Sommer 2015 I siemens.no/helse Mennesker, teknologi og forskning - sammen for et smartere helsevesen Innhold Diabetes - bare min skyld? Per Medbøe Thorsby, MD, PhD, Seksjonsoverlege, Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus Entusiaster som er forelsket i fjell og fag Siemens Academy Days - en møteplass for deg og dine kolleger Bærum Sykehus rydder vei for større grad av lab-automasjon 1
Er du også klar for å automatisere din lab? Sammen med Vestre Viken HF, Bærum Sykehus er Siemens de første til å sette en totalautomasjon i rutinedrift i Norge! Det er en formidabel jobb å automatisere en lab, enten det er første, andre eller tredje gang. Å velge en samarbeidspartner med lang erfaring og et bredt produktsortiment gjør rett og slett utfordringen enklere. Dette er en av grunnene til at så mange laboratorier verden over velger Siemens når de skal installere automasjonsløsning. Hvordan omgjøre kompleksitet til effektivitet på en god måte? I hver fase av prosjektet er det viktig å ha ekspertise. For eksempel vil våre arbeidsflyteksperter gi anbefalinger om hvordan prøveflyten kan bli mer effektiv i og rundt automasjonen. Ved hjelp av analyseverktøy settes det oppnåelige mål for både throughput, TAT og ressurser. Ved periodiske evalueringer hjelper vi deg med kontinuerlige forbedringer. Alle vil ha åpenhet, men ingen vil ha kompabilitetsutfordringer Siemens er den eneste leverandøren som kan knytte opp alle hoveddisiplinene: hemostase, hematologi, immunkjemi og klinisk kjemi til automasjonsbåndet fra egen portefølje. Vi tilbyr et åpent automasjonsbånd, men er ærlige på at Siemens Academy Plasmaproteiner Fagmiljøet møtes i Oslo 12. - 13. november for å dele kunnskap og erfaringer om følgende tematikk: Frie Lette Kjeder (FLC) Sykdom/ klinikk Tolking av prøvesvar Pasientcase Metodeevaluering Analyseprotokoll Beta Trace Protein (BTP) Introduksjon av ny CE-merket metode Bruk i diagnostikken Sykdom/ klinikk BN nefelometer Tekniske utfordringer Nyheter Har du spørsmål ta kontakt med per-johan.lysberg@siemens.com www.siemens.no/academy det å jobbe med en leverandør reduserer kompabilitetsutfordringene. Her gjelder det å finne en god balanse, til beste for pasienten og ressursutnyttelsen. Moderne laboratorieautomasjon er kompleks, men med 1295 automasjonsinstallasjoner er Siemens den mest erfarne partneren i å omgjøre kompleksitet til effektivitet. Du kan lese mange gode nyheter på siemens.com/automation-leader Gunhild Opsahl Business Manager Siemens Academy - kommende fagmøter Plasmaproteiner 12. -13. nov 2015, Oslo Immunkjemi & Klinisk kjemi, april 2016, Oslo www.siemens.no/academy gis ut av: Siemens Healthcare Diagnostics, Norge Redaksjon: Katrine Kristiansen Tonje Meluken Artiklene i avspeiler ikke nødvendigvis Siemens Healthcare Diagnostics sine holdninger. Forsidefoto: Katrine Kristiansen Diabetes bare min skyld? Det er godt kjent at overspising og lite fysisk aktivitet fører til overvekt og at dette igjen kan lede til livsstilssykdommer som type 2 diabetes. Samtidig har det vært kjent, blant annet gjennom tvillingstudier, at disse tilstandende også har en betydelig arvelig komponent. Både sosial arv, som det å vokse opp i samme miljø i en familie, og ren genetisk arv, det man arver ved å ha felles arvestoff, er av betydning. Arv som risikofaktor har vært underkommunisert for disse hyppige tilstandene. Diabetes er en av de vanligste endokrine tilstander med stor forekomst i alle land. Både type 1 og 2 diabetes er karakterisert av en absolutt eller relativ insulinmangel. Felles for alle diabetessykdommene er at blodsukkeret stiger og det er i hovedsak dette som fører til sykdommenes komplikasjoner. Årsakene til blodsukkerstigningen er sammensatt. Fortsatt er det mange som går med uoppdaget diabetes, så mørketallene er store. Livsstil eller gener? Tradisjonelt deler vi inn diabetes i type 1 (15%) og type 2 diabetes (85%), hvor den første har sin årsak i autoimmun destruksjon av beta-cellene i pankreas og derav følgende total insulin avhengighet. Type 2 diabetes er en kombinasjon av dysfunksjonelle beta-celler og øket insulinbehov ellers i kroppen, stort sett på grunn av overvekt. Vi har sagt at type 2 diabetes skyldes overvekt og at det derfor er pasientens livsstil som er årsak til sykdommen. Vi har derfor i stor grad lagt «skylden» for sykdommen på pasienten selv. Men kan vi egentlig si dette når det er slik at kun 20-30% av overvektige personer får diabetes, og inntil 15% av personer med type 2 diabetes er normalvektige? Inndeling av diabetes per 2015 (Fig1) Miljø:? Arv: HLA Monogen diabetes Autoimmun diabetes / type 1- LADA Beta-celle dysfunksjon / type 2 Miljø: Overvekt Arv: Beta-celle dysfunksjon av Per Medbøe Thorsby, MD, PhD, seksjonsoverlege og medisinskfaglig ansvarlig ved Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus. Den arvelige sårbarheten til type 1 diabetes er i gener som styrer immunforsvaret (HLA), mens den arvelige sårbarheten ved type 2 diabetes, overraskende nok, i all hovedsak er i gener som styrer beta-celle funksjonen og ikke overvekt 1. Skulle overvekt vært årsak til sykdommen, ville man forventet at den arvelige årsaken også var i gener som hadde med overvekt og insulinresistens å gjøre 2. Miljøfaktoren ved type 1 diabetes er ukjent, mens overvekt er den viktigste miljøfaktor ved type 2 diabetes (Fig 1). Begrepet insulinresistens, som har vært mye brukt i diskusjonen om type 2 diabetes, er fortsatt mangelfullt molekylært forklart. Både insulin molekylet og insulinreseptor er uendret ved type 2 diabetes 3. Type 2 diabetes er altså en kompleks metabolsk tilstand som skyldes forstyrret insulinsekresjon og insulinresistens. Den er påvirket av både miljø og genetiske faktorer 3-7. De siste årene har vist at det er en rekke undergrupper av de tradisjonelle diabetestypene. De viktigste er Latent Autoimmun Diabetes hos Voksne (LADA- Latent Autoimmun Diabetes in Adults). Disse pasientene har positive autoantistoffer mot beta-celler på diagnosetidspunktet som tegn på en begynnende autoimmun destruksjon av beta-cellene, og de har ofte tidligere i sykdomsforløpet øket insulinbehov sammenliknet med klassisk type 2 diabetes 8. Av type 2 diabetes er det en liten gruppe pasienter (2-3%) som har sterkt arvelige diabetesformer, som ofte debuterer tidlig i livet (MODY- Maturety Onset Diabetes in the Young). Dette skyldes genetiske mutasjoner med dominant arve-mønster, det vil si at 50% i hver generasjon får sykdommen. Mutasjonene fører i hovedsak til at beta-cellene er dysfunksjonelle og har mistet sin evne til å regulere blodsukkeret normalt (mody.no) (Fig 1). Forekomsten av type 2 diabetes er økende i mange land inkludert Norge, hvor forekomsten av erkjent diabetes har økt de siste 20 år fra 2% til ca 5% 9. 2 3
