ROS-analyse for gjennomføring av styresak 2013/10 vedrørende tjenestetilbudet til barn og unge i Helse Møre og Romsdal HF

Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no ROS-analyse for gjennomføring av styresak 2013/10 vedrørende tjenestetilbudet til barn og unge i Helse Møre og Romsdal HF Styrevedtak i sak 2013/10 ga administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF klarsignal til å starte opp en omfattende prosess med gjennomgang og vurdering av funksjonsfordelinga i foretaket. Prosessen er et ledd i utviklingsplanen og tidligfaseplanlegging for nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Bakgrunnen for prosessen er beskrevet i underlagsdokumentasjonen til styresak 2013-10. Det er gjort en RoS-analyse som en del av utredningsarbeidet. RoS-analysen er gjort med utgangspunkt i NS 5814:2008. Tall i parentes er relatert til standarden. Risikoakseptkriterier Det er i liten grad objektive risikoakseptkriterier. Kjerneprosessene (pasientbehandling, utdanning og forskning) Kriterier utledes av spesialisthelsetjenestelovenes oppgaver og krav til forsvarlighet. Arbeidsgruppe er gitt i oppdrag å ligge over minstestandard. Dette er vanskelig å operasjonalisere, men det oppfattes som at løsningen skal være god og skape tillit. Forskrift om barn i sykehus setter konkrete standarder Myndighetskrav og styrevedtak setter krav Arbeidsmiljø (arbeidstaker/arbeidsgiverforhold) Krav i lov, forskrift, avtaleverk og standard for endring av tjenesteforhold i Helse Midt-Norge definerer minstekrav til de valg av løsning som gjøres. Økonomi Akseptkriteriene er utledet av krav satt i mandatets siste kulepunkt (3.1) Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe på tvers av sykehusene for å det barnemedisinske tilbudet. Detaljer vedr gjennomføring av prosjektet framgår av underlagsdokumentasjonen. Arbeidsgruppen skal levere skriftlig sluttdokument som inngår i foretaksledelsens beslutningsprosesser. Leder av arbeidsgruppen har initiert RoS-analysen som et ledd i prosessen. RoS-analysen tar utgangspunkt i de konkrete forslagene slik de er formulert i utkast til rapport 09.09.12. Det er en rekke avhengigheter til andre parallelle prosesser innenfor foretaket. Denne analysens vurderinger kan bli ufullstendige dersom det skjer større endringer i andre fag. Mer om avhengigheter under

Utredning av tjenestetilbudet til barn og unge i Helse Møre og Romsdal har noen særlige tidsrelaterte utfordringer. Dette går fram av figur 1 Sept 2013 Tidspunkt for nytt sykehus? 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Vedtaksfase PED Om- Stilling Mellomdrift Byggefase Permanent drift i nybygg i Nordmøre og Romsdal Innholdsavklaring for nybygg Fag Faglig kvalitet Akuttberedskap Elektiv aktivitet Pasientopplevd kvalitet Personell Kompetanse Rekruttering Utdanning forskning Økonomi Kort sikt Mellomlang sikt Langs sikt Kortsiktige mål MÅL for mellomfasen Langsiktige MÅL Figur 1 Prosjektet skal anbefale forslag til endringer av tjenesteinnholdet på kort sikt. I en mellomfasen er drift basert på eksisterende infrastruktur (bygg/lokalisasjon) Det langsiktige fasen er drift tilpasset ferdigstillelse i ett nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal I den første fasene er det samtidig en økonomiutfordring som forsterker kravet til omstilling. I denne fasen gjøres det lokalisasjonsavklaring av nytt sykehus, og samtidig med den konkrete planfasen av innhold i nytt sykehus I alle fasene skal det vurderes risiko for fag, personell/kompetanse og økonomi Fagfeltet barnemedisin har avhengigheter til mange andre tjenestetilbud/fag. I noen situasjoner er avhengigheten samtidig i tid (feks ved en vanskelig fødsel), mens i andre kan den være sekvensiell (en spesialist henviser til et annen). Det som i størst grad påvirker risiko er samtidige avhengigheter i akutte/ tidskritiske situasjoner Se figur 2 under

