Energi- og klimaplan Klæbu kommune 2010-2020. Visjon, mål og tiltak

Energi- og klimaplan Klæbu kommune 2010-2020 Visjon, mål og tiltak 27. mai 2010

Innholdsfortegnelse Energi- og Klimaplan Klæbu kommune INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 4 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR KLÆBU KOMMUNE... 5 VISJON... 8 HOVEDMÅL... 8 STRATEGIER... 8 STRATEGI 1: KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTØR... 9 1.1 KOMMUNEN SOM BYGGEIER...11 1.2 KOMMUNENS ROLLE ETTER PBL...11 1.3 INNKJØP OG FORBRUK I KOMMUNEN...12 1.4 KLIMA OG ENERGIUNDERVISNING I SKOLE OG BARNEHAGE...12 1.5 ØKT KOMPETANSE I KOMMUNEN...12 STRATEGI 2: TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING...13 STRATEGI 3: LANDBRUK...15 STRATEGI 4: KAMPANJER RETTET MOT HUSHOLDNINGER OG BEDRIFTER...17 STRATEGI 5: KLIMATILPASNING...18 TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPP I KOMMUNEN...19 VERDISETTING AV KLIMAGASSUTSLIPPENE I KLÆBU KOMMUNE...20 side 2

INNLEDNING Dette dokumentet er Klæbu kommune sin tiltaksdel til kommunedelplan for energi og klima. Som underlag til tiltaksdelen er det utarbeidet en faktadel. Denne beskriver kommunen med energibruk, klimagassutslipp, energiressurser med mer. Statistikken strekker seg flere år tilbake, og prognosene gjelder frem til år 2020. Faktadelens viktigste funksjon er å gjøre kommunen i stand til å foreta riktige valg for hvordan energibruk og klimagassutslipp skal få utvikle seg i framtiden. For de som vil vite mer om situasjonen i egen kommune, anbefales å lese faktadelen som ligger på kommunens hjemmeside. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved framtidige bygge- og utbyggingssaker, og den skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Den er integrert i kommuneplanen som kommunedelplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Planen har fått støtte fra Enova under programmet kommunal energi og miljøplanlegging, og er dermed utformet med tanke på de rammene som gjelder for dette programmet. Energidelen henter data fra Regional energiutredning Trøndelag og Lokal energiutredning i Klæbu kommune. Miljødata er hentet fra Statistisk sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn (nå Klima- og forurensningsdirektoratet) og nettstedet Miljøstatus i Norge. Planarbeidet er organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet er styringsgruppe. Medlemmene i arbeidsgruppa er Tove Kummeneje, rådgiver miljø (leder), Svein Rodø, enhetsleder drift og vedlikehold, Knut Brauteset, enhetsleder nærings- og utbyggingstjenesten og Geir Magne Sund, plansjef. Liv Berit Hansen, rådgiver skole, er assosiert medlem. Øyvind Moe fra AF Energi- og Miljøteknikk (tidligere Tempero Energitjenester) har vært sekretær og har utformet plandokumentet. side 3

SAMMENDRAG En viktig del av klimautfordringen er å utvikle miljøvennlige virksomheter og levemåter. Kommunene har virkemidler som er knyttet til stasjonær energibruk, areal- og transportplanlegging, landbruk og avfall. Det er viktig at disse virkemidlene tas i bruk. Klæbu kommune ønsker å ta i bruk virkemidder i plan- og bygningslov i forbindelse med etableringer og reguleringsendringer. Dette gjelder ved etablering av næring, industri eller nye byggefelt, hvor det kan være aktuelt å lage utbyggingsavtaler med ekstra krav til hvordan feltet skal bygges ut. Kommunen ønsker at det utarbeides energi- og effektbudsjett tidlig i planleggingsfasen av nye bygninger, både kommunale og private. Målet for kommunen er reduserte utslipp, utvikling av fornybar energi og mer effektiv energibruk. Utslipp knyttet til offentlig og privat forbruk er i kraftig vekst på landsbasis. Klæbu kommune har valgt målsettinger som bygger opp under Stortingets klima- og energimålsettinger. Kommunen har formulert en erklæring som ledende for sitt arbeid med reduksjon av klimagassutslipp og en bærekraftig energibruk og energiproduksjon: Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune. Miljøbelastningene skal reduseres, og kommunen skal utvikles innenfor naturens bæreevne. Dette skal skje med grunnlag i nasjonale forpliktelser innen klima og energi. Det er definert to overordnede mål for kommunens arbeid med energi- og klimatiltak: Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt 10 800 tonn CO 2 -ekvivalenter Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses Totalt stasjonært energibruk for hele kommunen skal være maksimalt 82 GWh i 2018 (tilsvarer ca 10 % reduksjon). Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 0,5 GWh innen 2013 (ca 10 %). Totalt i kommunen skal det være 2,5 GWh mer vannbåren varme i 2020 (ifht 2006). Innen 2012 skal Klæbu kommune ha fylkets laveste energiforbruk pr m² i sin bygningsmasse. Målene forsøkes oppnådd gjennom følgende strategier: 1. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 2. Transport- og arealplanlegging 3. Landbruk 4. Kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter 5. Klimatilpasning Klæbu kommune sitt klimamål tilsvarer omtrent samme utslippsmengde som om du kjørte bil 210 000 ganger pr år tur/retur Klæbu - Trondheim, dvs ca 600 turer pr dag. Det betyr at dersom hver person i Klæbu tar bussen 38 ganger i løpet av et år, så når man målet om reduksjon i klimagassutslipp. side 4

