ALSTAHAUG KOMMUNE. Økonomiplan 2011-2014 Årsbudsjett 2011. Kommunestyrets vedtak, sak 69/ 10.

ALSTAHAUG KOMMUNE Økonomiplan 2014 Kommunestyrets vedtak, sak 69/ 10.

Økonomiplan 2014 Innhold Del 1 RAMMEBETINGELSER side 3 1.1 Innledning side 3 1.2 Budsjettprosess side 5 1.3 Kommuneplan for Alstahaug side 6 1.4 Befolkningsutvikling side 10 1.5 Organisassjon side 12 1.6 Økonomiske nøkkeltall side 12 1.7 Stats og nasjonalbudsjettet side 14 1.8 Det økonomiske opplegget for komunesektoren i side 16 1.9 Kommunenes Sentralforbunds uttalelse til kommuneopplegget i Statsbudsjettet for side 20 Del 2 DRIFTSBUDSJETT side 22 2.1 Inntektsforutsetninger side 22 2.2 Utgiftsforutsetninger side 30 2.3 Oversikt over finansområdet side 31 2.4 Hovedoversikt drift side 32 2.5 Budsjettskjema 1A side 34 2.6 Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift side 35 2.7 Utfordringer og sentrale forhold knyttet til budsjettopplegget side 40 2.8 Stab, støttefunksjoner, politiske utvalg, kultur m.v side 41 2.9 Interkommunale selskaper Tilskudd kontigenter side 44 2.10 Oppvekst og undervisning side 47 2.11 Helse og velferd side 60 2.12 Plan og utvikling side 66 Del 3 INVESTERINGSBUDSJETT Del 4 ØKONOMIPLANPERIODEN 2014 side 74 side 78 4.1Driftsdel side 78 4.2Investeringsdel. side 118 2

Økonomiplan 2014 DEL 1 RAMMEBETINGELSER 1.1 Innledning Administrasjonens grunnlag til budsjett for samt økonomiplan 2014 legges med dette fram til politisk behandling. Når administrasjonen utarbeider budsjett og økonomiplan legges styringssignalene i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet til grunn. Vi ser på befolkningsutvikling og alderssammensetting som grunnlag for fremtidige etterspørsel etter kommunale tjenester og inntektsgrunnlag. Administrasjonen bygger ellers på styringsdokumenter som Kommuneplan 20062016, Økonomiplan 20102013, Årsmelding 2009 samt diverse vedtak og sektorplaner og politiske styringssignaler og vedtak for øvrig. Den økonomiske handlefriheten avhenger generelt av to forhold; utgiftsbinding og ressurstilgang. For Alstahaug kommune som for de fleste andre kommuner er utgiftsbindingen fra tidligere år svært stor. Fra årsmelding 2009: Kommunen forbedret sitt driftsresultat fra 2009. Imidlertid var veksten i driftsutgifter større enn veksten i driftsinntekter fra 2008 2009, noe som er foruroligende. At kommunen hadde et regnskapsmessig mindreforbruk i 2009 kan tilskrives inntektsføring av likviditetsreserve, og et relativt gunstig rentenivå. Behovet for omstilling av kommunens drift er betydelig, og kommunen er i gang med et omstillingsprosjekt som en antar vil få effekt etter hvert. Alstahaug kommune har over tid bygd opp tjenester til innbyggerne som er gode. På mange områder viser KOSTRAdata at kommunen har behovsdekning og tjenestetilbud som ligger over gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Imidlertid er det ikke på alle områder produktiviteten er tilfredstillende, noe som har sammenheng med en lite hensiktsmessig struktur på tjenestene, spesielt nevnes innen skole og pleie og omsorg. Videre er kommunens finansielle stilling meget svak, noe som har sammenheng med høy lånegjeld og at så godt som alle kommunens midler benyttes til drift, jfr. kommentar om behovsdekning ovenfor. Kommunen har med unntak av 2006 et svakt netto driftsresultat tabellen nedenfor viser. 3

Prosent Økonomiplan 2014 driftresultat i % av dr. innt. 4 3 2 1 0 1 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Alstahaug Kommunegruppen 2 3 4 År Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. driftsresultat må ligge på 1 til 3 prosent for at kommunen ikke skal tære på formuen. Det er en omforent holdning mellom KS og staten at netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av inntektene. Det har vært bred politisk enighet om å få økonomien i balanse. Det har så langt vært politisk flertall for bevaring av eksisterende struktur på tjenestetilbudet. Det er også politisk flertall for utbygging av nye tjenestetilbud og infrastruktur som medfører betydelige økte utgifter. Det ligger en betydelig utfordring i greie å nå disse målsettingene. Et budsjett/ økonomiplanopplegg må nødvendigvis bli et kompromiss der økonomiske, faglige, politiske og praktiske hensyn søkes ivaretatt på best mulig måte. Budsjettprosessen inneværende år har vært svært krevende, bl.a. fordi demografiske forhold medfører en kraftig reduksjon i frie inntekter samt at det fra 2010 vil påløpe nye økte utgifter. Det påpekes at det fremlagte budsjettgrunnlag er meget stramt. Det må derfor vises evne og vilje til omprioriteringer i tilfelle forutsetninger i opplegget skulle svikte. 4

Økonomiplan 2014 1.2 Budsjettprosess Det er lagt opp til følgende budsjettprosess: Steg 1: Kommunestyremøte 29. september Administrasjonssjef presenterer foreløpig vurdering av Konsekvensjustert budsjett/økonomiplan 2014 Partiene legger fram forslag til tiltak de vil at Administrasjonssjefen skal utrede i forbindelse med budsjett og økonomiplan 2014. Kommunestyre vedtar samlet liste over tiltak som skal utredes. Det er viktig å påpeke at denne beslutningen ikke handler om hvorvidt tiltakene skal gjennomføres, men om politikerne ønsker utredet de økonomiske og faglige konsekvensene av eventuelle vedtak. Vedtak om gjennomføring skjer først i desember. Steg 2: Formannskapsmøte 13. oktober Formannskapet behandler konsekvensjustert budsjett/økonomiplan etter innstilling fra Administrasjonssjef. Her defineres kommunens omstillingsbehov for 2014. Formannskapet gis mulighet til å spille inn aktuelle tiltaksutredninger til Administrasjonssjef, utover de som ble vedtatt i kommunestyret 29. september. Det åpnes i prinsippet ikke opp for nye innspill til tiltak etter dette tidspunktet fra det politiske systemet. Det henstilles til de politiske partiene om å benytte kommunestyremøtet 29.9 og formannskapsmøtet 13.10 til å gjøre sine innspill, slik at vi unngår benkeforslag på slutten av budsjettprosessen. Steg 3: Kommunestyremøte 27. oktober Administrasjonssjefen framlegger et arbeidsdokument med alle ferdige tiltaksutredninger i tekst og tall. Kommunestyrets medlemmer får anledning til å stille spørsmål mv. til Administrasjonssjefen om de enkelte tiltaksutredningene og de faglige/økonomiske konsekvensene av disse. Steg 4: De politiske partiene (27.oktober 25. november) 5

Økonomiplan 2014 Arbeidsdokumentet med alle tiltaksutredninger gjennomgås av de politiskepartiene. Partiene står fritt til hvordan de legger opp denne prosessen. Administrasjonssjef stiller opp på partimøter etter ønske fra partiene. Steg 5: Formannskapsmøte 10. november Administrasjonssjef legger fram sitt forslag til budsjett/økonomiplan. Formannskapet gjennomgår forslaget og starter sitt arbeid med å saldere budsjett/økonomiplan. Steg 6: Formannskapsmøte 1. desember Formannskapet gir sin endelige innstilling til budsjett/økonomiplan Steg 7: Kommunestyremøte 15. desember Kommunestyret vedtar budsjett og Økonomiplan 2014. Administrasjonssjefen må videre ta forbehold om feil i grunnlaget. 1.3 Kommuneplan for Alstahaug Kommuneplan for Alstahaug, langsiktig strategidel 2006 2016, ble behandlet av kommunestyret i møte den 27.11.06, sak 52/ 06. Følgende innsatsområder ble vedtatt: Innsatsområde 1: Oppvekst og miljø Definisjon og avgrensing Utdanning Kulturskole HMSarbeid i kommunen. Barn og unge først Avhjelpningstiltak Oppvekstmiljø Fritidstilbud Ungdomsarbeidsplasser Mål for innsatsområdet Barn og ungdom skal ha positive og gode opplevelser Barn og unge skal følges opp på alle nivåer 6

Økonomiplan 2014 Skolen skal gi et godt grunnlag for videre læring, og målstyring skal gjennomføres både i skole og barnehage. Det skal være forutsigbarhet i kommunens tilbud i skolen, barnehage, tjenestetilbud Kommunen skal være aktiv i arbeidet med å tilrettelegge for lærlingeplasser i offentlig og privat sektor Prioriterte tiltak Det skal jobbes for at kravene til et trygt lokalsamfunn oppfylles. Det skal gies et allsidig fritidstilbud til alle barn og unge i kommunen Det skal gies tilpasset opplæring i skolen Det skal jobbes aktivt med forebyggende tiltak, herunder sikre koordinering av innsatsen Innsatsområde 2: Regionsenter videreutvikling av regionsenter Definisjon og avgrensing Tjenesteyting og service Kultur og opplevelsestilbud Miljø/trivsel, estetikk Gode og effektive kommunikasjoner Samspill med brukerne Mål for innsatsområdet Regionsenteret skal være det stedet der det er mest naturlig og praktisk for kommunens og regionens innbyggere å søke service og tilbud som finnes her og som de ikke har tilgang til i eget miljø (mål fra gjeldende plan) Regionsenteret skal være en motor for videre utvikling Man skal får en positiv følelse etter å ha oppholdt seg i sentrum Reisende skal oppleve reise til/fra/gjennom Sandnessjøen på en positiv måte Kommunen skal delta i regional samarbeid, fremme samhold og felles opptreden utad mellom kommunene i regionen. Prioriterte tiltak Svømmetilbud Trafikkterminal Kulturhus Videreutvikling av bymiljøet Årlige møter mellom kommunen og viktige samfunnsaktører som sykehuset og videregående skole Aktiviteter/arrangementer 7

Økonomiplan 2014 Innsatsområde 3: Kommunikasjon og infrastruktur Definisjon og avgrensing Dersom regionen skal kunne fungere som en BASregion, er man avhengige av hyppige ferge og hurtigbåtavganger med lave (gratis) priser ut og inn av regionsenteret. Toventunnellen og flyplass har også stor betydning her. Utbedring av gang og sykkelvegnettet Kapasitet på busser Mål for innsatsområdet Det skal være et godt og billig kommunikasjonstilbud internt i regionen, både prismessig og tilstrekkelig kapasitet (spesielt sjøveien) Det skal være et godt og billig kommunikasjonstilbud ut av regionen både prismessig og tilstrekkelig kapasitet Toventunnellen må realiseres Horvnes industriområde skal videreutvikles Sykehuset skal sikres gjennom infrastruktur Flyplassen skal videreutvikles slik at den til enhver tid tilfredstiller kravene til en moderne flyplass. Prioriterte tiltak Kommunen skal være pådriver for utbygging av flyplassen Kommunen skal være pådriver for å opprette konkrete prøveprosjekter der det er billigst mulig kommunikasjon Innsatsområde 4: Økt fokus på næringsarbeid Definisjon og avgrensing Samarbeid mellom kommune og næringslivet Nyskapningsaktivitet Tilrettelegging av arealer Gründerhjelp Mål for innsatsområdet Det skal etableres et framtidig godt næringsapparat o For å ta vare på eksisterende næringsliv o For å skape nye arbeidsplasser Ha etableringsklare næringsarealer på land og sjø Trekke offentlige/private institusjoner til kommunen Prioriterte tiltak Få drøftet og etablert et næringsapparat før HALDperioden går ut Utarbeide og oppdatere arealplaner rettet mot næringsetablering Holde kontakten med unge under utdanning og by fram kommunen Gi gunstige rammevilkår for etablering av næring 8

Økonomiplan 2014 Kommunen skal markedsføres som etableringssted Kommunen skal være pådriver når det gjelder å skape arbeidsplasser basert på foredling av lokale råstoffer som olje, gass, fisk og reiselivsmål. Innsatsområde 5: Kultur Definisjon og avgrensing Med kultur menes: Å legge til rette for aktiviteter som gir identitet, trivsel, samhold og mangfold for innbyggerne. Kjerneområder: Kulturhus kino, bibliotek, svømmehall, scene Barne og ungdomsarbeid Frivillige lag og foreningsaktivitet Ungdomshus Utekontakt Fritidsaktiviteter for psykisk utviklingshemmede Ungdomsarbeid innenfor kirken Flerkulturelt arbeid Næringsrettet kulturaktiviteter Kulturlandskap Kulturminner Mål for innsatsområdet Svømmetilbud skal realiseres i løpet av valgperioden 2007. Det skal være et offentlig anlegg med kommunale midler Kulturhus skal realiseres i samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner i løpet av valgperioden 2007. Biblioteket skal styrkes. Kommunen skal bidra aktivt for å få etablert studiesenter. Det skal skapes allsidige barne og ungdomsaktiviteter Viktige kulturminner/kulturmiljøer skal kartlegges /synliggjøres lokalt Trivsel skal ivaretaes bl.a. gjennom grøntarealer i sentrum Prioriterte tiltak Det skal fattes vedtak om lokalisering og prioritering av svømmtilbudprosjekt. Det skal søkes å inngå forpliktende samarbeid mellom kommunene/ næringslivet samt frivillige organisasjoner for å realisere kulturhus. Bibliotek: Kommunen skal være pådriver, og ta initiativ til å kontakte samarbeidspartnere. Innsatsområde 6: Helse sosial, eldre Definisjon og avgrensing Eldreomsorg Psykiatri Rusomsorg og sosiale tjenester Trygt lokalsamfunn 9

