Berlevåg kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 18.03.2010 Tid: 18:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/10 08/1667 HØRING: FLYRUTER I FINNMARK OG NORD-TROMS FRA.APRIL 2010. 12/10 08/1774 SØKNAD OM TILBAKEHOLDTE SKJØNNSMIDLER 2010 13/10 09/677 RETNINGSLINJER FOR SPESIALUNDERVISNING - BERLEVÅG KOMMUNE 14/10 08/1795 KONGSFJORD KAPELL Berlevåg, den 1 mars 2010 Janne Andreassen ordfører
Sak 11/10 HØRING: FLYRUTER I FINNMARK OG NORD-TROMS FRA.APRIL 2010. Saksbehandler: Bjarne Mjelde Arkiv: N41 &13 Arkivsaksnr.: 08/1667 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/10 Kommunestyret 18.03.2010 Innstilling: Berlevåg kommune konstaterer at målsettingen om forbedret forbindelse mellom østfylket og vestfylket har slått ut i en faktisk forverring av forbindelsen, ved at forbindelsen fra Alta med WF 930 er borte. Reisetiden med WF 930 til Vadsø og Kirkenes er også blitt lengre. Ruteforslaget kan derfor ikke kalles noe annet enn en klar forverring av rutetilbudet til Berlevåg. Saksutredning: Bakgrunn: I brev dat. 02.03.10 har fylkeskommunen sendt ut til høring Widerøes forslag til flyruter fra 004.10. Høringsfristen er 303.10. I forhold til eksisterende ruter er WF 930 (morgenflyet) endret, slik at vi mister forbindelsen fra Alta. I stedet kommer Vardø inn i ruta. Det betyr at flyet har tidligere ankomst og avgang fra Berlevåg enn nå (ankomst 0824 i stedet for 0856). Ankomst Vadsø og Kirkenes er 13 minutter tidligere enn nå, slik at samlet reisetid til Vadsø og Kirkenes øker med 19 minutter. For de øvrige rutene er det ikke vesentlige endringer. Kveldsforbindelsen til Alta via WF 957 er borte så lenge SAS ettermiddagsmaskin til Kirkenes (SK 4478) går, men blir antakelig gjenopprettet når denne kuttes. I det siste har SK 4478 ikke gått i vinterhalvåret. Vurdering: Før utlysing av anbudet deltok ordføreren på et møte i Vadsø der nytt rutetilbud ble diskutert. Det ble enighet om at øst-vestforbindelsen i Finnmark måtte forbedres, primært med et ekstra fly. Det ble videre orientert om FOT-rutene i et møte 13. januar der ordføreren var til stede. Widerøe og fylkeskommunen ble orientert om kommunens syn på endringene som er nevnt ovenfor. Konklusjonen fra rådmannens side er at til tross for fagre ord om bedret flyforbindelse mellom øst og vest i Finnmark, så er ikke Berlevåg (og heller ikke Båtsfjord) en del av den virkeligheten. Ruteforslaget har to virkninger for Berlevåg, nemlig at morgenforbindelsen fra Alta forsvinner, og at reisetiden til Vadsø og Kirkenes blir lengre. Begge slår negativt ut. Rådmannen foreslår kommunestyret uttrykker sin misnøye med forslaget, selv om løpet allerede er lagt for anbudsperioden. Bjørn Ove Persgård rådmann Side 2 av 19
Sak 11/10 SØKNAD OM TILBAKEHOLDTE SKJØNNSMIDLER 2010 Saksbehandler: Ingvild Sehl Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 08/1774 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 18.03.2010 Innstilling: Kommunestyret stiller seg bak en felles søknad om tilbakeholdte skjønnsmidler for 2010 til gjennomføring av prosjektet KOM I FOKUS Finnmark. Saksutredning: Bakgrunn: Berlevåg kommune ble etter søknad deltaker i KOM I FOKUS Finnmark i 2009. Prosjektet strekker seg over perioden 2009-2012 og involverer 17 kulturskoler/kommuner i Finnmark med ca. 100 deltakere. Fylkesmannen i Finnmark har nå lyst ut 3,6 mill. kr. av skjønnsmidler for 2010 med søknadsfrist 303.2010. Midlene skal gå til to formål, hvorav ett er: Kommunale omstillings- og fornyelsesprosjekter etter søknad fra en eller flere kommuner i fellesskap. KOM I FOKUS er et prosjekt som faller inn under dette punktet i utlysningen av midlene, og Hammerfest har stilt seg til rådighet som vertskapskommune i forbindelse med denne søknaden på vegne av de andre kommunene i prosjektet. Det søkes om kr. 680.000,- for 2010 som en samlet sum. Det er et krav at kommunestyrevedtak fra søkerkommunene følger