1.Linje (fastlege / legevakt) Radiologi Kirurgi / ortopedi Barn Gyn. / Føde / barsel Nevrologi ØNH Øye hud laboratorier Anestesi Illustrasjonen viser eksempel på fagområder med betydelig avhengighet. De fire fagområdene til venstre for skissen er ikke tegnet inn av hensyn til lesbarhet Figur 2 Målsettingen med risikovurderingen er å identifisere risiko i fagfeltets hovedprosesser og å identifisere risikoreduserende tiltak. For RoS-analysen er det viktig å belyse risiko, ikke ta stilling til hvilke alternativ som bør velges. Den videre prosessen skal kjenne til både risiko og evt kompenserende tiltak i den videre plan og vedtaksprosessen i foretaket (3.2) Organisering av arbeidet (RoS) I helseforetakets omstillingsprosess er det lagt inn generelt krav om RoS. Denne konkrete risikovurderingen er initiert av prosjektleder Ove Økland. Risikovurderingens hovedarbeid er gjort av utvalgt gruppe med tilretteleggerstøtte fra RHF. Ove Økland Elisabet Siebke Bente Askestad Jens Grøgård Arild Vassenden Klinikkleder Overlege, avdelingssjef Ålesund Overlege, avdelingssjef Kristiansund Seniorrådgiver i HD. Tidligere klinikksjef Ullevål, der han bl.a etablerte desentraliserte tilbud (hjemmesykehus). I tillegg har han leda helsetjenesten i Värmland og leda ei mindre barneavdeling i Karlstad. Har erfaring fra USA, både sentralt og desentralt i Texas. Rådgiver i Helse Midt-Norge RHF, prosessleder RoS Risikovurderingen er gjort i et møte 09.sept og fulgt opp med supplerende datainnhenting og vurderinger med vekt på å gi et så komplett risikobilde som mulig. I tillegg ble det innhentet innspill til risikobildet i allmøte for barneavdelingens ansatte i Kristiansund 10.sept. I denne prosessen ble det ikke identifisert ny risiko, men detaljeringsgraden var høyere på områder som spesifikt berørte tilbudet i Kristiansund.

Arbeidstakerinteresser for personell i Kristiansund ble belyst utdypende i dette møtet. Momentene er integrert i denne rapporten Aktørenes uavhengighet er vurdert. Deltakere fra geografisk lokaliserte miljøer, som berøres ulikt i ulike alternativer har i utgangspunktet partsinteresser. Partsinteresser er en del av risikobildet og er ønsket i denne prosessen. Skjulte og eller vikarierende motiver vurderes å være lav. Den eksterne deltakeren har ingen partsinteresser. Gruppen ble sammensatt av ledere fra de to lokalisasjoner. Både disse og ekstern ressurs er alle leger, og kan i utgangspunktet redusere bredde i vurderingen. Ved å inkludere allmøtet i Kristiansund ble kunnskap fra pleie-gruppen inkludert. Dette ga ikke kunnskap om nye forhold. Sammensetning av gruppen vurderes samlet sett å være balansert for oppdraget med risikovurdering. (3.3) Valg av metoder og datagrunnlag Analysegruppen drøftet problemstillingen basert på datagrunnlaget og dets framstilling i den foreløpige rapporten og dennes bakgrunnsdata. Noen økonomiske beregninger er ikke ferdige ved analysetidspunktet. Disse vil inngå i beslutningsgrunnlaget (uttrykt i den endelige prosjektrappoerten). Vurderingene er basert på gjennomgang i semistrukturert dialog i begge møtene. (3.4) Beskrivelse av analyseobjektet Analyseobjektet er barnemedisinske tilbudet i hele Helse Møre og Romsdal HF. Neonataltilbudet er ikke inkludert i omstillingsprosjektet. Bemanningsresursen som er knyttet til neonataltilbudet i Ålesund er tatt med i vurderingen av kapasitet i Ålesund ved økning av pasientstrømmer fra Kristiansund. Det polikliniske tilbudet i Volda er ikke direkte berørt av de konkrete endringsforslagene og er ikke beskrevet nærmere. Barnefeltet har beskrevet hvilke fag de ser som ønsket og nødvendig samarbeidspart. Noen forhold til tilstøtende fagområder er subjektivt vurdert i risikobildet i framstilling av objektet. Dette gjelder spesielt prehospital tjeneste (bil og luftambulanse), anestesitilbudet og fødetilbudet. Beskrivelser av organisering av det faglige tilbudet er uttrykt i modell A, B og C i rapporten. Endrede transportforhold som følge av fergefrie løsninger er forventet. Kjøretiden mellom Molde og Ålesund kan reduseres til underkant av en time. Plan og utbyggingstid er minst like lang som for nytt sykehus og får derfor ingen betydning for risikobildet i den umiddelbare fasen og mellomfasen

