SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/5895-8 Arkiv: PLNID 20100006 Saksbehandler: Håvard Alexander Hagen Sakstittel: VURDERING AV MIDLERTIDIG FORBUD MOT TILTAK JF. PBL 13-1 - AKVAKULTURLOKALITETEN DAVATLUFT Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling: Kommuneplanens Arealdel opprettholdes som vedtatt i 2011. Vedlegg: Vedlegg 1: Høringsmerknader mottatt innenfor høringsfrist. Bakgrunn: Akvakulturlokaliteten Davatluft ble etablert som en ny lokalitet gjennom arbeid med kommuneplanens arealdel som ble vedtatt 21.06.11. Grieg Seafood Finnmark AS og Cermaq Norway AS søkte høsten 2016 begge om lokalitetsklarering for akvakulturlokaliteten Davatluft. Søknadene ble behandlet av formannskapet i sak 128/16 (Grieg) og 129/16 (Cermaq). Administrasjonen innstilte i sak 128/16 at lokaliteten skulle bli tildelt Grieg Seafood Finnmark AS. Bakgrunnen for innstillingen var som følger: «Lokaliteten Davatluft er i kommuneplanens arealdel avsatt som erstatningslokalitet til Grieg Seafood Finnmark AS etter at lokaliteten Storvik ble trukket inn som følge av at Altafjorden ble nasjonal laksefjord. Alta kommune forutsetter derfor at lokaliteten, i tråd med tidligere avtale med Finnmark fylkeskommune, tildeles Grieg Seafood Finnmark AS. I tråd med søknaden fra Grieg Seafood Finnmark AS forutsetter Alta kommune at lokaliteten blir drevet etter samme prinsipper som gjelder for grønne konsesjoner.» Formannskapet gjorde følgende vedtak i sak 128/16: «Sak 128/16 utsettes til neste planutvalg og administrasjon legger frem en vurdering av å legge inn midlertidig forbud mot tiltak ved lokaliteten Davatluft, PBL 13-1 Et saksfremlegg skal belyse vedtak og avtaler som er gjort frem til i dag.» Formannskapets sak 129/16 ble behandlet på samme måte.
Denne vurderingen er ett tilsvar på overnevnte vedtak i formannskapet. Beskrivelse av eventuelle avtaler og føringer i saken Innføring av nasjonale laksefjorder som ble vedtatt i februar 2003 jf. St.prp.nr 79 (2001-2002) hadde hatt en omfattende prosess også i Alta kommune. Det ble i tilknytning til dette arbeidet blant annet utarbeidet flere rapporter som beskrev konsekvenser for oppdrettsnæringen. Grense for nasjonal laksefjord ble også drøftet gjennom arbeidet. Kommunestyret vedtok i sak PS 0079/01 høring av forslag vedr nasjonale laksevassdrag og laksefjorder bokstav e: «Ved flytting av oppdrettsanlegg ut av forbudssonen må det kompenseres fullt ut av staten med tildeling av nye konsesjoner og erstatning for infrastrukturtiltak. For Altafjorden er det kommet et konkret forslag fra berørt oppdretter om ekstratildeling av konsesjoner som kompensasjon for flytting. Alta kommune støtter dette kravet.» Som en konsekvens av innføring av nasjonale laksefjorder ble det til slutt klart at Grieg Seafood måtte avvikle lokaliteten Storvik i indre Altafjord. Problemstillingen ble på nytt aktuell gjennom arbeid med kommuneplanens arealdel i 2010/2011. I kommunestyrets sak 08/159-340 (saksfremlegg) vurderes akvakultur og følgende sies om Davatluft: «Davatluft er en ny lokalitet som ønskes tildelt Grieg Seafood, da dette firmaet har avviklet tre lokaliteter i indre Altafjord på bakgrunn av fjordens status som Nasjonal Laksefjord. Det er imidlertid ikke gitt at et kommunestyrevedtak om dette, jf. innstillingens pkt. 2, blir tatt hensyn til når området skal tildeles. Dette må avklares nærmere, før kommunestyrebehandling, og pkt. 2 må vurderes tatt ut