søknaden. For at søknaden skal behandles må alle vedtakene være positive. Nærmere om prosjektet KOM I FOKUS: Prosjektet legitimeres gjennom nasjonale styringsdokumenter som St.meld. 30 Kultur for læring (2003-2004), St.meld. 38 Den kulturelle skolesekken (2002-2003) og SSt.meld. 39 Ei blot til lyst (2002-2003), samt regjeringens strategiplan Skapende Læring Strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007 2010 (2007). KOM I FOKUS Finnmark er et bredt anlagt prosjekt hvor Finnmark fylkes kulturavdeling/den kulturelle skolesekken, Fylkesmannen i Finnmark v/ oppvest. Og utdanningsavdelingen, Barentssekretariatet/Nordvest-Russlandssaarbeid, Sametinget, Samisk Høgskole, Høgskolen i Finnmark, KS og andre sentrale kompetansemiljø bidrar både med midler og med personer inn i referansegruppa. Bakgrunnen for prosjektet er ønsket om å utvikle kulturskolen i kommunen til et ressurssenter for barnehage, skoleverk og fritidskulturlivet. Det vil gjennom en samordning av de kommunale ressursene på denne måten være et naturlig 3
Sak 11/10 sluttprodukt at barn og unge vil få et kvalitativt bedre tilbud innen de estetiske fagene. For å kunne være i stand til å gjennomføre en slik omstiling er det i prosjektet integrert et eget lederprogram skreddersydd for kulturskolens ledere. Lederprogrammet har både et individperspektiv og et systemperspektiv. Dette er utarbeidet i samarbeid med og finansiert gjennom KS sitt OU-fond. Kulturskolens ledelse er nøkkelpersoner i et arbeid av denne art. Vurdering: Berlevåg kulturskole har svært liten bemanning, og det er vanskelig å opprettholde bredde og kvalitet i et tilbud samtidig som etterspørselen er stor. Ulike samarbeidsprosjekt har siden 2008 vist seg å gi gode resultater; bl.a. er kulturskolens tilbud utvidet og musikkundervisningen i skolen og Ungdommens Kulturmønstring (UKM) betraktelig styrket gjennom fordeling av lærerressurser på tvers av sektorer. Berlevåg kulturskole deltar i prosjektet KOM I FOKUS og har Berlevåg skole og Berlevåg fritidsklubb som samarbeidspartner i prosjektet. Partene er svært fornøyde med utviklingsprogrammet, og understreker behovet for et kvalitetsløft innenfor kultursektoren i egen kommune. Deltakelsen ønskes opprettholdt fram til sluttføring i 2012. Det er viktig at prosjektet får ekstern finansiering slik at kommunens egenandel på kr. 20.000 per år ikke øker nevneverdig. Vedlegg: Søknad om tilbakeholdte skjønnsmidler 2010 fra 17 kommuner Gehørbasert ledelse Bjørn Ove Persgård rådmann 4
Sak 11/10 5
INNHOLD FINNMARK 2009-2012 Sak 11/10 Okt 2009 Februar 2010 April 2010 Okt 2010 Feb 2011 Mai 2011 Oktober 2011 Feb 2012 April 2012 NS FL 2.NS 2.FL 3.NS 3.FL 4.NS 4.FL 5.NS 5.FL 6.NS 6.FL Alle fire i ledelsesg r. Verdier og etikk (EØ) 2. Ledelse no og da. (Ledelse 1) (ED) 3.Forvent ninger og forpliktels er (IAW) 4.Medarb eiderskap og lederskap to sider av samme sak (HM) Håvard Moe Prosjektpl anlegging 2. Framtidsf ortelling teoretisk tilnærmin g (HM) 3. Arbeid med framtidsfo rtellinga starter/gis Håvard Moe Erlend Dehlin Framtidsbilde r for ledere og i plenum (HM) 2. Uforutsigbarh et, kompleksitet og hverdagsutfordringer. (Ledelse 2) (ED) 3. Refleksjonsn otat presenteres (ED) Einar Øverenge t Etikk og dilemmatr ening (EØ) 2. Refleksjo nsnotat tas igjen fra februar 2010 (EØ) Refleksjonsnotat (RN) Erlend til Einar Framtidsfortelling (FF) Håvard til Inger Anne Erlend Dehlin Kunnskapsl edelse og praksisforst åelse (ED) 2. Faglig refleksjons notat presenteres (ED) Inger Anne Westby Framtidsf ortelling, første presentas jon (IAW) 2. Faglig pedagogis k utviklings arbeid (IAW) Erlend Dehlin Improvisasjo n og samspill (ED) 2. Ta igjen faglig refleksjonsno tat fra okt 2010 Håvard Moe Økonomi for kulturskol eledere (HM) Faglig refleksjonsnotat (FRN) Erlend til Erlend Framtidsfortelling (FF) Inger Anne til Inger Anne Einar Øverenge t Kommuni kasjon og ytringskult ur (EØ) 2. Refleksjo nsnotat presenter es (EØ) Inger Anne Westby Framtidsfor tellinga tas igjen (IAW) 2. Kunstledels e (IAW) Erlend Dehlin Einar Øverenget Verdier og verdinavigasjo n (EØ) 2. Refleksjonsnot at tas igjen fra oktober (ED/EØ) Reflesjonsnotat (RN) Einar til Einar Framtidsfortelling (FF) Inger Anne til Inger Anne Alle fire i ledelsesgrupp a Arbeid med framtidsfortelli nga avsluttes. Aktuelle tema: -Kulturskolens samfunnsman dat (EØ) -Planer og direktiver (IAW) -HM? -ED? 6
