Avfallsstrømmer i Norge

Maskinentreprenørenes Forbund Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29 Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29

Maskinentreprenørenes Forbund Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-29 Mars 21 Utgivelsesdato 1.3.21 Saksbehandler Hjellnes Consult v/ Jørgen Saxegaard, Eirik Wærner, Tor M. Gundersen og Knut Olav Furuseth Mepex Consult v/olav Skogesal Kontrollert av Tor M. Gundersen Godkjent av Kjetil Hansen Signaturer Status Endelig Rapport nr. 1 Oppdragsgiver MEF Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 612 Oslo Telefon: *22 57 48 E-post: post@hjellnesconsult.no www.hjellnesconsult.no

INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Prosjektorganisasjon... 6 1.3 Gjennomføring... 6 2 RAMMEBETINGELSER... 7 2.1 Begrepsavklaringer... 7 2.2 Avfallsklassifisering... 8 2.2.1 Lover og forskrifter... 9 2.2.2 Nytt rammedirektiv for avfall (28/98/EØS)... 9 2.2.3 Stortingsmeldinger... 9 2.2.4 Norges offentlige utredninger (NOU-er)... 1 2.2.5 Sluttbehandlingsavgiften... 11 2.2.6 Bransjeorganiserte returordninger... 11 3 AVFALLSMENGDER I NORGE... 12 3.1 Statistikken... 12 3.1.1 Materialer i avfallet... 12 3.1.2 Kilder til avfall... 14 3.1.3 Håndtering av avfall... 15 3.1.4 Geografisk fordeling av avfallet... 22 3.2 Offisiell avfallsstatistikk... 23 3.2.1 Publisering... 23 3.2.2 Oppdateringsfrekvens... 24 3.2.3 Finansiering... 24 3.2.4 Metoder... 24 3.2.5 Feilkilder... 25 3.2.6 Beskrivelse av de enkelte statistikker... 25 3.3 Nærmere vurderinger, utvalgte områder... 28 3.3.1 Endring i avfallsmengde 28-29... 28 3.3.2 Nærmere beskrivelse av husholdningsavfall... 29 3.3.3 Nærmere beskrivelse av organisk avfall. Behandlings- og prisutvikling... 31 3.3.4 Nærmere beskrivelse av bygg- og anleggsavfall... 34 4 SAMFUNNSUTVIKLING OG RÅVARERS BETYDNING FOR AVFALLSSTRØMMENE... 37 4.1 Konsum og BNP... 37 4.1.1 BNP fastlands-norge... 38 4.1.2 BNP utenfor Norge... 39 4.1.3 Konsum i husholdningene... 4 4.2 Konsum og BNP versus avfallsmengder... 41 4.2.1 Sammenheng mellom BNP og genererte avfallsmengder... 41 4.2.2 Sammenheng mellom konsum i husholdningene og mengden husholdningsavfall... 43 4.3 Prisindekser... 44 4.3.1 Bruk av indekser ved handel med returbaserte råvarer... 44 4.3.2 Prisindekser for returbaserte råvarer... 45 82 Side 1 av 8

4.3.3 Prisindekser for råvarer... 5 4.3.4 Globale produksjonsvolumer for råvarer... 51 4.4 Råvareindekser versus materialgjenvinning... 52 4.4.1 Prisindekser versus avfallsmengder... 52 4.4.2 SSB varehandel versus pris... 55 5 OPPSUMMERENDE VURDERINGER... 57 5.1 Avfallsstatistikk... 57 5.1.1 Avfallsstrømmer 1995-29... 57 5.1.2 Grunnlag, rapporteringsveier og ajourføring... 58 5.2 Økonomisk utvikling og avfallsgenerering... 58 5.2.1 Nasjonale målsettinger for redusert avfallsgenerering... 58 5.2.2 Husholdningsavfall kontra konsum i husholdningene... 59 5.3 Pris på returbaserte materialer og energi... 6 5.3.1 Prisfastsettelse for avfallsbaserte materialer og energi... 6 5.3.2 Sammenheng mellom priser og aktivitet på avfallsektoren... 61 5.4 Manglende dokumentasjon... 63 6 REFERANSER... 64 Bilag 1: Nettstedskart SSB tema Avfall... 67 Bilag 2: Avfallsmengder og endringer 28-29... 68 Bilag 3: Avfallsmengder i Norge... 7 TABELLER Tabell 1 Materialfordeling, 1995 28. Prosent... 13 Tabell 2 Næring/kilde, 1995 28. Prosent... 14 Tabell 3 Håndtering, 1995 28. Prosent... 15 Tabell 4 Fordeling av avfallsfraksjoner i avfallsbeholdere i hentesystem, 29... 3 Tabell 5 Fordeling av avfallsfraksjoner i avfallsbeholdere i hentesystem, 29... 31 Tabell 6 Behandlingsløsninger for organisk avfall siden 9-tallet og fram til i dag... 32 Tabell 7 Faktorer som har påvirket markedet for biologisk avfall de siste 15 år... 33 Tabell 8 Pris for innkjøpt kraftfôr til svin... 33 Tabell 9 Avfallsmengder bygg... 35 Tabell 1 Mengde og endring husholdningsavfall 28-29, utvalg 1,73 mill innb.... 69 Tabell 11 Mengde og endring næringsavfall 28-29, utvalg diverse avfallsaktører.... 69 Tabell 12 Avfallsmengder i Norge (1995-28)... 7 Tabell 13 Husholdningsavfall i Norge, fordelt på fylker (28)... 71 Tabell 14 Husholdningsavfall i Norge, fordelt på kommuner (28)... 72 FIGURER Figur 1 Sammensetning av avfallet, 28... 12 Figur 2 Utvikling i avfallsmengder fordelt på materiale, 1 tonn. 1995-28... 13 Figur 3 Kilder til avfall, 1995-28... 14 Figur 4 Håndtering av avfall, 1995-28... 15 Figur 5 Håndtering av våtorganisk avfall, 1995-27... 16 Figur 6 Håndtering av papiravfall, 1995-27... 17 Figur 7 Håndtering av treavfall, 1995-27... 18 Figur 8 Håndtering av plastavfall, 1995-27... 19 Figur 9 Håndtering betong og tegl, 1995-27... 2 Figur 1 Håndtering farlig avfall, 1995-28... 21 Figur 11 Husholdningsavfall fordelt på fylke. Kg pr. innb. og tonn. 28... 22 Figur 12 Bruttoprodukt all næring 26 - fylkesfordelt... 23 82 Side 2 av 8

Figur 13 Endring husholdningsavfall 28-29... 28 Figur 14 Mengde (kg/innb) husholdningsavfall og utsortert til gjenvinning... 29 Figur 15 Mengde husholdningsavfall etter materiale... 3 Figur 16 Avfallsgenerering... 35 Figur 17 BNP Fastlands-Norge... 38 Figur 18 BNP for utvalgte næringer... 38 Figur 19 Utvikling av BNP i utvalgte områder (årsvariasjoner)... 39 Figur 2 Utvikling av BNP i utvalgte områder (kvartalstall)... 39 Figur 21 Konsum i husholdninger i alt, faste priser... 4 Figur 22 BNP fastland totale avfallsmengder... 41 Figur 23 BA-virksomhet og avfallsmengder... 42 Figur 24 Industrivirksomhet og avfallsmengder... 43 Figur 25 Konsum i husholdning og utvikling i avfallsmengde... 43 Figur 26 Indeks skrapjern Mo i Rana. 1995-29 (årstall)... 45 Figur 27 Indeks skrapjern Mo i Rana kl og kl 1 (månedstall)... 45 Figur 28 Skrapjernpriser i internasjonale markeder.... 46 Figur 29 Prisindeks ferdigvare/skrap/råjern i internasjonale markeder... 47 Figur 3 Prisindeks Celsa (norsk) og Steel Index (europeisk)... 47 Figur 31 Indeks. De-ink. 1995-29... 48 Figur 32 Indeks Grade 1.11 og Grade 1.4. FOEX recovered paper Europe. 26-29... 48 Figur 33 Indeks. Returpapir 27-21... 49 Figur 34 Prisindeks bly, kopper og sink (1996-29). Årstall... 5 Figur 35 Prisindeks - sink, tinn, nikkel (24-29) Månedstall... 5 Figur 36 Prisindeks - PELD-jomfruelig (1995-29) Årstall... 51 Figur 37 Indeks. Årsproduksjon råstål... 51 Figur 38 Materialgjenvinning av metall versus skrapjernindeks (1995-29)... 52 Figur 39 Materialgjenvinning av plast versus prisindeks PELD (1995-29)... 53 Figur 4 Materialgjenvinning av papir versus CEPI indekser... 53 Figur 41 Materialgjenvinning av papir versus Euwid indeks... 54 Figur 42 Energiutnyttelse av treavfall versus prisindeks RT-flis... 54 Figur 43 SSB varehandel. Returpapir... 55 Figur 44 SSB varehandel. Avfallsglass... 56 Figur 45 SSB varehandel. Avfallsplast... 56 Figur 46 Avfallshåndtering totale mengder 1995-28... 57 Figur 47 BNP fastland totale avfallsmengder... 58 Figur 48 Konsum i husholdning versus avfallsmengde... 59 Figur 49 Prisindeks ferdigvare/skrap/råjern i internasjonale markeder... 61 Figur 5 Prisforhold påvirker omfanget av gjenvinning... 62 82 Side 3 av 8

SAMMENDRAG Denne rapporten er utarbeidet av på oppdrag for Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Hjellnes Consult har engasjert Mepex Consult AS som underkonsulent for deler av arbeidene. Arbeidet har omfattet følgende hovedpunkter: Beskrivelse og oppsummering av offisiell avfallsstatistikk fra 1995 til 28 Vurdering av endringer i avfallsstrømmer fra 28 til 29 Vurdering av statistikkmaterialets pålitelighet Beskrivelse av indikatorer for økonomisk utvikling Vurdering av indikatorenes kobling til avfallsgenerering Beskrivelse av priser på returbaserte materialer og prisen på jomfruelige råvarer Vurdering av sammenhengen mellom pris på råvarer og aktivitet på avfallsfeltet Faktaopplysninger om avfallsmengder og økonomisk utvikling er innhentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Eurostat. Det er gjennomført en rekke møter, samtaler og e-postvekslinger med kommuner, interkommunale renovasjons-/avfallsselskaper, retur- og materialselskaper, private selskaper/avfallsaktører og SSB. Det er videre innhentet informasjon om priser på returbaserte materialer og på jomfruelige råvarer gjennom kontakt med aktører og henting av data fra forskjellige nettsteder. En rekke nettsteder er basert på abonnementstjenester og kan gi grunnlag for lange serier med historisk informasjon og oppdatert aktuell prisinformasjon og volumbetraktninger. Vi kan oppsummere de viktigste funn som følger: Avfallsstatistikken inneholder mange usikkerhetsmomenter, men gir i grove trekk et akseptabelt bilde av avfallsgenerering og disponering av avfall i Norge. Avfallsstatistikken er betydelig forsinket i sin beskrivelse av nåsituasjonen. Det er god sammenheng mellom indikatorer for økonomisk utvikling og genererte avfallsmengder. Økonomisk statistikk og konjunkturfremskriving oppdateres fortløpende og kan danne grunnlag for beskrivelse av forventet avfallsgenerering. Disponering av avfall (fordeling mellom ulike behandlings- og disponeringsalternativ) påvirkes av lover/regler, holdninger/politiske målsettinger, pris på restavfallshåndtering og pris på returbaserte materialer og energi. Side 4 av 8

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Foreliggende rapport er en analyse av avfallsstrømmene i Norge med beskrivelse av hvorledes avfallsstrømmer har variert med høy- eller lavkonjunktur i løpet av de siste 15 årene. Årene 1992 til 1999 representerte et tidsskille med innføring av nye virkemidler i avfallspolitikken. De viktigste virkemiddelendringene i denne perioden var følgende: Innføring av full kostnadsdekning på kommunal avfallssektor Utvidet hjemmel i forurensningsloven til å pålegge kildesortering Etablering av produsentansvarsordninger Innføring av produktavgifter Etablering av sluttbehandlingsavgift ved deponering og forbrenning Disse endringene medførte betydelige endringer i avfallsstrømmene, først og fremst med reduksjon i mengder til deponi og økt materialgjenvinning. Innføring av miljøbegrunnede avgifter innebar internalisering av eksterne kostnader ved produkter og avfallshåndtering. Avgiftene resulterte også i betydelig proveny til staten. Også etter år 2 har det vært endringer innen avfallsområdet i Norge. Implementering av EUs deponeringsdirektiv innebar skjerpede krav til deponiene og forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Forbudet, som trådte i kraft 1.7.29, betyr blant annet at det må finnes andre behandlingsmåter enn deponering for papir, trevirke og tekstiler. Hovedbegrunnelsen for forbudet er at deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til betydelige utslipp av klimagasser og miljøskadelige sigevannsutslipp. Nedbrytbart avfall inneholder dessuten verdifulle material- og energiressurser. Forbudet hindrer dette avfallet i å bli deponert. Det er beregnet at ca. 6. 8. tonn nedbrytbart avfall må disponeres på en annen måte enn deponering etter at deponiforbudet trådte i kraft. 1 Mye av dette avfallet forventes å gå til energiutnyttelse, og noe til materialgjenvinning. MEFs medlemsbedrifter har store eksisterende og potensielle interesser i avfallsmarkedet og i andre utnyttelser av avfallet enn forbrenning. MEF ønsket derfor å foreta en analyse av avfallsstrømmene i Norge for en del utvalgte kategorier av avfall inkludert næringsavfall. MEF har inntrykk av at avfallstrømmene kan være annerledes, og kanskje større, enn det som kommer fram i offisiell statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette er blant annet basert på opplysninger fra medlemsbedriftene. Avfall er en del av samfunnets materialstrøm, og graden av gjenvinning av materialer fra ulike avfallskategorier antas å svinge med prisene på jomfruelig råstoff, som igjen er avhengig av konjunkturene på hjemme- og verdensmarkedet. MEF ønsker en utredning om den historiske sammenhengen mellom avfallstrømmene og konjunkturene i opp- og nedgangstider, begrenset til perioden 1995-29. 1 Kilde: Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Klif rapport okt, 28. Side 5 av 8

1.2 Prosjektorganisasjon Maskinentreprenørens Forbund (MEF) har engasjert til å foreta en analyse av avfallsstrømmene i Norge og hvorledes avfallsstrømmer har variert med høy- eller lavkonjunktur i løpet av de siste 15 årene. har engasjert Mepex Consult AS som underrådgiver for deler av arbeidet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vært viktig bidragsyter til prosjektet. I tillegg har flere avfallsaktører, interkommunale selskaper, kommuner og enkeltpersoner vært bidragsytere i prosjektet. Prosjektet er gjennomført i perioden medio november 29 ultimo februar 21. Resultatene fra prosjektet er presentert på MEFs årlige seminar Avfallsdagene (Holmenkollen Park Hotell Rica 3. og 4. mars 21). 1.3 Gjennomføring Grunnlagsopplysninger og statistikkgrunnlag er innhentet i perioden desember 29 februar 21. Det er avholdt følgende eksterne møter i prosjektperioden: MEF: 16.11.9 og 8.2.1 SSB: 1.12.9 Veidekke: 11.12.9 Veolia: 12.1.1 og 13.1.1 Ragn-Sells: 15.1.1 Datainnsamlingen er i hovedsak basert på offentlig tilgjengelig statistikk (SSB og Eurostat), men er også gjennomført på selvstendig grunnlag. Det er gjennomført en rekke møter, samtaler og e-postvekslinger med kommuner, interkommunale renovasjons-/avfallsselskaper, retur- og materialselskaper, private selskaper/avfallsaktører og SSB. Det er videre innhentet informasjon om priser på returbaserte materialer og på jomfruelige råvarer gjennom kontakt med aktører og henting av data fra forskjellige nettsteder. Rapporten er også bygget på forskingsrapporter, deltakelse og foredrag på seminarer/kurs og offentlige dokumenter både fra Norge og EU. Side 6 av 8

2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Begrepsavklaringer Definisjoner til de viktigste begrepene brukt i Statistisk Sentralbyrås (SSB) avfallsstatistikk og i denne rapporten fremgår i det etterfølgende. Avfall: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Næringsavfall: Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Avfallet inndeles ofte etter kilde som husholdningsavfall og næringsavfall. Forurensningsloven baserer blant annet plikter og rettigheter på denne inndelingen. Stortinget vedtok endringer i forurensningslovens avfallsdefinisjoner med virkning fra 1.7.24. Begrepene forbruks- og produksjonsavfall ble erstattet av nærings- og husholdningsavfall. Endringen er begrunnet med ønske om å gi næringslivet større handlefrihet til å velge hvordan eget avfall skal håndteres, samt å gjøre grensen (og dermed ansvarsplasseringen) mellom de ulike avfallstypene klarere. Spesialavfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall: Avfall som ikke kan behandles sammen med vanlig avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker og dyr. BA-avfall: Materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg, men ikke avfall som består i gravemasser fra byggevirksomhet. Gjenvinning: Fellesbetegnelse på ombruk, materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse og kompostering/anaerob behandling. Materialgjenvinning: Utnytting av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis, f. eks. produksjon av skrivepapir fra returpapir. Deponere: Legge avfall på avfallsdeponi. Side 7 av 8

