Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy

Programplan for videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy PSYK-FY 60 studiepoeng Deltid Planen gjelder for kull 2014-15 Institutt for fysioterapi Fakultet for helsefag Godkjent av fakultetsstyret 25.10.2011 Med siste endring vedtatt av prodekan 24.5.2013

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Praksis... 5 Arbeidskrav... 6 Obligatorisk tilstedeværelse... 6 Internasjonalisering... 6 Vurdering... 6 Pensum... 6 PSYFY6100 - Psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse og psykiske lidelser... 8 PSYFY6200 - Relasjoners betydning i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid... 12 PSYFY6300 - Psykomotorisk fysioterapi, forståelse og behandling ved kriser og traumer... 16

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 3 Innledning Programplanen er hjemlet i lov 1.4.2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012. Samfunnsutviklingen viser en stadig økning av antall personer med belastningslidelser, psykiske lidelser og sammensatte tilstander. Disse lidelsene er i dag de vanligste årsakene til sykefravær og uførepensjonering, og dette er en alvorlig utfordring både for kommune- og spesialisthelsetjenesten. Utbredte symptomer vil kreve en helhetlig tilnærming og en forståelsesmåte som bygger på forskningsbasert kunnskap om ulike perspektiver på kropp og sykdom. Videreutdanningen inneholder ulike helhetlige behandlingstilnærminger innen fagområdet psykomotorisk fysioterapi. Behandlingsmetoden Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) utgjør kjernen i studiet. I denne behandlingstradisjonen sees pasientens symptomer og kroppslige uttrykk i lys av sykehistorie, livssituasjon og livshistorie. Undersøkelse, funksjonsvurdering og behandlingsmetoder som bedrer pasientens funksjonsevne, vektlegges. Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming. Etter fullført videreutdanning innehar fysioterapeuter spesialkompetanse på utredning og behandling av sammensatte lidelser, både innenfor kommune- og spesialisthelsetjeneste. De vil være sentrale bidragsytere i tverrfaglig samarbeid og har kompetanse til veiledning og formidling innenfor fagfeltet. Studiet går over tre semestre, og studiebelastningen er 2/3 av et fulltidsstudium. Fullført studium utgjør en del av grunnlaget for rett til egen takst for psykomotorisk fysioterapi. Det vises til Norsk Fysioterapeutforbunds kompetansekrav for takster. Ved enkelte høgskoler kan fullført videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi godkjennes som del(er) av et helsefaglig masterstudium. På HiOA kan studenter som er tatt opp på masterstudiet i psykisk helsearbeid, søke om fritak for enkeltemner i masterstudiet. Slike søknader skal være individuelle. Målgruppe Studiets målgruppe er fysioterapeuter som ønsker å tilegne seg kompetanse i psykomotorisk fysioterapi. Opptakskrav Søkere må ha minimum ett års yrkespraksis og autorisasjon som fysioterapeut i Norge. Turnustjeneste regnes som yrkespraksis. Søkere må i studietiden ha tilgang til et praksissted hvor de kan utøve psykomotorisk fysioterapi. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Karakterpoeng er poeng for utdanningen i fysioterapi, mens tilleggspoeng er poeng for relevant høyere utdanning utover fysioterapeut-utdanning og/eller poeng for relevant praksis. Vi viser til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 8.12.2011. Læringsutbytte Etter endt studium har kandidaten følgende kompetanse inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om ulike psykologiske, sosiale og biologiske perspektiver på psykisk helse og lidelse. har inngående kunnskap om menneskesyn, kroppssyn og sykdomsforståelse, og hvordan en persons livserfaringer kan gi kroppslige uttrykk

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 4 har avansert kunnskap om det teoretiske og empiriske grunnlaget for psykomotorisk undersøkelse og behandling av pasienter kan anvende kunnskap om klassifikasjons- og diagnosesystemer som brukes i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid har inngående kunnskap om kommunikasjons- og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv har inngående kunnskap om gruppedynamikk og gruppeprosesser har inngående kunnskap om fysioterapeuters faglige og profesjonelle bidrag i psykisk helsearbeid i kommune- og spesialisthelsetjenesten har kunnskap om velferdsordninger og trygdefaglige emner som gir grunnlag for å ivareta primærkontaktfunksjon for pasienter Ferdigheter Kandidaten har spesialisert klinisk kompetanse i psykomotorisk fysioterapi kan anvende kunnskap om relasjoner og kan etablere og vedlikeholde en terapeutisk allianse med pasienten kan analysere og reflektere over samspillet