Jubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011
Levealder i Norge Omkring år kvinner menn 1900 50 år 50 år 2000 80 år 76 år En økning på omkring 60% på hundre år! 2
3
Utviklingen av omsorg for barn. Rigshospitalet fra 1892-1950 Private helsestasjoner Oslo 1906 Legespesialitet for barn. Pediater 1920 Flere barneavdelinger fra 1950-årene Områdepediatri fra 1970-årene Barnehabilieringstjeneste fra 1980-årene. 4
Behandling av barn. Egne erfaringer 1948 Bernt 6 år behandles på sjukeheim. Mistrivsel. Stakkars deg, Bernt. Verte du her lenge kjem du te å døy. 1950 Knut 5 år på epidemiavdelingen. Kjente alle med fornavn, yrke og skonummer! 1966 Lars 4 år innlagt 34 ganger for narkoser. Mor ingen adgang, for da skrek gutten når hun gikk. 1974 Kari 4 år lungebetendelse. Bifunn språkløshet! Ansett som irrelevant. 5
6
Sitat fra brev 1973 Jeg har tenkt meg at en på fylkesplan kunne bidra til å bedre tilbudet på dette området ved å opprette rehabiliteringsteam eller handicapteam tilknyttet sentralsykehusets barneavdeling. Hovedoppgavene innen avdelingen ville bli å foreta medisinsk, pedagogisk, psykologisk og sosial diagnostisering og å hjelpe pasient og familie til riktige kanaler for videre behandling. 7
Forslag til sammensetning Barnefysioterapeut Sosialkurator Førskolepedagoger og lærere Barnepsykolog Sykepleiere Lege i utdannelsesstilling Overlege. 8
Arbeidsoppgaver. Internt arbeid i avdelingen. Diagnostikk og behandling. Opplæring av betjening og foreldre. Stimulerings og treningsopplegg. Lekotek. Oppfølging av risikobarn. Poliklinikk. Utadrettet virksomhet. Reiser /kurs for leger og helsesøstre. Begynnende områdepediatri Tilsyn og samarbeid med institusjoner Trondsletten. Tambartun. Hallsetheimen. 9
10
Nye sentrale direktiver. Helsestasjonsloven. 1972 Almenlege skal vurdere barns utvikling. Generalplan for pediatri. 1979 Alle barn skal tilhøre et ped. ansvarsområde. Områdepediatri-innstillingen. 1981 Oppsøkende,rådgivende konsulentbistand lokalt. Habilitering av barn.(nps) 1981 St.meld 67 1986-87 Om ansvar og tiltak i kommunene. St.meld 41 1987-88 Om helsepolitikk mot år 2000. 11
12
Sykdom/funksjonshemning/ Sykdom >>>>>> organskade handicap. -->>>>> ev. funksjonsforstyrrelse. -->>> ev. funksjonsnedsettelse HANDICAP oppstår når pas. skal fungere i miljøet. Kan skyldes subjektive fornemmelser eller hindringer i omgivelsene. 13
Diagnose dia=tvers gjennom. gnose=erkjennelse Diagnosen er lenge en arbeidshypotese. Baseres på Sykehistorie Kliniske funn Supplerende undersøkelser Målsetting. Finne årsak. Skille fra beslektede sykdommer. Behandle riktig. 14
En diagnostisk prosess? Det arbeid som nedlegges fra mistanke om noe galt er vekket inntil symptomer, funn, utviklingstrekk og årsakssammenhenger er klarlagt Kan være enkel, kort og entydig. Kan pågå over år før resultater og funn utkrystalliseres. 15
Kommunikasjonen underveis. De diagnostiske samtalene Utfordringer for pasient / pårørende Frykt for/trussel om tap av ferdigheter /psykiske plager lidelser /smerter død. Utfordringer for lege/helsepersonell. Gi riktig informasjon / til rett tid /på rett sted på riktig måte /med empati / interesse / forståelse. 16
Videre utfordringer. Den diagnostiske usikkerheten. Variable forløpsformer. Mangfold av muligheter. Behandlingsalternativer. Usikre effekter. Bivirkninger. Feil. Tidspress. Engstelse. Overarbeid. 17
Barn og foreldres evne til mestring. Mestringsevnen kan påvirkes positivt av alder /livserfaring / mental forberedelse avledning / skape mening / søke kunnskap samtaler / egenaktivisering /religion/gudstro Mestringsevnen svekkes av skyldfølelse / har gjort for lite og for sent/ andre store stressbelastninger/sykdom/ uheldige opplevelser. 18
Krav til helsevesenet Legg til rette for de fire K-er; Sørge for tilstrekkelig KUNNSKAP Utvise KLOKSKAP i kommunikasjonen Sørge for KONTIUITET i kontakten Sikre god KVALITET på arbeidet. 19
? Hvordan er dagens kvalitet når det gjelder diagnostisk kommunikasjon? En viktig årsak til dagens misnøye med helsevesenet er mangel på tilstrekkelig diagnostisk kommunikasjon. HABIL= dyktig. Dvs dyktiggjøring av barn og foreldre. Opprettelsen av habiliteringstjenester har bedret mulighetene for god diagnostisk kommunikasjon. 20
Medisinsk habilitering Kan defineres som helsetjenestens planmessige arbeid for at den som er funksjonshemmet på grunn av medfødt lyte, sykdom eller skade, skal gjenvinne, bevare og utvikle funksjons- og mestringsevnen med sikte på størst mulig selvstendighet og livskvalitet på egne premisser. 21
Habiliteringsprosessen. Diagnostikk Funn / type/ grad av funksjonshemning. Informasjon Om årsaker / arv /prognose /behandling Problemkartlegging Målsetting på kort og lang sikt Tiltak Diskusjon / plan Oppfølging. 22
Hvem har behov for Barnet og hele familien. habilitering? Store diagnosegrupper. Utviklingshemninger. Sansedefekter Hjerne-nerve-muskel-lidelser Språkforsinkelser Adferdsavvik Lærevansker 23
Hvordan organisere habilitering? Videre utvikling av habiliteringssentrene Forskning- kursvirksomhet-informasjon-omsorg. Vi må innarbeide tankegangen fra habiliteringstjenesten i alle sykehusavdelinger. God diagnostisk kommunikasjon i den initiale fasen gir en god start på en vellykket habiliteringsprosess. Øke samarbeidet med primærhelsetjenesten. 24
25