MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 59/14 14/1597 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM

Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona Møtedato: 24.09.2014 Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 59/14 14/1597 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 60/14 14/1692 OMDISPONERING AV AREAL TIL GOLFBANE GNR 30 BNR 1 61/14 14/1663 FORESPØRSEL TIL SHMIL OM OPPRETING AVFALLSMOTTAK PÅ TJØTTA 62/14 14/1780 FRITAK FRA POLITISK VERV - ODD ARNOLD SKOGSHOLM Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på www.alstahaug.kommune.no Sandnessjøen, 17.09.2014 Bård Anders Langø ordfører

Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 59/14 Formannskapet 24.09.2014 Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1597 Arkivnr.: GNR 30/1 og 4 SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM I II III Saksdokumenter (vedlagt): -Søknad om konsesjon av 12.08.2014 m/ følgeskriv -Formannskapets vedtak av 26.01.2005 m/ saksframlegg Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: Saken gjelder søknad om konsesjon på av gnr. 30 bnr. 1 og 4 i Alstahaug. Søker er Terje Navjord bosatt på Krokstadelva i Eiker kommune i Buskerud fylke. Terje Navjord ble først innvilget fritak fra boplikten i to år, etter at han overtok eiendommen etter sin mor i august 2001. Han søkte så og fikk innvilget fritak fra boplikten i 10 år, dvs. fram til 21.08.2014. Grunn til at han nå er pålagt å søke konsesjon er at han ønsker ytterligere fritak fra boplikten. Lovverket ble endret i 2009 slik at odelsberettigede og nære slektninger som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, nå må søke konsesjon. Eiendommen. Eiendommens beliggenhet er på Breimo ca. 6 km sydvest for Sandnessjøen. I følge arealopplysninger er eiendommen på totalt 1 219 dekar. Herav 167 dekar fulldyrket jord, 46 dekar gjødslet beite, 436 dekar skog og 570 dekar annet areal. Det er to bolighus på eiendommen, henholdsvis fra 1785 og 1975. Driftsbygning fra 1978, redskapshus fra 1983, uthus fra 1946, garasje fra 1989 og eldre driftsbygning fra 1785. Bygningene er i god eller middels teknisk tilstand. Området bruket ligger i har gode jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Konsesjonssøker Konsesjonssøkere er født i 1955. I første fritakssøknad for boplikt (2 år) var søknaden begrunnet med at han trengte tid til å avvikle sitt daværende engasjement. Han var da medeier i Kiwi-kjeden. 2

Sak 59/14 Videre opplyste han at ingen av barna (barna var henholdsvis 20 og 22 år) hadde veldefinerte planer for fremtiden, men han ønsket at en av barna på sikt flyttet til Breimo og drev gården videre. I den påfølgende fritakssøknad for boplikt i 10 år, ble det i følge møtebok til formannskapet 26.01.2005 (fritakssøknad finnes ikke lenger i kommunalt saksarkiv), begrunnet med: «Etter at jeg og mine kompanjonger solgte til NorgesGruppen, har kjøper insistert på at vi drifter Kiwi-kjeden videre en tid.» Erververs planer for bruk av eiendommen I fritakssøknaden av 12.08.2014 (konsesjonssøknad med følgeskriv) opplyser søker at dagens drifting av gården er en god løsning for lokalsamfunnet. Dagens drifting opplyses til å være utleie av våningshus til privatperson, utleie av driftsbygning, silo og hestebeite til Breimo stall og besøksgård og utleie av jordbruksareal til Tårnstein Beitelag, Ørjan Åsen, Alstahaug Havnevesen (avtale ikke formalisert) og Alsten Golfklubb. På forespørsel fra kommunen av 21.08.2014, om konsesjonssøker har planer om å flytte til gården eller om noen av barna skal overta eiendommen på sikt, svarer konsesjonssøker: «1. Pr. i dag tjener jeg nok samfunnet best ved å være der jeg er, og utvikle Kiwi-kjeden videre. Og da fra Krokstadelva og ikke Sandnessjøen. Men det er «Folk i husan» og det drives næringsvirksomhet på Breimo, så jeg håper at jeg ikke tvinges inn i personlig boplikt. 2. Det er pr. i dag ingen planer om å overdra eiendommen til noen av mine barn.» Vurdering. Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke beror på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Konsesjonslovens 9 omhandler særlige forhold for landbrukseiendommer: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Side 3 av 14

