Vi hjelper deg å mestre din diabetes. - vi gir deg bedre helse

Ditt Apotek En informasjonsbrosjyre fra Vi hjelper deg å mestre din diabetes - vi gir deg bedre helse

Innhold Innledning 5 Type 1-diabetes 7 Årsaker og sykdomsutvikling 7 Symptomer og diagnose 8 Behandling 8 Insulintyper 8 Lagring av insulin 9 Injeksjonsutstyr 9 Injeksjonsteknikk 10 Insulinpumpe 10 Type 2-diabetes 13 Årsaker og sykdomsutvikling 13 Symptomer og diagnose 13 Metabolsk syndrom 13 Behandling 14 Antidiabetika 14 Insulin 15 Helsegevinster av livsstilstiltak 15 Vektbalanse 16 Har kroppen din eple- eller pæreform? 16 Råd om kosthold som kan redusere vekten din 16 Middelhavsdiett 18 DASH-diett 18 Kunstige søtningsmidler og lettprodukter 18 Fysisk aktivitet 19 Hvorfor samtidig kalorirestriksjon og fysisk aktivitet? 20 Komplikasjoner ved diabetes 23 Hyperglykemi 23 Hypoglykemi 23 Senskader 24 Mikrovaskulære skader 24 Makrovaskulære skader 25 Diabetes og ereksjonssvikt 26 Diabetes og føtter 26 Diabetes og munnhelse 27 Andre undersøkelser ved diabetes 29 Andre spesielle forhold ved diabetes 31 Diabetes og svangerskap 31 Diabetes og alkohol 31 Diabetes og røyking 31 Diabetes og førerkort 32 Oppfølging og egenkontroll 33 Urinundersøkelse 33 Sukker 33 Ketoner 33 Blodsukker og HbA1c 35 Blodsukker 35 HbA1c 35 Hvorfor måle blodsukker? 37 Hjemmemåling 38 Døgnmåling 38 Rutinemåling ved type 1-diabetes 38 Rutinemåling ved type 2-diabetes 39 Blodprøvetaking 39 For lite blod i fingeren? 39 Uforklarlig høy blodsukkerverdi? 40 Når bør du måle utenom faste rutiner? 40 Fysisk aktivitet 40 Reiser og ferier 40 Diabetes hos barn 43 Skolesituasjon og hverdag 43 Høyt og lavt blodsukker 43 Idrett og lek 43 Feber 43 Selskap/bursdag 43 Bli ekspert på din egen diabetes 45 Annen informasjon om diabetes 46 Norges Diabetesforbund 46 Hvordan bli ekspert på din egen diabetes 46 Internett 46 Diabetes og sosiale rettigheter 46 Ord man støter på ved diabetes 47 3

Innledning Diabetes mellitus (sukkersyke) forekommer i to former; type 1- og type 2-diabetes. Dette er to forskjellige sykdommer, men felles for begge er at nivået av sukker i blodet er høyere enn normalt, og at de innebærer samme risiko for komplikasjoner og for tidlig død. Fordi noen forhold er forskjellig, andre felles ved de to diabetestypene, vil vi omtale dem separat med hensyn til årsaker, symptomer, diagnose og behandling og deretter ta for oss andre diabetesrelaterte forhold som gjelder begge typene. Totalt har ca. 170.000 nordmenn diabetes. Av disse har ca. 25.000 type 1-diabetes. Av de nær 150.000 med type 2-diabetes har ca. 50.000 ennå ikke fått stilt diagnosen og lever med ukjent sykdom og økt risiko for komplikasjoner og død. Bukspyttkjertelen (pankreas) ligger i bukhulen bak magesekken Pankreas 5

Type 1-diabetes Årsaker og sykdomsutvikling Rundt 10% av alle med diabetes har type 1-diabetes. Type 1-diabetes er en såkalt autoimmunsykdom. Det betyr at immunsystemet angriper og ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen, slik at de slutter å produsere insulin. Insulin transporterer glukose inn i leveren og i muskel- og fettceller for lagring og regulerer dermed blodsukkeret. Når de insulinproduserende cellene ødelegges, opphører sukkertransporten over i cellene. Derimot hoper det seg opp i blodet, og blodsukkernivået stiger. Normalt blodsukker er < 7 mmol/l. Ved diabetes kan det stige til mange ganger denne verdien hvis ikke tilstrekkelig behandling settes inn. Normale insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen Betacellene har en dobbelt funksjon. De måler selv sukkernivået i det blodet som strømmer gjennom bukspyttkjertelen og produserer riktig mengde insulin basert på den målingen. Ved diabetes blir situasjonen at de ødelagte betacellene ikke måler blodsukkeret, og de produserer heller ikke insulin. Type 1-diabetes rammer oftest barn, ungdom eller unge voksne, og det er en moderat arvelig tendens. Det finnes imidlertid en form av type 1-diabetes som opptrer hos eldre voksne. Denne kalles LADA (=Latent Autoimmune Diabetes in Adults). Ødelagte insulinproduserende celler som ved type 1 diabetes 7

