Maskinentreprenørenes Forbund Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29 Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29
Maskinentreprenørenes Forbund Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29 Mars 21 Utgivelsesdato 1.3.21 Saksbehandler Hjellnes Consult v/ Jørgen Saxegaard, Eirik Wærner, Tor M. Gundersen og Knut Olav Furuseth Mepex Consult v/olav Skogesal Kontrollert av Tor M. Gundersen Godkjent av Kjetil Hansen Signaturer Status Endelig Rapport nr. 1 Oppdragsgiver MEF Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 612 Oslo Telefon: *22 57 48 E-post: post@hjellnesconsult.no www.hjellnesconsult.no
INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Prosjektorganisasjon... 6 1.3 Gjennomføring... 6 2 RAMMEBETINGELSER... 7 2.1 Begrepsavklaringer... 7 2.2 Avfallsklassifisering... 8 2.2.1 Lover og forskrifter... 9 2.2.2 Nytt rammedirektiv for avfall (28/98/EØS)... 9 2.2.3 Stortingsmeldinger... 9 2.2.4 Norges offentlige utredninger (NOU-er)... 1 2.2.5 Sluttbehandlingsavgiften... 11 2.2.6 Bransjeorganiserte returordninger... 11 3 AVFALLSMENGDER I NORGE... 12 3.1 Statistikken... 12 3.1.1 Materialer i avfallet... 12 3.1.2 Kilder til avfall... 14 3.1.3 Håndtering av avfall... 15 3.1.4 Geografisk fordeling av avfallet... 22 3.2 Offisiell avfallsstatistikk... 23 3.2.1 Publisering... 23 3.2.2 Oppdateringsfrekvens... 24 3.2.3 Finansiering... 24 3.2.4 Metoder... 24 3.2.5 Feilkilder... 25 3.2.6 Beskrivelse av de enkelte statistikker... 25 3.3 Nærmere vurderinger, utvalgte områder... 28 3.3.1 Endring i avfallsmengde 28-29... 28 3.3.2 Nærmere beskrivelse av husholdningsavfall... 29 3.3.3 Nærmere beskrivelse av organisk avfall. Behandlings- og prisutvikling... 31 3.3.4 Nærmere beskrivelse av bygg- og anleggsavfall... 34 4 SAMFUNNSUTVIKLING OG RÅVARERS BETYDNING FOR AVFALLSSTRØMMENE... 37 4.1 Konsum og BNP... 37 4.1.1 BNP fastlands-norge... 38 4.1.2 BNP utenfor Norge... 39 4.1.3 Konsum i husholdningene... 4 4.2 Konsum og BNP versus avfallsmengder... 41 4.2.1 Sammenheng mellom BNP og genererte avfallsmengder... 41 4.2.2 Sammenheng mellom konsum i husholdningene og mengden husholdningsavfall... 43 4.3 Prisindekser... 44 4.3.1 Bruk av indekser ved handel med returbaserte råvarer... 44 4.3.2 Prisindekser for returbaserte råvarer... 45 82 Side 1 av 8
4.3.3 Prisindekser for råvarer... 5 4.3.4 Globale produksjonsvolumer for råvarer... 51 4.4 Råvareindekser versus materialgjenvinning... 52 4.4.1 Prisindekser versus avfallsmengder... 52 4.4.2 SSB varehandel versus pris... 55 5 OPPSUMMERENDE VURDERINGER... 57 5.1 Avfallsstatistikk... 57 5.1.1 Avfallsstrømmer 1995-29... 57 5.1.2 Grunnlag, rapporteringsveier og ajourføring... 58 5.2 Økonomisk utvikling og avfallsgenerering... 58 5.2.1 Nasjonale målsettinger for redusert avfallsgenerering... 58 5.2.2 Husholdningsavfall kontra konsum i husholdningene... 59 5.3 Pris på returbaserte materialer og energi... 6 5.3.1 Prisfastsettelse for avfallsbaserte materialer og energi... 6 5.3.2 Sammenheng mellom priser og aktivitet på avfallsektoren... 61 5.4 Manglende dokumentasjon... 63 6 REFERANSER... 64 Bilag 1: Nettstedskart SSB tema Avfall... 67 Bilag 2: Avfallsmengder og endringer 28-29... 68 Bilag 3: Avfallsmengder i Norge... 7 TABELLER Tabell 1 Materialfordeling, 1995 28. Prosent... 13 Tabell 2 Næring/kilde, 1995 28. Prosent... 14 Tabell 3 Håndtering, 1995 28. Prosent... 15 Tabell 4 Fordeling av avfallsfraksjoner i avfallsbeholdere i hentesystem, 29... 3 Tabell 5 Fordeling av avfallsfraksjoner i avfallsbeholdere i hentesystem, 29... 31 Tabell 6 Behandlingsløsninger for organisk avfall siden 9-tallet og fram til i dag... 32 Tabell 7 Faktorer som har påvirket markedet for biologisk avfall de siste 15 år... 33 Tabell 8 Pris for innkjøpt kraftfôr til svin... 33 Tabell 9 Avfallsmengder bygg... 35 Tabell 1 Mengde og endring husholdningsavfall 28-29, utvalg 1,73 mill innb.... 69 Tabell 11 Mengde og endring næringsavfall 28-29, utvalg diverse avfallsaktører.... 69 Tabell 12 Avfallsmengder i Norge (1995-28)... 7 Tabell 13 Husholdningsavfall i Norge, fordelt på fylker (28)... 71 Tabell 14 Husholdningsavfall i Norge, fordelt på kommuner (28)... 72 FIGURER Figur 1 Sammensetning av avfallet, 28... 12 Figur 2 Utvikling i avfallsmengder fordelt på materiale, 1 tonn. 1995-28... 13 Figur 3 Kilder til avfall, 1995-28... 14 Figur 4 Håndtering av avfall, 1995-28... 15 Figur 5 Håndtering av våtorganisk avfall, 1995-27... 16 Figur 6 Håndtering av papiravfall, 1995-27... 17 Figur 7 Håndtering av treavfall, 1995-27... 18 Figur 8 Håndtering av plastavfall, 1995-27... 19 Figur 9 Håndtering betong og tegl, 1995-27... 2 Figur 1 Håndtering farlig avfall, 1995-28... 21 Figur 11 Husholdningsavfall fordelt på fylke. Kg pr. innb. og tonn. 28... 22 Figur 12 Bruttoprodukt all næring 26 - fylkesfordelt... 23 82 Side 2 av 8
Figur 13 Endring husholdningsavfall 28-29... 28 Figur 14 Mengde (kg/innb) husholdningsavfall og utsortert til gjenvinning... 29 Figur 15 Mengde husholdningsavfall etter materiale... 3 Figur 16 Avfallsgenerering... 35 Figur 17 BNP Fastlands-Norge... 38 Figur 18 BNP for utvalgte næringer... 38 Figur 19 Utvikling av BNP i utvalgte områder (årsvariasjoner)... 39 Figur 2 Utvikling av BNP i utvalgte områder (kvartalstall)... 39 Figur 21 Konsum i husholdninger i alt, faste priser... 4 Figur 22 BNP fastland totale avfallsmengder... 41 Figur 23 BA-virksomhet og avfallsmengder... 42 Figur 24 Industrivirksomhet og avfallsmengder... 43 Figur 25 Konsum i husholdning og utvikling i avfallsmengde... 43 Figur 26 Indeks skrapjern Mo i Rana. 1995-29 (årstall)... 45 Figur 27 Indeks skrapjern Mo i Rana kl og kl 1 (månedstall)... 45 Figur 28 Skrapjernpriser i internasjonale markeder.... 46 Figur 29 Prisindeks ferdigvare/skrap/råjern i internasjonale markeder... 47 Figur 3 Prisindeks Celsa (norsk) og Steel Index (europeisk)... 47 Figur 31 Indeks. De-ink. 1995-29... 48 Figur 32 Indeks Grade 1.11 og Grade 1.4. FOEX recovered paper Europe. 26-29... 48 Figur 33 Indeks. Returpapir 27-21... 49 Figur 34 Prisindeks bly, kopper og sink (1996-29). Årstall... 5 Figur 35 Prisindeks - sink, tinn, nikkel (24-29) Månedstall... 5 Figur 36 Prisindeks - PELD-jomfruelig (1995-29) Årstall... 51 Figur 37 Indeks. Årsproduksjon råstål... 51 Figur 38 Materialgjenvinning av metall versus skrapjernindeks (1995-29)... 52 Figur 39 Materialgjenvinning av plast versus prisindeks PELD (1995-29)... 53 Figur 4 Materialgjenvinning av papir versus CEPI indekser... 53 Figur 41 Materialgjenvinning av papir versus Euwid indeks... 54 Figur 42 Energiutnyttelse av treavfall versus prisindeks RT-flis... 54 Figur 43 SSB varehandel. Returpapir... 55 Figur 44 SSB varehandel. Avfallsglass... 56 Figur 45 SSB varehandel. Avfallsplast... 56 Figur 46 Avfallshåndtering totale mengder 1995-28... 57 Figur 47 BNP fastland totale avfallsmengder... 58 Figur 48 Konsum i husholdning versus avfallsmengde... 59 Figur 49 Prisindeks ferdigvare/skrap/råjern i internasjonale markeder... 61 Figur 5 Prisforhold påvirker omfanget av gjenvinning... 62 82 Side 3 av 8