2.2 Avfallsklassifisering For å kunne sammenlikne sammensetningen av avfall i ulike undersøkelser og statistikker, er avfallet klassifisert på en standardisert og sammenliknbar måte. NS 9431 Klassifisering av avfall NS 9431 Klassifisering av avfall 2 gir en klassifisering av avfall til bruk ved rapportering og registrering. Standardens primære hensikt er å oppnå en ensartet inndeling av avfall i Norge ved innveiing av avfall til avfallsanlegg. I SSBs avfallsregnskap er avfallet klassifisert i henhold til fire kjennetegn, type material, produkt, behandlingsmåte og kilde/næring. Kjennetegnene representerer i hovedsak ulike faser i avfallsstrømmen fra avfallet oppstår til det gjenvinnes eller sluttdisponeres. SSBs gruppering av avfall etter materiale og håndtering følger NS 9431. Materiale - Produkt Håndtering Næring Kommune 1615 7 6 211 Gips Deponering BA-næring Vestby Standarden har vært i bruk siden 2. Det er laget en ny versjon av standarden, som antas å bli vedtatt i løpet av 21. Endringsforslaget innebærer helt nye koder for material og for behandling. Nye bestemmelser i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, gir krav om å oppgi avfallskode iht. norsk standard og EAL ved levering av avfall til deponi. Europeisk avfallsliste (EAL) Den europeiske avfallslisten (EAL) 3 inneholder en liste over avfall som er felles for hele for EØS-området. EAL er bygget opp slik at avfallstypene er sortert etter prosesser som beskriver hvordan avfallet har oppstått. Dette innebærer at avfallet må klassifiseres på en bestemt måte. EAL inneholder både farlige avfallstyper og ikke-farlige avfallstyper. Avfallsstoffnummer Avfallsstoffnummer er en norsk firesifret kode for å klassifisere farlig avfall, og numrene er en del av NS 9431. Nummeret karakteriserer avfallet etter kjemisk-fysiske egenskaper. Avfallsstoffnummer er viktig ved transport og behandling av avfallet. EAL kode og avfallsstoffnummer benyttes i forbindelse med deklarering og rapportering av farlig avfall. Kostra Kommuner og interkommunale avfallsselskaper rapporterer renovasjonsordningen via KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) som er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA-rapporteringen startet i 21. 2 Kilde: Norsk Standard 9431 Klassifisering av avfall 2 http://www.standard.no/ 3 Kilde: Den europeiske avfallslisten, EAL http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-2461-93-57.html Side 8 av 8

2.2.1 Lover og forskrifter Det finnes en rekke lover, forskrifter avgifter, stortingsmeldinger, NOU-er samt offentlige veiledere som beskriver og regulerer avfallshåndteringen i Norge. De to mest sentrale juridiske virkemidlene er følgende: Forurensningsloven. LOV 1981-3-13 nr. 6 Lov om vern mot forurensninger og om avfall. Loven har bl. a. som formål å redusere mengden av avfall, fremme bedre behandling av avfall og sikre miljøkvalitet, slik at forurensinger og avfall ikke fører til helseskade, går utover trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Avfallsforskriften. FOR 24-6-1 nr. 93 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall. Forskriften regulerer håndtering av en rekke ulike typer avfall. Hensikten er å redusere miljøproblemene forbundet med håndtering av avfallet og å sikre gjenvinning der dette er berettiget. Forskriften, som er fra 24, erstatter en rekke tidligere forskrifter. Forskriften dekker også farlig avfall. 2.2.2 Nytt rammedirektiv for avfall (28/98/EØS) Nytt rammedirektiv for avfall ble vedtatt av Rådet 2.1.28. Det slås fast at avfallshierarkiet skal ligge til grunn for avfallspolitikken (art.4). Det er tatt inn flere nye definisjoner (art.3) i direktivet. Definisjonen av gjenvinning innebærer blant annet at forbrenning med energiutnyttelse bare kan regnes som gjenvinning dersom energieffektiviteten 4 er over 6 prosent for eksisterende anlegg og over 65 prosent for nye anlegg (anlegg med tillatelse etter 31.12.28). Medlemsstatene skal i følge direktivet arbeide for å fremme gjenbruk og materialgjenvinning. Det oppfordres til kildesortering, og det settes krav (art.11) til at det minimum skal være separat innsamling av papir, metall, plast og glass innen 215. Kravene gjelder materialstrømmer, dvs. ikke bare for emballasjeavfall. Det settes også krav om at minst 5 vektprosent av de samme fraksjonene, samlet inn fra husholdninger og om mulig fra andre kilder med tilsvarende avfall som husholdninger, skal gjenbrukes eller materialgjenvinnes innen 22. For ikke-farlig bygg- og anleggsavfall kreves det at minst 7 vektprosent skal gjenbrukes eller materialgjenvinnes innen 22. Det oppfordres til tiltak for å fremme separat innsamling av våtorganisk avfall, med tanke på biologisk behandling, men altså ingen tallfestede krav. EUområdet som helhet skal arbeide for at både sluttbehandling og gjenvinning skal kunne skje internt i området. Det presiseres at hvert enkelt medlemsland ikke trenger å ha anlegg for gjenvinning av alle typer avfall. Medlemslandene skal innen fem år etter at direktivet trer i kraft (5 år etter 12.12.28), etablere programmer for avfallsforebygging. Disse kan evt. integreres i avfallsplanene som beskrevet ovenfor. I programmene skal det settes mål for avfallsforebygging og eksisterende tiltak skal beskrives. Formålet skal være å bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og de miljømessige effektene av avfallsgenereringen. Rammedirektivet må i samsvar med EØS-avtalen implementeres i norsk regelverk. Direktivet setter en frist til 12. desember 21 for dette. 2.2.3 Stortingsmeldinger De nasjonale målsettingene for avfallshåndteringen er gitt i flere stortingsmeldinger: Stortingsmelding nr. 44 (1991-1992) Hovedbudskapet i denne meldingen er at avfallsproblemene i Norge skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø. Samtidig skal avfallet og håndteringen av dette legge minst mulig beslag på samfunnets ressurser. 4 Energieffektivitet = (Ep (Ef + Ei)) / (,97 (Ew + Ef)), ( R1-formelen) Side 9 av 8

Myndighetenes hovedstrategi for å oppnå dette er å: - Hindre at avfall oppstår og redusere mengden skadelige stoffer i avfallet. - Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. - Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. I meldingen ble det foreslått en rekke nye virkemidler på avfallsektoren. Stortingsmelding nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling 5 understreker viktigheten av å arbeide for avfallsreduksjon, og det blir påpekt at særlig husholdninger og mindre virksomheter ikke har noe incentiv til å redusere avfallsmengdene på grunn av faste gebyrer. Kommunene blir derfor sterkt oppfordret til å differensiere avfallsgebyrene. Stortingsmelding nr. 8 (1999-2) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand 6 legger fram tre konkrete mål for avfallspolitikken, hvor utviklingen i generert avfallsmengde, avfall til sluttbehandling og forsvarlig håndtering av spesialavfallet (farlig avfall) blir fokusert. Stortingsmelding nr. 26 (26-27) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand 7 er den til nå siste oppdaterte melding om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Meldingen fastsetter følgende nasjonale resultatmål: Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 21 med en videre opptrapping til 8 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 22 sammenlignet med 25-nivå. 2.2.4 Norges offentlige utredninger (NOU-er) NOU 26:18 Et klimavennlig Norge. Utredning av hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp med 5-8 prosent fra dagens nivå innen 25. For avfallsektoren har Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vurdert fire tiltak som aktuelle: Behandling av nedbrytbart avfall. Energiutnyttelse av metangass fra deponi. Oppsamling av metangass fra deponi uten uttak. Økt oppsamling av metangass fra deponi med uttak. NOU 22: 19 Avfallsforebygging. En visjon om livskvalitet, forbrukerbevissthet og kretsløpstenkning. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Miljøverndepartementet 21. Begrepet avfallsforebygging lanseres fremfor avfallsreduksjon. NOU 1995: 4 Virkemidler i miljøpolitikken. Avfall og gjenvinning. Når det gjelder avfall og gjenvinning har utvalget kun behandlet deler av problemområdet. Utvalgets hovedkonklusjoner er at virkemiddelbruken i forhold til avfall og gjenvinning i større grad bør rette seg inn mot produktavgifter i kombinasjon med refusjonsordninger der innsamling av avfallet er nødvendig for å redusere miljøproblemene. Produktavgifter med refusjon (ulike former for pantesystemer) 5 Kilde: St. meld nr 58 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/19961997/st-meld-nr-58_1996-97.html?id=191317 6 Kilde: St. meld nr 8 (1999-2) http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/19992/stmeld-nr-8-1999-2-.html?id=192641 7 Kilde: St. meld nr 26 (26-27) http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/26-27/stmeld-nr-26-26-27-.html?id=465279 Side 1 av 8

er de virkemidler som kommer nærmest opp til teoretisk optimal virkemiddelbruk på de deler av avfallsområdet som er avhengig av innsamling. 2.2.5 Sluttbehandlingsavgiften Siden 1. januar 1999 har Norge hatt en statlig sluttbehandlingsavgift knyttet til forbrenning og deponering av avfall. Hensikten har vært å stimulere til avfallsreduksjon, materialgjenvinning og direkte gjenbruk. Sluttbehandlingsavgiften ved forbrenning ble i 24 endret til en utslippsavgift med et fast tillegg for utslipp av CO 2. Sluttbehandlingsavgiften justeres årlig gjennom Stortingets avgiftsvedtak. Regelverket kommuniseres gjennom årlig rundskriv fra Toll- og avgiftsdirektoratet. 2.2.6 Bransjeorganiserte returordninger Gjennom flere år er det inngått en rekke såkalte bransjeavtaler mellom Miljøverndepartementet og ulike bransjer, der bransjen forplikter seg til å sørge for gjenvinningsordninger for avfall som oppstår ved bruk av de produkter bransjen leverer. I dag finnes det bransjeorganiserte avtaler/ordninger for følgende produkt- eller avfallsgrupper: Batterier Brunt papir/fiber Dekk Glassemballasje Elektrisk og elektroniske produkter (EE-avfall) Metallemballasje Plastemballasje Kasserte kjøretøy Emballasjekartong PCB-holdige isolerglassruter Drikkekartong Kuldemedier For glassemballasje er det ikke inngått noen bransjeavtale, men bransjen selv (gjennom Norsk GlassGjenvinning AS) driver en returordning uten forankring i slik avtale. Bransjeavtalene og returselskapene som er etablert for å oppfylle disse avtalene, innebærer en begrensning av konkurransen på avfallsområdet i den hensikt å få til bedre avfallshåndtering og reduserte miljøulemper. Regjeringen har signalisert at det kan bli aktuelt å myke opp disse ordningene. Samtidig pågår det utredningsarbeid om tilsvarende returordninger for nye avfallsgrupper, slik som plantevernmidler og kasserte båter. Side 11 av 8

3 AVFALLSMENGDER I NORGE 3.1 Statistikken 3.1.1 Materialer i avfallet Avfallsregnskapet til SSB beskriver avfallet som oppstår årlig i Norge fordelt på materialsammensetning, kilde/næring og behandlingsmåte. Figur 1 viser materialsammensetningen i avfallet i 28 8. Figur 1 Sammensetning av avfallet, 28 Statistikken viser en økning i de totale avfallsmengdene på nesten 5 prosent fra 1995 til 28. Størst økning var det for våtorganisk avfall og farlig avfall og lavest økning i metaller, slam og tekstiler. SSBs statistikk bruker kategorien andre materialer som et samlebegrep på flere uspesifiserte avfallstyper og annen usikkerhet i statistikken. 8 Kilde: www.ssb.no Side 12 av 8

Figur 2 Utvikling i avfallsmengder fordelt på materiale, 1 tonn. 1995-28 12 Våtorganisk avfall Treavfall 1 8 6 4 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 1 tonn Tekstil Slam Plast Papir Metall Glass Farlig avfall Betong Andre materialer Tabell 1 Materialfordeling, 1995 28. Prosent Materialtype Endring 1995-28 Andel av total i 28 I alt 49 % 1 % Andre materialer 84 % 17 % Betong 42 % 8 % Farlig avfall 75 % 1 % Glass 59 % 3 % Metall 2 % 1 % Papir 54 % 12 % Plast 56 % 5 % Slam 23 % 4 % Tekstil 19 % 1 % Treavfall 28 % 16 % Våtorganisk avfall 64 % 17 % Side 13 av 8

3.1.2 Kilder til avfall Det har vært sterk økning i avfallsmengdene fra tjenesteytende næringer, private husholdninger og bygg- og anlegg. For industrien og primærnæringene har det vært en lavere økning i avfallsmengdene i perioden. Begrepet annen eller uspesifisert næring beskriver avfall som har ukjent næringsopprinnelse eller annen usikkerhet i statistikken. Figur 3 Kilder til avfall, 1995-28 1 tonn 12 1 8 6 4 2 Annen eller uspesifisert næring Tjenesteytende næringer Bygge- og anleggsvirksomhet Industri Kraft- og vannforsyning Bergverk og utvinning Jord-, skogbruk og fiske Private husholdninger 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Tabell 2 Næring/kilde, 1995 28. Prosent Næring Endring 1995-28 Andel av total i 28 I alt 49 % 1 % Private husholdninger 76 % 2 % Jord-, skogbruk og fiske 25 % 2 % Bergverk og utvinning 98 % 2 % Kraft- og vannforsyning 9 % % Industri 28 % 37 % Bygge- og anleggsvirksomhet 6 % 14 % Tjenesteytende næringer 81 % 17 % Annen eller uspesifisert næring 2 % 9 % Side 14 av 8

3.1.3 Håndtering av avfall Det har vært store endringer i behandlingsmåtene for avfall i perioden fra 1995 til 28. Størst økning var det for kompostering (672 %), men dette utgjør en relativt liten andel av totalen. Dette inkluderer også annen biologisk behandling (biogass). Mengden som gikk til materialgjenvinning har økt med 9 % fra 1995 til 28 og utgjorde 31 % av totalmengden i 28. Forbrenning har hatt en økning på 8 % sammenlignet med 1995 og utgjorde i 28 23 % av totalmengden. Mengden som deponeres var uendret fra 1995 til 28. Ettersom den totale avfallsmengden økte med 49 % i perioden, har den relative andelen som deponeres blitt redusert fra 3 % til 2 %. Begrepet annen behandling er en samlebetegnelse for ukjent eller usikker behandling eller annen usikkerhet i statistikken. Eksport blir plassert i denne kategorien når man ikke kjenner behandlingsmåten i mottakerlandet, (mer om feilkilder i statistikken i kapittel 3.1.4.). Figur 4 Håndtering av avfall, 1995-28 12 Annen behandling 1 tonn 1 8 6 4 Fyllmasse og dekkmasse Deponering Biologisk behandling Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Tabell 3 Håndtering, 1995 28. Prosent Håndtering Endring 1995-28 Andel av total i 28 I alt 49 % 1 % Materialgjenvinning 9 % 31 % Forbrenning og energiutnyttelse 8 % 23 % Biologisk behandling 672 % 4 % Deponering -3 % 19 % Fyllmasse og dekkmasse 27 % 5 % Annen behandling 22 % 16 % For de etterfølgende materialbeskrivelsene finnes bare tall fram til 27 fordelt på håndteringsmåte. Ser vi på de enkelte materialene har det vært store forskjeller i utviklingen. Side 15 av 8

3.1.3.1 Våtorganisk avfall For våtorganisk avfall har det vært en økning i mengden som komposteres fra 1995 til 27 på over 55 %. Dette er et resultat av omfattende utbygging av komposteringsløsninger i denne perioden. En viktig årsak til utviklingen har også vært forbudet mot deponering av lett nedbrytbart (våtorganisk) avfall. Kompostering utgjorde imidlertid bare 13 % av totalmengden våtorganisk i 27. Mengden av våtorganisk avfall som deponeres er redusert med 43 % fra 1995 til 27 og utgjorde 11 % av totalen i 27. Mengden som forbrennes har økt med 168 % og utgjorde 32 % av totalen i 27. Økningen er betydelig høyere enn den gjennomsnittlige økningen for forbrenning. Dette kan være et resultat av at totalmengden våtorganisk avfall har økt mer enn gjennomsnittet. Noe av denne utviklingen kan også forklares med endringen i bruk av organiske restprodukter til dyrefor. Statistikken viser at mengden våtorganisk avfall som ble bruk til materialgjenvinning (fôr mm.) har økt mindre enn total mengde våtorganisk avfall som oppstår. Den relative andelen som går til materialgjenvinning har derfor gått ned fra 4 til 29 prosentpoeng. Organisk avfall er nærmere beskrevet i kapittel 3.3.3. Figur 5 Håndtering av våtorganisk avfall, 1995-27 2 18 16 Annen behandling 1 tonn 14 12 1 8 6 4 Fyllmasse og dekkmasse Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Side 16 av 8

3.1.3.2 Papiravfall Mengden papiravfall økte med 55 % fra 1995 til 27 (fra 84 tonn til 1 35 tonn). Figuren nedenfor viser at mengden papir som deponeres er redusert med 32 % og utgjorde i 27 13 % av totalmengden. Forbrenning er økt med 133 % og utgjorde 18 % av totalen. Økningen var betydelig høyere enn totaløkningen av forbrenning. Materialgjenvinning hadde en økning på 97 % og utgjorde 52 % av totalmengde papiravfall i 27. Til kategorien annen behandling hører toalettpapir i avløp, avispapir som brennes mm. Figur 6 Håndtering av papiravfall, 1995-27 14 12 Annen behandling 1 tonn 1 8 6 4 Fyllmasse og dekkmasse Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Side 17 av 8

3.1.3.3 Treavfall Statistikken over treavfall viser at totalmengden har økt med 2 % fra 1 327 tonn i 1995 til 1 59 tonn i 27. Materialgjenvinning økte med 76 % i denne perioden og utgjorde 24 % av totalmengden i 27. Det er sannsynlig at noe (eller mye) av dette i virkeligheten gikk til energiutnyttelse. Mengden til forbrenning økte med 19 % i perioden og utgjorde 56 % av totalmengden i 27. Vi er kjent med at det har vært en utvikling i perioden der stadig mer av treavfallet fra treindustrien betraktes som et produkt (brensel) som ikke klassifiseres som avfall. Mengden treavfall som deponeres er redusert med 33 % fra 1995 til 27, men utgjorde likevel 1 % av totalmengden treavfall i 27. Figur 7 Håndtering av treavfall, 1995-27 18 16 1 tonn 14 12 1 8 6 4 Annen behandling Fyllmasse og dekkmasse Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Side 18 av 8