eller videreført som følge av dette» I kommunestyrets vedtak PS 59/11 datert 21.06.11 pkt. 2 står følgende om Davatluft: «2. Akvakultur: Ny lokalitet, Davatluft i Stjernsund, forutsettes tildelt Grieg Seafood som følge av at aktøren har avviklet tre lokaliteter i indre Altafjord (nasjonal laksefjord).» Det er derfor på det rene at det tidligere har vært både et administrativt og politisk ønske om at Davatluft skulle tildeles Grieg Seafood AS. Ut over det overnevnte som er et resultat av kommuneplanprosessen der også andre myndigheter (bl.a. Fylkeskommunen) var involvert, så er det ikke inngått andre formelle eller juridisk bindende avtaler i saken. Høring/merknader: Vurdering av midlertidig forbud mot tiltak er varslet av planadministrasjonen og berørte myndigheter ble tilskrevet i brev datert 23.12.16. Saken ble annonsert og det ble åpnet for å komme med innspill i saken innen 09.01.2017 dette jf. forvaltningslovens 16. Det ble mottatt tre merknader innenfor fristen. Nedenfor gjøres en oppsummering. Merknadene kan leses i sin helhet i vedlegg 1. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert 06.01.17
Ifølge fylkesmannen eksisterer det ikke kunnskap om hvordan og i hvilket omfang naturmangfoldet vil bli påvirket av drift på ny lokalitet for akvakultur Davatluft i Alta kommune. Dette betyr at det må vurderes om det vil være forsvarlig å godkjenne ny lokalitet for akvakultur. Godkjenningen må være avklart i forhold til 8-12 i naturmangfoldsloven hvor ny lokalitet spesielt blir vurdert i forhold til samlet belastning, fordi det er så mange lokaliteter i vandringsrutene for laks som skal til Altaelva. Da det ikke eksisterer kunnskap om hvordan ny lokalitet for akvakultur vil virke i naturmangfoldet kan kunnskapen i; Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 - Fisken og havet, særnummer 2-2016, legges til grunn for vurderingene. Fylkesmannen kan ikke konkretisere hva virkningene av ny lokalitet for akvakultur ved Davatluft blir, på annen måte enn vi gjør nedenfor. Naturmangfoldet er truet av oppdrett. Dette ser særlig ut til å ramme vill laks, men også sjøørret, sjørøye og andre organismer. Nye lokaliteter reduserer ikke virkningene oppdrett har i naturmangfoldet. Virkningene blir færre vill laks, sjøørret og sjørøye i fylket. Det er tilstrekkelig dokumentert at oppdrett av laksefisk, slik det foregår, har denne virkningen. Vill laks er i ferd med å forsvinne fordi genetisk integritet blir svekket av at oppdrettsfisk rømmer. I Vestre Jakobselv er genetisk integritet til vill laks så svak at det ikke vil være mange år før elva blir fri for vill laks. Altalaks har bedre genetisk integritet enn laksen i Vestre Jakobselv, men om utviklingen ikke stanes, vil det samme skje med Altalaksen. Medikamenter som brukes i oppdrett har for ofte fatal virkning for naturmangfoldet fordi de slippes ut i sjøen. Kunnskapen er for dårlig om virkningene medikamenter har i miljøet. Planadministrasjonens kommentar: Dette er ikke en ny lokalitet slik fylkesmannen er inne på, men en lokalitet som er godkjent av sektormyndigheter ved godkjenning av kommuneplanen i 2011. Det registreres for øvrig at fylkesmannen støtter seg til havforskningsinstituttets risikovurdering Norsk oppdrett 2016 Fisken og havet, særnummer 2-2016 da man generelt har liten kunnskap om hvordan oppdrett påvirker naturmiljøet. Planadministrasjonen har i flere tidligere oppdrettsaker der behovet om konsekvensutredning