Å si at disse personene selv er skyld i sin sykdom er helt feil. Sykdommer hvor arv er en viktig risikofaktor er mer uflaks enn selvforskyldt. Per Medbøe Thorsby, seksjonsoverlege, Oslo Universitetssykehus Svaret ligger i beta-cellen Den mest sentrale celletypen affisert ved sykdommene er altså beta-celler blant øycellene i pankreas (Fig 2). Beta-cellen er den eneste insulinproduserende cellen i kroppen. Paradigmeskiftet i forståelsen av type 2 diabetes er sannsynligvis denne innsikten i at det ikke er overvekt, men beta-cellen som gir opphavet til sykdommen 18. Å forstå de patofysiologiske forandringene i beta-cellen, ser ut til å være svært viktig for å forstå den reelle sykdomsmekanismen ved type 2 diabetes. Mange av funnene fra global wide gene association studies, GWAS 1,19 og fra tidligere patofysiologiske studier av type 2 diabetes 20 har vist at beta-celle dysfunksjonen er den primære årsaken til sykdomsutviklingen. Noe som fremstår tydelig er at første fase av insulinfrigjøring forsvinner ved utviklingen av type 2 diabetes, slik at insulinfrigjøringen blir forsinket. Mål din egen diabetesrisiko (Tab1) En risikoskår på > 9 gir ca. 10-15 % risiko for å få diabetes de neste ti årene (legg sammen risikoskår for en person). Risikofaktor Svar Risikoskår Diabetes i slekten Nei 0 1. grads slektning 5 I slekten 3 Alder (år) < 45 0 45-54 2 > 55 3 BMI (kg/m2) < 25 0 25-30 1 > 30 3 Livmål (cm) < 94 menn 0 < 80 kvinner 0 94-101 menn 3 80-87 kvinner 3 > 102 menn 4 > 88 kvinner 4 Bruk av blodtrykksmedisin Nei 0 Ja 2 Tidligere forhøyet blodsukker Nei 0 Ja 5 Risiko for diabetes Ser man på klinisk risikovurdering, før man har tatt en eneste blodprøve, for hvem man forventer vil utvikle type 2 diabetes i fremtiden, er det klart at dersom man har type 2 diabetes i familien er dette den risikofaktoren som i størst grad bidrar til at man har risiko for fremtidig sykdom 10 (Tab 1). Mange risikofaktorer er senere funnet 11, men familiehistorie og overvekt ser fortsatt ut til å være de sterkeste av disse 3,12. Faktisk er det slik at dersom man har en førstegradsslektning (mor, far, søsken) med diabetes, blir ens egen livstidsrisiko 40%. Har man to i familien med sykdom øker denne risikoen til hele 70% 12. Hittil er ca 100 gener og genområder funnet å være assosiert til sykdommen 13. Over 95% av disse regulerer beta-celle funksjon 1,14. Man kan vanskelig påstå at en arvet sårbarhet i beta-cellene er noe pasienten kan noe for. Og det blir derfor ikke riktig å si at pasienten har skyld i sykdommen. Allikevel er det slik at når man blir overvektig, krever dette høyere insulinsekresjon. Da vil personer som har arvet dårligere fungerende beta-celler lettere få diabetes 15. Det å redusere overvekt og øke fysisk aktivitet hos personer med høy risiko for diabetes fører da også til mer enn en halvering av risiko for å få diabetes senere i livet 16,17. Fordi vi kjenner miljøfaktoren som gir diabetesrisiko - overvekt - kan sykdommen til en viss grad forebygges med livsstilsintervensjon hos personer med høy risiko for sykdom. Per Medbøe Thorsby har forsket på arvelige årsaker til diabetes og overvekt, men også på hva som skjer med kroppen ved diabetes. Han er fortiden svært engasjert i forskning rundt grunnleggende forståelse av beta-cellen, kroppens eneste insulinproduserende celle. Fysisk aktivitet < 30 min om dagen Nei 0 Ja 2 Daglig inntak av frukt og grønnsaker Nei 1 Ja 0 Etter: J. Lindström og J. Tuomilehto, Diabetes Care, 26, 3, 2003, 725-30 4 Per Medbøe Thorsby forsvarte sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) - Studies of candidate genes in overweight and diabetes mellitus - i januar 2013. Han er leder av forskningsgruppen biokjemisk endokrinologi og metabolisme ved Oslo universitetssykehus og medlem av European Society of Endocrinology. Han sitter også som ekspert innen endokrinologi for legemiddelverket og i European Medicines Agency (EMA). Fig 2 Skjematisk fremstilling av en beta-celle, hvor gennavn med rødt markerer hvor disse kan ha sin virkning. (GLUT = glucose transporter, GIP= glucose-dependent insulinotropic polypeptide, GLP = glucagon like peptide, SUR = sulfonylurea receptor, c-amp = cyclic adenosine mono phosphate, ADP = adenosine di phosphate, ATP = adenosine tri phosphate, GK = glucokinase, PK-A = protein kinase A) 5
Glukosestimulert insulinfrigjøring avtar også ved type 2 diabetes 21,22 slik at mindre insulin frigjøres fra beta-cellen til tross for at dette finnes tilgjengelig i cellen. Dette tyder på at det foreligger en beta-celledysfunksjon ved type 2 diabetes. Vi vet stadig ikke hvilke skader i beta-cellen som er viktigst for å utvikle type 2 diabetes. Men økt forståelse av den arvelige sårbarheten i denne celle-typen vil antakelig bidra til at vi forstår hvordan man får denne sykdommen. Personer som er så uheldige å arve litt dårligere fungerende beta-celler, har større risiko for diabetes. Dette kan heldigvis i stor grad forebygges ved livsstilsintervensjon med mål om 5% vektreduksjon og 30 minutter fysisk aktivitet daglig. Å si at disse personene selv er skyld i sin sykdom, blir helt feil. Sykdommer hvor arv er en viktig risikofaktor er mer uflaks enn selvforskyldt. Referanser 1. Staiger H, Machicao F, Fritsche A, Haring HU. Pathomechanisms of Type 2 Diabetes Genes. Endocr. Rev. 2009;30(6):557-585. 2. Methi T, Thorsby PM. Why doesn't everyone develop type 2 diabetes? Tidsskr Nor Laegeforen. 2014;134(23/24):2284-2286. 3. Thorsby PM. Studies of candidate genes in overweight and diabetes mellitus. Vol no. 1474. Oslo: Unipub; 2013. 4. Chan JM, Rimm EB, Colditz GA, Stampfer MJ, Willett WC. Obesity, fat distribution, and weight gain as risk factors for clinical diabetes in men. Diabetes Care. 1994;17(9):961-969. 5. Eriksson KF, Lindgarde F. Poor physical fitness, and impaired early insulin response but late hyper-insulinaemia, as predictors of NIDDM in middle-aged Swedish men. Diabetologia. 1996;39(5):573-579. 6. Laaksonen DE, Lakka HM, Niskanen LK, Kaplan GA, Salonen JT, Lakka TA. Metabolic syndrome and development of diabetes mellitus: application and validation of recently suggested definitions of the metabolic syndrome in a prospective cohort study. Am J Epidemiol. 2002;156(11):1070-1077. 7. Zimmet P, Alberti KG, Shaw J. Global and societal implications of the diabetes epidemic. Nature. 2001;414(6865):782-787. 8. Turner R, Stratton I, Horton V, et al. UKPDS 25: autoantibodies to isletcell cytoplasm and glutamic acid decarboxylase for prediction of insulin requirement in type 2 diabetes. UK Prospective Diabetes Study Group [published erratum appears in Lancet 1998 Jan 31;351(9099):376]. Lancet. 1997;350(9087):1288-1293. 9. K. M. Public Health Development. The HUNT Study In: HUNT Forskningssenter N, Nord-Trøndelag Fylkes-kommune, ed. Levanger: Krokstad S, Knudtsen MS; 2011:67. 