Vedlegg Kommueplas arealdel 2008-2020 Temakart 2003
1 REGISTRERINGSMATERIALE / TEMAKART... 3 1.1 FLOMSONER... 4 1.2 KULTURMINNER / FORNMINNER... 5 1.2.1 Festigsalegge... 5 1.2.2 Øvreby... 5 1.2.3 Kulturladskapet... 6 1.2.4 Kulturmier i skog... 7 1.3 MARKSLAGSKART LANDBRUKETS AREALRESSURSER... 9 1.4 LANDBRUKSKARTET... 10 1.4.1 Arealklassifiserig... 10 1.4.2 Arealis... 10 1.4.3 Produksjoseve... 10 1.4.4 Avdelse... 11 1.5 BIOLOGISK MANGFOLD... 12 1.6 VILTKART... 13 1.7 REKREASJON OG FRILUFTSLIV... 14 1.7.1 Bymarka... 14 1.7.2 Områder rudt Bradval og Hokås... 14 1.7.3 Områder rudt Roverud... 14 1.7.4 Området rudt Ludersæter, heruder Skas... 14 1.7.5 Området Fjellsjø Trøsjø - Egletjer... 14 1.7.6 Varaldskog... 14 1.7.7 Områder rudt Austmarka... 14 2
1 REGISTRERINGSMATERIALE / TEMAKART Temakart defieres som kart hvor ett eller o få temaer framheves for å belyse bestemte aturgitte eller samfusmessige forhold. Temakarte er lagt til gru for egethetsaalyse, som igj ligger gru for soeidelig av kommus arealer. E egethetsaalyse avdekker koflikter mellom ver og utyttig på objektiv og oversiktlig måte. Temakarte/ressurskarte er brukt i forbidelse med utvelgels av framtidige bolig- hytte- og ærigsområder. 3
1.1 FLOMSONER Flomsoekartet viser hvilke områder som oversvømmes i flomsituasjo tilsvarde 200 årsflomm. Hovedformålet med flomsoekart er å gi kommu et bedre grulag for arealplaleggig og beredskap. I plakartet er flomgrsa markert med rød lije. Flomsoekartet ka brukes direkte år ma skal idtifisere områder som ikke bør bebygges ut ærmere vurderig av far og mulige tiltak. Kartet ka også brukes i beredskap mot flom, og plaleggig av flomsikrigstiltak. Ved detaljplaleggig og ved dele- og byggesaksbehadlig må ta hsy til at flomsoekarte har begrset øyaktighet. Spesielt i områder ær flomsoegrs er det viktig at høyd på terrget sjekkes mot de beregede flomvastade. Primært må ma ta utgagspukt i de beregede vastader og kotrollere terrghøyd i felt mot disse. E sikkerhetsmargi på + 30 cm skal alltid legges til ved praktisk bruk. E må spesielt huske på at for å ugå flomskade må drerig til et bygg ligge slik at avløpet også fugerer uder flom. Bygigskostruksjoer, tekiske istallasjoer m.m som ligger lavere flomgrsa pluss sikkerhetsmargi på 30 cm. Må utføres slik at de tåler å bli satt uder va. I hver kelt byggesak bør det være krav om at ma skal dokumteres at pålegge er fulgt. 4
PageI ofl
1.2 KULTURMINNER / FORNMINNER Kartet viser automatiske fredede kulturmier. 1.2.1 Festigsalegge De mage festigsalegge er oe som særpreger Kogsviger kommue. Det er få, om ig, kommuer som har slik variasjo i festigsalegg i Norge. Øverst troer Kogsviger festig som ble alagt for å beskytte d gamle ferdselsår fra Midt-Sverige og i i Norge. De ferdselsår var av de få lett framkommelige ladforbidelse mellom Sverige og Norge i eldre tider. Fra Rasta til Grali ligger fortsatt del av de gamle Kogeveg slik d ble bygget på 1600-tallet. Tråstad skase ble etablert som det første festigsalegget i 1658. De skas ligger ved Glommakeet, og d skulle beskytte fergestedet der det var mulig å krysse elva både med maskap og utstyr. På motsatt side av Glomma ble sere Nor skase også kalt Prestegårdskas bygget for å hidre fidtlig framrykig mellom Vigersjø og Glomma. Kogsviger festig er bastiofestig med form som uregelmessig stjere. Festig fikk si første kommadat i 1682 og detter reges som opprielsesåret. Kogsviger festig igår i Stortigsmeldig 541993-94) Nasjoale festigsverk og flere bygiger på festig er admiistrativt fredet. Kogsviger festig med sie sart 350 årige historie et svært betydelig asjoalt moumt. Kogsviger festig er betydigsfull også sett fra arkitektoisk sysvikel, der d ligger som et lademerke og troer over by. Veret av festig omfatter festig med bygiger, bastioer og murer, samt forterrget med veier og plasser. Videre omfatter vered de fire utverke Tråstad, Se til høyre, Pris Fredrik og Norske løve. Ved sid av disse stral festigsalegge er det alagt skaser utfor Kogsviger strum for å forhidre fidtlig framrykkig. Dette er Hofoss skase, Mobekk skase og Lier skas. D siste ligger itil d gamle Kogevei. Som del av Norges opprustig i åre før uiosoppløsig ble det alagt befestigsalegg på Gullbekkås og Vardås. Det best bevarte alegget ligger på Vardås. Alegge ble bygget i period 1901 03. I skogsterrget iover fra Vardås er det spor etter rekke forsvarsalegg. Der ligger også Retrettveg. Alle disse festigsalegge utatt Hofoss skase, Mobekk skase og Lier skase er med i Ladsverepla for Forsvaret. Kogevei fra Rasta til Grali er med i Nasjoal verepla for Veger Bruer Vegrelaterte kulturmier. 