånesummen utgjør i underkant av 50 millioner kroner. Multimedievirksomheten s datterselskap TV 2 Interaktiv er ansvarlig for redaksjonell og kommersiell drift av TV2.no og TV 2s tekst-tv-tjenester. Selskapet er en ledende utvikler av web-tv, telefonitjenester og tjenester for faste og mobile informasjonsskjermer. TV 2 Interaktiv er også en betydelig aktør på rubrikkmarkedet. Etter et kraftig underskudd i 2001, spisset TV 2 Interaktiv virksomheten mot områder med velfungerende forretningsmodeller, som telefoni og rubrikkmarkedet. Aktiviteten på disse forretningsområdene har gitt overskudd i en årrekke, men rubrikkmarkedet i 2002 var også preget av den generelle økonomiske nedgangen, samt av tøff konkurranse fra NRK som selger rubrikkannonser til lave priser på tekst-tvsider preget av lisensfinansiert innhold. Posisjonering på internett Selv om omsetningsvolumet fortsatt er begrenset, var internett den mediegruppen som hadde prosentvis høyest vekst i reklameomsetningen i 2002. Etter kraftig restrukturering i 2001, mistet nettstedet TV2.no imidlertid betydelige markedsandeler i forhold til konkurrentene. For å opprettholde den kritiske brukermasse som vil være avgjørende for å ta del i den ventede reklameveksten på internett, kjøpte før årsskiftet 100 prosent av aksjene i Nettavisen as fra Spray Network NV. Nettavisen har en etablert markedsposisjon og høy brukeroppslutning, og utfyller TV2.no godt i forhold til innholdsprofil. Internettvirksomhetene i TV2 Interaktiv og Nettavisen samordnes for å skape størst mulig synergieffekter, men TV2.no og Nettavisen bevares som separate nettsteder med ulik redaksjonell profil. TV 2 Gruppen har som målsetting for Nettavisen at selskapet skal opprettholde posisjonen som et av Norges fremste nettbaserte nyhetsmedier. TV 2 Interaktiv innførte i 2002 betalingsordninger for web-tv, og høstet gode erfaringer fra dette relativt nye forretningsområdet, ikke minst fra satsingen på tippeligakamper som ikke går på vanlig tv. Bedret utvikling i TV 2 Interaktiv TV 2 Interaktiv oppnådde et resultat som endte nesten i balanse i 2002. Året før hadde selskapet et underskudd på 23,7 millioner kroner. Omsetningen i 2002 var 106,5 millioner, noe lavere enn i 2001. Driftskostnadene kom på 110,5 millioner, ned 33,2 millioner fra 2001. Kostnadsreduksjonen må i første rekke ses i sammenheng med nedbemanningen som ble gjennomført i løpet av 2001. Annen virksomhet og strategisk forretningsutvikling I tillegg til aktiviteter innenfor tv og multimedia, driver investeringsvirksomhet gjennom selskapet TV 2 Invest. Samtidig skjer det en betydelig forretningsutvikling og strategisk posisjonering mot nye markeder i regi av konsernet, for eksempel gjennom selskapet Norges televisjon og satsingen mot det kommersielle radiomarkedet. Utviklingen i TV 2 Invest s aksjeinvesteringer av rent finansiell karakter er samlet i TV 2 Invest. Som en konsekvens av den svært negative utviklingen i aksjemarkedet de siste årene, er TV 2 Invests strategi i hovedsak at erverv av aksjeposter skal betales med reklametid på TV 2. Denne forretningsmodellen vil ligge til grunn for investeringsvirksomheten også i 2003. I løpet av 2002 ble det totalt investert for 8,4 millioner, primært i selskapene Current as og Via Gruppen as. Gode markedsposisjoner for Storm Weather Center s eierinteresser i Storm Weather Center forvaltes av TV 2 Invest. Storm økte omsetningen med rundt 10 prosent i 2002, til 17,2 millioner kroner. Årsresultatet ble 0,4 millioner, på linje med 2001. Selskapet har en sentral posisjon på det nordeuropeiske markedet for værvarslingstjenester og er stor på det norske mediemarkedet. I 2002 tok Storm også viktige skritt inn på det tunge energimarkedet. Selskapet har de siste årene hatt en betydelig økning i antall ansatte og virksomheten utgjør nå 22 årsverk. Storm driver også en begrenset forskningsvirksomhet med støtte fra EU. Norges televisjon og det digitale bakkenettet Norges televisjon (NTV) var eneste søker på den utlyste operatørkonsesjonen for et digitalt bakkesendernett. NTV har i lengre tid vært i dialog med departementet i forbindelse med søknadsbehandlingen, men det foreligger fortsatt ikke noen politisk avklaring på søknaden, selv om det nå ser ut til å være et klart politisk flertall for utbygging av et digitalt bakkesendernett. Det forventes at Kulturdepartementet vil legge frem en Stortingsmelding i løpet av våren. Den politiske behandlingen av denne vil være avgjørende for prosjektets videre fremdrift. Status på radiosiden Styret registrerer at s søknad ikke nådde opp ved tildelingen av konsesjonen for riksdekkende reklamefinansiert radio, den såkalte P4-konsesjonen. Det er imidlertid styrets oppfatning at kommersiell radiodrift vil være i tråd med s strategiske målsettinger, og det vil derfor bli vurdert om det er aktuelt å søke på den såkalte P5-konsesjonen. Endret organisasjonsstruktur Med tanke på å skape styrket forretningsmessig fokus på de primære oppgavene i hvert enkelt selskap i TV 2-konsernet, ble organisasjonen formelt omstrukturert per årsskiftet 2001/2002. as er nå morselskap i konsernet. eier 100 prosent av det utfisjonerte selskapet TV 2 as, der konsernets tv-virksomhet