har blitt vurdert brukt arbeid som havforskningsinstituttet har utarbeidet da man gjennom nevnte rapportserie har samlet den nyeste kunnskapen om temaet. Alta kommune helseadministrasjonen, brev datert 05.01.17 Kommuneoverlegen har ingen merknader til at det gis midlertidig forbud mot tiltak. Dersom det likevel blir oppdrett i området er det viktig at det fremkommer opplysninger som ivaretar kravene i forskrift om miljørettet helsevern 7-9. Følgende er spesielt aktuelt: - Hvordan oppdrettsanlegget skal driftes. Om det kun er fysisk plassering av fisk, eller om det også vil foregå noe slakting i området. Videre er det viktig å vite om det vil bli etablert noe bygningsmasse på land
- Hvordan bruken av det nære land- og sjøområdet er - Om tiltaket vil medføre forurensning til omgivelsene, og hva som eventuelt vil utføres av avbøtende tiltak for å minske forurensning - Hvordan avfall blir håndtert og oppbevart - Hvordan anlegget planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges Planadministrasjonens kommentar: Merknad tas til orientering. Detaljer rundt fremtidig drift vil planadministrasjonen ikke gå inn på i denne saken. Innspillene om fremtidig oppdrett må avklares gjennom en ordinær behandling jf. akvakulturregelverket. Cermaq Norway AS, brev udatert, mottatt 09.01.17 Cermaq Norway AS søkte 15.7.2016 om tillatelse til merdbasert matfisk oppdrett av laks på Lokaliteten Davatluft i Alta kommune. Cermaq er kjent med at Grieg Seafood på et senere tidspunkt (29.8.2016) søkte om etablering på samme lokalitet. I den senere tid er det kommet frem opplysninger om at Alta kommune har gitt føringer på at oppdrettslokaliteten Davatluft skal tildeles GS. Cermaq var ikke på søknadstidspunktet kjent med denne informasjonen. Cermaq viser til sak 08/159340 rullering av kommuneplanens arealdel samt PS 59/11 kommunestyret innstilling med vedtak. Cermaq finner ingen informasjon om eventuelle føringer knyttet til lokaliteten Davatluft i noen disse hoveddokumentene Cermaq er heller ikke kjent med at det i høringsutkastet til planen var lagt ved slik vesentlig informasjon. Cermaq viser videre til plandokumentene til arealplanen for Alta kommune. Cermaq har ikke hatt informasjon om de føringene som ligger til grunn for lokaliteten Davatluft. Cermaq ber om å bli gjort kjent med hvilke vurderinger eller avklaringers om er gjort før senere vedtak ble fattet og ber om at Alta kommune framlegger utfyllende dokumentasjon som belyser saksbehandlingen som har vært. Vi ønsker spesielt å bli gjort kjent med vurderingene omkring føringene om tildeling til Grieg Seafood og grunnlaget for disse. Vi kan ikke se at Alta kommune har hjemmel til å bestemme hvilket selskap som skal etableres gi det aktuelle området og dette ser ut til å også være rådmannens oppfatning. Cermaq har søkt på et område avsatt til akvakultur i gjeldene arealplan og vi finner det merkelig at Alta kommunen vurderer å hindre etablering. Kommunen påpeker selv at det har hatt en grundig planprosess. Cermaq er avhengig av forutsigbarhet i sin driftsstruktur. Forutsigbarhet er også noe Alta kommune selv har påpekt som viktig. Kommunen har flere steder og i mange faser av prosessen hatt mulighet til å informere om sine ønsker knyttet til Davatluft. Dette er ikke gjort. Cermaq ber om en forklaring på hvorfor er slik vesentlig informasjon ikke er inkludert i høringsutkastet og senere i gjeldende bestemmelser eller planbeskrivelsen.
