Arbeidsmøte om kommunereform

Like dokumenter
STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen : Stein Erik Skjeldsvold, Torgunn Holm Maurset.

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen :00-00:00

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 8601/15 Arkivsaksnr.: 14/

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Ny kandidatrangering per parti

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015

Hvilke reelle valg har vi?

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen

Partiliste: Bygdalista i Gausdal :46:59 Valgoppgjør for Gausdal Side 1. Kommunestyre- og fylkestingsvalget Valgoppgjør for Gausdal

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Hva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

1 Odd Steinar Bækken. 10 Marit Helene Flutuen Ringen. 9 John Birger Skansen. 14 Ida-Kristine Noreng. 8 Jan Frode Sæterbø. 7 Gunnar Slåsletten

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen :00. : Odd Steinar Bækken, Anne Synnøve Østensen

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Kommunereformen. Drammen kommune

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen

Protokoll konstituerende møte

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Høringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater. 44 besvarelser

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Østre Agder Verktøykasse

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen : Stein Erik Skjelsvold, Eystein Fære Forseth

Folkemøte kommunereform

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Kommunestyresalen :00

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Kommunereformen i Oppland. Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla

Kommunestrukturer på Helgeland. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf

FELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING

Kommunereformen. Kommunestyret

Mulighetsstudier for Salten Kommunikasjonsstrategi

Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

KOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Tenketanken. Lillehammerregionen Fylkesmann Kristin Hille Valla

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 5. april Arild S Stana, KS-Konsulent AS

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen :00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen :00. : Tone Bood, Kari Wiegaard, Harald Eivind Bakke

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

UTREDNINGER OG NOTATER

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

Hvorfor 4 folkemøter?

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen :00. : Dag Tore Aamodt Brænden, Odd Steinar Bækken

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen :00. : Anne Synnøve Østensen, Odd Steinar Bækken

MØTEINNKALLING. Offentlig spørretime før møtet settes, jfr. reglementets 10. Ved behov for grupperom, bestilles dette av gruppeledere

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad

Kommunestrukturer på Helgeland

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Røyrvik - Lierne Kommunereform internt arbeidsdokument

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Lillehammer Hotell :00

informasjon om kommunereformen informasjon

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 54/14 Kommunestyret

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 2074/15 Arkivsaksnr.: 14/

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Innbyggerundersøkelse med tema kommunereform, i kommunene i Nord-Trøndelag. Marit Moe, spesialrådgiver KS Nord-Trøndelag

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

Kommunestrukturer på Helgeland

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Oppland-Gausdal.qxp_Layout Side 1

Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN?

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL: Formannskapet Kommunestyresalen :00

Kommunereformen veien videre?

Innbyggerundersøkelse

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Formannskapet Formannskapssalen

Transkript:

Kommunestyret 29. januar 2015 Arbeidsmøte om kommunereform Innledning om kommunereform ved Trond Lesjø, regiondirektør KS Hedmark/Oppland Spørsmål til gruppene: Hvilke tema / vanskelige saker / særlige utfordringer mener kommunestyret må utredes / svares på i videre prosess? Her er referat fra de ulike arbeidsgruppene Gruppe 1. Leder: Jon Arild Sagheim Jan Erik Kristiansen, Ivar Wold, Jan Toft, Tormod Rognlien, Kari Wiegaard. Sekretær: Dag Høiholt-Vågsnes Forutsetter at befolkningsutviklingen henger sammen med utviklingen av arbeidsplasser og kompetanse. Samarbeidet mellom kommunene i regionen godt allerede. Uklart hvor mye mer som kan hentes med kommunefusjon. Vil kommunefusjon føre til sentralisering og konsentrasjon rundt sentrum av det nye kommunesenteret? Vil det å fusjonere til en større kommune gi større tyngde/innflytelse vs. sentrale/nasjonale myndigheter? Hvordan blir konkurranseforholdet mellom kommuner som velger å fusjonere på den ene siden og kommuner som velger å forbli "seg selv" på den andre siden. Hvilke tema / vanskelige saker / særlige utfordringer mener kommunestyret må utredes / svares på i videre prosess? Konkrete momenter: - Rettigheter i fjell og utmark - Differensiering av tilskuddsordningene i jordbruket - Satser for arbeidsgiveravgift. Kan Gausdals "gunstige" satsregime videreføres etter kommunefusjon.