Økonomiplan 2014 Mål for innsatsområdet Befolkningen skal føle trygghet for å få omsorgstjenester når behovet melder seg Seniorsenter skal realiseres. Det skal bygges ut flere sykehjemsplasser etter behov. Psykiatritilbudet skal videreutvikles, slik at det blir i tråd med nasjonale retningslinjer. Kommunen skal jobbe for å oppfylle kravene for å bli godkjent som trygt lokalsamfunn Prioriterte tiltak Gjennom budsjettprioriteringer skal det sørges for nok ressurser til å møte behovet for tjenester Tjenesteytingen skal organiseres slik at en, på en effektiv måte, kan yte gode tjenester Det skal snarest starte opp arbeidet med finansiering og lokalisering av seniorsenter. Ved behov skal det snarest mulig startes opp arbeidet med å planlegge og finansiere utbygging av sykehjemsplasser. Kommunen skal bidra til å videreutvikle interkommunale tiltak. 1.4 Befolkningsutvikling Med befolkningsutvikling mener en endringer i befolkningsmengde og sammensetting p.g.a. fødselsrate, levealder og flytting. En gunstig be folkningsutvikling kjennetegnes ved balanse mellom kjønn, aldersgrupper og mellom overføringer og tjenestebehov. Utviklingen i folketall og aldersfordeling er viktige planstørrelser som sier noe om hva som kan forventes i inntektsutvikling og utgiftsbehov framover. Tabellen under viser utviklingen i folketallet de siste 10 årene i Alstahaug kommune. Folketall pr. 1. januar. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0 åringer 105 86 83 89 86 81 59 72 67 66 67 15 år 477 511 489 474 470 450 425 391 395 383 378 615 år 1099 1071 1096 1117 1108 1098 1077 1028 1023 1002 957 1618 år 270 267 280 288 310 356 356 355 338 331 287 1924 år 572 575 536 529 519 511 520 518 544 562 581 2566 år 4113 4088 4116 4096 4041 4047 4005 3976 3934 3936 3975 6779 år 579 586 592 589 612 616 619 645 665 667 702 80 år og over 225 230 242 221 228 245 245 240 241 261 249 7440 7414 7434 7403 7374 7404 7306 7225 7207 7208 7196 Folketallet i kommunen har i perioden blitt redusert med 244 personer eller 3,3 %. I gjeldende kommuneplan for Alstahaug fra 2006 er følgende lagt til grunn: 10

Økonomiplan 2014 Befolkningsgrunnlaget for prognosen er nasjonalt knyttet til faktisk folketall per 1.1.06 mens middelalternativet i SSBprognose (basert på befolkningsdata 1.1.05) er grunnlag for fremskrivningene fra og med 2007. Befolkningsprognosen preges av en forventet negativ utvikling hvor folketallet reduseres med 150 frem mot 2010 og ytterligere 200 i perspektiv år 2015. Antall eldre vil øke i kommuneplanperioden og legge press på pleie og omsorgstjenestene mens barnegruppene forventes redusert og derved kunne bidra til å frigjøre ressurser til fordel for eldreomsorgen. Det siste året har folketallet vært relativt stabilt.. I økonomiplanperioden legges det til grunn samme folketall som pr. 1 juli 2010, dvs. en noe mer positiv befolkningsutvikling enn i kommuneplanen, 7257. Folketall pr. 1. juli 2010 2012 2013 02 225 220 220 220 35 228 220 220 220 615 969 950 930 910 1622 751 730 717 708 2366 4114 4151 4149 4139 6779 715 728 757 790 8089 224 226 229 235 90 pluss 31 32 35 35 SUM 7257 7257 7257 7257 Nasjonalt forventes en vekst i befolkningen på 3,5 % i perspektiv 2014. Utviklingen i forholdet mellom kommune og landet for øvrig vil i stor grad være bestemmende for Alstahaug kommune sin andel av de fremtidige nasjonale bevilgninger til kommunene.. 11

Økonomiplan 2014 1.5 Organisasjon Omorganisering. Alstahaug Kommunestyre vedtok i januar 2003 å gå over til flat struktur. Arbeidsgiverpolitikk. Alstahaug Kommunes arbeidsgiverpolitikk er nedfelt i ansettelses og personalforvaltningsreglementet samt i diverse reglement. Lønnspolitikk. Kommunen har utarbeidet en lønnspolitisk plan. Denne plan er et arbeidsverktøy for arbeidsgiver til å skaffe den arbeidskraft (på alle nivå) som kommunen trenger. Opplæringsplanlegging. Alstahaug Kommune har utarbeidet opplæringsplan med prioriterte mål. Dette arbeid skjer i nært samarbeid med RKK. HMS arbeid. Kommunen har utarbeidet internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet med 40 verneombud og hovedverneombud. Sykefravær Reduksjon av sykefravær er et prioritert arbeid. Kommunen har i samarbeid med et konsulentfirma innført et rapporterings/ oppfølgingsystem, samtidig som det holdes regelmessige møter med inkluderende arbeidsliv. Rekrutteringspolitikk Arbeidsgiver er behjelpelig med hus, og benytter seg av høyere avlønning, hvor dette er nødvendig for å skaffe arbeidskraft. 1.6 Økonomiske nøkkeltall Fra 2001 ble samtlige kommuner i Norge pålagt å innrapportere regnskaps og tjenestedata til SSB. Disse KOSTRAtallene kan gi indikasjoner på hvordan kommunens prioriteringer og status er sammenlignet med andre kommuner. Det er verdt å merke seg at disse dataene ikke gir absolutte svar, men grunnlag for drøftinger basert på sammenligninger med andre kommuner. Flere data/ sammenligninger kan en finne på SSB.no. 12

Økonomiplan 2014 Finansielle nøkkeltall. Brutto driftses. i prosent Av driftsinntektene driftsres. i prosent Av driftsinntektene Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsutgifter Arbeidskapital i prosent av brto. dr.innt. Frie inntekter i kroner pr. innbygger lånegjeld i kroner pr. innbygger Prioritering. dr.utg. pr. innb. 15 år kr. barnehager dr.utg. pr.innb. 615 år grunnskole dr.utg. pr. innb. Kommunehelsetjenesten driftsutgifter pr. innb. Pleieog omsorg dr.utg. til sosialtjenesten pr. innbygger 2066 år. driftsutg. pr. pr. innb. barnevernstj. driftsutg. pr. innb. Adm.styring og fellesutg. Alstahaug 2009 Kommunegrupp en 2009 Nordland 2009 Landet utenom Oslo 2009 1,1 1,5 3,5 1,3 1,5 2,0 3,1 2,7 224,5 186,8 185,1 173,4 7,3 18,7 19,4 22,1 35 001 36 013 36 617 33 486 52 080 40 643 40 271 35 848 Alstahaug 2009 Kommunegruppen Nordland 2009 Landet utenom 2009 Oslo 2009 9 119 17 174 16 707 15 798 96 343 86 661 89 183 82 747 1 960 1 894 2 083 1 715 11 351 15 627 15 033 13 105 3 495 2 114 2 888 2 437 6 270 5 235 5 105 5 376 4 033 3 759 4 202 3 531 Dekningsgrad. Andel barn med barnehageplass 15 år Andel elever i gr.skolen med spes.und. Legeårsverk pr. 10.000 innbyggere, komm.h.tj. Andel plasser enerom i ploinstitusjoner Andel innbyggere 80 + som er beboere på inst. Lengde komm. veier og gater i km. pr. 1000 innb. Alstahaug 2009 Kommunegruppen 2009 Nordland 2009 Landet utenom Oslo 2009 101,3 88,4 90,9 89,2 10,9 8,9 10,3 7,6 9,5 9,8 10,9 9,3 100,0 94,5 96,2 93,8 11,5 12,5 15,0 8,8 11,5 12,5 15,0 8,8 13

Økonomiplan 2014 1.7 Stats og nasjonalbudsjettet Generelt Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor. Det er veksten i fastlandsøkonomien som betyr mest for velferdsutviklingen i Norge. Selv om petroleumsinntektene setter Norge i en gunstigere situasjon enn mange andre land, kan disse inntektene over tid kun gi et begrenset bidrag til vår samlede velferd. I den økonomiske politikken legges det derfor vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. En hovedutfordring for den økonomiske politikken er å opprettholde og helst øke yrkesdeltakelsen. For å legge til rette for en slik utvikling vil Regjeringen bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor. Den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringen følger handlingsregelen for en forsvarlig, gradvis innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi som Stortinget har sluttet seg til. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede for både nåværende og framtidige generasjoner. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Budsjett og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Lønnsutviklingen i Norge må holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte og formuesinntekter setter. En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i 14

Økonomiplan 2014 bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske aktiviteten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. Olje og gass er ikkefornybare ressurser. En vesentlig del av de løpende innbetalingene fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men innebærer en omplassering av olje og gassressursene til finansiell formue i Statens pensjonsfond utland. Innbetalingene til staten motsvares dermed langt på vei av reduserte petroleumsressurser. Skal vi ha glede av petroleumsinntektene på varig basis, må bruken av inntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Retningslinjene for budsjettpolitikken ivaretar dette hensynet. Finanskrisen og det påfølgende internasjonale tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle rammes av den kraftigste nedgangskonjunkturen på flere tiår. På denne bakgrunn ble pengepolitikken lagt kraftig om, og Norges Banks styringsrente ble fra høsten 2008 og fram til sommeren 2009 redusert med 4 prosentpoeng, til 1 pst., det laveste nivået noensinne. I tillegg ble det gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene og lette tilgangen på lån for husholdninger, bedrifter og kommuner. I lys av den vanskelige økonomiske situasjonen ble også budsjettpolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009 og 2010. Alternativet ville vært et kraftigere fall i sysselsettingen og en høyere arbeidsledighet. Dette har vi klart å unngå. Men samtidig har den ekspansive budsjettpolitikken ført bruken av oljeinntekter opp på et høyt nivå, og betydelig over 4 prosentbanen. En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres, slik at vi vender tilbake til 4prosentbanen. Veksten i fastlandsøkonomien anslås nå til 1,7 pst. i år, en nedjustering på 0,4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett 2010. For anslås veksten til 3,1 pst., som er rundt prosentpoeng over den beregnede trendveksten i økonomien. Arbeidsmarkedet har vist en stabil utvikling den siste tiden. Fallet i sysselsettingen stoppet opp mot slutten av fjoråret, og ledigheten ventes å holde seg forholdsvis stabil rundt 3 pst. i 2010 og. Med utsikter til vekst over trend i fastlandsøkonomien i og stabilisering av ledigheten klart under det historiske gjennomsnittet, vil det være i tråd med handlingsregelen å stramme til i budsjettet og redusere avstanden til 4prosentbanen. Regjeringen har funnet det riktig å holde oljepengebruken reelt uendret fra 2010 til, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette tilsvarer en budsjettinnstramming på 0,2 pst. av trendbnp for FastlandsNorge. Budsjettet bidrar dermed til å redusere aktivitetsveksten i norsk økonomi neste år, etter to år med kraftige stimulanser gjennom budsjettpolitikken. Både hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene og til industrien og andre konkurranseutsatte sektorer tilsier en slik innretning av budsjettet. 15