(4) Risikoanalyser (4.1) Identifikasjon av farer og uønskede hendelser (4.2) Analyse av årsak og sannsynlighet (4.3) Analyse av konsekvens (4.4) Beskrivelse av risiko Punktene følges for hvert tema Om begrepsbruk i påfølgende avsnitt Begrepet fare blir brukt for å beskrive det som kan skje. Konkrete avvikshendelser er ikke lagt til grunn i dialogen I gjennomgangen legges de tre modellene til grunn. Pasientbehandling Det akuttmedisinske risikobildet vurderes særskilt Risiko pga av mertid for akutt kritisk syke/skadde barn Det er identifisert fare for uforsvarlig tilbud for barn med akutt livstruende sykdom /skade dersom endringene medfører lengre transport enn dagens tilbud. Alternativet B1 uten døgnvakt for barnelege i Kristiansund medfører økt reiseavstand med inntil 3,5 time for barn som bor bynært Kristiansund, og enda lengre fra de geografiske ytterpunktene i nordelen av fylket. Alternativene A, B2 og C gir transporttiden til barnelege på inntil x timer. Svikt i akuttilbudet kan være tap av liv og varige skader. Konsekvensen av svikt i akutttilbudet er vurdert svært høy Avstandene er i dag store i fylket. Det vil alltid være hendelser der raskere kvalifisert hjelp kan redusere konsekvens, mens det vil også være hendelser hvor mertid kan redusere konsekvens. De mest alvorlige tilstandene transporteres i dag lengst. Dette gjelder brannskader, livstruende sykdom, alvorlige og sammensatt skade ol. Disse transporteres lengre for å komme til sykehus med særskilt kompetanse, og lengre transporttid kan redusere konsekvens. Sannsynligheten for tap av liv /helse pga av mertid reduseres med akuttmedisinske tiltak i kjeden fra hendelse til endelig destinasjon 1. I analysen er det pekt spesielt på tilgjengelig kompetanse for diagnostisk avklaring og stabilisering for å redusere konsekvensen av skaden og for å tåle transport. For pasienter i Molderegionen vil den akuttmedisinske kjeden bli lengre for pasienter som ikke skal ha Kristiansund som endelig destinasjon hvis pasienten sendes til Kristiansund først. Analysegruppen peker på betydningen av barnelege i denne transportkjeden for de akutt kritisk syke/skadde. Videre peker gruppen på betydningen av anestesikompetanse, kompetanse i ultralyddiagnostikk og også andre fag. Analysegruppen peker på erfaringskunnskap som vektlegger anestesikompetanse som en vesentlig kompenserende 1 Begrep fra traumemeldingen

mekanisme. Anestesi og barnelege har hjemmevakt i Kristiansund. (om anestesi/ se senere om fødetilbudet) Helikoptertransport reduserer konsekvens av lang transportvei for akutt kritisk syke og skadde betydelig. I tillegg til redusert flytid følger akuttmedisinsk kompetanse med i luftambulansetjenesten. Det er i analysegruppen pekt på fare for at helikopter ikke alltid kan påregnes pga av samtidighetskonflikter, værforhold, utflydd tid (flyver har flydd for mange timer i hht regelverket) og tekniske forhold. Kristiansund nåes med tilnærmet lik transporttid (ca 30 min) fra helikopterbase i Trondheim, Dombås, Ørland (redningshelikopter) og Ålesund. Sannsynlighet for at en ikke får tilgang til helikopter pga av samtidighetskonflikt, teknisk feil og utflydd tid fra alle tre basene er lav. Sannsynlighet for at værhindringer er høyere, både ved flybasene og Kristiansundsområde. Kombinasjoner av ambulansebil og helikopter kan redusere sannsynlighet, likeledes kombinasjon av bil /ambulansefly. Fly har lang responstid, men tåler værhindringer bedre enn helikopter