Symptomer og diagnose Behandling Symptomene når blodsukkeret er høyt, er særlig sterk tørste og hyppig vannlating. I tillegg forekommer ofte kvalme, oppkast og magesmerter. Sammen med dårlig matlyst og vekttap er dette også symptomene som fører til at sykdommen oppdages første gang. Fordi symptomene er kraftige, og de som rammes har betydelig sykdomstegn, blir de nesten alltid innlagt på sykehus. En standard blodprøve hvor blodsukkeret måles, avdekker da raskt diagnosen diabetes. Hvis situasjonen med det høye blodsukkeret har bestått over noen tid (1-2 dager), kan en mer alvorlig tilstand utvikle seg. Fordi cellene ikke får tatt opp sukkeret i blodet, mangler de næring og begynner å forbrenne fett. Som et avfallsprodukt til denne fettforbrenningen dannes ketoner (syrer), som hoper seg opp i blodet. Syreforgiftning (ketoacidose) oppstår. Man blir da svært dårlig, og i ytterste konsekvens kan man miste bevisstheten (coma diabeticum). Dette er en alvorlig tilstand, og den kan oppstå når sykdommen melder seg første gang, eller senere ved utilstrekkelig behandling. Sykehus skal oppsøkes raskest mulig for behandling. Små ekstra mengder insulin er det riktige mottiltak, før man kommer til sykehusbehandling. Behandlingen ved type 1-diabetes er å tilføre insulin. Fordi insulin brytes ned i mage og tarm, kan det ikke gis som tabletter. Insulin må derfor gis som injeksjon. Med den behandlingen kan man leve et tilnærmet helt normalt liv. Det er stor forskjell på hvordan barn og voksne takler sin situasjon med diabetes. På den ene siden har mange undersøkelser vist at med optimal behandling, er det mulig å leve et nesten normalt liv med diabetes, uten symptomer og komplikasjoner og uten vesentlige begrensninger. Barn og voksne med diabetes må imidlertid sette sine insulininjeksjoner og gjøre sine blodsukkermålinger regelmessig. Dette takles vidt forskjellig. Noen adopterer det som en normal ting i hverdagen. Andre gjør ikke det. Noen nærmest fornekter at de har sykdommen og at de har behov for behandling, noe som selvsagt får konsekvenser for deres velbefinnende, og som på lang sikt kan føre til alvorlige komplikasjoner. Insulintyper Insulinbehandlingen skal erstatte bukspyttkjertelens insulinproduksjon. En normal bukspyttkjertel produserer en liten mengde insulin gjennom hele døgnet og en større mengde etter måltidene for å håndtere sukkeret som inntas gjennom maten. For å etterligne dette brukes ofte en kombinasjon av ulike insulintyper. 8

Direktevirkende insulin, såkalte insulinanaloger, kan tas rett før måltidene. De begynner å virke allerede etter 0-15 minutter, og virkningen er sterkest etter 1-2 timer. Hurtigvirkende insulin virker etter ca. en halv time og virkningen er sterkest etter 2-4 timer. Disse to formene kalles også måltidsinsulin fordi det tas før måltidene. Middels langtidsvirkende insulin virker etter 1-2 timer, og virkningen er sterkest etter 2-8 timer. Langtidsvirkende insulin begynner også å virke etter 2-4 timer, men virkningen strekker seg til 15-24 timer. Blandingsinsulin finnes som blandinger med ulike prosentvise andeler av direkte hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulin. Virkningsinntreden og varighet er som for de enkelte komponentene. Når noen av tidsangivelsene over har stor spredning, skyldes det at de påvirkes av flere faktorer, slik som injeksjonssted, temperatur og muskelaktivitet på injeksjonsstedet. Det er flere måter å gjennomføre insulinbehandlingen på. Noen tar bare middels langtidsvirkende eller langtidsvirkende insulin morgen og kveld. Andre bruker en kombinasjon med en liten mengde hurtigvirkende før måltider. Derfor setter noen barn insulin på skolen, voksne på jobben og ellers i andre situasjoner blant folk flest. Lagring av insulin Insulinprodusentene garanterer holdbarheten av insulin oppbevart i romtemperatur i en måned. Insulin skal oppbevares mørkt. En praktisk løsning på lagringsspørsmålet er å oppbevare det glasset man har i bruk, sammen med injeksjonsutstyr, mens den øvrige beholdningen oppbevares i kjøleskap. Insulin fraktes med blodstrømmen og bidrar til å transportere glukose inn i muskelcellene Injeksjonsutstyr Moderne injeksjonsutstyr til insulinbehandling er utviklet for å gjøre behandling enklest mulig å gjennomføre og mest mulig smertefri. Kanylene til 9