3.1.3.4 Plastavfall Ifølge SSBs statistikk har mengden plastavfall økt med 5 % fra 327 tonn i 1995 til 492 tonn i 27. Materialgjenvinning var nær null i 1995 og hadde ifølge SSB økt til 7 tonn i 27. Materialgjenvinningen utgjorde likevel bare 14 % av totalmengden plastavfall. Forbrenning og energiutnyttelse av plastavfall er økt med 149 % i perioden og utgjorde i 27 39 % av totalmengden plastavfall. Deponering ble redusert med 23 % og utgjorde i 27 29 %. Figur 8 Håndtering av plastavfall, 1995-27 6 5 Annen behandling 4 Fyllmasse og dekkmasse 1 tonn 3 2 Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 1 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Side 19 av 8

3.1.3.5 Betong og tegl Mengden betong og tegl har ifølge SSB økt med 46 % fra 1995 til 27 og utgjorde i 27 863 tonn. Det meste behandles under kategorien annen behandling (46 %) og fyllmasse (14 %). Begge disse beskriver ulike former for utnyttelse som fyllmasse mm. Mengden som materialgjenvinnes er økt fra 24 tonn til 1 tonn og utgjorde 12 % av totalmengden i 27. Deponering av betong og tegl er ifølge SSB økt fra 7 tonn til 243 tonn, tilsvarende 317 % økning. Figur 9 Håndtering betong og tegl, 1995-27 1 9 8 Annen behandling 1 tonn 7 6 5 4 3 2 Fyllmasse og dekkmasse Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 1 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Side 2 av 8

3.1.3.6 Farlig avfall Mengden farlig avfall er økt fra 63 tonn i 1995 til 1 122 tonn i 28, en økning på 78 %. Dette er i stor grad fanget opp som en økning i deponering. Nær 6. tonn farlig avfall ble i 29 tatt i mot på NOAHs anlegg 9 på Langøya. De øvrige behandlingsformene har vært forholdsvis stabile i perioden. Figur 1 Håndtering farlig avfall, 1995-28 12 1 tonn 1 8 6 4 2 Annen behandling og eksport Fyllmasse og dekkmasse Deponering Kompostering Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Farlig avfall - Håndtering Endring 1995-28 Andel av total i 28 Materialgjenvinning 245 % 5 % Forbrenning og energiutnyttelse 75 % 1 % Kompostering - % Deponering 17 % 74 % Fyllmasse og dekkmasse - % Annen behandling og eksport -16 % 11 % Total 78 % 1 % 9 I følge NOAHs hjemmeside http://www.noah.no/noahogmiljøet/avfallsmengderbehandlet/tabid/67/default.aspx Side 21 av 8

3.1.4 Geografisk fordeling av avfallet Geografisk fordeling av avfallsstatistikken finnes bare for husholdningsavfall og er vist i bilag 3. Rapportene over husholdningsavfall og kommunal renovasjon er svært detaljerte og kan hentes ut fra www.ssb.no på kommune eller fylke. Figur 11 Husholdningsavfall fordelt på fylke. Kg pr. innb. og tonn. 28 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 2 4 6 8 1 12 Kilo per innbygger Tonn Fordeling av næringsavfall per fylke har det ikke vært mulig å framskaffe data for innenfor prosjektet periode. Som det framgår senere i denne rapporten er det god sammenheng mellom brutto nasjonalprodukt og totale avfallsmengder. Det er grunn til å tro at slik sammenheng også gjelder på fylkesnivå selv om usikkerheten i slike anslag vil være stor. Vi finner derfor ikke grunnlag for å beregne avfallsmengder på dette grunnlag. Vi har likevel valgt å vise en figur som illustrerer samlet aktivitet i samfunnet (bruttoprodukt) fordelt på fylker. Side 22 av 8

Figur 12 Bruttoprodukt all næring 26 - fylkesfordelt Bruttoprodukt næring per fylke 26 KIlde: SSB 2 Finnmark 19 Troms 18 Nordland 17 Nord-Trøndelag 16 Sør-Trøndelag 15 Møre og Romsdal 14 Sogn og Fjordane 12 Hordaland 11 Rogaland 1 Vest-Agder 9 Aust-Agder 8 Telemark 7 Vestfold 6 Buskerud 5 Oppland 4 Hedmark 3 Oslo 2 Akershus 1 Østfold mill. kr (løpende priser) 3.2 Offisiell avfallsstatistikk Siden tidlig på 9-tallet har SSB bygget opp en stadig mer komplett statistikk over avfallsmengdene i Norge. En rekke ulike kilder og beregningsmetoder benyttes til å samle inn, sammenstille og estimere avfallsmengdene. Statistikken er inndelt i mange delstatistikker som bygger på samme standardiserte inndeling av type material, produkt, behandlingsmåte og kilde/næring. Dette gjør det mulig å sammenstille alle de enkelte statistikkene til et avfallsregnskap. 3.2.1 Publisering Statistikken blir publisert på www.ssb.no, der man kan finne avfallsstatistikk på følgende steder: Temaside for avfallsstatistikk med innholdsoversikt (www.ssb.no/avfall) Artikler (dagens statistikk) som beskriver statistikk utgivelser i en pressemelding med tekst, figurer og tabeller. Side 23 av 8

Publikasjoner som gir en grundigere beskrivelse av statistikk eller metode. SSB har en rekke publikasjonsserier til ulike formål (Rapporter, notater, analyser, Statistisk årbok mm) Statistikkbanken er et verktøy for å lage egne tabeller fra SSBs databaser ved å velge fra menyer, søk osv. 3.2.2 Oppdateringsfrekvens Avfallsstatistikkene fra SSB oppdateres på ulike tidspunkt av året, og med ulik frekvens. Tabellen under viser hvor hyppig de ulike statistikker utgis. Statistikk Sist publisert Nyeste Frekvens statistikk gjelder Avfallsregnskap 3.1.29 28 Ca årlig siden 22 Husholdningsavfall 23.6.29 28 Årlig siden 22 Industriavfall 21.1.28 25 1998, 21, 26 Avfall fra tjenesteytende næringer 4.9.29 28 1999, 26, 29 Bygg- og 27.4.26 24 1999, 22 anleggsavfall Farlig avfall 15.12.29 28 Ca hvert 2. år siden 22 Avfallshåndtering 9.12.28 27 Ca årlig siden 21 3.2.3 Finansiering SSB finansierer sitt arbeid med avfallsstatistikk gjennom grunnbevilgningen fra Finansdepartementet og gjennom en årlig bevilgning fra Miljøverndepartementet. I tillegg kommer prosjektfinansiering fra enkelte andre kilder. Den samlede ressursbruk til avfallsstatistikk var i 29 3-4 årsverk. 3.2.4 Metoder Det benyttes flere ulike beregningsmetoder. Disse er beskrevet på en forholdsvis forståelig måte i tilknytning til alle publikasjoner. SSB presenterer to grupper av metoder: Avfallsstatistikkberegninger som i hovedsak består i å sammenstille tall fra skjemaundersøkelser eller andre rapporteringer. Dette kan være såkalte fulltellinger (rapport fra alle) eller utvalgsundersøkelser, der tallene oppskaleres ved hjelp av beregninger. Til denne typen beregninger benytter også SSB andre kilder med tall over avfallsmengder fra litteratur/rapporter, materialselskapenes rapporter mm. Varetilførselsmetoden bygger på at varer/produkter som tilføres samfunnet blir avfall etter bruk. Beregningene benytter tall fra statistikk over import, eksport og produksjon av varer, eventuelt andre kilder over tilførsel av varer. Levetiden til produktene blir tatt hensyn til i beregningene. I tilfeller der deler av produktet ikke blir avfall (f. eks. toalettpapir), blir også dette korrigert for i beregningene. Import av avfall fra utlandet, er ikke inkludert i noen mengder. Side 24 av 8

3.2.5 Feilkilder SSB omtaler selv mange feilkilder i statistikken. I dokumentasjonen av avfallsregnskapet (om statistikken høyre marg på SSBs nettsider) har SSB oppgitt de viktigste feilkildene i hele datagrunnlaget til avfallsregnskapet og gitt en vurdering av relativ usikkerhet i tre klasser; lav (< 1 % relativ usikkerhet), medium (1 2 %) og høy (> 2 %). Det er en relativt stor del av avfallsmengden som har høy eller medium relativ usikkerhet. Dette kan ha betydning når vi sammenligner tall fra statistikken, selv på forholdsvis overordnet nivå. Vi er imidlertid ikke i stand til å utdype effekten av feilkilder i dette prosjektet, utover at vi kan påpeke noen av dem. 3.2.6 Beskrivelse av de enkelte statistikker 3.2.6.1 Avfallsregnskapet (http://ssb.no/emner/1/5/4/avfregno/) Avfallsregnskapet gir en totaloversikt over avfall som oppstår i Norge fordelt på materialtype, produkttype, kilde/næring og behandlingsmåte. Det er imidlertid ikke mulig å hente ut tall for mer enn to kjennemerker om gangen. Regnskapet oppdateres årlig og gjelder nå for årene 1995 til 28. For flere materialer finnes også beregninger tilbake til 1985. Avfallsregnskapet benytter tall fra andre statistikker (beskrevet i etterfølgende avsnitt) og egne beregninger med varetilførselsmetoden. De to beregningsmetodene gir ofte tall fordelt etter ulike kjennemerker. Dessuten fremkommer det mange ganger ulike resultater med de to metodene. SSB gjør derfor nødvendige korrigeringer ved sammenstilling. Feilkilder og usikkerhet er forholdsvis grundig beskrevet og dokumentert. 3.2.6.2 Husholdningsavfall (http://ssb.no/emner/1/5/1/avfkomm/) Statistikken er inndelt på kommune og beskriver mengde husholdningsavfall fordelt på restavfall til sluttbehandling og detaljert materialtype til materialgjenvinning. Forøvrig er det detaljerte tall for renovasjonsløsning (inkl. økonomi) i alle kommuner. Statistikken har vært utgitt årlig siden 1993. Før det finnes det tall fra enkelte år tilbake til 197- tallet. Interkommunale renovasjonsselskaper og kommuner som ikke har interkommunal tilknytning, rapporterer opplysningene gjennom KOSTRA (Kommune-Stat-RApportering). Frist for årlig rapportering er 15. februar. Ureviderte data publiseres gjennom KOSTRA 15. mars og reviderte data 15. juni. SSB reviderer (kontrollerer og retter opp feil) rapportene, vanligvis etter å ha kontaktet oppgavegivere. Omkring 2. juni utgir SSB en melding som diskuterer resultatene. Usikkerheten i statistikken for husholdningsavfall vurderes som lav, dvs. under 1 % relativ usikkerhet. Denne rapporteringen er godt innarbeidet og har gode kvalitetssikringsrutiner. De viktigste feilkildene er trolig knyttet til sammenblanding av husholdnings- og næringsavfall i den kommunale renovasjonen, et problem som har blitt mindre med endret lovverk (overgang fra forbruksavfall/produksjonsavfall til husholdningsavfall/næringsavfall) og praksis. En annen feilkilde kan være om grovavfall fra gjenvinningsstasjoner er inkludert eller ikke. Det er også noen grad av feil knyttet til hvorvidt spesielt treavfall materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Husholdningsavfallet er også nærmere beskrevet i kapittel 3.3.1.1og kapittel 3.3.2 3.2.6.3 Industriavfall (http://ssb.no/emner/1/5/2/avfind/) Industriavfallsstatistikken beskriver hvor mye avfall som oppstår i industrien fordelt på behandlingsmåte (inklusiv egenbehandling), materialtype og næring. Det foreligger ingen geografisk inndeling. Side 25 av 8

SSB har fire ganger (1996, 1999, 24 og 25) laget særskilt statistikk over avfall fra industrien. Statistikken er inndelt etter næring (15 grupper) og har enkelte ganger inkludert gruvevirksomhet. Datagrunnlaget er en skjemabasert undersøkelse (elektronisk og post) blant ca. 16 utvalgte bedrifter. Svarene går gjennom en forholdsvis grundig revisjon før de oppskaleres til hele populasjonen (ca. 24 bedrifter). Usikkerheten i statistikken vurderes som middels, dvs. 1-2 % relativ usikkerhet. 3.2.6.4 Avfall fra tjenesteytende næringer (http://ssb.no/emner/1/5/2/avfhandel/) Statistikken omfatter alle tjenesteytende næringer (næringshovedområde G-O) med unntak av avfallssektoren. Den beskriver hvor mye avfall som oppstår fordelt på 12 næringsgrupper og 14 material/avfallstyper, herunder farlig avfall og vrakede kjøretøy. Statistikken beskriver ikke behandlingsmåte for avfallet. Det foreligger ingen geografisk inndeling. Statistikken over avfall fra tjenesteytende næringer er hittil laget tre ganger (1999, 26 og 28). Tallene for vanlig avfall lages på grunnlag av kunderegistre fra noen store avfallsinnsamlere og SSBs bedrifts- og foretaksregister. Tall for vrakede kjøretøy er hentet fra kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Tall for farlig avfall er hentet fra SSBs grunnlagsdatabase over farlig avfall. Databasen inneholder alt farlig avfall som går til godkjent behandling. Usikkerheten i statistikken vurderes som middels, dvs. 1-2 % relativ usikkerhet. 3.2.6.5 Bygg- og anleggsavfall (http://ssb.no/emner/1/5/avfbygganl/) Statistikk over bygg- og anleggsavfall beskriver avfallet fordelt på nybygging, rehabilitering og riving og på materialtype og behandlingsmåte. Statistikken er laget for 1998, 21 og 24. Avfall fra anleggsvirksomhet er ikke medregnet. Usikkerheten i statistikken vurderes av SSB som middels, dvs. 1-2 % relativ usikkerhet. Det er imidlertid flere betydelige usikkerheter i både datakildene og beregningsmåten som gjør at vi vurderer usikkerheten som stor. Usikkerheten er knyttet til følgende forhold: Faktorer for avfall som oppstår fra byggevirksomhet er hentet fra avfallsrapporter sendt til Oslo og andre kommuner. Vår erfaring tilsier at kvaliteten på disse kan være dårlig. Det er dessuten usikkert om de er representative for den byggeaktiviteten som de oppskaleres mot. Byggestatistikken omfatter bare aktivitet som er melde-/søknadspliktig. Det skjer mye virksomhet som ikke skal eller blir meldt til byggemyndighetene. 3.2.6.6 Farlig avfall (http://ssb.no/emner/1/5/3/spesavf/) Farlig avfall statistikken er inndelt etter behandlingsmåte (inklusiv ukjent), næring og materialtype (NS 9431 og EAL). Det foreligger ingen geografisk inndeling. Statistikk utgis årlig og er nå beregnet for alle år i perioden 1999 28. Tallene omfatter alt farlig avfall som oppstår inklusiv det som går til ukjent behandling. Statistikken fremstilles gjennom forholdsvis kompliserte beregninger der mange datakilder inngår; deklarasjonsdatabasen (Norbas), databasen over industriens egenrapportering til Klif, import/eksport databasen til Klif og Batterireturs database. I tillegg til dette innhenter SSB årlig tall over behandling av farlig avfall fra behandlingsanleggene. SSB bruker også data fra sin egen undersøkelse om energibruk i industrien. Usikkerheten i statistikken vurderes av SSB som høy, dvs. over 2 % relativ usikkerhet. Det er særlig tallene over farlig avfall til ukjent behandling som er usikre. Man finner imidlertid avvik Side 26 av 8

mellom de ulike registrene som også gir grunn til å tro at det er usikkerhet i tallene over farlig avfall levert til kjent behandlingsmåte. 3.2.6.7 Avfallshåndtering (http://ssb.no/emner/1/5/avfhand/) Statistikken over avfallshåndtering beskriver avfall som håndteres ved avfallsanlegg i Norge, fordelt etter materialtype og behandlingsmåte og hvilken næring som har produsert avfallet. Datagrunnlaget er en skjemabasert undersøkelse (elektronisk og post) blant behandlingsanlegg for avfall. Dette omfatter mottaks-/sorteringsanlegg, deponier, forbrenningsanlegg og komposterings-/biogassanlegg. Materialgjenvinnere rapporterer ikke. SSB oppgir ikke konkret usikkerhet for denne undersøkelsen, men beskriver flere mulige årsaker til feil. Det oppgis at rapportene i flere tilfeller utfylles med skjønn. Dette rammer særlig tall over bygg- og anleggsavfall. Ved gjennomgang av rapportene finner vi at enkelte avfallsanlegg mangler, særlig mottaks- og sorteringsanlegg for papir. Bygg- og anleggsavfall er også nærmere beskrevet i kapittel 3.3.4. Side 27 av 8

3.3 Nærmere vurderinger, utvalgte områder 3.3.1 Endring i avfallsmengde 28-29 3.3.1.1 Mengdeendring 28-29 for husholdningsavfall SSB har foreløpig ikke tilgjengelig statistikk for husholdningsavfall for 29. Vi har derfor foretatt en kartlegging av mengder hos et begrenset utvalg kommuner og interkommunale renovasjons- /avfallsselskaper. Dette utvalget tilsvarer til sammen 1,73 mill. innbyggere, og omfatter store, mellomstore og små kommuner, ref. detaljert oversikt i bilag 2. Utvikling i mengde husholdningsavfall fra 28 til 29 viser en nedgang på 2,9 %, jf. Figur 13 nedenfor. Det understrekes at det kun er en tredjedel av landets innbyggere som er med i utvalget og at dette forhold representerer en feilkilde. I bilag 2 er vist detaljert oversikt over aktører vi har innhentet opplysninger fra om avfallsmengder. Avfallsmengdene for husholdning gjelder både hentesystem og bringesystem. Kildesorteringssystemene varierer i forhold til antall fraksjoner, tømmehyppighet, beholdertyper og bringeordringer mv. Innsamling av plastemballasje har startet opp i noen av kommunene i utvalget de siste 1-3 årene. Siden mengdene er små har vi inkludert plasten i restavfallet. Det fremgår av Figur 13 at det kun har vært endring i avfallsmengder samlet inn i hentesystemene. Det har ikke vært endring i avfall som er samlet inn i bringesystemene. Figur 13 Endring husholdningsavfall 28-29 3.3.1.2 Mengdeendring 28-29 for næringsavfall På samme måte som for husholdningsavfall er det heller ikke tilgjengelig statistikk hos SSB for næringsavfallet for 29. I følge sentrale aktører 1 i avfallsbransjen var endring i næringsavfallsmengde fra 28 til 29 i størrelsesorden følgende: Reduksjon på 15-2 % for bygg- og anleggsavfall Reduksjon på 3-6 % for industriavfall og avfall fra tjenesteytende næringer Uendret for andre kilder Samlet reduksjon for næringsavfall er anslått til 5 % 1 Veidekke Gjenvinning, Veolia, Ragn-Sells, ØFAS, Retura TRV, Rekom, Franzefoss, HRR, Bærum kommune, ØRAS, BA Gjenvinning, Oslo kommune, Aurskog-Høland kommune Side 28 av 8