er samlet. TV 2 Gruppen eier videre 100 prosent av TV 2 Invest as med alle omløpsinvesteringer i konsernet, 88 prosent av TV 2 Interaktiv as og 100 prosent av TV 2 Nettavisen as, som primært har internett som forretningsområde. Med dette håper styret å ha lagt best mulig til rette for videreutvikling av konsernet i tråd med s langsiktige strategiske målsettinger. Det er parallelle styrer for as og TV 2 as. Kåre Valebrokk er konsernsjef i og sjefredaktør/administrerende direktør for TV 2. Gunnar Stavrum er sjefsredaktør/administrerende direktør for TV 2 Interaktiv og for TV 2 Nettavisen. Axel Dahl er administrerende direktør for TV 2 Invest. har sitt hovedkontor i Bergen. Personell, arbeidsmiljø, ytre miljø Virksomheten i de selskapene i konsernet der har en eierandel på 50 prosent eller mer, utgjorde 616 årsverk per 31.12.2002, mot 639 årsverk i 2001. Tallet for 2002 inkluderer 45 årsverk fra TV 2 Nettavisen, som ble ervervet av 31.12.2002. I TV 2 Gruppen er det til sammen åtte årsverk. Innenfor helse, miljø og sikkerhet er det et løpende samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Det er opprettet et eget helseutvalg som samarbeider med arbeidsmiljøutvalget for å forbedre det interne arbeidsmiljøet. Det har spesielt vært satt fokus på sykefravær, som for TV 2 as var på 5 prosent i 2002. Dette er fremdeles lavt i forhold til landet for øvrig og det arbeides kontinuerlig for å opprettholde den lave fraværsandelen. Virksomhetene i TV 2-konsernet utøver ingen aktiviteter som påviselig skader det ytre miljø. Norges televisjon (NTV), der TV 2 Gruppen eier 50 prosent, har søkt om konsesjon til å etablere et digitalt bakkesendernett i Norge. En eventuell utbygging vil i all hovedsak være basert på bruk av eksisterende infrastruktur og sendemaster, slik at miljømessige konsekvenser vil være minimale eller helt fraværende, både i en anleggsperiode og driftsfase. Styret i as Det er felles styre for as og TV 2 as. Ved generalforsamlingen i 2002 takket Erik D. Jensen av etter et års virke i styret. Hans Jacob Carstensen, som er konserndirektør finans i Egmont, ble valgt som nytt medlem. Harald Norvik, Tommy Melle og Bengt Martin Olsen ble gjenvalgt som styremedlemmer for en ny toårsperiode. Styret vil takke Erik D. Jensen for innsatsen i hans andre periode som styrerepresentant. Etter valget består styret i av: Harald Norvik (styrets leder), Jan Erik Knarbakk, Sverre Munck, Jon Espen Lohne, Tommy Melle, Hans Jacob Carstensen og Bengt Martin Olsen alle valgt av generalforsamlingen og Øyvind Brigg, Stål Talsnes og Jan Arve Sandås valgt av og blant de ansatte. Styrehonorarene for regnskapsåret 2001 var 242 440 kroner til styrets formann og 81 000 til hvert av styremedlemmene. 22 23

Selskapets aksjonærer Ved årsskiftet hadde 78 aksjonærer. De største aksjonærene er: Eierandel Schibsted ASA 33,34 % Egmont Holding AS 33,26 % A-pressen ASA 22,23 % A-pressen TV AS 11,01 % Øvrige 0,16 % Det har kun vært mindre endringer i aksjonærsammensetningen i løpet av året. Da selskapet Pecheur as som eide en aksjepost i TV 2 skiftet eier, bestred kjøperen eksisterende aksjonærers forkjøpsrett. Kjøper har imidlertid meldt at saken ikke vil bli forfulgt ytterligere, og aksjene er fordelt mellom Egmont, Schibsted og A-pressen i tråd med gjeldende aksjonæravtale. I forbindelse med tildeling av ny tv-konsesjon, ble eierbegrensningene i selskapet opphevet. Det er nå anledning for en enkelt aktør til å eie mer enn 1/3 av aksjene i TV 2. Av styrets medlemmer representerer Jan Erik Knarbakk og Sverre Munck aksjene til Schibsted, Tommy Melle og Hans Jacob Carstensen aksjene til Egmont Holding og Jon Espen Lohne og Bengt Martin Olsen (eier også 2 aksjer privat) aksjene til A-pressen og A-pressen TV. Disponering av årets resultat Ved årsskiftet utgjorde egenkapitalen i konsernet 673,7 millioner kroner, hvorav aksjekapitalen var 260 millioner og overkursfond utgjorde 90 millioner. Egenkapitalandelen var på 52,2 prosent. Styret vil overfor generalforsamlingen foreslå at det overføres et konsernbidrag fra TV 2 as til Nettavisen as på 254,9 millioner kroner og fra TV 2 as til TV 2 Invest as på 2,4 millioner. Videre foreslås det overført et konsernbidrag på 3,9 mill fra as til TV 2 Invest as. Styret vil foreslå at det til aksjonærene utbetales et utbytte på 23 kroner per aksje, til sammen 59,8 millioner. den resterende frie kapitalen utgjør 86,3 millioner. Dette gir følgende disponering av årets resultat (tall i tusen kroner): Årets resultat 166 236 Til fond for vurderingsforskjeller 169 506 Til utbytte 59 800 Fra annen egenkapital (63 070) Med bakgrunn i det foreliggende årsregnskapet bekrefter styret at forutsetningene for fortsatt drift er tilstede. Fremtidsutsikter På kort sikt avhenger den økonomiske utviklingen i av tvkanalen TV 2. Kanalens reklame- og sponsorinntekter står i dag for rundt 85 prosent av konsernets totale omsetning. Som for TV 2, er inntektsmulighetene i TVNorge og til dels også TV 2 Interaktiv avhengige av utviklingen på reklamemarkedet. er derfor eksponert for svingninger i norsk økonomi generelt og detaljomsetningen spesielt. Styret ser positivt på 2003, samtidig som det er usikkerhet knyttet til effektene