KLIMA OG ENERGISTATUS FOR KLÆBU KOMMUNE Her gjengis et kort utdrag av planens faktadel. For mer utdypende informasjon viser vi til denne. Klæbu er en kommune i sterk vekst, noe som bl.a. skyldes nærheten til Trondheim. Frem mot 2025 forventes det at befolkningsutviklingen vil øke med ca 15 %, og at det i 2020 vil være ca 6500 bosatte i kommunen. En slik vekst skaper mange utfordringer, og en av dem er utbygging av kollektivtilbud. Det er ca 2400 personer som regnes som pendlere i kommunen, og dette antallet har økt med ca 22 % siden år 2000. Antallet utpendlere er høyere enn antall innpendlere, og utgjør en andel på ca 82 %. I 2007 dro ca 92 % av utpendlerne til Trondheim, mens ca 3 % dro til Melhus. Det er flest sysselsatte innen helse- og sosialtjenester i kommunen. I 2007 utgjorde helse/sosial ca 36 % av alle sysselsatte, mens bygge- og anleggsvirksomhet utgjorde ca 12 % (inkludert innpendlere). Hovedvekten av areal innen bygningsmasse er private boliger, og ca 70 % av disse er eneboliger. Tilsvarende for Malvik er 76 %. Hver husstand i Klæbu bruker i gjennomsnitt ca 27 000 kwh/år, mens det tilsvarende i Malvik ligger på ca 22 500 kwh/år. Dersom alle husstander i Klæbu hadde vært bygd som passivhus, ville energibruken til bolig være redusert med ca 36,5 GWh (ca 29 millioner kroner). Dette tilsvarer en reduksjon i globale klimagassutslipp på ca 22 500 tonn CO 2 ekvivalenter (ca 1,8 ganger mer enn klimagassutslippene i Klæbu i 2006). Det er viktig at bygg som bygges nå og i fremtiden bygges mest mulig energieffektivt. Antall fritidsboliger i kommunen er pr. 2008 ca 130 stk, og de bruker i snitt ca 2000 kwh/år (i tillegg til ved). Ca 90 % av fritidsbyggene har strøm som energikilde. I Klæbu kommune er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger. Men også biobrensel er en betydelig energibærer i kommunen. Det er sannsynlig at elektrisitet også i fremtiden er dominerende energibærer til oppvarming i kommunen. Det produseres energi fra vannkraft i kommunen. Produksjonen er ca tre ganger større enn forbruket i kommunen, og man er på den måten selvforsynt med energi. Det er 12 yrkesbygg med vannbåren varme i kommunen, og ca 6 % av alle boenheter har vannbåren varme. Det er fjernvarme i kommunen hvor hovedparten produseres på bioenergi. Som vist i figurene til høyre, har stasjonært energibruk (all energibruk utenom transport) økt i perioden 1995 2006. Det er forbruk av elektrisitet som har økt mest. Økningen i forbruk er mest knyttet til husholdning og tjenesteytende næring. Ca 70 % av alt forbruk i kommunen er elektrisk, og ca 20 % er bioenergi. GWh 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Husholdningene står for ca 70 % av alt energiforbruk, mens andel til tjenesteytende næring er ca 29 %. Elektrisitet Ved, treavfall Fjernvarme Gass Diesel, fyringsolje Sum side 5

Prognoser for fremtidig stasjonært energibruk viser at forbruket vil øke med ca 19 GWh mot år 2020 (ca 2 7 %). Forbruksøkningen knyttes til husholdninger og tjenesteytende næring. Det er belyst en del alternative energiressurser i kommunen, hvor de med størst potensial knyttes til skogen og småkraftverk. GWh 60 50 40 30 20 10 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Husholdning Tjenesteyting Primærnæring Fritid Industri Det er anslått at det er mulig å produsere ca 40 GWh (ink enøkpotensial) gjennom alternative energiressurser. I tillegg til dette kommer et potensial fra passiv soloppvarming. 0 10 20 30 40 50 60 Norge ST-fylke Tydal Selbu Malvik Klæbu Skaun Melhus Midtre Gauldal Holtålen Røros Orkdal Meldal Rennebu Oppdal Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Agdenes Ørland Frøya Hitra Snillfjord Hemne Trondheim Klimagassutslipp fordelt på antall innbyggere, gitt i tonn CO 2 -ekvivalenter per innbygger (2006) Utslipp av klimagasser fra Klæbu kommune utgjorde i 2005 ca 0,6 % av alle klimagassutslipp i Sør- Trøndelag fylke. Utslippene var ca 12 500 tonn CO 2 ekvivalenter, dvs ca 2,3 tonn CO 2 -ekvivalenter pr innbygger. Dette er vist i figuren til venstre. I 2006 sto landbruk for ca 28 % av klimagassutslippene, og trafikk for ca 59 %. Fremskrivning av klimagassutslippene viser at utslippene vil øke til ca 14 000 tonn CO 2 ekvivalenter i 2020, og at biltrafikk vil stå for en økende andel. Klimagassutslippene pr innbygger har gått ned, noe som skyldes en sterk befolkningsøkning. Om det ikke iverksettes tiltak vil utslippene i 2020 være ca 2,1 tonn pr innbygger. side 6