1.2.2 Øvreby Tett oppuder festigsmure ligger d ga gamle festigsleir og garisosby. Detter er Kogsvigers eldste bydel som består av store offisersboliger og små soldathus fra 1700- og 1800-tallet. Her ligger også de foremme hadelshuse til bys to privilegerte ladhadlere. Øvreby har rik flora av uthusbygiger som tidligere rommet fjøs og stall, grisehus og høsehus og ikke mist utedoer. 5
D øverste del av trehusbebyggels ble bygget på 1700-tallet. Nedfor ligger bygige fra 1800-tallet som kom da Kogsviger fikk bystatus i 1854. Kirketorget er bys gamle samligssted, ekserserplass og torg. Dette var marksplass fra 1798. I 1975 ble Øvreby regulert til atikvarisk spesialområde. 5 av de store huse i Øvreby er fredet. Dette er Grøerudgård, Dahlmagård, Digerudgård, Aamodtgård og Chr. Christiasgård Odd Fellow gård). 1.2.3 Kulturladskapet Fiskog E vestlig del av Fiskog ligger i Kogsviger kommue, det er dele som går uder avet Bradval Fiskog og Viger Fiskog. Disse omfatter kjte og typiske fietorp som Kvåho, Lebiko og Abborhøgda. Selv om det fiske språket er borte, så er det fortsatt tallrike fiske stedsav som viter om områdets særeg idtitet. Fiekultur øver sterk tiltrekig på åtids mesker. D hadde spesielle tradisjoer i jordbruk og redskapskultur, byggeskikk, bomiljø, matkultur, aveskikker, folkekust og folkelye. Kåhå og Abborhøgda syes å være de botaisk sett mest verdifulle fietorpe på Varaldskog og med Abborhøgda som det rikeste. Nuggurs østside Området ligger på østsid av Nuggur, på gård Skåre. Beiteområdet ligger på begge sider av fylkesveg, edfor Skåreberget og opp fra Nuggur. Det strekker seg ca. 1 km ordover fra fjøset på Skåre. Moderat beitetrykk har gjort at området har regioalt sett iteressat og artsrik flora. Serkilamp Ved kogelig resolusjo 9. juli 1993 ble Serkilamp fredet som aturreservat. Formålet med fredig er å bevare barskogsområdet med fattig furuskog og middels rik graskog i d sørboreale skogso som er typisk for regio. Serkilamp aturreservat dekker et totalareal på ca. 4800 dekar Gruvedrift Gruvevirksomhet i Kogsviger har vært på to steder. Ramsøygruve i Bradval, ved Gruvås. Dette besto av 13 gruver, 3 av disse er gjfylt. Ramsøygruve var titajermalmgruver. Drift ble igagsatt i 1708 og pågikk fram til 1874. Ved sid av de 10 gruvegage er det også sylige hustufter Spetalsgruve var de største. Totalt var det 25 gruver som aller er godt sylige, med alle skjerp og syker var det 60 stykker. Gruvehistori i Kogsviger skriver seg tilbake til 1660 tallet. Fra 1689 ble gruve leveradører til Oudahlske Jerverk Odals verk) Drift ved Spetalgruver ble avsluttet i 1877. Det ble foretatt midre prøvedrift i 1910 ut at dette førte til oe. Ved sid av gruve eksisterer også av arbeiderbolige fra virksomhet ved Spetal gruver på Galterud. Kogsviger festig Ved sid av at Kogsviger festig er iteressat som festigsalegg så er det også meget rik artsflora rudt festig. Området har trolig hatt relativt rik aturlig flora, m i tillegg har lag tids kulturhistorie islept rekke arter, i første rekke tørrbakkearter, m også mage hageplater og adre tilfeldige arter. Her er kalkfuruskog, oe bladet løvskog, kalkberg, og ulike typer gvegetasjo. Det er i alt fuet 314 taksa pluss 33 mer eller midre forvillede hageplater. 6