Økonomiplan 2014 1.8 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunenes inntekter i 2010 Anslått vekst i skatteinngangen for kommunene i 2010 er nå på 7 % Skatteanslaget ble ikke endret ved fremleggelsen av RNB (revidert nasjonalbudsjett). Finansdepartementet fremholder at det ble en svikt i skatteinntektene på slutten av året 2009. Det forventes ikke det samme i år og man legger til grunn at anslaget bør oppjusteres. Skatteanslaget er nå oppjustert med 800 mill, kroner, fordelt med 650 mill. kroner til kommunesektoren og 150 mill, kroner til fylkeskommunene. Ekstrainntektene beholdes av kommunesektoren i 2010, men videreføres ikke i. Dette er i tråd med etablert praksis. Kommunal deflator er oppjustert til 3,25 % Årsaken er at lønnsoppgjøret ble litt dyrere en anslått i revidert nasjonalbudsjett (om lag 400 mill.kroner). Deflator er som følge av dette oppjustert fra 3,1 % til 3,25 %. Deflator er en sammensatt vektet indeks som omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester. Lønnsvekst er vektet med ca. 2/3 av verdien i deflatoren. Inntektsveksten Veksten i de samlete inntekter anslås til 7,1 mrd. kroner som er 0,1 mrd. høyre enn det som er anslått i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i frie inntekter anslås til 3,9 mrd. kroner, noe som er 0,4 mrd. høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Kommunenes inntekter i Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i blir det lagt til grunn en pris og lønnsvekst (deflator) i kommunal sektor på 2,8 %. Dette bygger på et lønnsvekstanslag på 3,25 % og der lønnsveksten er vektet med 2/3 av deflatoren. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i på 5,7 mrd. kroner. Dette tilsvarer 1,7 %. Veksten er beregnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2010. Dette i tråd med vanlig praksis. Av veksten i samlede inntekter er 2,75 mrd. kroner frie inntekter med fordeling 2,55 mrd. kroner til kommunene og 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst på 1 %. Dette er beregnet ut i fra revidert nasjonalbudsjett 2010. Regnet ut i fra anslag regnskap 2010 er veksten 1,9 mrd. kroner. Kommunene får beholde ekstra skatteinntekter i 2010 på 650 mill, kroner, men de blir ikke videreført og ekstrainntektene bør derfor ikke anvendes til varige driftsutgifter. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) i mars, indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i på om lag 2,4 mrd. kroner knyttet til demografisk utvikling. 16

Økonomiplan 2014 Nye befolkningsframskrivinger fra SSB viser en noe høyere befolkningsvekst fremover. De nye framsk.rivningene innebærer en oppjustering av merutgiftene til om lag 2,6 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Den delen av kommunesektorens utgifter som er knyttet til befolkningsutvikling og som må dekkes av frie inntekter kan anslås til ca. 2,1 mrd. kroner. I tillegg vil kommunesektoren få økte pensjonskostnader i på anslagsvis 600 mill kroner som også må dekkes av de frie inntektene. Regjeringen foreslår at det kommunale skattøret for personlige skatteytere blir satt til 11,3 % i. Det er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra 2010. Skattøret er tilpasset forutsetningen om at skatteandelen av de samlede inntektene for kommunene skal reduseres til 40 %. Reduserte skatteinntekter motsvares av økt rammetilskudd, jf. tabell nedenfor. Den fylkeskommunale skattøren holdes uendret på 2,65 %. Innlemming av øreemerkede tilskudd Barnehager På barnehageområdet blir om lag 28 mrd. kroner foreslått innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Når barnehagetilskuddet blir lagt inn i rammetilskuddet i vil øremerkede tilskudd blir redusert fra 12 % til knappe 5 %, noe som er den laveste delen øremerkede tilskudd siden inntektssystemet for kommunesektorenble opprettet i i 1986. Kvalifiseringsprogrammet Bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet innlemmes, men gis en særskilt fordeling utenfor utgiftsutjevningen i. Samlet innlemmes om lag 1,2 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å legge om refusjonsordningen for individstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram Individstønaden knyttet til deltakere på statlige arbeidsmarkedstiltak er beregnet til om lag 406 mill. kroner og inngår i beløpet som innlemmes. Kommunale krisesentertilbud Lov om kommunale krisesentertilbud bie iverksatt fra 2010. Som en overgangsordning ble det øremerkede statstilskuddet til drift av krisesentre opprettholdt i 2010. For foreslås nærmere 238 mill. Icroner lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Rustiltak I kommuneproposisjonen for ble det varslet at regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om innlemming av tilskudd til rustiltak. Regjeringen foreslår å videreføre dagens opptrappingsplan for rusfeltet ut 2012 og en finansiering gjennom øremerkede bevilgninger. Rusfeltet foreslås styrket med 100 mill. kr, hvorav 70 mill, kroner til kommunalt rusarbeid. Ressurskrevende tjenester Bevilgningen øker nominelt med 340 mill. kroner for. Den reelle økningen er på om lag 200 mill. kroner og er basert på et anslag om en reell vekst i utgifter pr. mottaker og antallet mottakere på til sammen fem pst. Anslaget er basert på den faktiske veksten fra 17

Økonomiplan 2014 2009 til 2010. Det er i realiteten ingen endringer i selve ordningen. Kommunene vil for fortsatt få kompensert 80 pst. av netto lønnsutgifter utover innslagspunktet. Innslagspunktet for prisjusteres på vanlig måte. Som varslet i kommuneproposisjonen for vil veksten i lønnsutgiftene fra 2009 til 2010 bli lagt til grunn for justering av innslagspunktet. Dette har sammenheng med at det kun er kommunenes lønnsutgifter som skal refunderes. Innslagspunktet for vil derfor bli på 895 000 kroner. Det har vært en sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen de siste årene. Veksten har flatet noe ut i 2010. Dette kan ha sammenheng med flere forhold, som for eksempel økt omfang av kontroll, bedre veiledning gjennom rundskriv til kommunene og bedre rapporteringsrutiner fra kommunenes side. KRD vil i samarbeid med Helsedirektoratet vurdere muligheten for en ytterligere forbedring av kontrollen med ordningen. Barnevernet Det kommunale barnevernet styrkes med et nytt øremerket tilskudd på 240 mill kr over Barne, likestillings og inkluderingsdepartementets budsjett. Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har et tilstrekkelig antall stillinger, kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad. Midlene fordeles fra barne likestillings og inkluderingsdepartementet til fylkene med utgangspunkt i delkostnadsnøkkelen for barnevern, justert etter reell belastning i barnevernstjenestene i fylket. Delkostnadsnøkkelen bestemmer 80 pst. av beløpet og belastning teller 20 pst. Ramme for Nordland er kr. 12 498 000. Søknad fra kommunene til Fylkesmannen skal være politisk behandlet og forankret Sø knadsf rist or kommunene er 31.12.10. Barnehager 12010 er det opprettet nye barnehageplasser som får budsjettmessige konsekvenser i. Helårseffekten i anslås til om lag 800 mill. kroner. Dette er en del av veksten i kommunesektorens samlede inntekter i. Maksimalpris for foreldrebetaling videreføres på samme nominelle nivå som i 2010 (2330 kroner per måned for en heltidsplass). Kommunene er kompensert med 263 mill. kroner i rammetilskuddet i. Fra 1. august foreslås det å øke kommunenes minimumsforpliktelse til likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager fra 88 pst. til 91 pst. Kommunene er kompensert med 92,5 mill, kroner i rammetilskuddet i. Skole og utdanning Leksehjelp /ekstra undervisnin stime Det ble i 2010 innført et tilbud om åtte timers gratis leksehjelp, samt 'en ekstra undervisningstime. I statsbudsjettet for kompenseres kommunene for helårseffekten av de to tiltakene med 356,3 mill. kroner. Midlene bevilges over kommunenes rammetilskudd. Utvidet rett til skyss SFO Det er fra 1. august 2010 innført en ny rett til skyss for funksjonshemmede til og fra SFO. Kommunesektoren kompenseres for merkostnader knyttet til innføring av retten. Helårseffekten av tiltaket for kommunal sektor er 26,6 mill. kroner. Det ble i RNB bevilget 10,8 mill. kroner til inndekking av kommunesektorens merkostnader som følge av den nye retten. Det legges derfor inn en ytterligere kompensasjon på 15,5 mill, kroner i budsjettet for, hvorav 10,5 mill, kroner bevilges over kommunenes rammetilskudd og 5 mill. kroner over fylkeskommunenes rammetilskudd. 18

Økonomiplan 2014 Rentekompensasjonsordninger Rentekompensasjonsordningene til kirkebygg, transporttiltak, skolebygg og svømmeanlegg videreføres og foreslås styrket i. I 2009 ble rentekompensasjonsordningen til investeringer og rehabilitering av skole og svømmeanlegg utvidet. I 2009 og 2010 kan det gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 5 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at det i kan gis ytterligere tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner. Helse og omsorg Samhandlingsreformen Det foreslås en styrking på 200 mill, kr til samhandling. Av dette er 100 mill, kroner til utvikling av lokalmedisinske sentra og andre kommunale samhandlingstiltak. Midlene på HODs budsjett fordeles i samarbeid med KRD, og kommer i tillegg til videreføring av 33 mill. kroner fra 2010budsjettet. IKT i helstejenesten Det foreslås 50 mill. kr til utvikling av IKT i helsetjenesten, 35 mill, kr til forskning og kompetanseutvikling, 10 mill, kr til informasjonstiltak og erfaringsoppsummeringer og 5 mill. kr til utvikling av kommunedata på forbruk av spesialisthelsetjenester. Investeringstilskudd Det foreslås en tilskuddsramme som gir rom for 2 000 nye heldøgns omsorgsplasser. Det foreslås videre å endre investeringsordningen for sykehjem og omsorgsboliger ved at fylkesmennenes behovsprioritering av hvilke kommuner som skal få tilskudd, avvikles. Samtidig oppheves fordelingen av tilsagnsrammer på Husbankregioner og fylker. Siktemålet er at alle kommuner som har behov for å bygge fiere heldøgns omsorgsplasser, skal få mulighet til det. Rusfeltet Opptrappingsplanen for rusfeltet videreføres fram til og med 2012. Det foreslås en styrking på samlet 100 mill. kroner knyttet til planen 70 mill. kroner til styrking av kommunalt rusarbeid, 25 mill. kr til tverrfaglig spesialisert rusbehandling og 5 mill, kroner som forebyggingstiltak ved å bedre kommunenes og fylkesmennenes kompetanse og forvaltning av alkoholloven. 19

Økonomiplan 2014 1.9 Kommunenes Sentralforbunds uttalelse til kommuneopplegget i Statsbudsjettet for Landstyret i Kommunenes Sentralforbund uttalt følgende til Statsbudsjettet : Kommunenes frie inntekter øker i. Samtidig vil mange kommuner oppleve et svekket tjenestetilbud. Den sterke gjeldsveksten de siste årene har også gjort kommunesektoren mer sårbar for økte renter. Landsstyret i KS mener at det er behov for en mer robust kommuneøkonomi. Staten må bidra til dette gjennom å styrke kommunenes frie inntekter ytterligere. Den sterke gjeldsoppbyggingen bl.a. til skoler og barnehager de senere år gjør kommuner og fylkeskommuner sårbare. Økingen i investeringer med 50 % de siste 5 år har i stor grad blitt lånefinansiert. Dette vil tynge kommuneøkonomien framover. Inntektsveksten er omtrent som varslet i kommuneproposisjonen, men klart lavere enn gjennomsnittet for tidligere år. De frie inntektene øker marginalt mer enn kostnadene ved befolkningsutviklingen for kommunesektoren samlet. Ved siden av dette kommer økte utgifter til pensjon, innstramming i regelverket for føring av momsrefusjon, og sannsynligvis økte renter. Landsstyret i KS vil peke på at det ikke gis rom for nye satsinger på kommunale tjenester eller styrket vedlikehold, og mange vil oppleve et svekket velferdstilbud. Samtidig må forventningene til framtidig velferdsutvikling avklares. Landsstyret i KS har samtidig forståelse for behovet for en strammere finanspolitikk og er tilfreds med at det ikke er lagt nye føringer på de frie inntektene. I tillegg gir innlemming av flere øremerkede tilskudd kommunene et noe større handlingsrom for å levere gode og tilpassede velferdstjenester til befolkningen. Landsstyret peker på den sterke satsingen kommunene de siste årene har gjort i barnevernet. Det er positivt at staten vil satse ytterligere, men den foreslåtte øremerkede ordningen er unødvendig byråkratisk og lite fleksibel. Landsstyret etterlyser større frihet for kommunene til å rette inn en økt satsing på barnevernet mot tiltak som den enkelte kommune mener er aller størst behov for. Landsstyret i KS vil også peke hvor viktig ordningen for ressurskrevende tjenester er for en utsatt gruppe og understreke at denne ordningen må videreføres uten nye overveltinger av kostnader fra staten til kommunene. Kostnadsøkingen i ordningen de senere år har kommet pga reell vekst i antall brukere og økte behov pr bruker. Landsstyret i KS er bekymret over den lave takten i utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger i inneværende år. Et aktuelt tiltak for å stimulere sterkere bygging av omsorgstilbud bør være å øke investeringstilskuddene fra Husbanken. Landsstyret vil minne om at den store innsatsen som kommunene har gjort for å få full barnehageutbygging har kostet. Når det øremerkede barnehagetilskuddet nå innlemmes i rammene forventer landsstyret i KS at underfinansieringen av reformen på 1,5 mrd kr. rettes opp. 20