sprøyter og penner er svært tynne, og de fleste opplever smerten ved injeksjon som liten. Til injeksjon av insulin kan man bruke engangssprøyter eller insulinpenner. I engangssprøyter trekker man opp riktig insulinmengde fra et hetteglass. Insulinpennene har en beholder med insulin, og man stiller inn ønsket dose på pennen før man injiserer. Det finnes også katetre som kan legges under huden, hvor man setter insulinet gjennom en gummimembran på utsiden. Da slipper man med ett stikk hver 4.-5. dag når kateteret må skiftes. Noen har psykisk og/eller fysisk store problemer med å stikke seg selv eller bli stukket av andre. For disse kan en jetinjektor være en løsning. En jetinjektor setter insulin gjennom huden med høyt trykk uten kanyle. De fleste oppfatter dette som mindre smertefullt enn stikket fra selv de tynneste kanylene. Injeksjonsteknikk Insulin skal injiseres på den måten man kaller subkutant, dvs. i underhudsfettet rett under huden. Injeksjonene settes fortrinnsvis i en såkalt hudfold. Dette betyr at man løfter opp huden med to fingre og setter injeksjonen i folden som dannes. Dette gir minst mulig smerte og sikrer at injeksjonen finner sted i underhudsfettet. Ved nyoppdaget diabetes blir man opplært i injeksjonsteknikk på sykehuset, og når det gjelder barn med diabetes, får også foreldrene denne opplæringen. Selve innstikket gjøres mest smertefritt ved å stikke nålen raskt og bestemt inn og slik at den spisseste delen treffer huden først. Noen foretrekker imidlertid et langsommere innstikk, og det er viktig å finne sin egen teknikk på dette. Etter injeksjonen beholdes kanylen inne ca. 15 sekunder før den trekkes ut og hudfolden slippes. Dette er for å forhindre at insulin lekker ut. På figuren neste side er de brukbare injeksjonsstedene vist. Det anbefales å variere injeksjonssted innenfor de angitte områdene. Hvis man bare bruker et injeksjonssted, vil huden reagere på de gjentatte stikkene og danne såkalte fettputer. Dette er fortykkede hudpartier, hvor det kan bli vanskelig å stikke senere og hvor opptaket av insulin blir endret. Det kan bl.a. oppstå såkalte insulindepoter hvor insulin lagres og frigjøres på uønsket tidspunkt. Det er også viktig å forebygge infeksjoner ved å bytte kanyle ved hver injeksjon. Nye kanyler er dessuten skarpest og gjør derfor stikket minst smertefullt. Insulinpumpe Insulinpumpe er den optimale insulinbehandlingen. Med insulinpumpe kan man nærmest etterlikne bukspyttkjertelens funksjon. Pumpen kan program- 10

meres til å gi ulike insulinmengder til ulike tidspunkter på døgnet, og før måltidene gir man ekstra insulin etter behov. Bruk av bare hurtig- eller direktevirkende insulin gir små insulindepoter i kroppen, dvs. man har lite å gå på. Injeksjonssteder Den magre trøst 800 g magert svinekjøtt eller kylling 1 liten mango 3 rødløk 1 dl appelsinjuice 2 ss limesaft 1 dl olivenolje 1 ts revet appelsinskall 1 ss revet limeskall 2 cm frisk revet ingefær friske korianderblader På setet Bland juice, saft, olje, fruktskall og ingefær i en bolle. Skjær kjøttet i strimler og legg det oppi. La det trekke i kjøleskapet i minst to timer. Skrell mangoen og skjær den i biter. Rens løken og skjær den i båter. Tre så kjøtt, løk og mango på spydene og la dem grille i stekeovnen i 10 min. Husk å vende dem ofte under steking så det ikke blir kullbiter på spyd! Pynt med friske korianderblader og server med litt ris. Du trenger ikke saus marineringen gjør kjøttet møøøøørt! 11