Analysegruppen har innhentet konkrete vurderinger av ambulanseberedskap. Vurderingen er basert på data fra basen i Ålesund. Data for avviste turer gjelder svært få pasienter pr år Samlet sett gir ikke meravstand for alvorlig syke/skadde i alternativ B og C vesentlig høyere risiko sammenlignet med dagens løsning. I B2 er pediatrikompetanse for stabilisering tilgjengelig selv om denne er tiltankt beredskap på føde (om merulempe se senere) Risiko for kritiske tilstander for barn ved fødeavdelingene I dette avsnittet vurderes pediatritilbudet til føde-/barselavdelingen i sykehusene. Dette kan ikke gjøres uten å vurdere egenskaper ved de samtidige tjenestene i gynekologi og anestesi. Det er identifisert fare for uforsvarlig tilbud til nyfødt ved kritiske fødsler dersom barnelege ikke har vakt tilsvarende som i alternativ B1. Konsekvensene av svikt i fødetilbudet er svært høy med mulig tap av liv eller varig tap av helse Sannsynligheten for svikt i beredskapen kan beregnes etter forekomst av konkrete uheldige hendelser, men pga svært mange faktorer og lave tall gir ikke beregningene merverdi for omstillingsprosessen. Sannsynligheten for uheldige hendelser kan reduseres ved god seleksjon av gravide, god oppfølging under fødsel. Ved hastetilstander reduseres sannsynlighet med tilstedeværende gynekolog, tilstedeværende anestesi og tilstedeværende barnelege. Ved behov for overflytting av sykt barn, se over. I Kristiansund er gynekolog, anestesi og barnelege i hjemmevakt. I de mest kritiske tilstandene vil enkeltminutter telle og utrykningstid fra hjemmet blir for lang. Ved tidlig oppdaging av negativ utvikling kan personell i hjemmevakt tilkalles for å være i beredskap, men i noen tilfeller er det vanskelig å forutsi kriser. I Molde er det ikke barnelege i vakt. Anestesiberedskapen er høy, med assistentlege i tilstedevakt og overlege i bakvakt.

Analysegruppen vurderer at dagens ordning har forhøyet risiko for barnet ved komplikasjoner under fødsler. I Kristiansund er vaktordning for gynekologer for lav i forhold til Helsedirektoratets kvalitetskrav, og anestesiberedskapen for lav for de mest tidskritiske situasjoner pga hjemmevaktordning. Også radiologisk støtte med ultralyd er mangelfull. Barnelegeberedskapen kan ikke fullt ut kompensere for mangler i anestesi- og gynekologiberedskapen, men dagens barnelegevaktordning reduserer risiko for barnet betydelig. I Kristiansund vil alternativ uten barnelege i vakt gi høy risiko pga av identifisert svakhet i anestesi- og gynekologiberedskapen. Ved nytt sykehus reduseres risiko ved større vaktordninger i anestesi og gynekologi. Vaktordningen blir ikke større for barnelege fordi lege i Molde allerede er inne i vaktordningen. De er lang tid til nytt sykehus og identifisert risiko krever tiltak i det samlede tilbudet før dette er ferdig. Merulempe for pasienter dersom døgntilbudet for barn avvikles Bortfall av døgntilbud gir større reiseavstand for alle barn som trenger døgntilbud nord for Romsdalsfjorden. For de innleggelsene som ikke er tidskritisk er vil døgnopphold i Ålesund skje i sykehus med bred faglig ressurs, og det er en positiv risiko for barnet Ulempene er avstanden fra alle lokalisasjoner nord for Moldefjorden. For barn med behov for gjentatte innleggelser er ulempen størst. All poliklinikk og dagtilbud før og etter innleggelsesperiode vil kunne skje i Molde / Kristiansund. For barn med langvarige innleggelser er ulempene knyttet til familien, og i mindre grad barnet Analysegruppen identifiserte fare for at befolkningen ikke vil føle seg trygg ved nedleggelse av døgntilbudet i Kristiansund tilsvarende alternativene B og for Helg i C. Dette er et informasjonsutfordring for helseforetaket. Kapasitet Analysegruppen identifiserte fare for at alternativ B og C med nedleggelse av døgnkapasitet i Kristiansund gir overbelastning i Ålesund. I dag prioriteres