av økt arbeidsledighet og den ustabile politiske situasjonen i Midt-Østen. Styret ser det som viktig at TV 2 opprettholder sin posisjon på det kommersielle tv-markedet, både hva seerandeler og andel av reklameomsetningen angår. har også et langsiktig konkurransefortrinn i TV 2s sterke oppslutning i befolkningen, og har en positiv utfordring i å videreforedle merkevaren TV 2 samt i å gjøre TV 2s merkevarestyrke til et aktivum for flere av konsernets virksomheter. Året 2003 markerer inngangen på en ny konsesjonsperiode for TV 2, noe som sikrer kanalen forholdsvis stabile rammeforhold de neste syv årene. De nye konsesjonsvilkårene medfører en årlig, omsetningsavhengig konsesjonsavgift. I tillegg ble det i 2002 innbetalt en engangsavgift på 150 millioner. Den årlige avgiften blir på minimum 25 millioner kroner. Prognosene for reklameomsetningen i 2003 tyder ikke på at avgiften blir vesentlig høyere enn 25 millioner dette året. For tv-kanalen TV 2 vil det av flere grunner være viktig å komme hurtig over på en fulldigitalisert distribusjonsplattform. Dette både for å komme i direkte kontakt med seerne og for å kunne utvikle nye tv-tilbud og innholdstjenester. I dag står selskapet Norges televisjon (NTV) sentralt i prosessen med å digitalisere TV 2. Det synes nå å være politisk enighet om at utbygging av et digitalt bakkesendernett er viktig for å sikre hele befolkningen et godt digitalt tv-tilbud, og bredbåndsutbygging fremstår ikke lenger som noe troverdig alternativ for tv-distribusjon. For styret i er det viktig å sikre at den finansielle risikoen knyttet til en eventuell utbygging blir lav. Det er også viktig at overgangsperioden med kostbar parallell distribusjon av analoge og digitale signaler blir så kort som mulig. Med våre eierposisjoner i TV 2 Interaktiv og TV 2 Nettaviser er godt posisjonert både for den ventede veksten i internettreklame og i forhold til å kapitalisere på nye betalingstjenester på nettet. En kritisk suksessfaktor for multimedievirksomheten er knyttet til brukernes vilje til å betale for attraktive innholdstjenester, og at denne øker med høyere penetrasjon av nye teknologier. Videre er det sentralt at aktørene i telekombransjen i større grad blir villige til å dele overskuddet som genereres av nye innholdstjenester. På multimedieområdet kan det også være aktuelt å inngå strategiske partnerskap med aktører utenfor konsernet dersom disse sitter på komplementærressurser eller -kunnskap i forhold til. Det er styrets oppfatning at er godt posisjonert for videre vekst i sine kjernemarkeder. Takk for innsatsen 2002 var et godt år for TV 2-konsernet sett under ett og styret ønsker å utrykke sin takk til alle ansatte. Både i tv-kanalen TV 2 og i de øvrige av konsernets virksomheter er det nedlagt et betydelig arbeid som har styrket s posisjon på flere sentrale markeder. Styret takker også annonsører, kunder, leverandører, forretningsforbindelser, offentlige myndigheter og aksjonærer for et godt samarbeid i 2002. Bergen/Oslo 18. mars 2003 Styret i as Endring av egenkapitalen I en ekstraordinær generalforsamling 22.11.2002 ble fusjonsfordringen mellom as og TV 2 as på 470 millioner kroner, som ble etablert i forbindelse med restruktureringen av TV 2-konsernet, konvertert til egenkapital. Dette ble besluttet etter at Finansdepartementet hadde gitt godkjennelse til å gjennomføre konverteringen skattefritt. Til sammen 373 millioner ble gjennom denne transaksjonen overført til annen egenkapital. Ved årsskiftet utgjorde samlet egenkapital 614 millioner. Harald Norvik Sverre Munck Jan Erik Knarbakk styrets leder Tommy Melle Hans Jacob Carstensen Jon Espen Lohne Bengt Martin Olsen Øyvind Brigg Stål Talsnes Jan Arve Sandås Kåre Valebrokk sjefredaktør/administrerende direktør 24 25

Resultatregnskap TV 2 KONSERN 2002 Balanse TV 2 KONSERN 2002 (TALL I NOK 1000) Note (TALL I NOK 1000) Note 31.12.2002 31.12.2001 31.12.2000 Reklameinntekter 1 452 368 1 430 125 1 465 315 Andre inntekter 108 150 73 081 46 340 Driftsinntekter 1 1 560 518 1 503 206 1 511 655 Programkostnader 2 (511 693) (535 565) (451 778) Personalkostnader 3, 22 (391 196) (396 457) (354 636) Ordinære avskrivinger 7 (60 565) (72 897) (75 798) Andre driftskostnader 4, 8 (388 884) (373 592) (391 303) Driftskostnader (1 352 338) (1 378 511) (1 273 515) DRIFTSRESULTAT 208 180 124 695 238 140 Andel resultat tilknyttede selskaper 9 (18 693) (60 774) (63 915) Netto finansposter 5 (19 481) (56 712) 169 996 RESULTAT FØR SKATT 170 006 7 209 344 221 Skattekostnad 6 (3 771) (36 612) (131 890) RESULTAT ETTER SKATT 166 235 (29 403) 212 331 Minoritetenes andel av resultatet (1) (1 576) (2 139) RESULTAT ETTER SKATT OG MINORITETER 166 236 (27 827) 214 470 Resultat pr. aksje 63,9 (10,7) 82,5 Utvannet resultat pr. aksje 63,9 (10,7) 82,5 EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 6 66 241 45 921 40 022 Goodwill 7 8 077 14 438 21 927 Konsesjonsrettighet 24 150 000 150 000 0 Varemerke 7 6 500 0 0 Sum immaterielle eiendeler 230 818 210 359 61 949 Varige driftsmidler Påkostninger leiebygg, boligeiendommer 7 14 425 22 481 31 127 Produksjonsutstyr, inventar o.l. 7 51 732 76 382 95 681 Sum varige driftsmidler 66 157 98 863 126 808 Finansielle anleggsmidler Investering i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper 9 166 964 183 857 157 314 Aksjer 213 213 113 Langsiktige fordringer 11 55 166 53 670 140 887 Sum finansielle anleggsmidler 222 343 237 740 298 314 Sum anleggsmidler 519 318 546 962 487 071 Omløpsmidler Filmer, rettigheter, lisenser o.l. 12 439 219 442 770 300 754 Fordringer Kundefordringer 13 186 613 197 581 221 614 Forskuddsbetalinger 14 108 613 135 320 84 449 Andre fordringer 15 9 423 10 380 28 758 Sum fordringer 304 649 343 281 334 821 Investeringer Aksjer 10 29 550 28 075 48 807 Andre verdipapirer 551 541 20 871 Sum investeringer 30 101 28 616 69 678 Bankinnskudd 0 0 154 718 Sum omløpsmidler 773 969 814 667 859 871 SUM EIENDELER 1 293 287 1 361 629 1 347 042 26 27

