1 REFERAT FRA ÅRSMØTE 16. APRIL 2004 I TRYSIL. Deltakere: Se vedlagte liste. Møtet startet klokken 12.00 med lunch, selve årsmøtet startet kl 13.00. Styreleder Ole Erik Sjølie ønsket velkommen. Det forelå en fullmakt, fra Olaf Ilsaas (Søndre Oskjølen, Åmot) til Rolf Brennodden. 1. Godkjenning av saksliste og innkalling. Sigvald Akre påpekte at vedlegg 3 manglet i utsendelsen. Vedlegget gjaldt registreringer av trekkelg over Byringeveien i Rendalen. Vedlegget ble kopiert opp og utdelt på møtet, og vil i tillegg bli sendt ut sammen med årsmøtereferatet. Det var ingen andre merknader verken til innkalling eller saksliste. Saksliste og innkalling ble enstemmig godkjent. 2. Valg av ordstyrer. Ole Erik Sjølie ble valgt til ordstyrer. 3. Valg av 2 representanter til å underskrive protokollen. Valgt til å underskrive protokollen ble Roar Bjørke-Olsen og Gisle Haugen. 4. Årsmelding. I forbindelse med årsmeldingen ble statistikk fra elgjakta 2003 og CERSIM-beregningene fra Fylkesmannen gjennomgått av Egil Håvard Wedul. Følgende ble kommentert: Per Sjølie ville ha tilbakemelding på hvordan TRÅ fungerte i praksis med utsending av skjema, informasjon etc. Ole Erik Sjølie opplyste om at det hadde vært henvendelser angående den interne kvotefordelingen i viltstellområdet. Kvoten tildeles medlemmene som frie dyr med en anbefaling om fordeling. Den interne fordelingen er opp til det enkelte medlem. TRÅ bør ha en tettere dialog med medlemmene. Sigvald Akre mente at papirstrømmen nå fungerte bra. Bør en større del av elgforvaltningen diskuteres på et nivå over medlemmene? TRÅ må ta tak i aktuelle saker, men det må samtidig tas en debatt om hvor mye som skal styres av TRÅ. Dag Midttun. Ordningen med kvote og tildeling funger greit. Bør det være strengere retningslinjer for jakta, eksempelvis kvote kalv/ungdyr og fordelingen på kjønn av ungdyr? Det er viktig med styring på kjønnsfordelingen av ungdyr for å unngå at denne blir for skjev.
2 Arne Løkås mente at TRÅ må gå tyngre inn i debatten om de vanskelige sakene, for eksempel trekkelgproblematikken. Det ble en del diskusjon omkring graden av måloppnåelse i forhold til bestandsplanen. Det blir lett et for høyt uttak at hanndyr totalt, og det er særlig på ungdyrene at vi kommer skjevt ut. Ingjald Eidet tok opp problematikken med rovdyr, og pekte på det store uttaket av elg forårsaket av rovdyr. Det ble diskutert om vi bør fortsette praksisen med å tillate at det felles kalv i stedet for andre kategorier dyr. Årsmøtet var skeptiske til denne praksisen, og mente at dette fører til for stor belastning på kalven. TRÅ bør legge strengere føringer for uttaket av dyr i de ulike kategoriene. Berit Bøhn var enig i at TRÅ bør legge strengere føringer for jaktutøvelse og forvaltning. TRÅ skal ikke bare være en pressgruppe ovenfor myndighetene, men også et styringsorgan for elgforvaltningen. Arne Løkås støttet dette, og mente det er viktig at TRÅ lager en strategi og kommer med premisser for elgforvaltningen.. Dag Midttun: TRÅ må komme i dialog med de medlemmene som ikke oppfyller målene i bestandsplanen. Ingjald Eidet mente at nøkkelen til en god forvaltning ligger i at det oppnås en god kontakt mellom elgregionen og de enkelte medlemsområdene. Sigvald Akre: TRÅ må være tidligere ute med å diskutere elgforvaltning og måloppnåelse med medlemmene. Statistikken fra elgjakta må brukes aktivt i denne diskusjonen. Ole Erik Sjølie: Bør lederen i TRÅ møte på årsmøtene hos medlemmene som et ledd i å oppnå bedre kommunikasjon? Ingjald Eidet: Flere møter med medlemmene er en god måte å skape bedre kontakt på. Som nyvalgt leder i Nordre Trysil Utmarksområde kunne han også fortelle at det ikke kom fram negative signaler i forhold til TRÅ på årsmøtet i NTU. Rolf Brennodden: TRÅ bør innkalle lederne i medlemsområdene til et møte i januar for å gå gjennom statistikken for elgjakta året før. Statistikken må sendes ut på forhånd. Trekkelg. Sigvald Akre kommenterte oversikten over trekkelgregistreringene i Rendalen. Tallene for 2002/2003 kan være for lave på grunn av vanskelige telleforhold. Elgsporene telles over vei/scooterspor, og i den mest aktive trekkperioden. Noe elg ser ut til å trekke øst for tellelinja, og dette antallet har vært økende de siste to årene. Bør det etableres liknende tellestrekninger også i andre områder av TRÅ?