10. Lindstrom J, Tuomilehto J. The diabetes risk score: a practical tool to predict type 2 diabetes risk. Diabetes Care. 2003;26(3):725-731. 11. Lyssenko V, Jonsson A, Almgren P, et al. Clinical risk factors, DNA variants, and the development of type 2 diabetes. N Engl J Med. 2008;359(21):2220-2232. 12. Tripathy D, Lindholm E, Isomaa B, Saloranta C, Tuomi T, Groop L. Familiality of metabolic abnormalities is dependent on age at onset and phenotype of the type 2 diabetic proband. Am J Physiol Endocrinol Metab. 2003;285(6):E1297-1303. 13. Ahlqvist E, Ahluwalia TS, Groop L. Genetics of Type 2 Diabetes. Clin Chem. 2011;57(2):241-254. 14. McCarthy MI, Hattersley AT. Learning From Molecular Genetics. Vol 572008:2889-2898. 15. Thorsby PM, Midthjell K, Gjerlaugsen N, et al. Comparison of genetic risk in three candidate genes (TCF7L2, PPARG, KCNJ11) with traditional risk factors for type 2 diabetes in a population-based study--the HUNT study. Vol 692009:282-287. 16. Tuomilehto J, Lindström J, Eriksson JG, et al. Prevention of Type 2 Diabetes Mellitus by Changes in Lifestyle among Subjects with Impaired Glucose Tolerance. New England Journal of Medicine. 2001;344(18):1343-1350. 17. The Diabetes Prevention Program: recruitment methods and results. Controlled Clinical Trials. 2002;23(2):157-171. 18. Ashcroft FM, Rorsman P. Diabetes Mellitus and the beta Cell: The Last Ten Years. Cell. 2012;148(6):1160-1171. 19. McCarthy MI. Genomics, Type 2 Diabetes, and Obesity. New England Journal of Medicine. 2010;363(24):2339-2350. 20. Kahn BB. Type 2 diabetes: when insulin secretion fails to compensate for insulin resistance. Cell. 1998;92(5):593-596. 21. Birkeland KI, Kilhovd B, Thorsby P, et al. Heterogeneity of noninsulin-dependent diabetes expressed as variability in insulin sensitivity, beta-cell function and cardiovascular risk profile. Diabetic Medicine. 2003;20(1):37-45. 22. Thorsby PM, Blekastad I, Sletmo R, Hanssen KF, Birkeland KI. Non-glucose stimulated early insulin secretion is present even after long duration of Type 2 diabetes. Paper presented at: 18th Congress of the International- Diabetes-Federation; Aug 24-29, 2003; Paris, France. av laboratoriedriften har flere navn - både fullautomasjon og totalautomasjon. Automatisering Prinsippet er at man automatiserer så mange prosesser som mulig. Både post- og preanalyse, de mer tradisjonelle fagområdene klinisk kjemi og immunkjemi, hemostase og hematologi med mer. Hva som kan inkluderes i en automasjon er i stadig utvikling. De som hadde totalautomasjon for ti år siden, har ikke dette lenger i dag. Nå ligger blant annet Bærum og Fürst langt fremme når det gjelder totalautomasjon i Norge. Hanne K. Kristiansen, Business Unit Manager, Siemens Healthcare Diagnostics Bærum Sykehus rydder vei for større grad av lab-automasjon Laboratoriet på Bærum ønsker nå størst mulig grad av automasjon. Målinger gjort i forkant viser store effektiviseringsgevinster. Med mer tid frigjort til kvalitetsarbeid og vurdering av prøvesvar istedenfor å arkivere, sette på korker og flytte prøver fra rack til rack - er dette en vinn-vinn situasjon både for klinikere, pasienter og den labansatte. Nå får de brukt kunnskapen sin på en enda smartere måte enn før. Automasjonen er en fullautomatisert løsning inkludert preog post analyse samt fagområdene klinisk kjemi, immunkjemi, hematologi og koagulasjon. Beregninger viser at de vil ha en effektiviseringsgevinst på 10,5 timer hver dag mellom 8-15. Det er tydelig at det vil komme godt med å få frigjort tid. I den travle hverdagen har de ansatte liten tid til å følge med på automasjonsløsningen, som vokser frem ved hjelp av kyndige ingeniørhender. - Fullautomasjon er veldig spennende og noe vi har stor tro på. Det stilles større og større krav til effektivitet og å levere raske analyseresultater til de kliniske avdelingene. For å kunne møte denne aktivitetsøkningen, er det viktig å automatisere. Å kunne dokumentere denne effekten er også viktig for oss, sier seksjonsleder Silja Schaug Aarstad. Det viktigste laboratoriet ønsker å oppnå, er en jevnere prøveflyt og dermed en mer forutsigbar svartid. Samtidig ønsker de å kunne frigjøre personalet til å utføre andre typer arbeidsoppgaver. Mange av de manuelle arbeidsoppgavene som gjøres i dag sliter på hender og skuldre. Håpet er at slitasjeplager hos bioingeniørene og helsesekretærene blir redusert. Seksjonslederen er sikker på at de vil lykkes med målene de har satt seg. - Vi er sikre på å lykkes fordi vi har ansatte og ledere som er kunnskapsrike, dedikerte, motiverte og engasjerte. - Jeg gleder meg til vi er i rutine med automasjonen i september. Vi kommer hvertfall ikke til å savne å avkorke alle prøvene som kommer inn, sier fagansvarlig Beathe Mittet, som legger til at det nok har blitt 500-600 korker om dagen. Tekst og bilder: Tonje Meluken, Siemens OMBYGGING: Etter ombyggingen i april/mai ble ca 100 kvm frigjort til automasjonsløsnigen. Vi ønsker å oppnå en mer forutsigbar svartid og jevnere prøveflyt. Samtidig ønsker vi å kunne frigjøre personalet til å utføre andre typer arbeidsoppgaver. Mye av de manuelle arbeidsoppgavene vi gjør i dag sliter på hender og skuldre. Silja Schaug Aarstad, seksjonsleder i avdeling for Medisinsk Biokjemi, Bærum Sykehus I TRYGGE HENDER: Tor Tverli (til høyre) er i gang med oppbygingen av automasjonen sammen med Christopher Mowe og resten av ingeniørteamet fra Siemens. 6 7
Siemens Academy Days Siemens Academy Days - en møteplass for deg og dine kolleger Det finnes få fora i Norge hvor ulike miljø innen diagnostikken kan møtes for å få en felles forståelse omkring fag, teknologi og samarbeid. Derfor satte deltakerne stor pris på de tre dagene med Siemens Adademy Days i mars. Årets arrangement var svært vellykket og ble godt mottatt av både bioingeniører, leger og foredragsholdere. Hva mener deltakerne? Vi intervjuet fire fagfolk med ulik bakgrunn. Noen er kunder, andre ikke. Men de var alle enige. Programmet var bra! Vi bygger nytt laboratorium med mye utstyr fra Siemens. Det var derfor interessant å delta på et slikt arrangement i regi av dere. Det er første gang jeg deltar på Siemens Academy Days og jeg meldte meg på fordi jeg synes at programmet så spennende ut. Det faglige utbyttet har vært stort så langt. Jeg liker at det er mange ulike områder som berøres og det trenger ikke være en rød tråd. Det meste av temaer i programmet er verdt å få med seg. Jeg hadde stort utbytte av innlegget om hjernen og nyresykdom, samt at temaet om epigenetiske biomarkører fenget meg også. Jeg savner kanskje flere av mine legekollegaer her for å kunne diskutere fag. Jeg kommer gjerne tilbake neste gang. Jacob Andreas Stakkestad, medisinsk fagansvarlig, Unilabs - Både fagbioingeniører, laboratorieledere og leger jeg snakket med kommenterte at programmet var veldig bra