Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009



Like dokumenter
PDF created with pdffactory trial version Forsøksringen Agder

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Beising av settepoteter

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter

Vekstnytt korn og potet Nr

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Resultater fra «Nitratprosjektet»

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Nytt om korn, frø og grovfôr

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Fjorårets jordbærsesong

Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Delt N-gjødsling til byggsorter

Vekstavslutning uten Reglone

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/

Fokus på grasugras og insekter i korn

Front page. Pencycuron og Imidakloprid Suspensjonskonsentrat

Erfaringer fra vekståret 2011

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Dyrkingsveiledning Erter til modning

Hvordan unngå svinn på lager?

Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.

Nettoinnhold: 5 L L NORW/06T PPE

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Dyrkingsveiledning Erter til modning

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Avlingsutvikling etter engalder

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Økologisk dyrking av grønnsaker

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Utfasing av Reglone. - Alternative metoder for vekstavslutning. Camilla Bye, NLR Innlandet.

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Vekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard

Ugrasstrategier i korn 2019

Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Strategier soppbekjempelse 2016

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Korn. Verdiprøvinger Økonomi sortsvalg bygg. Nr

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Avlingspotensialet i bygg

Insektsbekjempelse i potet

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Sencor + Fenix Grunnlaget for de reneste poteter i Norge. Copenhagen Oluf Juhl Nordic

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Helhetlig jordarbeiding

Biogjødsel til hvete 2017

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Strategier soppbekjempelse 2016

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras

Frønytt

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Nettoinnhold: 5 L L NORW/09R PPE

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Transkript:

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING INNEN PLANTESKADEGJØRERE: http://www.vips-landbruk.no/ PLANTEVERNMIDLER: http://www.mattilsynet.no/planter/plantevernmidler/preparater Alle vekstnytt som sendes ut ligger også på vår hjemmeside. Gå inn på http://www.lr.no/ring/norsk-landbruksraadgiving-agder-, og logg på med brukernavn: 1234, passord 1234. (dersom du ikke husker adresse til hjemmesida vår, kan du gå inn på www.lr.no, og deretter velge ring.) Værutsikter og nedbør: Nedbør siste 7 (14) dager: Landvik 1 mm(2) Lyngdal 21 mm (21) VÆRMELDING: www.yr.no ARRANGEMENTER: Markdager i korn (ugras, gjødsling m.m.) følgende steder: Onsdag 13/5 kl 19-21 på Lista, frammøte hos Øystein Malde på Kviljo. Torsdag 14/5 kl 19-21 i Søgne, frammøte ved Ungdomsskolen, Tangvall. 1

KORN: I den fine perioden vi har hatt er det sådd mye korn langs kysten og de første spirene har begynt å komme opp. Forholdene så langt har vært gode og det lover bra for veksten videre. Men hvis det blir en del regn framover nå, er det viktig å ha is i magen og ikke stresse utpå før jorda har tørket skikkelig opp igjen. Jordarbeiding og såing før jorda er skikkelig tørr gir dårlige forhold for rotutvikling og redusert vekst og avling. Gjødsling: Jordprøver i vår av tilgjengelig nitrogen viser at mengden avviker lite fra gjennomsnittet, og det blir ikke tilrådd å gjøre endringer i forhold til planlagt nitrogengjødsling. Som nevnt på møter og i skriv i vinter er rett nitrogenmengde også avhengig av blant annet kornpris og gjødselpris. Med Fullgjødsel 18-3-15 og 19-4-12 som har N-pris mellom 25 og 30 kr/kg N, ligger den optimale N-mengden til bygg og havre ca 1,5 kg N/daa lågere enn i fjor. (ca 8 kg gjødsel). Tilsvarende med Fullgjødsel 22-3-10 og 22-2-12 som har N-pris mellom 20 og 25 kr/kg N, er ca 0,5 kg N/daa lågere enn i fjor (ca 3 kg gjødsel). For dere som har gjødslet etter gjeldende norm før, er det nå lønnsomt å redusere med de nevnte mengdene, enten som vårgjødsling eller som overgjødsling. Med N-pris under 20 kr/kg N er det ikke grunnlag for reduksjon, det gjelder i praksis når det brukes husdyrgjødsel i kombinasjon med 25-2-6 eller N-gjødsel. Ugrassprøyting gjennomgås i neste nr. av Vekstnytt, men ganske kort nevnes litt også her: Ingen nye preparater i år. Express / Harmony Plus vil ut fra pris og virkning være beste valg under de fleste forhold. Tilsett 40 ml/daa Starane/Tomahawk for bredere virkning og for å motvirke resistens mot lågdosemidlene. I bygg og hvete er Hussar OD + Renol aktuell der det er mye tunrapp som spirer fra frø (ikke grastuer). Viktig med tidlig sprøyting, seinest når tunrappen har 2 blad. Ugrasharving er ellers et godt alternativ til sprøyting når det er tørt og relativt lite ugras. Første harving bør tas ca 1 uke etter såing, og ofte er dette tilstrekkelig. Hvis det fortsetter med varmt vær framover kan det bli tidlige angrep av bladlus i år. Sjekk derfor åkrene før ugrassprøyting og ved funn av en del lus kan det blandes inn 25 g/daa Pirimor med ugrasmiddelet. Spesielt området Søgne- Tveit kan enkelte år kan ha tidlige luseangrep. Bladlus kan overføre gul dvergsykevirus, og angrep på et tidlig stadium kan gi dvergvekst og liten avling. Erter til modning: Dere som skal ha erter til modning kan ta kontakt med Jon for å få tilsendt dyrkingsveileding. Aktuell sort (FKRA) er Pinochio, og såmengde ca 23 kg/daa. 2