Sak 59/14 Det vil si at følgende forhold skal vurderes i gjeldende sak: Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I tillegg vektlegges blant annet eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. I tillegg kan søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon vektlegges som et korrigerende moment. Bosettingen i området Våningshuset på gårdsbruket leies ut. Bosettingen i området er påvirket av nærheten til Sandnessjøen. Det vil si etterspørselen etter boliger for utleie er god. Konsesjonslovens 11 andre ledd har ordlyden: «Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier.» Det vil si at det kan settes vilkår om at våningshuset leies ut som helårsbolig. Konsesjonssøker bidrar til å opprettholde bosettingen i området ved utleie av våningshuset på gårdsbruket. Vilkår om at våningshuset leies ut som helårsbolig bør settes så lenge konsesjonssøker ikke bruker det selv som helårsbolig. Driftsmessig god løsning Tårnstein Beitelag består av 5. gårdbrukere. De leier ca. 500 dekar av gårdens utmarksbeite og 31 dekar dyrka mark. Et nabogårdsbruk leier ca. 82 dekar. 21 dekar dyrka mark, 28 dekar innmarksbeite og 30 dekar skog. Videre opplyses det i konsesjonssøknaden at det jobbes med å få på plass en leieavtale med Alstahaug Havnevesen, for utleie av areal for mellomlagring av reinsdyr. Alsten Golfklubb leier 100 dekar som består av ca. 40 dekar dyrket jord og ca. 60 dekar beite. I 2004 ble det innvilget omdisponering av jordbruksareal til golf for 10 år. Det ble satt som vilkår at det ikke foretas inngrep som er til hinder for at arealene igjen kan nyttes til jordbruksformål. Det er søkt for en ny omdisponeringsperiode. Landbruksarealene på eiendommen brukes til landbruksdrift bortsett fra arealene som nyttes til golf. Omdisponeringen til golf er midlertidig og arealene kan raskt omlegges til tradisjonell landbruksproduksjon. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Kulturlandskapshensyn ivaretas ved at bygninger vedlikeholdes og at beite- og slåttearealer er i bruk. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold Etter lokale forhold er dette en middels til stor eiendom. Hvilken avkastningsevne eller potensiale som er på eiendommen er avhengig av hvilken produksjon som vurderes. Melkekvota på bruket ble solgt i 1999. Hvis det skal etableres intensivt husdyrhold med for eksempel melkeproduksjon, kreves det betydelige investeringer. Side 4 av 14

Sak 59/14 Selv om bygningene på gårdsbruket er godt vedlikeholdt, vil det være forbundet med betydelige kostnader å bygge om driftsbygget til moderne melkeproduksjon (løsdrift) og kjøpe ny melkekvote. Hvorvidt konsesjonssøker anses skikket til å drive eiendommen, skal ikke vurderes i denne saken da han er «nær slekt eller odelsberettiget». Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan vektlegges som et korrigerende moment. Søker har ikke vokst opp på gården, men tilbringer sommerferier på eiendommen og har restaurert gammelstua og bruker den. Tilknytningen søker har til eiendommen er at hans mor kjøpte eiendommen i 1985 etter Roald Breimo, som hun var samboer med i noen år. Under noe tvil tilrår saksbehandler at Terje Navjord innvilges konsesjon for gnr 30 bnr 1 og 4 med vilkår vilkår at våningshuset leies ut som helårsbolig, så fremt konsesjonssøker ikke tar i bruk huset som helårsbolig. Saken fremmes for politisk behandling da den vurderes å være av prinsipiell karakter, jfr. kommunens delegasjonsreglement. IV Enhetsleders innstilling: Alstahaug formannskap gir med hjemmel i konsesjonsloven, Terje Navjord konsesjon for gnr 30 bnr 1 og 4 i Alstahaug. Det settes som vilkår at våningshuset leies ut som helårsbolig, så fremt konsesjonssøker ikke tar i bruk huset som helårsbolig. Sandnessjøen den 03.09.2014 V Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den16.9.14 Børge Toft Administrasjonssjef Side 5 av 14

Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 60/14 Formannskapet 24.09.2014 Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1692 Arkivnr.: GNR 30/1 SAK: OMDISPONERING AV AREAL TIL GOLFBANE GNR 30 BNR 1 I II III Saksdokumenter (vedlagt): -Søknad av 30.08.2014 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: Søknaden gjelder omdisponering av ca. 100 dekar dyrkajord, beite og anna areal til en mindre golfbane med 6 hull. Det ble inngått avtale mellom grunneier og Alsten Golfklubb om leie av areal til bane for 10 år fra 01.01.2004. Grunneieren og golfklubben søkte i fellesskap om omdisponering. I avtalen står det bl.a: «Det er en forutsetning fra begge parter at det ikke gjøres inngrep i dagens landbruksareal. Der det er nødvendig med bearbeiding (green og utslag), skal dette gjøres utenfor oppdyrket mark.» Det søkes nå om fornyet omdisponering i inntil 10 år jfr. vedlagte søknad. Eiendommen og søkeren Etter lokale forhold er dette en middels til stor eiendom. Bygningene på bruket er i bra stand. Den nyeste driftsbygningen er fra 1971 med utbedring i 1978 og utvidelse av plansilo i 1992. Bruket har 2 bolighus. Melkekvoten på bruket ble solgt i 1999 og drifta lagt ned. Terje Navjord overtok eiendommen etter sin mor i 2001. Etter at han overtok har noe av arealene vært leid bort til slått og et område nordøst for tunet har vært nytta til golfspill. Terje Navjord bor på Krokstadelva i Buskerud fylke. Han har sommeropphold på eiendommen. Han er født i 1955 og er engasjert i Kiwi-kjeden. Han søkte i 2002 om fritak fra boplikten for 2 år og begrunnet dette med at han trengte tid til å avvikle sitt nåværende engasjement. Likeså begrunnet han søknaden med at han har to barn og ønsket at en av dem på sikt skulle flytte til Breimo og driver gården. 6

Sak 60/14 Det daværende næringsutvalget i Alstahaug kommune behandlet søknaden i oktober 2002 og gjorde slikt vedtak: «Terje Navjord innvilges fritak fra bo- og driveplikten på gnr 30 bnr 1 fram til 21.08. 2004, jfr. Odelslovens 27 a. Det settes som vilkår for fritaket fra driveplikten at ca. 110 dekar av det dyrka arealet i fritaksperioden leies bort til slått. Næringsutvalget tar til etterretning at ca. 160 dekar dyrka mark og beite nyttes som midlertidig golfbane i fritaksperioden. Det forutsettes at avtalene om utleie av arealer til slått og golfbane gis varighet fram til 21.08.2004.» Søker fikk ytterligere fritak fra boplikten i 10 år og har nå søkt om fritak i nye 10 år. Lovgrunnlaget Jordloven 9 omhandler bruk av dyrka og dyrkbar jord. Det heter bl.a: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve og dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjerd skal det mellom anna tekast omsyn til godkjende planer etter plan-og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal og takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjon fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett i gang innan tre år etter vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort». Om golfbaner Golfbaner er behandlet i et omfattende rundskriv fra 2001: «Om arealplanlegging og golfbaner», MD-T2/01, fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. Her er det i et kapitel 5 omtalt «mindre treningsfelt». Det heter bl.a: «Forholdet til plan og bygningsloven. Som utgangspunkt vil bruk av et område til golf være i strid med arealbrukskategorien landbruks-, natur og friluftsområder. Unntak kan tenkes hvis aktuelle arealbruk ikke innebærer tiltak eller inngrep som krever søknad etter plan-og bygningsloven 93, og heller ikke er til vesentlig ulempe for landbruks-, natur eller friluftsinteresser. Dersom et golfanlegg er i strid med kommunal arealplan, er arealbruken ulovlig uavhengig av om det er gitt tillatelse etterjordloven. Søknad om dispensasjon fra plan reguleres etter pbl 7. Et nødvendig vilkår for et det kan innvilges dispensasjon er at det foreligger «særlige grunner». Utgangspunktet for denne vurderingen er de offentlige hensyn som ligger til grunn for vedtatt arealbruk sett i relasjon til den konkrete søknaden. En dispensasjon kan gjøres tidsbegrenset, og bør gis på spesielle vilkår. At det «bare» anlegges en bane med 6 hull kontra 9 hull er i seg elv ikke et moment som bør tillegges vesentlig betydning. Etterspørselen etter golfbaner synes ikke å ha en midlertidig karakter og det vil i praksis ofte være mer sannsynlig at slike baner etter en viss tid ønskes oppgradert og utvidet, enn at banene legges ned. Side 7 av 14