Økonomiplan 2014 Landsstyret i KS peker på at det i dag er fylkeskommunene og kommunene som eier 90 % av veiene i landet. På tross av dette gjelder økingen til vedlikehold bare riksveiene. Landsstyret kan ikke se at veksten i de frie inntektene kan gi rom for en tilfredsstillende innsats på vedlikehold, trass i videreføring av den ene milliarden som kom i 2010. Kostnadene i nye vedlikeholdskontrakter har økt med godt over 50 %. Det er behov for en kraftig økning av de økonomiske rammene til fylkeskommunene for at ikke de økte kostnadene skal ramme arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Landsstyret i KS vil dertil peke på behovet for å styrke rammene til fylkeskommunene for å kunne utvikle kollektivtrafikken i tråd med de vedtatte politiske ambisjonene. Landsstyret mener at det i prosessen med revidert Nasjonal Transportplan 2014 2023 må legges mer vekt på samordning av ulike transportformer enn det som har vært tilfelle i tidligere prosesser med NTP. Skal vi nå målet om økt sjøtransport, som det er bred politisk enighet om, må investeringer i veier, jernbane og infrastrukturen til havnene sees i sammenheng. Landsstyret i KS vil peke på at lokal handlefrihet og lokalt ansvar på sikt gir best kvalitet på tjenestene. Landsstyret er derfor fornøyd med at Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om forholdet mellom stat og kommune. Landsstyret i KS forutsetter at meldingen inneholder konkrete tiltak som utvikler det lokale handlingsrommet. 21

Økonomiplan 2014 DEL 2 DRIFTSBUDSJETT 2.1 Inntektsforutsetninger Inntektssystemet Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. I blir kommunesektorens frie inntekter anslått til om lag 265,2 mrd. kroner. Frie inntekter utgjør om lag 76 pst. av kommunesektorens samla inntekter. Blir momskompensasjon regnet med, er delen ca. 80 pst. Det er inntekter som kommunene og fylkeskommunene kan rå fritt over, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. I blir det lagt opp til en nominell vekst i frie inntekter på 3,6 pst. (3,7 pst. for kommunene og 2,9 pst. for fylkeskommunene). Prisstigningen er anslått til 2,8 pst. Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut fra pris og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskudd for oppgaveendringer. Når nivået på samlede frie inntekter for er fastsatt, kommer en fram til størrelsen på samlet rammetilskudd ved å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samlede frie inntekter. Det overordnede målet med inntektssystemet er å utjevne kommunene og fylkeskommunene sine forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tar en hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes og fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning). Omfordelingen som følgje av utgifts og skatteutjevning blir utført i innbyggertilskuddet (post 60). Utgiftsutjevningen er grunngitt med at demografiske, geografiske og sosiale forhold gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene og fylkeskommunene i liten grad kan påvirke. For at kommunesektoren skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine, må en ta hensyn til slike strukturelle kostnadsforskjeller når de økonomiske rammene for den enkelte kommune og fylkeskommune blir fastsatt. Eksempel på slike kostnadsforskjeller er ulik aldersfordeling eller reiseavstand innenfor kommunen. For å oppnå en rimelig utjevning av de økonomiske forutsetningene blir også inntektene utjevnet. Skatteutjevningen omfatter inntekts og formuesskatt fra personlige skatteyterer og naturressursskatt fra kraftselskap. Inntektssystemet inneholder også tilskudd som utelukkende er grunngitt ut fra regionalpolitiske målsettinger. Regionalpolitiske tilskudd til kommunene er NordNorge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd SørNorge og storbytilskudd. Kommuner med særlig høg befolkningsvekst får et eget veksttilskudd. I tillegg blir det gitt skjønnstilskudd for å kompensere kommuner og fylkeskommuner for 22

Økonomiplan 2014 spesielle, lokale forhold som ikke blir fanget opp i den faste delen av inntektssystemet Rammetilskuddet Beregning av rammetilskuddet er gjort med basis i Grønt heft Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2010). NordNorge og Namdalstilskudd NordNorge og Namdalstilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i NordNorge og Namdalen muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturutsatt næringsliv. Tilskuddet gis med en sats per innbygger, som differensieres mellom ulike områder. Satsene for er: Kommuner i: Kroner per innbygger Nordland og Namdalen 1 453 Troms utenfor tiltakssonen 2 787 ssonen i Troms 3 284 Finnmark 6 806 Utgangspunktet for beregningen er her 01.01.2010. NordNorge og Namdalstilskudd for Alstahaug kommune: 7196 x 1453 = 10 456 000 Innbyggertilskudd før omfordeling Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er 19 047 kroner i. For Alstahaug kommune utgjør dette: 19 047 kroner * 7 257 innbyggere = 138 226 974 kroner. Utgiftsutjevning Innbyggerne i landets kommuner etterspør kommunale tjenester i ulik grad. I tillegg er det relativt store forskjeller mellom kommunene i hvor mye det koster å produsere og tilby de samme kommunale tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp og korrigere for slike variasjoner. Det foretas en omfordeling i innbyggertilskuddet fra de kommunene som er billigere å drive enn landsgjennomsnittet, til de kommunene som er dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. 23

Økonomiplan 2014 Under ser du en tabell som viser hvordan utgiftsutjevningen blir beregnet. Kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanger opp variasjoner i utgiftsbehov mellom kommuner. Kriteriene beskriver trekk ved kommunene og befolkningen i kommunene, som i statistiske analyser har en effekt på kommunenes utgifter. Vektene viser hvor stor betydning det enkelte kriterium har i å forklare kommunenes samlede utgifter. Kommunens kriterieverdier multipliseres med kriteriets vekt, og summen av alle kriteriene utgjør en indeks for beregnes utgiftsbehov som i neste trinn i beregningen brukes til å beregne kommunens trekk eller tillegg i innbyggertilskuddet. Landsgjennomsnittet = 1,0000. Kriterium Indeks kriterium Vekt 1 Innbyggere 02 år 0,8184 * 0,0084 0,0069 2 Innbyggere 35 år 0,8508 * 0,0934 0,0795 3 Innbyggere 615 år 1,0575 * 0,2944 0,3113 4 Innbyggere 1622 år 1,1251 * 0,0212 0,0239 5 Innbyggere 2366 år 0,9810 * 0,0952 0,0934 6 Innbyggere 6779 år 1,1753 * 0,0455 0,0535 7 Innbyggere 8089 år 0,8209 * 0,0692 0,0568 8 Innbyggere over 90 år 0,5594 * 0,0463 0,0259 8 Landbrukskriterium 1,1936 * 0,0031 0,0037 9 Reiseavstand til nærmeste sonensenter 1,5466 * 0,0133 0,0206 10 Reiseavstand til nærmeste nabokrets 1,0231 * 0,0133 0,0136 11 Basiskriterium 1,5464 * 0,0233 0,0365 12 Innvandrere 615 år 0,9975 * 0,0085 0,0085 13 Norskfødte med innvandrerforeldre 615 år 0,0205 * 0,0009 0,0000 14 Dødelighet 1,2191 * 0,0458 0,0558 15 Barn 015 år med enslig forsørger 1,2719 * 0,0115 0,0146 16 Fattige 0,6003 * 0,0062 0,0037 17 Uføre 1849 år 1,2973 * 0,0039 0,0051 18 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,4358 * 0,004 0,0017 19 Opphopningsindeks 0,4445 * 0,0119 0,0053 18 Urbanitetskriterium 0,6964 * 0,0153 0,0107 19 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 1,4980 * 0,046 0,0689 20 Ikke gifte 67 år og over 1,0280 * 0,0435 0,0447 21 Barn 12 år uten kontantstøtte 0,8305 * 0,0575 0,0478 22I Innbyggere med høyere utdanning 0,8592 * 0,0184 0,0158 Indeks for beregnet utgiftsbehov 1,0081 24

Økonomiplan 2014 1. Først beregnes kommunenes beregnede utgift pr. innbygger ved å multiplisere indeksen for beregnet utgiftsbehov med gjennomsnittlig utgiftsbehov pr. innbygger. 1,0081 * 40 309 kr. = 40 634 kr. 2. Deretter finner man differansen mellom kommunens beregnede utgiftsbehov og landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov pr. innbygger. 40 634 kr. 40 309 kr. = 325 kr. 3. Til slutt beregnes kommunens samlede trekk i utgiftsutjevningen ved å multiplisere differansen med antall innbyggere i kommunen. Samlet utgiftsutjevning 325 kr. * 7257 innbyggere = 2 361 926 kr. Inntektsgarantitilskudd (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd. Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen. Veksten i rammetilskuddet fra 2010 til er på landsbasis 3 035 kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 2 735 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Alstahaug kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2010 til er 3 163 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 0 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For er trekket på 147 kroner per innbygger. 25

Økonomiplan 2014 Alstahaug kommunes trekk i forbindelse med INGAR: 72571 x 147 = 1 067 646 kr. Tilskudd med særskilt fordeling Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. Saker med særskilt fordeling for Alstahaug kommune: Kvalifiseringsprogrammet 2 002 000 Gratis frukt og grønt 372 014 Fysioterapi 281 000 Inndelingstilskudd 0 Saker utenfor overgangsordningen for Alstahaug kommune = 2 655 014 kr. Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. men av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik: Skolekategori Sats Antall elever i Alstahaug trekk Vanlig undervisning 66 700 kr. 0 = 0 Spesialskoler 236 900 kr. 0 = 0 Skoler med opphold 250 300 kr. 0 = 0 Totalt trekk for Alstahaug = 0 26

Økonomiplan 2014 men av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommunene på følgende måte: Landsum * Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp 1 004 214 650 kr. * 0,001496644 = 1 502 952 kr. Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler for Alstahaug kommune 1 502 952 kr. Skjønnstilskuddet Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til 2 097 000 000 kroner i. Kommunal og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. Skjønnstilskudd til Alstahaug kommune = 2 105 000 kroner Totalt rammetilskudd ekskl. inntektsutjevninung, NordNorge tilskudd 10 456 000 Innbyggertilskudd 138 226 974 Utgiftsutjevning 2 361 926 INGAR 1 067 646 Tilskudd med særlig fordeling 2 655 014 Statlige og frittstående skoler 1 502 952 Skjønnstilskuddet 2 105 000 Totalt rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning 156 240 000 27

Økonomiplan 2014 Skatt og inntektsutjevning Skatt Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører er fremmet i St.prp. nr. 1 (2010) Skatte, avgifts og tollvedtak. Skattenivået forutsettes å settes ned fra 45 % til 40 % av kommunesktorens frie inntekter. Det foreslås derfor å redusere de kommunale maksimalskatteørene for personlige skatteytere fra 12,80 % i 2010 til 11,30 % i. Skatt for Alstahaug er for 2009 beregnet til kr. 123 294 000. Inntektsutjevning Inntektsujevningen jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsujevningen for kommunene omfatter inntekts og formuesskatt fra personlege skattytare og naturressursskatt fra kraftselskaper. Fra 2009 har utjamningsgraden i inntektsujevningen blitt trappet opp, og i har en nådd målet om 60 pst. symmetrisk utjevning. Det betyr at kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 pst. Av landssnittet blir i tillegg, Kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp pr. innbygger. Inntektsutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen foreligger og trekk eller tillegg i inntektsutjevningen blir avregnet mot kommunens utbetaling av rammetilskudd. Endeleg fordeling av rammetilskuddettil kommunene vil ikke vere klar før i februar 2012, når endelige skattetal for foreligger. inntektsutjevning er for Alstahaug kommune i 2010 beregnet til 27 957000 kroner med skatteinngang stor k. 123 294 000. OPPSUMMERING SKATT OG RAMMETILSKUDD (avrundet) Rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning 156 240 000 Skatt på inntekt og formue 123 294 000 inntektsutjevning 27 957 000 (avrundet) 307 500 000 28

Rente og avdragskompensasjon Økonomiplan 2014 Kommunen mottar kompensasjon for renter og avdrag for lån på investeringer i forbindelse med grunnskolereformen (G97). Kommunen mottar videre rentekompensasjon for ordningen med utbygging og rehabilitering av skoleanlegg, der kommunen har benyttet seg av lånerammen på ca. 22 millioner. Videre mottar kommunen kompensasjon for rente og avdrag i forbindelse med sykehjemsutbyggingen på midten av 1990tallet. Andre generelle statstilskudd/ inntekter Merverdiavgifstkompensasjon Det ble i 2004 innført en kompensasjonsordning for merverdiavgift bl.a. for kommuner. Ordningen er finansiert gjennom et trekk i rammetilskuddet. Merverdiavgiftskompensasjonen for drift relatert til kommunen som hovedorganisasjon inntektsføres på de enkelte sektorer, mens kompensasjon for merverdiavgift oppstått i andre selskaper eller investering føres på finanskapittelet. I kommuneproposisjonen for 2008 ble det gitt en bred vurdering av ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til kommunene og enkelte private aktører. Det legges i tillegg opp til å endre regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, der denne gradvis skal innfases mot investeringsbudsjettet. I driftsbudsjettet for er det lagt inn kr. 1 600 000 fra merverdiavgiftskompensasjon investering. 40 % av mva.kompensasjonen er budsjettert i investeringsbudsjettet. Merverdiavgiftskompensasjon øvrige selskaper er budsjettert på 2009nivå, dvs. kr. 700 000. Integreringstilskudd Integreringstilskuddet skal medvirke til rask og god bosetting. Målet er at flyktningene skal kunne bosette seg i en kommune innen seks måneder etter at det er gitt ordinær oppholdsog/eller arbeidstillatelse, og at overføringsflyktninger blir bosatt innen seks måneder etter at det er gitt innreisetillatelse. Integreringstilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige beregnede utgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de fire neste årene. Tilskuddet skal også medvirke til rask bosetting av eldre og funksjonshemmede flyktninger. Tilskuddet skal gi kommunene mulighet til å gjennomføre et godt bosettings og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Alle kommuner som bosetter flyktninger får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Forskjellene mellom tilskudd til voksne og barn i år 1 skyldes at voksne omfattes av introduksjonsordningen. 29