POTET: Tidligpoteter Det ser ikke ut som det er fare for nattefrost kommende uke. Mye plast er allerede fjernet og fiberduken lagt på plass. Det varsles stort sett sol og klarvær fremover, og da er det fornuftig å fjerne mer plast på de åkrene der plantene er ca 5 cm høye og bladene er i kontakt med plasten. Med dagtemperaturer på 15 grader vil det fort bli 30 grader under plasten i solsteiken, og det er ikke bra for potetene. Optimal vekst-temperatur for potet er knapt 20 grader, og det oppnås også under fiberduk slik som været ser ut til å bli fremover. Dersom det ikke er sprøyta ved setting, eller hvis det til tross for sprøyting har spirt frøugras under plasten anbefales 1,5-2,0 g/daa Titus + klebemiddel når plasten tas av, dvs 1 pose Titus WSB til 10-13 dekar. Det har vært så tørt i år at effekten av jordherbicidene har blitt noe svak. Der det står mye og stort ugras under plasten kan det blandes inn 5-10 g/daa Sencor. Dette vil bedre virkningen mot meldestokk, tungras (bilde t.v.) og vildelslirekne. Bruk 20 ml klebemiddel pr 20 liter vann, selv hvis det tankblandes Titus + Sencor. Lavest dose rett etter plastavtak pga lite vokslag på ugras og potetplanter. Det har vært svært lite nedbør siden setting og vi kan se bort fra utvasking så langt i år. Det bør derfor ikke tilleggsgjødsles utover det som er planlagt i gjødselplanen. Der man har lagt opp til delt gjødsling tilføres gjødsla før det hyppes opp inntil sidene der plasten tas av. Mange har nå meget gode drillformere på setteren, og da er hypping i midten ikke nødvendig. Det kan tvert imot virke uheldig ved at det gir luft inn i radene og dermed øker faren for flatskurv. Andre moment som tidlig og jevn vanntilgang i hele knollvekst-perioden, jordtype og ph spiller også en stor rolle i forhold til utvikling av flatskurv. Nyere forskning viser dessuten at vi har minst to ulike typer flatskurv som reagerer ulikt på kulturtiltak. Seine poteter Det er lovende værprognoser og alt tegner til at det blir gode forhold for setting mot helga og utover neste uke. Laglig struktur og temperatur i jorda er viktig, men det er minst like viktig at settepotetene er i rett utvikling for setting. Når man ikke lysgror er det ideelle at groene har begynt å røre seg en 2-3 mm ved setting. Er det ingen tegn til vekst av groen ved setting vil det gå 3