I faktadelen ble følgende sektorer belyst spesielt: Energiforsyning (muligheter og ressurser), husholdning, primærnæring (jordbruk og skogbruk), tjenesteytende sektor, industri, transport og kommunen som byggeier og aktør. Av disse ble de viktigste i forhold til potensielle reduksjoner i klimagassutslipp vurdert til å være kommunens virksomhet som byggeier og aktør, transport- og arealplanlegging, landbruk, kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter og klimakampanjer. Tiltak mot husholdninger og bedrifter vil hovedsakelig bli av informativ art. Faktadelen til energi- og klimaplanen viser et potensial for nye energikilder. Kapittel 3.3. og 3.4.7 viser at følgende nye energikilder er av størst interesse i Klæbu kommune: Småkraftverk, Energiuttak skog (skogbruk) og Biogass. I tillegg kommer realisering av enøkpotensial og binding av klimagassutslipp i skog (netto tilvekst). I forhold til Norges klimagassregnskap får man ikke godskrevet binding av klimagass i skog, men vi har tatt det med for å vise anslått størrelsesorden. tonn CO2 ekvivalenter 28000 24000 20000 16000 12000 8000 4000 0 Potensiell global klimagassreduksjon Klimaskog Skogbruk Mikrokraftverk Enøk Biogass Som beskrevet i faktadelen er skogens tilvekst ca. 16 000 m³/år. Dersom vi legger dette til grunn får vi en netto binding av CO 2 lik ca 23 000 tonn vist som klimaskog, dvs ca 1,8 ganger mer enn klimagassutslippene i kommunen i 2006. I forhold til denne vurderingen vil de største potensialene for klimagassreduksjon fra nye energikilder i Klæbu kommune være som i figuren over. Som vi ser er binding av klimagasser i skog, skogbruk og mikrokraftverk svært betydningsfulle i global sammenheng. side 7

VISJON Det er utformet en viljeserklæring som beskriver i hvilken retning kommunen ønsker at utviklingen skal gå i Klæbu kommune med hensyn på energibruk og klimagassutslipp. Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune. Miljøbelastningene skal reduseres, og kommunen skal utvikles innenfor naturens bæreevne. Dette skal skje med grunnlag i nasjonale forpliktelser innen klima og energi. HOVEDMÅL A. Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt 10 800 tonn CO 2 -ekvivalenter * B. Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses Totalt stasjonært energibruk for hele kommunen skal være maksimalt 82 GWh i 2018 (ca 10 % reduksjon). Energibruk i kommunale bygg skal reduseres med minimum 0,5 GWh innen 2013 (ca 10 %). Totalt i kommunen skal det være 2,5 GWh mer vannbåren varme i 2020 (ifht. 2006). Innen 2012 skal Klæbu kommune ha fylkets laveste energiforbruk pr m² i sin bygningsmasse. * ST-fylke legger opp til en klimagassreduksjon på 30 % lavere i 2020 enn 1991. Kommunen mener at målsettingen om 30 % lavere enn 1991 er for ambisiøst for Klæbu, og vil i første omgang konsentrere seg om et lavere mål. For å sikre kontinuitet i arbeidet med energi- og klimaplan er det en forutsetning at arbeidsgruppe for energiog klimaplan møtes årlig for å synliggjøre og prioritere energi- og klimaplanarbeidet i økonomiplan og årsmelding (iverksatte tiltak m.m.). Innspill og prioriteringer fra arbeidsgruppen utarbeides i god tid før økonomiplan, og behandles politisk. I 2012 og i 2016 skal status på klimagassutslipp vurderes og ytterligere tiltak for å nå målene skal settes inn om nødvendig. Klæbu kommune forplikter seg til målet på 10 % reduksjon av klimagassutslipp for å sikre at målet nås skal Klæbu kommune ha en årlig evaluering innen 1. november hvert år. Dersom målet om klimagassreduksjon ikke nås, vil Klæbu kommune investere i energi- og klimatiltak tilsvarende kostnaden ved kjøp av klimakvoter inntil målet er nådd. STRATEGIER Følgende strategier/innsatsområder er valgt for å nå hovedmålene: 1. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 2. Transport- og arealplanlegging 3. Landbruk 4. Kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter 5. Klimatilpasning side 8