med et stort spenn på foredragene. For oss er det viktig å belyse ny medisinsk forskning, fange opp trender og formidle ny vitenskap i et helhetlig perspektiv, sier Scientific Manager Katrine Kristiansen. Hun har det faglige ansvaret for Siemens Academy i Norge og tilføyer: Det gleder oss å få tilbakemelinger om at det er lett å komme i kontakt med andre og dele kunnskap og erfaringer under dagene, at de har hatt stort faglig utbytte - og at en ville ha gått glipp av noe ved å ikke delta! I år var fjerde gangen vi arrangerte denne konferansen, og det er gledelig å se at flere fagpersoner fra laboratorier som Mange anerkjente foredragsholdere bidrog til å gjøre årets møte til en suksess, bl.a. allergiforeleserne Markus Ollert (München, Tyskland) og Erik Florvaag (Haukeland, Bergen). ikke bruker hovedinstrumenter fra Siemens er med. Dette er ment å være en møteplass uavhengig av systemene man benytter på labben her er faget i fokus, presiserer Katrine. Hun er alt i gang med planleggingen av neste Siemens Acedemy Days som arrangeres i begynnelsen av februar i 2017. Arrangementet - som er det største av våre mange Siemens Academy arrangement - favnet bredt med fagmøter innenfor medisinsk biokjemi, hemostase, allergi, infeksjonsserologi, samt et helseseminar med fokus på dagens raske teknologiutvikling og viktigheten av god kommunikasjon. I løpet av tre dager var 36 foredragsholdere med på å skape interessante, spennende og morsomme forelesninger og diskusjoner. Totalt kunne vi by på 45 foredrag. FAGLIG SPENNENDE: Scientific Manager i Siemens Katrine Kristiansen fikk mange gode tilbakemeldinger på programmet. Bioingeniør Monika B. Erlandsen fra Akershus universitetssykehus mener det er bra med en arena der ulike yrkesgrupper kan møtes. Selv om Ahus ikke har Siemens som hovedleverandør på laboratoriet, meldte Monika seg på fordi programmet var faglig interessant. Jeg har deltatt på alle fire Siemens Academy Days og jeg ville gått glipp av mye hvis jeg ikke var her. Kanskje er årets arrangement det beste hittil. Her er det noe for en hver smak og jeg syntes det var interessant å høre om twitterlegen sine erfaringer med ny teknologi. Epigenetikk og foredraget om Mount Everest var også noe som falt i smak. På fagmøtene er det lett å komme i kontakt med andre og vi kan dele erfaringer. Inger Svendsen, bioingeniør, Oslo universitetssykehus, Hormonlaboratoriet Det er artig for oss som jobber med administrasjon og ledelse å kunne delta på slike arrangementer og oppdatere oss på fag. Der er derfor ekstra artig å kunne delta på slike arrangementer og bli oppdatert på hva som skjer. Jeg synes det har vært et veldig bra program. Foreleserne er flinke og legger til rette slik at alle kan forstå innholdet. Foredraget om epigenetikk var fantastisk spennende. Det samme var presentasjonen om Mount Everest ekspedisjonen. Det burde vært flere leger her, slik at vi kunne knyttet flere kontakter på tvers av yrke/funksjon. At det er en møteplass som er åpen for absolutt alle er veldig positivt. Vi har for eksempel fått møte forfatteren av boka vi bruker til mange av prosedyrene på vår lab. Det finnes få arenaer hvor vi kan møtes og holde oss oppdatert på denne måten. Det er stor variasjon på temaene og fint at innholdet ikke er knyttet til spesielle instrumenter. Monika Bergseth Erlandsen, bioingeniør, Akershus universitetssykehus Programmet virket spennende og mangfoldig, derfor meldte jeg meg på. Jeg synes det var veldig positivt med et eget Helseseminar der vi kan se helsefaglige problemstillinger fra et annet perspektiv enn det vi møter til daglig. I hverdagen blir det lett mye rutinepregede oppgaver og lite tid til faglig påfyll. Det er lettere å få kontakt med andre sykehus når man er samlet slik som dette. Det finnes få arenaer for oss på laben og jeg opplever det som veldig inspirerende å være her. Aud Margrete Holen, bioingeniør, Helse Førde HF DEN MODERNE LEGEN - på lag med både pasient og teknologi Wasim Zahid jobber som lege på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Han er både kjent som tvitterlegen og som forfatter av boken På liv og død. Wasim fortalte hvordan han bruker sosiale media og ny teknologi for å møte pasientene og drive folkeopplysning. Pasientene blir stadig mer opplyste med tilgang til internett og medisinske databaser. Pasientene blogger fra sykesenga og deler informasjon i langt større grad enn tidligere. Han mener det er viktig at legen er på lag med teknologien og har en lydhør og ydmyk holdning når pasienter i større og større grad selv har en sterk mening om hvilken sykdom de er rammet av. 8 9
Pandemi av fedme, metabolsk syndrom og diabetes For 100 år siden var det infeksjoner som tok flest menneskeliv. I vår tid er livsstilssykdommer vårt største helseproblem; hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske betennelser, psykiske lidelser, fedme og diabetes. Hjertesykdommer og kreft troner på toppen og er oftest årsaken til tidlig død i den vestlige verden. Men på grunn av stadig økende antibiotikaresistens kan infeksjoner bli en konkurrent til førsteplassen igjen i fremtiden. Når sykdomsbyrden endres, stilles medisinen overfor nye utfordringer. I en verden der en større andel av befolkningen er overvektig og stadig flere utvikler diabetes, er det viktig å ha fokus på at helse skapes av menneskene der de bor ikke av helsevesenet. Pandemi av fedme Fedme, som tidligere kun var et vestlig problem, har blitt til en pandemi verden over. På verdensbasis dør i dag flere av overvekt enn undervekt. Bare gjennom de siste 30 årene har antall overvektige blitt fordoblet. Vi har sett en tredobling av overvekt i aldersgruppen 20-30 år i løpet av bare de siste ti årene. I 2008 slet 1,4 milliarder mennesker med for høy vekt. En halv milliard av disse led av fedme, definert som Body Mass Index (BMI) større enn 30 kg/m 2. I 2013 var 42 millioner av verdens barn under 5 år overvektige. Barneovervekt er en av de mest alvorlige helseutfordringene vi står overfor i det 21. århundre. Overvektige barn blir som regel overvektige voksne, og utvikler oftere diabetes og hjerte- og karsykdom i yngre alder, noe som ofte betyr tidlig uførhet og død. Metabolsk syndrom Metabolsk syndrom kalles samlingen av viktige risikofaktorer som kan føre til hjerte- og karsykdom; diabetes / prediabetes, magefedme, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Har man metabolsk syndrom er risikoen dobbelt så høy for å dø av hjerteinfarkt, man har tre ganger så høy risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag samt fem ganger større risiko for å utvikle type 2 diabetes. I Norge har 375 000 personer diabetes mellitus, av disse har ca 345 000 type 2. Hvert år får opp mot 6 000 nye personer diagnosen - 600 nye diabetes type 1 tilfeller, mens resten får diabetes type 2. I