Vigersjø I vårflomm har Glåma et gaske stort overløp til Vigersjø, og sjø fylles opp. Gjom sommer er det svært lite tilløp av va, og vastad syker kraftig utover ettersommer og det blottlegges gaske store arealer med leirstrad, i første rekke i ordd. E rekke sjelde karplater er kyttet til dette habitatet. Utstrakt stradbeite både hest og storfe) lags strde i ordd har vært med på å øke arealet med verdifull vegetasjo. Det vokser i alt 199 arter av karplater i området hvorav hele 6 stykker er rødlistede på asjoal basis Det er også er rik og verdifull kryptogamflora på leirstrde i ordd av Vigersjø. Her fies 4 ulike krasalger hvorav to er asjoalt sett svært sjelde Nitella cofervacea og N. gracilis). Alt i alt må våtmarke i ordd av Vigersjø vurderes til å ha stor asjoal vereverdi, trolig asjoalt sett d mest verdifulle karplatelokalitet i Hedmark. For at de lokalitet skal sikres for fremtid er det viktig at overløpet av Glommava i vårflomm ikke reduseres ved for eksempel flomforbyggiger), samt at stradbeitet om mulig opprettholdes Gjermshus Karplateflora i Gjermshus-området i Kogsviger kommue er kartlagt. Området er sørvestvdt og berggru er ærigsrik grufjellskalk. Det er mage små skrter her i det oe terrasserte småskala jordbruksladskapet. De mest verdifulle vegetasjostype er aturlig lysåpe kalkskrter, kulturbetiget baserik tørrg og hagemarkskog. Det er i alt registrert 290 arter og uderarter. Det er svært øskelig av o områder ka skjøttes i fremtid. 1.2.4 Kulturmier i skog Det har vært fokusert mye på bevarig av kulturmier i skog i de sere år. I Kogsviger har ca. 200 skogeiere og est alle asatte i skogbruket vært gjom kurs i emet. Dette har stimulert iteress for kulturmie og økt forståels for å ta vare på disse merke etter histori i utmarka. 1.2.4.1 De valigste kulturmier i skog : Ygre 1537 Fredet etter Kulturmielov Rydigsrøyser X X Gravhauger X Gravrøyser X Dyregraver X X Kullgroper X Jerfremstilligsplasser X Kullmiler X Tjæremiler X X Gruver X Krigsmier X Hustufter X X Vakilder X Fløtigsalegg X Sagtomter X Bekkekverer X X Hulveger X X Adre vegfar X X 7
Fagstiretiger X X Hvorda foregår registerige Gjom åre har det vært utført rekke registreriger av arkeloger og adre historisk iteresserte persoer bl.a. i historielage. Disse registrerige er tilgjgelig i databas på fylket. Etter de retigslije som gjelder for skogbruksplaleggig i skog, skal kulturmier tas i i bestadskarte i d utstrekig plaleggere blir oppmerksom på kulturmier. I Kogsviger er dette gjort etter 1995. Disse registrerige er så vidt vites ikke automatisk overført til fylkets database. Ved oppstart av fellestakst på Austmarka i 1998 over et område på 170 000 dekar ble det igagsatt et eget kulturmieprosjekt i regi av de 5 utmarkslage, Austmarka Historielag og kommu. Prosjektet ble på gru av mage uheldige tekiske omstdigheter ikke sluttført før høst 2002. I prosjektet ble det registrert ca 330 kulturmier i skog. Det er produsert ege kart i målestokk 1 : 25 000 for hvert utmarkslagsområde og ett kart i målestokk 1 : 35 000 for hele Austmarka. Karte vil bli trykket og lagt ut for salg. Austmarkaprosjektet var et pioerprosjekt. Mage uheldige omstdigheter førte til at dette krevde uforholdsmessig stor dugadsisats for de ivolverte. I alt er det bereget medgått ca 730 dagsverk ut godtgjørelse. I 2002 er det igagsatt fellestakst over et område på 335 000 dekar i Bradval. Her er det gitt aledig for utmarkslage til å kartfeste kulturmier i forkat av takstfirmaets markbefariger. 4-5 av de 8 utmarkslage har satset aktivt på å få dette til. Takstfirmaets markarbeide vil foregå sommer 2003. Det bør være viktig å gasjere lokaliteresse og lokalkuskap i dette registrerigsarbeidet. Det vil sikre at flere kulturmier kommer med, og det vil motivere lokalbefolkig og skogeiere til å ta vare på disse kulturverdie i utmarka. Det vil være umulig å få med alle kulturmier i skog uder registrerig. Det vil alltid dukke opp ye og da må disse legges i i databas i etterkat. Dessut vil det alltid være et defiisjosspørsmål om hva som er et aktuelt kulturmie for registrerig og hva som ikke er det. Et eksempel på det er dyrkigsrøyser. Fies det ei røys ie i skog er dette opplagt, m er det 30 røyser, så ka det diskuteres hva som skal teges i på kart. Det samme gjelder alder på røysa i slike tilfeller. Det viktigste er likevel å få med det mest verdifulle, og at de som står for skogsdrifte har dette på kart! 8
