Brannseminar til sjøs 9.-11.mai 2012 Danskebåten 1
2
Organisasjonskart (regioner) ELS Elsikkerhetsavdelingen Tor Suhrke Kristiansand Oslo Bergen Trondheim Harstad Nettselskap Produksjonsselskap Industrianlegg med egen høyspenningskonsesjon Havbruksanlegg med egen strømforsyning - Generatoranlegg Småkraftanlegg Vindkraftanlegg Tidevannskraftanlegg Skip (over 15 m registrert i Sjøfartsdirektoratet) Forsvaret Avinor - Jernbaneverket De lokale elektrisitetstilsyn DLE De lokale elektrisitetstilsyn 3
REGIONSINNDELING TRN TRM TRV TRØ TRS 4
Etablering av brannutredningsgrupper innen DLE Mål: Brannutredningsgrupper innenfor DLE sitt virkeområde skal kunne tilby profesjonell, ensartet og forutsigbar bistand til alle landets politidistrikt. 5
Etablering av brannutredningsgrupper innen DLE Styringsgruppen ble etablert våren 2011 og består av følgende personer: Paul Kaarbø Hermansen DSB Region Vest- Norge Gunnar Langmo DSB Region Nord- Norge Bent Helge Dagsland Haugaland Kraft AS Helge M. Andersen BKK Elsikkerhet AS 6
Etablering av brannutredningsgrupper Etablering av brannutredningsgrupper innen DLE innen DLE Arbeidsgruppen ble etablert høsten 2011 med følgende medlemmer: Kjell Egil Christiansen Tommy Skauen Willy Johansen Finn Arild Berge Lene Strøm Sivert Syrstad Torbjørn Antonsen Magne Håland Jan Hanstveit BKK Infratek Elsikkerhet AS Infratek Elsikkerhet AS Troms Kraft Nett AS Hålogaland Kraft AS Istad Nett AS TrønderEnergi Nett AS Nettkonsult elsikkerhet Agder Energi Nett AS Elsikkerhet AS 7
Etablering av brannutredningsgrupper innen DLE Følgende mandat ble gitt til arbeidsgruppen: Foreslå kompetansekrav (tilleggskompetanse utover fke 16). Foreslå finansieringsordning innenfor dagens instruks og fdle 17. Foreslå å utrede et organisatorisk rammeverk for ordningen. Foreslå rapporteringsrutiner og bruk av statistikk. 8
Etablering av brannutredningsgrupper innen DLE Følgende mandat ble gitt til arbeidsgruppen (forts): Foreslå implementeringsplan som sikrer at de første gruppene er operative innen våren 2012 og at hele landet er dekket innen utgangen av 2012. Foreslå retningslinjer, forpliktelse (gjennomføringen av brannutredning). Foreslå HMS-håndbok for brannetterforskning (IK-Brannetterforskning). 9
Etablering av brannutredningsgrupper innen DLE Arbeidsgruppen overleverte sin rapport til styringsgruppen 8. mars 2012. 10
Etablering av brannutredningsgrupper innen DLE Vedlegg til rapporten: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Politidistrikt navn og adresse: RAPPORT OM ELEKTROTEKNISK UNDERSØKELSE Anmeldelsesnummer: DLE saksnummer: Oppdragsgiver etat og person: Adresse brannobjekt: Det lokale eltilsyn / Sakkyndig selskap navn og adresse: Brann dato: Klokkeslett: Undersøkelse påbegynt dato: Undersøkelse slutt dato: Ansvarlig elektroteknisk person navn og tittel: Deltakere fra politiet: Elektroteknisk medvirkende: Sted for gjennomføring av undersøkelse: Mandat: Tilsynshistorikk: Åpne avvik med relasjon til brannårsak vurderes og beskrives. Kopi av tilsynsrapport vedlegges. Konklusjon på undersøkelsen: (jf. konklusjonsgrader) Sted/Dato: Underskrift: (ansvarlig elektroteknisk person) Underskrift: (kvaliteskontroll/medvirkende)? Vedlagt foto/illustrasjonsbilder. Antall sider:? Vedlagt tilsynsrapport. Antall sider:? Andre vedlegg. Antall sider: 11
Etablering av brannutredningsgrupper innen DLE Vedlegg til rapporten (forts): Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 12
Implementeringsplan: DSB kaller inn alle DLE på regionsnivå til høsten. DSB informerer om instruksen 2013 og de endringer som vil bli i forbindelse med brannutredning. Alle DLE og sakkyndige selskap skal i prinsippet bli invitert til å delta i brannutredningsgrupper. DLE skal i dialog med politiet etterkomme deres ønsker om bistand. 13