SAMMENDRAG Denne rapporten er utarbeidet av på oppdrag for Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Hjellnes Consult har engasjert Mepex Consult AS som underkonsulent for deler av arbeidene. Arbeidet har omfattet følgende hovedpunkter: Beskrivelse og oppsummering av offisiell avfallsstatistikk fra 1995 til 28 Vurdering av endringer i avfallsstrømmer fra 28 til 29 Vurdering av statistikkmaterialets pålitelighet Beskrivelse av indikatorer for økonomisk utvikling Vurdering av indikatorenes kobling til avfallsgenerering Beskrivelse av priser på returbaserte materialer og prisen på jomfruelige råvarer Vurdering av sammenhengen mellom pris på råvarer og aktivitet på avfallsfeltet Faktaopplysninger om avfallsmengder og økonomisk utvikling er innhentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Eurostat. Det er gjennomført en rekke møter, samtaler og e-postvekslinger med kommuner, interkommunale renovasjons-/avfallsselskaper, retur- og materialselskaper, private selskaper/avfallsaktører og SSB. Det er videre innhentet informasjon om priser på returbaserte materialer og på jomfruelige råvarer gjennom kontakt med aktører og henting av data fra forskjellige nettsteder. En rekke nettsteder er basert på abonnementstjenester og kan gi grunnlag for lange serier med historisk informasjon og oppdatert aktuell prisinformasjon og volumbetraktninger. Vi kan oppsummere de viktigste funn som følger: Avfallsstatistikken inneholder mange usikkerhetsmomenter, men gir i grove trekk et akseptabelt bilde av avfallsgenerering og disponering av avfall i Norge. Avfallsstatistikken er betydelig forsinket i sin beskrivelse av nåsituasjonen. Det er god sammenheng mellom indikatorer for økonomisk utvikling og genererte avfallsmengder. Økonomisk statistikk og konjunkturfremskriving oppdateres fortløpende og kan danne grunnlag for beskrivelse av forventet avfallsgenerering. Disponering av avfall (fordeling mellom ulike behandlings- og disponeringsalternativ) påvirkes av lover/regler, holdninger/politiske målsettinger, pris på restavfallshåndtering og pris på returbaserte materialer og energi. Side 4 av 8
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Foreliggende rapport er en analyse av avfallsstrømmene i Norge med beskrivelse av hvorledes avfallsstrømmer har variert med høy- eller lavkonjunktur i løpet av de siste 15 årene. Årene 1992 til 1999 representerte et tidsskille med innføring av nye virkemidler i avfallspolitikken. De viktigste virkemiddelendringene i denne perioden var følgende: Innføring av full kostnadsdekning på kommunal avfallssektor Utvidet hjemmel i forurensningsloven til å pålegge kildesortering Etablering av produsentansvarsordninger Innføring av produktavgifter Etablering av sluttbehandlingsavgift ved deponering og forbrenning Disse endringene medførte betydelige endringer i avfallsstrømmene, først og fremst med reduksjon i mengder til deponi og økt materialgjenvinning. Innføring av miljøbegrunnede avgifter innebar internalisering av eksterne kostnader ved produkter og avfallshåndtering. Avgiftene resulterte også i betydelig proveny til staten. Også etter år 2 har det vært endringer innen avfallsområdet i Norge. Implementering av EUs deponeringsdirektiv innebar skjerpede krav til deponiene og forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Forbudet, som trådte i kraft 1.7.29, betyr blant annet at det må finnes andre behandlingsmåter enn deponering for papir, trevirke og tekstiler. Hovedbegrunnelsen for forbudet er at deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til betydelige utslipp av klimagasser og miljøskadelige sigevannsutslipp. Nedbrytbart avfall inneholder dessuten verdifulle material- og energiressurser. Forbudet hindrer dette avfallet i å bli deponert. Det er beregnet at ca. 6. 8. tonn nedbrytbart avfall må disponeres på en annen måte enn deponering etter at deponiforbudet trådte i kraft. 1 Mye av dette avfallet forventes å gå til energiutnyttelse, og noe til materialgjenvinning. MEFs medlemsbedrifter har store eksisterende og potensielle interesser i avfallsmarkedet og i andre utnyttelser av avfallet enn forbrenning. MEF ønsket derfor å foreta en analyse av avfallsstrømmene i Norge for en del utvalgte kategorier av avfall inkludert næringsavfall. MEF har inntrykk av at avfallstrømmene kan være annerledes, og kanskje større, enn det som kommer fram i offisiell statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette er blant annet basert på opplysninger fra medlemsbedriftene. Avfall er en del av samfunnets materialstrøm, og graden av gjenvinning av materialer fra ulike avfallskategorier antas å svinge med prisene på jomfruelig råstoff, som igjen er avhengig av konjunkturene på hjemme- og verdensmarkedet. MEF ønsker en utredning om den historiske sammenhengen mellom avfallstrømmene og konjunkturene i opp- og nedgangstider, begrenset til perioden 1995-29. 1 Kilde: Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Klif rapport okt, 28. Side 5 av 8