tillegg er det omtrent like mange som har diabetes uten selv å vite om det. Mørketallene er store! Diabetes er en av følgesykdommene til overvekt, og antas i 2030 være den 7. Fotograf: Giorgos Drakopoulos Først ut på årets Siemens Academy Days var Fedon Lindberg, som er mest kjent for sin aktive deltagelse i den norske kostholdsdebatten. Han er spesialist i indremedisin og sitter på betydelig kunnskap og lang erfaring innenfor ernæringsmedisin. I dag leder han sin egen klinikk i Oslo som har fokus på å hjelpe pasienter i forebygging og behandling av overvekt, diabetes og kronisk sykdom gjennom kosthold- og livsstilsendringer. På spesialbestilling fikk vi overlevert en flott presentasjon. Sammendrag av forelesningen er skrevet av Scientific Manager Katrine Kristiansen, med godkjennelse av foredragsholder. vanligste årsaken til død i verden. I dag har nesten 350 millioner mennesker i verden diabetes og i 2012 var diabetes alene årsaken til hele 1,5 millioner dødsfall. Opptil 80 % av de nesten 350 millioner mennesker med diabetes globalt vil dø av hjerte- og karsykdom. Dette betyr at metabolsk syndrom og diabetes er langt større årsaker til sykelighet og dødelighet enn epidemier som HIV/AIDS. Kostholdsdiskusjonen er ikke kommet opp i nyere tid. Hippokrates, medisinens far (460-370 f.kr.) hadde fokus på mat i sin tid. Kjente uttalelser som: du er hva du spiser la mat være din medisin og det som er bra for hjertet, er bra for hjernen vitner om dette. Det essensielle for oss mennesker er mat, vann, luft av god kvalitet og nok sollys. Alt annet kan vi egentlig klare oss uten! Bare gjennom de siste 30 årene har antall overvektige blitt fordoblet. På verdensbasis dør i dag flere av overvekt enn undervekt. Hva betyr kronisk frisk og hva er god helse? Mange vil si at kronisk frisk er en følelse av overskudd og livsglede, med fravær av smerter og plager. Hva er god helse? God helse er balansen mellom belastninger fra gener og miljø og kroppens evne til å bære disse til en hver tid. Kroppens bæreevne defineres av gener, miljø og livsstil. Vi kan dessverre ikke få god helse på resept. Men det er viktig å huske at helse og sykdom nødvendigvis ikke er motpoler. Helse og livskvalitet kan vandre sammen med sykdom. Fravær av sykdom er ikke det samme som god helse og livskvalitet. Vår mentale innstilling har mye å si. Helse kan vi i stor grad skape selv. Helsevesenet behandler sykdom det leverer ikke god helse. Hvis dette skal endres til mer forebygging enn behandling, kreves det store endringer i prioriteringene på personnivå og i det offentlige rom. I dag benyttes kun 2 % av helsebudsjettet til forebygging - hvorav mesteparten går til vaksinasjoner. Individualisering er viktig. God oppfølging, veiledning, motivasjon og mestring er nøkkelen til suksess for å kunne få hver og en av oss til i større grad ta vare på egen helse. Pekefinger fungerer ikke. God livsstil kan oppveie for dårlige gener Epigenetikk forteller oss at vi kan påvirke genene våre både i positiv og negativ retning. En god livsstil kan oppveie dårlige gener. Vedlikehold av god helse er å prioritere det som er viktig og ikke det som bare haster. Det tar mellom 1 og 5 år for en voksen å etablere en ny vane slik at den sitter. Endringer av vaner er derfor en krevende prosess. Man må nå fram til følelsene, ikke bare intellektet, for å motivere til endring. Kronisk inflammasjon, som er en fellesnevner bak de fleste kroniske sykdommer, kan nedreguleres via kosthold. Dette fordi maten vi inntar innvirker på følgende mekanismer i kroppen - oksidasjon, glykosylering, metylering og eikosanoidbalanse. Overvekt og insulinresistens er proinflammatoriske tilstander. Mange sykdommer kan derfor behandles med endring av kosthold, slik som psoriasis, leddproblemer, overvekt, metabolsk syndrom og diabetes. Kostholdsforvirret? Det finnes et utall av forskjellige dietter å velge mellom. Om du er kostholdsforvirret er du i godt selskap med 75 % av den norske befolkningen. Men det viktigste for varige kostholdsendringer er at kostholdet er variert nok og godt balansert. Tre enkle prinsipper - velg oftest naturlig ubearbeidet mat, mest mat fra planter og helst ikke for mye om gangen. En gylden regel er If your food can go bad, it s good for you. If it can t go bad, it s bad for you. Hvis man skal anbefale ett kostholdsmønster til de fleste, uavhengig av overvekt / diabetes eller ikke, er det nok den tradisjonelle middelhavskosten; med mye grønnsaker, belgfrukter, frukt, fullkorn, mer fisk enn kjøtt, olivenolje, nøtter, frø, og moderat mengde med meieriprodukter. Den er testet og bevist, gjennom rundt 1400 internasjonale forskningspublikasjoner, og ha gunstig effekt i forhold til bl.a. hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes, høyt 10 11
God helse er balansen mellom belastninger fra gener og miljø og kroppens evne til å bære disse til en hver tid. Kroppens bæreevne defineres av gener, miljø og livsstil. Flere og flere benytter den interaktive opplæringsløsningen blodtrykk, livslengde og depresjoner. Og i tillegg smaker maten godt! Verdt å merke seg er at ordet diett kommer fra greske diaita som betyr livsstil, og ikke kur. Kost og mosjon er ikke alt Fysisk aktivitet er en sterk bidragsyter til bedre helse, bl.a. kan det forebygge og hjelpe i behandlingen av hjertekarsykdommer, kreft, betennelser og type 2 diabetes. Bedre kosthold og mosjon er effektivt, rimelig og bivirkningsfritt. Forekomst av hjertesykdom kan reduseres med 70 % og diabetes 2 med hele 80 %! I tillegg kan betennelsestilstander og psykiske plager forbedres dramatisk. Men kost og mosjon er ikke alt. God søvn, stressmestring, en god arbeidssituasjon og et bra forhold til sine nærmeste er minst like viktig som mat OVERVEKT I NORGE og trening! Selv moderat søvnunderskudd kan øke inflammasjon i kroppen betydelig. Søvnunderskudd kan føre til økt insulinresistens, svekkelse av metthetssignaler i hjernen og økt hunger for karbohydrater. Har man søvnapne øker risiko for type 2 diabetes, hjertesykdom og for tidlig død. De fleste av oss trenger 7-8 timer høykvalitetssøvn hver natt. For mye stress og for lite sollys? Alle kjenner til stress. Stress fører til hyperaktiv inflammatorisk respons. Svingende blodsukker øker stress og stress fører til høyt blodsukker ved diabetes. Ved stress øker kortisolnivåene, noe som bidrar til økt insulinresistens og overvekt, spesielt magefedme. Sollyset er livsviktig. Økende evidens tyder på, men er ennå ikke bevist, at Vitamin D som kroppen danner i huden I en befolkning vil noen være lette og andre tunge. Det har både medfødte og miljømessige årsaker. Også i Norge har både lette og tunge personer en høyere vekt i dag enn i 1980-årene, og stadig flere passerer grensen for det WHO definerer som overvekt og fedme. Denne utviklingen skyldes først