Type 2-diabetes Årsaker og sykdomsutvikling Symptomer og diagnose Type 2-diabetes er en såkalt metabolsk sykdom. Det innebærer at noe er galt med energiomsetningen i kroppen. Man regner med at opp mot 3 % av befolkningen i Norge har type 2-diabetes, eller er i ferd med å utvikle det, og type 2 utgjør rundt 90 % av alle diabetestilfellene i landet. Forekomsten er raskt økende i Norge og i hele verden, også blant yngre. Årsaken til dette er befolkningens økende vekt og tendens til fedme. Selv om også arv og noen andre faktorer spiller en rolle ved type 2-diabetes, er overvekt den viktigste faktoren. Overvekt fører til at kroppens følsomhet for insulin blir redusert. Insulinet virker dårligere enn normalt, og blodsukkeret stiger. Fordi insulin også spiller en rolle i kroppens fettomsetning (lipider), kan man få økte lipider i blodet i tillegg. I tillegg til den reduserte følsomheten for insulin kan det også foreligge redusert insulinproduksjon. Hos noen dominerer insulinresistens, hos andre nedsatt insulinproduksjon. Type 2-diabetes forverres uten behandling, og det er viktig å være klar over at det foreligger komplikasjonsrisiko som ved type 1. Ofte er type 2-diabetes en del av det som kalles metabolsk syndrom, som er omtalt nedenfor. Type 2-diabetes skiller seg fra type 1 ved at sykdommen kommer langsomt snikende og vanligvis gir få eller ingen symptomer i begynnelsen. Resultatene av blodprøvene er heller ikke alltid så klare. Det er årsaken til at så mange har type 2-diabetes uvitende, udiagnostisert og ubehandlet, noe som innebærer økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Til tross for dette er det vanligvis en enkel diagnose, ofte ved hjelp av en glukoseintoleransetest. Metabolsk syndrom Til tross for forbedret behandling er hjerteinfarkt og hjerneslag hyppigste årsak til død i den vestlige verden. Årsaken kan være at det i den vestlige befolkningen finnes en stadig økende gruppe som utvikler et sett av flere risikofaktorer samtidig, som gjør at de har en stor risiko for aterosklerose. I tillegg til røyking er kombinasjoner av faktorene overvekt, høyt kolesterol, høyt blodsukker og høyt blodtrykk blant de viktigste. Dette kalles metabolsk syndrom. Med overvekt og en eller flere av de andre faktorene faller man inn under denne betegnelsen. 13

Forekomst av disse fire faktorene samtidig er blitt kalt den dødelige kvartett. En stor del av årsaken ligger i vår moderne levemåte. Den lette tilgangen på næringsmidler og det forholdsvis store inntaket, sammen med vårt manglende behov for bevegelse har ført mange inn i en bedagelig og tilsynelatende udramatisk, men likevel risikofylt tilværelse. Behandling Behandling av type 2-diabetes har flere strenger å spille på. Livsstilstiltak bør alltid ligge som en forankret basisbehandling. Likevel trenger de fleste medikamentell behandling i tillegg. Da har man ulike typer tabletter og insulin å spille på. Ved behandlingsstart er det viktig å definere behandlingsmålene. Disse er for type 2-diabetes: Behandlingsmål for symptomfrihet: Fastende blodsukker ca. 10 mmol/l, ellers under 12-13 gjennom dagen, HbA1c under 9 %. enn140/90 mmhg og kolesterol mindre enn 5,5mmol/L. Ved funn på hjerte- og karsykdom skal det behandles med kolesterolsenker (statin). Antidiabetika Noen kan håndtere sin type 2-diabetes med livsstilstiltak, men de fleste trenger tillegg av medikamentell behandling. Da brukes vanligvis perorale medikamenter (tabletter) som nedsetter blodsukkeret ved type 2-diabetes. Det finnes flere typer såkalte antidiabetika som virker gjennom ulike mekanismer. Sulfonylurea øker insulinsekresjonen. Blant disse er glibenclamid (Daonil, Glibenclamid), glipizid (Apamid, Glipizid, Mindiab) og glimepirid (Amaryl). Rapaglinid (NovoNorm) øker insulinsekresjonen raskere enn sulfonylurea. Nateglinid (Starlix) øker tidlig insulinsekresjon. Behandlingsmål for å motvirke komplikasjoner: Fastende blodsukker 5-7 mmol/l, ellers under 10 gjennom dagen, HbA1c under 7 %. Fordi type 2-diabetes ofte er del av metabolsk syndrom, er det viktig også å kontrollere blodtrykk og kolesterolverdi. Blodtrykket bør være mindre Biguanider slik som metformin (Metformin, Glucophage) øker insulinfølsomheten. Alfaglukosidasehemmere som akarbose (Glucobay) reduserer tarmabsorpsjonen av karbohydrater. Tiazolidindioner som rosiglitazon (Avandia) og pioglitazon (Actos) øker insulinfølsomheten. 14