mellom pasient og terapeut og justere egne bidrag i det terapeutiske samspillet kan ha selvstendig ansvar for opplevelsesorienterte bevegelsesgrupper kan initiere og tilpasse fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid kan være selvstendig bidragsyter i tverrfaglig samarbeid ved diagnostiserings- og utredningsarbeid av pasienter med sammensatte problemstillinger Generell kompetanse Kandidaten kan anvende etisk refleksjon i praksisfeltet analysere, vurdere og formidle aktuelle faglige problemstillinger og relevant forskning knyttet til psykisk helsearbeid og psykomotorisk fysioterapi drøfte og formidle faglige vurderinger til pasienter og samarbeidspartnere delta aktivt, konstruktivt og forpliktende over tid i faglige, kollegiale sammenhenger Læringsutbytter for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt under hvert emne. Innhold og oppbygning Studiet er delt i tre emner som ligger i hvert sitt semester. Hvert emne er på 20 studiepoeng og avsluttes med eksamen, jfr. Vurdering. Psykomotorisk fysioterapi er et gjennomgående tema, både teoretisk og praktisk i alle tre emner. PSYFY6100 - Psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse og psykiske lidelser legger vekt på teori og praksiskunnskap innen fagområdet psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse og lidelse. Studentene starter med veiledet psykomotorisk praksis og med gruppeveiledning i NPMF. PSYFY6200 - Relasjoners betydning i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid vektlegger videreutvikling av kliniske ferdigheter. Veiledet praksis og gruppeveiledning fortsetter. Studentene skal også ha psykiatrisk observasjonspraksis. PSYFY6300 - Psykomotorisk fysioterapi, forståelse og behandling ved kriser og traumer - vektlegger fordypning av klinisk kompetanse og handlingsrepertoar i psykomotorisk fysioterapi. Veiledet praksis og gruppeveiledning går frem til eksamen. Studentene skal i tillegg lede en opplevelsesorientert bevegelsesgruppe 8 ganger.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 5 Studiet har til sammen 10 fellessamlinger à én ukes varighet. På samlingene, som er jevnt fordelt gjennom studiet, veksles det mellom forelesninger, veiledet ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeid. I ferdighetstreningen skal studentene prøve ut ulike tilnærminger på hverandre og derved skaffe seg egenerfaring som både pasient og terapeut. Normal studieprogresjon forutsetter at studenten må ha tilfredsstilt alle krav til obligatorisk tilstedeværelse samt bestått eksamen i PSYFY6100 for å delta i praksisundervisning, ferdighetstrening og veiledningsgruppe i PSYFY6200. På samme måte må alle krav knyttet til PSYFY6200 være tilfredsstilt og bestått før studenten kan delta på PSYFY6300. Det kreves også at praksisperioden som strekker seg over emnene PSYFY6100 og PSYFY6200, er bestått. Studiet krever høy grad av egenaktivitet. Studentene må strukturere sin egen læreprosess. Dette forutsetter aktiv bruk av internett for å hente informasjon, finne fagstoff og kommunisere med lærere og medstudenter. All informasjon om studiet, så som planer, eksamensdatoer, frister og skjemaer, ligger i læringsstøttesystemet Fronter som studentene får tilgang til via høgkolens hjemmeside. Informasjon blir i økende grad bare lagt ut på nett, og studentene må derfor gå inn ofte for å holde seg informert og oppdatert. Studentene skal også levere skriftlige arbeidsoppgaver, tilbakemeldinger etc. i Fronter. Et viktig redskap i læringsprosessen er ulike former for forpliktende gruppearbeid. Her vil arbeid med teoretiske perspektiver, refleksjon over egne erfaringer og konkret utprøving av ferdigheter stå i fokus. Studentene får skriftlige oppgaver som tar utgangspunkt i egen praksis. De skal også gi skriftlig tilbakemelding på medstudenters oppgaver. Studentene oppfordres til å skrive logg underveis i studieforløpet for å reflektere over egen læring og praksis. Praksis Psykomotorisk behandling Studentene må gjennom hele studiet ha klinisk praksis med tilgang til pasienter som skal ha NPMF. Klinisk praksis er nødvendig både for å kunne trene på ferdigheter som undervises på høgskolen, og praksis er et viktig grunnlag for teoretisk analyse og drøfting. Studenten må ha sørget for pasienttilgang før 2. fellessamling. Behandlingen skal skje i et rom der en kan arbeide uforstyrret, og der andre ikke kan overhøre det som skjer i behandlingsrommet. Det må være mulig å følge pasientene over tid. Studentene skal kunne gjennomføre behandlingsprosesser som strekker seg over både kortere og lengre tid. Pasientene skal gå til behandling én gang i uken, eventuelt sjeldnere. Studentene skal gjennomføre minimum 200 pasientbehandlingstimer i løpet av studietiden. Bevegelsesgruppe Studenten skal lede én bevegelsesgruppe over 8 ganger à ca. 60 minutter. Antall deltakere i gruppen skal være 5-8. Hvis ikke behandlingstedet har egnet rom, må studentene sørge for annet lokale. Psykiatrisk observasjonspraksis Studenten skal ha 10 dagers psykiatrisk observasjonspraksis. Studenten må selv skaffe plass på relevant praksissted. Veiledning Studenten skal delta på 72 timer gruppeveiledning med i psykomotorisk fysioterapi. I gruppene arbeides det med refleksjon over erfaringer fra studentenes kliniske praksis og med integrering av teori- og praksiskunnskaper. Veiledningen er særlig fokusert på den fagspesifikke tilnærmingen NPMF.