uforholdsmessig lang tid før spiring og groene er da ekstra utsatt for sjukdomsangrep av svartskurvsoppen etc. I motsatt fall, hvis potetene har vært oppbevart for varmt slik at groene har blitt lange og knekker av ved setting, er det dessverre ikke noe bedre. De åpne sårene er inngangsport for bakterier / sopp/ virus. Groene må bryte helt på nytt fra sideskudd, dette vil gi et større ansett, mer småpotet og forsinket høsting. Dersom groene har tatt helt av og blitt alt for lange er det derfor bedre å ta en omgang over sorteringsanlegget for å avspire knollene og deretter la de sårhele på temperert lager før de settes. Som hovedregel bør derfor settepoteter av seine sorter som ikke lysgros oppbevares kaldt (4-6 grader) frem mot setting, og tas frem for å vekkes ved 12-15 grader ei god uke før planlagt setting hvis de på det tidspunkt ikke viser tegn til sprett. Settepotetene må alltid sjekkes for svartskurv før setting. Dette gjøres ved å vaske noen representative knoller og se etter kullsvarte flekker på skallet. Svartskurvsmitten kjennetegnes ved at den lar seg skrape vekk med neglen og går ikke gjennom skallet. Det er viktig å behandle med kjemiske midler ved setting dersom det er smitte på knollene. Monceren er det mest aktuelle flytende middelet mot svartskurv, og sprøytes ut på knollene med dyser montert på setteren. Dosering skal være 600 ml pr tonn, og væskemengde pr dekar ca 10 liter. Monceren finnes også som pulverpreparat som kan tilføres med spesialapparat eller strøs lagvis i setteren, dosering 2 kg pr tonn. I områder der tidlige angrep av sikader gjør årlig skade, og spesielt på svake sorter som Saturna er det fornuftig å bruke kombinasjonspreparatet Prestige som inneholder Monceren + et systemisk insektsmiddel. Dette gir også effekt mot smellerlarver (kjølmark, jfr. bilde av knoll t.vh.), som ofte er et problem på ompløyd eng. Dosering er den samme som for flytende Monceren, 600 ml pr tonn, som tilsvarer 150 ml pr dekar hvis det settes 250 kg settepoteter pr dekar. Prestige eliminerer ikke sikadene eller bladlusa for hele sommeren, men det er sjelden nødvendig med ny behandling før i juli. Til slutt vil vi minne om at poteter setter pris på djup og god jordarbeiding. Mange harver 12-15 cm, men både forsøk og praksis har vist at man har betalt i form av bedre avling og kvalitet ved å harve til 18-20 cm dybde. Kun på den måten kan man få satt potetene 2-3 cm under flatt land uten at de havner helt på harvesålen. I sorter som ansetter 4

knollene nær jordoverflata, f.eks Saturna, er det viktig å sette med tilstrekelig dybde i jorda, men likevel bare 5-7 cm jord over knollen. Det blir da lave driller fra setting, og man hypper ikke opp skikkelig før etter at knollene er ansatt (ca 15-25 cm ris). I sorter som ikke er så tilbøyelig for høyt/grunt ansett kan man på lett jord med fordel hyppe opp til full drillstørrelse samtidig med setting eller like etter setting. Best resultat fås med drillformere, enten montert på setteren eller som eget redskap som kjøres alene Metoden gir litt seinere spiring enn setting på lav drill, men forskjellen er ikke så stor som man skulle tro. Fordelen er at jorda setter seg godt og gir ypperlige forhold for ugrasbekjempelse med Sencor / Fenix like før spiring av potetene. Det blir dessuten veldig lite nyspiring av ugras etterpå siden drillen ikke røres. Forutsatt god vanntilgang og høvelig ph vil denne teknikken også gi mindre problem med flatskurv siden lufta blir klemt ut av rada, og når det ikke hyppes mer kommer det heller ikke inn mer luft. Den optimale formen på drillen med god bredde i toppen gir god plass for en stor avling og lite risiko for grønne knoller. Med riktig settedybde vil det gjerne bli 12-15 cm jord over knollen, og vi understreker at dette krever friske settepoteter som er i riktig kondisjon ved setting og evt. beiset mot svartskurv hvis de er smitta. Med ønske om fortsatt god våronn, Mvh Sigbjørn Leidal 5