At Alta kommune nå vurderer å innføre forbud mot tiltak i det aktuelle området, finner vi merkelig. Vi kan ikke se at grunnlaget for et slikt forbud er til stede. At kommunen nå har kommet i en situasjon der de må vurdere en konkret søknad om et tiltak som er i tråd med gjeldende arealplan, kan ikke danne grunnlag for et det skal etableres et forbud mot tiltaket. Cermaq kan heller ikke se at grunnlaget for at kommunen skal vurdere plansituasjonen for Davatluft på nytt er for å hindre utilsiktede eller uønskede virkninger. Det må legges til grunn at spørsmålet om regulering av området har vært seriøst og grundig drøftet, særlig med henblikk på anvendelse til akvakultur. Cermaq Norway AS oppsummerer: De har søkt om et tiltak i et område som er satt av til formålet i gjeldende kystsoneplan og forutsetter at søknaden blir behandlet i tråd med dette. Cermaq peker spesielt på: Det er ikke framkommet ny informasjon som kan gi grunnlag for å konkludere med at området ikke er egnet for akvakulturaktivitet Reguleringsplanen er gjeldende. Planprosessen har vist at det er lite konflikter knyttet til området. Planadministrasjonens kommentar: Cermaq Norway AS oppgir at de på søknadstidspunktet ikke var kjent med informasjonen om at det tidligere er gitt føringer for at Grieg Seafood AS skulle tildeles Davatluft. Som det riktig påpekes så har det gjennom saksinnstilling og vedtak i kommuneplanens arealdel vært tydelig at det har vært et administrativt og politisk ønske om at Davatluft skulle tildeles Grieg Seafood AS. Cermaq kunne derfor ha visst om dette helt siden vedtak ble fattet, og det blir feil å si at man ikke er informert. Det er imidlertid riktig at dette ønsket fra Alta kommune er lite omtalt i plandokumentene for øvrig. Det er Finnmark fylkeskommune som gjennom en omfattende saksbehandling avgjør søknader om akvakulturtillatelser. Det er de som bestemmer om lokaliteter skal tildeles, hvor mye laks som kan produseres og til hvem lokaliteten skal tildeles. Alta kommune er i slike saker en høringspart og kan da vurdere søknader ut fra kommuneplanens arealdel samt begrunne sitt syn i saken. Ønsket fra administrasjonen og politikerne om å tildele lokaliteten til Grieg Seafood må derfor ses i lys av dette. Alta kommune har altså ikke hjemmel til å bestemme hvilket selskap som skal etableres på Davatluft, men man kan ha synspunkter om tildelingen. Det viktigste verktøyet kommunen har i forhold til oppdrettsnæringen er gjennom å styre arealbruk som fastsettes i kommuneplanens arealdel. Grunnlaget for hvorfor Alta kommune har ønsket å tildele lokaliteten Davatluft fremgår under punktet «bakgrunn» ovenfor. For øvrig anses ikke spørsmålet om hvem som eventuelt bør få tildelt lokaliteten Davatluft som relevant i denne saken som gjelder vurdering om det skal legges ned midlertidig forbud mot tiltak. Gjennom arbeid med kommuneplanens arealdel ble spørsmål om akvakultur grundig behandlet. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som hadde ansvar for kystsonen. Det ble i sluttnotat datert 08.10.09 sagt følgende innledningsvis: «Det var et politisk mål i planprosessene å ikke øke oppdrettsaktivitet av laks i Altafjorden. Derfor har det vært et mål
å få lagt til rette for areal til de 26 konsesjonene som var lokalisert i Altafjorden da planprosessen. De 4 konsesjoner som ble tildelt aktører i Altafjorden sommeren 2009, er det vanskelig å finne arealer til når også disse er i full produksjon. Ved full produksjon må disse søke å finne løsninger også utenfor Alta kommunes grenser». Det ble i dette arbeidet foreslått at Davatluft skulle etableres som en ny lokalitet for oppdrett uten ytterligere føringer. Cermaq stiller spørsmål om hvorfor kommunen vurderer midlertidig forbud og ønsker forutsigbarhet. Bakgrunn for denne vurderingen er vedtak fattet av formannskapet i sak 128/16 