Region Øst Region Sør Region Vest Region Midt Region Nord dsb-koordinator dsb-koordinator dsb-koordinator dsb-koordinator dsb-koordinator Roy Halvorsen Paul K. Hermansen Oddbjørn Jamtøy Gunnar Langmo GRUPPE ØST GRUPPE SØR GRUPPE VEST GRUPPE MIDT GRUPPE NORD GRUPPE ØST GRUPPE SØR GRUPPE VEST GRUPPE MIDT GRUPPE NORD 14
Politi DLE Politiet ønsker elektroteknisk bistand i sin etterforskning Kontakter DLE som har tilsyn i den kommunen der brannstedet er Oversikt over hvilket DLE som plikter å gi bistand (se dsb.no) Mottar henvendelse fra politi. Tildeler nødvendige ressurser Kan være fra eget DLE, sakkyndig selskap eller annet DLE Vedkommende skal tilhøre en brannutredningsgruppe Brann- utreder Avklare med politi i henhold til gjeldene føringer og rutiner Utføre bistand i henhold til rutiner for brannutreder 15
Finansiering: Brannutredningen finansieres ved timepris fastsatt av DSB. Lik pris i hele landet. Indeksreguleres. Definisjon av oppdraget brannetterforskning Fakturering til det DLE hvor brannen hører hjemme. 16
Finansiering forts.: Brann og ulykkesetterforskning er en viktig samfunnsnyttig oppgave. Finansiering av denne plikten bærer preg av dette, og finansiering er beskrevet i fdle 17. fdle 17 Brann- og ulykkesetterforskning Netteier skal vederlagsfritt bistå politiet i brann- og ulykkesetterforskning. Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge netteier å avgi ressurser til distriktsvise etterforskningsgrupper. Slike grupper ledes av politiet i det politidistrikt gruppen tilhører. Netteier som avgir personell til slik etterforskningsgruppe, får betalt pr time for utført arbeid av den netteier som arbeidet utføres for, når det etterforsker branner eller ulykker innenfor den andre netteiers konsesjons- eller forsyningsområde. Timesats for arbeidet fastsettes av sentral tilsynsmyndighet. 17
Finansiering forts.: Når brannutredning gjennomføres av personell fra eget DLE, vil timesatser ikke være aktuell å forholde seg til. Kostnader med egne ressurser inngår som en del av DLE forpliktelsen. Timesatsen er ment brukt når annet DLE eller sakkyndige skal bistå på vegne av det DLE som «eier» brannen. Det er ment at ved brannutredning skal alle forholde seg lojalt til timesatsen. 18
Finansiering forts.: Det kan faktureres timer for: All arbeidet tid og reisetid tilknyttet den enkelte brannsak. Timeprisene skal dekke følgende: Lønn og sosiale kostnader. Opplæring av ansatte som holder på med brannutredning eller skal begynne med dette. Vedlikehold av spesialkompetanse. Nødvendig dataverktøy, egnet bil, utstyr, instrumenter, etc. Refusjon for utgifter: Kostnader til transport for eksempel fly, ferge, tog, samt losji dekkes etter regning. Kjøring og diett faktureres etter statens gjeldene satser. 19
Finansiering forts.: Det skal ikke faktureres timer for: Opplæring og kompetansebygging samt administrative møter. Mer enn en brannetterforsker, hvis ikke kompleksitet og alvorlighetsgrad sier noe annet. (møter som ikke direkte er relatert til en brann). 20
Formell og teoretisk kompetanse: Tilfredsstille kravene i fke 16 Gjennomført kurs i brannetterforskning Trinn I, eller tilsvarende. Bør ha gjennomført kurs i brannetterforskning Trinn II, eller tilsvarende.(det må være et mål å gjennomføre trinn ll innen 3 år etter trinn l ) Lang erfaring fra brannetterforskning kan i en periode erstatte krav til kurs. Dette må vurderes av DSB i hvert enkelt tilfelle. Krav til kurs må innfris snarest. 21
Praktisk kompetanse: Minimums 2 års praksis fra elektro-/kontrollvirksomhet. Bør ha som mål å bidra i minst 10 brannetterforskningssaker i snitt per år. ( Trenger ikke selvstendig bistå ved 10 brannutredninger, men må være deltaker og bidra ) Holde seg oppdatert på faglitteratur (se litteraturliste). 22
Praktisk kompetanse forts.: Delta på relevante kurs, konferanser og temadager. (DSB etablerer forum for brannutredere) Være kjent med og lojalt benytte etablerte rutiner og systemer som gruppen har utarbeidet. Være systematisk og ha helhetsforståelse i henhold til politiets forventninger. 23
