Å LÆRE OM FN VED Å VÆRE FN

Til lærer Å LÆRE OM FN VED Å VÆRE FN Undervisningsopplegg om FN, 1. 4. trinn TIL LÆRER Hva er FN? Hvorfor trenger vi FN? Hvordan klarer så mange land å samarbeide? Vi har utviklet et gratis undervisningsopplegg til bruk i 1. til 4. trinn. Kanskje egner det seg aller best for de øverste trinnene, men med tilpasninger vil også 1. og 2. trinn ha glede av aktivitetene. Gjennom opplegget vil elevene få erfare hvorfor vi trenger FN og hvordan det krever at medlemslandene samarbeider. Rammen er følgende tenkte scenario: Hva om klassen vår er FN og målet er at ingen skal ha det vondt? Hvordan skal vi sikre samarbeid? Hvilke regler har vi behov for? Opplegget består av ulike rolleøvelser, samt skriverammer som elevene kan bruke til å skrive og/eller tegne inn sine meninger. Dette skal så fremføres muntlig i et tenkt klasse-fn. Mer enn å informere elevene om demokratiske institusjoner, ønsker vi å la elevene trene på demokratiske prosesser og gi dem så autentiske erfaringer som mulig (del 1-3). Del 4 og 5 handler om FNs arbeid i globale sammenhenger. Elevene skal få bli kjent med formålet med FN og prosessene som foregår i organisasjonen, med særlig fokus på barnekonvensjonen og klimautfordringer. Mange elever strever med fagspråket de introduseres for på skolen. Derfor er noen nøkkelbegreper plukket ut, og opplegget viser en mulig metode for hvordan dere kan jobbe med disse begrepene i klasserommet (begrepskart). Før dere går i gang, kan det være fint å utpeke en generalsekretær. Læreren kan gjerne ta rollen selv. Alle innlegg i debattene må starte med Ærede Generalsekretær og ærede forsamling. I tillegg er det en fordel om dere lager en form for talerstol i klasserommet. Arbeidet kan følges kronologisk, fra økt 1 til 5. Men det er også mulig å plukke økter helt fritt. Opplegget har to typer instrukser: Lærer til klassen og Lærerstøtte. Den første typen hjelper deg med hvordan du praktisk kan drive undervisningen. Den andre typen instruks gir deg forklaringer på og begrunnelser du kan ha nytte av. Utstyr: Skjerm, prosjektor, Internett. Utskrift av arbeidsarkene. 1

Til lærer Lykke til! Kompetansemål etter 4. årstrinn: Utforskeren: formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd Samfunnskunnskap: utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd Geografi: samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land 2

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Hva er FN? s. 4 Del 2: Klasseavtale s. 7 Del 3: Verdensoppgave s. 8 Del 4: Å bli kjent med FNs arbeid s. 9 Del 5: Debatt s. 11 ARBEIDSARK TIL UTSKRIFT: Arbeidsark 1: Skriveramme 1. Avtale for å sikre fred, sikkerhet og s. 13 vennskapelig samarbeid i klassen. Arbeidsark 2: Skriveramme 2. Verdensoppgave. s. 14 Arbeidsark 3: Skriveramme 3. Klasseavtale. s. 15 Arbeidsark 4: Skriveramme 4. Stemmekort med argumenter s. 16 Arbeidsark 5: Foto av barn som leker i flyktningleir s. 18 Arbeidsark 6: Foto av flom s. 19 Arbeidsark 7: Rollekort til oppsummering s. 20 3

Del 1: Hva er FN? DEL 1: HVA ER FN? Lærer til klassen: Snakk sammen i klassen og ta utgangspunkt i forkunnskapen: Hva vet vi fra før om FN? Hva betyr ordene? Hva betyr FORENE? Hva betyr NASJON? Lærerstøtte: Forene: betyr å gjøre noen enige. (http://ordbok.uib.no) Nasjon: en gruppe mennesker som føler seg som en enhet på grunn av felles historie og kultur, oftest også felles språk Enhet: helhet- å høre sammen Jo tydeligere læreren bygger bro mellom hverdagsordene og fagordene, jo enklere er det for elevene å forstå betydningen av fagordene. For å vise elevene sammenhengen mellom fagspråk og hverdagsspråk, kan det være til hjelp å tegne begrepskartet på tavle for elevene. Alle begreper inngår i begrepshierarkier, der både fagord og hverdagsspråket er representert. Fagordene finner vi ofte øverst i hierarkiet i form av kategorier eller abstrakter, eller i presiseringer av begreper. Begrepskartet kan se slik ut: Å bli enige Å forene Å få noen til å bli venner Å samle noen sammen Å lage avtale 4