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 6 Veiledere oppnevnes av høgskolen. De må være godkjent som veileder i NPMF og være praktiserende fysioterapeut med kompetanse i psykomotorisk fysioterapi og med realkompetanse i veiledning. Veileder må tilfredsstille krav til praksis lik det som stilles for å bli spesialist. Det vises til gjeldende bestemmelser om spesialistkrav fra Norsk Fysioterapeutforbund. Veiledningsgruppene etableres i slutten av første semester og løper gjennom resten av studietiden Veiledningen vil vanligvis foregå i tiden mellom fellessamlingene. For noen grupper kan det være aktuelt å ha veiledning i forbindelse med samlinger på høgskolen. Veiledningen og studentens praksis deles inn i to perioder, der første periode gjennomføres i første og annet semester, den andre perioden gjennomføres i tredje semester. Begge praksisperiodene vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis er en forutsetning for at studenten kan fremstille seg til eksamen i PSYFY6200 og PSYFY6300, jfr. Vurdering. Vi viser til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012. Video-opptak Studenten skal ha med video-opptak fra egen praksis både til undervisningen og til gruppeveiledningen. Opptakene danner grunnlag for faglige diskusjoner og ferdighetstrening. Tilbakemelding gis av medstudenter, lærere og veiledere. Arbeidskrav Studentene har arbeidskrav som må være godkjent for å fremstille seg til eksamen. Arbeidene må gjøres/leveres innen fastsatte frister for å få tilbakemelding fra faglærer underveis i arbeidsprosessen. Det understrekes at studentene ikke får tilbakemelding dersom arbeidene leveres etter fristen. Studenten har tre forsøk på hvert arbeidskrav. Studenten må gå ned til neste kull dersom arbeidskrav da ikke er godkjent. Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de enkelte arbeidskravene. Obligatorisk tilstedeværelse I ferdighetstrening og veiledningsgrupper kreves 90 % tilstedeværelse for å kvalitetssikre fagutøvelsen. I timeplanfestet gruppearbeid kreves 80 % tilstedeværelse. Dersom kravene til tilstedeværelse ikke oppfylles, må studieledelsen vurdere om, og eventuelt hvordan, kravet kan kompenseres. Studenten må ha tilfredsstilt kravet for å fremstille seg til eksamen i emnet. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer så langt det er mulig, angi krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Mulighet for kompensasjon avhenger av omfanget på fraværet og hvilke deler det gjelder. Internasjonalisering Studiets lærere har løpende samarbeid med kolleger i andre land. Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger. Vurdering Studentene blir vurdert gjennom praksis og tre eksamener. Alle eksamenskarakterene står på karakterutskriften. Pensum Pensum er godkjent av instituttleder 13.12.2013.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 7 Det er ca 3200 sider obligatorisk pensum. Studenten skal i tillegg velge 100 sider litteratur i hvert av emnene. Denne litteraturen skal godkjennes av emneansvarlig faglærer. Det blir også vist til andre relevante artikler og kilder underveis i studiet. Lenker til aktuelle nettsteder legges ut på Fronter.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 8 EMNEPLANER PSYFY6100 - Psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse og psykiske lidelser Engelsk emnenavn Psychomotor physiotherapy, mental health and mental suffering Studieprogram Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Studiepoeng 20 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Emnet har fire ukesamlinger. Emnet omfatter integrering av praktiske ferdigheter, teoretisk og empirisk kunnskap innen fagområdet psykomotorisk fysioterapi, psykisk helse og lidelse. Emnet omfatter også veiledet praksis og gruppeveiledning i NPMF. Læringsutbytte Kunnskap Studenten innsikt i ulike psykologiske, sosiale og biologiske perspektiver på psykisk helse og lidelse redegjøre for ulike menneskesyn, kroppssyn og sykdomsforståelse, og for hvordan en persons livserfaringer kan gi kroppslige uttrykk har kunnskap om fysioterapeuters faglige og