Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013

Transkript

1 Det lokale el.tilsyn Installatørmøte 24. Januar 2013

2 Tema i presentasjonen DLE organisering pr. januar 2013 Tilsyn, hjemmelsgrunnlag. DLE s rolle og oppgaver. Gjennomføring av tilsyn. Lærlinger og selvstendig arbeid Komfyrvakt v/ rehabilitering OBS! Eksempler på avvik som avdekkes under tilsyn. Ny E-post adresse: dlehk@haugaland-nett.no

3 Organisasjonskart DLE 2013 Divisjonssjef Nett John Harald Jakobsen Seksjonsleder DLE Rolf M. Robberstad Fagansvarlig Brann & Elsikkerhets info. Håkon Eidesen El. sikkerhet skoleungdom Tilleggsressurs Alf Olav Grinde Fagansvarlig Tilsyn Bent Helge Dagsland Elsikkerhetsingeniører Nils Saltnes Geir Åsheim Einar Østebø Ronny A. Gjerde Systemansvarlig Safe/Customer Per Bjarte Paulsen Brannutredningsgruppe Region Vest-Norge Håkon Eidesen Nils Saltnes

4 Installasjonsinspektører i DLE Gjerde Eidesen Robberstad Saltnes Paulsen Østebø Dagsland Åsheim

5 DLE s hjemmelsgrunnlag DLE er lokal tilsynsmyndighet og DSB`s ytre apparat for elektriske anlegg, jamfør: Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (tilsynsloven) Forskrift om Det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier (DLE forskriften). «Tilsynsloven» omfatter lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, unntatt radiotelegrafi og radiotelefon. «DLE forskriften» er forskriften for organisering og drift av lokale el tilsyn og eller sakkyndige selskap. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir ut årlig instruks, ut i fra en risikovurdering, om hvilke oppgaver som skal utføres. DLE utarbeider årlig tilsynsplan som skal godkjennes av DSB Alle utførte tilsyn registreres i sentral database.

6 DLE s rolle og oppgave DLE fører tilsyn med elektrisk utstyr, elektriske anlegg i boliger og virksomheter, og virksomheter registrert i virksomhetsregisteret. DLE har som oppgave å etablere, vedlikeholde og utvikle forsvarlig elsikkerhet. Våre tilsynsobjekt/resultatområder er: Elektroentreprenører, prosjekterende og elektroreparatører Elektrisitet i boliger, hytter og lignende Helseinstitusjoner (Statlige-, private-, og kommunale-) Landbruk Detaljhandlere og importører av elektrisk utstyr Andre virksomheter Andre elektriske anlegg Informasjon om elsikkerhet (Skoleungdom, eldre, foreninger og lag) Bistand brannetterforskning (Regionale brannetterforskningsgrupper)

7 DLE s rolle og oppgave Gjennom tilsyn bidrar DLE til informasjon og kunnskapsformidling om elsikkerhet til brukere av elektriske anlegg, samt informasjon gjeldende regelverk for virksomhetene. Hensikten med tilsyn er å øke elsikkerheten, og samtidig sørge for at kravene i regelverk og normer etterfølges. Tilsynsaktivitetene er risikobasert og systemrettet. Tilsynet er en systematisk kontroll av elektriske anlegg og virksomhetenes styringssystem for å fastslå avvik eller forbedringstiltak. Tilsyn blir gjennomført ut i fra sjekklister (Teft) for de forskjellige resultatområdene. Disse utarbeides årlig av DSB for så å bli tildelt DLE i Instruks

8 Gjennomføring av tilsyn Eier/bruker av elektrisk installasjon varsles i brev om tilsyn av elektrisk anlegg. Kontroll gjennomføres iht. sjekklister for tilsyn. (Teft) Rapport utarbeides og funn registreres. Forhåndsvarsel: Forslag til vedtak om feil/mangel. Pålegg om utbedring: Vedtak om feil/mangel som skal utbedres. Purring om utbedring og sluttbrev manglende utbedring. Utbedring av kontrollrapport: Beskrivelse på utført rettingsarbeid punkt for punkt. Målt isolasjonsmotstand føres på etter utbedring. Dato og underskrift fra montør. Dato underskrift fra elektroinstallatør. Stempel med firmalogo.

9 BRUK AV ELEKTROLÆRLINGER TIL SELVSTENDIG ARBEID Det synes å ha vært en utbredt oppfatning at elektrolærlinger har hatt en generell adgang til selvstendig å utføre montasjearbeid de siste seks månedene av læretiden. Denne oppfatning synes å bero på en misforståelse, noe som sannsynligvis skyldes begrepsforvirring. Verken i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk eller i opplæringsplanene er det nevnt noe om at lærlinger kan arbeide selvstendig. I denne sammenheng er det viktig å skille mellom det å arbeide selvstendig og det å arbeide alene på spesielle oppdrag, men under ledelse av en fagutdannet montør. Å arbeide selvstendig innebærer at det må tas avgjørelser under veis i arbeidet, det må foretas risikovurderinger m.v. Først når fagutdanningen er sluttført anses en person å være kvalifisert til å arbeide selvstendig. Når det gjelder lærlinger skal disse alltid arbeide under ledelse av en fagutdannet person. Dette betyr imidlertid ikke at fagarbeideren til enhver tid skal stå bak lærlingen.