Økonomiplan 2014 Kalkulatoriske renter og avskrivinger For å gi et bilde av de utgifter som er relatert til selvfinansierende investeringer er disse utgiftsført på de enkelte ansvarsteder og inntektsført på ansvarsted 8099. Føringene er tekniske og gir derfor ingen resultateffekt. Øremerkede statstilskudd Staten gir øremerkede tilskudd som virkemiddel for å få gjennomført politiske mål. Diss er sterkt redusert. Brukerbetalinger Det henvises til vedlagte regulativ for informasjon om betalingssatser, avgifter, gebyrer m.v. Finansinntekter. Kommunen har alltid en viss sum med omløpsmidler som en har finansavkastning av. Alstahaug kommune har også en egenandel i Helgelandskraft A/S på i overkant av 10 %.. Det er budsjettert med et ordinært utbytte for på 7,5 mill.kr. Helgelandskraft A/S betaler også rente og avdrag på et ansvarlig lån stort 400 mill. kr. f.o.m. 2007. Alstahaug kommunes andel er for på ca. 4,0 mil. kr. Disse inntektene er i sin helhet lagt inn i investeringsbudsjettet, jfr. gjeldende økonomiregler. 2.2 Utgiftsforutsetninger Lønnsvekst. I statsbudsjettet er det beregnet en årslønnsvekst på 3,5 % som det er tatt utgangspunkt i her. Lønnveksten er budsjetter på de enkelte lønnsarter. Prisvekst I Statsbudsjettet antar at prisene (konsumprisindeksen) vil øke med 2,0 prosent i. Pensjonsutgifter Prosentsatsen er regulert i tråd med oppgaver fra Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse om forventede pensjonskostnader i. Anslagene er noe usikre og er basert på forventninger om rente, avkastning, lønnsvekst og Gregulering. 30

Økonomiplan 2014 2.3 Finansutgifter Renter Renta har vært stigende gjennom 2008, men har falt kraftig gjennom 2009. Styringsrenten fra Norges Bank falt i 2009 fra 5,75 % til 1,25 %, for så å øke til 2,0 % i år. Kommunen har de siste åra budsjettert med 10års fastrente og betalt flytende rente. I 2010 har kommunen foretatt rentebinding på ca 1/3 av låneporteføljen. I budsjettopplegget er det lagt til grunn en gjennomsnittlig lånerente på 3,7 % i. Dette tilsvarer 5årig fastrente i Kommunalbanken. I ØP perioden (20122014) er det forutsatt 4,44 % rente, noe som tilsvarer 10års rente i Kommunalbanken. Avdrag Det er budsjettert med i overkant av minsteavdrag, tilsvarende ca.18 millioner kroner for. Inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Alstahaug kommune har regnskapsmessig merforbruk fra 2008 stort kr. 4 668 000. I utgangspunktet er dette budsjettert som inndekning i 2010. I budsjettopplegget er det forutsatt et underskudd også i 2010, mens budsjettunderskuddet foreslås inndekket i og 2012. Det er ikke forutsatt negativt netto driftsresultat senere i ØPperioden. 31

Alstahaug Brukerbetalinger Andre Overføringer Rammetilskudd Andre Andre Skatt Eiendomsskatt Andre SUM Lønnsutgifter Sosiale Kjøp Kjøp Overføringer Avskrivninger Fordelte SUM BRUTTO Renteinntekter, Gevinst Mottatte SUM Renteutgifter, Tap Avdragsutgifter Utlån SUM Økonomiplan 2014 2.4 Hovedoversikt drift Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 14 374 227 14 790 000 14 551 000 salgs og leieinntekter 43 341 648 41 311 000 43 469 602 med krav til motytelse 64 508 409 53 793 000 35 351 555 126 718 137 128 600 000 184 197 000 statlige overføringer 48 732 032 33 305 000 25 086 433 overføringer 2 954 533 1 395 000 1 995 000 på inntekt og formue 125 151 877 129 800 000 123 294 000 9 671 091 11 800 000 13 800 000 direkte og indirekte skatter 0 0 0 DRIFTSINNTEKTER (B) 435 451 954 414 794 000 441 744 590 243 639 175 234 076 000 244 521 424 utgifter 41 670 711 43 138 000 46 633 166 av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod 59 998 223 55 071 000 59 982 198 av varer og tjenester som erstatter komm tjprod 23 261 180 21 029 000 33 816 434 55 652 370 48 397 000 44 334 776 18 058 946 20 188 000 21 137 000 utgifter 11 752 512 12 591 000 13 216 276 DRIFTSUTGIFTER (C) 430 528 093 409 308 000 437 208 722 DRIFTSRESULTAT (D = BC) 4 923 861 5 486 000 4 535 868 utbytte og eieruttak 10 953 958 11 200 000 11 200 000 på finansielle instrumenter 0 0 0 avdrag på utlån 2 244 910 1 050 000 1 525 000 EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) 13 198 868 12 250 000 12 725 000 provisjoner og andre finansutgifter 13 359 232 18 426 000 18 026 000 på finansielle instrumenter 0 0 0 15 714 463 14 050 000 17 900 730 794 881 1 050 000 1 020 000 EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 29 868 576 33 526 000 36 946 730 32

Resultat Motpost NETTO Bruk Bruk Bruk Bruk SUM Overført Dekning Avsetninger Avsetninger Avsetninger SUM REGNSKAPSMESSIG Økonomiplan 2014 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett eksterne finansieringstransaksjoner 16 669 708 21 276 000 24 221 730 avskrivninger 18 058 986 20 188 000 21 137 000 DRIFTSRESULTAT (I) 6 313 139 4 398 000 1 451 138 av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0 av disposisjonsfond 0 0 586 862 av bundne fond 1 660 390 630 000 1 190 000 av likviditesreserve 3 426 004 0 0 BRUK AV AVSETNINGER (J) 5 086 394 630 000 1 776 862 til investeringsregnskapet 980 356 0 0 av tidligere års merforbruk 0 4 668 000 2 968 000 til disposisjonsfond 1 174 030 0 0 til bundne fond 7 618 401 10 000 260 000 til likviditetsreserven 0 350 000 0 AVSETNINGER (K) 9 772 787 5 028 000 3 228 000 MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) 1 626 746 0 0 33

Alstahaug Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Dekning Til Til Bruk Bruk Bruk Overført Til Merforbruk/mindreforbruk Økonomiplan 2014 2.5 Budsjettskjema 1A Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett på inntekt og formue 125 151 877 129 800 000 123 294 000 rammetilskudd 126 718 137 128 600 000 184 197 000 på eiendom 9 671 091 11 800 000 13 800 000 direkte eller indirekte skatter 0 0 0 generelle statstilskudd 48 732 032 33 305 000 25 086 433 frie disponible inntekter 310 273 137 303 505 000 346 377 433 og utbytte 10 953 958 11 200 000 11 200 000 på finansielle instrumenter 0 0 0 provisjoner og andre finansutgifter 13 359 232 18 426 000 18 026 000 på finansielle instrumenter 0 0 0 på lån 15 714 463 14 050 000 17 900 730 finansinntekter/utgifter 18 119 737 21 276 000 24 726 730 av tidl års regnskm merforbruk 0 4 668 000 2 968 000 bundne avsetninger 7 618 401 10 000 260 000 ubundne avsetninger 1 174 030 350 000 0 av tidl års regnskm mindreforbruk 0 0 0 av ubundne avsetninger 3 426 004 0 586 862 av bundne avsetninger 1 660 390 630 000 1 190 000 avsetninger 3 706 037 4 398 000 1 451 138 til investeringsbudsjettet 980 356 0 0 fordeling drift 287 467 007 277 831 000 320 199 565 fordelt drift 285 840 261 277 831 000 320 199 565 1 626 746 0 0 34

Sekretariat Rådmannen IKT Personalkontoret Økonomiavdeling Kultursektoren Økonomiplan 2014 2.6 Budsjettskjema 1B Fordelt til drift Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett info arkiv utgifter 6 799 692 6 486 000 7 446 660 inntekter 696 145 265 000 629 000 utgift 6 103 547 6 221 000 6 817 660 utgifter 3 171 059 8 119 000 12 134 291 inntekter 2 287 543 2 728 000 8 497 598 utgift 883 516 5 391 000 3 636 693 utgifter 5 724 884 5 517 000 6 046 290 inntekter 2 444 586 1 563 000 1 773 008 utgift 3 280 298 3 954 000 4 273 282 utgifter 3 224 502 2 090 000 2 983 835 inntekter 686 620 695 000 671 075 utgift 2 537 882 1 395 000 2 312 760 utgifter 5 247 354 6 170 000 6 776 728 inntekter 1 178 666 763 000 1 121 634 utgift 4 068 688 5 407 000 5 655 094 utgifter 11 638 241 11 536 000 10 405 834 inntekter 4 034 547 2 802 000 2 640 000 utgift 7 603 694 8 734 000 7 765 834 35

Adm.undervisning Sandnes Stamnes Ura Barnehager Ikke Skoler Økonomiplan 2014 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett og barnehage utgifter 3 160 380 2 758 000 2 498 917 inntekter 273 120 40 000 40 000 utgift 2 887 260 2 718 000 2 458 917 barnehage utgifter 5 556 178 5 421 000 5 529 847 inntekter 5 184 370 4 539 000 1 439 000 utgift 371 808 882 000 4 090 847 barnehage utgifter 3 100 513 3 316 000 3 487 363 inntekter 2 724 983 2 629 000 793 000 utgift 375 530 687 000 2 694 363 barnehage utgifter 6 100 059 5 934 000 6 229 948 inntekter 5 334 716 5 085 000 1 615 000 utgift 765 343 849 000 4 614 948 generelt utgifter 3 617 229 3 723 000 4 541 078 inntekter 7 213 276 7 450 000 50 000 utgift 3 596 047 3 727 000 4 491 078 kommunale barnehager utgifter 21 263 571 17 750 000 17 750 000 inntekter 18 449 296 14 750 000 0 utgift 2 814 275 3 000 000 17 750 000 generelt utgifter 5 315 006 3 927 000 3 276 104 inntekter 3 837 575 2 533 000 2 033 000 utgift 1 477 431 1 394 000 1 243 104 36

Austø Bjarnetjønna Mindland Sandne Sandnessjøen Søvik Tjøtta Økonomiplan 2014 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett skole utgifter 4 145 106 3 534 000 3 916 883 inntekter 860 098 584 000 171 000 utgift 3 285 008 2 950 000 3 745 883 skole utgifter 19 371 514 19 577 000 20 246 611 inntekter 2 238 108 1 834 000 1 874 000 utgift 17 133 406 17 743 000 18 372 611 skole utgifter 1 316 434 1 303 000 1 101 026 inntekter 39 227 102 000 47 000 utgift 1 277 207 1 201 000 1 054 026 skole utgifter 14 532 502 15 228 000 15 230 298 inntekter 2 559 655 1 607 000 1 703 450 utgift 11 972 847 13 621 000 13 526 848 ungdomsskole utgifter 23 504 995 20 839 000 20 180 311 inntekter 1 928 894 721 000 721 000 utgift 21 576 101 20 118 000 19 459 311 oppvekstsenter utgifter 10 822 361 10 776 000 10 587 891 inntekter 4 941 949 4 846 000 3 939 000 utgift 5 880 412 5 930 000 6 648 891 oppvekstsenter utgifter 6 539 509 5 853 000 6 041 805 inntekter 1 529 504 848 000 621 440 utgift 5 010 005 5 005 000 5 420 365 37

Ura Voksenopplæring Kulturskolen Helsesektor Nav Barne Pleie Økonomiplan 2014 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett skole utgifter 11 840 701 12 181 000 13 499 282 inntekter 1 559 357 970 000 970 000 utgift 10 281 344 11 211 000 12 529 282 utgifter 8 754 630 7 547 000 8 729 728 inntekter 6 848 855 6 430 000 6 490 000 utgift 1 905 775 1 117 000 2 239 728 utgifter 4 614 699 3 775 000 4 199 314 inntekter 2 703 206 1 740 000 1 777 000 utgift 1 911 493 2 035 000 2 422 314 utgifter 31 487 806 26 992 000 29 420 180 inntekter 10 914 635 9 298 000 8 140 000 utgift 20 573 171 17 694 000 21 280 180 Alstahaug utgifter 23 458 389 20 816 000 24 442 444 inntekter 17 404 019 14 570 000 17 647 500 utgift 6 054 370 6 246 000 6 794 944 og ungdomsvern utgifter 11 107 703 10 904 000 11 014 619 inntekter 294 394 10 000 0 utgift 10 813 309 10 894 000 11 014 619 og omsorg utgifter 64 285 799 57 852 000 61 993 958 inntekter 13 928 439 11 966 000 11 966 000 utgift 50 357 360 45 886 000 50 027 958 38