profesjonelle bidrag i psykisk helsearbeid har grunnleggende kunnskap om klassifikasjons- og diagnosesystemer som brukes i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid har omfattende kunnskap om helhetlige psykomotoriske kroppsundersøkelser og hvordan de er teoretisk og empirisk begrunnet Ferdighet Studenten kan utføre helhetlige psykomotoriske kroppsundersøkelser analysere og reflektere faglig, etisk og profesjonelt sammen med pasienten over aktuelle funn i undersøkelsen vurdere funn fra undersøkelse i tråd med internasjonale klassifikasjonssystemer gjennomføre relevante behandlingstiltak basert på funksjonsvurdering av pasienten Generell kompetanse Studenten kan vurdere og anvende relevante forskningsartikler innen fagfeltet psykisk helse og psykomotorisk fysioterapi analysere, drøfte og formidle relevante faglige problemstillinger og presentere teori og empiri innenfor fagområdet Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetstrening, veiledningsgrupper og timeplanfestet gruppearbeid med presentasjon. Arbeidskrav

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 9 Gruppearbeid som presenteres i plenum. Eksamen For å fremstille seg til eksamen må kravet til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt arbeidskravet være godkjent Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig semesteroppgave på inntil 5000 ord. Tidspunkt: Slutten av 1. semester Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått. Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 25 % vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode, Pensum Totalt 1053 sider. Antonovsky, A. (1996) The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion Internation. Vol 11, no 1 11-18. Oxford University Press. 7 sider. Atkinson, H. L. & Nixon-Cave, K. (2011) A Tool for Clinical Reasoning and Reflection Using International Classification of Functioning, disability and Health (ICF) Framework and Patient Management Model. Physical Therapy. Vol 91, Number 3 March 2011, 416-424. 10 sider. Biguet, G., Keskinen-Rosenqvist, R., Levy Berg, A. (2012) Att förstå kroppens budskap sjukgymnastiska perspektiv. Studentlitteratur AB. Kap 4, 6, 9, 18. 53 sider. Bunkan, B. H., Bülow Hansen, Aa., Houge, N. et al. (1982, opptrykk 2005) Psykomotorisk behandling. Oslo: Pensumtjenesten. 107 sider. Bunkan, B. H. (2003) Den omfattende kroppsundersøkelse. Manual. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 156 sider. Bunkan, B.H. (2001) Psykomotorisk fysioterapi. Prinsipper og retningslinjer. Tidsskr Nor Lægeforen 24, 121, 2845-8. 3 sider. Bunkan, B.H., Ljunggren, A.E., Opjordsmoen, S., Friis, S., Moen, O. (2004) Development of body examination an overview. Fysioterapeuten, nr. 10. 4 sider Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Kapittel 2,3,4. Oslo: Universitetsforlaget. 111 sider. Dalgard, O. S. (2006) Sosiale risikofaktorer, psykisk helse og forebyggende arbeid. Rapport 2006:2. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. 25 sider. Ekerholt, K. & Bergland, A. (2003) The first encounter with Norwegian Psychomotor Physiotherapy: Patients experiences, a basis for knowledge. Scandinavian Journal of Public Health 32 (6), 403-410. 7 sider. Fadnes, K., Brodal, P. & Leira, K. (2010). Læringsnøkkelen. Kap 1, 2, 4. Oslo: Universitetsforlaget. 37 sider.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 10 Friis, S., Kvåle, A.,Opjordsmoen, S. & Bunkan, B. H. (2012) The Global Body Examination (GBE). A useful instrument for evaluation of respiration Advances in Physiotherapy, 2012; Early Online: 1 9. 7 sider. Gallagher, S. (2001). Dimensions of Embodiment: Body Image and Body schema in Medical Contexts. I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic. 30 sider. Heggen, K. (2007) Sykdom mellom prerefleksiv erfaring og diagnose. I: Engelsrud, G. & Heggen, K. (red.) Humanistisk sykdomslære. Oslo: Universitetsforlaget. 17 sider. Johannisson, K. (2007) Sykdommens hjemløshet og diagnosens makt. I: Engelsrud, G. & Heggen, K. (red.) Humanistisk sykdomslære. Oslo: Universitetsforlaget. 9 sider. Karterud, S., Wilberg, T. & Urnes, Ø. (2010) Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1, 4, 14, 15, 17, 18, 19 til 211. 61 sider. Kvåle A. Ellertsen B. Skouen JS. (2001) Relationships between physical findings (GPE-78) and psychological profiles (MMPI-2) in patients with long-lasting musculoskeletal pain. Nord Psychiatry 55:177-84. 7 sider. Kvåle, A., Bunkan, B.H.,Opjordsmoen, S., Ljunggren, A. E. & Friis, S. (2010) Development of the Posture domain in the Global Body Examination (GBE). Advances in Physiotherapy 12: 157 165. 8 sider. Kvåle, A., Bunkan, B.H., Opjordsmoen, S. & Friis, S. (2011) Development of the Movement domain in the Global Body Examination. Physiotherapy Theory and Practice, Early Online, 1 9. 