3 Tiltak/tiltaksplan. Berit Bøhn savnet informasjon om hvor langt TRÅ har kommet i forholdt til tiltaksplanen. Er det laget noen handlingsplan, og hvem har ansvaret for at tiltakene blir gjennomført? Egil Håvard Wedul: TRÅ har i handlingsplanen prioritert hvilke typer tiltak som bør prioriteres i inneværende periode, men medlemmene må komme med innspill på hvilke tiltak som bør gjøres i deres område. Det er medlemmene som vet hvor skoen trykker. Per Sjølie: Medlemmene må vise initiativ ved å søke penger fra TRÅ. Gjennomføring av tiltak kan ikke være en oppgave for leder/sekretariat. Dette må håndteres lokalt. Tiltaksplanen nevner tiltak styret i TRÅ mener er viktige. Medlemmene må ta disse signalene å lage egne handlingsplaner. Berit Bøhn: Skal medlemmene søke om midler fra de kommunale viltfondene, eller skal søknaden komme fra TRÅ? Her kan det bli dobbelt arbeid. Ole Erik Sjølie mente at søknadene til de kommunale viltfondene må koordineres. Knut Løken: Det er viktig å ta vare på lokalt engasjement, og det bør være mulig for det enkelte medlem å søke om penger fra kommunalt viltfond. God kommunikasjon mellom TRÅ og medlemmene er viktig her. Egil Håvard Wedul: Koordinering av søknadene kan skje på medlemsmøtet i januar. Fristen for å søke er 1. februar i Trysil og Åmot. I Rendalen er fristen 1. oktober. Jakttid. TRÅ sliter med at det er for dårlig fleksibilitet på de 14 dagene med utvidet elgjakt som kommunene kan tildele. Denne perioden er lik i hele TRÅ, og det er ikke hensiktsmessig. Per Sjølie: Vi er for naive og forsiktige når det gjelder å fastsette jakttid. Dersom lokal forvaltning skal ha noen mening, må vi selv kunne fastsette den jaktiden som passer best i de ulike delene av TRÅ. Regelverket er ikke til hinder for at det kan gjøres på denne måten. Jakttiden må tilpasses virkeligheten, vi må jakte når elgen er der. Han foreslo at TRÅ bestemmer seg for en slik løsning, så får vi heller ta den diskusjonen som måtte komme. Årsmøtet var positive til dette. Knut Løken: TRÅ må ta kontakt med de involverte kommunene å prøve å få til en løsning. Det kan være hensiktsmessig å prøve å få til en lik løsning innen hver kommune i TRÅ først, selv om det primære ønsket er at jaktiden kan tilpasses på viltstellområdenivå. Regionen selv er best skikket til å organisere dette, og det må presiseres ovenfor kommunene.