Tjeneste Bygg Brann Kommunalteknisk Plansektor Landbruk Tilskudd Økonomiplan 2014 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett for funksjonshemmede utgifter 25 610 469 26 964 000 27 970 622 inntekter 4 555 510 3 474 000 3 734 000 utgift 21 054 959 23 490 000 24 236 622 og eiendom utgifter 36 632 758 32 136 000 37 218 128 inntekter 13 612 342 10 003 000 10 435 500 utgift 23 020 416 22 133 000 26 782 628 og beredskap utgifter 7 512 799 6 779 000 7 682 059 inntekter 2 019 273 1 480 000 2 055 602 utgift 5 493 526 5 299 000 5 626 457 sektor utgifter 40 802 536 41 122 000 40 980 787 inntekter 36 788 720 36 816 000 37 047 024 utgift 4 013 816 4 306 000 3 933 763 utgifter 5 811 529 5 989 000 5 689 604 inntekter 3 563 022 2 969 000 3 300 000 utgift 2 248 507 3 020 000 2 389 604 og miljø utgifter 3 321 761 2 738 000 2 629 800 inntekter 1 405 635 753 000 753 000 utgift 1 916 126 1 985 000 1 876 800 interkommunale selskap utgifter 13 745 903 11 202 000 13 677 753 inntekter 103 626 67 000 215 035 utgift 13 642 277 11 135 000 13 462 718 39

Økonomiplan 2014 2.7 Utfordringer og en del sentrale forhold knyttet til budsjettopplegget for 2010 Tre sentrale utfordringer er viktige i forhold til administrasjonssjefens budsjettforslag: Få balanse i økonomien. Det henvises i den forbindelse til nylig fremlagt tertialrapport der kommunens utfordringer er beskrevet. Demografiske endringer. Økning i de eldre aldersgrupper samt reduksjon i de yngre aldersgrupper. Dette betinger vridning av ressurser. Implementering av utviklingsprosjekter. Det er politis ønske om å realisere flere store utviklingsprosjekter: Kultur bygging av kulturhus og badeanlegg som skal realiseres innen 2014. Skole det er utarbeidet flere ulike alternativer for en mer hensiktsmessig skolestruktur. Eldreomsorg behovet for utvidet kapasitet med bakgrunn i demografisk utvikling. Andre forutsetninger. Strukturendringer er påkrevet. Det er ikke mulig å oppnå nødvendige innsparinger uten å foreta strukturelle endringer. Lovpålagte oppgaver er så langt det er mulig ikke berørt. Det er ikke mulig å gjennomføre nødvendig omstilling i. Underskudd foreslås dekket i og 2012. Etablert rentestrategi er fraveket for. Det har vært mer fokus på økonomiplanarbeidet i den administrative prosessen enn tidligere. 40

Sekretariat Rådmannen Økonomiplan 2014 2.8 Stab, støttefunksjoner, politiske utvalg, kultur m.v. Gruppeansvar 100 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett info arkiv utgifter 6 799 692 6 486 000 7 446 660 inntekter 696 145 265 000 629 000 utgift 6 103 547 6 221 000 6 817 660 Økningen skyldes overflytting av personell fra rådmannens område samt valg i 2012. Gruppeansvar 110 Rådmannen Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter 3 171 059 8 119 000 12 134 291 inntekter 2 287 543 2 728 000 8 497 598 utgift 883 516 5 391 000 3 636 693 Reduksjon skyldes overflytting av personell, se ovenfor samt forutsatt nettoinntekt på 1 mill. kr. fra mindreårige flyktninger. Det er i budsjettforslaget foreslått at Alstahaug kommune trekker seg ut av HALD IKS slik det fremstår i dagens form. Kommunen bruker i sum relativt store beløp på næringsarbeid både igjennom HALD IKS og eget næringsapparat i kommunen, bl.a med egen næringssjef. En alternativ tilnærming kan være at man implementerer de ressursene man i dag bruker på næringsarbeid i kommunens administrasjon inn i HALD IKS, og avvikler det næringsapparatet man har i kommunens administrasjon. 41

IKT Økonomiplan 2014 Gruppeansvar 112 IKT Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter 5 724 884 5 517 000 6 046 290 inntekter 2 444 586 1 563 000 1 773 008 utgift 3 280 298 3 954 000 4 273 282 Økning i budsjettet skyldes følgende: Vedlikehold ny programvare Generell pristigning Det er opprettet ny stilling i 2010 som er forutsatt finansiert ved oppsigelse av driftsavtale. Gruppensvar 120 Lønnpersonalkantine Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett Personalkontoret utgifter 3 224 502 2 090 000 2 983 835 inntekter 686 620 695 000 671 075 utgift 2 537 882 1 395 000 2 312 760 Endringene skyldes mangelende budsjettering Hovedverneombud, og overføring av HTV Fagforbundet og HTV undervisning fra hhv ansvar 1110 og 2600. Videre bedriftshelsetjenesten. Tallgrunnlag endret jfr. formannskapets innstilling 1.desember 42

Økonomiavdeling Økonomiplan 2014 Gruppeansvar 130 Økonomi Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter 5 247 354 6 170 000 6 776 728 inntekter 1 178 666 763 000 1 121 634 utgift 4 068 688 5 407 000 5 655 094 Kommunens utgifter til regnskap, budsjett og økonomiplanarbeid, økonomioppfølging, intern og ekstern rapportering, fakturering, overordnet innkjøps og forsikringsarbeid, skatteinnkreving, m.v. Budsjettet er foreløpig, og må reguleres som følge av at Alstahaug kommune vil bli vertskommune for regnskap og skatt fra juli. Det er forutsatt en innsparing på 10 % i løpet av en fireårsperiode, jfr. vedtak. Gruppeansvar 170 Kultursektoren Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett Kultursektoren utgifter 11 638 241 11 536 000 10 405 834 inntekter 4 034 547 2 802 000 2 640 000 utgift 7 603 694 8 734 000 7 765 834 Budsjettet for bygger, i stor grad, på det driftsvolum som ligger til grunn for 2010, med den gitte lønns og prisvekst. En bibliotekarstilling ved hovedbiblioteket står i vakanse. Følgende reduksjoner er lagt inn som nedskjæringstiltak: Kino Digitaliseringen av norske kinoer er i full gang. Denne prosessen har gått hurtigere enn opprinnelig antatt og det signaliseres at i løpet av vil de aller fleste kinoer i Norge være digitalisert. Dette medfører at film kun blir distribuert digitalt. For å kunne opprettholde et kinotilbud er det nødvendig med investeringer i nytt, digitalt framvisningsutstyr. Dersom det ikke investeres i nytt utstyr planlegges avvikling av kinoen fra høst med nedlegging gjeldende fra 01.01.2012. 43

Økonomiplan 2014 Investeringskostnader for digitalt utstyr er ca 800.000 eks moms. + 350.000 refunderes av Film og Kino over en femårsperiode. Nytt digitalt utstyr forutsettes benyttet i nytt kulturhus. Nedlegging Søvik bibliotekfilial Konsekvens: Innbyggerne og spesielt barna på Søvik mister bibliotektilbudet i sitt nærområde. et har negativ effekt på skoletilbudet jf. forskningsbasert kunnskap om skolebibliotekets betydning for god opplæring. Nedlegging Tjøtta bibliotekfilial Konsekvens: Innbyggerne og spesielt de minst mobile, mister bibliotektilbudet i sitt nærområde. De vil da få ca. 40 km til nærmeste bibliotek forutsatt at Søvik filial også legges ned. et har negativ effekt på skoletilbudet jf. forskningsbasert kunnskap om skolebibliotekets betydning for god opplæring. Reduksjon av frie midler Art 14700 Tilskudd til foreninger (Kulturmidler) og art 13709 Andre kommunale tilskudd, ansvar 1780, reduseres med til sammen 100.000 kroner. Konsekvens Dårligere rammevilkår for frivillige lag, samt mindre tilskudd til tilfeldige prosjektsøknader, festivalstøtte ol. Ungdomsklubben: Alstahaug kommune bruker mye ressurser på barne og ungdomsarbeid. Foruten ungdomsklubb og utekontakt jobbes det målrettet innenfor barnevernet, psykiatritjenesten, helsestasjonen m/ skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom samt innen kulturskole, FYSAK og frivillige lag og foreninger. Etter en helhetsvurdering mener man at ungdomsklubben kan forsvares nedlagt i sin nåværende form. I forlengelsen av et slikt vedtak vil administrasjonen jobbe med å etablere en positiv fritidsarena for ungdom innenfor de ressursrammene som er nevnt ovenfor. Tallgrunnlag endret jfr. formannskapets innstilling 2.9 Interkommunale selskaper tilskudd/ kontigentergruppeansvar 499. Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett Tilskudd interkommunale selskap utgifter 13 745 903 11 202 000 13 677 753 inntekter 103 626 67 000 215 035 utgift 13 642 277 11 135 000 13 462 718 44

Økonomiplan 2014 Art 10904 Kommunal egenandel AFP Kommunens utgifter for avgåtte AFP ere mellom 62 og 65 år. Kommunen betaler 50 % pensjonen til den avgåtte AFPer, i praksis vil dette si ca. 33 % av den lønn vedkommende hadde ved sluttdato. Budsjettert med kr. 300 000 i 2010. Art 11208 Kommunikasjonskostnader Utgifter for stasjonære ITstasjoner for revisjon, RKK, PPT og Asylmotaket. Inntektsføres på ITsektorens budsjett og gir ingen resultateffekt. Budsjettert med kr. 174 000 i 2009. Art 11850 Forsikring av personell Lovpålagt yrkesskadeforsikring av personell. Dette er ikke oppgavepliktig for den enkelte ansatte og skal dermed ikke utgiftsbelastes sosiale utgifter. Budsjettert med kr. 707 643 i 2010. Art 11853 Servicepensjon Pensjon til tidligere ansatte som ikke var innmeldt i pensjonsordningen, eller avgåtte med egen avtale med kommunen, hvor inndekkingen må skje av kommunen. Budsjettert med kr. 130 000 i 2009. Art 11859 Andre forsikringer Her er kommunens forsikring for underslag (inkl. overformynderiet), rettslig erstatning (byggherreansvar) og melgerprovisjon forsikring. Tidligere inngikk meglerprovisjon i den totale summen for forsikring, nå er provisjonen trukket ut av selve forsikringen og vi betaler meglerprovisjon direkte til megler. Budsjettert med kr. 280 000 i 2008. Art 11952 Kontingenter Her budsjetteres kommunens utgifter til KS. Kontingenten til KS har et grunnbeløp samt et beløp pr. innbygger. Budsjettert med kr. 110 0 00 i 2010. Art 11959 Andre avgifter, gebyrer Utgifter til kommunens andel av OUmidler. OUmidlene benyttes til opplæringstiltak med en fordeling på 70 % til tillitsvalgtopplæring og 30 % til arbeidsgiveropplæring. Finansieringen er 0,24 % av lønnsmassen i KS tariffområde med 2/3 på arbeidsgiversiden og 1/3 av arbeidsgiversiden pr. ansatt pr. år. Budsjettert med kr. 450 000 i 2009. Art 13500 Tilskudd til revisjon Tilskuddet til den interkommunale kommunerevisjonen. Budsjettert med kr. 978 409 i 2010. Art 13501 Tilskudd kontrollutvalget Budsjettert tilskudd i er kr. 178 000. Art 13503 Tilskudd Helgeland Regionråd Tilskuddet er budsjettert i forhold til styrets budsjettvedtak. Budsjettert tilskudd i 2010 er kr. 320 000. 45

Økonomiplan 2014 Art 13707 Tilskudd PPT Tilskudd til Pedagogisk Psykologisk tjeneste i tråd med styrevedtak. Budsjettert tilskudd kr. 2 671 394. Art 13708 Tilskudd RKK Budsjettert tilskudd i 2009 kr 514 007 Art 14707 og 14709 Kirkelig Fellesråd Kommunens tilskudd til Kirkelig Fellesråd og Tjenesteytingsavtalen kommunen har med Kirkelig Fellesråd. Tjenesteytingsavtalen innebærer et tilskudd til Kirkelig Fellesråd i form av regnskap, lønn, brøyting og IKT. Tilskuddet er budsjettert med kr. 4 218 000 Art 14753 Overføring Petter Dass Eiendom KF Budsjettert i forhold til forespørsel fra foretaket. Gjelder i hovedsak administrasjonskostnader. og renter. Budsjettert tilskudd kr. 50 000. Tallgrunnlag endret jfr. formannskapets innstilling 1.desember 46