47 Skas 1 22 24 2 26 27 39 r gu 50 g Nu Bradval48 6 Nydamm 9 Åflodamm 10 Skikåa 28 29 17 Posterig skase 19 Mobekk skase om Gl 20 Vardås 33 35 30 Mo 31 Berger vestre Roverud 44 39 Skybergsetra 40 Båerud bru 41 Femo Glom 42 Slettmo 43 Nytorpet ma 44 Heimbrt 78 65 84 49 Lemberget Ly se 46 62 56 Koppergruva reia Bæ 59 Retrettveg 60 Hov gamle kirke 61 Kogevei Rasta-Grali Øyug Diger 11 63 16 66 Gjøsegård 72 Møker 70 Særgilamp 56 Føskersjø 74 41 63 Lier gård gravh) 65 Fergeleie Tråstad med Sudstua 62 Spetalsgruve 64 Aros hule 58 Sæter 61 57 Svdsmo gravh) 80 Mosevatet 45 55 Stormyra 66 71 Store Emt Øyersjø sj ø er 13 52 Gravplass Ludersæter 14 15 12 69 79 g Vi Mosevatet 60 Grali 82 67 Bygdetu Kjærsagtomta Austmarka 82 68 Kjoe Hofoss - Vidar Luer 69 Kogsviger stasjo 71 Arostorpet Kulturladskap 72 Kvåho Kulturladskap 17 Hærsjø Østre Holvatet 82 Lier e-verk m/føyta 10 67 0 2,5 Austmarka 5 83 Bjerke maskifabrikk 57 84 Arbeiderbolig Spetalgruv, Galterud Svartbørja 77 Kamphaug E-verk 81 Trafo Roverud jøe 80 Trafo Skasgård 76 Brødbøl E-verk 79 Potetkokeri-Norskogv. 78 Tegelverksov-Lagelad lds ra Va 75 Gravh. Gammelstermyra 74 Serkilamp til Østerby jø s es r ge Si 70 Abborhøgda Kulturladskap 73 Badstu - Paal Øier 64 46 Rudsetra 43 Fsjø Trøsjø Øyersjø 58 20 21 Kogsviger 51 Bergar kirke Fjellsjø Homsjø Øyermo 54 Skrøvligsmyra 53 Burås 37 Østre Sjød 50 Rafjelltåret 55 54 48 Viker gravh) 40 34 Roverud gård 53 45 Borketorpet 38 Vestre Sjød 34 36 Steireisberget Burei 47 Gruvås 29 Sør Boter 35 Roverud stasjo 28 skåre 37 38 i 6 Tu llr e 27 Stolsor 33 Helgeset bru 77 32 Østre Berger 8 18 9 31 32 26 Nor vestre ma List viser av på lokale kulturmier med ummerhvisig til kartet Steirei 7 Hokås 30 18 Hofoss skase 36 16 Lier skase 52 15 Nor skase 25 Nor østre Ludersæter 24 Skyberg bru 14 Tråstad skase 23 Skyberg 13 Hyttebakkdamm 22 Foseid 12 Kogsviger mølle 11 Bedafors 8 Bureisdamm Jersjø 3 Skaasdamm 5 Gjerssjø Steisvatet 49 4 Øvre Gardsjø 1 Geitjersdamm 2 Øvre Bre dam NAVN 5 7 Steireisdamm 4 25 21 Gullbekkås 3 ID Km Hærsjø Målestokk 1:70.000 Temakart, kommuepla for Kogsviger jørs Kolb jø ruds Kulturmier Tegforklarig Va, elv Myr Jordbruksareal Skog 76 Fredede bygiger SEFRAK-registrerte bygg 60 Formieobjekt aut. fredet Formieområde aut. fredet Aet formieområde Utgardsjø 14 15 12 13 69 79 g Vi Aet formieobjekt 24 Lokale kulturmier Digitaliserig og kartframstillig: Kogsviger kommue Pla- og utvikligsavdelig Tettbebyggelse Kommuegrse Riksvei Fylkesvei Adre veier 78 Utsitt av Kogsviger byområde, M=1:35.000 Tel: 64972020 www.pla-prosess.o
1.3 MARKSLAGSKART LANDBRUKETS AREALRESSURSER Markslagskartet viser arealtilstad og arealkvalitet for jordbruk og skogbruk, og er viktig del av økoomisk kartverk ØK). Kartet viser hvor lettbrukt jord er og hvilket vekstpotsiale de ulike skogarealer har. Det er mt som et grulagskart for bruk i oversiktskartleggig i kommu. Iformasjo i markslagskartet er kyttet til homoge geografiske områder eller figurer, av varierde størrelse og form. Digitalt markslagskart DMK) ieholder markslagsfigurer med digitale grser og egskapsdata kyttet til d kelte markslagsfigur. For hver markslagsfigur er disse egskape vurdert/registrert: arealtilstad for eksempel myr, barskog, fulldyrka), potsiell skogboitet for eksempel lav, middels, høy eller H40-klasser) tilleggsopplysiger om skog for eksempel vassjuk skogsmark, "feil" bartreslag) impedimtprost skog frå 10 til 90 %) jordklassifikasjo gjelder dyrka jord og dyrkigsjord, for eksempel lettbrukt, blokkrik, tørkesvak) myrklassifikasjo for eksempel vegetasjostype, myrdybde og omdaigsgrad i torvlaget) bebygd areal Iformasjo om markslaget er samlet i ved hjelp av feltarbeid i kombiasjo med flybildestudie. Norsk Istitutt for Jord- og Skogkartleggig NIJOS) eier og ajourfører datae. Iholdet i digitalt markslagskart DMK) ka grupperes og redigeres for ulike formål for å produsere tematiske kart, for eksempel boitetskart og ladskapskart. Nye avledet produkt fra markslagskartet er Arealressurskarte AR250 AR50) som er oversiktskart som beskriver ressursgrulaget for ladbruket. Areal er forutsetig for mage typer ærigsdrift. Samtidig er arealdispoerig ett av grulage for helse, trivsel og livskvalitet. Areale er i tillegg ødvdige for bevarig av det biologiske magfoldet. Arealressurskarte er kilde til kuskap om både eksisterde og potsiell bruk av areale. Begge karte viser idelig av ladarealer i skog, jordbruk, bebygd, åp fastmark, myr, va og bre, m også iformasjo om høy-, middels- og lavproduktiv skogsmark, bar-/lauvskog og dyrkbar jord i skog. Arealressurskarte er eget til å skaffe oversikt over store områder, gjere på tvers av kommue- og fylkesgrser. Kartet gir oversiktlig iformasjo om forekomster av spesielle arealtyper, utbredelse og arealfordelig. All iformasjo om jordbruksareal og ulike skogtyper er htet fra markslag i ØK. AR50 er i prøvefas og Kogsviger kartet er det første som NIJOS presterer. 9
