Eksplosiv økning i spesialundervisning - symptom og/eller strategi? Dag Thomas Gisholt Stjørdal, 3. januar 2013
Litt om Utdanningsdirektoratet
Våre omgivelser
TRE HOVEDROLLER INNENFOR BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, FULLSORTIMENTSDIREKTORAT VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke utdanningssektoren gjennom verktøy, tjenester, informasjon og andre tiltak Vi utøver statlig myndighet ved tilsyn og andre juridiske og økonomiske styringsvirkemidler Vi analyserer og vurderer tilstanden og utviklingen i utdanningssystemet, og foreslår tiltak på grunnlag av dokumentasjon
Analyse og videreformidling av informasjon om tilstand i sektor UDIR KD Tildelingsbrev og andre styringssignaler UDIR Samle og registrere informasjon om tilstanden i sektor SEKTOR Implementering av nasjonal politikk. Bruk av virkemidler. 5
Spørsmål jeg gjerne vil ha svar på Hva kan staten bidra med for å gjøre det lettere for dere å være gode skoleeiere og å skape en bedre oppvekstsituasjon for barn og unge i NT? Hva har dere fått til ndg tilpasset opplæring/spesialundervisning/ppt som dere tenker andre bør lære av?
Noen sentrale begreper
Tidlig innsats «må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder». (St.meld. nr. 16 (2006-2007)
Tilpasset opplæring «..opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten» (O-loven 1-3) «er ikke et mål, men et virkemiddel for læring» (St.meld.nr. 16 (2006-2007) «skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon». (St.meld.nr. 31 (2007-2008)
Spesialundervisning «Det er viktig å vurdere behovet for spesialped. kompetanse. Spesialundervisning kan i noen tilfeller være nødvendig for å oppfylle plikten til å gi tilpasset opplæring» (St.meld.nr. 16 (2006-2007) «For enkelte elver er ikke en tilpasning innenfor rammen av den ordinære opplæringen nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.. Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring som det er knyttet et enkeltvedtak til» (Udir 2009, Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning)
Spesialundervisning, forts. «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning» (O-loven 5-1) «Dette innebærer at skoleeier ikke kan avvise retten til eleven eller begrense den særskilte tilretteleggingen med begrunnelse om at skoleeier for eksempel ikke har økonomiske ressurser til dette. Skoleeier er forpliktet til å gi elever med rett til spesialundervisning et forsvarlig opplæringstilbud slik at også disse elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen». (Udirs veileder)
Status og utvikling for spesialundervisningen
12,0 % Andel elever med tilrådd spesialundervisning av PPT 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Hele landet Nord-Trøndelag
18,0 % Andel elever som mottar spesialundervisning 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Hele landet Nord-Trøndelag
Kommune Antall elever som får spesialundervisning etter enkeltvedtak Antall elever Andel elever som mottar spesialundervisning Flatanger 17 93 18 % Frosta 54 342 16 % Leksvik 61 441 14 % Namsskogan 14 104 13 % Nærøy 75 605 12 % Namdalseid 25 202 12 % Overhalla 58 469 12 % Vikna 65 577 11 % Namsos 192 1722 11 % Verdal 206 1913 11 % Inderøy 97 907 11 % Steinkjer 261 2474 11 % Stjørdal 311 2992 10 % Levanger 225 2311 10 % Snåsa 21 232 9 % Verran 21 269 8 % Fosnes 6 79 8 % Meråker 22 302 7 % Grong 20 287 7 % Lierne 11 191 6 % Leka 3 54 6 % Høylandet 9 183 5 % Røyrvik 2 55 4 % Nord-Trøndelag 1870 17307 11 %