Balanse TV 2 KONSERN 2002 Kontantstrømanalyse TV 2 KONSERN 2002 (TALL I NOK 1000) Note 31.12.2002 31.12.2001 31.12.2000 EGENKAPITAL OG GJELD LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ VIRKSOMHETEN Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 16 260 000 260 000 260 000 Overkursfond 16 90 000 90 000 90 000 Sum innskutt egenkapital 350 000 350 000 350 000 Tilført fra årets virksomhet 1) 258 819 189 681 324 912 Endring lager, debitorer, kreditorer (34 196) (93 508) 29 008 Andre tidsavgrensninger (168 574) (290 578) (199 101) Netto likviditetsendring fra virksomheten 56 049 (194 405) 154 819 Opptjent egenkapital Øvrig konsernkapital 16 259 584 153 148 232 975 Minoritetsinteresser 16 4 382 4 383 5 959 Sum opptjent egenkapital 263 966 157 531 238 934 Sum egenkapital 613 966 507 531 588 934 Gjeld Avsetning for forpliktelser Netto pensjonsforpliktelse 18 29 421 22 313 23 629 Annen langsiktig gjeld Langsiktig lån 17, 19 276 750 211 750 71 750 Sum annen langsiktig gjeld 276 750 211 750 71 750 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 20 95 971 144 686 107 388 Skyldig skatt 6 2 041 50 770 87 747 Skyldig mva, skattetrekk o.l. 74 069 75 471 75 293 Annen kortsiktig gjeld 21 201 269 349 108 392 301 Sum kortsiktig gjeld 373 150 620 035 662 729 LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ INVESTERINGER Investeringer i varige driftsmidler (21 824) (42 255) (111 457) Salg av varige driftsmidler 428 3 197 3 697 Salg av aksjer i tilknyttede selskaper og andre aksjer 0 0 205 492 Investering i aksjer (3 643) (29 585) (60 265) Utlån til nærstående selskap (1 496) 0 (52 035) Netto likviditetsendring fra investeringer (26 535) (68 643) (14 568) LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ FINANSIERING Utbetalt utbytte (52 000) (52 000) 0 Opptak av ny gjeld 75 000 150 000 0 Nedbetaling av gjeld (52 504) (10 000) (10 000) Netto likviditetsendring fra finansiering (29 504) 88 000 (10 000) Netto likviditetsendring gjennom året 10 (175 048) 130 251 Likviditetsbeholdning pr. 01.01 541 175 589 45 338 LIKVIDITETSBEHOLDNING PR. 31.12 551 541 175 589 Sum gjeld 679 321 854 098 758 108 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1 293 287 1 361 629 1 347 042 Bergen/Oslo. 18. mars 2003 - Styret i as 1) Dette tallet fremkommer slik: Resultat før skatt 170 006 7 209 344 221 + avskrivninger/nedskrivninger 60 565 72 897 75 798 + resultatandel datterselskaper/tilknyttede selskaper 18 693 60 774 96 550 - gev. ved salg av tilknyttede selskaper/andre aksjer 0 0 (200 068) - gevinst ved salg av anleggsmidler 0 0 (1 907) + nedskrivning aksjer 2 447 50 117 0 + endring pensjoner 7 108 (1 316) 10 318 =Tilført fra årets virksomhet 258 819 189 681 324 912 Harald Norvik Sverre Munck Jan Erik Knarbakk Tommy Melle Hans Jacob Carstensen Jon Espen Lohne styrets leder Bengt Martin Olsen Øyvind Brigg Stål Talsnes Jan Arve Sandås Kåre Valebrokk sjefredaktør/administrerende direktør 28 29

Regnskapsprinsipper TV 2 KONSERN 2002 Konsolidering Konsernregnskapet omfatter as og alle datterselskaper hvor as eier mer enn 50 % av den stemmeberettigede kapital. Datterselskaper fremgår av note 26. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i gruppen er eliminert. Oppkjøpt virksomhet konsolideres i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Merverdier tillegges de eiendeler merverdien knytter seg til. Overskytende merpris er aktivert som goodwill. Goodwill avskrives lineært over antatt økonomisk levetid. Dersom konsoliderte datterselskaper ikke er heleide, er de utenforstående aksjonærenes interesser vist som minoritetsinteresser under egenkapital. I morselskapet er datterselskaper vurdert etter egenkapitalmetoden (se eget avsnitt under Tilknyttede selskaper). Felleskontrollerte virksomheter Felleskontrollert virksomhet defineres som økonomisk virksomhet regulert ved avtale mellom to eller flere deltakere slik at disse har felles kontroll over virksomheten. Deltakelse i felleskontrollert virksomhet er i konsernregnskapet regnskapsført etter egenkapitalmetoden (se eget avsnitt under Tilknyttede selskaper). I morselskapet er felleskontrollerte virksomheter vurdert etter egenkapitalmetoden (se eget avsnitt). Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper hvor as eier 20 %-50 % av den stemmeberettigede kapital, er både i morselskapet og konsernet vurdert etter egenkapitalmetoden. s andel av resultat vises på egne linjer under finanspostene. Ved beregning av resultatandel er det korrigert for avskrivning på merverdi/inntektsføring på mindreverdi. Investeringen er vist på egen linje blant anleggsmidler. Investeringens verdi øker/minker med resultatandel og reduseres med andel av utbytte. Driftsinntekter Reklameinntekter inntektsføres i takt med utsending og oppnådd seeroppslutning. Det avsettes fullt ut for underleveranser. Sponsorinntekter inntektsføres i takt med utsending. Barteravtaler (bytteavtaler) periodiseres i takt med bruken, eller tidsperioden avtalen er inngått over. Andre inntekter inntektsføres i den periode inntekten er opptjent. Produksjonsstøtte Produksjonsstøtte er klassifisert i henhold til de kostnader de er ment å dekke. Ekstraordinære inntekter og kostnader Poster klassifiseres som ekstraordinære dersom de er uvanlige, uregelmessige og vesentlige. Klassifisering av poster i balanse/resultat Anleggsmidler er eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk for selskapet. Andre eiendeler er omløpsmidler. Kortsiktig gjeld har forfall innen ett år eller er knyttet til varekretsløpet. Øvrig gjeld klassifiseres som langsiktig. Verdipapirer og aksjer Kortsiktige plasseringer i form av obligasjoner og andre verdipapirer inngår i en handelsportefølje og vurderes til virkelig verdi. Andre aksjer vurderes enkeltvis og føres opp til laveste verdi av virkelig verdi og anskaffelseskost. Kundefordringer Kundefordringer er oppført etter fradrag for avsetning for forventet tap. Filmer, rettigheter, lisenser og norske produksjoner Kontrakter vedrørende kjøp av filmer, produksjoner, rettigheter etc. balanseføres fra tidspunktet rettigheten inntreffer. Betalte filmer og rettigheter der rettighetsperioden ikke er inntruffet, balanseføres som forskuddsbetaling. Beholdningen kategoriseres i tre hovedgrupper; filmer/serier, såper og events/aktualitet. TV 2 kostnadsfører kostpris med minst 60 % ved 1. gangs sending for gruppen filmer/serier, med minst 80 % ved 1. gangs sending for gruppen såper og med 100 % ved 1. gangs sending for gruppen events/aktualitet. Innkjøpte sportsrettigheter som gjelder en gitt tidsperiode, utgiftsføres i takt med bruk av retten til sending. Det avsettes for ukurans i film- og rettighetsbeholdningen. Andre omløpsmidler Andre omløpsmidler er oppført til laveste verdi av virkelig verdi og anskaffelseskost. Leasing Operasjonelle leasingavtaler behandles som leieavtaler. Leien klassifiseres som driftskostnad og forskuddsleie fordeles lineært over avtaleperioden. Anleggsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler aktiveres og avskrives dersom de har levetid på over tre år og kostpris mer enn kr. 15.000,-. I balansen er varige driftsmidler oppført til historisk kostpris med fradrag for ordinære avskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke ventes å være forbigående. Påkostning leiebygg avskrives over leiekontraktstiden eller antatt leietid. Årets ordinære avskrivninger er belastet driftskostnader i resultatregnskapet. Gevinst eller tap ved salg av anleggsmidler er nettoført under driftsinntektene. Vedlikehold Som hovedregel utgiftsføres vedlikehold når det påløper. Oppgradering og utskiftning av varige driftsmidler betraktes som investering og aktiveres. Latente forpliktelser og betingede utfall Det er avsatt for forventningen av latente og betingede forpliktelser dersom disse er sannsynlige og kvantifiserbare. Beste estimat benyttes ved beregning av oppgjørsverdi. Valuta Pengeposter i valuta vurderes til balansedagens kurs. For å redusere valutarisikoen benytter selskapet seg av valutaterminkontrakter. Eventuelle terminkontrakter benyttes for å kurssikre fremtidige utbetalinger i valuta og benyttes bare for å sikre transaksjoner. De underliggende transaksjoner blir derfor registrert til terminkurs. Pensjoner TV 2 regnskapsfører pensjoner i samsvar med Norsk Regnskapstiftelses regnskapsstandard vedrørende behandling av pensjonskostnader. Netto pensjonskostnad klassifiseres i sin helhet under lønnskostnader i resultatregnskapet. Ytelsesplaner I balansen presenteres netto pensjonsforpliktelse som avsetning for forpliktelser. I beløpet for netto pensjonsforpliktelser inngår også arbeidsgiveravgift som vil påløpe/-faktisk er betalt beregnet etter gjeldende satser. Akkumulert virkning av estimatendringer og avvik på inntil 10 % av hva som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene holdes utenfor grunnlaget for resultatføring. Når akkumulert virkning ved årets begynnelse overstiger 10 %-grensen, blir resultatføring av det overskytende påbegynt. Tilskuddsordninger For tilskuddsplaner kostnadsføres premien løpende. Skatt I resultatregnskapet vises betalbar skatt og utsatt skatt samlet som skattekostnad. I balansen vises skatt beregnet på grunnlag av årets skattemessige resultat som betalbar skatt under kortsiktig gjeld. Utsatt skatt/-skattefordel er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjellene som eksisterer ved utgangen av året mellom regskapsmessige verdier og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring. Netto utsatt skatt vises som avsetning for forpliktelser mens netto utsatt skattefordel vises som immateriell eiendel. Ved oppkjøp beregnes utsatt skatt på merverdier unntatt goodwill som føres opp netto. Kontantstrømoppstilling TV2 viser kontantstrømoppstilling i samsvar med den indirekte metoden i NRS om kontantstrømoppstilling. Likviditetsbeholdningen er definert som summen av kontanter, bankinnskudd og kortsiktige plasseringer som obligasjoner, pengefond og aksjefond. Bankinnskudd presenteres netto sammen med opptrekk kassekreditt. Sammenligningstall Sammenligningstall i selskapsregnskapet for as er identiske med avlagt regnskap for TV 2 as i 2001 og 2000. TV 2 as ble 01.01.2002 fisjonert i as og TV 2 as. Fisjonsbalansen pr 01.01.2002 er brukt som grunnlag for utarbeidelse av kontantstrømmen i 2002. 30 31