og fremst endringer i miljø og levevaner. Vi ser forskjell mellom kjønn, unge voksne og voksne - men det er også sosioøkonomiske og etniske forskjeller i utviklingen av overvekt. I 60-årene hadde norske kvinner høyere BMI enn menn. Mens kvinner gikk ned i vekt på 70-tallet, har menn gått jevnt opp i vekt siden 60-årene. ved soling spiller en rolle ved å påvirke risiko for både type 1 og 2 diabetes. Vitamin D mangel øker systemisk inflammasjon. På grunn av meget høy forekomst av vitamin D mangel ved metabolsk syndrom, foreslås det av mange forskere å inkludere denne som en del av definisjon av syndromet. Vi mennesker er ikke like. Individualisering er viktig, både av hensyn til genetiske forskjeller, men også preferanser, familiære og sosioøkonomiske faktorer, samt smak. Man må akseptere at ett kosthold ikke er like bra for alle. Dette visste Titus Lucretius Carus alt i 99 55 f.kr. hvor han uttalte følgende Det som er mat for én, kan være som en sterk gift for en annen. Vi er alle ulike og må finne vår egen vei til best mulig helse. Fedons endelige anbefaling: - Måtehold, måtehold, måtehold! Når kundene skal læres opp på nye instrumenter, bruker flere og flere vår interaktive opplæringsløsning Personalized Education Plan (PEP). Både St. Olavs, og Unilabs har i år benyttet PEP for å lære seg ADVIA instrumentene. - Jeg merker godt at de som har vært gjennom den interaktive opplæringen før gjennomgangen på selve instrumentet, tar ting fortere og lettere. Den praktiske opplæringen går rett og slett bedre når alle har fått samme informasjon i forkant og har kunnet tilegne seg dette i eget tempo, sier applikasjonsspesialist og PEP ansvarlig Mona Valle. PEP, også kalt e-læring, er et godt hjelpemiddel for alle, uansett stilling og erfaring. Muligheten for selvstendig læring i en travel hverdag blir satt pris på av kundene. Jeg liker e-læringen veldig godt. Alle som skal jobbe med instrumentene bruker PEP og får en standardisert opplæring - alle får se og høre det samme, ingenting blir glemt. På denne måten blir de ansatte godt forberedt til den praktiske opplæringen på instrumentet. PEP passer veldig fint til selvstudier for nyansatte og studenter i en travel hverdag. Beathe Mittet, fagansvarlig, Bærum sykehus Vil du vite mer? Mona Valle Applikasjonsspesialist og PEP ansvarlig E-post: mona.valle@siemens.com Internett: www.siemens.com/pep Opplæringen tar for seg følgende hovedkategorier: Instrumentopplæring Automasjon / IT Hematologi Hemostase Immunkjemi Klinisk kjemi Molekylærbiologi Mikrobiologi Pasientnær analysering Spesialanalyser Urinanalyser Sykdomstilstander og metoder Under kliniske applikasjoner finner du opplæringsmoduler innen hjertediagnostikk, allergi, onkologi med mer. Generelle laboratoriekurs Her finnes innføring i ulike fagdisipliner og praktisk laboratoriearbeid med tematikk som blant annet kvalitetskontroller, pipettering, Lean, IT. 12 13
Johan Kofstad - Født i Bergen 15.oktober 1934 - Cand.med og senere spesialist i medisinsk biokjemi og fysiologi - Brigadelege og forsvarslege - Assistentlege på Aker og Rikshospitalet - Hovedlærer på Rikshospitalets skole for lab.teknikere - Overlege, først på Gjøvik sykehus, senere på Rikshospitalet - Spesiallege på Statens Fysiokjemikerskole - Leder for Norges Røde Kors Hjelpekorps - Stiftet og ledet Norsk Fjellmedisinsk Forum - Pensjonist siden 2004 - Underviser innen feltet blodgasser / syre-base / elektrolytter - Representant i internasjonale ekspertgrupper - Gift, fire barn, tre barnebarn 14 Entusiaster i norsk laboratoriemedisin Forelsket i fjell og fag De har begge rundet 80 år. Men engasjementet for faget driver dem ennå. Sporene de to legene har satt etter seg i norsk laboratoriemedisin er fortsatt tydelige. Ludvig N. W. Daae og Johan Kofstad har rett og slett ikke samvittighet til å trekke seg helt tilbake. Kunnskapen må videreformidles. To markante personligheter, som har gjort seg bemerket i det norske laboratoriemiljøet, har møtt hverandre igjen i kantina på Diakonhjemmet Sykehus. Johan sveiper over skjermen på sin nye iphone6 og Ludvig lurer på hvilken etappe han skal løpe på Holmenkollstafetten i år. Har disse spreke mannfolkene virkelig fylt 80 år? - Vi er heldige som har gode gener. Dessuten holder trening oss spreke, sier de nærmest i kor. Dybdeinnsikt i fysikalsk og analytisk kjemi vokser ikke på trær i Norge. Som stolte ambassadører og læremestere for laboratoriefaget gjennom 50 år, er det ingen tanker om å hvile på laurbærene. De inspirerer, engasjerer og motiverer fortsatt. I en årrekke har de undervist, markedsført faget og utgitt utallige publikasjoner. Delt av sin omfattende kunnskap både nasjonalt og internasjonalt. - Jeg ser meg mest som smøreolje i systemet her. Kjenner både klinikkenes og lab ens rutiner. Det blir gjerne slik på mindre steder, sier Ludvig. Han har mye å bidra med, selv om pensjonsalderen ble nådd for 13 år siden. Som overlege ved avdeling for medisinsk biokjemi på Diakonhjemmet er han fortsatt engasjert i konsulentstilling. Johan er pensjonert fra jobben som overlege ved Rikshospitalet, men er svært aktiv som foredragsholder. Generalisten og spesialisten Ludvig er generalisten mens Johan er spesialisten. Medisinsk anvendt kjemi er én fellesnevner. Det brennende engasjementet er en annen. Deres veier krysset hverandre for første gang da de begge underviste ved Statens Fysiokjemikerskole i 1967. Skolen krevde stor plass da den ble bygget og medførte at Rikshospitalet måtte flytte vaskeriet ut av huset for å få plass. - Utenom undervisningen, som foregikk seks dager i uka den gangen, husker jeg at vi dro på livlige hytteturer, noe som frisket opp tonen på skolen, erindrer Ludvig. Jeg er overbevist om at urinsedimentet sier noe om en forestående akutt nyresvikt lenge før vi kan påvise dette ved hjelp av blodprøver. Det er dårlig pasientbehandling å ikke gjøre mikroskopi av urin. - Spesielt turene til landstedet vårt i Drøbak. De muntret opp læremiljøet, skyter Johan inn. Skulle det blandes coctails ble alle ingredienser kalkulert med en kjemikers nøyaktighet. - Alle faktorer ble tatt med i beregningen; alkoholprosent, vekt og forbrenningsnivå, humrer Johan. Selv om kjemi har vært lidenskap og levebrød, var inngangen til faget litt trøblete for Ludvig. - Jeg husker jeg hatet kjemi under utdanningen. Jeg hadde lyst til å kaste boka i veggen. Men da jeg kom ut i praksis i indremedisin på Ullevål forandret det seg. Og da jeg tok doktorgrad var interessen snudd på hodet, sier Ludvig. Han forteller om doktorgraden sin i lipidsyntese, da han forsket på omsetning av fettsyrer på Rikshospitalet. Høy omsetningshastighet for korte og lange fettsyrer var velkjent. En aktivitetstopp også for mellomlange fettsyrer (C12) hos alle pattedyr inklusive mennesket var nytt, og kan sannsynligvis relateres til omsetningen av melkefett. Spesialinteressse for nyrer og urin Under opplæring fra professor Einar Blegen på Ullevål ble spirene sådd til Ludvigs spesialinteresse for nyrer og urin. Ludvig har holdt forelesninger og kurs om urinanalyser siden 60-tallet. Ludvig mener at selv om strimmeltestene er bra, er det likevel viktig at kunnskapen om urinmikroskopi holdes i hevd. Ludvig Nils Wind Daae - Født i Ålesund 30.desember 1934 - Cand. med. og Dr. med. - Turnus på Bærum sykehus og Stryn- og Hornindal distrikt - Bataljonslege og løytnant på Sætermoen - Assistentlege på Ullevål og Rikshospitalet - Spesiallege i Klinisk kjemisk på Rikshospialet - Overlege på Ullevål og Diakonhjemmet - Jobbet som overlegekonsulent på Diakonhjemmet siden 2005 - Gift, fire barn og åtte barnebarn 15