Sak 60/14 Ved behandling av søknad om omdisponering av areal etter jordloven 9 vil blant annet følgende vurderingsmomenter være aktuelle i golfbanesaker: Allmenne jordvernhensyn, jfr. jordloven 9. Jordvernhensyn i relasjon til, vedkommende eiendom(er) og det aktuelle området. Arronderings-, drifts og miljømessige hensyn for vedkommende eiendom(er) og det aktuelle området. Driftsøkonomiske hensyn for landbruket på resten av eiendommen(e) som avgir areal til golfbane. Salg eller feste for lenger tid enn l0 år av deler av eiendommen utløser delingssak etter jordloven l2. Det vil dessuten være nødvendig å søke konsesjon, jfr. konsesjonsloven 2.» Vurdering Utlegging av en 6 hulls bane vil føre til at ca. 100 dekar på eiendommen ikke kan nyttes til slått eller beite. Til golfformål er dette et lite areal. Eieren har tidligere fått uklare signaler om behandlingsprosedyre for golfbane og utleie av bane er koplet sammen med bo- og driveplikten. For å gi eieren og golfklubben en avklaring om mulighet til å anlegge bane, bør formannskapet ta stilling til søknaden om omdisponering og utleie uavhengig av spørsmålet om framtidig bo- og driveplikt på eiendommen, jfr. næringsutvalgets vedtak i oktober 2002. Hvis dette arealet leies ut til golf er det på eiendommen igjen ca. l l0 dekar som kan nyttes til vanlig jordbruksproduksjon. Golfarealet vil legge beslag på det meste av beitearealet og det vil bli lite areal igjen som grunnlag for selvstendig drift, for eksempel kjøttproduksjon på storfe eller annen produksjon basert på grovfôr. Det er ikke mangel på dyrka jord i området. Omdisponering og golfspill vil ikke gi drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Samfunnsnytten av å legge jordbruksarealer ut til golfbane kan diskuteres. Det er imidlertid interesse for golf også hos oss og i mange tettsteder vi kan sammenligne oss med, er det lagt ut golfbanen. Banen er liten og midlertidig og etableringen kan gi grunnlag for å vurdere behovet for en mere komplett bane i framtida. Det må være en klar forutsetning at omdisponeringen er midlertidig for 10 år og ikke binder opp bruken av arealene i framtida. En framtidig mere permanent golfbane her eller andre steder må innpasses i kommunens arealplan og underlegges behandling i tråd med det. Det aktuelle arealet er i kommuneplanens arealdel lagt ut som LNF-område, sone 1. For å kunne ta arealet i bruk til golf er det en forutsetning at det blir gitt dispensasjon fra arealplanen etter plan-og bygningsloven 7. Side 8 av 14

Sak 60/14 IV Enhetsleders innstilling: Alstahaug formannskap innvilger Terje Navjord omdisponering av ca. 40 dekar dyrka jord og ca. 60 dekar beite og annet areal til golfbane på gnr 30 bnr 1 jfr. jordloven 9. Omdisponeringen gjelder for inntil 10 år fra 01.10.2014. Eieren kan leie ut arealet til Alsten golfklubb for en tilsvarende periode. Det settes som vilkår at det ikke blir gjort inngrep som er til hinder for at arealene igjen kan nyttes til jordbruksformål. Kantsonen av lauvskog langs elva må ikke berøres. For å kunne ta arealet i bruk til golf er der en forutsetning at det blir gitt dispensasjon fra kommunens arealplan etter plan- og bygningsloven. Sandnessjøen den 04.09.2014 IV Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den 16.9.14 Børge Toft Administrasjonssjef Side 9 av 14

Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 61/14 Formannskapet 24.09.2014 Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1663 Arkivnr.: M65 SAK: ANMODNING TIL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK (SHMIL) OM OPPRETTING AV AVFALLSMOTTAK PÅ TJØTTA I II III Saksdokumenter (vedlagt): Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: Kommunens Naturressursutvalg hadde møte 21.08.2014. Fra flere av utvalgsmedlemmene ble det tatt opp forsøplingsproblematikk på Tjøtta. Det vil si brenning av hageavfall og generell forsøpling. Etter forslag fra representanten Marit Dyrhaug vedtok et enstemmig Naturressursutvalg at kommunen sender følgende anmodning til SHMIL: «Naturressursutvalget ber SHMIL etablere et enkelt avfallsmottak på Tjøtta. Begrunnelsen for forslaget er at det har vært svært mange saker med forsøpling og ulovlig bålbrenning i området. I dag må alt avfall som ikke leveres i avfallsdunker leveres 4 mil til stasjon på Strendene (Sandnessjøen). Det er særlig et problem i sommersesongen med store mengder hageavfall.» VURDERING I 1995 ble det interkommunale avfallsselskapet Søndre Helgeland Miljøverk - SHMIL dannet og i 2003 ble selskapet et IKS etter IKS-loven. SHMIL eies av kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord, Alstahaug, Herøy, Dønna, Vevelstad, Sømna, Brønnøy og Vega. Selskapets formål er at det på vegne av eierkommunene skal drive innsamling, transport, behandling og omsetning av avfall i SHMIL- distriktet. 10