Insulin Insulin kan også være et alternativ ved type 2- diabetes. For det første har livsstilstiltak og tablettbehandlingen sine begrensninger. Hvis blodsukkeret er veldig høyt, kan man ikke bare ubegrenset øke dosene for å få økt blodsukkerreduksjon. Bivirkninger er også en begrensning for dette. For det andre må man ta i betraktning at type 2- diabetes individuelt befinner seg et sted mellom redusert insulinfølsomhet og insulinmangel. Hos mange er det noe av begge deler. Hvis insulinmangel er det dominerende trekk, er tilførsel av insulin et naturlig valg. Hos noen med type 2-diabetes kan også en kombinasjon av tablettbehandling og insulin være et riktig valg. Moderat fysisk aktivitet har samme gunstige virkninger. Den vil bidra positivt til vektreduksjonen, men også ha stor egenverdi. En helt moderat grad av fysisk aktivitet, slik som å gå i 30 minutter 4 ganger i uken er tilstrekkelig, men helst bør det være en daglig aktivitet. Aktiviteten kan til og med gjennomføres i blokker som for eksempel 10 + 10 + 10 minutter. Det kan også være godt å vite at den største virkningen av fysisk aktivitet får man ved overgang fra en helt inaktiv livsførsel til noe aktivitet. Ved daglig turgåing og litt svetting 2-3 ganger i uken blir virkningen enda bedre. God fysisk form gir redusert totaldødelighet og redusert risiko for hjerte-/karsykdommer. Også hos overvektige. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere total-kolesterol og LDL-kolesterol, øke det gunstige HDL-kolesterolet, redusere blodtrykket og redusere blodsukkeret. Helsegevinster av livsstilstiltak Livsstilsendring med økt fysisk aktivitet og vektreduksjon ved overvekt reduserer risikofaktorene for hjerte- og karsykdom dramatisk og dødeligheten signifikant. En moderat vektreduksjon kan gi store helsegevinster. Ved å gå ned 4-5 kg kan man redusere totalkolesterol, blodsukker og blodtrykk samtidig. Ingen legemidler kan gjøre det samme. I tillegg til å bidra til vektreduksjon har fysisk aktivitet andre gunstige virkninger. En helt fersk undersøkelse viser at fysisk aktivitet reduserer nivået av CRP (C- Reaktivt Protein), som er en markør for betennelsesprosesser i kroppen. CRP kan sammenliknes med den bedre kjente senkningsreaksjonen. Lavere CRPverdi betyr mindre grad av betennelse. Med den økte betydningen som tilskrives betennelsesreaksjonen i åreveggen og plakket, er dette kanskje en forklaring på den gunstige virkningen av fysisk aktivitet. 15

Fysisk aktivitet vil dessuten føre til mindre kolesterolpartikler med mindre tendens til å gå inn i åreveggen. divideres på høyde i meter i 2. potens. Normal BMI er 19-25, 25-30 betegnes som overvekt og over 30 regnes som fedme. Vektbalanse Kroppen inntar og forbruker energi. Energi måles i kalorier (kcal). Overvekt oppstår når inntaket er større enn forbruket, det vil si når vi spiser mer enn vi forbrenner. Det er viktig å akseptere dette og ikke bruke tiden på bortforklaringer. Grunnforbrenningen er den energimengden kroppen bruker for å holde livsfunksjonene i gang. Denne er på ca. 1500 kcal når vi holder oss helt i ro, og variasjonene er ikke mer enn +/- 10-15 %, dvs. 150-225 kcal pr. døgn. Det er altså liten grunn til å skylde på dette som årsak til overvekt. Økt aktivitet vil derimot gi betydelig økt forbrenning, og bare vanlig daglig aktivitet gjør at den øker til ca. 2200. Vårt fysiske aktivitetsnivå er bestemmende for forbrenningen. Fysisk aktivitet krever energi, og kroppen henter denne fra sine fett- og glykogendepoter. Her har vi store muligheter til å påvirke vektbalansen. I gamle høyde- og vekttabeller er grensene for overvekt ofte for høye. BMI eller Body Mass Index brukes mye i dag. Regnestykket er enkelt. Vekt i kilo Eksempel: Vekt 66 kg : høyde 1,74m2 66:(1,74x1,74) = 22. Eller: Vekt 75 : høyde 1,74 m2 75: (1,74x1,74) = 25. Har kroppen din eple- eller pæreform? Det er overvekt av «epletypen», dvs. bukfett, som er farlig. Litt kvinnelig fett på bak og lår synes ikke å ha noen vesentlig helsemessige konsekvenser. Bukfettet har den uheldige egenskapen at det lett mobiliseres og øker nivået av fett i blodet. Livmål (målt ved navlenivå) dividert på hoftemål (målt ved hoftekamnivå) forteller om man har eple- eller pæreform. Forholdet liv: hofte skal være mindre enn 0,8 hos kvinner og 0,9 hos menn. Råd om kosthold som kan redusere vekten din Kroppen har bestemte behov for næringsstoffer. Karbohydrater trengs som energi som kan mobiliseres raskt. Karbohydrater omdannes og lagres i kroppen (i muskler og lever) som glykogen, som raskt kan spaltes til glukose og benyttes som «hurtigenergi». Glukose finnes også i blodet og kalles da blodsukker. For lavt blodsukker fører til slapphet og tretthet,mens for høyt blodsukker er en 16