2.10 Oppvekst og undervisning Økonomiplan 2014 Kommuneadministrasjonen innen undervisning og barnehage Ansvar 2002 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter 3 160 380 2 758 000 2 498 917 inntekter 273 120 40 000 40 000 utgift 2 887 260 2 718 000 2 458 917 Kommunenivåets fagavdeling innen undervisning og barnehage, representerer kommunen som skoleeier, samt skole og barnehagefaglig myndighet. Undervisningsadministrasjonen dekker foruten lønn til administrasjonen og rene kontorutgifter, en del utgifter for ledelse av skoler og barnehage; bla ledernettverk, kompetansehevingstiltak for ledere og utgifter vedrørende utviklingsprosjekter. Noen av disse tiltakene dekkes også av ansvarsområdene 2400 (Barnehager generelt), 2550 (Ikke kommunale barnehager) og 2600 (Grunnskole generelt) Ansvarsområdene må derfor delvis vurderes samlet. Alle de nevnte ansvarsområdene ligger knyttet til undervisningsadministrasjonen, til fagsjefens myndighetsområde. I tillegg sorterer støtteteamet for førskolebarn også under undervisningsadministrasjonen. All lærlingelønn er samlet felles under ansvar 2400 og 2600. Ansvar 2002, administrasjon, er redusert med 260 000 for budsjett i forhold til budsjett 2010. Reduksjonen representerer en reduksjon av bemanningen på kontoret. Ansvar 2400 Barnehager generelt Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter 727 795 489 000 489 300 inntekter 5 232 632 6 200 000 0 utgift 4 504 837 5 711 000 489 300 Barnehager generelt har mistet øremerket tilskudd som inntekt og har en vesentlig endring fra et budsjett på 5,7 mill i netto inntekt, til ca 0,5 mill i netto utgift. Utgiftene er for øvrig uendret fra 2010. Ansvar 2427 Støtteteamet førskole Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgifter 2 889 434 3 234 000 4 051 778 inntekter 1 980 644 1 250 000 50 000 utgift 908 790 1 984 000 4 001 778 Støtteteamet har en økning i budsjett fra 2010 på 2 mill. 1,2 mill av dette er øremerkede midler som er gått inn i kommunens ramme. De resterende 800 000 er reell økning i utgift, som følge av økt antall førskolebarn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. 47

Skoler Økonomiplan 2014 : Ansvar 2600 Skoler generelt Regnskap Budsjett 2010 Budsjett 2009 generelt utgifter 5 315 006 3 927 000 3 610 462 inntekter 3 837 575 2 533 000 2 033 000 utgift 1 477 431 1 394 000 1 577 462 Ansvar 2600, skoler generelt har en økning i budsjett på i underkant av 700 000. 500 000 av disse er en kunstig inntekt i 2010, som skulle representere inntjening i endret skolestruktur. De resterende 190 000 er økt utgift i lønn. Ansvar 2550, ikkekommunale barnehager, er grundig gjort rede for i eget avsnitt under barnehage Tallgrunnlag endret jfr. formannskapets innstilling 1.desember Innsatsområdene for administrasjonen er; Administrasjonen for undervisning og barnehage ivaretar i hovedsak de lovbestemte oppgaver for kommunen som skoleeier, barnehageeier, skole og barnehagefagligmyndighet. Den viktigste aktiviteten er: o Saksbehandling innen barnehageloven og opplæringsloven, herunder enkeltvedtak om spesialundervisning for førskole, grunnskole og voksne, og saksbehandling av alle typer klagesaker i forhold til nevnte lovverk o Tilrettelegging for ivaretakelse av lovbestemt rett til barnehageplass. Herunder også beregning av finansiering av ikkekommunale barnehager o Oppfølging, veiledning og tilsyn av kommunale og ikkekommunale barnehager o Budsjett og regnskapsarbeid, herunder oppfølging av økonomi, utarbeide søknader for refusjoner og mulige eksterne midler. o Oppfølging og tilsyn skole, herunder registrering og oppfølging av avvik o Pedagogisk utviklingsarbeid innen skole og barnehage, herunder utarbeidelse av kommunale planer og oppfølging av kompetanseutvikling o Tverrfaglig arbeid i system og i enkeltsaker. o Rapportering og registreringer innen skole, vo, barnehage, kontantstøtte og annet der kommunen har plikt til dette. o Oppfølging og ledelse av Kulturskolen for Alstahaug og Leirfjord kommune o Oppfølging av regionalt samarbeid for interkommunale tjenester innen undervisning og barnehage, herunder PPtjenesten, Karrieresentret, RKK. o Utredninger for politisk behandling. o Organisering og oppfølging av lærlinger Utfordringer fremover: Administrasjonen for undervisning og barnehage ivaretar, blant annet, de krav som loven setter til pedagogisk ledelse fra skoleeier og barnehageeier/ barnehagefaglig myndighet. Dette innebærer betydelig oppfølging på kvalitet og kompetanseutvikling for skoler og barnhager, inkludert de ikkekommunale barnehagene. Alstahaug kommune har innført systemer for kvalitetsoppfølging fra kommunenivået, som er i tråd med lovens bestemmelse. Det er fortsatt en viktig utfordring fremover å få disse systemene godt innarbeidet og videreutviklet. Tilsynsoppgaven administrasjonen har som barnehagefaglig myndighet er i en tilsvarende fase. Dette er et ressurskrevende arbeid, med også stor andel ikkekommunale barnehager. Krav til samordnet opptak for barnehagene medfører fortløpende koordineringsarbeid og oppfølging av alle barnehager gjennom hele året. 48

Økonomiplan 2014 Tilgjengelighet på nett vil være viktig for hele kommunen fremover. Undervisning og barnehage har, med mange brukere, et stort behov for å få mer oppdatert og informativ hjemmeside. Det er også en målsetting av flere tjenster skal bli webbaserrte. Barnehage. Gruppeansvar 24 Barnehage Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett utgift 44 070 627 40 390 000 41 872 356 Sun inntekt 42 431 403 36 896 000 5 633 333 budsjett 1 639 224 3 494 000 36 239 023 Det er en reduksjon i budsjetterte utgifter for barnehage i forhold til driftsnivå i 2009 på 2,2 mill. Denne reduksjonen er knyttet opp mot tilskudd til ikkekommunale barenahger. Se kap under. Driftsvolumet for kommunale og ikkekommunale barnehager er forutsatt uendret for øvrig. Endring fra statlig øremerket tilskudd til rammefinansiering. Barnehager, kommunale og ikkekommunale hadde i 2009 statlige tilskudd på til sammen 35,9 mill. Dette er både ordinært statstilskudd, investeringstilskudd, tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, tilskudd til flyktninger og skjønnsmidler. Av de 35,9 mill statsstøtte til barnehage i 2009, utgjorde 21,3 mill av disse støtte til ikkekommunale barnehager. Statstilskudd, skjønnsmidler og tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne er fra tatt inn i den generelle rammeoverføringen til kommunen. Investeringstilskudd og tilskudd til nye flyktninger opprettholdes som øremerket tilskudd. Alstahaug kommune får en økning av rammen på 36,3 mill knyttet til barnehageområdet. Konsekvensen av dette er en økt utgift i kommunens totale budsjettkostnad tilsvarende dette beløpet. Buds(end) Regnskap 2010 2009 17002 REF. STATSTILSKUD BARNEHAGER 10068 10542 ANDRE STATLLIGE 18100 OVERFØRINGER 22150 25359 Totalt øremerket tilskudd 32218 35901 Offentlig finansiering av ikkekommunale barnehager. I 2009 fikk de ikkekommunale barnehagene 21,3 mill i offentlig finansiering. 2,8 mill av dette var kommunalt tilskudd. Det er grunn til å tro at 2010 vil gi en total sum på 12 mill over dette. Årsaken til økningen er at de økte antall barnehageplasser i kommunen i de siste to årene i all hovedsak har vært i de ikkekommunale barnehagene. Dette har ingen dramatisk betydning for kommunen i inneværende år, da de private barnehagene fortsatt finansieres av øremerkede midler. Det er varslet en endring av beregningen av offentlig tilskudd til de ikkekommunale barnehagene fra, samtidig med at finansiering av barnhagene fases inn i kommunens rammeoverføring. I den kommende endring av beregning av tilskudd ligger bla annet en økning til 100% økonomisk likeverdig behandling. Det vil si at ikkekommunale barnehager skal ha like mye offentlig støtte pr barn som kommunen koster pr barn i kommunale barnehager. Høst 2010 er prosentsatsen 88 %. Dagens beregningsmodellen forutsetter at kommunen gir et gitt volum av administrative tjenester til sine barnehager, og som derfor også blir beregnet inn i tilskudd til de ikkekommunale. Tilskuddet kan på denne måten ha en høyere eller lavere sats i forhold til kommunens reelle innsats. 49

Økonomiplan 2014 Videre statlige føringer for kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager vil være av stor betydning for beregning av kommunens totale budsjett for barnehageområdet. Nedenfor vises regnskap og budsjett for ikkekommunale barnehager. CPE Klokken: 15:51 Program: XKOSTA1 Versjon: C:\Users\cope1112\AppData\Local\Temp\\xkosta020101107155127.bmp,display(CLIP) Buds(end) Regnskap Buds(end) Regnskap 2010 2010 2009 2009 24 BARNEHAGER Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap 2550 IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER 2010 2010 2009 2009 LØNN I FASTE STILLINGER 0 0 0 0 ARBEIDSGIVERAVGIFT 0 0 0 0 TILSKUDD PRIVATE BARNEHAGER 3000 1971 2300 2814 TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 14750 16358 7800 18449 utgifter 17750 18329 10100 21264 I budsjett er det foreslått budsjettert 17,75 mill til ikkekommunale barnehager. Til sammenligning er det budsjettert 14,5 mill til kommunale barnehager. (Støtteteamet for førskolebarn holdes utenfor, da de går inn med tiltak for alle barnehagene og evt barn med behov uten barnehageplass.) Ut fra dagens beregningsmal og faktisk regnskap er det budsjettert 3 mill for lite til de ikkekommunale barnehagene. Når det likevel er budsjettert som det er gjort, er det ut fra en forventet endring som vil redusere tilskuddet til ikkekommunale barnehager noe. Dette er usikkert, og kan derfor være et mulig større avvik i neste års regnskap. Ideelt sett skulle kommunen kunne satt av beløp tilsvarende regnskap 2009 i budsjett. Det vil si 21,3 mill kroner. Budsjettert totalt ordinær drift antall barn antall barn av kommunal barnehage 02 år 35 år 14 473 247 adm? 58 106 Budsjettert til antall barn antall barn ikkekommunale barnehager 02 år 35 år 17 750 000 85 135 Kommunal: totalt 164 Ikkekommunal: 220 Sammenligning av kostnadsnivå mellom kommunale og ikkekommunale barnehager. Når det gjelder lønnsomhet i barnehagedrift for kommunen er det prinsippet om stordrift som slår inn som den avgjørende faktor. Også her. Kommunal eller ikkekommunal er av mindre betydning for kostnadseffektiv barnehagedrift. Alstahaug kommune ivaretar sin plikt til å tilby barnehageplasser ved å ha både kommunale og ikke kommunale barnehager. Det er et faglig og administrativt samarbeid for å gi et godt barnehagetilbud i kommunen. I en eventuell vurdering for å eventuell overføring av kommunale barnehager til ikkekommunale aktører, må det tas med i vurderingen at små kostnadskrevende barnehager er mindre attraktiv for aktører utenfor kommunen. Hvis vi ser på 2009tall (basert på årsmelding for 2008) er gjennomsnittskostnaden pr barn i kommunale barnehager på vel 14 000 kroner, mens samme tall for ikkekommunale barnehager er på vel 12 000. Tar vi ut Tjøtta barnehage som skiller seg ut som særlig kostnadskrevende av de kommunale, vil snittet for de 5 øvrige kommunale være i underkant av 11 000 kroner pr barn. Foruten Tjøtta barnehage hadde alle de kommunale barnehagene en snitt kostnad pr barn under 20 000 kroner. De to største barnehagene hadde en snitt kostnad under 10 000 kroner pr barn. De to største ikkekommunale barnehagene har også en snittkostnad under 10 000 kr pr barn. De øvrige ikkekommunale barnehagene har en betydelig høyere snittkostnad enn sammenlignbare kommunale barnehager. Se tabell. Antall småbarn og store barn vil påvirke kostnadsnivå. Personaltettheten er gjennomsnittlig lavere i ikkekommunale enn kommunale barnehager, viser KOSTRAtall for samme periode. 50