1.2 Prosjektorganisasjon Maskinentreprenørens Forbund (MEF) har engasjert til å foreta en analyse av avfallsstrømmene i Norge og hvorledes avfallsstrømmer har variert med høy- eller lavkonjunktur i løpet av de siste 15 årene. har engasjert Mepex Consult AS som underrådgiver for deler av arbeidet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vært viktig bidragsyter til prosjektet. I tillegg har flere avfallsaktører, interkommunale selskaper, kommuner og enkeltpersoner vært bidragsytere i prosjektet. Prosjektet er gjennomført i perioden medio november 29 ultimo februar 21. Resultatene fra prosjektet er presentert på MEFs årlige seminar Avfallsdagene (Holmenkollen Park Hotell Rica 3. og 4. mars 21). 1.3 Gjennomføring Grunnlagsopplysninger og statistikkgrunnlag er innhentet i perioden desember 29 februar 21. Det er avholdt følgende eksterne møter i prosjektperioden: MEF: 16.11.9 og 8.2.1 SSB: 1.12.9 Veidekke: 11.12.9 Veolia: 12.1.1 og 13.1.1 Ragn-Sells: 15.1.1 Datainnsamlingen er i hovedsak basert på offentlig tilgjengelig statistikk (SSB og Eurostat), men er også gjennomført på selvstendig grunnlag. Det er gjennomført en rekke møter, samtaler og e-postvekslinger med kommuner, interkommunale renovasjons-/avfallsselskaper, retur- og materialselskaper, private selskaper/avfallsaktører og SSB. Det er videre innhentet informasjon om priser på returbaserte materialer og på jomfruelige råvarer gjennom kontakt med aktører og henting av data fra forskjellige nettsteder. Rapporten er også bygget på forskingsrapporter, deltakelse og foredrag på seminarer/kurs og offentlige dokumenter både fra Norge og EU. Side 6 av 8
2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Begrepsavklaringer Definisjoner til de viktigste begrepene brukt i Statistisk Sentralbyrås (SSB) avfallsstatistikk og i denne rapporten fremgår i det etterfølgende. Avfall: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Næringsavfall: Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Avfallet inndeles ofte etter kilde som husholdningsavfall og næringsavfall. Forurensningsloven baserer blant annet plikter og rettigheter på denne inndelingen. Stortinget vedtok endringer i forurensningslovens avfallsdefinisjoner med virkning fra 1.7.24. Begrepene forbruks- og produksjonsavfall ble erstattet av nærings- og husholdningsavfall. Endringen er begrunnet med ønske om å gi næringslivet større handlefrihet til å velge hvordan eget avfall skal håndteres, samt å gjøre grensen (og dermed ansvarsplasseringen) mellom de ulike avfallstypene klarere. Spesialavfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall: Avfall som ikke kan behandles sammen med vanlig avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker og dyr. BA-avfall: Materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg, men ikke avfall som består i gravemasser fra byggevirksomhet. Gjenvinning: Fellesbetegnelse på ombruk, materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse og kompostering/anaerob behandling. Materialgjenvinning: Utnytting av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis, f. eks. produksjon av skrivepapir fra returpapir. Deponere: Legge avfall på avfallsdeponi. Side 7 av 8
2.2 Avfallsklassifisering For å kunne sammenlikne sammensetningen av avfall i ulike undersøkelser og statistikker, er avfallet klassifisert på en standardisert og sammenliknbar måte. NS 9431 Klassifisering av avfall NS 9431 Klassifisering av avfall 2 gir en klassifisering av avfall til bruk ved rapportering og registrering. Standardens primære hensikt er å oppnå en ensartet inndeling av avfall i Norge ved innveiing av avfall til avfallsanlegg. I SSBs avfallsregnskap er avfallet klassifisert i henhold til fire kjennetegn, type material, produkt, behandlingsmåte og kilde/næring. Kjennetegnene representerer i hovedsak ulike faser i avfallsstrømmen fra avfallet oppstår til det gjenvinnes eller sluttdisponeres. SSBs gruppering av avfall etter materiale og håndtering følger NS 9431. Materiale - Produkt Håndtering Næring Kommune 1615 7 6 211 Gips Deponering BA-næring Vestby Standarden har vært i bruk siden 2. Det er laget en ny versjon av standarden, som antas å bli vedtatt i løpet av 21. Endringsforslaget innebærer helt nye koder for material og for behandling. Nye bestemmelser i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, gir krav om å oppgi avfallskode iht. norsk standard og EAL ved levering av avfall til deponi. Europeisk avfallsliste (EAL) Den europeiske avfallslisten (EAL) 3 inneholder en liste over avfall som er felles for hele for EØS-området. EAL er bygget opp slik at avfallstypene er sortert etter prosesser som beskriver hvordan avfallet har oppstått. Dette innebærer at avfallet må klassifiseres på en bestemt måte. EAL inneholder både farlige avfallstyper og ikke-farlige avfallstyper. Avfallsstoffnummer Avfallsstoffnummer er en norsk firesifret kode for å klassifisere farlig avfall, og numrene er en del av NS 9431. Nummeret karakteriserer avfallet etter kjemisk-fysiske egenskaper. Avfallsstoffnummer er viktig ved transport og behandling av avfallet. EAL kode og avfallsstoffnummer benyttes i forbindelse med deklarering og rapportering av farlig avfall. Kostra Kommuner og interkommunale avfallsselskaper rapporterer renovasjonsordningen via KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) som er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA-rapporteringen startet i 21. 2 Kilde: Norsk Standard 9431 Klassifisering av avfall 2 http://www.standard.no/ 3 Kilde: Den europeiske avfallslisten, EAL http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-2461-93-57.html Side 8 av 8