Sak 12/10 Side 7 av 19
RETNINGSLINJER FOR SPESIALUNDERVISNING - BERLEVÅG KOMMUNE Saksbehandler: Ingvild Sehl Arkiv: A20 &58 Arkivsaksnr.: 09/677 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/10 Kommunestyret 18.03.2010 Innstilling: Retningslinjer for spesialundervisning i Berlevåg kommune vedtas. Saksutredning: Bakgrunn: Etter tilsyn 08.10.2009 fikk Berlevåg kommune følgende vedtak fra Fylkesmannen om retting av avvik: Berlevåg kommune pålegges å etablere et forsvarlig system knyttet til spesialundervisning, jf. Opplæringsloven 13-10 andre ledd og kap. 5 innen februar 2010. (Fristen er senere utvidet til april 2010.) Sammenfatning av observasjoner som ble gjort av Fylkesmannen: Det finnes ikke klare skriftlige rutiner med klart ansvarsforhold Kommunen oppfyller ikke kravet om innhold i et forsvarlig system. Det er ikke utarbeidet klare kriterier for prosedyrene ved behandling av søknader om spesialundervisning, og ansvaret for dette er heller ikke klarlagt. Det gjennomføres ikke noen kvalitetssikring om jevnlig resultatoppfølging og vurdering om lovbestemmelsen i kap. 5 blir fulgt. Det er uklarheter i saksgangen fram mot endelig vedtak. Det er ikke et klart nok system for å se til at evalueringsrutinene fanger opp evt. avvik. Gjeldende lovbestemmelser, forskrifter og veileder til opplæringsloven har vært lagt til grunn for utviklingen av nye retningslinjer for spesialundervisning. Dokumentet er utformet i samarbeid med PPT. Vurdering: Kommunens gjeldende retningslinjer er foreldet. Dokumentene skriver seg fra 1991, og så vel lovgrunnlag som definisjoner er endret siden den tid. Brukere i Berlevåg kommune vil kunne få en korrekt og verdig saksbehandling med oppdaterte og kvalitetssikrede retningslinjer for spesialundervisning. Ikke mottatte merknader: Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU), Fagforbundet avd. Berlevåg, Utdanningsforbundet avd. Berlevåg. Side 8 av 19
Vedlegg: Tilsyn Berlevåg kommune pålegg om retting av avvik Plandokument Retningslinjer for spesialundervisning - Berlevåg kommune Andre dokumenter (ikke vedlagt): Bjørn Ove Persgård rådmann 9
BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 10
Innhold Definisjoner Spesialundervisning 2. Rett til spesialundervisning 3. Pedagogisk-psykologisk tjeneste 2. Formelle rammebetingelser 2. Opplæringsloven 2.2. Forvaltningsloven 3. Saksgang 3. Barn under opplæringspliktig alder 3.2. Elever i grunnskolen 3.3. Voksne med rett til grunnskoleopplæring 3.4. Saksbehandlingstid 4. Kontrollrutiner 4. Oppfølging av det enkelte tiltak 4.2. Kontroll av kommunens sakshåndtering 4.3. Revisjon av kommunens retningslinjer for spesialundervisning 5. Vedlegg 5. Samtykke til sakkyndig vurdering 5.2. Samtykke til enkeltvedtak 5.3. Tilmelding til pedagogisk-psykologisk tjeneste om behov for sakkyndig tilråding 5.4. Vedtak om ressurs til spesialpedagogisk hjelp/undervisning og klagerett 5.5. Individuell opplæringsplan 5.6. Halvårsrapport - individuell opplæringsplan 5.7. Sjekkliste for tilpasset opplæring (TPO) 5.8. Årshjul for Berlevåg skole TPO og spesialundervisning 11