Økonomiplan 2014 Mindland 0 Sandnes 7 981 Stamnes 19 409 Søvik 15 061 Tjøtta 47 276 Tusenbein 17 611 Ura 9 637 kommunal 14 437 Sandnessjøen 6 194 Segelbergan 9 948 Posthornet 22 315 Regnbuen 23 981 Gråkallen 20 276 ikkekommunal 12 322 Rett til barnehageplass er en relativt ny rettighet, som har endret kommunens muligheter til prioritering innen dette kostnadsområdet. Alstahaug kommune ivaretar sin plikt til å gi barnehageplass til søkere med rettighet, ved et årlig hovedopptak. Pr 2010 har vi kunnet tilby plass til alle som har søkt ved hovedopptak. Foreldrebetalingen er redusert fra en makspris på 2750 pr mnd i 2005, til 2330 i 2010. Dette representerer en reell reduksjon i foreldrebetalinga på 30 % fra 2005. Makspris for foreldrebetaling er varslet å bli på nominelle samme nivå til makspris på 1750 kroner (2005kroner) pr mnd er innfridd. Fra er det endrede føringer for antall førskolelærer i barnehagene. Dette vil kunne påvirke kostnadsnivået i barnehage Grunnskole Grunnskoler Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett Alstahaug utgifter 87 387 794 82 875 000 82 328 515 inntekter 12 612 280 8 361 000 7 113 890 utgift 74 775 514 74 514 000 75 214 625 Utgifter innen Grunnskole er i budsjettforslaget tatt ned med vel 5 mill etter regnskap 2009. 51

Økonomiplan 2014 Regnskap for 2010 har etter budsjett hatt økte kostnader i pålagt økt tjenestetilbud (økt timetall og rett til leksehjelp) og statlig initiert videreutdanning for lærere (GNIST). Lønnsøkning for lærerlønn i 2010 representerer alene 1,6 mill (2,77 %). innen skole for å redusere budsjett for er i grove trekk: Redusert antall klasser på ungd.skolen Reduserte enheter (Mindland skole) Redusert ledelse Redusert tjenestetilbud: Leirskoletilbudet tas ut av grunnskolen Redusert svømmetilbud (halveres i forhold til dagens tilbud) Redusert styrking fra 17 % til 15 % (lærertetthet) Kostnadsnivå for skoleverket i Alstahaug kommune. driftsutgifter til grunnskole (202, 222, 223) 100000 80000 60000 40000 20000 0 88727 89956 78958 82996 67455 70937 73849 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Drift av grunnskole i Alstahaug utgjorde i 2009 nær 90 mill. i netto utgift. En elevplass i Alstahaug kommune kostet i 2009 ca 94 000. Fra 2002 til 2003 økte kostnadene for en elevplass i grunnskolen med over 4000 kroner, i gjennomsnitt for landet. Etter 2003 har kostnadene til skoledrift fortsatt å øke. 52

Økonomiplan 2014 De viktigste faktorene som har bidratt til økt elevkostnad er økt timetall, omfang av opplæringstilbudet økt lønnsnivå økt andel elever i ungdomsskolen i forhold til barnetrinnet høy snittalder hos lærerne, økt andel seniorer Færre elever pr enhet Alstahaug kommune har som landet forøvrig også denne utviklingen i elevkostnad. I Alstahaug har kurven for økt kostnad vært brattere, bla fordi vi har et større avvik i forholdet mellom ungdomsskoleelever og barnetrinnet, enn landet for øvrig vi har en høyere gjennomsnittsalder på lærerne enn landet for øvrig vi har flere skoler å fordele et økt timetall på, enn landet for øvrig og vi går ned i antall elever pr skole, mens landet for øvrig går opp Alstahaug kommune har i samme periode hatt politiske vedtak om en stabil struktur, og dermed en økt økonomisk prioritering av grunnskoleområdet. Alstahaug kommune har hatt en reduksjon i antall bosatte elever de siste 5 årene, som tilsvarer hele Søvik skole. Omfanget av skoletilbudet er likevel ikke redusert tilsvarende. Med samme antall elever i dag som i 2005, ville kommunen ha fått 7 mill mer i rammeoverføring for 2010. Situasjonen har gitt en stor økning i enhetskostnader, samtidig som det har bidratt til redusert inntekt i rammeoverføringen. Sammenlignbare kommuner har lignende utfordringer, men har sett ut fra KOSTRA tall holdt satt inn tiltak for en stabil prioritering av grunnskolesektoren. 53

Økonomiplan 2014 Skolestruktur. Det har det siste året vært et sterkt fokus på mulighetene for endret skolestruktur i sentrum. Dette arbeidet er fortsatt viktig i et langsiktig perspektiv. For økonomiplanperioden vil imidlertid alle forslag for endret struktur i sentrum innebære betydelig investeringsutgifter og dermed økt driftskostnad i nedbetalingsperioden. De tiltak som kan redusere kommunens utgifter til skole innen økonomiplanperioden ligger i endret struktur i distriktet. Ulike muligheter for endret struktur her har i liten grad vært fokus på. Administrasjonen har lagt inn 3 mulige alternativer. Alle alternativene er mulig å effektuere i økonomiplanperioden, med innsparing. ene som er foreslått er benevnt alternativ A, B og C. Mulighetene for endret struktur er flere enn de administrasjonen tar frem her. A: Søvik skole avvikles. Elevene gis tilbud ved Bjarnetjønna skole og Sandnessjøen ungdomsskole. Innsparing: redusert basisressurs 2,6 mill drift av bygg 0,750 mill Totalt 3,3 mill B: Søvik skole gir opplæringstilbud til alle elever 510 fra Lauvøylandet, Mindland, og Tjøtta, samt 810 for Austbø. Austbø består som ren barneskole, 17. Tjøtta består som 14 skole. Innsparing: redusert basisressurs 2,7 mill drift av bygg 0,0 mill Totalt 2,7 mill C: Søvik skole gir opplæringstilbud til alle elever 510 fra Lauvøylandet, Mindland, Tjøtta, samt og Austbø. Austbø består som ren barneskole, 14. Mindland består som 14 skole. Innsparing: redusert basisressurs 2,1 mill drift av bygg 0,0 mill Totalt 2,1 mill 54

Økonomiplan 2014 SFO SFO Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett Alstahaug utgifter 5 567 257 6 097 000 5 916 708 inntekter 3 357 325 3 241 000 3 241 000 utgift 2 209 932 2 856 000 2 675 708 Kostra nøkkeltall Situasjonsbeskrivelse gjennom KOSTRAtall for 2008 og 2009. Grunnskole Prioritering driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr innbygger driftsutgifter til grunnskoleopplæring i % av netto samlede driftutgifter driftsutgifter til grunnskoleundv., per innbygger 615 år 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Alstahaug 10 630 10 463 36,6 % 32,5 % 88 550 78 674 Brønnøysund 9 565 29,6 % 79 922 Gruppe 11 8 778 9 194 29,5 % 28,5 % 80 190 69 650 Nordland 9071 9 347 29,1 % 29,4 % 83 668 71 095 Landet 8 246 8 627 30,2 % 29,6 % 76 596 65 030 Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen I prosent Andel elever med spesial undervisning I prosent Elever pr kommunal skole Elever pr Årsverk Timer spes.underv. % av totalt timetall 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Alstahaug 101,5 104,5 10,1 10,9 126 124 8,5 8,5 17,5 25,1 Brønnøysund 96,1 9,4 210 9,4 13,6 Gruppe 11 99 99 8,4 8,9 155 161 9,6 9,5 18,3 18,9 Nordland 100,1 100 9,4 10,3 138 141 8,7 8,8 18,1 18,1 Landet 97,7 97,5 7,0 7,6 197 201 10,5 10,5 15,9 16,4 55

Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr elev Økonomiplan 2014 Driftsutgifter til inventar, utstyr og læremateriell Lønnsutgifter til grunnskole pr elev Alstahaug 87 205 92 425 1 947 2518 73 930 76182 78,8 % Brønnøysund 81 214 2 430 64 974 81,1 % Gruppe 11 82 205 87 841 2 595 2305 66 042 70 345 87,4 % Antall elever i 1.3.trinn i prosent av antall elever i 8.10.trinn 77,8 Nordland 84 488 88 100 2 499 2229 67 924 70 755 82,6 81,4 % Landet 78 923 83 897 2 516 2226 62 253 66 224 93,3 93,2 84,6 56

Økonomiplan 2014 Barnehage Prioritering driftsutgifter til barnehage pr innbygger driftsutgifter til barnehagesektoren i % av netto samlede driftutgifter driftsutgifter til barnehage, per innbygger 15 år 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Alstahaug 360 497 1 % 1,2 % 6 768 9 119 Brønnøysund 1,7 % 10 793 Gruppe 11 2,4 % 2,4 % 16 034 17 174 Nordland 2,5 % 2,3 % 17 645 16 707 Landet 2,9 % 2,6 % 16 509 15 798 Dekningsgrad Andel barn 15 år med barnehageplass Andel barn 35 år med barnehageplass Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i komm.barnehager. 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Alstahaug 99 % 101,3% 106,6 % 108,8 5,1 % 2,9 6,2 5,8 Brønnøysund 84,2 % 96,5 % 2,1 % 6,4 Gruppe 11 87,3 % 88,4% 96,6 % 97 3,9 % 4 6,6 6,5 Nordland 90,2 % 90,9% 97 % 97,4 4,3 % 4,1 6,2 6.1 Landet 88 % 89,2% 96,7 4,4 % 4.1 6,4 6,3 57

Økonomiplan 2014 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunale barnehager Utgifter til kommunal lokaler og skyss per barn i komm.barnehage Andel ansatte med førskolelærerutd Andel assistenter med førskolelærerutda, fagutd, eller annen pedagogisk utd. 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Alstahaug 116 791 133 896 10 418 12 896 34,3 % 34,2 32,7 % 33,9 Brønnøysund 113 364 10 785 35,3 % 30 % Gruppe 11 118 715 129 073 9 845 11 178 32,5 % 31,9 31,0% 29,7 Nordland 122 467 131 436 11 235 12 208 32,7 % 34,3 28,5 % 28,4 Landet 126 490 132 795 10 752 11 820 33,0 % 33 26,6 % 25,9 Kulturskole Prioritering driftsutgifter til kommunale kultur/musikkskole pr innbygger driftsutgifter til kommunale kultur/musikkskoler i % av samlede netto driftutgifter 2008 2009 2008 2009 Alstahaug 228 275 0,7 Brønnøysund 206 Gruppe 11 284 296 0,7 Nordland 273 272 0,7 Landet 232 240 0,7 Voksenopplæring Prioritering/enhetskostnad driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne pr innbygger driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne i % av samlede netto driftutgifter Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, pr deltaker 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Alstahaug 37 296 0,1 % 0,8 159 644 163 019 Brønnøysund 708 1,8 % 119 484 Gruppe 11 139 179 0,4 % 0,4 99 812 80 224 Nordland 86 92 0,2 % 0,2 119 308 86 898 Landet 127 133 0,4 % 0,4 79 244 71 780 58

Økonomiplan 2014 Dekningsgrad Andel deltakere i voksenopplæringen som får grunnskoleopplæring, i % Andel deltakere i voksenopplæringen som får spesialundervisning, i % Andel deltakere i voksenopplæring i norsk og samf.k. for innvandrere 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Alstahaug 18,6 % 23,1 27,1 % 19,2 54,2 % 57,7 Brønnøysund 24,4 % 68,3 % 14,6 % Gruppe 11 15,6 % 9,4 24,5 % 14 85,1 % 76,6 Nordland 16,1 % 10,5 18,7 % 9,9 92,4 % 79,7 Landet u/oslo 12,7 % 10,2 19,1 % 14,2 80,8 % 75,6 Kommentar til KOSTRAtallene. I den grad KOSTRAtallene beskriver kvalitet, kan vi si at Alstahaug har gode tjenester innen skole og barnehage. Grunnskole ligger høyt på enhetskostnad. Vesentlige faktorer som bidrar til dette er skolestruktur (se elever pr kommunal skole ) og et markant større trykk på ungdomstrinnet enn landsgjennomsnittet. ( se Antall elever i 1.3.trinn i prosent av antall elever i 8.10.trinn ) En elev på ungdomstrinnet koster mer en på barnetrinnet. Dette er både på grunn av økt timetall hos eleven, og på grunn av arbeidstidsavtalen for lærere på ungd.skole trinn. Alstahaug har, som alle sammenligningsgruppene, gått opp i antall elever med spesialundervisning. Alstahaug ligger fortsatt over alle sammenligningsgrupper i andel barn med spes.ped. Andel timer til spesialundervisning av totalt timetall, har økt markant fra 2008. Alstahaug kommune har høyere lønnsutgifter pr elev enn alle sammenligningsgruppene. Alstahaug kommune har i 2009 brukt betydelig mer til utstyr og læremateriell enn i 2008. Dette er hovedsakelig på grunn av investering innen IT. Barnehage i Alstahaug ligger lavt på netto enhetskostnad, samtidig har vi god barnehagedekning. Voksentettheten er på snitt med landet. Vi har hatt en svak innsats på tilrettelagt tiltak for barn med behov. I et forebyggende perspektiv, er det ønsket å ha et høyere tall her. Utgiftene pr barn som får ekstra ressurser er fortsatt svært lav. Kulturskole har over lang tid vært lavt prioritert i Alstahaug kommune, men har i 2009 gjort et rykk fremover i prioritering. Alstahaug kommune har i 2009 hatt en eksplosiv utvikling i andel barn 615 år i kulturskolen. Kommunen har en relativ høy andel innbygger i voksenopplæring. Alstahaug kommunes voksenopplæring har hatt store variasjoner i driftsresultat de siste 4 år. 59