del av sykdomsbildet ved diabetes. Ved fysisk aktivitet på høyt nivå forbrennes glukose så lenge det er tilgjengelig. Fett er en annen nødvendig fødemiddelklasse. Fett (kolesterol) finnes i cellemembranen i alle kroppens celler. Tidligere trodde man som nevnt at kolesterolet burde ligge innenfor en nedre og en øvre grense. I dag mener man at jo lavere, jo bedre, dvs. at selv et lavt kolesterolnivå (ned til 2 mmol/l) er tilstrekkelig til å fylle sin funksjon. Den tredje klassen av næringsmidler er protein. Protein trengs til muskeloppbygning og til kroppens produksjon av hormoner og andre stoffer som inngår i stoffskifteprosesser, vevsreaksjoner, immunforsvar mm. Proteiner er sammensatt av flere aminosyrer. Noen av disse er helt nødvendige for å overleve og kalles derfor essensielle aminosyrer. I tillegg til de tre næringsemnene karbohydrater, fett og protein trenger vi også vitaminer og mineraler som har en rekke funksjoner. Både mangel og overskudd kan være skadelig. Når vi vet at selv et normalt eller til og med overskytende kosthold kan føre til utilstrekkelig tilførsel av næringsmidler, er det lett å forstå at kalorirestriksjon kan forsterke dette. Ved tiltak som tar sikte på vektreduksjon, er det derfor spesielt viktig å sørge for tilførsel av livsnødvendige stoffer og balanse mellom næringsmidlene. Riktig kost for diabetikere er såkalt ideell normalkost. Denne inneholder lite mettet fett, som finnes i dyrefett, og lite sukker. Grunnen til å kutte ned på dyrefettet, som vi finner i kjøtt, melk, smør og fete meieriprodukter, er at det er dette som øker blodets innhold av fettstoffer. Fett fra fisk og planter bør erstatte dyrefettet, da dette inneholder mer av det gode kolesterolet. Soyaolje kan med fordel erstattes av olivenolje. Når det gjelder karbohydrater, bør disse komme fra stivelsesholdige matvarer med høyt innhold av kostfiber, fremfor fra sukker. Stivelsesholdige matvarer er kornprodukter, pasta, ris, grønnsaker, frukt og bær. Diabetikere står overfor et lite dilemma med hensyn til frukt. Frukt og grønnsaker anses som gunstig i forhold til et godt kosthold for å forebygge hjerte- /karsykdommer. Samtidig er det slik at spiser man for mye frukt, øker blodsukkeret. Så frukt bør spises i mengder innenfor rimelighetens grenser, og man bør lære å kjenne sin reaksjon på frukt. Vår kunnskap om matvaregruppene kan sammenfattes til noen viktige råd: Sørg for riktig sammensetning av energikildene, dvs. minst 50 % karbohydrater, ca. 30 % fett og 20 % protein! Begrens inntaket av sukker til maksimalt 10 % av det totale energiinntaket. Blant tiltak som bidrar til å redusere sukkerinntaket er restriksjon i forhold til kaker, brus, sjokolade, is og desserter. Hvis du vil ta et ytterligere skritt, kan du erstatte sukker med kunstige 17