System for HMS og kvalitetssikring: Arbeid skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår skade eller fare for helsemessige senvirkninger. Arbeidsmiljølovens bestemmelser, (lov av 2005-06-17 nr 62) skal følges både under arbeid og under tilrettelegging av arbeidet. Det er det selskap som brannutreder er ansatt i, som må implementere denne oppgaven i sitt IK-system. Det er en forutsetning at krav i IK- forskriften fremkommer i selskapets IK-system og vil også kunne bli revidert ved DSB sitt tilsyn. 24
Dokumentbehandling: Rapporten til politiet er en sak for DLE/sakkyndig selskap hvor den som leder den elektrotekniske undersøkelsen er ansatt. Navnet til elektroteknisk sakkyndig må fremgå av rapporten. Rapporten skal arkiveres. Rapporter i brannsaker må alltid være kontrollert og kvalitetssikret av minst en person i tillegg til rapportskriver. Etter kvalitetssikring skal rapporten signeres av begge. Det må benyttes sjekkliste for å eliminere årsaker og belyse alle aktuelle tema i rapporten. Rapporten utarbeides i henhold til politiets konklusjonsgrader. Etter hver brann bør det vurderes å skrive en tilsynsrapport hvis anlegget er av en slik forfatning at det kan bli spenningssatt igjen. Dette for å sikre at det blir sjekket av en installatør før spenningssetting. 25
Dokumentbehandling forts.: Bruk av skjemaet Rapport om elektroteknisk undersøkelse Se vedlegg 2 Skjemaet skal normalt utgjøre første side av rapporten som elektroteknisk sakkyndig utarbeider. Skjemaet er ment å dekke behovene for faktiske opplysninger vedr. elektro som må foreligge ved de aller fleste branner. For at andre enn elektroteknisk sakkyndige lett skal kunne lese rapporten er konklusjonen plassert på første side. 26
Dokumentbehandling forts.: Mandat til DLE/bistandsgruppe: Politimyndigheten skal gi elektrotekniske sakkyndige et mandat som definerer oppdraget. Mandatet skal fortrinnsvis være skriftlig, men kan også gis muntlig. I alle tilfeller skal det gjengis i skjemaet slik det oppfattes. Mandater kan for eksempel være som følgende: Foreta undersøkelser på stedet av elektriske installasjoner og utstyr med henblikk på brannårsak. Eventuelt finne spor på undersøkt materiell som kan bidra til å lokalisere arnestedet. Foreta nærmere undersøkelser av beslaglagt elektrisk materiell på politiets laboratorium. 27
Dokumentbehandling forts.: Bruk av skjemaet Kontrollskjema brannetterforskning Vedlegg 4 Utfylling: Skjemaet omfatter en rekke opplysninger om anlegget. Hvilke opplysninger som er nødvendig å føre inn i skjemaet vurderes i hvert enkelt tilfelle. I de skraverte feltene vedrørende HMS skal det ikke være noe alternativ å krysse av for NEI. Ved utrygge arbeidsforhold skal man stoppe undersøkelsen til området er sikret og for eksempel er fri for farlige gasser. Politiet har ansvaret for å sikre undersøkelsesområdet. Oppbevaring: Skjemaet arkiveres og forevises politiet på forespørsel. 28
Dokumentbehandling forts.: Utforming av rapporter til politiet Skjemaet rapport om elektroteknisk undersøkelse skal fylles ut og utgjør første side av rapport til politiet. Selve rapporten skal vanligvis inneholde følgende avsnitt: Arnested. Bygningstype. Beskrivelse av det elektriske anlegget. Undersøkelse av brannrestene. Forskriftsstridige forhold ved det elektriske anlegget. Sikret materiale i samråd med politiet. Undersøkelse av sikret materiale. Vurdering/sammendrag. Se vedlegg 8 Veiledning til beskrivelse av undersøkelsen 29
Utrustning /Verneutstyr: Anbefalt utrustning for en som driver brannutredning Verneklær, vernebriller, vernehjelm, vernesko. Åndedrettsvern. Standard verktøy for tilsynsingeniør. I tillegg kommer gardintrapp, øks/ sag/ brekkjern/ spader/ koster/ murskje. Vernemaske. (ABEK-3P-filter) Mikroskop. Belysningsutstyr/ lommelykt. Fotoutstyr. Se vedlegg 8: Veiledning HMS og utstyrsliste 30
Takk for oppmerksomheten Paul og Gunnar 31
32
33
34
35
36
37