2.2.1 Lover og forskrifter Det finnes en rekke lover, forskrifter avgifter, stortingsmeldinger, NOU-er samt offentlige veiledere som beskriver og regulerer avfallshåndteringen i Norge. De to mest sentrale juridiske virkemidlene er følgende: Forurensningsloven. LOV 1981-3-13 nr. 6 Lov om vern mot forurensninger og om avfall. Loven har bl. a. som formål å redusere mengden av avfall, fremme bedre behandling av avfall og sikre miljøkvalitet, slik at forurensinger og avfall ikke fører til helseskade, går utover trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Avfallsforskriften. FOR 24-6-1 nr. 93 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall. Forskriften regulerer håndtering av en rekke ulike typer avfall. Hensikten er å redusere miljøproblemene forbundet med håndtering av avfallet og å sikre gjenvinning der dette er berettiget. Forskriften, som er fra 24, erstatter en rekke tidligere forskrifter. Forskriften dekker også farlig avfall. 2.2.2 Nytt rammedirektiv for avfall (28/98/EØS) Nytt rammedirektiv for avfall ble vedtatt av Rådet 2.1.28. Det slås fast at avfallshierarkiet skal ligge til grunn for avfallspolitikken (art.4). Det er tatt inn flere nye definisjoner (art.3) i direktivet. Definisjonen av gjenvinning innebærer blant annet at forbrenning med energiutnyttelse bare kan regnes som gjenvinning dersom energieffektiviteten 4 er over 6 prosent for eksisterende anlegg og over 65 prosent for nye anlegg (anlegg med tillatelse etter 31.12.28). Medlemsstatene skal i følge direktivet arbeide for å fremme gjenbruk og materialgjenvinning. Det oppfordres til kildesortering, og det settes krav (art.11) til at det minimum skal være separat innsamling av papir, metall, plast og glass innen 215. Kravene gjelder materialstrømmer, dvs. ikke bare for emballasjeavfall. Det settes også krav om at minst 5 vektprosent av de samme fraksjonene, samlet inn fra husholdninger og om mulig fra andre kilder med tilsvarende avfall som husholdninger, skal gjenbrukes eller materialgjenvinnes innen 22. For ikke-farlig bygg- og anleggsavfall kreves det at minst 7 vektprosent skal gjenbrukes eller materialgjenvinnes innen 22. Det oppfordres til tiltak for å fremme separat innsamling av våtorganisk avfall, med tanke på biologisk behandling, men altså ingen tallfestede krav. EUområdet som helhet skal arbeide for at både sluttbehandling og gjenvinning skal kunne skje internt i området. Det presiseres at hvert enkelt medlemsland ikke trenger å ha anlegg for gjenvinning av alle typer avfall. Medlemslandene skal innen fem år etter at direktivet trer i kraft (5 år etter 12.12.28), etablere programmer for avfallsforebygging. Disse kan evt. integreres i avfallsplanene som beskrevet ovenfor. I programmene skal det settes mål for avfallsforebygging og eksisterende tiltak skal beskrives. Formålet skal være å bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og de miljømessige effektene av avfallsgenereringen. Rammedirektivet må i samsvar med EØS-avtalen implementeres i norsk regelverk. Direktivet setter en frist til 12. desember 21 for dette. 2.2.3 Stortingsmeldinger De nasjonale målsettingene for avfallshåndteringen er gitt i flere stortingsmeldinger: Stortingsmelding nr. 44 (1991-1992) Hovedbudskapet i denne meldingen er at avfallsproblemene i Norge skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø. Samtidig skal avfallet og håndteringen av dette legge minst mulig beslag på samfunnets ressurser. 4 Energieffektivitet = (Ep (Ef + Ei)) / (,97 (Ew + Ef)), ( R1-formelen) Side 9 av 8
Myndighetenes hovedstrategi for å oppnå dette er å: - Hindre at avfall oppstår og redusere mengden skadelige stoffer i avfallet. - Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. - Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. I meldingen ble det foreslått en rekke nye virkemidler på avfallsektoren. Stortingsmelding nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling 5 understreker viktigheten av å arbeide for avfallsreduksjon, og det blir påpekt at særlig husholdninger og mindre virksomheter ikke har noe incentiv til å redusere avfallsmengdene på grunn av faste gebyrer. Kommunene blir derfor sterkt oppfordret til å differensiere avfallsgebyrene. Stortingsmelding nr. 8 (1999-2) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand 6 legger fram tre konkrete mål for avfallspolitikken, hvor utviklingen i generert avfallsmengde, avfall til sluttbehandling og forsvarlig håndtering av spesialavfallet (farlig avfall) blir fokusert. Stortingsmelding nr. 26 (26-27) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand 7 er den til nå siste oppdaterte melding om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Meldingen fastsetter følgende nasjonale resultatmål: Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 21 med en videre opptrapping til 8 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 22 sammenlignet med 25-nivå. 2.2.4 Norges offentlige utredninger (NOU-er) NOU 26:18 Et klimavennlig Norge. Utredning av hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp med 5-8 prosent fra dagens nivå innen 25. For avfallsektoren har Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vurdert fire tiltak som aktuelle: Behandling av nedbrytbart avfall. Energiutnyttelse av metangass fra deponi. Oppsamling av metangass fra deponi uten uttak. Økt oppsamling av metangass fra deponi med uttak. NOU 22: 19 Avfallsforebygging. En visjon om livskvalitet, forbrukerbevissthet og kretsløpstenkning. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Miljøverndepartementet 21. Begrepet avfallsforebygging lanseres fremfor avfallsreduksjon. NOU 1995: 4 Virkemidler i miljøpolitikken. Avfall og gjenvinning. Når det gjelder avfall og gjenvinning har utvalget kun behandlet deler av problemområdet. Utvalgets hovedkonklusjoner er at virkemiddelbruken i forhold til avfall og gjenvinning i større grad bør rette seg inn mot produktavgifter i kombinasjon med refusjonsordninger der innsamling av avfallet er nødvendig for å redusere miljøproblemene. Produktavgifter med refusjon (ulike former for pantesystemer) 5 Kilde: St. meld nr 58 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/19961997/st-meld-nr-58_1996-97.html?id=191317 6 Kilde: St. meld nr 8 (1999-2) http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/19992/stmeld-nr-8-1999-2-.html?id=192641 7 Kilde: St. meld nr 26 (26-27) http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/26-27/stmeld-nr-26-26-27-.html?id=465279 Side 1 av 8