Flere fakta Høsten 2011 hadde 53 000 elever vedtak om spes.undervisning (8,6%) 4,4% på 1. trinn, 11,6% på 10. trinn 2/3 var gutter 14% fikk spes.undervisning alene, 67% i grupper på 2-5 elever Halvparten får tildelt 2-5 timer i uka, ca 25% får mer enn 7 timer
Hva er årsakene til denne utviklingen? IRIS-rapport for KS: Endringer i styring av skolen (sterkere vektlegging av læringsutbytte, presset økonomi i skolesektoren) Samfunnsendringer (foreldre krever mer, økende bruk av diagnoser) Spesialundervisningens struktur
Økonomiforklaringen Manglende ressurser hindrer skolene i å tilpasse opplæringen tilstrekkelig. Elever som kunne fått «tilfredsstillende utbytte» av opplæringen dersom den var godt tilpasset henvises til spesialundervisning «For spesialundervisning er ikke et statisk begrep, så hvis man ikke er god på tilpasset undervisning, så øker omfanget av spesialundervisning. Og hvis timeressurser i skolen er veldig lavt, altså man har lite å rutte med mht lærertetthet så vil rammevilkårene for tilpasset undervisning også bli dårlig. Og jo mer fattig vi er, jo mer øker spesialundervisningen» (sitat fra lærer i IRIS-rapport)
Ressursbruk Skoleåret 2011-2012 gikk 18,3% av lærernes årstimer til undervisning til spesialunderviskning (9 200 åv). Dette er om lag 1/5 mer enn i 2002/2003. Antallet kommuner som bruker mer enn 25% av lærertimene til spes.undervisning har økt fra 9 til 36 fra 2006.
Ikke bare omfanget som er problemet - Effekten av spes.undervisning som omfatter 1-4 timer i uka kan ikke dokumenteres - Elevene tas oftest ut av klassene og gis segregert opplæring. En stor andel av undervisningen gis av assistenter. - PPT bruker svært mye tid på sakkyndige vurderinger, og får ikke prioritert det systemrettede arbeidet høyt nok - Statped har ikke godt nok fått til å være en støtte for PPT med spisskompetanse, kompetanseutvikling og forskningsbasert kunnskap
Kunnskapsgrunnlaget er for svakt Vi vet for lite om tilbudet som gis, særlig de ulike segregerte tilbudene Vi må vite mer om kvalitetskriterier og læringsutbytte for elever som får spesialundervisning Vi trenger mer forskning og bedre statistikk!
Oppsummering så langt Det er mange og komplekse drivere bak økningen i omfanget av spesialundervisning, Det er for få som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage og tidlig i skoleløpet, og det er for mange som får det senere Den spesialundervisningen som gis har ofte liten effekt Kunnskapsgrunnlaget vårt er for dårlig
En treffende beskrivelse? «Det er påfallende liten interesse for spesialundervisningen etter at vedtaket er fattet» (Thomas Nordahl)
Hva gjør staten? Meld. St. 18 Læring og fellesskap Statped PPT «Vi sprenger grenser» Generelle utdanningspolitiske tiltak
Meld.St.18 «Læring og fellesskap»
Tiltak i meldingen for å imøtekomme utfordringene Den spesialpedagogiske tiltakskjeden skal styrkes Statlig støtte tettere på brukeren Styrking av PPT Bedre samordning mellom aktørene på feltet Omstilling av Statped Tidlig innsats i alle ledd
Dokumenterte utfordringer i sektor Tidlig nok innsats Samordning statlig innsats Tverretatlig samarbeid Kompetanse på kommunalt nivå Lik tilgang til tjenester
Statped
Omstilling av Statped Organisatorisk endring Omorganisering av Statped til ett system i fire regioner Faglig endring Et spisskompetent Statped skal jobbe flerfaglig og mer systemrettet
Statped frem til 2013 14 virksomheter
Nye Statped 1.1. 2013 11 av virksomhetene er slått sammen til en virksomhet i fire regioner Lillegården, Signo og Briskeby går ut