Skas Steisvatet Jersjø ure gg Nu Bradval Ludersæter Steirei Tu llre i Hokås a m om Gl Burei Øyermo Roverud Homsjø Fjellsjø Øyersjø Trøsjø Glom m Fsjø Mosevatet a Øyersjø Store Emt Ly se Mosevatet er g Vi Særgilamp sjø Kogsviger Øyug Møker reia Bæ Diger Føskersjø Grali s es r ge Si jø jøe lds ra Va Hærsjø Østre Holvatet Svartbørja Austmarka Hærsjø Kolb jø ruds jørs Temakart, kommuepla for Kogsviger Markslag Tegforklarig Va, elv Myr Jordbruksareal Skog Tettbebyggelse Kommuegrse Riksvei Fylkesvei Adre veier Fulldyrka jord Overflatedyrka jord eller beite Skogsmark som ka ydyrkes Skog av høy og svært høy boitet Skog av middels boitet Skog av lav boitet Utgardsjø Målestokk 1:70.000 0 2,5 5 Digitaliserig og kartframstillig 2002: Km Kogsviger kommue Pla- og utvikligsavdelig Tel: 64972020 www.pla-prosess.o
1.4 LANDBRUKSKARTET 1.4.1 Arealklassifiserig D største befolkigskostrasjo ligger i de beste jordbruksområde. Dette fører til koflikter med hsy til hva areale skal brukes til i framtida. Erfarig viser at dette er vedvarde koflikt, som ikke løses gag for alle. I dette spigsfeltet er det behov for å vise hvilke verdier som ligger i ladbruksareale. E slik dokumtasjo vil gi et grulag for sammligig mellom ladbruksareale i adre kommuer eller områder. E kartfestig av arealverdie vil også gi mulighet til bedre å skille mellom de mest verdifulle areale og de midre viktige ladbruksområde, ifor kommu. Utgagspuktet for å gjøre verdivurderig av ladbruksareale i Kogsviger kue har vært bedre. Det fies dessverre ikke jordsmodata, m det fies gode markslags/boitetsdata på digital form. I og med at markslagskarte er så gode har vi med grulag i disse greid å foreta verdigvurderig hvor vi har slått fast hvor ma fier de meget viktige, de viktige og de midre viktige ladbruksområde. 1.4.2 Arealis De siste åre har strale mydigheter satset betydelige ressurser på det såkalte "arealdokumtasjosprogrammet". E stor del av satsig har vært prosjektet "AREALIS" hvor hsikt har vært å formidle iformasjo om arealverdier til kommuer og fylkesetater, særlig til plaleggere og politikere. Målet er at det felles beslutigsuderlaget som datasette i systemet utgjør, skal føre til bedre arealdispoerig og bærekraftig arealforvaltig. AREALIS baserer seg i stor utstrekig på erfarige fra Vestfoldprosjektet hvor strale istitusjoer, Stats kartverk, fylkesmas miljøveravdelig, fylkeskommu, og kommue samarbeidet. Prosjektet tok for seg isamlig, forvaltig, aalyse og distribusjo av arealdata. Arbeidet ble delt opp i i faglig avgrsede tema, hvor ladbruk var ett adre tema var atur, kulturmier, friluftsliv m.v.). I AREALIS er det blat aet utviklet metode for arealklassifiserig, kyttet til tema ladbruk, som ble prøvd ut i kommue i Vestfold. Utgagspuktet er bruk av data som verdsetter jorda og skog etter produksjoseve, med markslagskart og jordsmokart som de strale kilde. De metod er i AREALIS-prosjektet satt opp som asjoal stadard, m d har foreløpig ig stor utbredelse. 1.4.3 Produksjoseve Klassifiserig av ladbruksareale i Kogsviger er basert på AREALIS-modell, med bruk av markslagsdata som hovedkilde. Vi har dermed r ladbruksfaglig aalyse som tar utgagspukt i ladbruksareales biologiske produksjoseve, samt størrelse og form. Verdiklassifiserig gir idelig i A-områder svært verdifulle ladbruksområder), B-områder verdifulle ladbruksområder) og C-områder midre verdifulle ladbruksområder). Områdeidelig er gjort på oversiktsivå, og det er tilstrebet å få større sammhgde kartfigurer, slik at ifor f.eks. et A-område ka det være midre arealer som kue vært klassifisert som B-områder. I arealplaleggig betyr et A-område at plaleggig av utbyggig eller adre større igrep må pårege sterk motstad fra ladbruksmydighete isigelse) med midre 0