bruk av døgnplasser etter medisinske vurderinger. Konsekvensen av overbelastning i Ålesund kan være at terskelen for innleggelse heves. Konsekvensen er at de med lavest medisinsk prioritet som må vente på tilbud. I mandatet er det stilt krav om høyere kapasitet til poliklinikk og dag i både Ålesund og Kristiansund. Dette er i tråd med den generelle utviklingen i mange medisinske disipliner, og er ønsket både av medisinske grunner og av hensyn til ressursbruk. Det er ikke ventetidsproblematikk i barnemedisin i foretaket. Det er derfor barn som innlegges i dagens døgntilbud (både Ålesund og Kristiansund) som i større utstrekning skal benytte dag/poliklinikk. Dette innebærer at belastningen på døgnkapasitet reduseres. I tillegge kommer evt noen pasienter som i dag lekker til St. Olavs Hospital. Kristiansund har høyere forbruk av døgnplasser pr 1000 innbygger. Analysegruppen peker på skjevheter i sosioøkonomiske forhold som kan forklare økt sykelighet i Kristiansundsområde, og evt at det av samme grunn er forhold i hjemmet som tilsier at barnet ikke kan skrives ut til nattopphold hjemme. Hvor stor denne effekten er vanskelig å få verifisert. Dette er ikke hensyntatt i Magnussensmodellens inntektsfordelingsnøkler. Videre pekes det på de store avstandene hvor innleggelse velges som beste løsning framfor å tilby poliklinikk og dagbehandling, selv om det medisinsk sett ikke er stort behov for

innleggelse. Molderegionen har de lengste reiseavstander til sykehus, men forbruket av døgn er lavere enn Kristiansund. Ved en harmonisering av innleggelseskriterier vil en redusere sannsynlighet for at døgntilbudet benyttes av pasienter som kan bruke dag/poliklinikk. Ålesund har større kapasitet til å møte økt belastning, og samtidighetskonflikter ved ujevn pågang, med sitt vaktsystem. Pga neonataltilbudet er beredskapen høy, og legeressursen kan benyttes også til andre pasienter. Noen vil fortsatt bli henvist til St. Olavs Hospital. Risiko for overbelastning av døgnkapasitet ved nedleggelse av døgntilbud i Kristiansund er lav med utgangspunkt i dagens innleggelsestall og at omstilingsprosessen mot dag og døgn gjennomføres I tillegg til høyere andel innleggelser pr 1000 innbygger i Kristiansund har denne avdelingen også høyere andel øhjelpskontakter. Dette kan ha sammenheng med henvisningspraksis. Noe av dette kan henge sammen med vaktlege/fastleges praksis, og en allmennlegegruppe med mange vikarer. Omstilling kan gi en god mulighet for styrt endring av praksis. Endring av forløp kan ta lang tid. Modell C gir særlige logistikkmessige utfordringer som påvirker kapasitet. Analysegruppen vurderer fare for at 5-døgnspost gir redusert kapasitet Avdelingene må gjøre uønskede tilpasninger av pasientstrømmer rett før og ved slutten av døgnperioden. Konsekvensen er høy for at dette reduserer kapasitet og at pasienter må flytte midt i opphold. Sannsynligheten er stor for inneffektiv ressursbruk fordi akutthenvisninger dominerer, og at avdelingens pasientgrunnlag ikke er selektert på diagnoser eller prosedyrer. Modellen egner seg for tjenester til pasienter hvor oppholdet er forutsigbart Det er stor risiko for inneffektiv ressursbruk og overføringer midt i oppholdet i modellen. Kvalitet i tjenesten Alternativ A er i rapporten vurdert som den løsning som gir best tilbud til barn i foretaket. Samtidig er det ansett som den løsningen som gir minst pasientlekkasje til St. Olavs Hospital. Videre er dette denne løsningen som antas å gi best grunnlag for å videreføre døgntilbud for barn i nytt sykehus. Analysegruppen ble utfordret til å vurdere farer/ulemper ved løsning A gitt god rekruttering til planlagt vekst. Løsning A er kostnadsberegnet høyere enn andre løsninger. Konsekvensen av økt kostnad er at en ikke oppfyller mandatets forutsetning. Den ytterste konsekvens er at det tar lenger tid å bygge opp tilstrekkelig