Det understrekes at anslagene er svært usikre. Det er til dels stor variasjon i opplysninger om endring i mengde fra 28 til 29, som vi har mottatt fra de forskjellige aktørene. I bilag 2 er vist detaljert oversikt over aktører vi har innhentet opplysninger fra om avfallsmengder. 3.3.2 Nærmere beskrivelse av husholdningsavfall Det er en lovpålagt oppgave for kommunen å sørge for innsamling og behandling av husholdningsavfall, og kommunen har eiendomsrett til dette avfallet. Kommunene trenger ikke selv å utføre oppgavene. Kommunens kostnader med husholdningsavfall skal baseres på selvkostprinsippet, som betyr at utgifter og inntekter skal balansere. Kommunen bestemmer hvilket innsamlingssystem som skal brukes. Renovasjonsordningen for husholdninger består vanligvis av et hentesystem og et bringesystem. Hentesystem. Tømming av avfallsbeholdere hos abonnenten. Antall fraksjoner som hentes og type beholder varierer etter kommune/område. Bringesystem. Leveringstilbud for avfallsfraksjoner som pga. art, mengde/volum ikke passer i henteordningen, f. eks. bemannede gjenbruksstasjoner for diverse avfallsfraksjoner og ubemannede returpunkter for glass-/metallemballasje og tekstiler. I følge SSB 11 (28) har ca. 9 prosent av husstandene hentesystem for papp, papir og kartong, og 56 prosent har hentesystem for matavfall/våtorganisk avfall. Litt under halvparten har også hentesystem for plastemballasje. Antall kommuner som innfører henteordning for plastemballasje har vært sterkt økende de siste årene. Dessuten innføres kildesortering og henteordning for matavfall i stadig flere kommuner. For eksempel skal det i 211 innføres hentesystem for matavfall og plastemballasje i hele Oslo (pilotprosjekter er allerede igangsatt). Flere kommuner i Akershus skal også innføre utvidet kildesortering i løpet av de nærmeste årene. Mengde husholdningsavfall har vært sterkt økende fra 1995 til 28, men med nedgang for første gang fra 28 til 29, jf. Figur 14 nedenfor. Figur 14 Mengde (kg/innb) husholdningsavfall og utsortert til gjenvinning 12 Husholdningsavfall (kg/innbygger) 1995-29 Kilde: SSB 269 274 287 39 314 324 Avfallsmengde kg/innbygger 335 354 365 Utsortertert til gjenvinning 378 41 414 429 434 Anslag for 29 421 49 6 83 12 118 13 148 161 167 185 196 27 219 226 223 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 11 Kilde: www.ssb.no, avfallsregnskap 12 Kilde: www.ssb.no, avfallsregnskap Side 29 av 8

Mengde husholdningsavfall etter materiale fremgår av Figur 15. Dette er samlet for alt husholdningsavfall inklusive henteordning, bringeordning og Inkluderer vrakede personbiler og papir til oppfyring. Figur 15 Mengde husholdningsavfall etter materiale 13 Innhold og mengde i avfallsbeholderne - henteordning Fordeling av avfallsfraksjoner i henteordning fremgår av tabellene nedenfor. Det er et begrenset utvalg som er med i grunnlaget 14. Det er såpass lite plastemballasje som er med i grunnlaget at vi har inkludert denne mengden i restavfallet. Kommuner som samler inn plastemballasje, har registrert ca. 5-1 kg/innbygger for 29. Tabell 4 Fordeling av avfallsfraksjoner i avfallsbeholdere i hentesystem, 29 3-beholdersystem Kg/innb Fordeling Restavfall inkl plast 143 51 % Papir/papp/kartong 66 23 % Matavfall 73 26 % Sum 282 1 % 13 Kilde: www.ssb.no, 14 Kilde: 14 Kilde: Aurskog-Høland kommune, ØRAS, IØR, VESAR, IVR februar 29 Side 3 av 8

Tabell 5 Fordeling av avfallsfraksjoner i avfallsbeholdere i hentesystem, 29 2-beholdersystem Kg/innb Fordeling Restavfall inkl plast 2 77 % Papir/papp/kartong 61 23 % Sum 261 1 % De fleste kommuner har 2- eller 3-beholderssystem, selv om ordningene varierer til dels betydelig både når det gjelder tømmehyppighet, beholdertyper og antall fraksjoner som hentes. Det er etter vår oppfatning et stort potensial for bedre kildesortering i husholdningene. Rapporten Evaluering av kildesortering etter 1 år 15 viser at det er mye gjenvinnbart avfall i beholdere for restavfall. For kommuner som har 3-beholdersystem, dvs. separate beholdere for restavfall, papir og matavfall, viser gjennomgang av resultater fra ulike plukkanalyser at ca. 7 prosent av restavfallet kan sorteres ut til gjenvinning. Dette betyr at 3 prosent reelt sett er restavfall, hvorav brennbart restavfall utgjør 26 prosent og andelen ikke-brennbart restavfall utgjør 4 prosent. Det er ca. 3 prosent matavfall i restavfallsbeholderen i de kommunene som har separat utsortering av matavfall. I kommuner som har 2-beholdersystem, dvs. separate beholdere for restavfall og papir, er det fra 15-2 prosent restavfall og resten er avfall som kan sorteres ut til gjenvinning. Om lag 4-5 prosent er matavfall og ca. 12 prosent er plastemballasje som utsorteres til gjenvinning. Øvrige fraksjoner som kan utsorteres til gjenvinning er EE-avfall, farlig avfall, tekstiler samt glass-/metallemballasje. Det fremgår også av rapporten at i størrelsesorden 9 prosent av restavfallet er nedbrytbart eller brennbart avfall. 3.3.3 Nærmere beskrivelse av organisk avfall. Behandlings- og prisutvikling Bakgrunn Organisk avfall deles gjerne i to hovedområder, våtorganisk avfall og tyngre nedbrytbart avfall. Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart avfall som stort sett har sin opprinnelse fra mat eller fra råvarer til matproduksjon. Matavfall er også en annen fellesbetegnelse som gjerne brukes for dette avfallet. Da inkluderes ikke tyngre nedbrytbart organisk avfall, som trevirke, hage- og parkavfall, papir, papp etc. Avfall med opprinnelse i forskjellige plasttyper, som kjemisk sett er å betrakte som organiske materialer, betraktes i denne sammenheng som svært tungt nedbrytbare og omfattes ikke i det følgende. Når matavfallet blandes med tyngre nedbrytbart avfall, kan det etter nedbryting anvendes til kompost. Som rene fraksjoner, dvs. at man ikke blander matavfall med annet nedbrytbart organisk avfall, vil imidlertid mulighetene for å produsere andre sluttprodukter være bedre. For eksempel kan rent matavfall gi mulighet for produksjon av biogass (varme, el. eller drivstoff), dyrefôr og flytende gjødselprodukter. Uten innblanding av matavfall kan også de tyngre organiske materialene som trevirke, hage/parkavfall, papir og papp lettere utnyttes som brensel, kompost eller til annen gjenvinning. Markedet og priser som oppnås for sluttprodukter basert på av organisk avfall, vil i hovedsak være styrt av markedsprisen for de materialene som produktene kan erstatte. En analyse av priser og mengder for organisk avfall vil derfor naturlig ta utgangspunkt i fakta om hvor avfallet oppstår, samtidig som man ser på hvilke sluttprodukter som organisk avfall har gitt i behandlingsanleggene fra 9-tallet og fram til i dag. I første halvdel av 199-tallet ble det ved flere og flere deponier forbudt å deponere våtorganisk avfall. Dette hadde effekt spesielt for husholdningsavfallet, der man nå enten kunne brenne husholdningsavfallet eller måtte sortere ut matavfallet som egen fraksjon for behandling i egne anlegg. Mye av matavfall fra storhusholdninger, restauranter etc. hadde allerede en ordning med utnyttelse av avfallet til dyrefôr. Forbrenning var på 9-tallet kontroversielt, og mange kommuner lette derfor etter gode 15 Kilde: AvfallNorge Rapport 1/26 Evaluering av kildesortering etter 1 år, utarbeidet av Hjellnes Consult Side 31 av 8

behandlingsløsninger for utsortert matavfall. De fleste kommunene som vedtok innføring av kildesortering av matavfall endte opp med å satse på komposteringsanlegg, som hadde mulighet til å ta i mot både matavfall, hage/parkavfall, trevirke etc. I blanding gir dette utgangspunkt for en god kompostkvalitet. Mange av komposteringsanleggene var basert på åpne rankeløsninger. Disse var relativt billige å bygge, men har senere vist seg å være problematiske driftsmessig sett. Dominerende finansiering var etter selvkostprinsippet, dvs. at behandlingskostnaden var gitt ut fra faktiske driftskostnader og ble dekket inn gjennom avfallsgebyrene. Prisen som man har kunnet oppnå for ferdig kompost varierte i forhold til alternativprisene i aktuell region, fra til 2 kr/tonn for kompost av god kvalitet. Mye av komposten ble imidlertid benyttet internt av kommunene selv, f. eks. som toppdekke på deponi, landskapspleie og veiskråninger og ga således ikke inntekt. Matavfallet har opphav både i privathusholdningene og i næringsvirksomheter. Det har vært etablert forskjellige innsamlingsordninger for de forskjellige markedene i tidsperioden fra 9- tallet og til i dag. Tabell 6 angir de mest anvendte behandlingsløsninger for som er/har vært benyttet for matavfall i Norge. Tabell 6 Behandlingsløsninger for organisk avfall siden 9-tallet og fram til i dag Aktuelle behandlingsløsninger Forbrenning Kompostering Biogass-produksjon Våtproduksjon av dyrefôr Produksjon av biogass-substrat Benmelproduksjon Beskrivelse Brenne matavfall, normalt sammen med annet avfall. Aerob behandling. Biologisk omdanning ved overskudd av oksygen. I Norge har kompostering i åpne ranker vært mest vanlig. Anaerob utråtning. Biologisk omdanning uten tilgang på oksygen. Prosessen gir energirik gass (metan) og næringsrik biovæske. Rensing, homogenisering og hygienisering av avfallet. Forbehandlingsløsning til et biogassanlegg. Omfatter rensing og hygienisering. Gir et pumpbart sluttprodukt. Høytemperatur behandling av proteinrikt råstoff (slakteriavfall). Sluttprodukter Energi som varme eller elektrisitet Kompost, som kan inngå i jordforbedringsprodukter eller brukes direkte. Energi som varme, elektrisitet eller drivstoff til kjøretøy, samt jord-/gjødselprodukter. Dyrefôr. Etter 21 ikke tillatt til produksjonsdyr, kun til pelsdyr og kjæledyr. Flytende biosubstrat som kan inngå som råstoff i biogassanlegg. I dag eksporteres dette til Danmark. Dyrefôr (pelsdyr, kjæledyr) Gjødsel Energi (brensel) Faktorer som har påvirket markedene siste 15 år Prisutviklingen på behandling av matavfall fra 1995 og til i dag må ses i lys av større hendelser i tidsperioden som har hatt direkte eller indirekte betydning for omsetningsvolumene på behandlingsalternativene og på prisene for sluttproduktene. Verdien av sluttproduktene, dvs. prisen som oppnås i et marked, vil som regel være styrt av hvilke priser som sluttproduktene konkurrerer med, slik som energipriser, kraftfôrpriser, kunstgjødselprisen etc. På kommunale anlegg som behandler avfall etter selvkostprinsippet, noe som tradisjonelt har vært mest utbredt for selskaper som har behandlet husholdningsavfall, er det kostnadsutviklingen på bygging og drift av anleggene som vil være bestemmende. De to viktigste faktorer som påvirker prisutviklingen har vært tilgangen på gode teknologiske løsninger, og endringer i regelverk knyttet til miljøpolitikk og smittesikkerhet/hygiene. I tabell 7 Side 32 av 8

har vi satt opp de viktigste faktorene som har påvirket markedet for biologisk avfall de siste 15 år. Tabell 7 Faktorer som har påvirket markedet for biologisk avfall de siste 15 år Viktige påvirkningsfaktorer Tidsperiode Forbud mot deponering av lett nedbrytbart avfall (våtorganisk avfall) Kildesortering av matavfall fra husholdninger innføres i mange kommuner Forbud mot bruk av matavfall i fôr til produksjonsdyr innføres pga smittefare. Markedet for matavfall til dyrefôr blir problematisk Kompostering utvikler seg til dominerende behandlingsform for kildesortert matavfall fra husholdinger. Markedet er jordprodukter Danmark innfører subsidier på biogassanlegg for grisegjødsel (gylle), norske grisefôrfabrikker som tidligere leverte til fôr bygges om til biosubstratproduksjon for levering til danske anlegg. Biogass-teknologi for matavfall blir kommersielt tilgjengelig. Første norske anlegg for behandling av kun matavfall bygget. EU 1994/22 Biproduktforordningen. Krav til anlegg som behandler matavfall 199-tallet 1992-21 1995-23- 21-22 Vedtatt i EU 26 Norsk forskrift På begynnelsen av 199-tallet ble kildesortert matavfall fra næring, slik som fra storkjøkken og kantiner, butikker og grossister levert til fôrfabrikkene for produksjon av dyrefôr. Dette var i tillegg til de mengder som gikk til avfallsforbrenningsanleggene og etter hvert også til komposteringsanlegg. Markedsprisen for dyrefôr produsert fra matavfall var koplet mot prisnivå på kraftfôr. Normalt oppnådde anleggene ca. 75 prosent av kraftfôrprisen for sine sluttprodukter 16. Dette var grunnlaget for prisfastsettingen fram til forbudet mot bruk av matavfall i fôr til produksjonsdyr ble innført i 21. Da måtte man finne andre måter å behandle dette matavfallet på. Store mengder matavfall gikk fortsatt til forbrenning, og en del ble også levert til produksjon av lim (slakteriavfall). Tabell 8 Pris for innkjøpt kraftfôr til svin 17 År Pris kr/1kg 1995 281,99 1996 27,9 1997 27,2 1998 272,45 1999 265,13 2 267,9 21 267,77 Komposteringsanleggene tok fortsatt i mot matavfall fra husholdning og næring, og produserte kompost. Kvaliteten på ferdig kompost var imidlertid sterkt varierende, noe som også slo ut på markedsmulighetene og oppnådde i markedspriser for sluttproduktet. God kvalitetssikret kompost kunne omsettes for 2 kr/tonn. Tekniske problemer, spesielt luktproblemer, har etter hvert begrenset utviklingen av komposteringsanleggene. Rundt 25 var teknologien med anaerob behandling med biogassproduksjon basert på rent matavfall kommersielt tilgjengelig i Norge. Biogassteknologien utvikles fortsatt, og er i dag det dominerende alternativ ved vurdering av nye (større) anlegg. Flere biogassanlegg er under planlegging i Norge. Mottaksavgiften ( gate fee ) for kommunale anlegg basert på selvkost skal gjenspeile den reelle behandlingskostnaden. Prisen har de siste årene vært relativt stabil, og variert mellom 6 16 Samtale med Einar Kiserud, Østfold og Follo Miljøfôr 17 Kilde: Norsk Institutt for Landbruksforskning NILF Side 33 av 8

kr/tonn og 1.2 kr/tonn avfall avhengig av energiinnhold (gasspotensial) og graden av emballering og dermed behov for forbehandling av avfallet 18. De siste par årene har behandling av næringsavfallet møtt sterk konkurranse blant annet fra Sverige, noe som har presset prisene på behandling. Behandlingskostnaden ved å levere til enkelte anlegg i Sverige kan være ned mot 6 prosent av kostnaden ved norske anlegg. Høyere transportkostnad til Sverige reduserer denne forskjellen noe. Den økte konkurransen kombinert med fallende avfallsmengder har ført til redusert markedspris. I dagens marked (29) er normal pris som oppnås for mottak av matavfall til produksjon av biosubstrat i størrelsesorden 75 kr/tonn. Substratet leveres da gratis videre til biogassproduksjon i Danmark. 3.3.4 Nærmere beskrivelse av bygg- og anleggsavfall SSB vurderer usikkerheten i dagens statistikk som middels, dvs. 1-2 prosent usikkerhet. Det er imidlertid flere betydelige usikkerheter i både datakildene og beregningsmåten som gjør at vi vurderer usikkerheten som større. Usikkerheten er knyttet blant annet til følgende forhold: Faktorer for avfall som oppstår fra byggevirksomhet er hentet fra avfallsplaner/rapporter sendt til Oslo og andre kommuner. Vår erfaring tilsier at kvaliteten på disse kan være dårlig. SSB har riktignok brukt andre kilder til å justere tallgrunnlaget, men likevel er nok anslagene lave. Dette sier også SSB selv i sin rapport SSB 2/8 19 : Resultatene vurderes som lavt anslått estimat, særlig på grunn av den manglende rapporteringen av revne bygninger til GAB og fordi rehabilitering som ikke går gjennom foretak, ikke kommer med, videre: Alt i alt må avfallsmengdene fra riving anses som et forsiktig og lavt estimat. SSB bruker spesifikk avfallsgenerering pr. kvadratmeter nybygg på 35 kg for mindre boliger og 29 kg for større bygg. Tallene er kanskje representative for prosjekter med fokus på kildesortering og avfallsminimering, men for normale prosjekter tror vi at tall på hhv. 45 og 35 kg/m 2 er mer representative. Som eksempel kan brukes tall fra Veidekke, som i lang tid har hatt fokus på byggavfall. Tabell 9 viser at i utvalgte prosjekter har Veidekke beveget seg fra nærmere 3 kg/m 2 til 24 kg/m 2. For andre ikke utvalgte prosjekter ligger nok tallene en god del høyere. I veilederen Avfallshåndtering på byggeplass 2 har disse tallene blitt justert til hhv. 56 kg/m 2 og 42 kg/m 2, hvilket trolig er mer riktig. Dette vil trolig gjøre at neste statistikk fra SSB vil vise andre tall (forventes i 21). For riving av mindre boliger er trolig også tallet for lavt, SSB opererer i 2 med 54 kg/m 2, og med 467 kg/m 2 i 25. Wærner (personlig opplysning) har i egne beregninger, basert på pilotprosjekter, anslått at tallet burde ligge nærmere 7 kg/m 2. Det er dessuten usikkert om faktorene er representative for den byggeaktiviteten som de oppskaleres mot. Byggestatistikken omfatter bare aktivitet som er melde/søknadspliktig. Det skjer mye virksomhet som ikke skal eller blir meldt til byggemyndighetene. Tallene inkluderer ikke avfall fra anleggsvirksomhet. Her oppstår mye jord, stein og utgravingsmasser (av dårlig kvalitet), men også trolig en betydelig andel ordinært avfall som ikke er registrert. Dessuten har det i de senere årene oppstått en ikke ubetydelig mengde avfall fra forurenset grunn. Noe av dette blir deponert på spesialdeponier som Langøya, men mesteparten er lavforurensede masser som kjøres til ordinære avfallsdeponier. Avfallsgenerering og økonomisk aktivitet Det er påvist at det er en sammenheng mellom økonomisk aktivitet og avfallsgenerering. SSB har dokumentert dette. Overgang fra volum- til vektbasert registrering av avfall på mottakene, samt at flere og flere fraksjoner har blitt registrert, har også bedret det statistiske grunnlaget. I Environment in the European Union at the turn of the century hevdes også delvis at det er en sammenheng mellom økonomi og avfall. 18 Samtale med Gunnar Kjøs, Renovasjonsselskapet GLØR IKS 19 Kilde: SSB RAPP 2/8, Bygg- og anleggsavfall, Avfall fra nybygging, rehabilitering og riving. Resultater og metoder 2 Kilde: http://www.byggemiljo.no/getfile.php/filer/avfallsh%e5ndtering%2p%e5%2byggeplass%217.12.8.pdf Side 34 av 8