er de virkemidler som kommer nærmest opp til teoretisk optimal virkemiddelbruk på de deler av avfallsområdet som er avhengig av innsamling. 2.2.5 Sluttbehandlingsavgiften Siden 1. januar 1999 har Norge hatt en statlig sluttbehandlingsavgift knyttet til forbrenning og deponering av avfall. Hensikten har vært å stimulere til avfallsreduksjon, materialgjenvinning og direkte gjenbruk. Sluttbehandlingsavgiften ved forbrenning ble i 24 endret til en utslippsavgift med et fast tillegg for utslipp av CO 2. Sluttbehandlingsavgiften justeres årlig gjennom Stortingets avgiftsvedtak. Regelverket kommuniseres gjennom årlig rundskriv fra Toll- og avgiftsdirektoratet. 2.2.6 Bransjeorganiserte returordninger Gjennom flere år er det inngått en rekke såkalte bransjeavtaler mellom Miljøverndepartementet og ulike bransjer, der bransjen forplikter seg til å sørge for gjenvinningsordninger for avfall som oppstår ved bruk av de produkter bransjen leverer. I dag finnes det bransjeorganiserte avtaler/ordninger for følgende produkt- eller avfallsgrupper: Batterier Brunt papir/fiber Dekk Glassemballasje Elektrisk og elektroniske produkter (EE-avfall) Metallemballasje Plastemballasje Kasserte kjøretøy Emballasjekartong PCB-holdige isolerglassruter Drikkekartong Kuldemedier For glassemballasje er det ikke inngått noen bransjeavtale, men bransjen selv (gjennom Norsk GlassGjenvinning AS) driver en returordning uten forankring i slik avtale. Bransjeavtalene og returselskapene som er etablert for å oppfylle disse avtalene, innebærer en begrensning av konkurransen på avfallsområdet i den hensikt å få til bedre avfallshåndtering og reduserte miljøulemper. Regjeringen har signalisert at det kan bli aktuelt å myke opp disse ordningene. Samtidig pågår det utredningsarbeid om tilsvarende returordninger for nye avfallsgrupper, slik som plantevernmidler og kasserte båter. Side 11 av 8
3 AVFALLSMENGDER I NORGE 3.1 Statistikken 3.1.1 Materialer i avfallet Avfallsregnskapet til SSB beskriver avfallet som oppstår årlig i Norge fordelt på materialsammensetning, kilde/næring og behandlingsmåte. Figur 1 viser materialsammensetningen i avfallet i 28 8. Figur 1 Sammensetning av avfallet, 28 Statistikken viser en økning i de totale avfallsmengdene på nesten 5 prosent fra 1995 til 28. Størst økning var det for våtorganisk avfall og farlig avfall og lavest økning i metaller, slam og tekstiler. SSBs statistikk bruker kategorien andre materialer som et samlebegrep på flere uspesifiserte avfallstyper og annen usikkerhet i statistikken. 8 Kilde: www.ssb.no Side 12 av 8
Figur 2 Utvikling i avfallsmengder fordelt på materiale, 1 tonn. 1995-28 12 Våtorganisk avfall Treavfall 1 8 6 4 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 1 tonn Tekstil Slam Plast Papir Metall Glass Farlig avfall Betong Andre materialer Tabell 1 Materialfordeling, 1995 28. Prosent Materialtype Endring 1995-28 Andel av total i 28 I alt 49 % 1 % Andre materialer 84 % 17 % Betong 42 % 8 % Farlig avfall 75 % 1 % Glass 59 % 3 % Metall 2 % 1 % Papir 54 % 12 % Plast 56 % 5 % Slam 23 % 4 % Tekstil 19 % 1 % Treavfall 28 % 16 % Våtorganisk avfall 64 % 17 % Side 13 av 8
3.1.2 Kilder til avfall Det har vært sterk økning i avfallsmengdene fra tjenesteytende næringer, private husholdninger og bygg- og anlegg. For industrien og primærnæringene har det vært en lavere økning i avfallsmengdene i perioden. Begrepet annen eller uspesifisert næring beskriver avfall som har ukjent næringsopprinnelse eller annen usikkerhet i statistikken. Figur 3 Kilder til avfall, 1995-28 1 tonn 12 1 8 6 4 2 Annen eller uspesifisert næring Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet Industri Kraft- og vannforsyning Bergverk og utvinning Jord-, skogbruk og fiske Private husholdninger 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Tabell 2 Næring/kilde, 1995 28. Prosent Næring Endring 1995-28 Andel av total i 28 I alt 49 % 1 % Private husholdninger 76 % 2 % Jord-, skogbruk og fiske 25 % 2 % Bergverk og utvinning 98 % 2 % Kraft- og vannforsyning 9 % % Industri 28 % 37 % Bygge- og anleggsvirksomhet 6 % 14 % Tjenesteytende næringer 81 % 17 % Annen eller uspesifisert næring 2 % 9 % Side 14 av 8
3.1.3 Håndtering av avfall Det har vært store endringer i behandlingsmåtene for avfall i perioden fra 1995 til 28. Størst økning var det for kompostering (672 %), men dette utgjør en relativt liten andel av totalen. Dette inkluderer også annen biologisk behandling (biogass). Mengden som gikk til materialgjenvinning har økt med 9 % fra 1995 til 28 og utgjorde 31 % av totalmengden i 28. Forbrenning har hatt en økning på 8 % sammenlignet med 1995 og utgjorde i 28 23 % av totalmengden. Mengden som deponeres var uendret fra 1995 til 28. Ettersom den totale avfallsmengden økte med 49 % i perioden, har den relative andelen som deponeres blitt redusert fra 3 % til 2 %. Begrepet annen behandling er en samlebetegnelse for ukjent eller usikker behandling eller annen usikkerhet i statistikken. Eksport blir plassert i denne kategorien når man ikke kjenner behandlingsmåten i mottakerlandet, (mer om feilkilder i statistikken i kapittel 3.1.4.). Figur 4 Håndtering av avfall, 1995-28 12 Annen behandling 1 tonn 1 8 6 4 Fyllmasse og dekkmasse Deponering Biologisk behandling Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Tabell 3 Håndtering, 1995 28. Prosent Håndtering Endring 1995-28 Andel av total i 28 I alt 49 % 1 % Materialgjenvinning 9 % 31 % Forbrenning og energiutnyttelse 8 % 23 % Biologisk behandling 672 % 4 % Deponering -3 % 19 % Fyllmasse og dekkmasse 27 % 5 % Annen behandling 22 % 16 % For de etterfølgende materialbeskrivelsene finnes bare tall fram til 27 fordelt på håndteringsmåte. Ser vi på de enkelte materialene har det vært store forskjeller i utviklingen. Side 15 av 8
3.1.3.1 Våtorganisk avfall For våtorganisk avfall har det vært en økning i mengden som komposteres fra 1995 til 27 på over 55 %. Dette er et resultat av omfattende utbygging av komposteringsløsninger i denne perioden. En viktig årsak til utviklingen har også vært forbudet mot deponering av lett nedbrytbart (våtorganisk) avfall. Kompostering utgjorde imidlertid bare 13 % av totalmengden våtorganisk i 27. Mengden av våtorganisk avfall som deponeres er redusert med 43 % fra 1995 til 27 og utgjorde 11 % av totalen i 27. Mengden som forbrennes har økt med 168 % og utgjorde 32 % av totalen i 27. Økningen er betydelig høyere enn den gjennomsnittlige økningen for forbrenning. Dette kan være et resultat av at totalmengden våtorganisk avfall har økt mer enn gjennomsnittet. Noe av denne utviklingen kan også forklares med endringen i bruk av organiske restprodukter til dyrefor. Statistikken viser at mengden våtorganisk avfall som ble bruk til materialgjenvinning (fôr mm.) har økt mindre enn total mengde våtorganisk avfall som oppstår. Den relative andelen som går til materialgjenvinning har derfor gått ned fra 4 til 29 prosentpoeng. Organisk avfall er nærmere beskrevet i kapittel 3.3.3. Figur 5 Håndtering av våtorganisk avfall, 1995-27 2 18 16 Annen behandling 1 tonn 14 12 1 8 6 4 Fyllmasse og dekkmasse Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Side 16 av 8