7 sider. Meurle-Hallberg, K. & Armelius, K. (2006) Association between physical and psychological problems in a group of patients with stress-related behavior and somatoform disorders. Physiotherapy Theory and Practice, 22(1):17-31.14 sider. Meurle-Hallberg, K, Armelius, B-Å. & von Koch, L. (2004) Body Patterns in Patients with Pshchosomatic, Musculoskeletal and Schizophrenic Disorders: Psychometric Properties and Clinical Relevance of Resource Oriented Body Examination. Advances in Physiotherapy 2004; 6:130-142. 12 sider Rundell, S.D., Davenport, T.E., Wagner, T. (2009) Physical Therapist Management of Acute and Chronic Low Back Pain Using the World Health Organization s International Classification of Functioning, Disability and Health. Physical Therapy, Volume 89, Number 1. 7 sider. Råheim, M. (2003) Kroppsfenomenologi innsikt relevant for klinisk praksis. Fysioterapeuten nr. 1: 14-18. 5 sider. Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010) Psykiatriboken: Sinn-kropp-samfunn. Kap 1 7, kap 17-20. Oslo: Gyldendal Akademisk. 184 sider. Svenaeus, F. (2007 ) Å bli syk: en studie i tilsykningens fenomenologi. I: Engelsrud, G. & Heggen, K. (red.) Humanistisk sykdomslære. Oslo: Universitetsforlaget. 17 sider. Sviland, R., Martinsen, K, Råheim, M. (2007) Hvis ikke kropp og psyke hva da? Holdning og bevegelse i selvutfoldelse og tilbakeholdelse. Fysioterapeuten, nr 12, desember. 5 sider.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 11 Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4. 53 sider. Thornquist, E. (2006) Psykomotorisk fysioterapi, tenkning og tilnærming Del I. Utposten, Nr 5, 2006. 5 sider. Thornquist, E. (2006) Psykomotorisk fysioterapi, tenkning og tilnærming Del II. Utposten, Nr 6, 2006. 5 sider. Thornquist, E. (2009) Livet sætter kropslige spor. En kasuistikk fra psykomotorisk fysioterapi. Fag og forskning, Juni. 7 sider. Øvreberg, G. & Andersen, T. (2003) Aadel Bülow Hansens fysioterapi. Skarnes: Compendius. s 7-49, 65-99. 76 sider.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 12 PSYFY6200 - Relasjoners betydning i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid Engelsk emnenavn Psychomotor physiotherapy and mental health care: The importance of relationships Studieprogram Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Studiepoeng 20 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Emnet har tre ukesamlinger. Emnet inneholder teorier om relasjoner og relasjonens betydning i psykisk helsearbeid. Emnet omfatter trening i kliniske og relasjonelle ferdigheter, der kroppslige og verbale tilnærmingsmåter skal utfylle hverandre. Emnet omfatter også veiledet praksis, gruppeveiledning i NPMF og psykiatrisk observasjonspraksis. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om relasjonens og kontekstens betydninger i terapeutiske sammenhenger gjøre rede for og begrunne kommunikasjonens betydning ved behandling av mennesker med ulik kulturell bakgrunn Ferdighet Studenten kan utføre kunnskapsbasert psykomotorisk fysioterapi i samspill med pasienten etablere og vedlikeholde en terapeutisk allianse med pasienten ved å ha en målrettet, profesjonell og empatisk holdning observere og analysere behandlingsprosesser der terapeuten kan tilpasse egne handlinger i det terapeutiske samspillet bidra konstruktivt i veiledningsgrupper analysere terapeutisk samspill i behandlingssituasjoner Generell kompetanse Studenten skal sammen med pasienten reflektere over hvilken betydning livssituasjon og relasjoner kan ha for helse og sykdom kan reflektere over kommunikasjons- og interaksjonsprosesser Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetstrening, veiledningsgrupper og timeplanfestet gruppearbeid. Arbeidskrav 2 skriftlige oppgaver, hver på 2-3000 ord. Oppgavene skal analysere teoretisk terapeutiske samhandlinger ut fra praksis i psykomotorisk fysioterapi og psykiatri.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 13 Eksamen For å fremstille seg til eksamen må eksamen i PSYFY6100være bestått kravet til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt praksisperiode 1 i NPMF være bestått hospitering i psykiatri være gjennomført arbeidskravene være godkjent Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Læringsutbyttene Individuell muntlig eksamen, inntil 45 min. Slutten av 2. semester Gradert karakterskala A-E der A E er bestått og F ikke bestått. Ekstern og intern sensor vurderer alle studenter. Pensum Totalt 1108 sider. Andersen, T. (1992) Mellommenneskelige forhold, språk og forforståelse. Fokus på familien Volum 20, s. 33-43. Oslo. 9 sider. Biguet, G., Keskinen-Rosenqvist, R., Levy Berg, A. (2012) Att förstå kroppens budskap sjukgymnastiska perspektiv. Studentlitteratur AB. Kap 5, 8, 11, 12, 14, 23. 