Tabell 9 Avfallsmengder bygg 21 Nybygg i entreprenørvirksomheten i Norge Antall prosjekter Avfallsmengde i kilo pr. kvadratmeter BTA Kildesorteringsgrad 28 4 23,9 45, % 27 39 25,4 37,2 % 26 34 27,5 5, % 25 27 23,5 43,7 % 24 29 28,3 41,7 % 23 28 29 3,5 % 22 31 24,9 2,6 % 21 32 26,8 27,3 % I denne rapporten sies det at dersom R 2 er større enn,7, er det en god sammenheng mellom økonomisk aktivitet og avfallsgenerering 22. For bygg- og anleggsavfall er det en klar sammenheng, med R 2 =,7652. Det samme gjelder for kommunalt avfall. For farlig avfall ser det også ut til å være en sammenheng, med R 2 =,896. Rapporten sier imidlertid at 1995-tallene gir en slik sammenheng, men ikke 199-tallene. De mener at det skjedde store endringer i både lovverk og bevisstheten omkring farlig avfall i løpet av denne perioden, slik at 1995-dataene gir et tilfeldig utslag. Rapporten sier videre at når det gjelder produksjonsavfall, er det ikke mulig å påvise en slik sammenheng. Figur 16 Avfallsgenerering 23 I EEA 27 siteres nyere målsettinger i EU, vedtatt av EUs miljøvernministere i Kiev 23:.. encourage national efforts to promote sustainable production and consumption as well as corporate environmental and social responsibility and accountability The delinking of economic growth and environmental degradation, so as to promote both economic growth and environmental protection is crucial. 21 Kilde: Veidekke Gjenvinning 22 R 2 er determinanskoeffisienten i en lineær regresjon. Dette er en korrelasjonskoeffisient mellom resultat og beregnede verdier. R 2 varierer mellom og 1. Hvis tallet er 1, ligger alle punkt nøyaktig på en rett linje. Jo nærmere R 2 er 1, desto bedre lineært forhold er det mellom de to verdiene som måles. 23 Environment in the European Union at the turn of the century Side 35 av 8

I rapporten brukes begrepet relativ avkopling når presset på miljøet fortsetter å øke, men i en lavere takt, selv om økonomien vokser. Absolutt avkopling skjer når presset på miljøet reduseres, til tross for at økonomien vokser. Det finnes mange eksempler på relativ avkopling, som f. eks. reduksjon i utslipp av stoffer som førte til sur nedbør, uten nedgang i økonomien. Tilsvarende har også råvareforbruket gått ned på 9-tallet. Dette skyldes mer effektiv bruk av energi og ressurser. Dette er noe vi vil se mer av i framtiden, med bruk av precut materialer til bygging av bygg, ferdigproduserte baderomskabinetter osv. Side 36 av 8

4 SAMFUNNSUTVIKLING OG RÅVARERS BETYDNING FOR AVFALLSSTRØMMENE 4.1 Konsum og BNP I NOU 22:19 om avfallsforebygging omtales sammenhengen mellom samfunnsutvikling og endring i avfallsmengder. Det konstateres at avfallsmengdene har økt på grunn av økt forbruk. Det uttales videre følgende: Årsak-virkning kan diskuteres, men forbruket har økt som en følge av både økt befolkning og økt kjøpekraft, og kjøpekraften har økt som en følge av økt produktivitet. Den økte produktiviteten er igjen en kombinasjon av de kontinuerlige teknologiske og organisatoriske forbedringer (blant annet arbeidsdeling og økt handel) som finner sted på alle områder i samfunnet. For å se nærmere på sammenhengen mellom samfunnsutvikling og avfallsgenerering er det naturlig å se etter relevante indikatorer for samfunnsutviklingen. Vi har trukket fram to sentrale indikatorer, nemlig bruttonasjonalprodukt (BNP) og konsum i husholdningene. SSB definerer disse begrepene slik: Bruttonasjonalproduktet (BNP) 24 er et mål på all verdiskapning i et land og omfatter all markedsrettet næringsvirksomhet, dessuten offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og produksjon for eget bruk. Konsum i husholdninger er husholdningenes utgifter til konsum, dvs. til anskaffelser av varer og tjenester for konsumformål. Varige og halv-varige konsumvarer - bortsett fra boliganskaffelser og verdigjenstander - regnes som konsumert i den perioden de blir anskaffet. Boliganskaffelser regnes som bruttoinvestering i fast realkapital, men over levetiden beregnes boligtjenester som inngår løpende i konsum i husholdninger. Husholdningenes anskaffelser av verdigjenstander (antikviteter, kunstgjenstander mv.) regnes som bruttoinvestering. 24 BNP for fastlands-norge er benyttet som indikator. SSB definerer dette slik: Med Fastlands-Norge menes norsk økonomi utenom næringene utvinning av råolje og naturgass (inkludert tjenester tilknyttet utvinningen), rørtransport og utenriks sjøfart. Side 37 av 8

4.1.1 BNP fastlands-norge Vi har hentet grunnlag for den historiske utvikling for BNP fra SSB Statistikkbanken 25. Grunnlaget for beregnet indeks er basert på faste priser. Figur 17 BNP Fastlands-Norge Det kan i mange sammenhenger være av interesse å vurdere BNP-utviklingen innenfor ulike næringer. Nedenfor vises utviklingen for noen utvalgte næringer. Figur 18 BNP for utvalgte næringer ), 1 = 5 9 (1 k s e d In 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8 Brutto nasjonalprodukt (faste priser) Kilde: SSB - utvalgte næringer BNP Industri BNP Bygg og anlegg BNP Off. forvaltning 25 Kilde: SSB-Statistikkbanken http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/default_fr.asp?pxsid=&nvl=true&planguage=&tilside=selecttable/hovedtabellhjem.asp &KortnavnWeb=avfregno Side 38 av 8

Figuren viser at store sektorer som industri og BA-næring har nedgang i 29. Dette er neppe noen overraskelse vurdert i sammenheng med finanskrisen. Et interessant poeng er det at offentlig forvaltning i den samme perioden har fortsatt sin vekst upåvirket av finanskrisen. 4.1.2 BNP utenfor Norge Figur 19 Utvikling av BNP i utvalgte områder (årsvariasjoner) Indeks (1999 = 1,) 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,95,9 BNP-vekst utvalgte områder Kilde: Eurostat og SSB 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 EU (27 land) USA Japan Norge Figur 2 Utvikling av BNP i utvalgte områder (kvartalstall) Begge figurene viser at Norge er vesentlig mindre påvirket av finanskrisen enn andre land / regioner. Side 39 av 8

4.1.3 Konsum i husholdningene Vi har hentet grunnlag for den historiske utvikling for konsum i husholdningene fra SSB Statistikkbanken. Figur 21 Konsum i husholdninger i alt, faste priser Figuren viser en jevn utvikling i husholdningenes konsum av varer og tjenester. Årene 28 og 29 skiller seg ut ved at konsumet flater ut og endog viser en nedgang i 29. Side 4 av 8

4.2 Konsum og BNP versus avfallsmengder 4.2.1 Sammenheng mellom BNP og genererte avfallsmengder I Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand 26 sammenlignes utviklingen av totale avfallsmengder med BNP. Vi har oppdatert grunnlaget i følgende figur. Figur 22 BNP fastland totale avfallsmengder 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8 BNP fastland - totale avfallsmengder Kilde: SSB - Hjellnes Consult 12 1 8 6 4 2 / å r n to 1 Avfallsmengder BNP Fastlands-Norge (indeks) Avfallsmengder (indeks) Avfallsmengder (indeks) Anslag 29 Figuren viser at det er godt samsvar mellom økonomisk utvikling (målt som BNP) og genererte avfallsmengder. For perioden 1995 til 26 var veksten i BNP og veksten i avfallsmengder praktisk talt helt lik. Et av regjeringens mål for avfallsfeltet er at; Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Dette målet synes å være vanskelig å oppfylle. Det ser likevel ut som genererte avfallsmengder er i ferd med å vokse noe mindre enn BNP de siste årene (27-28). For 28 og 29 registreres en midlertidig utflating og endog nedgang i BNP. Avfallsmengder for 29 foreligger ikke fra SSB, men det er indikasjoner fra de store avfallsaktørene på at avfallsmengdene har gått ned i 29. Dette synes å samsvare med utviklingen i BNP. Det kan videre være av interesse å se hvordan avfallsmengden innenfor enkelte næringsområder sammenhenger med indikatorer for utvikling i de samme næringer. I Figur 23 nedenfor har vi sett på avfallsregnskapet for BA-næringen. 26St. meld nr 26 (26-27 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/26-27/stmeld-nr-26-26-27- html?id=465279 Side 41 av 8

Figur 23 BA-virksomhet og avfallsmengder BA-virksomhet og avfallsmengde BNP (faste priser) Indeks (1995 = 1,) 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8 16 12 8 4 / å r n to 1 BA-avfall BA-avfall (indeks) BNP Bygg og anlegg (indeks) BA-avfall (indeks) Anslag 29 Figuren viser at avfallsmengdene i BA-sektoren viser betydelig sterkere stigning enn den økonomiske aktivitet skulle tilsi. Fremstillingen kan imidlertid inneholde feil: Omfanget av uregistrert (ulovlig) deponering og brenning kan ha avtatt i perioden. Det vil resultere i høyere registrerte mengder i næringen. Tall for spesifikk generering av avfallsmengder er oppdatert (eksempelvis kg avfall/ m 2 byggeareal) Den reduserte aktivitet i BA-næringen (utflating) mot slutten av 28 synes å ha medført reduserte avfallsmengder. Ytterligere redusert aktivitet i 29 er en god forklaring på at avfallsaktørene erfarer reduserte avfallsmengder, særlig i BA-næringen. I figuren er anslag for 29 illustrert med en nedgang på 15 prosent for BA-avfall. Vi har også sett på industrivirksomhet og avfallsmengde. Dette er fremstilt i Figur 24 nedenfor. Side 42 av 8

Figur 24 Industrivirksomhet og avfallsmengder Industrivirksomhet og avfallsmengde BNP (faste priser) Indeks (1995 = 1,) 1,6 5 1,4 1,2 1, 4 3 2 1 / å r n to,8 5 9 1 6 9 1 7 9 1 8 9 1 9 9 1 2 1 2 2 2 3 2 4 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 Industriavfall (alle materialer) BNP Industri Industriavfall (indeks) For industriavfallet synes mengdeutviklingen å følge utviklingen for BNP i industrien. Vi har ikke anslått avfallsmengder for 29, men det må forventes at avfallsmengdene avtar. Dette synes å samsvare med oppfatningen hos sentrale avfallsaktører. 4.2.2 Sammenheng mellom konsum i husholdningene og mengden husholdningsavfall Vi har i tillegg sett på sammenhengen mellom husholdningsavfallsmengden og endringene i husholdningenes konsum. Dette er vist i Figur 25 nedenfor. Figur 25 Konsum i husholdning og utvikling i avfallsmengde Konsum i hushold. og avfallsmengde 2,4 2,2 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8 Indeks (1995 = 1,) Kilde: SSB og Hjellnes Consult 5 9 1 6 9 1 7 9 1 8 9 1 9 9 1 2 1 2 2 2 3 2 4 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 25 2 15 1 5 / å r n to 1 Husholdningsavfall Husholdningsavfall (indeks) Konsum i husholdninger (indeks) Husholdningsavfall (indeks)-anslag Side 43 av 8

Figur 25 viser omtrent samme vekst i mengden husholdningsavfall som veksten i konsumet i husholdningene. Det ser ikke ut som avfallsmengden falt i 28 når konsum i husholdningene flatet ut. Ytterligere nedgang i husholdningenes konsum synes å ha fått effekt i 29. Vår undersøkelse blant nær 1/3 av befolkningen (jf. bilag 2) tilsier en nedgang i husholdningsavfallsmengdene på 2,9 % fra 28 til 29. 4.3 Prisindekser 4.3.1 Bruk av indekser ved handel med returbaserte råvarer Handel med jomfruelige og returbaserte råvarer, og returbaserte energibærere, er i økende grad del av et internasjonalt marked. For enkelte materialer har dette lange tradisjoner (eksempelvis metaller og bølgepapp), på andre områder er omfanget mindre og tradisjonene ikke like lange (eksempelvis returplast). Avfallsaktørene omsetter utsortert og bearbeidet avfall i stort omfang innenfor disse markedene. Slik handel (kjøp, salg, volum og pris) dokumenteres på en rekke nettsteder, jf. vår kildeliste. De samme nettsteder publiserer løpende priser. Dette er informasjon aktørene benytter i sitt arbeid med å slutte kontrakter innenfor relasjonen mellom kjøper og selger. Historiske priser er i varierende grad tilgjengelig for registrerte/betalende abonnenter. På tilsvarende måte er pris på jomfruelig materiale tilgjengelig. Ved handel med returbaserte råvarer sier aktørene at de i liten grad benytter seg av slike indekser for prisfastsettelsen. Den kan variere innenfor vide grenser i forhold til jomfruelig materiale og andre energibærere. Viktige faktorer ved fastsettelse av pris er: Prisen på jomfruelige råvarer Substitusjonsmulighet (hvor godt returbasert kan råvare erstatte jomfruelig råvare) Spesifikasjon (beskrivelse av renhet, fuktighet, energiinnhold, ) Prisen på alternative energibærere Tilbud og etterspørsel Leveringssikkerhet og kvalitet 27 Når avfallsaktørene likevel benytter indekser i noen grad, er det som oftest for å prisregulere avtalt pris innenfor gitte tidsrom. Prisindekser brukes også som prisreguleringsmekanisme. Eksempelvis kan prisen på returråvare tilsvare en gitt prosent av prisen iht. til en gitt indeks, enten det er en indeks for jomfruelig vare eller en indeks for returbasert materiale. Den gitte prosenten vil avhenge av produktkvaliteten for den aktuelle leveranse i forhold til produktkvaliteten som danner basis for den aktuelle indeks. I kapittelet om organisk avfall ble det også vist til prisfastsettelse knyttet opp mot flere indekser, ikke bare produktindekser, men også konsumprisindekser. 27 Kvalitet skal forstås som leveranse i hht spesifikasjon. Kvalitet brukes likevel ofte som uttrykk for en bestemt spesifikasjon (produktkvalitet) Side 44 av 8

4.3.2 Prisindekser for returbaserte råvarer Nedenfor vises historisk utvikling for prisen på skrapjern. Indeksen er basert på notering av basis pris på klasse 1 (Celsa) skrapjern til Mo i Rana. Utover basispris avtales forskjellige tillegg og bonus i avtaler mellom kjøper og selger. Figur 26 Indeks skrapjern Mo i Rana. 1995-29 (årstall) Det foreligger også noteringer fra Mo i Rana (Celsa) på kl skrapjern ( shredder-jern ). Nedenfor vises utviklingen fra 25-21. Figur 27 Indeks skrapjern Mo i Rana kl og kl 1 (månedstall) Disse to kurvene viser at de to spesifikasjonene følger hverandre, men gir uttrykk for verdiforskjell på de to produktkvalitetene. Side 45 av 8