Del 1: Hva er FN? Lærer til klassen: FN ble opprettet i 1945 etter at mange land hadde kriget mot hverandre i flere år. Ønsket var å skape fred, sikkerhet og vennskapelige samarbeid mellom land. Det finnes flere oppgaver i verden det er lurt at land samarbeider om. Refleksjonsspørsmål til samtale i felles klasse: Har vi noen eksempler fra vår skolehverdag der vi må samarbeide for å få til noe? o Mulige svar: skolegårddans, juleavslutning, at alle skal trives på skolen, fotball Kan dere tenke dere noen oppgaver der flere land må samarbeide? o Mulige svar: ren luft, handel, helse, fred FN i 1945: 51 land FN i dag: 193 land Lærerstøtte: FN har altså vokst. Mange land har kommet til. Det er det flere grunner til. I tiden etter andre verdenskrig har mennesker over hele verden enklere kunnet komme i kontakt med hverandre enn tidligere. TV, radio, større muligheter for å fly og Internett har gjort at kunnskap om krig, konflikter og menneskelig lidelse er blitt bedre og raskere kjent. Også kunnskap om FN har gått verden rundt. Flere mennesker er blitt kjent med rettighetene FN kjemper for. Derfor har også flere mennesker krevd at deres eget land skal bli medlem. Film om FN: reportasje fra NRK Supernytt 2016 (lengde: 2:45 minutter) Se lenke neste side. Lærer til klassen: Spørsmål til klassen før filmen: Hva tror dere er verdensproblemer? Lærerstøtte: Vi kan også kalle verdensproblemer oppgaver som skal løses. Hvis klassen ikke kommer på noe, kan læreren foreslå barns rettigheter som ikke oppfylles: rett til å gå på skole, rett til å være trygge, mange barn går sultne til sengs, skittent drikkevann eller forurensning fra bil og fly. 5

Del 1: Hva er FN? Lærer til klassen: Refleksjonsspørsmål til samtale i felles klasse: Kan dere komme på noen eksempler på oppgaver som flere land må samarbeide om for å løse? Hva er en regel? o Mulig svar: Regel er noe som er bestemt. F.eks at alle barn har rett til å gå på skole. Hva er en avtale? o Mulig svar: Noe som to eller flere parter er enige om. F.eks at land i FN har en avtale om å jobbe for renere luft. Hvorfor trenger vi felles regler og avtaler? Lenke til filmen: http://nrksuper.no/super/supernytt/2016/10/24/hva-er-fn/ Spørsmål til klassen etter filmen: Hvordan viste filmen at FN kom fram til slike felles regler og avtaler? o Mulig svar: debatt og avstemning Lærerstøtte: Debatt er et fagord som kan trenge en bro mellom seg og dagligspråket. Debatt betyr at flere personer deler meningene sine. De trenger ikke å være enige, men en vanlig regel er at alle skal være høflige og holde seg til saken. (https://no.wikipedia.org/wiki/debatt) Begrepet kan inngå i et begrepskart på følgende måte: Demokrati Å kunne regene for å delta i debatt Folkestyre Si meningen sin Lytte til andres meninger Å kunne stemme ved valg 6

Del 2: Klasseavtale DEL 2: KLASSEAVTALE Utstyr: Arbeidsark 1 (skriveramme 1) og arbeidsark 4 (stemmekortene) Lærer til klassen: Elevene deles inn i grupper, og hele klassen utgjør hele verden. Målet for klassen er at elevene ikke skal krangle eller behandle hverandre dårlig. Alle skal være trygge og ha det fint. a. Hvilke regler må vi ha for å nå målet vårt? Hver gruppe blir enige om to regler som vil hjelpe oss nå målet. b. Skriv inn forslaget i skriveramme 1, og presenter forslaget for resten av klassen. c. Klassen stemmer over forslagene og blir enige om én eller to felles regler. Bruk stemmekort i avstemmingen. Neste del kan foregå individuelt eller videre i gruppe. 7