76 sider. Breitve, M, Hynninen, M.J. & Kvåle, A. (2010) The Effect of Psychomotor Physical Therapy on Subjective Health Complaints and Psychological Symptoms. Physiother. Res. Int. Published online in Wiley InterScience (www.interscience.wiley.com) DOI: 10.1002/pri.462. 8 sider. Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6,7, 8, 9, 10,11. 116 sider. Benum, K. (2006) Fra monolog til dialog. Oppmerksomhetstrening som metode for selvaksept og nærhet. I: I Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. (red.) Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 15 sider. Dalgard, O. S. (2005). Psykisk helse blant innvandrere I Oslo. Resultater fra befolkningsundersøkelser. I: N. Ahlberg (red.) Utfordringer innen helse og omsorg blant minoriteter. (ss. 25-32). Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse. 8 sider. Dragesund, T. &Råheim, M. (2008) Norwegian psychomotor physiotherapy and patients with chronic pain: Patients perspective on body awareness. Physiotherapy Theory and Practice, 24(4):243-254, 2008. 11 sider. Engelsrud, G. (2005) The lived body as experience and perspective: methodological challenges. Qualitative Research. SAGE Publications, vol 5 (3): 267-284. 17 sider. Ekerholt, K. & Bergland, A. (2006) Massage as interaction and a source of information. Advances in Physiotherapy 8: 137-44. 8 sider. Gretland, A. (2007) Den relasjonelle kroppen. Fysioterapi i psykisk helsearbeid. s. 11-35 og 86-213. Bergen: Fagbokforlaget. 150 sider.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 14 Gyllensten, A. L., Ekdahl, C., Hansson, L. (1999) Validity of the Body Awareness Scale-Health (BAS-H). Scand J Caring Sci; 13:217-226. 9 sider. Karterud, S., Wilberg, T. & Urnes, Ø. (2010) Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 37, 38, 43, 44, 49, 52 og 53. 29 sider. Killingmo, B. (1999) Den åpnende samtalen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 119, 56-59. 4 sider. Lippe, A van der & Rønnestad, M. H. (red) (2011) Det kliniske intervju Bind II. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2, 3 4, 6, 12 og 13. 119 sider. Løvlie Schibbye, A. L. (2009) Relasjoner. Kap. 2, 3, 4 og 7, 8. Oslo: Universitetsforlaget. 154 sider. Malterud K. & Taksdal, A. (2001) Et felles refleksjonsrom med pasientens symptomer som gyldig kunnskapskilde. Tidsskr Nor Lægeforen 30, 2001: 3605-9. 4 sider. Martinsen, E. W. (2008). Physical activity in the prevention and treatment of anxiety and depression. Nord J Psychiatry 62 suppl 47:25-9. Review. 5 sider. Nerdrum, P. (2007) Empatiske utfordringer i terapeut-pasient-relasjonen. I: Hem, P., Vaglum, L, Fyrand, L. & Nerdrum, P. (red) Pasienten og sykdommen. Oslo: Gyldendal akademisk. 8 sider. Opjordsmoen, S., Vaglum, P. & Thorsen, G. B. (red) (2006). Oss i mellom. Om relasjonenes betydning for mental helse. Stavanger: Hertevig. Kap. 1, 2, 3, 4, 9, 11, 14 og 15. 105 sider. Rudebeck, C. E. (2001) Grasping the Existential Anatomy: the Role of Bodily Empathy in Clinical Communication. I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic.18 sider. Rugseth, G. &Engelsrud, G. (2007) Overvåking av vekt. I: Engelsrud, G. & Heggen, K. (red.) Humanistisk sykdomslære. Oslo: Universitetsforlaget. 17 sider. Skatteboe, U. B. (2000) Basal kroppskjennskap og bevegelsesharmoni. Videreutvikling av undersøkelsesmetoden Body Awareness rating Scale, BARS bevegelsesharmoni. HiO- rapport nr 12. 150 sider. Skjærven, L., Kristoffersen, K. & Gard, G. (2008 ). An eye for movement quality: A phenomenological study of movement quality reflecting a group of physiotherapists understanding of the phenomenon. Physiotherapy Theory and Practice, 24(1):13-27, 2008. 14 sider. Skårderud, F. & Sommerfeldt, M. (2008) Mentalisering et nytt teoretisk og terapeutisk begrep. Tidsskr Nor Lægeforen; 128: 1066-9. 3 sider. Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010) Psykiatriboken: Sinn-kropp-samfunn. Kap 11 til s 168, Side 195-198. Kap 23. Oslo: Gyldendal Akademisk. 31 sider. Sletvold, J. (2005) I begynnelsen var kroppen. Kroppen i psykoterapi. Teoretisk grunnlag og terapeutiske implikasjoner. Tidsskrift for Norsk Psykologforening; 42.497-504. 7 sider. Thornquist, E. (1994) Anerkjennelse og avhengighet. Når pasienter og helsepersonell møtes. Tidsskr Nor Lægeforening nr. 11, 1994;114:1293-7. 4 sider.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 15 Øien, A. M., Råheim, M., Iversen, S. & Steihaug, S. (2009) Self-perception as embodied knowledge changing processes for patients with chronic pain. Advances in Physiotherapy. 2009;11:121-129. 8 sider.