Mer overordnede momenter: - Ressursfordeling mellom sentrum og periferi - Ulik tygdepunktforskyvning mellom 1 by og 2 land vs. 1 by og 3 land - Hvordan unngå at tidligere kommunesentre bare blir "små servicekontor" på den ene siden og likevel kunne hente ut effekter på den andre siden - Hvordan sikre interesse fra velgerne for politisk engasjement når kommuneenheten blir større? - Hvordan sikre at den politiske representasjonen blir "god" fra ulike geografisk områder av den nye kommunen? - Hvordan øke sannsynligheten for at man får med de kommunene man ønsker (sett fra Gausdal)? Folkemøter (men har vi nok fakta å komme med på en slik arena) - også for å få innspill på momenter som bør drøftes nærmere Tematisere viktig: Hva betyr det for "mitt" tjenestetilbud: skolestruktur, helsetjenester Engasjere bruker/interessegrupper: Eldreråd, ungdomsråd etc. Drøfte på partiarenaene på tvers av de aktuelle fusjonskommunene Gruppe 2. Leder: Marie Louise Lørken Tone Bood, Ole Kristian Klåpbakken, Marit Flutuen Ringen, Tor Grimstad, Roar Steinslien Sekretær: Randi Kristiansen Utviklinga kan ikke planlegges, men blir påvirket av mye annet. Det må være attraktivt å bo her. Vi må ha arbeidsplasser og servicetilbud. Ved en storkommune vil innflyttere se på det som en kommune, ikke viktig om de bosetter seg i f.eks. Gausdal, Lillehammer eller Øyer. Det må være gode tilbud i alle kommunene så alle får sin del av en evt. befolkningsutvikling. For Gausdal sin del er det viktig at vi har noe å tilby. Vi må jobbe for at arbeidsplasser/ tilbud skal være her. Vi er mer sårbare enn Lillehammer. Ved evt. kommunesenter på Lillehammer vil vi miste mange arbeidsplasser her, men vi har også mange arbeidsplasser i kommunen som er viktige og som må satses på. Det vil bli bedre kvalitet på jobbene ved et større fagmiljø. Positivt for de som flytter hit at det er en større kommune å komme til. En større kommune kan håndtere en befolkningsutvikling bedre. Blir mer spesialisert. Kommunene må gjøre noe for å lykkes sammen. Hvilke tema / vanskelige saker / særlige utfordringer mener kommunestyret må utredes / svares på i videre prosess? En kommune kan ikke dominere. Må satses på hele området.