4 Ole Erik Sjølie: Jakttid må tas opp med offentlig myndighet i henhold til punktet om lokal forvaltning i årsmeldingen. Myndighetene har selv ønsket en løsning der ansvaret for forvaltningen skal ligge lokalt, og styres gjennom bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaverne. TRÅ vil invitere representanter fra de berørte kommunene til et møte om saken. Rovdyr. Det må tas høyde for at rovdyr, og spesielt ulven, gjør et forholdsvis stort inngrep i elgstammen i elgregionen TRÅ. Det vil være lokale variasjoner i hvor stor effekten av rovdyr er, men dette er det vanskelig å ta høyde for. TRÅ får ikke god nok informasjon fra forvaltningen. Ingjald Eidet mente at TRÅ må gå hardere på forvaltningen for å få den informasjonen som er nødvendig for å kunne forvalte elgen på en forsvarlig måte. Regionalt utviklingprosjekt. Egil Håvard Wedul orienterte kort om prosjektet. Elgregionene i området har sammen med Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad søkt Fylkeskommunen om RUP-midler til prosjektet Ulike tiltak for elg og spredning av denne kunnskapen. Beløpet på kr 300 000 er brukt til GPS-sendere for elg og til å støtte skadetaksering i flere av elgregionene. Årsmeldingen ble enstemmig godkjent. 5. Regnskap. Egil Håvard Wedul gikk gjennom regnskapet for TRÅ. Det kom spørsmål om hvorfor beløpet for fellingsavgift var mye høyere enn det som var budsjettert. Årsaken til dette er at rutinene for innkreving av fellingsavgift er endret i forhold til 2002. I 2002 krevde Åmot Utmarksråd inn fellingsavgiften fra alle viltstellområdene i Åmot, også de som inngår i TRÅ. For 2003 var det TRÅ som stod for innkrevingen av fellingsavgift fra samtlige området innenfor TRÅ. Revisjonsberetningen ble lest. Det var en kommentar om manglende lønns- og trekkoppgave for to av styremedlemmene som har mottatt en samlet utbetaling som er over grensen (kr 2 000) for fritak for å levere slik oppgave. Regnskapet ble enstemmig godkjent.
5 6. Godtgjørelse til styret. Tidligere har godtgjørelsen vært kr 100 per time for medgått tid til møter. Kjøring har vært dekt i henhold til statens satser. Ingjald Eidet refererte valgkomiteens innstilling til godtgjørelse; Styreleder: Kr 21 000 + mva, kr 1 550 per styremøte og kjøring etter statens satser. Styremedl.: Kr 1 250 per styremøte og kjøring etter statens satser. Godtgjørelsen skal holdes innenfor budsjetterte utgifter til Adm, sekretariatfunksjon og div. adm. kostnader. Valgkomiteens innstilling medfører økte kostnader i forhold til tidligere. Komiteen begrunnet dette med at det er viktig å skape engasjement. Godtgjørelsen må gjenspeile arbeidsinnsatsen. Komiteen har tatt utgangspunkt i satsene for liknende organisasjoner. Knut Løken: Hva med merverdiavgift? TRÅ er ikke registrert i merverdiregisteret. Bør TRÅ være registrert? Styret må utrede dette. Ole Erik Sjølie: Det kan vær et potensial for innsparing ved at sekretariatet brukes mindre. Styret kan for eksempel selv føre referater fra møtene. Statistikken fra elgjakta må føres av sekretariatet. Rolf Brennodden: Oppgavene til styrelederen må defineres tydelig. Per Sjølie mente at forslaget til godtgjørelse var noe høyt. Knut Løken: Det bør ikke være differensiert sats på godtgjørelse per styremøte. Arbeidsfordelingen mellom styreleder/styre og sekretariat må defineres. Arne Løkås: Årsmøtet bør sette en ramme for den totale kostnaden. Styret og sekretariatet må selv finne fram til en arbeidsfordeling. Sigvald Akre: Foreslo at vi årsmøtet holder seg til de rammene som er foreslått i budsjettet, dvs. kr 116 000 til sammen for sekretariatfunksjon, styregodtgjørelse og div. adm. kostnader. Godtgjørelsen til lederen settes til kr 21 000, og godtgjørelsen per styremøte settes til kr 1 250 for samtlige. Det blir opp til styret å holde seg innenfor budsjettet. Styregodtgjørelsen er lønn, og det skal ikke beregnes mva. Styremøtene bør bli færre men lengre for å redusere kostnadene. Kostnadsramme sekretariatfunksjon, styregodtgjørelse og div.adm. kostnader: Kr 116 000. Godtgjørelse per møte for samtlige medlemmer: Kr 1 250. Godtgjørelse til leder i tillegg til godtgjørelse per møte: Kr 21 000. Kjøring godtgjøres i henhold til statens satser. Styret må foreta en vurdering av om TRÅ skal registreres i merverdiavgiftregisteret eller ikke.
