Subklinisk aktivitet og AD/HD



Like dokumenter
Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Helsedirektoratets nye retningslinjer for utredning og behandling av ADHD

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Bruk av legemidler ved AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

ADHD og risiko for ulykker i veitrafikk

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Innføringskurs om autisme

Tema Klinisk nevrofysiologi OVERSIKTSARTIKKEL

Fagkonferanse om subklinisk aktivitet Grete Bølling Logoped, Solberg skole, SSE

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012

Hva er ADHD? Terje Sagvolden. Universitetet i Oslo. Oslo, 12. februar 2008

Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

JOURNALGJENNOMGANG AV DIAGNOSE F90, HYPERKINETISK FORSTYRRELSE I NORSK PASIENTREGISTER

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Hvordan klarer voksne med ADHD seg i arbeidslivet? Kritiske faktorer for god fungering

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Epilepsi hos personer med autisme spekter forstyrrelser (ASD) Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

ADHD hos barn og unge. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Er detepilepsi? Fagutviklingsprosjekt pasienter med autismespekterforstyrrelse (ASD) og spørsmål om epilepsi

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenesten Kasustikk og råd om tilrettelegging og samarbeid

Europarådet har slått fast at homøopati er en av de fire best etablerte KAM i Europa (Europarådet 1999).

Innholdsfortegnelse 0. SAMMENDRAG... 4

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

Klonidin for delirium

Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne

ADHD og rusmiddelavhengighet -dilemmaer og muligheter. Kristine Fiksdal Abel Psykologspesialist og stipendiat

ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for PPT. Oslo kommune

Vedlegg III Endringer til preparatomtalen og pakningsvedlegget

Innføringskurs om autisme

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Oppmerksomhetsvansker hos elever med ADHD

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for BUP. Oslo kommune

Språkvanskeret symptom på epilepsi? Silje Systad, stipendiat, ISP, UiO

Homøopati ved ADHD. Petter Viksveen

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Rus og ADHD: Behandlingsforløp og

Oversikt over forelesningen:

Behandling av subklinisk aktivitet

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015

Psykisk utviklingshemming i TSB. Status og utfordringer. Kirsten Braatveit Psykologspesialist/Ph.D kandidat Helse Fonna HF

Behandling med sentralstimulerende medikamenter av ADHD hos voksne. Seniorrådgiver Kurt I. Myhre Spesialist i indremedisin og lungesykdommer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

IS-xxxx. AD/HD Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging Rett diagnose individuell behandling

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling

4. Hva er viktig å legge vekt på i en førerkortvurdering ved mistanke om kognitiv svikt?

AD/HD Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Bachelorgradsoppgave

Med økonomisk støtte fra KORFOR

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?

Uoppmerksom type av AD/HD (ADD): De passive hyperaktive?

Universitetssykehuset

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Utredning. overview/faq-ptsd-professionals.asp

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

En mors hjertesukk. Gå! - min sønn gikk aldri. Han fikk flysertifikat ett år gammel. Føttene hans har ikke vært i nærheten av bakken siden.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Hva er demens - kjennetegn

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

AD/HD, en lærevanske

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

Angelmans syndrom (AS)

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

ADHD OG TILTAK. Diagnostisering, behandling og selvregulering LENE GRANLY. Masteroppgave Pedagogisk-Psykologisk Rådgivning

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Når det gnistrer i hjernen

Utredning og diagnostisering av psykisk utviklingshemming

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Transkript:

Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1

AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2

Kjernesymptomer - AD/HD definisjon oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet + impulsivitet 3

Kriterier for AD/HD i DSM-IV Noen funksjonshindrende symptomer på tilstanden skal ha vist seg før 7 års alder og skal ha vart i minst 6 måneder Tilstanden skal skape betydelige problemer for barnet og/eller omgivelsene på minst 2 ulike områder Betydelig avvik i sosial eller skolemessig fungering Symptomene kan ikke forklares bedre ut fra andre diagnoser 4

Kriterier for AD/HD i DSM-IV Krever tilstedeværelse av Minst 6 av 9 symptomer på oppmerksomhetssvikt og/eller Minst 6 av 9 symptomer på hyperaktivitet / impulsivitet 5

Tre undergrupper av AD/HD (DSM-IV) Kombinert type AD/HD 50-75% Hovedsakelig uoppmerksom type (AD-type) 20-30% Hovedsakelig hyperaktiv/impulsiv type (HI-type) 10-15% 6

Forekomst av AD/HD Skolebarn generelt: 3-5% Barn med epilepsi 30-40% 7

Toveis overlapping mellom epilepsi og AD/HD Forekomsten av AD/HD er mye høyere hos barn med epilepsi enn barn uten epilepsi Forekomsten av epileptiform aktivitet i EEG er klart høyere hos barn med AD/HD enn i den generelle barnebefolkningen 8

Risikoen for epilepsi ved AD/HD Befolkningsbasert case/control-studie med oppfølging til 20 års alder 358 barn med AD/HD og 728 kontroller Resultater: Barna med AD/HD hadde 2,7 ganger høyere sannsynlighet for å få epilepsi enn kontrollene De hadde tidligere epilepsidebut og høyere anfallsfrekvens Barn med epilepsi + ADHD-symptomer hadde mindre sannsynlighet for diagnostisk utredning og behandling av AD/HD Ref.: S Davies et al., Pediatric Neurology, 2010; 42:325-330 9