3.1.3.2 Papiravfall Mengden papiravfall økte med 55 % fra 1995 til 27 (fra 84 tonn til 1 35 tonn). Figuren nedenfor viser at mengden papir som deponeres er redusert med 32 % og utgjorde i 27 13 % av totalmengden. Forbrenning er økt med 133 % og utgjorde 18 % av totalen. Økningen var betydelig høyere enn totaløkningen av forbrenning. Materialgjenvinning hadde en økning på 97 % og utgjorde 52 % av totalmengde papiravfall i 27. Til kategorien annen behandling hører toalettpapir i avløp, avispapir som brennes mm. Figur 6 Håndtering av papiravfall, 1995-27 14 12 Annen behandling 1 tonn 1 8 6 4 Fyllmasse og dekkmasse Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Side 17 av 8
3.1.3.3 Treavfall Statistikken over treavfall viser at totalmengden har økt med 2 % fra 1 327 tonn i 1995 til 1 59 tonn i 27. Materialgjenvinning økte med 76 % i denne perioden og utgjorde 24 % av totalmengden i 27. Det er sannsynlig at noe (eller mye) av dette i virkeligheten gikk til energiutnyttelse. Mengden til forbrenning økte med 19 % i perioden og utgjorde 56 % av totalmengden i 27. Vi er kjent med at det har vært en utvikling i perioden der stadig mer av treavfallet fra treindustrien betraktes som et produkt (brensel) som ikke klassifiseres som avfall. Mengden treavfall som deponeres er redusert med 33 % fra 1995 til 27, men utgjorde likevel 1 % av totalmengden treavfall i 27. Figur 7 Håndtering av treavfall, 1995-27 18 16 1 tonn 14 12 1 8 6 4 Annen behandling Fyllmasse og dekkmasse Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Side 18 av 8
3.1.3.4 Plastavfall Ifølge SSBs statistikk har mengden plastavfall økt med 5 % fra 327 tonn i 1995 til 492 tonn i 27. Materialgjenvinning var nær null i 1995 og hadde ifølge SSB økt til 7 tonn i 27. Materialgjenvinningen utgjorde likevel bare 14 % av totalmengden plastavfall. Forbrenning og energiutnyttelse av plastavfall er økt med 149 % i perioden og utgjorde i 27 39 % av totalmengden plastavfall. Deponering ble redusert med 23 % og utgjorde i 27 29 %. Figur 8 Håndtering av plastavfall, 1995-27 6 5 Annen behandling 4 Fyllmasse og dekkmasse 1 tonn 3 2 Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 1 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Side 19 av 8
3.1.3.5 Betong og tegl Mengden betong og tegl har ifølge SSB økt med 46 % fra 1995 til 27 og utgjorde i 27 863 tonn. Det meste behandles under kategorien annen behandling (46 %) og fyllmasse (14 %). Begge disse beskriver ulike former for utnyttelse som fyllmasse mm. Mengden som materialgjenvinnes er økt fra 24 tonn til 1 tonn og utgjorde 12 % av totalmengden i 27. Deponering av betong og tegl er ifølge SSB økt fra 7 tonn til 243 tonn, tilsvarende 317 % økning. Figur 9 Håndtering betong og tegl, 1995-27 1 9 8 Annen behandling 1 tonn 7 6 5 4 3 2 Fyllmasse og dekkmasse Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 1 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Side 2 av 8
3.1.3.6 Farlig avfall Mengden farlig avfall er økt fra 63 tonn i 1995 til 1 122 tonn i 28, en økning på 78 %. Dette er i stor grad fanget opp som en økning i deponering. Nær 6. tonn farlig avfall ble i 29 tatt i mot på NOAHs anlegg 9 på Langøya. De øvrige behandlingsformene har vært forholdsvis stabile i perioden. Figur 1 Håndtering farlig avfall, 1995-28 12 1 tonn 1 8 6 4 2 Annen behandling og eksport Fyllmasse og dekkmasse Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Farlig avfall - Håndtering Endring 1995-28 Andel av total i 28 Materialgjenvinning 245 % 5 % Forbrenning og energiutnyttelse 75 % 1 % Kompostering - % Deponering 17 % 74 % Fyllmasse og dekkmasse - % Annen behandling og eksport -16 % 11 % Total 78 % 1 % 9 I følge NOAHs hjemmeside http://www.noah.no/noahogmiljøet/avfallsmengderbehandlet/tabid/67/default.aspx Side 21 av 8
3.1.4 Geografisk fordeling av avfallet Geografisk fordeling av avfallsstatistikken finnes bare for husholdningsavfall og er vist i bilag 3. Rapportene over husholdningsavfall og kommunal renovasjon er svært detaljerte og kan hentes ut fra www.ssb.no på kommune eller fylke. Figur 11 Husholdningsavfall fordelt på fylke. Kg pr. innb. og tonn. 28 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 2 4 6 8 1 12 Kilo per innbygger Tonn Fordeling av næringsavfall per fylke har det ikke vært mulig å framskaffe data for innenfor prosjektet periode. Som det framgår senere i denne rapporten er det god sammenheng mellom brutto nasjonalprodukt og totale avfallsmengder. Det er grunn til å tro at slik sammenheng også gjelder på fylkesnivå selv om usikkerheten i slike anslag vil være stor. Vi finner derfor ikke grunnlag for å beregne avfallsmengder på dette grunnlag. Vi har likevel valgt å vise en figur som illustrerer samlet aktivitet i samfunnet (bruttoprodukt) fordelt på fylker. Side 22 av 8
Figur 12 Bruttoprodukt all næring 26 - fylkesfordelt Bruttoprodukt næring per fylke 26 KIlde: SSB 2 Finnmark 19 Troms 18 Nordland 17 Nord-Trøndelag 16 Sør-Trøndelag 15 Møre og Romsdal 14 Sogn og Fjordane 12 Hordaland 11 Rogaland 1 Vest-Agder 9 Aust-Agder 8 Telemark 7 Vestfold 6 Buskerud 5 Oppland 4 Hedmark 3 Oslo 2 Akershus 1 Østfold mill. kr (løpende priser) 3.2 Offisiell avfallsstatistikk Siden tidlig på 9-tallet har SSB bygget opp en stadig mer komplett statistikk over avfallsmengdene i Norge. En rekke ulike kilder og beregningsmetoder benyttes til å samle inn, sammenstille og estimere avfallsmengdene. Statistikken er inndelt i mange delstatistikker som bygger på samme standardiserte inndeling av type material, produkt, behandlingsmåte og kilde/næring. Dette gjør det mulig å sammenstille alle de enkelte statistikkene til et avfallsregnskap. 3.2.1 Publisering Statistikken blir publisert på www.ssb.no, der man kan finne avfallsstatistikk på følgende steder: Temaside for avfallsstatistikk med innholdsoversikt (www.ssb.no/avfall) Artikler (dagens statistikk) som beskriver statistikk utgivelser i en pressemelding med tekst, figurer og tabeller. Side 23 av 8