STRATEGI 1: KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTØR Kommunen har en særdeles viktig rolle som aktør og byggeier, ikke bare i egen virksomhet, men også som et forbilde. Eksisterende virksomhet bør gjennomgås slik at energibruken og klimagassutslippene blir så lave som mulig. Ved nybygging/større rehabiliteringer av kommunale bygg bør en sikre at en ivaretar krav til energiøkonomiserende løsninger, godt inneklima og minst mulig påvirkning av ytre miljø. I tillegg til å vite hva kommunen her må ta hensyn til, skal en også vite når i en nybyggings-/rehabiliteringsprosess det bør fokusere på de ulike hensyn. Det bør utarbeides en kravspesifikasjon for nybygging for å sikre at de bygg hvor kommunen skal være driftsansvarlig, og betale driftskostnadene i mange år framover, bygges slik at det gir muligheter for energiøkonomisk drift, samtidig som en sikrer at offentlige krav oppnås. Det er viktig at kommunen tidlig i prosjektet kommer med sine krav/innspill til arkitekt/prosjektlederfirma og til de rådgivende konsulenter. Dette må gjøres før en starter med utarbeidelse av anbud, og må følges opp i hele anbudsperioden fram til anbud sendes ut. Når anbud er utsendt og entreprenør valgt vil de fleste endringer være mye dyrere enn om ting gjøres riktig første gang. Dette er nærmere omtalt i faktadelen (kap. 5.6). Stiller man krav tidlig i byggeprosessen kan også store deler av ansvaret for at et bygg blir bygd energiøkonomisk flyttes fra kommunen til entreprenør. En gjennomgang av forbruk ved kommunale bygg viste at det er et stort behov for en nærmere vurdering av sparepotensialet og enøktiltak. I forhold til normtall er det, i perioden 2005 2008, anslått en mulig besparelse på ca 1 million kroner ved Rådhuset. Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i eksisterende bebyggelse med garantert besparelse - energisparekontrakt. EPC innebærer at en ekstern aktør, en energientreprenør, står for gjennomføringen av avtalte energitiltak. Gjennom en resultatavtale garanteres besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Kapasitet, både når det gjelder tid og kunnskap (om både energi og innkjøp), er ofte barrierer i kommunen. EPC er et godt og sikkert verktøy for kommunene for å gjennomføre tiltak for energieffektivisering i egne bygg. EPC veileder samt maler for anbudsdokument/kontrakt er utarbeidet og finnes tilgjengelig. EPC er en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring ihht lov om offentlige anskaffelser. Kommunen har som mål å ha laveste energiforbruk pr m² i sin bygningsmasse i fylket. Som vist i faktadelen krever dette noen tiltak, særlig på bygg innen helse, barnehage og på rådhuset. For å nå målet må energibruken i rådhuset reduseres med nesten 50 %, helse- og omsorg med ca 35 % og barnehagene med ca 16 %. side 9

Ny fornybar energi I Norge har vi hatt tilgang på billig vannkraft i lang tid, noe som blant annet har ført til at de aller fleste bygg som er satt opp bruker strøm til oppvarming. Som figuren viser er ca 69 % av all energibruk til oppvarming av bygninger i Norge, knyttet til strøm. I Sverige utgjør samme type oppvarming bare 24 %, og i Danmark bare 5 %. Norske myndigheter har i lang tid arbeidet for at man skal minimere bruken av elektrisitet til oppvarming av bygninger. Dette fordi man vil frigjøre elektrisk energi (som er en knapphetsressurs) til andre formål Den elektrisiteten som frigjøres kan i teorien eksporteres til Europa og blant annet erstatte strøm produsert på kullkraft. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 69 % 12 % 16 % 3 % 24 % 5 % 16 % 19 % 18 % 13 % 11 % 16 % 12 % 45 % 47 % 48 % 9 % 2 % 89 % Norge Sverige Danmark Finland Island Fjernvarme Bio Olje Gass/ (other) Elektrisitet Sett i en større sammenheng bør man arbeide for å bli mindre avhengig av elektrisk energi, særlig til oppvarming. Det bør derfor satses på lavere forbruk, økt energifleksibilitet og bruk av alternative energikilder. Dette vil være positivt både lokalt og nasjonalt, gjennom bedre miljø og mindre press på utbygging av nye vassdrag. Dersom man tok i bruk de ulike energikilder som beskrevet i kapittel 3.3. i faktadelen og realiserte enøk potensialet, ville kommunen bidra med ca 38 GWh ny elektrisitet til Europa. Om vi legger miks UCPTE til grunn (se kap. 4.1.5 i faktadel) ville dette gi en global klimareduksjon på ca 23 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er ca 1,8 ganger mer enn hva Klæbu kommune hadde av klimagassutslipp i år 2007. Kommunen har som mål å få til 2,5 GWh mer vannbåren varme. En eventuell sterkere fjernvarmesatsning fordrer at man har bygg med vannbåren varme som er lokalisert i sentrale områder. Kommunen bør derfor legge til rette for at eventuelle nye bygg eller bygg som rehabiliteres vurderes med vannbåren varme. side 10

Tiltak Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 1.1 Kommunen som byggeier Nr. Beskrivelse Kostnad (kr) Fremdrift 1 Nye bygg eller eksisterende bygg som rehabiliteres i kommunal regi, skal vurderes bygd/rehabilitert etter passivhusstandard. --- 2010 20 2 Benytte års- og levetidskostnader som et element ved vurdering av alternative løsninger og egne byggeprosjekt. Ordinært budsjett. -- 2010 20 3 Klæbu kommune sin bygningsmasse skal energieffektiviseres etter EPC-modell. Utarbeidelse av EPC-dokument i 2010, effektueres i 2011. 80 000 2010-11 4 Feriestengte skoler og barnehager. Tilbudet om opphold i ferieperioden opprettholdes, men samles for eksempel til en skole og en barnehage. (dette vil bl.a. gi reduserte energikostnader). -- 2010 -- betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. I løpet av 2009 har kommunen finansiert og iverksatt to tiltak som vil føre til en reduksjon i utslipp av klimagasser. Dette er energiøkonomisering av fyrrom og ventilasjonsrom ved Klæbu ungdomsskole og Sørborgen skole. Disse er ikke med i tabellen over. 1.2 Kommunens rolle etter pbl Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 Boligprosjekter større enn 10 boliger eller mer enn 500 m² plasseres og utformes med hensyn til energieffektivitet og fleksible, miljøvennlige energiløsninger. En utredning skal foreligge ved -- 2010-20 behandling av detaljert reguleringsplan. 2 Ta i bruk utbyggingsavtaler og gå i en aktiv dialog med utbygger ved planlegging av nye byggefelt. Avtaler og vilkår følger byggesaksbehandlinger. -- 2010-20 3 Forbildeprosjekt lavenergihus/passivhus i Gjellan-Trøåsen. -- 2011-20 4 Benytte tre som materiale i nye bygg i størst mulig grad (minimere bruk av stål/betong/andre materialer med store klimagassutslipp). -- 2010-20 5 Sørge for at nye utbyggingsområder utredes med minst ett alternativ til elektrisk oppvarming. -- 2010-20 6 I forhåndskonferanser etter plan- og bygningsloven informere utbygger om kommunens energimål, og hvordan man kan ta energihensyn og aktuelle energiløsninger. Sjekkliste/rutine utarbeides. -- 2010 -- betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 11