og 129/16. Kommunen har gjennom plan og bygningsloven fått ansvar for forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen. Kommunestyret har selv ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan og bygningsloven følges jf. PBL 3-3. Det er derfor klart at kommunestyret har myndighet og mulighet til å innføre tiltak som anses som nødvendig for å ivareta spesielle hensyn eller interesser. Dette gjelder også myndigheten til å innføre midlertidig forbud mot tiltak jf. PBL 13-1, som er delegert til planutvalget. Dette må som Cermaq peker på vurderes opp mot hensynet til forutsigbarhet for næringen og den grundige saksbehandlingen som ligger bak arbeidet med kommunens arealplaner. Det anses som viktig at kommuneplanen er forutsigbar. Imidlertid kan ulike hensyn tale for behov for ny planlegging, også på kommuneplannivå. Det er i dag større kunnskap om de negative effektene av oppdrett enn det man hadde i 2011, derfor vil beslutninger om arealdisponeringer, samt tildeling av akvakulturlokaliteter ofte skape debatt. Som Cermaq helt riktig påpeker er det ikke kommet særlig ny informasjon om Davatluft og egnethet for oppdrett. Lokaliteten var heller ikke særlig omstridt når den ble satt av til formålet i 2011. Økonomiske konsekvenser: Saken i seg selv vil ikke innebære kostnader for Alta kommune. Mindre vekst i oppdrettsnæringen vil bety mindre fremtidige inntekter fra oppdrettsrelatert virksomhet. Vurdering: Plan og bygningslovens 13-1 omhandler midlertidig forbud mot tiltak. Finner kommunen eller kommunestyret at ett område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting av endringer av eiendom eller tiltak etter 1-6 som kan vanskeliggjøre planarbeidet ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. Ett vedtak om midlertidig forbud er gyldig i 4 år etter at forbud er nedlagt. Ett vedtak om midlertidig forbud jf. 13-1 er ett enkeltvedtak jf. forvaltningslovens 23. Vedtaket skal begrunnes og det kan påklages. Ett eventuelt midlertidig forbud vil da trolig være gyldig frem til ny arealdel blir vedtatt. Plan og bygningslovens 13-1 brukes sjelden av Alta kommune. Det er planadministrasjonens vurdering at en etablering av oppdrett på en akvakulturlokalitet faller inn under «andre tiltak» som kan vanskeliggjøre planarbeid jfr. 13-1. I denne saken viser tidligere vedtak at lokaliteten er tiltenkt en særskilt aktør, som følge av gjennomføring av
Nasjonal Laksefjord. Det er derfor ikke en «ny eller ubrukt» lokalitet. Det er ikke lagt inn midlertidig forbud mot tiltak vedrørende oppdrett tidligere. Spørsmålet i denne saken må ses opp mot hva man oppnår. Innføres det ett midlertidig forbud mot tiltak nå vil lokaliteten ikke kunne tildeles og man beholder lokaliteten som ubrukt. Innføres det ikke ett midlertidig forbud mot tiltak nå vil lokaliteten kunne tildeles en oppdrettsaktør på en ordinær måte. Alta kommune går i 2017 i gang med revisjon av kommuneplanens arealdel, hvor kystsonen blir ett tema. I utkast til forslag til planprogram datert 09.01.17 pkt. 3.7.4 fremkommer følgende om dette arbeidet: «Endringer i driftsformer innenfor oppdrettsnæringen, økt/ny kunnskap om de ulike lokalitetenes egnethet, forhold til nasjonal laksefjord etc. gjør at det er behov for å utrede muligheter for flytting, utvidelser, oppretting av nye eller fjerning av tidligere avsatte akvakulturlokaliteter. Andre brukergrupper i sjø skal tas hensyn til i dette arbeidet (fiske, ferdsel, natur og friluftsliv). Videre fremkommer det at bestemmelser for akvakulturområder, areal/bestemmelser for lukka anlegg trolig må vurderes. Formålet FFNFA i gjeldende plan må også ses på, det er mulig det er behov for å konkretisere bestemmelsene for arealene. Den samlede vurderingen av fjordsystemet som helhet vil altså komme i rulleringen av kommuneplanens arealdel, og bl.a. basere seg på det