/tonn MEF Vi har hentet internasjonale tall fra SBB Steel Business Briefing. Selskapet har en abonnementstjeneste som følger priser på råmaterialer, ferdigprodukt og skrapjern på verdensbasis. Vi har gjengitt noen beskrivende figurer. Figur 28 Skrapjernpriser i internasjonale markeder. 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Skrapjern 26-21 Kilde: The Steel Index Scrap / Shredded / Europe domestic Ex-Works /t Scrap / Shredded / N.America domestic Del. Mill /t Scrap / Heavy / China domestic Shanghai (incl. 17% vat) /t Scrap / Shredded scrap A (auto)/ Tokyo Steel purchase price del. Okayama /t Priser hentet fra SBB 28 i figuren viser at forskjellige fraksjoner/destinasjoner for skrapjern følger hverandre over tid. Skrapjern er en utpreget internasjonal handelsvare. 28 SBB Steel Business Briefing www.steelbb.com, er en abonnementsbasert informasjonsportal Side 46 av 8

Figur 29 Prisindeks ferdigvare/skrap/råjern i internasjonale markeder Figuren viser prisindeks for de siste 1 år for ferdigvare (HRC, Hot Rolled Coil), shredder skrapjern og råjern (Pig iron, produktet fra jernmalm, coke og kalkstein). Vi har også brukt indekser fra SBB og Celsa-prisindekser til å vise forhold mellom internasjonale priser og priser i Norge. Figur 3 Prisindeks Celsa (norsk) og Steel Index (europeisk) Indeks (jan2 = 1,) 8 7 6 5 4 3 2 1 jan. Skrapjernpriser -Indeks 2-29 Kilde: Celsa og The Steel Index jul. jan.1 jul.1 jan.2 jul.2 jan.3 jul.3 jan.4 jul.4 jan.5 jul.5 jan.6 jul.6 jan.7 jul.7 jan.8 jul.8 jan.9 jul.9 Celsa kl 1 SteelIndex (shredded Europe) Figuren viser godt sammenfall i forhold til variasjoner over tid. Indeksene er likevel ikke egnet til å vurdere prisforhold mellom Norge og andre land, da indeksene bygger på forskjellig grunnlag vedrørende leveringsbetingelser og produktkvaliteter. Nedenfor vises historisk utvikling for prisen på forskjellige produktkvaliteter av returpapir. Vi har benyttet forskjellige kilder for å vise et utvalg av indekser for returpapir. Indeksene viser godt sammenfall for variasjoner over tid. Side 47 av 8

Figur 31 Indeks. De-ink 29. 1995-29 Figur 32 Indeks Grade 1.11 og Grade 1.4 3. FOEX recovered paper Europe. 26-29 29 De-ink = avsvertingskvalitet (normalt aviser, ukeblader) Betegnelsen 1.11 betyr Grade1.11 ifølge European List of Standard Grades of Recovered Paper and Board 3 Grade 1.4 OCC Old Corrugated Container (bølgepapp) Side 48 av 8

Figur 33 Indeks. Returpapir 31 27-21 31 A2 = European ONP 6/4 (softmix), B2 = European OINP Side 49 av 8

4.3.3 Prisindekser for råvarer Råvarepriser for forskjellige ikke-magnetiske metaller finnes på London Metal Exchange 32 (LME). Priser er gitt som løpende priser, dvs. det er ikke korrigert for prisstigning. Figur 34 Prisindeks bly, kopper og sink (1996-29). Årstall ), 1 = 6 9 (1 k s e d In 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Råvarepriser 1996-29 London Metal Exchange (LME) og Kretsløpet Bly Kobber Sink Figur 35 Prisindeks - sink, tinn, nikkel (24-29) Månedstall Prisindeksene viser en meget sterk stigning i råvarepriser i perioden 26-28. Det etterfølgende fallet synes å ha stoppet opp, og var for de fleste materialer stigende i 29. Råvareprisene synes allerede å være tilbake på nivået fra andre halvdel av 25. Det understrekes at indeksene er basert på løpende priser. 32 LME http://www.lme.com/home.asp Side 5 av 8

Tilsvarende har vi satt opp en indeks for prisutviklingen for jomfruelig polyetylen, low density (PELD). Figur 36 Prisindeks - PELD-jomfruelig (1995-29) Årstall 4.3.4 Globale produksjonsvolumer for råvarer Det går fram av prisindekser for så vel returbaserte råvarer som for jomfruelige råvarer at prisene i stor grad svinger i takt med verdensøkonomien. Etterspørsel etter returbaserte råvarer er dermed påvirket i betydelig grad av det internasjonale råvaremarked. Nedenfor vises årsproduksjonen for stål for noen utvalgte land/områder. Figuren illustrerer en betydelig økt aktivitet i Kina i de siste årene. Slike forhold påvirker også markedet for returbaserte råmaterialer. Figur 37 Indeks. Årsproduksjon råstål Figuren er tatt med for å illustrere den sterke etterspørselsvekst som oppstod i forkant av finanskrisen. Det framgår at veksten var formidabel i Kina og den ser heller ikke ut til å ha Side 51 av 8

bremset opp for dette råmaterialet. Tall for USA og Europa viser jevnt nivå fram til nedgangen i 29. Illustrasjonen viser også at det internasjonale markedet for råmaterialer er stort i forhold til norsk produksjon. Norsk produksjon og tilførsel av returbaserte råvarer må antas ikke å påvirke markedet. Etterspørselen er til stede, men norske aktører må i hovedsak innrette seg etter internasjonalt fastsatte priser. 4.4 Råvareindekser versus materialgjenvinning 4.4.1 Prisindekser versus avfallsmengder Vi har i det etterfølgende sett på sammenhengene mellom ulike prisindekser og utvikling av materialgjenvinningen for ulike materialer. Figur 38 Materialgjenvinning av metall versus skrapjernindeks (1995-29) 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Materialgjenvinning metall 12 1 8 6 4 2 n to 1 Materialgjenvinning Materialgjenvinning (indeks) Celsa kl1 indeks Side 52 av 8

Figur 39 Materialgjenvinning av plast versus prisindeks PELD (1995-29) Det framgår av figuren at materialgjenvinningen av plast har økt jevnt i perioden. Sammenholdt med prisutviklingen for jomfruelig plast kan det ikke sees noen sammenheng mellom mengdeutvikling og prisutvikling. I perioden fra 1995 til 23 var prisen uendret mens mengden økte jevnt fra år til år. Omfanget av materialgjenvinningen av plast må derfor i større grad antas å være styrt av andre forhold. Det er i denne sammenheng grunn til å anta at produsentansvarsordningen for plastemballasje er en større drivkraft enn prisforholdet. Figur 4 Materialgjenvinning av papir versus CEPI indekser Heller ikke for papir (dominerende produktkvaliteter er OCC og de-ink), kan det observeres noen direkte sammenheng mellom pris på returbasert materiale og mengden papir til materialgjenvinning. Omfanget av materialgjenvinning synes i sterkere grad å være påvirket av oppstrøms beslutninger om gjenvinning. Det innebærer i hovedsak endrede rammevilkår i forhold til avfallsdisponering, strategiske beslutninger om kildesortering i kommunene og tilsvarende beslutninger i bedriftene basert på økonomisk grunnlag (økonomisk gunstigere enn avfall til sluttbehandling) og miljøhensyn. Det er likevel grunn til å anta at vedvarende endringer i pris på returbaserte råmaterialer kan påvirke volumene for materialgjenvinning. På kort sikt kan det også forventes at noen avfallsbaserte materialer blir liggende på lager i påvente av prisoppgang. Side 53 av 8

Figur 41 Materialgjenvinning av papir versus Euwid indeks Figur 42 Energiutnyttelse av treavfall versus prisindeks RT-flis 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,9,8 Energiutnyttelse treavfall Kilde: SSB, Nobio 1 8 6 4 2 / å r n to 1 Energiutnyttelse Pris RT-flis (indeks) Side 54 av 8

4.4.2 SSB varehandel versus pris SSB gjør tilgjengelig Toll- og avgiftsmyndighetenes informasjon om varehandelen med utlandet. Tallene kan hentes i statistikkbanken på SSBs nettsider. Opplysninger om import- /eksportvolumer og tilhørende priser er også tilgjengelig. I det etterfølgende har vi vist slike sammenhenger for et utvalg varegrupper. Figur 43 SSB varehandel. Returpapir Side 55 av 8

Figur 44 SSB varehandel. Avfallsglass Figur 45 SSB varehandel. Avfallsplast Tall fra varehandelen med utlandet inneholder feil. Vår erfaring fra bruk av slik informasjon viser at det skjer feiltariffering ved deklarering av import og eksport. Dette kan dreie seg om feil angivelse av varenummer/varegruppe, mengder i med feil angivelse (m 3 eller tonn) eller feil dimensjon (kg eller tonn). Uthenting av data på detaljert nivå kan derfor inneholde betydelige feil. Et annet forhold som gjør at prissammenhenger må benyttes med varsomhet er forskjellige angivelse av hva som inngår i prisen basert på forskjellige leveringsbetingelser. Side 56 av 8

5 OPPSUMMERENDE VURDERINGER 5.1 Avfallsstatistikk 5.1.1 Avfallsstrømmer 1995-29 I kapittel 3 er utviklingen i norske avfallsmengder i perioden 1995 29 vist. Totalt er mengdene økt fra 7,3 mill. tonn til 11, mill. tonn. Totale avfallsmengder er fordelt etter materiale, etter kilde og etter type avfallshåndtering basert på SSBs avfallsregnskap. Det foreligger ikke fullstendig data for 28. Figur 46 Avfallshåndtering totale mengder 1995-28 12 Annen behandling 1 tonn 1 8 6 4 Fyllmasse og dekkmasse Deponering Biologisk behandling Forbrenning og energiutnyttelse Materialgjenvinning 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 For å framskaffe grunnlag for utviklingen i 29 er våre tall basert på begrensede forespørsler til kommuner, IKS-er og sentrale avfallsaktører, jf. kapittel 3.3.2. Vi har konkludert med følgende anslag for endring i avfallsmengde fra 28 til 29: Reduksjon på 2,9 % for husholdningsavfall Reduksjon på 15-2 % for bygg- og anleggsavfall Reduksjon på 3-6 % for industriavfall og avfall fra tjenesteytende næringer Uendret for andre kilder Samlet reduksjon for næringsavfall er anslått til 5 % Side 57 av 8

5.1.2 Grunnlag, rapporteringsveier og ajourføring SSBs avfallsstatistikk bygger på flere forskjellige grunnlag. Hovedkilder til statistikken er varetilførsel og rapportering fra avfallsaktører og kommuner. Avfallsregnskapet er offentlig tilgjengelig på SSBs hjemmesider. Statistikken er imidlertid langt på etterskudd i forhold til oppdatering på mange andre statistikkområder. Vi legger til grunn at dette henger sammen med den begrensede ressursinnsatsen knyttet til avfallsstatistikken. Ved inngangen til 21, hvor grunnlag for denne rapporten ble innhentet, registrerer vi at det er vanskelig å oppdrive fullstendig statistikk for 28, og tall for 29 vil ikke være tilgjengelig før langt ut i 21. Et unntak gjelder for husholdningsavfall, der foreløpige tall normalt er tilgjengelig i løpet av første halvår i etterfølgende år. Klif er myndighet i forhold til regelverket knyttet til import og eksport av avfall, jf. Baselkonvensjonen. Aktører som skal importere eller eksportere avfall som etter regelverket er søknadspliktig, må ha tillatelse fra Klif. Tillatelser gis for et år om gangen. Aktører er forpliktet til å rapportere til Klif innen 1. februar i etterfølgende år. Vi har mottatt foreløpige grunnlagsfiler fra Klif for 27 og 28. På Miljøstatus Norge (www.miljostatus.no) foreligger kun tall til og med 26. Norske tall rapportert iht. Baselkonvensjonen foreligger primo 21 kun fram til og med 27. 5.2 Økonomisk utvikling og avfallsgenerering 5.2.1 Nasjonale målsettinger for redusert avfallsgenerering Nasjonale målsettinger innen avfallsfeltet har de siste 15 årene vært knyttet til indikatorer for økonomisk utvikling. I en serie med stortingsmeldinger om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand har det vært satt følgende mål genererte avfallsmengder: Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Utviklingen fremgår av følgende figur: Figur 47 BNP fastland totale avfallsmengder 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8 BNP fastland - totale avfallsmengder Kilde: SSB - Hjellnes Consult 12 1 8 6 4 2 / å r n to 1 Avfallsmengder BNP Fastlands-Norge (indeks) Avfallsmengder (indeks) Avfallsmengder (indeks) Anslag 29 Vi har i denne rapporten vist hvordan utviklingen i generert mengde har vært i forhold til endringen i brutto nasjonalprodukt (BNP). Over de siste 15 årene har generert avfallsmengde Side 58 av 8

vokst i tilnærmet samme grad som BNP. Således synes det ikke å være lett å oppfylle nasjonalt mål om vesentlig lavere avfallsgenerering enn den økonomiske veksten. Veksten i BNP har vært jevnt stigende gjennom mange år helt fram til finanskrisen (inkludert den forutgående oppgang). De siste årenes dramatiske endringer har ennå ikke kommet til uttrykk i offentlig avfallsstatistikk, men avfallsselskaper og sentrale aktører bekrefter at avfallssektoren i 28 og 29 har vært utsatt for store endringer dominert av reduserte mengder, økt utbygging av forbrenningskapasitet og reduserte fortjenestemarginer. 5.2.2 Husholdningsavfall kontra konsum i husholdningene For husholdningsavfall har veksten i avfallsmengder vært høyere enn BNP. En vurdering av mengden husholdningsavfall opp mot endringen i konsum i husholdningene synes å vise bedre sammenfall med denne indikatoren for økonomisk utvikling enn BNP. Også for husholdningsavfallet har finanskrisen gitt utslag i reduserte avfallsmengder. Intervjuer blant kommuner og IKS-er som omfatter ca 1,7 mill innbyggere tyder på en nedgang på 2,9 % i 29 i forhold til 28. Dette er første år i nyere tid hvor det er registrert nedgang i mengden husholdningsavfall. Med økende innbyggertall er nedgangen per innbygger enda større. Figur 48 Konsum i husholdning versus avfallsmengde Konsum i hushold. og avfallsmengde 2,4 2,2 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8 Indeks (1995 = 1,) Kilde: SSB og Hjellnes Consult 5 9 1 6 9 1 7 9 1 8 9 1 9 9 1 2 1 2 2 2 3 2 4 2 5 2 6 2 7 2 8 2 9 2 3 2 1 / å r n to 1 Husholdningsavfall Husholdningsavfall (indeks)-anslag Husholdningsavfall (indeks) Konsum i husholdninger i alt (indeks) Side 59 av 8

5.3 Pris på returbaserte materialer og energi 5.3.1 Prisfastsettelse for avfallsbaserte materialer og energi Prisen på returbaserte materialer avhenger av flere forhold. Prisen på jomfruelige råvarer Substitusjonsmulighet (mulighet for å erstatte jomfruelige materialer) Spesifikasjon (beskrivelse av vare, renhet, fuktighet, energiinnhold, ) Tilbud og etterspørsel Leveringssikkerhet og kvalitet Produsentansvarsordninger/tilskuddsordninger Tilsvarende påvirkes pris på avfallsbasert brensel av følgende faktorer: Tilgang og pris på avfall ( gate-fee ) Energiutnyttelse Prisen på alternative energibærere Produksjonskostnad (kapitalkostnad, driftskostnad, fortjeneste) Distribusjonskostnad Avgifter Tilskuddsordninger Transportkostnader Vi har i dette prosjektet sett på sammenheng mellom prisutviklingen for ferdigvare, returbasert materiale og jomfruelige råvarer. Det fremgår at prisutviklingen er til dels sammenfallende, som det også fremgår av følgende figur: Side 6 av 8

Figur 49 Prisindeks ferdigvare/skrap/råjern i internasjonale markeder ) 2,6, 1 2,2 = 7 1,8 2 1,4 a i 1, (M k s e,6 d In,2 Prisindeks ferdigvare-skrapjern-råjern Kilde: The Steel Index HRC-indeks Shredded Scrap Pig Iron 5.3.2 Sammenheng mellom priser og aktivitet på avfallsektoren Hjellnes Consult har gjennom dette prosjektet konstatert at aktiviteten på avfallsektoren, fordeling mellom behandlingsalternativer og omfanget av materialgjenvinning og energiutnyttelse er påvirket av en rekke faktorer. Myndighetskrav (deponiforbud, krav i tillatelser, avfallsmonopolet) Produsentansvar, dvs. hvilke stimuleringstiltak bidrar retur-/ materialselskapene med Pris (herunder avgiftsforskjeller, sorteringskostnader, transport, pris råvare/returbaserte råvarer, pris restavfallshåndtering, marginalpris og kalkylepris) Oppstrømsvurderinger (fokus på holdninger, lokal politikk, forbrukernes kildesorteringsønsker, næringsdrivendes miljøfokus) Nedstrømsvurderinger (fokus prisforhold, avsetningsmuligheter, internasjonal etterspørsel etter returbasert råvare og avfallsbasert brensel) Aktørene innen sektoren påpeker særlig forhold knyttet til pris på restavfallshåndtering og prisen på returbaserte råvarer som avgjørende for hvor stor innsats det er mulig å sette inn for å øke gjenvinningen. Dette kan illustreres som i følgende figur. Side 61 av 8

Figur 5 Prisforhold påvirker omfanget av gjenvinning Pris på sluttbehandling av restavfall Prisforhold som påvirker gjenvinning Høy Mer gjenvinning Mindre gjenvinning Lav Pris på returbaserte råvarer og energi Lav Høy Figuren illustrerer at lav pris på restavfallshåndtering (herunder nivået på sluttbehandlingsavgift) resulterer i redusert innsats for økt materialgjenvinning og utsortering til avfallsbasert brensel såfremt andre virkemidler ikke settes inn for å kompensere for dette. Tilsvarende vil lav pris på returbaserte råvarer naturlig nok redusere de økonomiske muligheter til å ta ut forskjellige materialer fra avfallsstrømmen. Dette er særlig tilfelle for aktiviteten i sorteringsanleggene, og synes å være av mindre betydning for omfanget av kildesortering i husholdningene. Medarbeidere hos avfallsaktører som arbeider med oppstrømsløsninger (innsamlingsordninger, kildesortering, miljørapportering i bedriftene, holdninger blant innbyggerne) påpeker at andre forhold ofte er avgjørende for aktivitetsnivået. Lav pris på returbaserte råvarer og lav pris på sluttbehandlingsløsninger vil over tid likevel kunne påvirke omfanget av materialgjenvinning. Side 62 av 8