- Jeg er overbevist om at urinsedimentet sier noe om en forestående akutt nyresvikt lenge før vi kan påvise dette ved hjelp av analyser som kreatinin og cystatin C. Det er derfor synd at de fleste med interesse for uriner har sluttet med mikroskopi. Urinundersøkelser kan gi et bedre bilde av pasientens tilstand enn om man bare analyserer blod. Og urinstiks og mikroskopering henger sammen som hånd i hanske. Positive funn på stiks erstatter ikke mikroskopi. Da kan det tenkes at man gir pasienten antibiotika uten at det er grunnlag for det. Ved mikroskopi fanger man opp om et positivt resultat eventuelt skyldes forurensing i urinprøven. Det er dårlig pasientbehandling å ikke gjøre mikroskopi av urin, sier Ludvig. Pasientrolle i forandring Han har vært vitne til at lege-pasient-forholdet har endret seg. I dag er pasientens rolle sentral i oppfølging og behandlingen av egen sykdom. Translasjonsforskning, kaller han det - medisinsk forskning hvor kunnskap fra basalfagene omsettes til praktiske undersøkelser på sykehus, i allmennpraksis og hjemme hos den enkelte pasient. Et eksempel er introduksjonen av blodsukkerstrimler i Norge i 1965. Stiksmetoden var så enkel at pasienten selv kunne bruke den. De første tusen årene ble diabetes påvist ved at man smakte på urinen var den søtlig satte man diagnosen. Så kom metoder hvor man benyttet seg av sukkermolekylets evne til å polarisere lys, hvorpå ulike kjemiske og enzymatiske laboratriemetoder overtok før strimmelmetoder gjorde sin entre. Dette har endret livet for alle parter til det bedre både for pasient, lege og laboratoriet. Siden 1965 har Ludvig vært med på å utdanne bioingeniører. Han mener det har vært nødvendig for å kunne utvikle faget. Men metodene for å formidle kunnskap har endret seg. - Nå har jeg gått fra transparenter og overhead - via PowerPoint - til app, sier Ludvig som i 2014 medvirket i utviklingen av appen Urinemicro som du finner på App Store. Fra fjell via nisje og tilbake I motsetning til Ludvig, var det for Johan kjærlighet til uorganisk kjemi under studiene fra første formel. Han ble tidlig spesialist. Spesialutdanning i medisinsk biokjemi med spesialområde syre- / baseog elektrolyttproblematikk. - Det var aldri noen som spurte meg hva jeg ville. Men det ble meg fortalt at om jeg spesialiserte meg innen blodgasser og Dybdeinnsikt i fysikalsk og analytisk kjemi vokser ikke på trær i Norge. Ludvig og Johan er to levende historiebøker i laboratoriefaget. Utviklingen gjennom deres 50-årige yrkeskarriere har vært en revolusjon. HISTORIENS GANG: Når vi går gjennom historiens gang på Diakonhjemmet er det mange ting som vekker minner hos de to. Urinhistorie Fra 1965 har man kunnet måle blodsukkeret på en enkel måte med hjelp av strimler - såkalt gjøre det selv metode. Diabetes på 1920-tallet Man kunne måle sukkerinnhold i urinen ved hjelp av et såkalt polarimeter. Glukose dreier lys ut mot høyre i en væske. Graden av lysdreining kunne si noe om sukkerkonsentrasjonen. Prosedyresamler Ludvig har tatt vare på alle de gamle prosedyrebeskrivelsene. Fra da måling av blodsukker for øyeblikkelig hjelp tok en time og en natriumanalyse tok en dag. I dag er resultatet på disse to analysene klart i løpet av få minutter. Blodgass-forfatter Johan har vært blant Norges mest kunnskapsrike innen blodgass. Han har delt sin innsikt i boken Blodgasser, elektrolytter og hemoglobin metode og klinikk. elektrolytter, ville jeg få en nisje innad i norsk helsevesen, forteller Johan. Blodgass ble derfor Johans fag og store lidenskap. Han regnes som en nestor i Norge innen faget, og har skrevet en rekke faglige artikler. Og i 2005 fikk han Kongens fortjenestemedalje i gull. Interessen for blodgasser ble kanskje vekket allerede da han som 10-åring ble sendt til fjells i Jotunheimens forgård. Oslogutten skulle til seters for å gjøre seg fet. Der oppe i høyden trivdes han. Der hadde han overblikk. Der fikk han ro. Gleden over å ferdes i naturen og fjellet har gitt han inspirasjon og kunnskap, som han villig har delt i utallige foredrag innad i fagmiljøet, samt gjennom sitt arbeid i Norges Røde kors hjelpekorps gjennom 30 år. På radioen har det norske folk hørt stemmen hans under redningsaksjoner og ulykker i en årrekke. I dag reiser han fortsatt rundt og kåserer om fjellheimen, gjerne i et kulturhistorisk perspektiv. - Fjellet har alltid fascinert meg. Spesielt det medisinske aspektet av det og hva som skjer i kroppen når vi kommer opp i høyden. Jeg er opptatt av at alle skal kunne ferdes trygt i fjellet og har hatt ønske om å bidra til nettopp det, forteller Johan entusiastisk, som i 1980-årene ga ernæringsråd til Lars Monsen da han gikk Norge på langs. Fag og friluftsglede Friluftsglede i fjellet gjør dem begge begeistret og er en interesse de deler. For Johans del er det knapt nok en fjelltopp i Sør-Norge han ikke har besteget. Hyttene på fjellet blir flittig besøkt. De blir drømmende i blikket når de snakker om teknikken med å komme seg fort ned av fjellsider og følelsen av å vandre i majestetisk norsk natur. - Jeg har vært med på å lage panorama utsiktstavler på fjelltopper i Valdres og Gudbrandsdalen der man kan se i all retninger. På toppen av Spåtind (1414 moh) i Synnfjell finner du en av de største utsiktstavlene her i landet med sine 155 siktepunkter. Spåtind har en unik utsikt hvor man ser fjelltopper i hele seks fylker. Gløden er til å brenne seg på. Lekne og nysgjerrige som to smågutter, forteller de om høydepunktene i karrieren. Men de må tenke seg om litt før de svarer for det er mange å ta av. Johan er først ut. - For meg må det ha vært den årlige fjellmedisinkongressen, en fjellredningskonferanse for leger, i Innsbruck hvor jeg var Norges representant hele 15 år på rad. Østerrike var et ledende land på fagfeltet både på 1970-tallet og langt opp i 80- årene. Det å skrive sin egen bok om blodgass Blodgasser, elektrolytter og hemoglobin metode og klinikk - var også spesielt. Da satt jeg alene på fjellet i Gausdal i to måneder. Det eneste mennesket jeg så, var han som kjørte snøplogen. Dessverre kom ikke boka med på pensumlista til bioingeniørutdanningen, sier Johan med spor av skuffelse i stemmen. - For meg har pasientkontakt gjennom studiet, turnustjenesten på indremedisinsk avdeling samt legevaktkjøring vært grunnleggende for motivasjonen. Også senere med tilhold på laboratoriet det er jo for pasientens skyld vi er der! Lærdommen av forskningsarbeidet i team på Institutt for klinisk biokjemi har vært nyttig, der f. eks. de beste formuleringer under artikkelskriving ble valgt uansett personlig prestisje. Selve doktorgraden var naturligvis et høydepunkt! Foruten faget, som fortsatt opptar meg sterkt, har all kontakt i forbindelse med opplæring av studenter innen bioingeniørfag og medisin vært til stor glede, sier Ludvig. 16 17