Del 3: Verdensoppgave DEL 3: VERDENSOPPGAVE Utstyr: Arbeidsark 2 (skriveramme 2, arbeidsark 3 (skriveramme 3) og arbeidsark 4 (stemmekortene) Lærer til klassen: Klassen skal komme fram til en oppgave som verdens land må samarbeide om. Etterpå skal de lage en regel som kan løse problemet. Gruppene bestemmer seg for hver sin verdensoppgave som de mener er alvorlig, og bruker skriveramme 2 for å legge det fram for forsamlingen (resten av elevene). Bruk stemmekortene i avstemmingen. a. Når avstemmingen er gjort, skal elevene utforme en regel som skal være nyttig i arbeidet for å løse verdensoppgaven de har bestemt seg for. Regelen skal gjelde i alle land i verden. Elevene må skrive hvorfor denne regelen er viktig og hvordan den kan hjelpe folk i ulike land. Bruk skriveramme 3 i arbeidet. b. Hvert land får to minutter på talerstolen for å presentere og begrunne sitt forslag til nye regler. c. Avstemning skal gjøres på lik måte som i FN. Hver representant i forsamlingen (hver elev) kan svare JA, NEI, eller AVSTÅ fra å stemme. 8

Del 4: Å bli kjent med FNs arbeid DEL 4: Å BLI KJENT MED FNs ARBEID Utstyr: Arbeidsark 5 (foto av barn) Lærerstøtte: Rammen for del 4 er FNs barnekonvensjon. Konvensjon betyr en avtale FNs land er blitt enige om, denne er for å beskytte barn. Her ligger den i sin helhet: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/17893 1-fns_barnekonvensjon.pdf. Her ligger Redd Barnas kortversjon av Barnekonvensjonen: https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-ikortversjon Det kan være nyttig å vise elevene og snakke om artikkel 28 og 29 før dere ser på bildet. De to artiklene handler om barns utdanning: Artikkel 28 (kortversjon): Grunnutdanning skal være gratis og obligatorisk. Land i FN skal jobbe for at barn ikke slutter på skolen og at skolens disiplin utøves forenelig med barnets menneskeverd. Land i FN skal samarbeide om å avskaffe analfabetisme og utbredelse av moderne undervisningsmetoder. Artikkel 29 (kortversjon): Land i FN har blitt enige om at utdanningen skal ta sikte på å utvikle barns personlighet, talent og evner så langt det er mulig. Utdanningen skal også fremme respekt for menneskerettighetene, kulturell identitet, toleranse, likestilling, fred og respekt for hverandre. Å fremme respekt for det naturlige miljøet er et eget punkt. 9

Del 4: Å bli kjent med FNs arbeid Lærer til klassen: Elevene får utdelt arbeidsark 5 (foto av barn). Elevene kan ha nytte av først å tenke individuelt, så dele med læringspartner, før samtale i felles klasse. Tenk over følgende: Hva tror du barna på bildet gjør? Barna på bildet har flyktet med familiene sine og bor nå i en flyktningleir i Hellas. De følte seg ikke lenger trygge der de bodde og familien har nå reist fra alt de eide for å prøve å få et bedre liv i Europa. Barna på bildet har altså flyttet fra hjemmet sitt, skolen sin og vennene sine. Heldigvis er det mange andre barn i flyktningleiren de kan leke med. Refleksjonsspørsmål til samtale i felles klasse: Velg deg ut et av barna på bildet. Hva tror du barnet tenker på? Barna på bildet har på grunn av krig flyktet fra stedet de vokste opp. Hva tror du de savner mest? Hva ville du tatt med deg hvis du måtte flykte til et annet land på grunn av krig? Hva trenger barn for å ha det bra? o Mulige svar: Mat, husly, foreldre, medisiner, lærere, skole, skolesaker, venner, trygghet og trivsel Hva må til for å lage en god skole der barn trives og lærer? Hva slags utstyr er det behov for? Hvilke mennesker må jobbe der? Hvorfor er det viktig at barn får gå på skole? Hva tror du er forskjellen på din skoledag og skoledagen til barna på bildet? Lærerstøtte: Mange av de tingene elevene kommer fram til på fjerde kulepunkt, har barn rett til gjennom Barnekonvensjonen. Barn som anses som flyktninger har en særlig rett til å få nødvendig vern og humanitær hjelp. 10

Del 5: Debatt DEL 5: DEBATT Utstyr: Arbeidsark 6 (foto) Lærer til klassen: Se på bildet og snakk med læringspartner. Hva tror dere har skjedd her? Lærerstøtte: Elevene kommer kanskje fram til at det er flom eller at der uvanlige mengder vann. I stedet for biler er det båter i gatene. Flom skjer vanligvis når det regner ekstremt mye og elva flyter over sine bredder. Flomvann kan gjøre store ødeleggelser på veier, bygninger og jordbruksområder. Flom er en naturlig prosess, men forskere mener også at klimaendringer fører til at flom både skjer oftere enn før, og at de blir større. Det er stor enighet blant forskere om at varmere klima blant annet skyldes utslipp av farlige gasser fra fly og biler. Lærer til klassen: Forskere vet at det vil bli mer regn i noen deler av verden om menneskene fortsetter å kjøre mye bil og fly. Farlige gasser fra bil og fly fører til varmere temperaturer. Varmere temperaturer kan gi mer regn i Norge og mer tørke andre steder i verden. For å få folk til å bruke andre transportmidler (som tog og buss), må land i verden bli enige om å satse på tog og buss. Tenk at det skal være en debatt i FN om hvordan vi skal få folk til å kjøre mer tog istedenfor fly og bil. Hvordan skal vi gjøre det? 11