5.4 Manglende dokumentasjon Hjellnes Consult har gjennom dette prosjektet registrert områder hvor det oppfattes å være manglende dokumentasjon tilgjengelig. Manglende / sen oppdatering av avfallsstatistikk Betydelig usikkerhet forbundet med avfallsstatistikk Lite systematisert informasjon om priser og volum for returbaserte materialer og avfallsbasert brensel Vi har i dette prosjektet ikke gått inn på avfallsstatistikk i andre land enn Norge. Det kan likevel nevnes at det er til dels vesentlige forskjeller i statistikkgrunnlaget fra land til land, for eksempel er totale avfallsmengder i Sverige oppgitt til 121 mill. tonn i 26. Av dette er mineralavfall 7 mill. tonn og treavfall 22 mill tonn. Likevel er det store forskjeller sammenlignet med norske avfallsmengder, eksempelvis bidrar byggevirksomhet med over 8 mill. tonn i følge Naturvårdsverket. Statistikkforskjeller avhenger mye av hva som defineres som avfall og hva som defineres som råstoff. Implementering av EUs rammedirektiv kan bidra til å klargjøre disse forhold. Side 63 av 8

6 REFERANSER - SSB Emne avfall http://www.ssb.no/avfall/http://www.ssb.no/emner/1/5/ - SSB statistikkbanken, Forbruk http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/default_fr.asp?productid=5.2&pxsid=&nvl=true &PLanguage=&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=5 - SSB statistikkbanken, Nasjonalregnskap og utenrikshandel - http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/default_fr.asp?pxsid=&nvl=true&planguage=&til side=selecttable/menusels.asp&subjectcode=9 - SSB Konjunkturtendensene for Norge og utlandet http://www.ssb.no/emner/8/5/kt/ - SSB nedgang i BA-virksomhet http://www.ssb.no/bygganloms/ - Framskrivninger av organisk avfall for 21-22, SSB, Annegrete Bruvoll og Øystein Skullerud, 24/38 - SSB RAPP 2/8, Bygg- og anleggsavfall, Avfall fra nybygging, rehabilitering og riving. Resultater og metoder - Avfallsmengder og faktorer som påvirker disse sammenstilling av norske data, SSB Olav Skogesal og Nina Arnesen, 1999 - Wastebase,(bl.a. Basel-rapporteringen) http://scp.eionet.europa.eu/facts/wastebase - CEPI Recovered Paper Monthly Survey - Euwid Packaging Market http://www.euwid-packaging.com/markets.html - WRAP Market Knowledge Portal http://www.wrap.org.uk/recycling_industry/market_information/market_knowledge_portal/inde x.html - The Steel Index, http://www.steelbb.com/steelprices/ - The RecycleNet Composite Index, http://www.scrapindex.com/ - WorldScrap, http://www.worldscrap.com/modules/price/index.php - London Metal Exchange, http://www.lme.com/home.asp - Metal Pages, http://www.metal-pages.com/ - Letsrecycle.com, http://www.letsrecycle.com/materials/ - Plastic & Rubber Weekly, http://www.prw.com/subscriber/aboutus.html - KLIF, Import-eksport av avfall http://www.klif.no/no/tema/avfall/eksport-og-import-av-avfall/ - Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/26-27/stmeld-nr-26-26- 27-.html?id=465279 - Rammedirektivet for avfall http://eurlex.europa.eu/lexuriserv/lexuriserv.do?uri=oj:l:28:312:3:3:da:pdf - Statsbudsjettet 21 om avgift på deponering og forbrenning http://www.statsbudsjettet.dep.no/statsbudsjettet-21/dokumenter/html/prop-1-s-skatte-- avgifts--og-tollvedtak/35746/3576/ - Proposisjon 1 S (29-21) om avgift på deponering og forbrenning http://www.statsbudsjettet.dep.no/upload/statsbudsjett_21/dokumenter/pdf/skatt.pdf - St. meld nr 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/19961997/st-meld-nr-58_1996-97.html?id=191317 - St. meld nr 8 (1999-2) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/19992/stmeld-nr-8-1999-2-.html?id=192641 - St. meld nr 26 (26-27) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/26-27/stmeld-nr-26-26- 27-.html?id=465279 - NoU 22 : 19 Avfallsforebygging http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/nouer/22/nou-22-19.html?id=145734 - Miljøstatus Norge Import og eksport av avfall http://www.miljostatus.no/tema/avfall/importog-eksport-av-avfall/ Side 64 av 8

Referanser, fortsetter - SFT strammer inn deponiforbudet. http://www.sft.no/no/aktuelt/nyheter/29/desember- 29/Strammer-inn-pa-dispensasjoner-fra-deponiforbudet/ - Norsk fjernvarme http://www.fjernvarme.no/ - http://www.profu.se/publ.htm - Nord Pool, energipriser http://www.nordpool.com/en/asa/markets/market-data-services/ - Pris- og salgsstatistikk 27, Nobio, http://www.nobio.no/images/stories/fakta/statistikk/prisog%2salgsstatistikk%2for%2bioenergi%2i%2norge%227.pdf - Deponiforbud for nedbrytbart avfall http://www.sft.no/publikasjoner/2463/ta2463.pdf - Klimaregnskap ved avfallshåndtering, Østfoldforskning, 29 http://ostfoldforskning.no/uploads/dokumenter/publikasjoner/576.pdf - Bergfall&Co as, Klimanytte av gjenvinning - Kretsløpet, 1996 29 - Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall 27-212 http://coreweb.nhosp.no/byggemiljo.no/html/files/nhp2-1557.pdf - Norsk Energi nr 3 29, diverse innlegg om avfallseksport til Sverige - RKR Årsrapport 28 - Konkurranseflaten mellom offentlig og privat renovasjon, Econ 26 31 - Utvikling av metallprisene, Tom Frode Hansen, Norsk Stål - Finanskrisens innvirkning på et globalisert gjenvinningsmarked, Runa Opdal Kerr, Veolia - Hvordan materialselskapene møter utfordringene i et globalisert marked, Jaana Røine, GPN - Avfall Norge m.fl., Opprop om fornybar energi http://www.avfallnorge.no/om_avfall_norge/viktigste_saker/opprop_for_fornybar_energi - Avfall Norge, Fjern forbrenningsavgiften, http://www.avfallnorge.no/om_avfall_norge/viktigste_saker/fjern_forbrenningsavgiften - Avfall Sverige, Deponeringsförbuden på väg uppfyllas visar Naturvårdsverkets uppföljning, http://www.avfallsverige.se/m4n?oid=33&_locale=1 - Avfall Sverige, Svensk avfallshantering 29 - Naturvårdsverket, Avfall i Sverige 26, sept 28 - Den svensk/norska marknaden för avfallsförbränning -Samverkan och konkurrens, Profu, - Avfallsförbränning i ett internationellt perspektiv, Profu 29 - Friends of the Earth Europe, Gone to Waste, oct 29 - SFT- klagesaksavgjørelse dispensasjon Heggvin, HIAS, des 29 - Tolltariffen, http://toll.no/templates_tad/tolltariffen/startpage.aspx?id=16454&epslanguage=no - Avfallsforskriften, http://www.lovdata.no/for/sf/md/md-2461-93.html - Norsk Standard, NS 9431 Klassifisering av avfall - Den europeiske avfallslisten, EAL http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-2461-93- 57.html - Aurskog-Høland kommune, Avfallsmengder husholdning, t.o.m. 28-29 - Oslo kommune, Renovasjonsetaten, Avfallsmengder husholdning t.o.m. 29 - VESAR, Avfallsmengder husholdning t.o.m. 29 - BIR, Avfallsmengder husholdning t.o.m. 29 - IVAR, Avfallsmengder husholdning t.o.m. 29 - Indre Østfold Renovasjon, avfallsmengder husholdning t.o.m. 29 og markedspriser transport og behandling av avfall - ØRAS, avfallsmengder husholdning t.o.m. 29 - Halden kommune, markedspriser transport og behandling av avfall - RKR, priser på mottak og behandling av avfall - Norsk Institutt for Landbruksforskning NILF - AvfallNorge Rapport 1/26 Evaluering av kildesortering etter 1 år - REN, Avfallsanalyse for Oslo 29, utarbeidet av - BA Gjenvinning AS - Europeisk liste over kvalitetsstandarder for returpapir, Norsk returpapirforbund Side 65 av 8

Referanser, fortsetter - Oslo kommune, Renovasjonsetaten, Årsberetning 29 - NOAH, http://www.noah.no/noahogmiljøet/avfallsmengderbehandlet/tabid/67/default.aspx - Veileder Avfallshåndtering på byggeplass http://www.byggemiljo.no/getfile.php/filer/avfallsh%e5ndtering%2p%e5%2byggeplass%2 17.12.8.pdf Personlig meddelelser: - Bjørn Sørensen, Norsk Resy - Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning - Jon Lille-Schulstad, Ragn-Sells - Per J. Johannessen; Ragn-Sells - Runa Opdal Kerr, Veolia Miljø - Morten Frøid, Veolia Miljø - Wilhelm Rosenlund, Veolia Miljø - Fredrik Gaustad, Veidekke - Marit Holtermann Foss, Norsk Industri - Kari Aa, Klima og Forurensningsdirektoratet - Pål Spillum, Klima og Forurensningsdirektoratet - Håkon Jentoft, AvfallNorge - Einar Kiserud, Østfold og Follo Miljøfôr - Lance van Romunde, Steel Business Briefing, lance@steelbb.com - Gunnar Kjøs, Renovasjonsselskapet GLØR IKS - Svein Ursin, ØFAS - Paal Kværnvolden, HRR Miljø - Atle Marøen, Rekom - Per Inge Engan, Retura TRV Side 66 av 8

Bilag 1: Nettstedskart SSB tema Avfall 1.5 Avfall Avfallshåndtering 5413: Deponering av avfall, etter avfallstype (1 tonn) (F) (21-27) 5414: Kompostering av avfall (1 tonn) (F) (21-27) 5417: Forbrenning av avfall (tonn) (F) (21-27) 1.5.1 Kommunalt avfall Avfall, kommunalt 5639: Hushaldsavfall, etter handsaming (1 tonn) (1992-24) 5627: Hushaldsavfall utsortert til attvinning, etter materiale (tonn) (1992-24) 5456: I. Avfall og renovasjon - nivå 2 (K) (1999-28) 5458: I. Avfall og renovasjon - nivå 3 (K) (1999-28) 5626: Innbyggjarar som bur i kommunar med tilbod om henteordning for kjeldesortert avfall (prosent). (F) (22-24) 1.5.2 Næringsavfall Avfall fra tjenesteytende næringer 6985: Avfall fra tjenesteytende næringer, etter næringshovedområde og materialtype (SN2) (tonn) (26-28) 7355: Avfall fra tjenesteytende næringer, etter næringshovedområde og materialtype (SN7) (tonn) (28) Avfall - StatRes 7533: Avfall fra statsforvaltningen, etter aktivitetsområde og materialtype (tonn) (28) Avfall, industri 6739: Industriavfall. Generert mengde avfall, etter næring, materiale og behandling (1 tonn) (23-25) 1.5.3 Spesialavfall Farlig avfall 5451: Farlig avfall til godkjent behandling, etter materialtype og behandlingsmåte (tonn) (23-28) 1.5.4 Avfallsregnskap Avfallsregnskap for Norge 5282: Avfallsregnskap for Norge, etter kilde og materialtype (1 tonn) (1995-28) 5281: Avfallsregnskap for Norge, etter behandlingsmåte og materialtype (1 tonn) (1995-28) Side 67 av 8

Bilag 2: Avfallsmengder og endringer 28-29 Avfallsmengder for husholdingsavfall for 28 og 29 samt mengdeendring i prosent fremgår i det etterfølgende. Det gjøres spesielt oppmerksom på følgende (små) feilkilder for mengdegrunnlaget for Plastemballasje som det er henteordning for i omtrent halvparten av utvalget er inkludert i restavfallsmengdene. Innsamling av plastemballasje har i de fleste kommuner med slik ordning startet opp for 1-2 år siden, og mengdene er sterkt økende. Oslo har startet opp med prøveprosjekt ultimo 29, og hele byen skal innføre utvidet kildesortering med plastemballasje og matavfall i 211 33. Mengder våtorganisk for Øvre Romerike (ØRAS) har gått ned for 29 34 pga. feilsortering og stopp på sorteringsanlegget. Mengden antas å komme til 27/28 nivå igjen. Det er kun totalmengder for Kristiansand m/omegn tilgjengelig primo februar 21. Befolkning (antall personer) for 28 og 29 er noe usikker (liten feilkilde). Antall gjenvinningsstasjoner, returpunkter og henteordning kan være noe forskjellig fra 28 til 29 i noen av kommunene. Kommunene i utvalget har følgende hentesystem og bringesystem: System Fraksjon Innbyggere i utvalget med slikt kildesorteringssystem Hentesystem Restavfall Papir (inkl. papp/kartong) Hele utvalget Hele utvalget Bringesystem Våtorganisk (matavfall) Plastemballasje Returpunkter for glass-/metallemballasje og tekstiler. Gjenvinningsstasjoner (metaller, trevirke, farlig avfall, EE-avfall, hageavfall, grovavfall, papp, papir, plast, m.m.) En tredjedel av utvalget Halvparten av utvalget Hele utvalget Hele utvalget 33 Kilde: http://www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no/kildesortering_i_oslo/ 34 Kilde: ØRAS, e-post fra daglig leder ØRAS Side 68 av 8

Tabell 1 Mengde og endring husholdningsavfall 28-29, utvalg 1,73 mill innb. 35 Tonn 28 VESAR/VestfoldAurskog-Høland Oslo Stavanger m.fl. Bergen m.fl. Indre Østfold Kristiansand m.fl.øvre Romerike Bærum Sum Restavfall inkl plast 28 96 3 15 132 64 4 266 64 199 7 798 8 73 18 467 3 751 Papir 15 245 965 42 64 2 732 17 967 2 746 4 424 9 983 19 626 Våtorganisk 11 83 473 28 447 1 978 2 495 44 476 Bringeordning 35 496 1 918 51 43 22 166 52 551 12 284 24 461 199 919 Totalt 89 92 6 37 225 747 111 611 134 717 12 522 56 28 27 276 52 911 717 12 Tonn 29 Vestfold Aurskog-Høland Oslo Stavanger m.fl. Bergen m.fl. Indre Østfold Kristiansand m.fl.øvre Romerike Bærum Sum Restavfall 24 896 3 135 128 276 4 286 57 71 8 58 9 18 18 17 288 226 Papir 13 586 844 37 375 19 98 16 62 2 415 4 88 8 61 12 618 Våtorganisk 11 253 437 29 191 1 856 1 481 44 218 Bringeordning 35 98 1 871 59 347 19 239 51 819 12 476 21 442 2 42 Totalt 85 643 6 287 224 998 17 813 126 762 12 851 56 38 27 225 48 222 696 11 kg/innb 28 VESAR/VestfoldAurskog-Høland Oslo Stavanger m.fl. Bergen m.fl. Indre Østfold Kristiansand m.fl.øvre Romerike Bærum Snitt Restavfall 142 215 23 147 24 168 134 171 177 Papir 77 69 73 76 57 59 73 92 69 Våtorganisk 56 34 14 43 41 75 Bringeordning 18 137 89 81 167 24 226 126 Totalt 456 455 392 47 429 269 521 452 489 422 kg/innb 29 Vestfold Aurskog-Høland Oslo Stavanger m.fl. Bergen m.fl. Indre Østfold Kristiansand m.fl.øvre Romerike Bærum Snitt Restavfall 124 221 219 144 179 182 148 166 167 Papir 68 6 64 68 52 51 66 78 63 Våtorganisk 56 31 14 39 24 73 Bringeordning 18 132 11 69 162 21 195 124 Totalt 428 444 383 386 397 272 516 438 439 43 Endring 28-29 Vestfold Aurskog-Høland Oslo Stavanger m.fl. Bergen m.fl. Indre Østfold Kristiansand m.fl.øvre Romerike Bærum Snitt Restavfall -11,4 % 4, % -3,3 %, % -11,1 % 1, % 13,7 % -1,6 % -4,2 % Papir -1,9 % -12,5 % -11,1 % -7,9 % -7,6 % -12,1 % -7,6 % -13,8 % -6,4 % Våtorganisk 1,5 % -7,7 % 2,6 % -6,2 % -4,6 % -,6 % Bringeordning 1,2 % -2,4 % 16,3 % -13,2 % -1,4 % 1,6 % -12,3 %,1 % Totalt -4,8 % -1,3 % -,3 % -3,4 % -5,9 % 2,6 %,5 % -,2 % -8,9 % -2,9 % Befolkning 28 197 322 13995 576 27427 314215 46499 17578 6295 18146 1698257 Befolkning 29 2 14158 587 279518 319 4727 19216 6216 19742 17281 Tabell 11 Mengde og endring næringsavfall 28-29, utvalg diverse avfallsaktører. 36 Endring avfallsmengde næringsavfall 28-29 Kilde/selskap Nedgang Kommentar HRR Miljø AS -3,5% Blandet næringsavfall, "samme kunder" HRR Miljø AS - 16,6 % Blandet næringsavfall, inkl "andre kunder" Retura TRV - 15-18 % Blandet næringsavfall Rekom - 5-1 % Avfallstrevirke ØFAS Uendret Blandet næringsavfall, ny stor kunde Oslo kommune - 54% Grønmo nedlagt Bærum kommune + 3 % Blandet næringsavfall Veolia 15-2 % Nedgang markedsvolum Ragn-Sells -1-15 % Blandet næringsavfall Ragn-Sells -3% BA-avfall Ragn-Sells -4% Papir, papp Veidekke - 2-25 % BA-avfall Franzefoss - 1-15 % Blandet næringsavfall (mer på BA) Aurskog-Høland kommune - 71 % Deponiforbudet 35 Kilde: Kommuner og interkommunale selskaper, mottatt på e-post februar 29 36 Kilde: Veidekke Gjenvinning, Veolia, Ragn-Sells, ØFAS, Retura TRV, Rekom, Franzefoss, HRR, Bærum kommune, ØRAS, BA Gjenvinning, Oslo kommune, Aurskog-Høland kommune Side 69 av 8