- Og så er det et kjempestort privilegium å ha helse og arbeidsmulighet selv om ordinær aldersgrense ble passert for adskillige år siden! legger han til. Enorm utvikling innen laboratoriefaget Ludvig og Johan er to levende historiebøker i laboratoriefaget. Utviklingen gjennom deres 50- årige yrkeskarriere har vært en revolusjon. I 1950-60-årene var laboratorielegene nærmest generaler uten soldater. - Vi jobbet mye på egenhånd da vi begynte. Vi måtte gjøre mange av de mer kompliserte analysene selv. Den gangen var det ufaglærte som ble plassert på laben for å gjøre laboratorieanalysene. Ofte var det sykepleiere som også ble satt til å ta blodprøvene. I 1970-årene gjorde bioingeniørene sitt inntog, og siden 90-tallet har laboratorielegene på det rent apparatmessige beveget seg ut mot sidelinjen, sier Ludvig. I den røde permen sin foran seg på bordet har han fortsatt sine gamle prosedyrer inntakt. Noen ark med sirlig håndskrift og noen maskinskrevne. Han har tatt vare på alt. Fra da måling av blodsukker for øyeblikkelig hjelp tok en time og en natriumanalyse tok en dag. I dag er resultatet på disse to analysene klart i løpet av få minutter. - Trenden i dag er at pasienten både måler og følger opp selv. Som omtalt innen diabetes, men også innen antikoagulasjonsbehandling. Det er en god og nødvendig utvikling, mener Ludvig. Innen blodgass mener Johan at de største fremskrittene skjedde på 60-tallet. Da det ble sendt folk til månen i 1969 kunne disse ha fått implantert elektroder i arteria femoralis for måling av ph, po2 og pco2. - Jeg husker jeg ble imponert over at man kunne ha sittet i Houston og fulgt blodgassverdiene direkte hos dem som gikk rundt på månen. Dette ble derimot ikke gjennomført, men hadde stor innvirkning på utvikling innen blodgassfeltet. Jeg husker også da vi fikk den første blodgassmaskinen i 1975. Endelig kom det en maskin med robuste kanaler som ikke gikk tett, erindrer Johan. For å oppnå best mulig pasientbehandling er god kommunikasjon og et nært samarbeid på tvers av de ulike kliniske spesialitetene særdeles viktig. Fremtiden Etter mange tilbakeblikk er det på tide å snakke litt om fremtiden. - Jeg er litt engstelig for fremtiden. Det er veldig fint at bioingeniørene har overtatt mange av oppgavene våre. Men det er fortsatt en viktig oppgave som vi leger må ha ansvar for det medisinskfaglige. I mange tilfeller kan vi ikke stole blindt på resultatene, vi må se overordnet og aksjonere ut fra det kliniske bildet som foreligger. For å oppnå best mulig pasientbehandling er god kommunikasjon og et nært samarbeid på tvers av de ulike kliniske spesialitetene særdeles viktig. Et ansvar legene på laboratoriet er seg bevisst. Legene var til å begynne med litt redde for at bioingeniørene skulle nedprioritere forskning. Men det var uten grunn - for i dag er forskningsinteressen formidabel også blant bioingeniører, avslutter Ludvig. Ludvig og Johan har rukket mer enn de fleste i løpet av sine 80 år. Men har de fått gjort alt de vil her i livet eller har de noe ugjort? De tenker seg om og ser ut i luften. - Jeg kunne tenke meg å jobbe mer med avdelingsrutinene her, sier Ludvig. - Det må være å få denne læreboken modernisert og inn på pensum i bioingeniørutdanningen. Mesteparten av det som står her er fortsatt like aktuelt, avslutter Johan og peker ned på boka si om blodgasser. Så må de begge løpe hver til sitt på jobb venter nye oppgaver! Tekst: Anne Kvarvåg og Katrine Kristiansen Bilder: Johan Kofstad, Anne Kvarvåg, Katrine Kristiansen Skreddersydd finansiering Skreddersydd finansiering For utstyr i helse- og sykehussektoren siemens.se/finance For utstyr i helse- og sykehussektoren siemens.se/finance Johan regnes som en nestor i Norge innen sitt spesialområde syre-/base- og elektrolyttproblematikk. Han har skrevet en rekke faglige artikler samt utgitt egen bok. I 2005 mottok han Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid. Er du i ferd med å finansiere nytt utstyr? Med omfattende kunnskap om finansiering av sykehusutstyr er vi en partner som gir deg skreddersydde finansieringsløsninger. Er du i ferd med å finansiere nytt utstyr? Med omfattende kunnskap om finansiering av sykehusutstyr er vi en partner som gir deg skreddersydde finansieringsløsninger. Fordelene med et slikt samarbeid er: Du får en mer kostnadseffektiv finansieringfordel i forhold til tradisjonell finansiering Fordelene som statlige med midler, et slikt lån samarbeid og leasing. er: Du Du trenger får mer ikke kostnadseffektiv å ta den fremtidige finansieringfordel risikoen med restverdien i forhold til av tradisjonell utstyret finansiering som statlige midler, lån og leasing. Du har muligheten til å inkludere service, installasjon og rehabiliteringskostnader i driftsavtalen Du trenger ikke å ta den fremtidige risikoen med restverdien av utstyret Du Du kan har også muligheten enkelt innenfor til å inkludere rammen service, av våre installasjon avtaler, modifisere og rehabiliteringskostnader eller oppgradere i utstyret. driftsavtalen Dette sikrer moderne og oppdatert utstyr til enhver tid, og reduserer risikoen for dårlige investeringer. Du kan også enkelt innenfor rammen av våre avtaler, modifisere eller oppgradere utstyret. Dette sikrer moderne og oppdatert utstyr til enhver tid, og reduserer risikoen for dårlige investeringer. For ytterligere informasjon: Carl Ahlgren Head of Health Care Finance For ytterligere informasjon: Tlf. +46 8 7307418 eller Carl Ahlgren carl.ahlgren@siemens.com Head of Health Care Finance Tlf. +46 8 7307418 eller carl.ahlgren@siemens.com 18 19
Siemens Healthcare Diagnostics Postboks 7, 0613 Oslo Østre Aker vei 88, 0593 Oslo Customer Care Center Tlf. 07432 ccc.no@siemens.com Siemens Healthcare tilbyr en bred portefølje innenfor bildediagnostikk, laboratoriediagnostikk og kliniske ITløsninger. I tillegg tilbyr vi innovative løsninger for behandling innen kreft, kardiologi og nevrologi. Globalt har Siemens over 160 års erfaring som leverandør av medisinskteknisk utstyr. www.siemens.no/helse 20