søtningsmidler. Reduser fettmengden og spesielt mettet fett ved å fjerne synlig fett på matvarer. Skjær av fettstripen på kotelettene etc. Vær bevisst fettinnholdet som er angitt i varedeklarasjonen på matvarer, slik som på kjøttvarer, pølser, oster etc. Bruk myk margarin eller olje i matlagingen. Middelhavsdiett Kostholdet anses å være årsaken til lavere gjennomsnittlige kolesterolverdier og lavere forekomst av hjerte-/karsykdommer i Middelhavsland enn i de nordiske land. En Middelhavsdiett er en gunstig diett ved diabetes. Den er karakterisert av: Rikelig med planteprodukter som er friske, lokalt dyrket og lite bearbeidet (frukt, grønnsaker, brød, pasta og andre kornprodukter, bønner, nøtter og frø) Meieriprodukter (hovedsaklig ost og yoghurt) inntas daglig i bare små til moderate mengder Fisk og fjærkre inntas i små til moderate mengder Ingen til fire egg i uken Bare små mengder rødt kjøtt Vin i små til moderate mengder, vanligvis til måltidene Olivenolje, rik på enumettete fettsyrer, brukes som den hovedsaklige fettkilde i matlagingen. Fisk og lyst kjøtt erstatter i stor utstrekning rødt kjøtt. Moderate mengder vin drikkes til måltidene. DASH-diett DASH-dietten er utviklet av amerikanske forskere ved The National Heart, Lung and Blood Institute, og målet med den er primært å senke blodtrykket gjennom kostholdet. (DASH står for Dietary Approches to Stop Hypertension.) Gjennom studier er dette blitt bekreftet, men samtidig er den en diett som er bra for alle voksne som ønsker et sunt kosthold. DASH-dietten har mange likhetspunkter med Middelhavsdiett, men innholder i tillegg en begrensning av saltinntaket, som er spesielt viktig ift. blodtrykket. DASH-dietten har et lavt innhold av totalt fett, kolesterol, mettet fett, rødt kjøtt, fete meieriprodukter, søtsaker og salt. Den har et høyt innhold av fiber, kornprodukter, pasta, bønner, nøtter, kalium, kalsium og magnesium, frukt og grønnsaker. Kunstige søtningsmidler og lettprodukter Når et produkt betegnes som sukkerfritt, betyr ikke det nødvendigvis at det er uten sukker. Vanligvis innebærer det at det ikke er tilsatt ekstra sukker. Ofte inneholder slike produkter sorbitol som omdannes til sukker når det brytes ned. 18

Dersom man ytterligere vil begrense sukkermengden av hensyn til blodsukkeret og vekta, er kunstige søtningsmidler et godt alternativ. Det finnes fire typer på markedet; cyclamat, sakkarin, aspartam og acesulfam-k. De inneholder i praktisk bruk ikke energi, påvirker ikke blodsukkeret og er ikke helseskadelige. I produkter merket lett er sukkeret enten redusert ift. det opprinnelige eller erstattet med kunstig søtningsmiddel. Denne merkingen sier ikke alltid noe om det totale sukkerinnholdet, bare at det er redusert. Det samme forholdet gjelder for fett. For å danne seg et riktig bilde må man altså lese og forstå varedeklarasjonen eller forhøre seg med ernæringsfysiolog. Fysisk aktivitet Råd og pålegg om å øke sin fysiske aktivitet kan virke skremmende og uoppnåelig for mange. Ofte skyldes det at man er utrent og kanskje overvektig, og ser for seg et fremtidig liv bestående av jogging eller annen hard trening. Det er viktig å vite at slik er det definitivt ikke. Det er tilstrekkelig med en helt moderat grad av fysisk aktivitet i 30 minutter, minst 4 ganger ukentlig, men helst daglig, og aktiviteten kan til og med gjennomføres i blokker som for eksempel 10 + 10 + 10 minutter. Nordboerens italienske sitringer Så enkelt: 300g. reker 1 dl olivenolje 2 fedd hvitløk Litt frisk rød chilli Frisk persille Minimum 15 cherrytomater ca. 300g. pasta Kok pastaen slik det står på pakken. Varm oljen i pannen, fres hvitløken, tilsett reker, chilli, persille og tomater. Bland godt! Serveres gjerne med en lett italiensk rødvin. 19