som er nevnt ovenfor. I tidligere vurderinger av enkeltsaker har det fremkommet at kommunenes beste verktøy for regulering av oppdrettsnæringen er gjennom kommuneplanarbeidet, og ikke enkeltsaker der annet lovverk trer inn. Gjennom kommuneplanarbeidet vil man kunne foreta en helhetlig vurdering, samt vurdere bestemmelser knyttet til den virksomhet som reguleres også under overflaten. I plan og bygningslovens 1 fremkommer formålet med loven. Loven skal fremme en bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Det heter videre i fjerde ledd «Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter» Lokaliteten er avsatt i kommuneplanens arealdel, videre har man tidligere hatt ett administrativt og politisk ønske om å tildele lokaliteten til Grieg Seafood. Dette taler for at lokaliteten ut fra forutsigbarhet ovenfor oppdrettsaktørene bør tildeles på ordinær måte. På den annen side har planadministrasjonen tidligere ut fra en «føre var holdning» krevd konsekvensutredning blant annet i søknad om utvidet biomasse på Mortensnes. Her gjorde planadministrasjonen en grundig vurdering av saken og mulige konsekvenser med å øke tillatt biomasse i Altafjorden. Planadministrasjonen støtter seg til arbeid gjort av havforskningsinstituttet som innehar fagmiljø med ekspertise innenfor konsekvenser av oppdrett. Det vises spesielt til dokumentet Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 - Fisken og havet, særnummer 2-2016. Oppdrettsnæringen er regulert på en omfattende måte gjennom flere lovverk. Det er krav om miljøundersøkelser samt beredskapsplaner mot værmessige påvirkning, håndtering av massedød og sykdom. Videre er næringen ett viktig satsningsområde for regjeringen og det omsettes rekord mye laks til gode priser. Næringen tilbyr arbeidsplasser i distriktene noe som anses som viktig. På tross av dette debatteres de negative effektene ved oppdrett stadig. Tematikken knyttes til problemer ved rømning av oppdrettslaks, lakselus, forurensning og genetisk innblanding med vill laks. I Alta og nabokommuner har man hatt uhell ved anlegg og rømninger av oppdrettslaks som har skapt lokal debatt om næringen. De senere år er det
ikke dokumentert rømninger fra anlegg i Alta, og telling av innblanding av oppdrettslaks i Altaelva viser en klar nedgang. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av ressursene på dette området stadig gjenstand for kritikk og behov for ny kunnskap derfor viktig. I Alta har derfor Alta kommune sammen med andre sentrale aktører etablert Kompetanseklynge Laks. Hensikten er å få frem den kunnskap (forskningsarbeid) som finnes allerede i dag, samt å få gjennomført forskningsprosjekter som gir ny og bedre kunnskap om oppdrettsnæringens påvirkning på fjordsystemet herunder også påvirkning på smolt og villaks. Dette for å kunne gjøre riktige beslutninger i blant annet kommuneplanarbeidet knyttet til kystsonen. Kompetanseklyngens arbeid er derfor et viktig bidrag til grunnlaget for rulleringen av kommuneplanens arealdel der dette vil være et sentralt tema som vil bli grundig gjennomgått. Både Grieg Seafood og Cermaq anser lokaliteten som godt egnet for oppdrett. Begge aktørene begrunner deres søknader med at de ønsker å styrke deres virksomhet ved å avlaste andre lokaliteter, bidra til en bærekraftig utvikling samt til større fleksibilitet i deres produksjon. Det er utført såkalte B og C undersøkelser av lokaliteten og er av Akvaplan Niva vurdert til lokalitetstilstand 1. Bunnkart viser at utenfor lokaliteten skråner bunnen ned til dybder på rundt 450 meter. Dybden varierer mellom 62 til 124 under tenkte plassering. Lokaliteten i seg selv anses av planadministrasjonen som bra egnet til oppdrettsformål. Lokaliseringen stiller imidlertid store krav til fortøyninger, merder, not o.l. på grunn av store dyp, ising og værbelastning. Oppdrettsnæringens