meget sterke samfusiteresser taler for omdispoerig. Omdispoerig av B-områder må også være betiget av samfusiteresser av stor vekt, ms omdispoerig av C- områder er lettere hvis øvrige ladbrukshsy er i varetatt. For å komme fram til de verdiklassifiserig er det lagt til gru tredelt framgagsmåte. Først er det utarbeidet et idikator-kart utelukkde basert på digitalt markslagskart, med gitte kriterier se edfor). Sid er dette kartet evaluert og geralisert gjom mauell eller automatisk prosedyre begge deler er gjort). Til slutt er det delige kartet ferdig med A-, B, og C-områder. På dette kartet er kartfigurer markert som A-idikatorer dersom det t er skog som ka dyrkes opp til å bli et lettbrukt jordbruksareal, eller det er fulldyrka lettbrukt jord. Skog som t ka dyrkes opp til å bli et midre lettbrukt jordbruksareal, eller som skog betraktet som er høy eller svært høy boitet idikerer et B-område. Det samme er jordbruksområder som er fulldyrka midre lettbrukt jord. Produktive arealer som ikke idikerer et A- eller B-område blir vurdert som C. Idikator Markslag for skog): Markslag for jorda): : A Lettbrukt dyrkigsjord Fulldyrka lettbrukt jord B Midre lettbrukt dyrkigsjord Fulldyrka midre lettbrukt jord ELLER Skog av høy boitet C Skog av middel-/lav boitet Impedimt skogsmark Fulldyrka tugbrukt jord Overflatedyrka jord Imarksbeite Det er også gjort automatisk evaluerig og aggregerig av idikator-kartet. Kommu ble delt i i et stort atall ruter på 250 x 250 meter. Disse rute er etablert som rekke flater i GIS-programmet. Deretter er det reget ut hvor stor adel det er av A-, B- og C-idikator arealer i hver flate. De firkater som har over 70% A- idikator areal får verdi A, og tilsvarde for B evt B+A). Dermed får vi et kart ut islag av skjø i prosess, og som ka være et grulag for sammligig med resultatet av d mauelle aggregerig Hsikt med dette er å få et tydeligere uttrykk for verdie på et overordet geografisk ivå. 1.4.4 Avdelse Med et verdiklassekart for ladbrukets produksjoseve i Kogsviger er verdi av arealressurse for dette temaet aalysert på oversiktlig måte. I d målestokk kartet er prestert 1:70.000) syes det å være god dokumtasjo av ladbruksareales store betydig i kommu. I oversiktsplaleggig vil kartet kue gi idikasjo på hvor ladbruksiteresse er størst og hvor ma ka vte stor motstad mot omdispoerig. For mer kokret vurderig på detaljivå ka materialet være igagsport til deretter å studere grulagsdatae og gjøre ege registreriger eller adre typer iformasjossøk. 1
Skas Steisvatet Jersjø g Nu Bradval gu r Ludersæter Steirei Tu llr e i Hokås om Gl Burei ma Øyermo Roverud Homsjø Fjellsjø Øyersjø Trøsjø Glom Fsjø Mosevatet Kogsviger ma Store Emt Øyersjø Ly se Mosevatet g Vi sj ø er Særgilamp Øyug Møker reia Bæ Diger Føskersjø Grali s es r ge Si jø lds ra Va jøe Hærsjø Østre Holvatet Svartbørja Austmarka Hærsjø jørs Kolb jø ruds Temakart, kommuepla for Kogsviger Va, elv Tettbebyggelse Kommuegrse Ladbruk Meget sterke ladbruksiteresser Sterke ladbruksiteresser Midre sterke ladbruksiteresser Riksvei Fylkesvei Adre veier Utgardsjø Målestokk 1:70.000 Digitaliserig og kartframstillig 2002: 0 2,5 5 Km Kogsviger kommue Pla- og utvikligsavdelig Tel: 64972020 www.pla-prosess.o
1.5 BIOLOGISK MANGFOLD Kogsviger kommue har kartlagt aturtyper og sjelde eller truete plater etter metodikk fra Direktoratet for aturforvaltig. Dette er del av arbeidet med å samle iformasjo om og verdisette kommus samlede biologiske magfold. Resultate fra kartleggig vil utgjøre del av grulaget for kommus sammveide kart for viktige og svært viktige områder for biologisk magfold. Tidligere kartleggiger av viltet og dets fuksjosområder og sere kartleggig av ferskvaslokaliteter vil utgjøre de adre dele av grulagsmaterialet for det sammveide kartet. Karte er på ig måte fasit for d virkelige situasjo i kommu. Det er viktig å vite at isamlig av iformasjo har mage usikre faktorer kyttet til seg. E del av registrerige ka være uriktige på gru av at iformasjo som ble gitt er fra tidligere tider. Fra o områder i kommu foreligger det mer tilgjgelig kuskap fra adre. Dette ka skyldes omfattde forskig eks. Varaldskog), lokalkjte persoer med uvalig gode kuskaper på kelte fagfelt, eller det ka skyldes lett tilgjgelighet for folk flest. Det må også erkjes at kelte grueiere ka være tilbakeholde med opplysiger. Meskelige igrep, klimatiske forhold og de kelte artes variasjoer i tilstedeværelse og utbredelse gjør at aturforholde aldri vil være like fra år til år. Derfor vil aldri kue få et kart som vil gi et vedvarde riktig bilde av situasjo for biologisk magfold. Kommus kartverk over biologiske magfold må derfor ses på som resultatet av d kuskap det har vært mulig å dokumtere ifor prosjektets rammer. 