Tilskuddsordninger. Fordeling av offentlige arbeidsplasser. Arbeidsgiveravgift. Næringsfondet må avklares. Må se langsiktig. Hvordan vil et nytt kommunestyre bli seende ut? Vil bli spredning. De dyktigste vil bli valgt inn uansett kommune de kommer fra. Positivt at de fra små partier kan komme inn. Møter på ungdomsskolen og videregående. Møte folket der de er. Temakvelder som engasjerer. Musikk, idrett mm kan trekkes inn. De unge må slippes til. Folkemøter. Folk møter ved saker som engasjerer. Ved folkeavstemninger føler folk at de blir snytt. Mange vil være imot uansett. Ha møter og diskuterer. Kan få innspill av folket. Tenke nytt for å få folk med. Idedugnad. Folk må få slippe til på sitt nivå. Må bruke alle medier. Avis, web og sosiale medier. Gruppe 3. Leder: Olav Olstad Jens Høistad, Eystein Fære Forseth, Inge Jostein Findalen, Hege Rundsveen, Stein Erik Skjeldsvoll Sekretær: Rannveig Mogren Tror vi at vi er sterkere sammen; har vi / får vi næringsareal, kompetansemiljø og boligområder, osv. som er attraktive? Større mangfold og muligheter i en større kommune? Arbeidsplasser har betydning for befolkningsutvikling. Svaret på spørsmålet avgjøres utfra hvilket ståsted en har i utgangspunktet har til kommunereform. Kommunereformen i seg selv ikke avgjørende, men hva en gjør ut av kommunereformen. Sterkere by, svakere utvikling på bygda er en sterk trend. Vil det gå fortere med en kommunereform? Konkurranse regioner mot regioner: En større kommune har flere ressurser totalt sett. I forhold til tjenesteproduksjon: Vil det bety noen flere ressurser til det? Å skape en demning: Lillehammer by kan bli sterkere. Kan vi klare å stoppe «flukten» til Osloområdet. Dagens kommunegrenser er mange steder kunstige. Gå mer i retning av bo- og arbeidsmarked. Fagmiljø vil bety noe. Større kollegium vil bety noe for rekruttering. Hva vil vi med kommunereformen? Hva gjør vi ut av den? Fokus; drive med god utvikling av hele den nye kommunen, - aller bygder har ressurser og muligheter. Kan ikke kun drive byutvikling i Lillehammer by.

By og bygddimensjonen er sentral. Øyer- Lillehammer- Gausdal og Ringebu er en sterk vinterdestinasjon sammen. Hva skjer med Gausdal om en blir stående alene? Hvilke tema / vanskelige saker / særlige utfordringer mener kommunestyret må utredes / svares på i videre prosess? De følsomme sakene kommer vi ikke utenom: Allmenningen / fjellproblematikk knyttet til jakt og fiske. «Innenbygds» begrepet og Fjellloven Ellers: Soner for tilskudd innen jordbruket Næringsutvikling; - virkemidler som arbeidsgiveravgift - næringsfond Eierskap i energisektoren og andre interkommunale selskap Skolekretsgrenser Hvordan den kommunale driften skal organiseres og styres? Lokaldemokratiet, - størrelse på kommunestyret? Grendeutvalg? Hvor skal tjenestetilbud være? Sentralisering eller fordeling? Hvordan utnytte ressurser og muligheter. Ha et bredt sett med virkemidler kommunikasjonsplan utfra ulike målgrupper. Tema i grunnskolen og videregående skole. Undervisningsopplegg. For læring og for å få innspill på hva de er opptatt av. Innbyggerdialog (folkemøter) Innbyggerundersøkelser Skriftlig informasjon til alle husstander en eller flere ganger Sosiale medier; kan kommunestyre ta ansvar for å få i gang debatter der? Kommunestyret møter der folk er: for å skape engasjement. Etter en bred prosess kan en drøfte om det skal være en rådgivende folkeavstemning. Hva skal en spørre om?