1.3 Innkjøp og forbruk i kommunen Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 Ved innkjøp eller leasing av nye biler i kommunal regi, skal man vurdere elbil eller hybridbil fremfor dagens bensin/diselbiler. -- 2010-20 2 I gatebelysning i kommunal regi skal det benyttes energisparende pærer der det er mulig. -- 2010-20 3 Kommunen skal ha en aktiv strategi for å endre overordnede rammevilkår, dvs. blant annet fremme overfor fylkeskommunen et ønske om å skjerpe miljøkravene i den fylkeskommunale -- 2010-20 innkjøpsordning. 4 Etablere 6 lade punkt for elbiler. Fått tilskudd fra Transnova på kr 90 000 til tiltaket. 90 000 2010 5 Alle kopimaskiner skal ha tosidig utskrift og svart/hvitt som standard. -- 2010 6 Minst 30 % av all mat som serveres i forbindelse med kommunal virksomhet skal være kortreist og gjerne økologisk produsert. -- Fra 2011 -- betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. 1.4 Klima og energiundervisning i skole og barnehage Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 Det skal undervises i emnet energi- og klima i skolene og barnehagene. Tanem skole og Sørborgen skole blir Regnmakerskoler. -- 2010-20 Etablere Grønt flagg ved skolene i Klæbu. Grønt Flagg er norsk betegnelse på den internasjonale 2 Eco-Schools ordningen. Målet med Grønt Flagg er å stimulere barnehager og skoler til å styrke 1200 kr Vurderes i undervisning for bærekraftig utvikling. Det er nå nærmere 700 bhg og skoler som deltar i Norge pr skole 2010 (40.000 internasjonalt i 44 land). For å komme i gang skal bhg/skolen fylle ut et registreringsskjema pr år og en miljøhandlingsplan. Trondheim kommune har en meget omfattende Grønt Flagg aktivitet. -- betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. 1.5 Økt kompetanse i kommunen Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 Kommunens virksomhet skal sertifiseres etter miljøfyrtårn. I 2010 skal rådmannens stab sertifiseres. 30 000 2010-20 2 Kursing og sertifisering av teknisk personell i energioppfølging (EOS), sentral driftskontroll (SD), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), ventilasjon, varme og sanitær (VVS) med mer. 80 000 2010 3 Kurs i øko-kjøring for alle ansatte. Kostnader forbundet med dette er en samling med simulator. Priser ligger på ca kr 5000 for 2 timer teori/trening med 15 deltagere. Det foreslås ca 30 personer på 85 000 2011-12 kurs i 2011 (kommunale biler) og ca 200 personer i 2012. -- betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 12

STRATEGI 2: TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Transportsektoren sto for 61 % av klimagassutslippene i Klæbu i 2007, og av dette utgjorde personbiltrafikken 74 % og lastebil/buss 26 %. Det resterende av utslipp kommer fra landbruksmaskiner, snøscootere m.m. Å øke andelen biler med lavt drivstofforbruk kan være et effektivt tiltak for å redusere utslipp fra vegtransporten. Dette kan gjøres ved at institusjoner eller enkeltpersoner velger drivstoffgjerrige biler ved nykjøp. Samtidig vil en generell fornyelse av bilparken føre til lavere utslipp av CO 2, hvis en slik fornyelse ikke fører til en større total bilpark. Utslipp fra privatbiler i Klæbu kommune utgjorde i 2007 ca 4 400 tonn CO 2 - ekvivalenter. Det er ca 0,8 tonn pr person, noe som tilsvarer at hver person kjører ca 56 ganger tur/retur Klæbu Trondheim pr år. Energiforbruket ved kollektivtransport er normalt lavere enn ved bruk av privatbil. Transportselskapene og kommunene i regionen vil kunne legge til rette for et bedre tilbud til innbyggerne enn hva som er tilfellet i dag. I tillegg vil disse tiltakene ha positive effekter for lokalmiljøet og trafikksikkerheten. Plan- og bygningsloven er et av de mest langsiktige klimavirkemidlene vi har. Loven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystemer. Arealplanlegging etter loven kan blant annet bidra til at boliger lokaliseres nært bussruter og lokale tjenester. Loven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering og utvikle gang-, sykkel- og turveier. Virkningen av de enkelte tiltakene i transportsektoren er små på kort sikt. Det er derfor viktig å se transportsektoren i et helhetlig og langsiktig perspektiv. For at kommunen skal nå sine hovedmål må klimagassutslipp fra transport reduseres med minimum 15 % i 2020 i forhold til 2007, dvs. ca 1400 tonn. Dette tilsvarer ca 17 turer pr innbygger tur /retur Trondheim Klæbu. Målet nås dersom alle lar bilen stå og tar bussen 17 ganger i løpet av et år. Tiltak som vil føre til redusert bilbruk finnes også under strategi 1, kommunens virksomhet som byggeier og aktør og strategi 4, kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter. Dette er blant annet informative tiltak, og fokus på kjøring i kommunal regi. Det forutsettes også en drahjelp gjennom statlige virkemidler som fører til endringer i kollektivtrafikken og bilparken. Summen av dette vi vil føre til at Klæbu kommune vil nå sin målsetting om reduksjon i klimagassutslipp fra transportsektoren. side 13