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 16 PSYFY6300 - Psykomotorisk fysioterapi, forståelse og behandling ved kriser og traumer Engelsk emnenavn Psychomotor physiotherapy, understanding and treatment of trauma Studieprogram Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Studiepoeng 20 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Emnet har tre ukesamlinger. Studentene skal utdype og videreutvikle sin kliniske kompetanse og sitt handlingsrepertoar i psykomotorisk fysioterapi. Emnet gir grunnlag for å forstå menneskers reaksjonsmønstre ved kriser, og for å vurdere om og hvordan en kan gi individuelt tilpasset psykomotorisk fysioterapi til mennesker som har opplevd eller har store livsbelastninger. Emnet omfatter også veiledet praksis, gruppeveiledning i NPMF og ledelse av opplevelsesorienterte bevegelsesgrupper. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har avansert kunnskap om belastningslidelser, psykiske lidelser og sammensatte tilstander har oppdatert empirisk kunnskap om hvordan mennesker kan reagere i traumatiske situasjoner og om hvordan traumer kan gi sykdomsfremkallende stressutfall kan vurdere og gi en samlet begrunnet vurdering av funn ut fra helhetlig psykomotorisk undersøkelse av personer med ulik grad av livsbelastning kan gjøre rede for teorier om gruppedynamikk og gruppeprosesser, og ha innsikt i gruppens betydning for mennesker i traumatiske livssituasjoner kan gjøre rede for og begrunne psykomotorisk fysioterapi i en tverrfaglig kontekst innen psykisk helsearbeid i kommune- og spesialisthelsetjenesten har oversikt over velferdsordninger og trygdefaglige emner som gir grunnlag for å kunne ivareta primærkontaktfunksjon for pasienter Ferdigheter Studenten har inngående ferdigheter i å utføre kunnskapsbasert psykomotorisk fysioterapi der erfaringsog opplevelsesorienterte samtaler inngår kan empirisk begrunne og anvende differensialdiagnostisk kunnskap i psykomotorisk fysioterapi og derigjennom tilpasse den psykomotoriske behandling til den enkelte pasients ressurser og grad av belastning kan tilpasse, tilrettelegge og instruere fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid kan ha selvstendig ansvar for bevegelsesgrupper der deltakernes refleksjon over egne kroppslige og følelsesmessige erfaringer vektlegges kan reflektere over erfaringer med gruppedynamikk og gruppeprosesser kan redegjøre for selvstendige vurderinger som en del av flerfaglig utredning av pasienter Generell kompetanse Studenten kan analysere og vurdere relevante problemstillinger relaterte til kroppsfunn, krisereaksjoner, livshistorie og aktuell livssituasjon hos den enkelte pasient

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 17 anvende etisk refleksjon i praksisfeltet ta en aktiv rolle i faglige diskusjoner Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetstrening, veiledningsgrupper og timeplanfestet gruppearbeid. Arbeidskrav Arbeidskravet er et skriftlig fagnotat på 2000-2500 ord med teoretisk analyse av gruppedynamikk og gruppeprosess samt skriftlig tilbakemelding på medstudents oppgave. Eksamen For å fremstille seg til klinisk eksamen i individuell behandling skal: eksamen i PSYFY6100 og PSYFY6200 være bestått kravet til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt praksisperiode 2 i NPMF være bestått Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Læringsutbyttene Individuell klinisk eksamen over to dager: Dag 1: Undersøkelse av pasient, skriving av journal Dag 2: Gjennomføre prøvebehandling tilpasset den aktuelle pasienten Slutten av studiet Gradert karakterskala: A-F, der A-E er bestått og F ikke bestått Ekstern og intern sensor vurderer alle studenter. Pensum Totalt 1135 sider. Axelsen, E. Dalsgaard & Wessel, E.(2006) Den traumatiserte hukommelse. I: I Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. (red.) Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 11 sider. Anstorp, T. (2006) Hvordan skape trygghet hos klienter med alvorlige dissosiative lidelser? I: Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 14 sider. Benum, K. (2006) Når tilknytningen blir traumatisert. I: I Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. (red.) Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 20 sider. Biguet, G., Keskinen-Rosenqvist, R., Levy Berg, A. (2012) Att förstå kroppens budskap sjukgymnastiska perspektiv. Studentlitteratur AB. Kap. 21, 22. 24 sider. Bülow Hansen, Aa (1967) Problemer ved behandling av muskelspenninger. Særtrykk av Den Norske Tannlegeforenings Tidende VOL. 77, NO.1. s.6-13. 7 sider. Conradi, S. (2008) Kan leger og psykologer samarbeide om å forene kropp og sjel? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 5, 534-535. 2 sider. Dehli, L. Kognitiv terapi ved depersonalisering og derealisasjon. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 9, 2009, 828-836. 