egenandel til nytt sykehus. Sannsynlighet for at modellen gir kostnadsøkning er godt dokumentert og høy. Alternativ A har høy risiko for ikke å oppfylle krav fra foretaksledelsen Løsning A kan medføre for stort fagmiljø for liten gruppe pasienter. Konsekvensen av relativt lavt volum pasienter gir for dårlig grunnlag for å opprettholde faglig kvalitet, på ønsket nivå. Det blir lengre mellom de sjeldnere tilfelle for hver behandler. Dette vil ramme både Ålesund og Kristiansund, men mest i Kristiansund. Det er ikke normtall for hvor stor en barnebefolkning et spesialistmiljø bør ha, men analysegruppen er enig i at Møre og Romsdal er i nedre område i forhold til hva som er ønskelig. Hvor stor denne konsekvensen er

er omdiskutert i hele helsetjenesten og endring vil uansett skje over lang tid. Konsekvensen er uansett lav den første tiden. Det er ikke sikker kunnskap om at lekkasje av døgnpasienter til St. Olavs Hospital reduseres som følge av styrkingen av Kristiansund som forutsettes i alternativ A. Det er lite sannsynlig at pasientvolumet øker vesentlig som følge av redusert lekkasje. Samlet sett er risikoen lav for ulemper med problemstillingen volum-kvalitet på kort og mellomlang sikt sammenlignet med dagens modell. Rekruttering av helsepersonell. Rekruttering omhandler både rekruttering av spesialister og annet nøkkelpersonell, og å beholde allerede ansatte i de samme kategorier Analysegruppen har identifisert fare for at særlig modell B, men også modell C ikke er attraktiv. Dette forklares i gruppen med at døgnbehandling trekker de mest interessante pasientgruppene og at vaktordning og økonomiske tillegg for ubekvem-tid er viktig andel av lønn. Konsekvensen er vurdert høy for at dagens ansatte slutter, og at en ikke får rekruttert og ansatt tilstrekkelig kompetent personell. Konsekvensen er høy Rekruttering er allerede vanskelig til faglige nøkkelstillinger i Kristiansund. Det er høyst usikkert om endring i tjenestetilbudet gir økt sannsynlighet for rekrutteringssvikt. Det er en trend at yngre helsearbeidere ønsker stillinger med mindre ubekvem tid. Dette er vanskelig å sammenligne direkte med de preferasene til dagens ansatte. Sannsynligheten for at det skjer endringer i staben er stor, men om dette fører til netto tap er usikkert. Dette må bla sees i sammenheng med overtallighetsproblematikk ved modell B og C, se under Utdanning av helsepersonell. Risiko knytet til utdanning av helsepersonell er utfordring for alle faggrupper, jfr dokumentasjonen i Strategi 2020. Utdanning av legespesialister (LiS) har til i dag vært sterkt knyttet til døgnavdelinger og blir derfor berørt ved modell B og delvis C. I modell B2 er det fortsatt vakt for lege på døgnbasis. Hele LiS-ordningen revideres av Helsedirektoratet og vil bli endret, og det forventes tilpasning til den ønskede utvikling fra dag til døgn. Endringen vil med dagens LiS-ordning kan bli kortere tid i spesialiseringsløp i Kristiansund.. Helse Midt-Norge arbeider med løsninger for å gjøre avtale om forutsibare løp allerede ved oppstart av utdanningstid, og der hele regionen benyttes aktivt for å sikre utdanningen Konsekvensen av endret løp for LiS-utdanning kan være rekrutteringssvikt. I dag rekrutteres godt til LiS i helseforetaket og det forventes overskudd av nyutdannede leger i i de nærmeste årene målt etter antall utdanningsplasser i Norge og norske studenter i utlandet. Det er allerede kø for turnustjeneste. Sannsynligheten for at utdanningsstillingene i pediatri ikke får søkere er lav. Risiko for svikt i utdanning er lav Risiko knytet til utdanning av helsepersonell er utfordring for alle faggrupper, jfr dokumentasjonen i Strategi 2020. Utdanning av legespesialister (LiS) har til i dag vært sterkt knyttet til døgnavdelinger og blir derfor berørt ved modell B og delvis C. I modell B2 er det fortsatt vakt for lege på døgnbasis.