Epileptiform aktivitet i EEG ved AD/HD Studier har vist prevalens 6-30% Richer et al.: 347 barn med AD/HD (DSM-IV) Epileptiformt EEG hos 6,1% (21), mens hos 3726 friske skolebarn fra Italia sås tilsvarende forandringer bare hos 3,5% Kun 3 av 21 med epileptiformt EEG utviklet epilepsi, dvs 0,86% LP Richer et al.: Epileptiform abnormalities in children with attentiondeficit-hyperactivity disorder, Pediatric Neurology, 2002; 26 (2) :125-129. 10

AD/HD og Rolandiske spikes 483 barn 2-16 år med AD/HD Rolandiske spikes hos 27 (5,6%) mot 2,4% i den generelle barnebefolkningen Søvn-EEG viste økt spike-frekvens men ingen med ESES Barna med Rolandiske spikes var signifikant yngre enn de uten spikes En større andel med kombinert AD/HD enn AD-type Senere epilepsi hos 1/27 barn Holtmann et al. Epilepsia 2003; 44: 1241-1244. 11

Rolandiske spikes, impulsivitet og AD/HD Prospektiv studie av 48 barn 6-15 år 16 AD/HD + Rolandiske spikes 16 AD/HD uten Rolandiske spikes 16 kontroller Nevropsykologiske tester CPT-AX, Stroop test, visuospatial konstruksjon, språktest, auditivt korttidsminne Barna med AD/HD + Rolandiske spikes skåret signifikant dårligere på oppmerksomhetstester Holtmann et al., Brain and Dev 2006; 28: 633-640 12

Årsaker til oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktiv/impulsiv adferd hos barn med epilepsi Epilepsien i seg selv Bivirkninger av antiepileptika Dysfunksjon i de samme hjerneområder som epilepsien utgår fra Genuin AD/HD Kombinasjon av disse faktorer 13

AD/HD ved epilepsi Dunn et al., 2003 175 barn 9-14 år Epilepsi varighet minst 6 mndr AD/HD (DSM-IV) hos 38% Kombinert type 14% Hovedsakelig uoppmerksom type 24% 14

Studie ved SSE: Attention-deficit hyperactivity disorder and nocturnal epileptiform activity in children with epilepsy admitted to a national epilepsy center E Wannag, A-S Eriksson, PG Larsson: Epilepsy & Behavior, 2010; 18:445-449 15

Hensikt med studien 1. Kartlegge forekomsten av AD/HD hos barn med epilepsi innlagt i SSE 2. Kartlegge fordelingen av de tre undergruppene av AD/HD 3. Kartlegge forekomsten av subklinisk epileptiform aktivitet ved hjelp av 24 timers EEG 4. Er alvorlighetsgraden av AD/HD korrelert til graden av nattlig epileptiform aktivitet? 16

Metode Tidsrom - september 03 juli 06 Inklusjon Alle barn i alder 6-14 år innlagt i SSE med epilepsi og/eller subklinisk epileptogen aktivitet med mistanke om AD/HD Barn med AD/HD-diagnose fra før IQ 70 17

Undersøkelser Rutinemessige blodprøver Standard-EEG 24-timers ambulatorisk EEG Video-EEG i spesielle tilfeller 18

Undersøkelser, forts. AD/HD-diagnostikk Observasjon Klinisk intervju Conners foreldreskjema Barkley s lærerskjema på SSE og hjemskole Conners CPT/ CPT-II og Stroop test Evnetest WISC-R eller WISC-III 19

Patients screened n = 379 Ineligible patients n = 239 Eligible patients n =140 ADHD, definite n = 44 Possible ADHD n = 96 Lack of capacity n = 33 Mental retardation n = 17 Study sample n = 46 ADHD n = 30 Non ADHD n = 16

Forekomst av AD/HD i materialet Nydiagnostiserte 8,2 % (30/362) AD/HD fra før 12,2 % (44/362) Totalt 20,4 % Mistanke om AD/HD, ikke inkludert 9,1 % (33/362) 21

AD/HD relatert til fokal nattlig epileptiform aktivitet (FNEA) med spike index (SI) 25% 7/30 med AD/HD (SI: 25-99) versus 3/16 uten AD/HD (SI: 38-66) Pearsons korrelasjonsanalyse (n=8) Ingen korrelasjoner mellom SI og T-scorer på fire Conners` og Barkley`s to AD/HD-skalaer 22

Sammenligning mellom gruppene med og uten ADHD (30 + 16) Ingen signifikante forskjeller i gjennomsnittlig T-score mellom de to gruppene på noen av Conners`fire adferdsskalaer, men Signifikante forskjeller i score på Barkley`s ADHD-I skala for SSE-skolen og hjemskolen og på Barkley`s ADHD-H skala på hjemskolen 23

Sammenligning mellom gruppene med (n=8) og uten FNEA (n=35) Ingen signifikante forskjeller i gjennomsnittlig T-score på noen av adferdsskalaene Studiens statistiske styrke er svært lav grunnet lavt antall med FNEA (n=8) En kan derfor ikke forvente å finne korrelasjon mellom SI og alvorlighetsgraden av ADHDsymptomene 24

Konklusjoner (I) AD/HD forekom klart hyppigere hos dette spesielle utvalget av barn med epilepsi innlagt i SSE, sammenlignet med den generelle barnebefolkning Barn med epilepsi kan ha en komorbid AD/HD, som krever spesifikk medisinering 25

Konklusjoner (II) Selv om det ikke kunne påvises, er det mistanke om at graden av nattlig epileptiform aktivitet hos enkelte pasienter kan være korrelert til adferdsendringer på dagtid 26