8 sider.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 18 Ekerholt, K. & Bergland, A. (2008) Breathing: A sign of Life and a unique Area for Reflection and Action. Physical Therapy Vol 88 no 7: 832-840. 8 sider. Ekerholt, K. (2011) Awareness of breathing as a way to enhance the sense of coherence: Patients experiences in psychomotor physiotherapy. Body, Movement and Dance in Psychotherapy, 1-13 ifirst 8 sider. Engelsrud, G. (2005) Bevegelse som utforskning og utfoldelse. Fysioterapeuten nr 7: 15-19. 5 sider. Engelsrud, G. (2007) Trening på godt og vondt. I: Engelsrud, G. & Heggen, K. (red.) Humanistisk sykdomslære. Oslo: Universitetsforlaget. 17 sider. Fjerstad,E. (2010) Frisk og kronisk syk. Et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. 300 sider. Frost, T. (1982) Smertens filosofi. Fysioterapeuten. Volum 49. November 1982. 5 sider. Getz, L., Kirkengen, A.L. & Ulvestad, E. (2011) Menneskets biologi mettet med erfaring. Tidsskrift for Den norske legeforening, 131:683-7. 5 sider. Gyllensten, A. L., Öberg, H, Träskman-Bendz, L & Ekdahl, C. (1997) Psychomotor functioning in suicide attempters. Nord J Psychiatry 51/3: 193-200. 7sider. Jakobsen, M., Benum, K. &Anstorp, T. (2006) Dissosiasjon noen diagnostiske overveielser. I Anstorp, T., Benum, K. &Jakobsen, M. (red.) Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 13 sider. Jakobsen. M. (2006) Kroppen husker. I: Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. (red.) Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 16 sider. Karterud, S., Wilberg, T. & Urnes, Ø. (2010) Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 22. 8 sider. Kirkengen, A & Ulvestad, E. (2007) Overlast og kompleks sykdom - et integrert perspektiv. Tidsskr Nor Lægeforen 127:3228-31. 5 sider. Kirkengen, A. L. (2009) Hvordan krenkede barn blir syke voksne. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. S 11 184.173 sider. Kjølstad, H. (2004) Gruppeterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1-6. 200 sider. Kolk, van der, B. (1994) The Body Keeps the Score: Memory and the Evolving Psychobiology of Posttraumatic Stress. Harvard Medical School. 9 sider. Kolnes, L.J. (2012) Embodying the body in anorexia nervosa e a physiotherapeutic approach. Journal of Bodywork and Movement therapies, 1-8. 6 sider. Lund, E. C. ( 2006 )Terapeuters reaksjoner i møte med sterkt traumatiserte klienter. I: Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. (red.) Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 14 sider. Mazis, Glen, A. (2001) Emotion and Embodiment within the Medical World. I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers. 18 sider.

PROGRAMPLAN FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI - KULL 2014-15 19 Møller, T. & Hegna E. A. (2001) Behandling i angstgrupper nytt og utbytte, Tidsskr Nor Lægeforen. 2001;121:2370-2. 4 sider. Nijenhuis, E, R. S., van der Hart, O & Steele, K. (2006) Traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. I. I Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. (red.) Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget 15 sider. Nordanger, D., Mjaaland, T. & Lie, G. T. (2006) PTSD og konfrontering av traumer i et kulturelt perspektiv. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 43, nummer 12, side 1292-1299. 7 sider. Schriver, N. & Engelsrud, G. (2007) Å være redd for å bevege seg en privat erfaring i en helsefaglig praksis? I: Engelsrud, G. & Heggen, K. (red.) (2007) Humanistisk sykdomslære. Oslo: Universitetsforlaget. 16 sider. Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010) Psykiatriboken: Sinn-kropp-samfunn. Kap 13, 14, 16, 21, 22, 24 og 26. Oslo: Gyldendal Akademisk. 112 sider. Steihaug, S., Ahlsen, B. & Malterud, K. (2002) "I am allowed to be myself": women with chronic muscular pain being recognized. Scandinavian Journal of Public Health, Volume 30, Issue 4 November, pp 281-287. 7 sider. Steihaug, S. (2005) Can chronic muscular pain be understood? Scandinavian Journal of Public Health, 2005; 33(Suppl 66): 36-40. 4 sider. Toombs, S. K. (2001) Reflection on Bodily change; The Lived Expereince of Disability I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic.18 sider. Svenaeus, F. (2001) The Phenomenology of Health and Illness I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic. 22 sider. Walton, J. A. (2001) The lived Experience of Mental Illness I: Toombs, K.S. Handbook of Phenomenology and Medicine. Dordrecht: Kluwer Academic.13 sider. Weele, J. van der (2006) Styrk den indre veggen. Arbeid med stabilisering og kontroll av gjenopplevelser. I: Arnstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. (red.) Dissosiasjon og relasjonstraumer. Oslo: Universitetsforlaget. 15 sider.