Tiltak Transport- og arealplanlegging Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift Samordnet areal- og transportplanlegging i kommuneplanen i hht interkommunal arealplan (IKAP) 2009 og føringer i egen kommuneplan. Vekst i og ved sentrum, men fortsatt noe utbygging på Tanem, og forsiktig 1 -- 2010 20 utbygging i andre deler av kommunen. Tett utnytting og fortetting Næringslokalisering ut fra hensynet til minimal transport. Motivere barn til å gå/sykle mer. Gjennomføres ved hver skolestart med oppfølging 2 -- Fra 2010 gjennom skoleåret. Holdningsendring og opplysning til foreldre når det gjelder bringing og henting av barn på skolen. Informasjon fra skolen. Det er sunt for barna å gå! Gjennomføres 3 -- Fra 2010 ved hver skolestart med oppfølging gjennom skoleåret. Ansvar: Skolene. (Trafikksikkerhetsplan 2009-12) Dialog med fylkeskommunen, Team trafikk og Klæburuta for å bedre 4 -- 2010 kollektivtilbudet i kommunen. Tilrettelegge bedre for myke trafikkanter Utarbeiding av reguleringsplan for Sørborgen (2010). 5 -- 2010 12 Gjennomgang av trafikkfarlige skoleveger. (Trafikksikkerhetsplan 2009-12) For andre sikkerhetstiltak vises det til denne planen. 6 Gang- og sykkelveg Sentrum - Lysklett. -- 2012 7 Gang- og sykkelveg Tanemkrysset Trondheim grense. Eget prosjekt -- 2014 -- betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 14

STRATEGI 3: LANDBRUK Det er viktig å merke seg at landbruket utgjør mye av løsningen på klimaproblematikken gjennom opptak i skog og myr, men også ved å utnytte alternative fornybare energiressurser og innen matproduksjon. Visste du at kua slipper fra seg ca 11 tonn med gjødsel per år. Det er mye energi i den møkka, og den kan utnyttes. Landbrukssektoren sto for 25 prosent av klimagassutslippene i kommunen i 2007, men bare for en liten andel av energiforbruket. Det er hovedsakelig lystgass og metan som utgjør klimagassutslippene fra jordbruket. Lystgassutslipp er knyttet til gjødselspredning, erosjon, jordavrenning/flom, restavlinger, myrdyrking. Metanutslipp kommer fra husdyra, lagring og spredning av gjødsel, tett jord (jordpakking/myr, brenning av biomasse). En liten andel CO 2 -utslipp er knyttet til bruk av fossil energi og nedbryting av organisk materiale i jord. Flere undersøkelser viser at økologisk landbruk gir lavere utslipp CO 2 per arealenhet enn konvensjonell drift bl.a. fordi energiforbruket er lavere. Dette skyldes: Ingen bruk av lettløselig kunstgjødsel. Ingen bruk av kjemiske sprøytemidler Begrenset bruk av langtransportert fôr Bruk av lokale og fornybare ressurser. Ei ku raper bl.a. metan noe som utgjør ca 1,1 tonn CO 2 ekvivalenter pr år. I Klæbu blir dette ca 200 tonn pr år. av Klæbu kommune anser det som riktig å fokusere på reduksjon av klimagassutslipp fra landbruket gjennom tiltak som berører drift. Landbruket må gjøre tilpasninger til et endret klima, og det må også fungere som virkemiddel mot klimaendringer. Viktige områder å gripe fatt i er utslipp og binding av klimagasser fra landbruket, binding av karbon gjennom bærekraftig skogbruk, og mer bruk av trevirke og satsing på bioenergi. Slik det er i dag får ikke Norge godkjent binding av skog som et klimatiltak. Som beskrevet i faktadelen er netto binding av CO 2 i Klæbu kommune ca 19 000 tonn, tilsvarende ca 1,5 ganger mer enn klimagassutslippene i kommunen i 2007. For at kommunen skal nå sine hovedmål må landbruket redusere sine klimagassutslipp med ca 20 %, dvs ca 600 tonn. - Det er gjennomført et åpent møte med næringen med ønske om innspill til planen. side 15

Tiltak Landbruk Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift Tiltak i energi- og klimaplan skal benyttes aktivt som et ledd i KSL og miljøplan i landbruket. Stimulere til økt kunnskap om gjødselplanlegging Informere om alternative spredeteknikker av husdyrgjødsel og tilskuddsordninger. 1 Stimulere til at flere samvirke/gårdbrukere går til innkjøp av nytt og mer effektivt -- 2010 20 spredeutstyr for gjødsel (innebærer også økonomisk stimulans). Kartlegge kapasitet på eksisterende gjødselslager, og vurdere hvordan dette kan utnyttes optimalt (2010). 2 Informasjon og gårdsbesøk hvor gårdbrukerne får innspill på hva de kan gjøre for bedre klima/miljø. Dette er et samarbeid med landbruksrådgivningen, og vil omfatte et vist antall områder/bruk. Noe av kostnadene dekkes inn med egenandel fra gårdeiere som vil ha tilbudet. Kostnad ca 6000 kr pr bruk. 240 000 2011 2015 Det er ca 40 bruk i kommunen. Det søkes om eksterne midler (SMIL midler e.l.) 3 Ved bortleie/salg av landbrukseiendom prioriteres nabobruk -- 2010 2020 4 Delfinansiere pådrivestilling i Nidaros skogforum med sikte på klimavennlige tiltak. 60 000 2010 2012 5 Økt satsing på planting, ungskogpleie og markberedning med tanke på Klæbus framtidige klimaskog. 40 000 2011 -- betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 16