Hele LiS-ordningen revideres av Helsedirektoratet og vil bli endret, og det forventes tilpasning til den ønskede utvikling fra dag til døgn. Forskning. Omstilling vil ikke påvirke forskningsprosesser generelt. Arbeidsmiljø (arbeidstakerrelaterte forhold) Omstillingsprosessen har negativ innvirkning på arbeidsmiljøet i alle deler av tjenesten. Kostnadskutt oppleves negativt, og den langvarige usikkerhet rundt nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal er en belastning for arbeidsmiljøet. Krav om omstilling i barnefeltet oppleves negativt for arbeidsmiljøet, og modell B oppleves som en trussel for miljøet i Kristiansund. modell B. Modell B og C vil føre til overtallighet. Dersom det ikke gjør det vil en ikke oppnå kostnadsreduksjon. Praktiske løsninger for overtallighet er ikke beskrevet i rapporten Analysegruppen vurderte risikoen som høy for de som blir berørt direkte, men også for miljøet generelt. Gruppen diskuterte kompenserende mekanismer for å redusere risiko for uheldig arbeidsmiljø. Gruppen var entydig sikker på at rask avklaring av lokalisasjon av nytt sykehus og driftsmodell var avgjørende faktor, både for arbeidsmiljø, men også for utdanning /rekruttering (se over) Økonomi Konklusjon Det er relativt liten risiko for at kritisk syke eller skadde pasienter mister muligheter for å gjenvinne helse som følge av merreiseavstand ved omlegging fra dagens døgndrift i Kristiansund til dagdrift. Det er stor risiko for at lanage reiseavstander gir merulempe for barn / foreldre hvis en ikke lykkes med omstilling fra døgn til dag. Der stor risiko for at nyføde med alvorlige tidskritiske tilstander får for dårlig tilbud med alternativ uten vakt i Kristiansund. Denne risiko reduseres med sterkere anestesi og gynekologiberedskap Det er ingen av modellene som sikkert fører til at pasienter som i dag lekker til St. Olavs Hospital forblir i foretaksområdet (hele forløpete, eller større deler av forløpet). Det er stor risiko for at modell C gir inneffektiv ressursbruk fordi modellen skal gi tilbud til akutte forløp, og heterogene pasientgrupper. Det er forhøyet risiko for at det er for lite pasientgrunnlag til å bygge to sterke kvalitativt gode fagmiljøer ved modell A. Det er stor risiko for at en i perioden med uavklarte modeller og uavklart lokalisasjon har en svekket rekruttering. Det er ikke gitt at noen av modellene øker risiko på lang sikt fordi det generelt er en tendens til å velge vekk turnusarbeid.

Det er liten risiko for at personell i Helse Møre og Romsdal HF ikke får fullført spesialistutdanning. Utdanningene er under endring fra de sentrale myndigheter. Det arbeides aktivt med å finne løsninger hvor hele regionens ressurser taes i bruk for å sikre effektive LISløp uansett modellvalg eller krav fra myndigheter. Det er stor risiko for at uavklarte modeller og uavklart lokalisasjon av nytt sykehus svekker opplevelsen av godt arbeidsmiljø. Ingen av modellen gir i seg selv svekkelse i arbeidsmiljømessige forhold. 15.sept. 2013 Arild Vassenden Prosessleder for risikoanalysen