Publikasjoner som gir en grundigere beskrivelse av statistikk eller metode. SSB har en rekke publikasjonsserier til ulike formål (Rapporter, notater, analyser, Statistisk årbok mm) Statistikkbanken er et verktøy for å lage egne tabeller fra SSBs databaser ved å velge fra menyer, søk osv. 3.2.2 Oppdateringsfrekvens Avfallsstatistikkene fra SSB oppdateres på ulike tidspunkt av året, og med ulik frekvens. Tabellen under viser hvor hyppig de ulike statistikker utgis. Statistikk Sist publisert Nyeste Frekvens statistikk gjelder Avfallsregnskap 3.1.29 28 Ca årlig siden 22 Husholdningsavfall 23.6.29 28 Årlig siden 22 Industriavfall 21.1.28 25 1998, 21, 26 Avfall fra tjenesteytende næringer 4.9.29 28 1999, 26, 29 Bygg- og 27.4.26 24 1999, 22 anleggsavfall Farlig avfall 15.12.29 28 Ca hvert 2. år siden 22 Avfallshåndtering 9.12.28 27 Ca årlig siden 21 3.2.3 Finansiering SSB finansierer sitt arbeid med avfallsstatistikk gjennom grunnbevilgningen fra Finansdepartementet og gjennom en årlig bevilgning fra Miljøverndepartementet. I tillegg kommer prosjektfinansiering fra enkelte andre kilder. Den samlede ressursbruk til avfallsstatistikk var i 29 3-4 årsverk. 3.2.4 Metoder Det benyttes flere ulike beregningsmetoder. Disse er beskrevet på en forholdsvis forståelig måte i tilknytning til alle publikasjoner. SSB presenterer to grupper av metoder: Avfallsstatistikkberegninger som i hovedsak består i å sammenstille tall fra skjemaundersøkelser eller andre rapporteringer. Dette kan være såkalte fulltellinger (rapport fra alle) eller utvalgsundersøkelser, der tallene oppskaleres ved hjelp av beregninger. Til denne typen beregninger benytter også SSB andre kilder med tall over avfallsmengder fra litteratur/rapporter, materialselskapenes rapporter mm. Varetilførselsmetoden bygger på at varer/produkter som tilføres samfunnet blir avfall etter bruk. Beregningene benytter tall fra statistikk over import, eksport og produksjon av varer, eventuelt andre kilder over tilførsel av varer. Levetiden til produktene blir tatt hensyn til i beregningene. I tilfeller der deler av produktet ikke blir avfall (f. eks. toalettpapir), blir også dette korrigert for i beregningene. Import av avfall fra utlandet, er ikke inkludert i noen mengder. Side 24 av 8
3.2.5 Feilkilder SSB omtaler selv mange feilkilder i statistikken. I dokumentasjonen av avfallsregnskapet (om statistikken høyre marg på SSBs nettsider) har SSB oppgitt de viktigste feilkildene i hele datagrunnlaget til avfallsregnskapet og gitt en vurdering av relativ usikkerhet i tre klasser; lav (< 1 % relativ usikkerhet), medium (1 2 %) og høy (> 2 %). Det er en relativt stor del av avfallsmengden som har høy eller medium relativ usikkerhet. Dette kan ha betydning når vi sammenligner tall fra statistikken, selv på forholdsvis overordnet nivå. Vi er imidlertid ikke i stand til å utdype effekten av feilkilder i dette prosjektet, utover at vi kan påpeke noen av dem. 3.2.6 Beskrivelse av de enkelte statistikker 3.2.6.1 Avfallsregnskapet (http://ssb.no/emner/1/5/4/avfregno/) Avfallsregnskapet gir en totaloversikt over avfall som oppstår i Norge fordelt på materialtype, produkttype, kilde/næring og behandlingsmåte. Det er imidlertid ikke mulig å hente ut tall for mer enn to kjennemerker om gangen. Regnskapet oppdateres årlig og gjelder nå for årene 1995 til 28. For flere materialer finnes også beregninger tilbake til 1985. Avfallsregnskapet benytter tall fra andre statistikker (beskrevet i etterfølgende avsnitt) og egne beregninger med varetilførselsmetoden. De to beregningsmetodene gir ofte tall fordelt etter ulike kjennemerker. Dessuten fremkommer det mange ganger ulike resultater med de to metodene. SSB gjør derfor nødvendige korrigeringer ved sammenstilling. Feilkilder og usikkerhet er forholdsvis grundig beskrevet og dokumentert. 3.2.6.2 Husholdningsavfall (http://ssb.no/emner/1/5/1/avfkomm/) Statistikken er inndelt på kommune og beskriver mengde husholdningsavfall fordelt på restavfall til sluttbehandling og detaljert materialtype til materialgjenvinning. Forøvrig er det detaljerte tall for renovasjonsløsning (inkl. økonomi) i alle kommuner. Statistikken har vært utgitt årlig siden 1993. Før det finnes det tall fra enkelte år tilbake til 197- tallet. Interkommunale renovasjonsselskaper og kommuner som ikke har interkommunal tilknytning, rapporterer opplysningene gjennom KOSTRA (Kommune-Stat-RApportering). Frist for årlig rapportering er 15. februar. Ureviderte data publiseres gjennom KOSTRA 15. mars og reviderte data 15. juni. SSB reviderer (kontrollerer og retter opp feil) rapportene, vanligvis etter å ha kontaktet oppgavegivere. Omkring 2. juni utgir SSB en melding som diskuterer resultatene. Usikkerheten i statistikken for husholdningsavfall vurderes som lav, dvs. under 1 % relativ usikkerhet. Denne rapporteringen er godt innarbeidet og har gode kvalitetssikringsrutiner. De viktigste feilkildene er trolig knyttet til sammenblanding av husholdnings- og næringsavfall i den kommunale renovasjonen, et problem som har blitt mindre med endret lovverk (overgang fra forbruksavfall/produksjonsavfall til husholdningsavfall/næringsavfall) og praksis. En annen feilkilde kan være om grovavfall fra gjenvinningsstasjoner er inkludert eller ikke. Det er også noen grad av feil knyttet til hvorvidt spesielt treavfall materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Husholdningsavfallet er også nærmere beskrevet i kapittel 3.3.1.1og kapittel 3.3.2 3.2.6.3 Industriavfall (http://ssb.no/emner/1/5/2/avfind/) Industriavfallsstatistikken beskriver hvor mye avfall som oppstår i industrien fordelt på behandlingsmåte (inklusiv egenbehandling), materialtype og næring. Det foreligger ingen geografisk inndeling. Side 25 av 8