STRATEGI 4: KAMPANJER RETTET MOT HUSHOLDNINGER OG BEDRIFTER Husholdninger og enkeltpersoner er en viktig nøkkel i arbeidet med redusert energibruk og utslipp. Transport, mat og bosted er viktige momenter for en husholdning. Kommunen er viktig aktør som rådgiver, nettverksbygger og tilrettelegger med fokus på viktige miljøkonsekvenser. Klimagassutslipp i 2007 utgjorde 2,3 tonn pr innbygger Klæbu kommune skal bruke tilgjengelige virkemiddel i plan og bygningslov i forbindelse med etableringer og reguleringsendringer i byggefelt. Tiltak for dette finnes under kommunen som byggeier og aktør. I forhold til klimagassutslipp fra husholdninger ønsker kommunen først og fremst å arbeide med tiltak for bevisstgjøring. I 2007 produserte hver enkelt innbygger i Klæbu ca 280 kg avfall. Det er særlig innen områdene transport, energibruk og avfallsminimering at hver enkelt innbygger kan bidra. Fokus på kjøp av kvalitetsvarer som varer lengre, og redusert bruk av emballasje er viktig. I tillegg til de direkte utslippene kommer indirekte utslipp som følge av produksjon av mobiler, MP3 spillere, flatskjermer m.m. I følge forbruksstudier, utført av industriell økologi ved NTNU og SSB, utgjør disse indirekte utslippene ca 50 % av norske husholdningers totale CO 2 utslipp. For at Klæbu kommune skal nå sine klimamål, må utslippene fra husholdning reduseres med ca 150 tonn CO2 ekvivalenter. Dette betyr at hver enkelt innbygger må redusere sine klimagassutslipp med ca 23 kg CO 2 ekvivalenter. I 2007 utgjorde utslipp fra husholdningene ca 77 kg pr person (utslipp fra transport kommer i tillegg). Visste du at dersom alle husstander i Klæbu reduserte energibruken med 10 %, ville klimagassutslippene reduseres med ca 190 tonn. Om denne elektrisiteten ble eksportert til Europa ville de globale klimagassutslippene reduseres med ca 3 700 tonn CO 2 ekvivalenter. Tiltak Kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 etablere og vedlikeholde informasjon om energi- og klima på web. -- 2010 2020 2 motivere innbyggerne til å benytte park & ride anlegget i sentrum, sykle og samkjøre. -- 2010 20 3 etablere tilskuddsordning for utskiftning av gamle vedovner til nye rentbrennende ovner, slik at partikkelutslipp/svevestøv og ufullstendig forbrenning reduseres med minst 50 % av 20 000 2012 2020 beregningen vist i faktadelen. Begrenset til kr 1000 til 20 husstander pr år. 4 samarbeid med Envina for å initiere kurs i hjemmekompostering. -- Fra 2010 5 stimulere flere innbyggere til å si nei takk til uadressert reklame, ved å sende ut nei takk klistremerker sammen med en kort veiledning. 1 200 2010 6 samarbeid med Envina om å etablere miljøstasjon. -- 2010 7 Kommunen skal sammen med Envina vurdere bedre innsamlingsordning for spesialavfall -- 2010 8 Oppfordre bedrifter i Klæbu til miljøsertifisering. -- 2010 20 -- betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 17

STRATEGI 5: KLIMATILPASNING I løpet av de siste hundre årene har temperaturen på jorda steget med 0,74 grader. Mesteparten av denne økningen har kommet de siste 30 årene. Nedsmeltingen av havisen i Arktis skjer også raskere enn forventet. Selv om vi skulle lykkes med å få til betydelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser på kort sikt, vil klimaendringene forsterke seg utover i dette århundret. Det er derfor nødvendig å tilpasse seg de klimaendringene som kommer. Definisjonen på klimatilpasning som både FNs Klimapanel og nasjonale myndigheter legger til grunn er den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkludert klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. Til nå er det få kommuner som har tatt inn over seg hvilken betydning forventede klimaendringer vil ha for kommunal planlegging. På statlig nivå er det igangsatt et arbeid for å utarbeide strategier for dette arbeidet. I det ligger også at staten vil bidra aktivt til kompetanseoppbygging i kommunene på dette området. Det er her spesielt behov for regelverk og retningslinjer i forhold til kommunal myndighetsutøvelse. Hvor omfattende klimaendringer skal vi planlegge for, og hvilken tidshorisont skal vi legge til grunn? Det er betydelig usikkerhet om hvordan klimaendringene vil slå ut regionalt og lokalt. Modellene blir stadig bedre. Det er ikke gjennomført noen modellering av klimaendringer i Klæbu, men studier som er gjort i Trondheim viser følgende klimaendringer mot år 2100: Årlig gjennomsnittstemperatur øker med ca 2,5 ºC Havnivået stiger med ca 42 cm mot år 2100 (7 cm i 2050) Årsnedbør for perioden 2071-2100 vil være ca 20 % høyere enn for perioden 1961-1990 (økningen kommer i hovedsak som regn) Færre dager med snødekke Flere dager med ekstremnedbør og økt fare for erosjon, flom og skred Effekter på biologisk mangfold Det er behov for grundigere forståelse av Klæbu kommune sin klimasårbarhet. Et viktig tiltak blir derfor å kartlegge dette. Arbeidet bør koples opp mot de erfaringer man har i Trondheim, og bør omfatte naturlig sårbarhet i forbindelse med ekstremnedbør, flom og skred. Tiltak Klimatilpasning Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 Kartlegg klimasårbarhet mht. ekstrem nedbør, flom og skred. Tiltak utredes. Jfr. overordnet ROS-analyse. Ordinært budsjett. -- 2015 2 Overvannshåndtering som ivaretar regnflommer og rasfare/utglidninger pga klimaendring skal vurderes i alle reguleringsplaner. -- 2010 20 3 Tiltak for håndtering av ekstremnedbør skal vurderes i Hovedplan for avløp. -- 2010 11 4 Sikringstiltak for å hindre erosjon i bekkedaler (kvikkleireprosjektet). Eget budsjett -- 2010 20 -- betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 18

TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPP I KOMMUNEN Klæbu kommune har som mål at klimagassutslippene i 2020 skal være ca 10 % lavere enn i 1991, dvs at klimagassutslippene ikke skal være høyere enn 10 818 tonn CO 2 - ekvivalenter. Prognosene for klimagassutslipp i 2020 viser en mengde på ca 13 894 tonn CO 2 - ekvivalenter. Det betyr at Klæbu kommune må redusere sine klimagassutslipp med 3 070 tonn CO 2 - ekvivalenter. I forhold til folketallet i 2020 betyr dette en reduksjon på ca 0,5 tonn pr person. Beregninger viser at tiltakene vil føre til en reduksjon i utslipp av CO 2 - ekvivalenter lik 3 100 tonn. Dette gir en klimagassreduksjon på ca 22 %. For å nå dette målet er det nødvendig med reduksjon i utslipp fra trafikk og fra landbruk. I tillegg er det nødvendig å realisere enøk potensialet, og deler av potensialet for ny fornybar energi. Figurene under viser hva man vil oppnå i reduksjon av energibruk og klimagassutslipp, dersom foreslåtte tiltak i planen gjennomføres. tonn CO2 ekvivalenter GWh 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 100 90 80 70 60 50 40 Utvikling i klimagassutslipp 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Historisk utslipp prognose med tiltak Utvikling i energiforbruk prognose uten tiltak Hovedmål, Klæbu kommune 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 tonn CO2 ekvivalenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Mål i 2020 (10% < 1991) 2020 2020.. uten tiltak med tiltak Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning historisk forbruk prognose med tiltak prognose uten tiltak For reduksjon av klimagasser i Klæbu kommune er 45 % av effekten fra tiltakene knyttet til trafikk, 29 % til landbruk/avfall og 26 % til stasjonært energibruk. De foreslåtte tiltak vil også føre til en reduksjon i utslipp av lokale gasser som NOx, SO2, CO og partikler/svevestøv. side 19

Verdisetting av klimagassutslippene i Klæbu kommune. Markedet for Carbon Emission allowanses og Carbon Credits er en konsekvens av Kyotoprotokollen. Ordningen dekker både utviklingsland og industriland. Bare industriland har forpliktet seg i henhold til Kyoto protokollen med hensyn til bindende utslippsreduksjoner av drivhusgasser. Med bakgrunn i dette innførte Europa parlamentet et direktiv (2003/87/EC) hvor de etablerte et regime for utslipp av drivhusgasser og utslippstillatelser (EU ETS). I tillegg til regionale muligheter for å handle CO 2 kvoter finnes også andre muligheter for handel med CO 2 kvoter under Kyoto protokollens fleksible mekanismer. Dette er CDM (Clean developement mechanism), JI (Joint Implementation) og AAU s (assignment amount units). Alle disse mekanismene kan i teorien bli brukt av Klæbu kommune. En European Union Allowance (EUA) er det offisielle navnet på en utslippskvote for land innenfor EU i tillegg til bl.a Norge. En EUA gir eieren av kvoten en rett til å slippe ut drivhusgasser tilsvarende ett tonn CO 2 ekvivalenter. Det er slike kvoter som handles bl.a på Nord Pool. Kvotene omsettes på en børs lik alle andre børser. Prisene blir fastsatt av tilbud og etterspørsel. Figuren viser hvordan prisene på CO 2 kvoter (for årene 2009 2011) varierte gjennom 2008. Sommeren 2008 var prisen på en utslippskvote handlet på Nord Pool ca. 240 kroner. Siden den gang har prisene på utslippskvoter falt jevnt, og var ved årsskiftet rundt 160 kr. I månedsskiftet januar/februar 2009 har de falt ytterligere og nærmer seg nå 100 kr. Hovedgrunnen til denne prisreduksjonen tilskrives redusert aktivitet i Europeisk industri, noe som gir en større tilbudsside for salg av utslippskvoter. Det er ventet at kvote prisen vil stige opp mot 600 kr/tonn. Dersom vi legger forventet kvotepris til grunn: har klimagassutslippene i Klæbu (år 2020) en prislapp på ca 8,4 millioner kr. er verdien på beregnet nødvendig reduksjon av klimagassutslippene (2020) ca 1,8 millioner kr. har reduksjonen av globale klimagasser fra alternative energikilder (UCPTE) en verdi på ca 13,8 millioner kr. side 20