Bilag 3: Avfallsmengder i Norge Tabell 12 Avfallsmengder i Norge (1995-28) 37 37 Kilde:www.ssb.no Side 7 av 8

Tabell 13 Husholdningsavfall i Norge, fordelt på fylker (28) 38 Avfall fra husholdninger 28 Kilo pr Fylke innbygger Tonn Østfold 48 12914 Akershus 47 247774 Oslo 391 225174 Hedmark 487 92486 Oppland 446 82197 Buskerud 518 131989 Vestfold 514 117676 Telemark 523 87693 Aust-Agder 431 46285 Vest-Agder 46 77355 Rogaland 47 171355 Hordaland 413 193846 Sogn og Fjordane 451 47966 Møre og Romsdal 424 15415 Sør-Trøndelag 45 1167 Nord-Trøndelag 385 5328 Nordland 358 84346 Troms 31 46743 Finnmark 41 2521 SUM 27885 38 Kilde:www.ssb.no Side 71 av 8

Tabell 14 Husholdningsavfall i Norge, fordelt på kommuner (28) 39 NB! Tabellen fortsetter over flere sider Avfall fra husholdninger 28 Generert Utsortert til gjenvinning Kommune nr Kommune Tonn Kilo per innbygger 11 Halden 187 377 244 14 Moss 14928 53 217 15 Sarpsborg 22485 43 164 16 Fredrikstad 4356 59 291 111 Hvaler 476 935 353 118 Aremark 519 332 14 119 Marker 1162 325 139 121 Rømskog 274 389 61 122 Trøgstad 1669 324 139 123 Spydeberg 1731 325 139 124 Askim 4756 323 138 125 Eidsberg 3468 324 138 127 Skiptvet 116 324 139 128 Rakkestad 3242 432 182 135 Råde 3524 54 218 136 Rygge 7199 53 217 137 Våler (Østf.) 2262 53 217 138 Hobøl 158 323 138 211 Vestby 739 54 218 213 Ski 142 56 286 214 Ås 899 57 286 215 Frogn 7653 59 287 216 Nesodden 8816 57 286 217 Oppegård 12461 56 286 219 Bærum 52158 475 275 22 Asker 26429 491 259 221 Aurskog-Høland 6357 442 219 226 Sørum 6564 439 183 227 Fet 4494 44 183 228 Rælingen 674 439 183 229 Enebakk 4521 44 183 23 Lørenskog 14184 439 183 231 Skedsmo 254 439 183 233 Nittedal 928 439 183 234 Gjerdrum 2445 439 183 235 Ullensaker 1229 436 292 236 Nes (Ak.) 8839 471 279 237 Eidsvoll 8924 437 292 238 Nannestad 4725 436 292 239 Hurdal 1214 439 294 31 Oslo kommune 225174 391 161 42 Kongsvinger 6895 393 23 43 Hamar 14741 523 47 412 Ringsaker 17735 525 49 415 Løten 391 524 48 39 Kilde:www.ssb.no Side 72 av 8

417 Stange 132 523 47 418 Nord-Odal 279 394 23 419 Sør-Odal 312 393 23 42 Eidskog 2579 393 23 423 Grue 2499 487 367 425 Åsnes 373 487 367 426 Våler (Hedm.) 1884 487 367 427 Elverum 9954 53 298 428 Trysil 412 511 33 429 Åmot 232 56 3 43 Stor-Elvdal 158 324 128 432 Rendalen 836 325 129 434 Engerdal 568 324 128 436 Tolga 596 321 127 437 Tynset 186 32 127 438 Alvdal 812 32 126 439 Folldal 586 321 127 441 Os (Hedm.) 734 321 127 51 Lillehammer 1313 498 3 52 Gjøvik 1657 37 257 511 Dovre 1279 445 182 512 Lesja 1156 451 184 513 Skjåk 167 445 182 514 Lom 198 444 181 515 Vågå 1777 446 182 516 Nord-Fron 278 424 235 517 Sel 292 447 182 519 Sør-Fron 1529 425 236 52 Ringebu 229 427 237 521 Øyer 278 54 34 522 Gausdal 3351 53 33 528 Østre Toten 5348 37 257 529 Vestre Toten 4728 37 257 532 Jevnaker 312 494 315 533 Lunner 4344 495 315 534 Gran 6687 495 315 536 Søndre Land 2234 371 258 538 Nordre Land 2691 373 259 54 Sør-Aurdal 1342 34 146 541 Etnedal 59 337 144 542 Nord-Aurdal 2514 338 145 543 Vestre Slidre 936 341 146 544 Øystre Slidre 137 341 146 545 Vang 65 34 145 62 Drammen 31736 517 296 64 Kongsberg 912 369 138 65 Ringerike 14411 494 315 612 Hole 2954 494 315 615 Flå 724 558 146 616 Nes (Busk.) 2281 554 145 617 Gol 2795 551 144 618 Hemsedal 1422 558 146 619 Ål 289 552 144 62 Hol 393 557 146 621 Sigdal 277 463 48 622 Krødsherad 1349 543 14 Side 73 av 8

623 Modum 6653 517 296 624 Øvre Eiker 845 517 296 625 Nedre Eiker 11542 517 296 626 Lier 11822 517 296 627 Røyken 9811 517 297 628 Hurum 4967 52 298 631 Flesberg 1748 56 74 632 Rollag 587 328 116 633 Nore og Uvdal 1557 493 215 71 Horten 12769 5 329 72 Holmestrand 4988 5 329 74 Tønsberg 19465 5 329 76 Sandefjord 2351 534 36 79 Larvik 21582 51 329 711 Svelvik 3422 518 297 713 Sande (Vestf.) 4373 518 297 714 Hof 1566 51 329 716 Re (f.o.m. 22) 4281 5 329 718 Ramnes (t.o.m. 21) : : : 719 Andebu 2633 5 329 72 Stokke 5486 5 329 722 Nøtterøy 1446 5 329 723 Tjøme 2625 56 332 728 Lardal 989 47 19 85 Porsgrunn 2191 69 38 86 Skien 24864 484 34 87 Notodden 5285 429 241 811 Siljan 582 238 133 814 Bamble 675 416 237 815 Kragerø 459 393 193 817 Drangedal 157 36 259 819 Nome 2368 358 257 821 Bø (Telem.) 2467 431 242 822 Sauherad 1835 429 241 826 Tinn 495 731 162 827 Hjartdal 898 44 246 828 Seljord 2285 714 291 829 Kviteseid 194 712 29 83 Nissedal 658 367 264 831 Fyresdal 1156 719 293 833 Tokke 1917 717 292 834 Vinje 3288 723 295 91 Risør 3544 49 239 94 Grimstad 7529 369 222 96 Arendal 15525 372 225 911 Gjerstad 126 489 238 912 Vegårshei 15 492 239 914 Tvedestrand 313 491 239 919 Froland 1854 37 222 926 Lillesand 5139 529 279 928 Birkenes 2542 529 279 929 Åmli 731 361 26 935 Iveland 55 425 245 937 Evje og Hornnes 162 427 246 938 Bygland 575 427 246 94 Valle 641 429 247 Side 74 av 8

941 Bykle 667 44 254 11 Kristiansand 3979 495 31 12 Mandal 5564 373 164 13 Farsund 3569 365 129 14 Flekkefjord 3134 338 189 114 Vennesla 6381 495 31 117 Songdalen 287 494 31 118 Søgne 5359 496 32 121 Marnardal 826 372 163 126 Åseral 698 495 79 127 Audnedal 66 372 163 129 Lindesnes 187 375 165 132 Lyngdal 2958 366 129 134 Hægebostad 88 482 77 137 Kvinesdal 1996 338 189 146 Sirdal 854 348 195 111 Eigersund 535 375 235 112 Sandnes 25463 398 254 113 Stavanger 48363 398 254 116 Haugesund 15465 459 191 1111 Sokndal 1217 375 234 1112 Lund 185 338 189 1114 Bjerkreim 13 377 236 1119 Hå 6371 398 254 112 Klepp 6515 398 254 1121 Time 6298 398 254 1122 Gjesdal 445 399 255 1124 Sola 8798 398 254 1127 Randaberg 3937 398 254 1129 Forsand 543 435 26 113 Strand 4894 432 24 1133 Hjelmeland 1272 434 25 1134 Suldal 1797 434 25 1135 Sauda 1786 361 199 1141 Finnøy 122 4 189 1142 Rennesøy 1593 399 255 1144 Kvitsøy 228 4 256 1145 Bokn 391 462 192 1146 Tysvær 4648 461 192 1149 Karmøy 152 386 191 1151 Utsira 14 453 127 1154 Vindafjord (t.o.m. 2) : : : 1159 Ølen (t.o.m. 25) : : : 116 Vindafjord 385 46 191 121 Bergen 14476 414 164 1211 Etne 1858 462 192 1214 Ølen (t.o.m. 21) : : : 1216 Sveio 1899 364 185 1219 Bømlo 499 363 184 1221 Stord 6284 362 183 1222 Fitjar 196 363 184 1223 Tysnes 1117 366 185 1224 Kvinnherad 487 363 184 1227 Jondal 37 332 159 1228 Odda 252 34 124 1231 Ullensvang 1121 33 157 Side 75 av 8

1232 Eidfjord 377 335 16 1233 Ulvik 385 331 158 1234 Granvin 323 33 158 1235 Voss 4781 331 158 1238 Kvam 3779 418 166 1241 Fusa 1645 416 165 1242 Samnanger 163 417 165 1243 Os (Hord.) 6888 415 164 1244 Austevoll 166 363 184 1245 Sund 2499 415 165 1246 Fjell 1525 481 255 1247 Askøy 1233 414 164 1251 Vaksdal 1789 416 165 1252 Modalen 167 439 233 1253 Osterøy 3148 415 165 1256 Meland 2921 436 231 1259 Øygarden 1193 272 91 126 Radøy 2217 437 232 1263 Lindås 6341 436 231 1264 Austrheim 1158 436 231 1265 Fedje 274 437 232 1266 Masfjorden 788 439 233 141 Flora 3322 289 144 1411 Gulen 186 439 233 1412 Solund 414 438 232 1413 Hyllestad 939 598 344 1416 Høyanger 1784 44 277 1417 Vik 1149 44 277 1418 Balestrand 558 44 277 1419 Leikanger 874 44 277 142 Sogndal 2846 44 277 1421 Aurland 681 43 277 1422 Lærdal 887 43 277 1424 Årdal 3977 697 333 1426 Luster 225 45 278 1428 Askvoll 1882 596 343 1429 Fjaler 1748 596 343 143 Gaular 17 375 123 1431 Jølster 1148 376 123 1432 Førde 765 594 342 1433 Naustdal 122 375 122 1438 Bremanger 1384 352 26 1439 Vågsøy 4166 696 289 1441 Selje 118 352 26 1443 Eid 266 352 26 1444 Hornindal 433 352 26 1445 Gloppen 22 352 26 1449 Stryn 242 352 26 152 Molde 1411 421 276 153 Kristiansund : : : 154 Ålesund 1535 362 149 155 Kristiansund 128 448 171 1511 Vanylven 1216 343 233 1514 Sande (M. og R.) 1323 521 228 1515 Herøy (M. og R.) 4348 521 228 1516 Ulstein 3671 521 228 Side 76 av 8

1517 Hareid 2512 521 228 1519 Volda 3312 389 173 152 Ørsta 3974 389 173 1523 Ørskog 893 417 16 1524 Norddal 884 48 112 1525 Stranda 1466 318 75 1526 Stordal 638 637 438 1528 Sykkylven 3127 49 112 1529 Skodje 1428 366 132 1531 Sula 3653 47 26 1532 Giske 2888 42 165 1534 Haram 3488 41 125 1535 Vestnes 2175 336 189 1539 Rauma 331 448 171 1543 Nesset 1339 422 277 1545 Midsund 821 422 276 1546 Sandøy 51 365 161 1547 Aukra 1351 421 276 1548 Fræna 3979 422 276 1551 Eide 1413 421 276 1554 Averøy 251 449 171 1556 Frei (t.o.m. 27) : : : 1557 Gjemnes 1176 424 277 156 Tingvoll 1484 452 172 1563 Sunndal 3293 448 171 1566 Surnadal 2774 45 171 1567 Rindal 981 481 29 1569 Aure (t.o.m. 25) : : : 1571 Halsa 776 45 171 1572 Tustna (t.o.m. 25) : : : 1573 Smøla 12 451 172 1576 Aure 1695 452 172 161 Trondheim 67156 399 176 1612 Hemne 2144 483 291 1613 Snillfjord 617 492 297 1617 Hitra 2222 486 293 162 Frøya 2151 483 292 1621 Ørland 1589 312 138 1622 Agdenes 938 486 293 1624 Rissa 284 313 139 1627 Bjugn 151 313 139 163 Åfjord 1112 315 139 1632 Roan 26 231 15 1633 Osen 261 231 15 1634 Oppdal 3364 454 173 1635 Rennebu 126 44 244 1636 Meldal 1874 481 29 1638 Orkdal 5363 481 29 164 Røros 1995 329 135 1644 Holtålen 786 331 136 1648 Midtre Gauldal 1744 293 118 1653 Melhus 4296 293 118 1657 Skaun 393 481 29 1662 Klæbu 1659 293 118 1663 Malvik 5978 476 333 1664 Selbu 293 48 336 Side 77 av 8

1665 Tydal 467 381 99 172 Steinkjer 767 339 24 173 Namsos 297 228 148 1711 Meråker 1316 481 337 1714 Stjørdal 194 476 334 1717 Frosta 1254 479 335 1718 Leksvik 1776 479 335 1719 Levanger 893 476 334 1721 Verdal 6735 476 333 1723 Mosvik 442 481 337 1724 Verran 864 295 172 1725 Namdalseid 393 228 148 1729 Inderøy 2825 477 334 1736 Snåsa 652 3 172 1738 Lierne 419 278 13 1739 Røyrvik 158 28 131 174 Namsskogan 256 277 129 1742 Grong 537 228 148 1743 Høylandet 291 228 148 1744 Overhalla 814 228 148 1748 Fosnes 155 229 148 1749 Flatanger 259 228 148 175 Vikna 938 229 148 1751 Nærøy 114 228 148 1755 Leka 133 228 148 184 Bodø 222 435 284 185 Narvik 568 36 161 1811 Bindal 369 228 148 1812 Sømna 55 246 152 1813 Brønnøy 1867 246 152 1815 Vega 318 246 152 1816 Vevelstad 123 246 152 1818 Herøy (Nordl.) 41 246 152 182 Alstahaug 177 246 152 1822 Leirfjord 514 246 152 1824 Vefsn 3277 246 152 1825 Grane 368 246 152 1826 Hattfjelldal 353 246 152 1827 Dønna 355 246 152 1828 Nesna 696 386 194 1832 Hemnes 175 386 194 1833 Rana 976 386 194 1834 Lurøy 748 387 194 1835 Træna 178 387 194 1836 Rødøy 56 387 194 1837 Meløy 2888 435 284 1838 Gildeskål 893 435 284 1839 Beiarn 494 435 284 184 Saltdal 256 435 284 1841 Fauske 4121 435 284 1842 Skjerstad (t.o.m. 2) : : : 1845 Sørfold 879 435 284 1848 Steigen 121 436 285 1849 Hamarøy 763 435 284 185 Tysfjord 625 36 161 1851 Lødingen 742 321 225 Side 78 av 8

1852 Tjeldsund 435 38 162 1853 Evenes 451 38 163 1854 Ballangen 889 39 163 1856 Røst 149 241 97 1857 Værøy 244 326 21 1859 Flakstad 521 367 181 186 Vestvågøy 398 368 181 1865 Vågan 3298 367 181 1866 Hadsel 2551 32 224 1867 Bø (Nordl.) 99 32 224 1868 Øksnes 1417 32 224 187 Sortland 3122 32 224 1871 Andøy 1613 32 224 1874 Moskenes 41 367 181 191 Harstad 769 36 161 192 Tromsø 21393 322 166 1911 Kvæfjord 927 36 161 1913 Skånland 868 36 161 1915 Bjarkøy 175 31 163 1917 Ibestad 44 36 161 1919 Gratangen 352 36 161 192 Lavangen 33 37 162 1922 Bardu 1593 4 121 1923 Salangen 257 117 83 1924 Målselv 1724 266 112 1925 Sørreisa 892 266 112 1926 Dyrøy 353 268 113 1927 Tranøy 454 268 113 1928 Torsken 258 267 113 1929 Berg 272 268 113 1931 Lenvik 2976 266 112 1933 Balsfjord 1818 322 38 1936 Karlsøy 1122 434 213 1938 Lyngen 655 23 96 1939 Storfjord 395 23 96 194 Gáivuotna Kåfjord 462 23 96 1941 Skjervøy 599 23 96 1942 Nordreisa 19 227 14 1943 Kvænangen 269 194 91 22 Vardø 866 44 78 23 Vadsø 2455 44 78 24 Hammerfest 381 325 184 211 Guovdageaidnu Kautok 139 462 25 212 Alta 8567 462 25 214 Loppa 52 461 24 215 Hasvik 448 461 24 217 Kvalsund 48 33 188 218 Måsøy 46 341 185 219 Nordkapp 182 34 185 22 Porsanger Porsángu P 1377 341 185 221 Kárásjohka Karasjok 948 34 185 222 Lebesby 453 34 185 223 Gamvik 349 34 185 224 Berlevåg 429 44 78 225 Deatnu Tana 1193 44 78 227 Unjárga Nesseby 355 44 78 Side 79 av 8

228 Båtsfjord 838 44 78 23 Sør-Varanger 3888 44 78 SUM 282738 9298 Side 8 av 8