Sak 61/14 På vegne av kommunene er SHMIL pålagt å innfri de pålegg som Stortinget og regjeringen pålegger kommunene på avfallsområdet. Avfallet skal være til minst mulig skade og ulempe for mennesker og miljø. I tillegg er selskapet pålagt at avfallet, og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser. SHMIL IKS skal drive til selvkost, det vil si at selskapet ikke kan tjene penger på sin virksomhet, men bare få dekket sine faktiske kostnader. Kostnadene fordeles mellom kommunene etter antall abonnenter i den enkelte kommune. Landbruks- og miljøvernsjef kan bekrefte at det over flere år har vært problemer med forsøpling og til dels ulovlig avfallshåndtering i Tjøtta området. En anmodning til SHMIL om å opprette et enkelt avfallsmottak på Tjøtta synes skjønnsomt. I tillegg til vanlig forbruksavfall bør det også være mulig å få levert landbruksplast. I tillegg til Tjøtta og det nærmeste omlandet, vil både Mindland, Tro og Bærøya få et forbedret tilbud for levering av avfall med etablering av et enkelt avfallsmottak på Tjøtta. Saksbehandler foreslår at anmodningen til SHMIL behandles i formannskap og kommunestyret før den oversendes SHMIL. IV Enhetsleders innstilling: Alstahaug kommunestyre ber SHMIL etablere et enkelt avfallsmottak på Tjøtta. Begrunnelsen for forslaget er at det har vært svært mange saker med forsøpling og ulovlig bålbrenning i området. I dag må alt avfall som ikke leveres i avfallsdunker leveres 4 mil til stasjon på Strendene (Sandnessjøen). Det er særlig et problem i sommersesongen med store mengder hageavfall. Sandnessjøen den 05.09.2014 V Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den 16.9.14 Børge Toft Administrasjonssjef Side 11 av 14

Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 62/14 Formannskapet 24.09.2014 Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1780 Arkivnr.: 033 SAK: FRITAK FRA POLITISK VERV - ODD ARNOLD SKOGSHOLM I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Odd Arnold Skogsholm har i mail av 15.9.14, bedt om fritak fra verv som leder i plan- og byggekomiteen. Begrunnelse: Skogsholm er fra 1. november tilsatt som leder for Kulturbadet Sandnessjøen, og denne jobben vil komme i konflikt med rollen som leder i plan- og byggekomiteen. Kommunelovens 15.2 siteres: «Kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten forholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet». Fra kommentarene til kommuneloven 15.2 siteres: «Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Finner kommunestyret at lovlig frataksgrunn er til stede, må det deretter vurdere om det er rimelig å innvilge søknaden. Her må det tas hensyn til både søkerens og kommunens situasjon». 12

Sak 62/14 Kommunelovens 16.3 siteres: «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn». Fra kommentarene til kommunelovens 16.3 heter det: «Det er selvsagt ingenting i veien for at varamedlem kan velges som nytt medlem når det faste medlemmet trer ut av nemnda». Det bør i så fall velges ny vararepresentant. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall vararepresentanter. Kommunelovens 16.4 siteres: «Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder». Fra kommentarene til kommunelovens 16.4 heter det: «--og innbebærer da at det først må velges ntt medlem og deretter ny leder». Plan- og byggekomiteen har pr. dd. følgende sammensetning: Repr.: vara: 1. Odd Arnold Skogsholm (AP) 1. Morten Rønning (Frp) 2. Bjarne Rønning (V) 2. Oddrun Iversen (V) 3. Mette Karin Johnsen (Ap) 3. Knut Nilsen (AP) 4. Heidi Klaussen (Frp) 5. Helge Johansen (Ap) 4. Håvard Kirkhus (Sp) 1. Thomas Lehre (H) 5. Louise Wik (H) 2. Jon Egil Karlsen (Sp) 3. Lotte Almås (Sp) 4. Ann Kristin Wik (H). Leder: Odd Arnold Skogsholm (AP) Nestleder: Bjarne Rønning (V) Side 13 av 14

Sak 62/14 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre innvilger representanten Odd Arnold Skogsholm fritak fra sitt verv som leder i plan- og byggekomiteen, med henvisning til kommunelovens 15.2. Fritaket gjelder for resten av valgperioden. Som nytt medlem i plan- og byggekomiteen velges: Som ny leder i plan- og byggekomiteen velges: Sandnessjøen, den 17.9.14 V Administrasjonssjefens innstilling: Kristin Vangen Formannskapssekretær Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den 17.9.14 Børge Toft Administrasjonssjef Side 14 av 14