1.5.1 Sammveiig av kart Kart over aturtyper, kart over rødlistede plater og viltkart daer grulaget for et sammveid kart over kommus biologiske magfold. Direktoratet for aturforvaltig har gjom si hådbok 13-1999 og otat 5 2000 gitt del føriger for hvorda slik sammveiig skal gjøres. I kommuer hvor det foreligger stor mgde grulagsdata, som det gjør i Kogsviger, vil de metodikk føre til at urimelig stor del av kommu ka bli klassifisert som viktig eller svært viktig område for biologisk magfold. Dette ka redusere kartets verdi som beslutigsgrulag i arealdispoerigssaker. Referasegruppa for prosjektet gikk derfor i for at sammveiig av temakarte aturtyper, rødlisteplater og vilt) også skulle tillegges aturfaglige vurderiger, - og på slik måte at fikk frem viktige og svært viktige områder for biologisk magfold på grulag av stor mgde dokumtasjo av verdifulle fuksjosområder og artsmagfold. Et slikt forslag ble lagt frem for referasegruppa av prosjektleder i et møte 11.01.02, og forslaget ble godkjt med små driger. Kartleggig av biologisk magfold vil : gi et grulag for kommues fremtidige arealplaleggig forbedre iformasjosgrulaget for beslutigstakere på lokalt ivå gi muligheter til å iarbeide hsy til biologisk magfold i adre sektorers virksomhet fremme føre var -prisippet utløse lokal kompetase, bevissthet om aturverdier og ivolvere ibyggere i bærekraftig bruk av det biologiske magfoldet 2
Skas Steisvatet Jersjø g Nu Bradval gu r Ludersæter Steirei Tu llr e i Hokås om Gl Burei ma Øyermo Roverud Homsjø Fjellsjø Øyersjø Trøsjø Glom Fsjø Mosevatet Kogsviger ma Store Emt Øyersjø Ly se Mosevatet g Vi sj ø er Særgilamp Øyug Møker reia Bæ Diger Føskersjø Grali s es r ge Si jø lds ra Va jøe Hærsjø Østre Holvatet Svartbørja Austmarka Hærsjø jørs Kolb jø ruds Temakart, kommuepla for Kogsviger Biologisk magfold Tegforklarig Va, elv Myr Jordbruksareal Skog Tettbebyggelse Kommuegrse Riksvei Fylkesvei Adre veier Meget verdifullt biologisk magfold Verdifullt biologisk magfold Utgardsjø Målestokk 1:70.000 Digitaliserig og kartframstillig: 0 2,5 5 Km Kogsviger kommue Pla- og utvikligsavdelig Tel: 64972020 www.pla-prosess.o
1.6 VILTKART Målsettig med det ye viltkartet er å fremskaffe et verktøy til å ivareta itsjoe i Viltlov om å sikre viltets leveområder og det lokale artsmagfold. Samtidig har det vært et mål å øke kuskap om de lokale viltressurse og stimulere til asvarsbevisst bruk av atur. Datagrulaget for kartverket er hovedsakelig fremkommet ved å samle eksisterde lokal kuskap som aturiteresserte persoer sitter ie med. Ekelte områder i kommu har oe dårligere registrerigsdekig adre. Dette skyldes at det i disse område har vært vaskeligere å fie fram til iformater, samt at o grueiere av ulike årsaker ikke har øsket å bidra med viltiformasjo om ege eidommer. Viltkartet må derfor ses på som et produkt av tilgjgelig iformasjo mer et kart over virkelig viltstatus. De kokrete produkte av kartleggigsarbeidet er samlet i rapport 1 viltet i Kogsviger 1999), kartdel med fire temakart og et hovedkart med tre kategorier viltområder, samt database viltbase) med omfattde opplysiger om viltregistrerige som er gjort. Rapport og områdekartet er tilgjgelig for alle iteresserte, ms databas og temakart med ssitiv iformasjo er utatt offtlighet. Kommu bestemmer hvem som skal ha tilgag til lokal, ssitiv iformasjo i tillegg til d statlige viltforvaltig. Grueiere vil få iformasjo om ege eidommer, og beslutigstakere i kommual arealforvaltig vil få isikt i det materialet som er ødvdig for saksavgjørelser. Dette viltkartet hovedkartet) er idelt i tre kategorier viltområder: 1. Særlig viktige viltområder 2. Viktige viltområder 3. Registrerte viltområder I tillegg er det fire uderliggde temakart, et for småvilt, ett for høsefugl, et for hjortevilt og bever og et for sårbare og truede arter. 