Noter til resultatregnskap TV 2 KONSERN 2002 og balanse (TALL I NOK 1000) Note 4: Andre driftskostnader Note 1: Segmenter TV 2 konsernet inndeles i segmentene TV, Multimedia og Forretningsutvikling/investeringer. Under TV sorterer TV-, produksjons- og rettighetsselskaper. Under Multimedia sorterer TV 2 Interaktiv og TV 2 Nettavisen og under Forretningsutvikling/investeringer sorterer investeringer av både operasjonell og finansiell art i morselskapet og TV 2 Invest. Nedenfor gis en oversikt over aktiviteten i de ulike segmentene i år 2002. Forretningsutvikling/ Elimin- TV Multimedia investeringer eringer Konsern Inntekter, eksterne 1 440 367 105 882 14 269 1 560 518 Inntekter, fra andre segmenter 29 247 583 28 240 (58 070) 0 Programkostnader 501 411 13 183 0 (2 901) 511 693 Personalkostnader 325 542 34 895 32 974 (2 215) 391 196 Avskrivninger 45 486 14 863 216 60 565 Andre driftskostnader 386 519 54 310 17 904 (69 849) 388 884 Driftsresultat 210 656 (10 786) (8 585) 16 895 208 180 Eiendeler 1 193 434 220 872 367 413 (488 432) 1 293 287 Egenkapital 415 991 187 714 131 557 (121 296) 613 966 Gjeld 777 443 33 158 235 856 (367 136) 679 321 Investeringer (inklusiv aksjer) 18 328 2 101 6 520 26 949 Gjennomsnittlig antall årsverk 499 73 29 601 Konsernets omsetning er i all hovedsak i Norge. Note 2: Programkostnader Filmer og lisenser 75 862 75 174 88 619 Norske programkontrakter 202 732 204 794 183 701 Øvrige programproduksjoner 119 645 153 160 92 421 Rettigheter, sport, aktualitet 113 454 102 437 87 037 Sum programkostnader 511 693 535 565 451 778 Husleiekostnader 54 943 57 004 45 091 Markedsføring 10 195 9 672 16 413 Reiser 39 621 36 473 35 978 Rekvisita, telefon og it 53 395 68 546 63 000 Vareforbruk 7 496 8 885 24 954 Distribusjon/Kontribusjon 136 934 132 939 135 951 Tap på fordringer 11 873 7 193 5 874 Andre driftskostnader 74 427 52 880 64 042 Sum andre driftskostnader 388 884 373 592 391 303 Note 5: Spesifikasjon av finansposter Gevinst ved salg av aksjer 0 7 000 165 976 Renteinntekter 11 245 13 673 20 446 Kursgevinst verdipapirer 48 2 014 0 Rentekostnader 34 814 21 537 11 876 Kurstap verdipapirer 2 512 51 732 609 Agio/(Disagio) 6 552 (6 130) (3 941) Netto finansposter (19 481) (56 712) 169 996 Note 6: Skatter Årets skattekostnad Betalbar skatt 72 210 43 866 87 747 Endring utsatt skattefordel (68 439) (7 254) 44 143 Sum årets skattekostnad 3 771 36 612 131 890 Avstemming nominell til faktisk skattesats Ordinært resultat før skatt x 28 % 47 602 2 019 96 382 Skatteeffekt av følgende poster: - andel resultat etter egenkapitalmetoden 5 234 17 017 17 896 - goodwillavskrivning 1 781 2 097 2 666 - ikke fradragsberettigede kostnader 1 629 1 706 435 - ikke balanseført utsatt skattefordel m.m. (52 475) 13 774 14 511 Sum regnskapsført skattekostnad 3 771 36 612 131 890 Note 3: Personalkostnader Lønnsytelser 303 280 308 304 273 584 Folketrygdavgift 46 463 47 848 42 114 Pensjonskostnader, se note 18 17 153 17 083 18 770 Andre ytelser 24 300 23 222 20 168 Sum personalkostnader 391 196 396 457 354 636 Spesifikasjon av skatteeffekten av midlertidige forskjeller: Omløpsmidler (10 812) (7 892) (10 998) Varige driftsmidler (29 260) (26 652) (19 116) Pensjonsforpliktelser (6 698) (6 165) (6 794) Andre forskjeller (19 054) (14 165) 443 Fremførbart underskudd (1 556) (3 844) (3 557) Sum utsatt skatt/(skattefordel) (67 379) (58 718) (40 022) Ikke balanseført utsatt skattefordel datterselskaper 1 138 12 797 0 Balanseført utsatt skatt/(skattefordel) (66 241) (45 921) (40 022) Utsatt skattefordel er balanseført med utgangspunkt i forventning om fremtidig inntjening. Årets skattekostnad er redusert med Nok 47 274,- gjennom utnyttelse av ikke balanseførte skattefordeler i TV 2 Nettavisen. 32 33