Hovedstruktur «nye» Statped Læringsressurser Ledes av en egen leder ved hovedkontoret Leder på HK har et faglig ansvar samt lederansvar for lederne på de operative enhetene Leder ved de operative enhetene har resultat- og personalansvar Hovedkontor Direktør Faglige sentrale funksjoner Adm. sentrale funksjoner Landsdekkende adm. funksjoner Skolene Ansvaret for skolene tillegges Statpeds direktør Statpeds direktør har lederansvaret for rektorene Rektorene har lederansvaret for egne ansatte Rektor har ansvar ift Opplæringsloven Læringsressurser: Skoler: Syn (Melhus) Skole for døvblinde (Oslo) Statped Nord Regiondirektør Fagstab Kommunikasjon Administrasjonsavd Fagavdelinger SEAD Statped Midt Regiondirektør Fagstab Kommunikasjon Administrasjonsavd Fagavdelinger Statped Vest Regiondirektør Fagstab Kommunikasjon Administrasjonsavd Fagavdelinger Statped Sørøst Regiondirektør Fagstab Kommunikasjon Administrasjonsavd Fagavdelinger Syn (Oslo) Hørsel og SLV (Trondheim og Kristiansand) Grunnskole for tegnspråklige elever (Heimdal) Grunnskole for tegnspråklige elever (Oslo) Grunnskole for tegnspråklige elever (Bergen)
Omstilling frem til 2016 - særlig om samarbeid med FM, kommuner, FK Det skal inngås et tettere samarbeid mellom Statped og kommuner/fk for å Avdekke kompetansebehov i k/fk Utarbeide felles kompetansestrategi/planer Inngå avtaler om samarbeid Statped tilbyr kompetanseutvikling og yter bistand i tråd med behov i k/fk Det skal etableres nettverk/dialog mellom FM og Statped om utvikling i fylkene
PPT
Direktoratet har fått i oppdrag å 1. Implementere et etter - og videreutdanningstilbud for PPT Strategi for satsing ferdigstilles vinteren 2013 Implementering fra høsten 2013 «Spleiselag» Stat- kommune 2. Prøve ut henvisningsrett for PPT til HABU og BUP Igangsettes 2013 3. Vurdere veiledende kompetanse og kvalitetskriterier I samarbeid med KS innen 1.juni 2014
Etter - og videreutdanningsstrategi for PPT Målet for arbeidet er å bygge opp en infrastruktur slik at det kan etableres et forutsigbart og robust etter og videreutdanningstilbud for ansatte i PP- tjenesten
Strategien skal bidra til at PP-tjenesten oppfyller de fire forventningene til PPtjenesten: 1. PP- tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng 2. PP- tjenesten arbeider forebyggende 3. PP- tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole 4. PP- tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner
Det nasjonale programmet Vi sprenger grenser - Et tiltak i Meld.St.18 rettet mot en særskilt elevgruppe 38
Programmet skal være et tiltak for å øke forventningene, bevisstheten og kompetansen om læring og utvikling til elever med store sammensatte lærevansker og utviklingshemninger. 39
Øvrige tiltak for å utvikle kvalitet i barnehage og skole Ungdomstrinnstrategien Ny GIV Veilederkorps Rektor-/styrerutdanning Vurdering for læring Kompetanseutvikling i barnehagen Reviderte læreplaner Og mye mer
Spørsmål til refleksjon Vet dere nok om driverne for spesialundervisning i deres kommune? Vet dere hvilke utfordringer lærere/skoleledere hos dere opplever ndg. å realisere tilpasset opplæring for alle? Har dere nok oppmerksomhet om PPT?
Spørsmål til refleksjon, forts. Er dere gode nok til å realisere barnehagens potensial som arena for forebygging og tidlig innsats? Har dere et system for tiltak som skal sikre at spesialundervisning/spesialped. hjelp planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i opplæringsloven?
Ett råd Tenk helhetlig og langsiktig om utdanning!
Takk for oppmerksomheten! og lykke til med deres arbeid for å sikre barn og unge i Nord-Trøndelag en best mulig framtid! Send gjerne synspunkter og gode råd til dtg@udir.no