Den eneste veien til vektreduksjon er å innta mindre energi enn man forbrenner, dvs. å spise mindre enn kroppen forbruker. Det er ingen vei utenom dette, men det foreligger alternative løsninger. Man kan spise svært lite, man kan øke aktiviteten og dermed forbrenningen mye, eller man kan gjøre noe av begge deler. Det siste er den beste og sikreste løsningen. De fleste overvektige spiser for mye; derfor er kalorirestriksjon effektivt, riktig og viktig. For alle overvektige vil kalorirestriksjon være et effektivt og nyttig inngrep i den bestående situasjon. Det vil uten unntak bidra til redusert vekt forutsatt at andre faktorer forblir uforandret. Hvorfor samtidig kalorirestriksjon og fysisk aktivitet? Økt fysisk aktivitet bidrar til vektreduksjon på minst tre forskjellige måter. For det første vil fysisk aktivitet øke forbrenningen av kalorier når den utføres. For det andre pågår en viss merforbrenning en stund etter at aktiviteten er avsluttet. For det tredje motvirker fysisk aktivitet redusert grunnforbrenning, som er en negativ faktor som ofte inntreffer ved kalorirestriksjon. Trolig er det slik at kroppen på en måte tilpasser seg det reduserte energiinntaket og reduserer forbrenningen til et slags «sparebluss». Dette er naturligvis ikke gunstig, når målet er vektreduksjon, men kan altså motvirkes ved fysisk aktivitet. Med minst tre gunstige effekter er det lett å forstå betydningen av fysisk aktivitet ved vektreduksjon. Fysisk aktivitet gir vektreduksjon. Og det er ikke nødvendig å slite for å oppnå dette. Et beskjedent tillegg til den vanlige, daglige aktivitet gir en god ekstragevinst til kalorirestriksjon. Tabellen nedenfor viser forbrenning og vektreduksjon for den tiden aktiviteten foregår. I tillegg kommer en ekstragevinst i form av økt forbrenning etter avsluttet aktivitet og fordi man motvirker redusert grunnforbrenning. Forbruk (Kcal) Vekttap Vekttap Aktivitet pr. 30 min. kg/mnd. kg/år Gå tur 180 0,8 10 Golf 180 0,8 10 Aerobic 200 0,9 11 Rolig skitur 200 0,9 11 Helsestudio 240 1,0 12 Rolig jogging 270 1,2 14 Svømming 330 1,4 17 Tabell. Omtrentlig kaloriforbruk og vekttap forbundet med ulike aktivitetsformer hos en person som veier ca. 70 kg. Man kan legge til eller trekke fra ca. 50 Kcal for hver 10. kg høyere eller lavere kroppsvekt, dvs. tyngre personer forbrenner mer, lettere personer forbrenner mindre. De beregnete vekttapene pr. mnd. og år forutsetter daglig aktivitet av 30 minutters varighet. 20

Komplikasjoner ved diabetes Diabetesbehandling har to hovedmålsettinger: Å forhindre symptomer og forebygge komplikasjoner. Jo høyere blodsukker og HbA1c, jo større risiko er det for komplikasjoner og senskader. Hyperglykemi (høyt blodsukker) med å utvikle syreforgiftning (diabetisk koma, ketoacidose). Dette oppstår som følge av insulinmangel og svært høyt blodsukker. Kroppen greier ikke å nyttiggjøre seg tilgjengelig glukose og setter i gang ukontrollert nedbryting av fett. Denne tilstanden krever øyeblikkelig behandling på sykehus. Mange forhold kan føre til at blodsukkeret kan bli høyt. Noen ganger har forhold ved behandlingen gått galt, eller insulinbehovet er blitt større og høyt blodsukker oppstår. Spesielt akutte sykdommer med feber gjør insulinbehovet større. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på dette og måle blodsukker hyppig hvis man er i tvil. Ved høyt blodsukker (hyperglykemi) er symptomene: Tørste Hyppig vannlating Raskt åndedrett Magesmerter Kvalme/brekninger Bevissthetsforstyrrelser inntil bevisstløshet Ved type 1-diabetes og høyt blodsukker og sukker i urinen bør det også undersøkes om det er ketoner i urinen. Dette er et faresignal om at man er i ferd Hypoglykemi (lavt blodsukker, føling) Blodsukkerverdier under 4 mmol/l defineres som lavt blodsukker. Dette forekommer nesten aldri hos personer som ikke har diabetes, men er ganske vanlig hos diabetikere. Lavt blodsukker kan oppstå fordi man har tatt for mye tabletter eller insulin i forhold til matinntak og aktivitet. Man kan for eksempel spise for lite eller for sent etter å ha satt insulindosen, og blodsukkeret faller. Føling kan også skyldes fysisk aktivitet som forbrenner sukker og dermed reduserer insulinbehovet. Hvis ikke insulindosen da reduseres, kan blodsukkeret falle til lave verdier. Det kan altså noen ganger være vanskelig å beregne dette, men i prinsippet skyldes føling i de fleste tilfellene for mye insulin eller for lite mat. 23