1. Særlige viktige viltområder er områder som ases å ha størst viktighet for viltet i Kogsviger. Totalt utgjør de områder som represterer både det typiske og det spesielle artsmagfoldet i kommu. Spillplasser, rasteplasser, hekke- og yglelokaliteter og beitearealer for flere arter fies her. I disse område er det ikke øskelig med igrep som virker egativt på viltet. 2. Viktige viltområder har ikke fullt så mage kvaliteter som de svært viktige viltområde. Viktige viltområder tillegges likevel stor vekt i arealplaleggig, og de samme retigslijer gjelder i hovedsak som for svært viktige viltområder. Selv om et område har status som viktig eller svært viktig viltområde, legger dette ig restriksjoer på d tradisjoelle ærigsvirksomhet i området. D kelte grueier oppfordres imidlertid til å ta hsy til viltkartet. 3. Registrerte viltområder er områder hvor viltiteresse ikke har avgjørde betydig i arealforvaltig. Likevel ka det fies viktige fuksjosområder for kelte arter i disse areale, og det oppfordres til å ta vilthsy også i de områdekategori. Ved prioriterig av de forskjellige område er det lagt vekt på flere faktorer. De viktigste momte er: Området er viktig for sårbare eller truede arter lokalt, regioalt eller asjoalt Området har viktig fuksjo for flere arter til forskjellige årstider. Området er typeområde for kommu og har et høyt atall arter og idivider. 3
Kogsviger kommue - Viltområder Særs viktige viltområder Viktige viltområder Målestokk 1:70 000
1.7 REKREASJON OG FRILUFTSLIV Kogsviger kommue har store utmarkarealer som gir gode ulikheter for utøvelse av de fleste former for friluftsliv. Samtidig er Kogsviger også bykommue hvor 68% av befolkig har sitt bosted i by / tettstedet. Betydig av ærområde og utvikig av ærmiljøet er meget viktig. Kartet har stort forbedrigspotsialet og det er et mål at dette temakartet skal ha mye større kvalitet ved este rullerig. Dette betyr at kartet ikke er godt ok og ma må være oppmerksom på dette år ma bruker det. Kartet viser eksisterde friluftsarealer. 1.7.1 Bymarka Område Speismark Liermo- Rastaberget - Bæreia Bogersjøås Rigshella blir byttet veldig mye som turområde både sommer og viter. På Bæreia ligger kommus mest byttede badeplass. 1.7.2 Områder rudt Bradval og Hokås Strale deler av Rafjellet er et viktig helårsområde for turgåig og utfart. Ibyggere på Bradval, Roverud og Hokås bruker Eikeberget som ærfriluftsområde. 1.7.3 Områder rudt Roverud Roverudberget og Kolemo blir mye brukt som ærfriluftsområde 1.7.4 Området rudt Ludersæter, heruder Skas Skasområdet blir mye bruk sommerstid til badig. Eiksæterfjellet har lite med skogsbilveger og blir mye brukt som ærfriluftsområde både viter og sommer. Turistforig har mage løyper i området. 1.7.5 Området Fjellsjø Trøsjø - Egletjer Alle tre isjøe har aturlig forygelse av ørret. Det drives aktivt skjøtselarbeid for tilretteleggig av fritidsfiske. 1.7.6 Varaldskog Dette er et stort sammhgde barskogområde relativt uberørt av større tekiske igrep. Til området kytter det seg viktige aturfaglige- og kulturladskapmessige iteresser. Området er også et meget viktig i friluftslivssammhg. Kogsviger jegerog fiskeforig driver aktivt skjøtselarbeid for tilretteleggig av fritidsfiske i blat aet Larbekkvassdraget. 1.7.7 Områder rudt Austmarka Området rudt skyteba, området rudt Stefftorpet og område opp mot og Hærsjø som blir mye brukt som ærfriluftsområde. Det er først og fremst skogsbilvegettet og eksisterde skiløyper som blir brukt. 4
Skas Steisvatet Jersjø g Nu Bradval gu r Ludersæter Steirei Tu llr e i Hokås om Gl Burei ma Øyermo Roverud Homsjø Fjellsjø Øyersjø Trøsjø Glom Fsjø Mosevatet Kogsviger ma Store Emt Øyersjø Ly se Mosevatet g Vi sj ø er Særgilamp Øyug Møker reia Bæ Diger Føskersjø Grali s es r ge Si jø lds ra Va jøe Hærsjø Østre Holvatet Svartbørja Austmarka Hærsjø jørs Kolb jø ruds Temakart, kommuepla for Kogsviger Friluftsliv Tegforklarig Va, elv Myr Jordbruksareal Skog Tettbebyggelse Kommuegrse Riksvei Fylkesvei Adre veier Viktig friluftsområde Utgardsjø Målestokk 1:70.000 Digitaliserig og kartframstillig: 0 2,5 5 Km Kogsviger kommue Pla- og utvikligsavdelig Tel: 64972020 www.pla-prosess.o