betydning for sysselsetting og verdiskapning omtales ikke nærmere, men er viktig for Alta og forutsettes kjent. Havforskningsinstituttet peker i sin statusrapport for 2016 på negative konsekvenser av oppdrettsnæringen som må tas på alvor. De største problemområdene er ifølge Havforskningsinstituttet knyttet til rømming av oppdrettslaks og lakselus. Videre er viktige tema utslipp fra oppdrett, bruk av legemidler samt påvirkning av annen fisk og dyreliv. Havforskningsinstituttet er tydelig på at man vet for lite om mulige konsekvenser av oppdrett og at det derfor er behov for ny forskning innenfor en rekke tema. Usikkerhet rundt de negative konsekvensene oppdrett har på naturmiljøet anses som et spesielt viktig moment for planadministrasjonen da Altaelva er ett nasjonalt laksevassdrag og Altafjorden en nasjonal laksefjord. Davatluft ligger om lag 13 km i luftlinje utenfor grensen for nasjonal laksefjord. Stortinget har opprettet nasjonale laksevassdrag og laksefjorder for å gi de viktigste laksebestandene særlig beskyttelse. Laksen i disse elvene og fjordene skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og faktorer som truer laksen skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Planadministrasjonens konklusjon Planadministrasjonen vil få vurdert om Davatluft skal benyttes til akvakultur på nytt gjennom arbeid med ny kommuneplan. Planadministrasjonen er derfor av den oppfatning at
kommunen kan ta seg tid for å gjøre en ny vurdering av lokaliteten i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Planadministrasjon har derfor etter en totalvurdering av det overnevnte kommet frem til at det bør legges inn ett krav om ett midlertidig forbud mot tiltak jf. plan og bygningslovens 13-1 ut fra følgende begrunnelse: Kommunen vil gjennom ett midlertidig forbud vurdere lokaliteten på nytt i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel som starter opp i 2017. I forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel er kystsonen tatt opp som ett eget tema. Kommunen ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for lokaliteten, og før den avsettes og tildeles en aktør. Kommunalleders anmerkning og innstilling. Planadministrasjonen (Planavd) har gjort en grundig gjennomgang av saken. I tråd med kommunens verdigrunnlag synliggjøres derfor også planfaglige anbefaling. Avdeling for Samfunnsutvikling skal balansere flere forhold, og det er Kommunalleder som har fullmakt til å innstille til Planutvalget i slike saker. I denne saken har Kommunalleder kommet til en annen konklusjon. Saksfremstillingen støttes, men vekting og vurdering av argumenter medfører en annen anbefaling. Historien bak lokaliteten Davatluft er beskrevet foran, og elementene i saken ved flytting av lokaliteten Storvik var en betingelse for gjennomføring av Nasjonal Laksefjord. Kommuneplanarbeidet i 2010/11, hvor lokaliteten ble innarbeidet er omforent. Det har ikke vært strid/debatt om denne lokaliteten tidligere, heller ikke dens beskaffenhet. I vurderingen av PbL 13.1, må dette sees i sammenheng med hva man oppnår. En videreføring av eksisterende kommuneplan vil ikke være til hinder for den prosess som skal igangsettes gjennom rullering. I det kommende arbeidet vil Alta kommune gjøre en helhetlig vurdering av samtlige lokaliteter for akvakultur/oppdrett slik som beskrevet foran, i tillegg til øvrige vurderinger i kystsonen. Hensynet til at kommunens planverk skal være forutsigbart, og at kommunen som planaktør er troverdig i planprosesser, må veie tungt i slike vurderinger. Dette må gjelde for alle, herunder også oppdrettsnæringen. Kommunalleder anbefaler derfor at eksisterende kommuneplan videreføres, med lokaliteten Davatluft. Alta, 17.01.17
Oddvar Konst Kommunalleder Samfunnsutvikling Hallgeir Strifeldt Fagleder plan Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift.