ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

Like dokumenter
ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

ÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

Årsplan i norsk 1.klasse,

Lokal læreplan i norsk 2. klasse

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Årsplan i norsk, 2. trinn

Læreplan i norsk - kompetansemål

Årsplan NORSK 1. trinn

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Jeg kan skrive ord og/ eller setninger. riktig i bokstavhuset. Jeg kan finne ord som rimer i en tekst.

ÅRSPLAN Laudal skole

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Lokal læreplan norsk 1. trinn

ÅRSPLAN Laudal skole

Emne Delemne/læringsmål Vurderingskriterier Høg måloppnåing - Kunne gjennkjenna, lydera og skriva - Lytte

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201

Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål

Årsplan Norsk Årstrinn: 2.trinn

Årsplan i Norsk

Jeg kan si lyden og navnet til

Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN ØYSLEBØ SKOLE

Årsplan Norsk

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Årsplan «Norsk»

Læreplan i norsk Sira skole

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s.

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn

Jeg kan fortelle hva og hvem teksten

Norskfaget ved Sinnes skule - «Ein raud trå» - mål, metode og vurdering for læring

Fagplan i norsk 1. trinn

- Zippys venner (ca. 1.hver uke)

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning

Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav. Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord

Årsplan Norsk Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan «Norsk» 2019/2020

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

Lokal læreplan i norsk Trinn 2 Periodeplan 1

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

Årsplan i Norsk 2. trinn 2016/17 Vardåsen. Side 1 av 8Vardåsen skole. Vurdering og kartlegging, måloppnåelse. Uk e

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

ÅRSPLAN for skoleåret i: NORSK 1.trinn

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

NORSK ÅRSPLAN 1.TRINN

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER jeg kan/jeg vet Bli kjent. Jeg kan beskrive noen Repetisjon av

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien.

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

HALVÅRSPLAN VÅREN 2012, ISFJORDEN SKOLE

1 Periodeplan 1. Lokal Læreplan i norsk for Drammensskolen Trinn Trinn 1-7

Årsplan i Norsk 1. trinn

Årsplan i Norsk 4.trinn

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN Laudal skole

Lokal læreplan i Norsk 1. trinn

Årsplan i Norsk 4.trinn

ÅRSPLAN for skoleåret : NORSK 1.trinn

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering

Lokal læreplan i norsk Trinn 3 Periodeplan 1. Kompetansemål

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3

Uke Bokstav + begrep 34 Spore og tegne

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3. og 4. trinn A - plan

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Lokal læreplan. Lærebok. Læringsstrategi Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Årsplan i norsk for 3. klasse Skoleåret: Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer)

Transkript:

ål ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2017/2018 Faglærer: adeleine Tolleshaug og alin Knudsen untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk Skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. ask bokstavprogresjon kunne koble bokstavlyd til bokstavene silorem kunne gjenkalle bokstavene kunne dra sammen lyder til ord lytte ut hvor i ordet lyden hører til (begynnelse, midt, slutt) vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving Kartlegging av alle elevene (Lesesenteret) individuelle lesekonferanser, vi språklig bevissthet ved skolestart (rim, lytting av lyder)

O K T O Leke, improvisere og Lese store og små trykte trekke lyder sammen til ord Skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. egen ask bokstavprogresjon kunne koble bokstavlyd til bokstavene anfutkg kunne gjenkalle bokstavene kunne dra sammen lyder til ord vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, daglige skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving for hånd og på data kunne lytte ut lyder i ord, første lyd, siste lyd, midtlyd Tove Krogh, kontrollert tegning (språkforståelse, tallbegreper, finmotorikk, selvstendighet, selvtillit) okstavdiktat Individuelle lesekonferanser, vi

N O V D S lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening trekke lyder sammen til ord skrive enkle beskrivende og nde tekster egen ask bokstavprogresjon kunne koble bokstavlyd til bokstavene vbådphj (pause, repetisjon) kunne gjenkalle bokstavene kunne dra sammen lyder til ord kunne lese og forstå enkle tekster kunne gjenkjenne enkelte ordbilder (høyfrekvente ord ordbank) vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, daglige skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving for hånd og på data, felles tekstskaping kunne lage tankekart/fi FOkart kunne lytte ut lyder i ord, første lyd, siste lyd, midtlyd vite hva et ord og en setning er okstavdiktat Individuelle lesekonferanser, vi IKT: Kunne starte datamaskinen, og logge seg på. Kunne velge nettadresse fra favorittfeltet leke og eksperimentere

J N U F U lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving samtale om opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk egen ask bokstavprogresjon kunne koble bokstavlyd til bokstavene øyæcwxzq kunne gjenkalle bokstavene kunne dra sammen lyder til ord kunne gjenkjenne ord med diftonger knytte lyd til språklydene sj, skj, kj, hv og ng og gjenkjenne disse språklydene i ord avkode på bokstavsekvens og morfemnivå vite hvordan illustrasjoner er knyttet til tekst, med utgangspunkt i gitte sammensatte tekster. vite hva det er å kunne lese med flyt kunne lese ulike type tekster med flyt og forståelse kunne gjenkjenne enkelte ordbilder (høyfrekvente ord ordbank) vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, daglige skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving for hånd og på data, felles tekstskaping kunne lage tankekart/fi FOkart kunne skrive setninger med stor bokstav og punktum kunne lytte ut lyder i ord, første lyd, siste lyd, midtlyd vite hva et ord og en setning er IKT: Kunne tegne med mus. Kunne lagre tegningen i «mine bilder». Leke og eksperimentere ingeriksmateriale (spesielt viktig i forhold til oppfølging av de som trenger det): ingeriksmateriale, delprøve 123468 1012: im, korte og lange ord, stavelsesdeling, ord som begynner med samme lyd, sammentrekking av lyder, minnefunksjon, sammentrekking av enheter, forståelse av sammensatte ord individuelle lesekonferanser,vi

S P I L Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon Trekke lyder sammen til ord bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster skrive enkle beskrivende og nde tekster skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt egen kunne gjenkjenne ord med diftonger knytte lyd til språklydene sj, skj, kj, hv og ng og gjenkjenne disse språklydene i ord vite hva det er å kunne lese med flyt avkode på bokstavsekvens og morfemnivå kunne lese ulike type tekster med flyt og forståelse kunne gjenkjenne enkelte ordbilder (høyfrekvente ord ordbank) vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, daglige skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving for hånd og på data, felles tekstskaping kunne lage tankekart/fi FOkart kunne skrive setninger med stor bokstav og punktum kunne skrive enkle beskrivende og nde tekster for hånd og på data kunne lytte ut lyder i ord, første lyd, siste lyd, midtlyd vite hva et ord og en setning er Orddiktat Nasjonal kartleggingsprøve i Uke 11,12,14,15 (12.0313.04) IKT: Kunne åpne skriveprogrammet i word. Kunne skrive navnet sitt, skolen sitt navn, og navnet på to venner. Leke og eksperimentere.

I J U N I bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster skrive setninger med store og små og punktum i egen håndskrift og på tastatur egen kunne gjenkjenne ord med diftonger knytte lyd til språklydene sj, skj, kj, hv og ng og gjenkjenne disse språklydene i ord vite hva det er å kunne lese med flyt avkode på bokstavsekvens og morfemnivå kunne lese ulike type tekster med flyt og forståelse kunne gjenkjenne enkelte ordbilder (høyfrekvente ord ordbank) vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, daglige skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving for hånd og på data, felles tekstskaping kunne lage tankekart/fi FOkart kunne skrive setninger med stor bokstav og punktum kunne skrive enkle beskrivende og nde tekster for hånd og på data individuelle lesekonferanser,vi Setningsdiktat kunne lytte ut lyder i ord, første lyd, siste lyd, midtlyd vite hva et ord og en setning er

H L Å T rbeidsformer ask bokstavprogresjon, perioder med repetering Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige ferdigheter vektlegges. ruk av rstol i samling, der elevene trenger på muntlige ferdigheter, med støtte av voksen. Læresamtaler, der elevene arbeider i læringspar. Prinsipp om å alltid ta i bruk flere sanser ved innlæring av. Tilpasset leseopplæring, der lærer leser med hvert enkelt barn hver uke. Daglig høyt, og bruk av rim, regler og sang. ed/kor av korte, svært enkle felles tekster. Ukentlig stasjonsarbeid, der veiledet og arbeid med språklig bevissthet inngår som lærerstyrte stasjoner. Ukentlige felles samlinger rundt tekst, der vi jobber «inn i tekst og bilde». Organisering i mindre grupper, med ekstra fokus på språklig bevissthet, for de barna som trenger ekstra oppfølging. ruk av rim, sammensatte ord, lytting av lyder og kommunikasjon Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. Sentrale sider er SLY og Gyldendal Cbok. Gjennomføre jevnlige lesekonferanser Tverrfaglig arbeid egning, og skriving i alle fag Vurderingsformer Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen. På 1. trinn er området koding svært sentralt. untlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. untlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Skriftlig og muntlig tilbakemelding på skriftlig arbeid ut i fra læringsmål med gitte kriterier. Gjennomføre jevnlige lesekonferanser