Gruppe 4. Leder: Harald Eivind Bakke Hans Høistad, Jon Fjeldet, Odd Steinar Bækken, Helene Dypdal Sekretær: Marit Lang-Ree Finstad Kommer det flere folk til Gausdal om det blir befolkningsvekst i Lillehammer? Stort, felles bosettingsområde. Vi trenger Stortingsmelding om framtidas kommunale oppgaver som kommer i vår for å kunne si noe om det. Større fagmiljøer kan trekke kompetanse til regionen. Gausdal for lite til å ha robuste nok fag- og kompetansemiljøer. Å bygge større kompetansemiljøer, lettere å rekruttere. Hva kan miljøer som HIL og Jørstadmoen gi oss? Kompetansebehov: Hvorfor må vi være en stor kommune for å kunne danne mer robuste fagmiljøer? Hvordan kan vi bremse utflyttingen mot Stor-Oslo-regionen? Vi kan bli en motvekt mot Osloregionen i en større kommune. Man kan bygge flere og sterkere kompetansemiljøer også uten å slå sammen kommuner. Det kan vi fortsatt gjøre i et godt samarbeid med nabokommuner som i dag. Å bygge kompetansemiljøer er også mulig uten reform. Vi alene klarer ikke å gi gode nok tjenester innen for eksempel helsetjenester i framtida. Vi har i dag litt ensidig næringsliv. Hvordan styrke de grunnleggende tjenestene med de ressursene vi har i dag, er vi mer slagkraftige sammen? Folk flest ser ikke grensene, og det betyr lite for dem i et bo og arbeidsperspektiv. Vi er ei landbruks bygd med sårbar landbrukspolitikk og spredt bosetting; Mister vi noe av oss sjøl ved å slå oss sammen? Mister man identiteten sin om man slår sammen kommuner? Nei, kommunegrensene betyr ikke noe for identiteten til befolkningen. De fleste ønsker å bo sentralt i Gausdal. Vi har mye å tilby de som ønsker å flytte til regionen vår. Hva gjør oss mindre attraktive om vi forblir egen kommune? Interkommunale selskaper osv. om for eksempel Landbrukskontor, Innfordring er gode modeller for samarbeid som fungerer bra i dag. Betyr etablering av IKS er at vi er for små til å klare det selv. Med den utviklingen som ligger foran oss, er det behov for å tenke nytt og innovativt. Hva tilsier at det skal bli lettere å drive næring i en større kommune? Hvilke tema / vanskelige saker / særlige utfordringer mener kommunestyret må utredes / svares på i videre prosess? Avgifter, soner, fjellområder, arealtilskudd. Dette er goder vi må vite om vi vil miste eller kan opprettholde. Allmenningsrettigheter; Opprettholde egne fjellstyrer for allmenningene. Harmonisering av skatter og avgifter. Hvilke nivå skal en evt. ny kommune ligge på? Signal fra regjeringen: fullt mulig å opprettholde dagens soneinndelinger. Hvordan faktisk løse oppgavene i samarbeid med de andre kommunene? Næringsfond, eierinteresser i Eidsiva.

Organisering av tjenester; Hvordan løse hvor i storkommunen tjenestene skal ligge? Hvordan fordele de ulike tjenestene i de ulike «gamle» kommuner, jfr dagens felles tjenester? Hvordan organisere oss politisk? Erfaring fra Danmark: Færre politikere og flerre byråkrater. Mer makt til administrasjonen. Skal det for eksempel være parlamentarisme i framtida? Mer frikjøp av politikere? En ny kommune vil ha eierskap i både GE og i Eidsiva. Hvordan forholde seg til overtallige, og andre personellutfordringer når man skal effektivisere? Hvordan ta ut personalgevinstene ved en sammenslåing? Hvordan kan vi drive mer fordelaktig innen for eksempel teknisk i en større kommune? Bygge ned byråkratiet. Vi trenger noen svar på disse spørsmålene/temaene før vi kan fatte vedtak om en evt sammenslåing. Må vite om en stor kommune vil kunne drive kostnadseffektivt for å kunne ta stilling. Folkemøte Ungdomsskole, videregående skole. Bruke Ungdomsråd Vi møter ungdommer både fra Lhmr, Øyer og Gausdal på videregående skole, en god felles arena for ungdomsinvolvering.. Avtale med Gausdøl `n om et samarbeid om en informasjonsavis. Vi kan eventuelt kjøpe spalteplass i Gausdølen for å informere. FB-gruppe om kommunesammenslåing Rådgivende folkeavstemming fordi dette er en stor sak. Skeptisk til folkeavstemming; Dette kan sette kommunestyret ute av spill. Ikke overlat dette til en folkeavstemming, det er en for stor sak. Innbyggerundersøkelser ----