Del 5: Debatt Elevene får utdelt kort med ulike roller (arbeidsark 7). Rollen de skal være skal argumentere/snakke fra sitt ståsted. Hvorfor er tog bedre enn fly og bil for akkurat den rollen/den personen? La gjerne flere elever samarbeide om å forberede en rolle, så kan de velge en som skal framføre hva de har kommet fram til. Lærerstøtte: Barnet som er glad i å kjøre tog vil kanskje fortelle om hvor fin utsikten er fra togvinduet eller at det er spennende å gå i restaurantvogna, mens personen med dårlig tid vil argumentere for at tog er tungvint og går sakte sammenlignet med fly. Målet med øvelsen er å få fram ulike interesser og argumenter og at det kan være vanskelig å oppnå enighet i FN. Men gjennom å lytte til hverandres argumenter har man større sjanse for å komme fram til enighet. Relevante lenker: FN-sambandet om FN-dagen: http://www.fn.no/om-fn/fn-dager/kalender/fn-dagen Barnekonvensjonen (i sin helhet): https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/17893 1-fns_barnekonvensjon.pdf. Barnekonvensjonen (kortversjon, Redd Barna): https://www.reddbarna.no/vaartarbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon UNICEFs sider om FN-dagen: https://www.unicef.no/undervisning/fn-dagen-internasjonaluke 12

Arbeidsark 1 FORENTE ELEVER KLASSE: UNITED STUDENTS CLASS: Postadresse: Referanse/avtalenummer: AVTALE FOR Å SIKRE FRED, SIKKERHET OG VENNSKAPELIGE SAMARBEID MELLOM ALLE ELEVER I KLASSEN INNHOLD I AVTALEN: Signatur: Dato: Sted: Elever som ikke var til stede: Evt. betingelser for at avtalen skal være gjeldende: 13

Arbeidsark 2 FORENTE ELEVER KLASSE: UNITED STUDENTS CLASS: VERDENSOPPGAVE 1: ÆREDE GENERALSEKRETÆR OG ÆREDE FORSAMLING! VI MENER DEN STØRSTE VERDENSOPPGAVEN ER: VI MENER DETTE FORDI: Signatur: Dato: Sted: 14

Arbeidsark 3 FORENTE ELEVER KLASSE: UNITED STUDENTS CLASS: REGELEN FN MÅ JOBBE MED I TIDEN SOM KOMMER: ÆREDE GENERALSEKRETÆR OG ÆREDE FORSAMLING! VI REPRESENTERER LANDET: VI MENER FN MÅ JOBBE MED: (STIKKORD ELLER TEGNING TIL Å HA MED PÅ TALERSTOLEN) VI MENER DET FORDI: Signatur for landet: Dato: Sted: 15

Arbeidsark 4 JA, VI ER ENIGE. FORDI: NEI, VI ER IKKE ENIGE. FORDI: 16

Arbeidsark 4 VI VELGER Å IKKE STEMME. FORDI: AVSTÅ 17

Arbeidsark 5 18

Arbeidsark 6 19

Arbeidsark 7 Rollekort Seks kort har ferdige roller. Lærer eller klassen kan lage egne roller med de tomme kortene. En av guttene på bildet fra flyktningleiren i Hellas. Hva ønsker du å si i FN? En mamma som har dårlig tid og flyr mye. Lokomotivfører (en som kjører toget). Hva ønsker du å si i FN? En elev på din skole. En gutt som bor i Norge, men som har familie i Marokko og liker å reise. Hva ønsker du å si i FN? Et barn som liker å kjøre tog. Hva ønsker du å si i FN? Hva ønsker du å si i FN? Hva ønsker du å si i FN? 20

Kolofon H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2017 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Det er gitt samtykke til utskrift og kopiering i de deler av materialet som er angitt med en eksplisitt utskriftsfunksjon. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar. Forfattere: Siv Eie og Nanna Paaske Redaktør: Mari Skjolden Skau Bilderedaktør: Nina Hovda Johannesen Tekniske produksjonskonsulenter: Christoffer Glosli, Kari Hovda og Rolf Simonsen Markedsansvarlig: Marianne Lehnert Ødemark Foto: IStock Photo 21