10 BRUK AV ELEKTROLÆRLINGER TIL SELVSTENDIG ARBEID Etterhvert som læretiden nærmer seg slutten er det naturlig at lærlingen gis større frihet og oppdrag hvor vedkommende til en viss grad kan arbeide alene, men alltid under overoppsyn av en fagutdannet person. Vi kjenner til at enkelte installasjonsvirksomheter gir lærlingene svært frie tøyler og sender disse ut på jobber hvor de arbeider selvstendig. Dette er i strid med kvalifikasjonsforskriftene vil kunne medføre straffeansvar for virksomhetene dersom det skulle skje en ulykke. I den forbindelse kan vi minne om at det for noen få år siden skjedde en dødsulykke ved at en lærling ble sendt ut et oppdrag som han ikke behersket. Lærlingen ble utsatt for strømgjennomgang og døde på grunn av hjertestans. Dessuten skjer det stadig personskader hvor lærlinger blir skadet. Ofte skyldes disse ulykkene at lærlingene har fått for lite oppfølging.

11 Komfyrvakt v/ rehabilitering Vedrørende spørsmål relatert til komfyrvakt ved rehabilitering / ombygging av kjøkken. DLE viser her til Elsikkerhet nr.78 som bl.a. omhandler retningslinjer for bruk av revidert normsamling (Nye versjoner av NEK 400) i kombinasjon med lavspenningsanlegg bygget etter tidligere utgaver av NEK 400. Kort oppsummert er DLE sin tolkning av regelverket slik: Ved bytte av komfyr / platetopp uten inngripen i den faste installasjonen på kjøkken kan eier ikke pålegges installasjon av komfyrvakt. Eier bør imidlertid bli opplyst om fordeler med dette og hvorfor påbudet om komfyrvakt er innført. Ved ombygging /rehabilitering av eksisterende anlegg, delvis eller helt på kjøkken skal komfyrvakt monteres. Her vises det til pkt. 3.3 side 6 i elsikkerhet 78. Inkludert i dette er f.eks. flytting / endring av uttak til platetopp eller stekeovn eller installasjon av ny kurs for disse produktene.

12 Eksempel på avvik DLE avdekker på elektriske anlegg Manglende dokumentasjon iht. NEK400:2010 avsnitt , , og Jf. fel 12 Ikke gjennomført og eller manglende utfylt sluttkontroll. Jf. fel 12. Bruk av andre løsninger enn det som er anbefalt i veiledning til FEL og tilhørende normer uten at det dokumenteres tilsvarende sikkerhetsnivå. Jf. fel 10. Utstyr/anleggsdel brukes/monteres feil. Jf. fel 36. Kabelinnføringer / åpninger for kabelinnføringer var ikke tettet. Jf. fel 28 Utstyr/anleggsdel hadde ikke tilstrekkelig kapslingsgrad. Jf. fel 20 Kabelen/ledningen hadde ikke akseptert avslutning, Jf. FEL 20 Impedans/resistans i beskyttelsesleder var for høy. Jf. fel 19

13 Utstyr/anleggsdel hadde varmgang. Jf. fel 22

14 Feil bruk av el.utstyr. Jf. fel 36

15 Utstyr/anleggsdel hadde ikke tilstrekkelig kapslingsgrad. Jf. fel 20

16 Kabelen/ledningen hadde ikke akseptert avslutning, Jf. FEL 20

17 Kabelen/ledningen hadde ikke akseptert avslutning, Jf. FEL 20

18 Kabelen/ledningen hadde ikke akseptert avslutning, Jf. FEL 20

19 Utstyr/anleggsdel var ikke betryggende festet. Jf. fel 28

20 Sluttkontroll skjema

21 Sluttkontroll skjema. Beskrivelse felt? Dato utfylt?

22 Samsvarserklæring som er overlevert kunde. Merk dato utfylt. Samtidig så var denne utfylt av montør. Mangler så å si alt.

23

24

25

26 Ikke godkjent byggestrøm sentral. Ref. NEK :2010 Informasjon finnes i «Elsikkerhet» Nr. 71 og 77.

27 Spennings satt bygestrøms kabel via støpsel

28 Spørsmål? Spørsmål kan også rettes til DLE ved hjelp av: OBS!

29 Takk for oss! OBS!