Note 7: Varige driftsmidler, goodwill og varemerke Prod. utstyr, Påkostning Boliginventar o.l. leiebygg eiendommer Goodwill Varemerke Sum Kostpris pr. 1.1 421 979 77 342 3 028 38 611 0 540 960 Tilgang i året 19 215 2 608 0 0 6 500 28 324 Avgang i året (1 148) 0 0 0 0 (1 148) Kostpris pr. 31.12 440 046 79 950 3.028 38 611 6 500 568 135 Samlede avskrivninger pr. 1.1 345 597 57 889 0 24 173 0 427 659 Ordinære avskrivninger 43 541 10 664 0 6 361 0 60 565 Avgang avskrivninger (824) 0 0 0 0 (824) Samlede avskrivninger pr. 31.12 388 314 68 553 0 30 534 0 487 401 Balanseført verdi pr. 31.12 51 732 11 397 3.028 8 077 6 500 80 734 Avskrivningssats 20 % - 30 % 5 år 0 % 20 % 5 år lineært lineært Goodwill kan spesifiseres som følger: Selskap Kjøps- Avskrivnings- Opprinnelig Årets Balansetidspunkt periode goodwill avskrivning ført verdi TV 2 Interaktiv 1995/2000 5 år 38 597 6 761 14 086 Andre datterselskap *) 1997 5 år 2 370 (401) (6 009) *) Opprinnelig goodwill er nettoført, og inneholder både goodwill og negativ goodwill på oppkjøpstidspunktet. Note 9: Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter 31.12. Navn Tilknyttede selskaper/ Forretnings Kjøpe- Andel balanse Merverdi felleskontrollerte selskaper sted Eierandel sum ført EK v/oppkjøp v/oppkjøp TVNorge as Oslo 49,33 % 258 998 (34 001) 293 000 Phonofile as Oslo 43,75 % 250 250 0 Rettighetsselskapet Intrige as Oslo 33,33 % 40 40 0 Norges Televisjon as Oslo 50 % 2 000 2 000 0 Stemmeandel tilsvarer eierandel. Goodwill, Nok 293 mill vedrørende oppkjøp av andel i TVNorge as avskrives over 20 år i samsvar med tidshorisonten som ble lagt til grunn ved verdivurdering av selskapet. Pr. 31.12.2002 er goodwill totalt avskrevet med Nok 101 mill. Ved beregning av resultatandel TVNorge er utsatt skattefordel ikke inkludert. Spesifikasjon av balanseførte verdier i tilknyttede og felleskontrollerte selskaper: Navn Tilknyttede selskaper/ Balanseført Resultat- Balanseført felleskontrollerte selskaper verdi 1.1 Tilgang andel Avgang verdi 31.12 TVNorge as 183 331 0 (16 998) 0 166 333 Phonofile as 0 0 0 0 0 Rettighetsselskapet Intrige as 526 0 33 (200) 359 Norges Televisjon as 0 2 000 (1 728) 0 272 Sum tilknyttede selskaper/ felleskontrollerte selskaper 183 857 2 000 (18 693) (200) 166 964 Note 8: Leieavtaler Type anleggsmiddel Avtale utgår Årlig leie Infrastruktur/teknisk utstyr studio,bergen *) 31.03.2003 5 881 Hovedsendekontroll, Bergen *) 31.08.2004 4 387 Biladministrasjonsavtale *) løpende 2 312 Lokaler Bergen, bygg 1 og 2 **) år 2003 8 960 Lokaler Oslo, bygg 1, 2 og 3 **) 2007/2008 20 408 Sendenett ***) 2009 121 400 *) TV 2 as sine avtaler. **) TV 2 s leieavtaler i Bergen utløper i år 2003. Opsjon for forlengelse er gjort gjeldende, og forhandlinger er i gang. TV 2 as har en ensidig opsjon på videre leie på 5 år av gangen for bygg 1 og for bygg 2 en ensidig opsjon på 1 periode a 2 år. I Oslo utløper TV 2 s leieavtaler hhv 01.07.2007 og 01.01.2008. TV 2 as har en ensidig opsjon på 2 perioder a 5 år for bygg 1 og bygg 3, mens det for bygg 2 er en ensidig opsjon på 1 periode a 5 år. Frist for å gjøre opsjonene gjeldende er 6 mnd. før utløp av leieperioden. ***) Analog satellittoverføring ble avsluttet høsten 2002. Rett til bruk av bakkenettet er knyttet til TV 2 s konsesjon. Avtale med Norkring om leie av analogt sendenett for ny konsesjonsperiode ble inngått høsten 2002. Note 10: Aksjer Eierandel Ansk.- Balanseført Balanseført Balanseført 31.12.02 kost verdi 31.12. verdi 31.12. verdi 31.12. Brann asa 7,50 % 12 340 375 1 126 2 628 Vi[z]rt Ltd. 10,79 % 37 979 9 335 6 204 37 979 VentureLab as 12,03% 1 200 150 270 1 200 Advertising.com International Holding Ltd *) 2,28 % 8 900 1 354 1 360 5 000 CyberWatcher as 2,43 % 2 000 100 100 2 000 esolution Group as 5,76 % 4 383 4 383 4 383 0 Intrahouse as 10,50 % 1 000 100 100 0 Carrot Communication as 4,14 % 5 500 1 860 2 500 0 Acta Holding as 0,97 % 6 825 205 4 266 0 Adirekta Holding as 30,80 % 4 766 4 766 4 766 0 VIA Gruppen as 2,83 % 7 034 3 034 3 000 0 Current as 10,70 % 3 745 3 745 0 0 God Helse as 33,62 % 143 143 0 0 Sum kortsiktige aksjeinvesteringer 95 815 29 550 28 075 48 807 *) Tidligere Dayrates as 34 35

Note 11: Langsiktige fordringer Utlån til tilknyttede selskaper *) 50 566 51 269 138 178 Andre langsiktige fordringer 4 600 2 401 2 709 Sum langsiktige fordringer 55 166 53 670 140 887 *) Lånet er gitt til TVNorge as og er et ansvarlig lån. Gjennomsnittlig rente er 4 % pr. år. Det er ikke stilt sikkerhet og det forhandles om en nedbetalingsplan. Note 12: Filmer, rettigheter, lisenser og norske produksjoner Innkjøpte filmer/serier 122 749 106 555 72 005 Norske produksjoner 342 470 356 215 243 749 Generell avsetning for ukurans (26 000) (20 000) (15 000) Sum 439 219 442 770 300 754 Inngåtte, ikke balanseførte rettighetskontrakter 37 171 41 689 48 262 Note 13: Kundefordringer og tapsavsetninger Kundefordringer innland 187 981 189 965 224 060 Kundefordringer utland 3 694 11 369 9 801 - Avsetning for mulig tap (5 062) (3 753) (12 247) Netto kundefordringer 186 613 197 581 221 614 Herav fordringer på tilknyttede selskaper 0 0 10 334 Note 14: Forskuddsbetalinger Filmrettigheter, rettighetsperiode ikke inntruffet 47 936 32 966 34 620 Sportsrettigheter, sportssendinger som avvikles etter 31.12. 28 009 55 200 20 704 Forskuddsbetalte, ikke balanseførte programkontrakter 2 977 21 465 11 499 Leiekontrakter 14 735 4 394 0 Andre forskuddsbetalinger 14 956 21 295 17 626 Sum forskuddsbetalinger 108 613 135 320 84 449 Note 15: Andre fordringer Lån til ansatte 866 760 721 Opptjente renteinntekter 360 7 782 7 624 Andre kortsiktige fordringer 8 197 1 838 20 413 Note 16: Egenkapital Øvrig Sum Selskaps- Overkurs- konsern- Minoritets- egenkapital og kapital fond kapital interesser min.interesser Egenkapital 01.01.2002 260 000 90 000 153 148 4 383 507 531 Årsresultat 0 0 166 236 (1) 166 235 Utbytte 0 0 (59 800) 0 (59 800) Egenkapital 31.12.2002 260 000 90 000 259 584 4 382 613 966 Morselskapets aksjekapital utgjør Nok 260 mill bestående av 2 600 000 aksjer hver pålydende Nok 100. Etter vedtektene har eksisterende aksjonærer forkjøpsrett ved salg av aksjer. Alle aksjene har lik stemmerett. Morselskapets største aksjonærer er Schibsted asa 33,34 %, Egmont Holding as 33,26 %, A-pressen TV as 11,01 % og A-pressen asa 22,23 %. Av adm. direktør, styremedlemmer og revisor eier styremedlem Bengt Martin Olsen 2 aksjer og ansattes styrerepresentant Øyvind Brigg 2 aksjer. Av selskapets ledelse eier konserndirektør Øivind Johannessen 40 aksjer, konserndirektør Rune Indrøy 11 aksjer og salgsdirektør Bjørn Gunnar Rosvoll 1 aksje. Note 17: Garantier og panteheftelser TV 2 har inngått en konsernkontoavtale som innebærer at konsernselskapene er solidarisk ansvarlig for de trekk som andre selskaper i konsernet har gjennomført. Pr. 31.12. 02 utgjør nettotrekk på konsernkontoen Nok 0,5 mill, hvorav morselskapet har tilført Nok 6,4 mill. Det er fra banken knyttet en covenant til engasjementene som tilsier at egenkapitalen skal være minimum 300 mill og at egenkapitalandelen skal være minst 30 %. TV 2 as har stilt sikkerhet for TVNorge as sitt opptrekk på kassekreditt i forhold til vår eierandel i selskapet. TVNorges trekkramme er oppad begrenset til 25 mill. I tillegg har TV 2 as stilt husleiegaranti i forhold til eierandel i selskapet. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for adm. direktør, styreleder eller styremedlemmer i selskapet eller til deres nærstående. Av ledende ansatte har direktør for strategi og forretningsutvikling Kjetil Nilsen lån på Nok 0,6 mill. Rentesats er 6 %. Lånet er uten sikkerhet og avdragsfritt. Lånet forfaller i sin helhet 31. desember 2009. Det er stilt sikkerhet for ansattes lån med Nok 0,3 mill. Balanseført pantesikret gjeld til bank utgjør Nok 275 mill. Balanseført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet utgjør: Fordringer 176 216 205 855 188 116 Aksjer 180 843 256 730 281 644 Andre fordringer 214 763 251 763 257 371 Lager av film og rettigheter 439 219 442 770 300 754 Produksjonsutstyr, inventar o.l. 31 659 48 742 71 567 Boligeiendom, påkostning leiebygg 12 820 20 229 28 633 Sum 1 055 520 1 226 089 1 128 085 Sum andre kortsiktige fordringer 9 423 10 380 28 758 Herav fordringer på tilknyttede selskap 337 7 782 7 624 36 37

Note 18: Pensjoner Note 19: Pantelån TV 2 har kollektiv tjenestepensjonsordninger for sine ansatte i forsikrings selskapet Vital med innmelding etter ett års ansettelse. Pr. 01.01.02 er 375 ansatte innmeldt i ordningen. I Storm Weather Center as er det etablert tilskuddsbasert pensjonsordning. Balanseført pensjonsforpliktelse inneholder også avsetning for AFP. Ved beregningene av de fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente 6,5 % 6,5 % 6,5 % Forventet avkastning på pensjonsmidlene 7,5 % 7,5 % 7,5 % Lønnsregulering 3,0 % 3,0 % 3,0 % Inflasjon/G-regulering 2,5 % 2,5 % 2,5 % Pensjonsregulering 2,5 % 2,5 % 2,5 % Frivillig avgang for de under 40 år 5,0 % 5,0 % 5,0 % Frivillig avgang for de over 40 år 2,0 % 2,0 % 2,0 % Uttakstilbøyelighet AFP 30 % 30 % 30 % Pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelse (brutto) (95 796) (77 254) (74 777) Verdi av pensjonsmidler 70 519 66 489 55 485 Over-(underdekning) (25 277) (10 765) (19 292) Uamortisert beløp (509) (8 751) (1 772) Arbeidsgiveravgift (3 635) (2 797) (2 565) Balanseført netto pensjonsforpliktelser (29 421) (22 313) (23 629) Avdragsplan pantelån Gjenstående År Avdrag Pantegjeld 2003 31 429 243 571 2004 56 429 187 142 2005 56 429 130 713 2006 56 429 74 284 2007 og senere 74 284 0 as har et pantelån på Nok 75 mill med løpetid over 5 år. Lånet er avdragsfritt tom 2003. Renten er bundet til 6,5 % + margin. TV 2 as har to pantelån tilsammen Nok 200 mill. Lån med rest Nok 50 mill og nedbetaling over 5 år har bundet rente på 5,45 % + margin over hele løpetiden. Lån på Nok 150 mill Note 20: Leverandørgjeld skal nedbetales over 7 år og har for Nok 100 mill bundet rente på 6,25 % + margin i 3 år og deretter 3 mnd NIBOR + margin og for Nok 50 mill en fastrente på 6,2 % + margin frem til juli 2004 (hvis 3 mnd NIBOR er under 6,8 %) og deretter fastrente 6,5 % ut løpetiden. Leverandørgjeld innland 83 760 126 150 99 819 Leverandørgjeld utland 12 211 18 536 7 569 Sum leverandørgjeld 95 971 144 686 107 388 Herav gjeld til tilknyttet selskap 0 0 50 Pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening 15 016 14 598 16 529 Rentekostnad påløpne pensjonsforpliktelser 4 937 3 830 3 548 Forventet avkastning på pensjonsmidler (4 634) (4 116) (3 546) Amortisering (164) (195) (54) Arbeidsgiveravgift 1 998 2 936 2 293 Årets pensjonskostnad 17 153 17 083 18 770 Note 21: Annen kortsiktig gjeld Innbetalt depositum fra reklameformidlere 0 2 000 6 300 Garantioppgjør TVNorge 0 49 040 209 214 Avsetninger for påløpte kostnader 111 169 141 525 71 879 Kassekreditt 520 43 024 0 Annen kortsiktig gjeld *) 89 380 113 519 104 908 Sum annen kortsiktig gjeld 201 069 349 108 392 301 I konsernets kollektive pensjonsordning inngår selskapene as, TV 2 as og TV 2 Interaktiv as. *) Bevilget kassekreditt i morselskapet utgjør Nok 125 mill. Herav gjeld til tilknyttede selskaper 0 49 040 209 214 38 39