6 7. Driftstilskudd per tildelt dyr for 2005. Driftstilskuddet for 2004 er fastsatt til kr 300 per tildelt dyr. Sigvald Akre: Det er et behov for å gjøre ulike tiltak i TRÅ, og dermed også et behov for mer penger. Spørsmålet er om tiden er moden for en øking av driftstilskuddet. Per Sjølie: Driftstilskuddet bør ikke økes. TRÅ bør ta dette spørsmålet opp med medlemmene for å høre om det er ønskelig med mer penger for å drive med tiltak. Ingjald Eidet: Signalene fra NTU går på at TRÅ bør være forsiktig med å øke driftstilskuddet. TRÅ må først styrke sin posisjon blant grunneierne. Arne Løkås: Skader fra trekkelg må kompenseres med fôring for at TRÅ skal beholde sin troverdighet. Knut Løken: Vi må være aktive for å få tak i penger fra de kommunale viltfondene. Disse midlene bør gå til grunneierne som driver med forvaltning, og ikke til brukerorganisasjonene. Her må vi bli tøffere. Rolf Brennodden: Årsmøtet bør bestemme driftstilskuddet for inneværende år, dvs. samme år som budsjettet gjelder for. Saken utsettes. Styret vurderer om det krever vedtektsendring for å kunne vedta driftstilskudd for gjeldende inneværende år. Styret tar saken opp på medlemsmøtet i januar. 8. Budsjett og arbeidsplan. Arne Løkås: Hva skal pengene av satt til tiltak brukes til. Tiltakene bør være konkretisert. Total ramme for sekretariatfunksjon, styregodtgjørelse og div.adm. kostnader: Kr 116 000. Budsjettet ble enstemmig godkjent. Arbeidsplan. Ole Erik Sjølie foreslo å prioritere følgende arbeidsoppgaver i 2004: Kontakt mot medlemmene Styring av elgavskytningen Starte arbeidet med ny bestandsplan Kontakt mot offentlig myndighet. Arne Løkås: Viktig å finne fram til de riktige områdene for fôring, dvs. de plassene som gir størst effekt i forhold til det vi ønsker å oppnå. Ingjald Eidet: Refererte fra en undersøkelse omkring elg og skytefelt fra Blåtind. Erfaringene derifra var at elgen trakk unna i starten, men at den ette hvert ble vant til aktiviteten.
7 Knut Løken: Forslag til arbeidsplan bør lages i samarbeid med medlemsområdene før neste årsmøte. Det er slik det skal være i henhold til vedtektene. Styret arbeidet med de problemstillinger som er kommet fram på årsmøtet. En arbeidsplan for neste år vil bli laget i samarbeid med medlemsområdene. 9. Valg av leder og nestleder. Ingjald Eidet fra valgkomiteen orienterte om komiteens innstilling. Den var som følger: Leder: På valg: Ole Erik Sjølie Innstilling: Gjenvalg Nestleder: På valg: Per Sjølie Innstilling: Gjenvalg Styremedlem fra Åmot: På valg: Rolf Brennodden Innstilling: Gjenvalg Styremedlem fra Trysil På valg: Dag Midttun Innstilling: Gjenvalg Øvrige styremedlemmer: Rendalen: Sigvald Akre Vara: Arne Løkås: Gjenvalg Åmot: Vara: Olav Petter Nergaard: (Valgt 03) Trysil: Håkon Sætre Vara: Knut Løken: Gjenvalg Valgkomiteen foreslår at varamedlemmene velges for to år slik at Arne Løkås og Knut Løken velges for to år nå i 04. Olav Petter Nergaard står derfor ikke på valg for i 05. Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Valgkomité. Valgkomiteen skal ha nytt medlem fra Rendalen etter Hans Th. Kiær. Det kom forslag på Morten Kværnes. Morten Kværnes ble valgt for tre år. Leder for valgkomiteen i 2004: Ingjald Eidet. Ole Erik Sjølie presiserte at det er viktig med en engasjert valgkomité. Han lanserte også en ide om at lederen i valgkomiteen eventuelt kan møte på styremøtene. Møtet ble hevet kl 15.30. Roar Bjørke-Olsen Gisle Haugen