SSB har fire ganger (1996, 1999, 24 og 25) laget særskilt statistikk over avfall fra industrien. Statistikken er inndelt etter næring (15 grupper) og har enkelte ganger inkludert gruvevirksomhet. Datagrunnlaget er en skjemabasert undersøkelse (elektronisk og post) blant ca. 16 utvalgte bedrifter. Svarene går gjennom en forholdsvis grundig revisjon før de oppskaleres til hele populasjonen (ca. 24 bedrifter). Usikkerheten i statistikken vurderes som middels, dvs. 1-2 % relativ usikkerhet. 3.2.6.4 Avfall fra tjenesteytende næringer (http://ssb.no/emner/1/5/2/avfhandel/) Statistikken omfatter alle tjenesteytende næringer (næringshovedområde G-O) med unntak av avfallssektoren. Den beskriver hvor mye avfall som oppstår fordelt på 12 næringsgrupper og 14 material/avfallstyper, herunder farlig avfall og vrakede kjøretøy. Statistikken beskriver ikke behandlingsmåte for avfallet. Det foreligger ingen geografisk inndeling. Statistikken over avfall fra tjenesteytende næringer er hittil laget tre ganger (1999, 26 og 28). Tallene for vanlig avfall lages på grunnlag av kunderegistre fra noen store avfallsinnsamlere og SSBs bedrifts- og foretaksregister. Tall for vrakede kjøretøy er hentet fra kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Tall for farlig avfall er hentet fra SSBs grunnlagsdatabase over farlig avfall. Databasen inneholder alt farlig avfall som går til godkjent behandling. Usikkerheten i statistikken vurderes som middels, dvs. 1-2 % relativ usikkerhet. 3.2.6.5 Bygg- og anleggsavfall (http://ssb.no/emner/1/5/avfbygganl/) Statistikk over bygg- og anleggsavfall beskriver avfallet fordelt på nybygging, rehabilitering og riving og på materialtype og behandlingsmåte. Statistikken er laget for 1998, 21 og 24. Avfall fra anleggsvirksomhet er ikke medregnet. Usikkerheten i statistikken vurderes av SSB som middels, dvs. 1-2 % relativ usikkerhet. Det er imidlertid flere betydelige usikkerheter i både datakildene og beregningsmåten som gjør at vi vurderer usikkerheten som stor. Usikkerheten er knyttet til følgende forhold: Faktorer for avfall som oppstår fra byggevirksomhet er hentet fra avfallsrapporter sendt til Oslo og andre kommuner. Vår erfaring tilsier at kvaliteten på disse kan være dårlig. Det er dessuten usikkert om de er representative for den byggeaktiviteten som de oppskaleres mot. Byggestatistikken omfatter bare aktivitet som er melde-/søknadspliktig. Det skjer mye virksomhet som ikke skal eller blir meldt til byggemyndighetene. 3.2.6.6 Farlig avfall (http://ssb.no/emner/1/5/3/spesavf/) Farlig avfall statistikken er inndelt etter behandlingsmåte (inklusiv ukjent), næring og materialtype (NS 9431 og EAL). Det foreligger ingen geografisk inndeling. Statistikk utgis årlig og er nå beregnet for alle år i perioden 1999 28. Tallene omfatter alt farlig avfall som oppstår inklusiv det som går til ukjent behandling. Statistikken fremstilles gjennom forholdsvis kompliserte beregninger der mange datakilder inngår; deklarasjonsdatabasen (Norbas), databasen over industriens egenrapportering til Klif, import/eksport databasen til Klif og Batterireturs database. I tillegg til dette innhenter SSB årlig tall over behandling av farlig avfall fra behandlingsanleggene. SSB bruker også data fra sin egen undersøkelse om energibruk i industrien. Usikkerheten i statistikken vurderes av SSB som høy, dvs. over 2 % relativ usikkerhet. Det er særlig tallene over farlig avfall til ukjent behandling som er usikre. Man finner imidlertid avvik Side 26 av 8
mellom de ulike registrene som også gir grunn til å tro at det er usikkerhet i tallene over farlig avfall levert til kjent behandlingsmåte. 3.2.6.7 Avfallshåndtering (http://ssb.no/emner/1/5/avfhand/) Statistikken over avfallshåndtering beskriver avfall som håndteres ved avfallsanlegg i Norge, fordelt etter materialtype og behandlingsmåte og hvilken næring som har produsert avfallet. Datagrunnlaget er en skjemabasert undersøkelse (elektronisk og post) blant behandlingsanlegg for avfall. Dette omfatter mottaks-/sorteringsanlegg, deponier, forbrenningsanlegg og komposterings-/biogassanlegg. Materialgjenvinnere rapporterer ikke. SSB oppgir ikke konkret usikkerhet for denne undersøkelsen, men beskriver flere mulige årsaker til feil. Det oppgis at rapportene i flere tilfeller utfylles med skjønn. Dette rammer særlig tall over bygg- og anleggsavfall. Ved gjennomgang av rapportene finner vi at enkelte avfallsanlegg mangler, særlig mottaks- og sorteringsanlegg for papir. Bygg- og anleggsavfall er også nærmere beskrevet i kapittel 3.3.4. Side 27 av 8
3.3 Nærmere vurderinger, utvalgte områder 3.3.1 Endring i avfallsmengde 28-29 3.3.1.1 Mengdeendring 28-29 for husholdningsavfall SSB har foreløpig ikke tilgjengelig statistikk for husholdningsavfall for 29. Vi har derfor foretatt en kartlegging av mengder hos et begrenset utvalg kommuner og interkommunale renovasjons- /avfallsselskaper. Dette utvalget tilsvarer til sammen 1,73 mill. innbyggere, og omfatter store, mellomstore og små kommuner, ref. detaljert oversikt i bilag 2. Utvikling i mengde husholdningsavfall fra 28 til 29 viser en nedgang på 2,9 %, jf. Figur 13 nedenfor. Det understrekes at det kun er en tredjedel av landets innbyggere som er med i utvalget og at dette forhold representerer en feilkilde. I bilag 2 er vist detaljert oversikt over aktører vi har innhentet opplysninger fra om avfallsmengder. Avfallsmengdene for husholdning gjelder både hentesystem og bringesystem. Kildesorteringssystemene varierer i forhold til antall fraksjoner, tømmehyppighet, beholdertyper og bringeordringer mv. Innsamling av plastemballasje har startet opp i noen av kommunene i utvalget de siste 1-3 årene. Siden mengdene er små har vi inkludert plasten i restavfallet. Det fremgår av Figur 13 at det kun har vært endring i avfallsmengder samlet inn i hentesystemene. Det har ikke vært endring i avfall som er samlet inn i bringesystemene. Figur 13 Endring husholdningsavfall 28-29 3.3.1.2 Mengdeendring 28-29 for næringsavfall På samme måte som for husholdningsavfall er det heller ikke tilgjengelig statistikk hos SSB for næringsavfallet for 29. I følge sentrale aktører 1 i avfallsbransjen var endring i næringsavfallsmengde fra 28 til 29 i størrelsesorden følgende: Reduksjon på 15-2 % for bygg- og anleggsavfall Reduksjon på 3-6 % for industriavfall og avfall fra tjenesteytende næringer Uendret for andre kilder Samlet reduksjon for næringsavfall er anslått til 5 % 1 Veidekke Gjenvinning, Veolia, Ragn-Sells, ØFAS, Retura TRV, Rekom, Franzefoss, HRR, Bærum kommune, ØRAS, BA Gjenvinning, Oslo kommune, Aurskog-Høland kommune Side 28 av 8