Definisjoner Spesialundervisning Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa. Rettigheten er basert på enkeltvedtak, og ivaretas gjennom en individuell opplæringsplan. 2. Rett til spesialundervisning Barn som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. En sakkyndig uttalelse skal vurdere behovet før vedtak kan fattes. Retten til spesialundervisning gjelder for A. Barn under opplæringspliktig alder (gjelder spesialpedagogisk hjelp) B. Elever i grunnskolen C. Elever i videregående opplæring D. Lærekandidater som får videregående opplæring med lærekontrakt i bedrift E. Voksne over 16 år med rett til grunnskoleopplæring (Berlevåg kommune tilbyr ikke videregående opplæring. Pkt. C og D vil derfor ikke omtales videre i dokumentet.) 3. Pedagogisk-psykologisk tjeneste Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er etter loven kommunens sentrale sakkyndige organ. PPT skal være tilgjengelig og kan ikke avvise noen som har krav på tjenesten. 2. Formelle rammebetingelser 2. Opplæringsloven Følgende deler av opplæringsloven ligger i hovedsak til grunn for kommunens retningslinjer for spesialundervisning: Kap. 5: Spesialundervisning 13.1: Plikt for kommunen til å sørge for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp 13.10: Ansvarsomfang 2. Forvaltningsloven Vedtak om spesialpedagogisk hjelp er enkeltvedtak og følger reglene i forvaltningsloven kapittel IV VI. 12
3. Saksgang 3. Barn under opplæringspliktig alder Alle barn som ikke har nådd den opplæringspliktige alderen, kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Dette gjelder uavhengig om de går i barnehage eller ikke. HANDLING BESKRIVELSE ANSV AR DOKUME NT (se vedlegg) 1 Før tilmelding Mistanke om at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp Foresatte gir samtykke til at det kan foretas en sakkyndig vurdering av barnet 2 Tilmelding til PPtjenesten Skriftlig melding til PPT PPT bekrefter at tilmeldingen er mottatt Drøftingsmøte mellom melder, foresatte og PPT Foresatte signerer skjema for samtykke. Dersom de ikke ønsker å gi samtykke skal melder i graverende tilfeller vurdere en bekymringsmelding til barnevernet. Foresatte eller annen melder ber PPT om sakkyndig vurdering PPT sender foresatte bekreftelse på mottatt tilmelding med informasjon om behandlingstid Melder Melder Melder, leder PPT 3 Sakkyndig vurdering Inntaksmøte Foresatte og PPT utveksler PPT relevant informasjon Utredning Observasjon og kartlegging PPT Tilråding Møte med foresatte der PPTs sakkyndige vurdering presenteres. PPT Samtykke fra foresatte Foresatte skal bekrefte skriftlig at PPT de er gjort kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen. De har rett til å uttale seg om innholdet. De må gi samtykke før det kan fattes enkeltvedtak. 4 Vedtak Møte med Orientering om tilrådingen PPT vedtaksansvarlig Vedtak fattes Dersom barnet ikke får helt Rådmann medhold i søknaden, skal det orienteres om klagerett. Samtykke til vurdering (5.1) Tilmelding til PPT (5.3) Inntaksbre v Sakkyndig vurdering Samtykke til vedtak (5.2) Melding om vedtak og klagerett (5.4) 13
5 Planlegging og gjennomføring Hjelpetiltak 6 Evaluering Halvårsrapportering Gjentatt tilmelding Hjelpen til barnet settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket. Det legges stor vekt på foresattes synspunkter. Den ansvarlige for hjelpetiltaket vurderer jevnlig tiltaket i samarbeid med foresatte. Målene justeres i samsvar med evalueringen av barnets læring. Dersom den ansvarlige for hjelpetiltaket mener at dette skal videreføres neste termin skal enkel tilmelding sendes PPT Hjelper Plan for spes. pedagogis k hjelpetiltak Hjelper Halvårsrapport Hjelper Tilmelding til PPT (5.3) 3.2. Elever i grunnskolen Dersom skolen ikke makter å ivareta elevenes behov gjennom tilpasset opplæring, oppstår det rett til spesialundervisning. HANDLING BESKRIVELSE ANSV AR DOKUME NT (se vedlegg) 1 Før tilmelding Mistanke om at eleven har behov for spesialpedagogisk hjelp Foresatte gir samtykke til at det kan foretas en sakkyndig vurdering av barnet 2 Tilmelding til PPtjenesten Skriftlig melding til PPT PPT bekrefter at henvisningen er mottatt Drøftingsmøte mellom kontaktlærer/ rektor, foresatte og PPT Foresatte signerer skjema for samtykke. Dersom de ikke ønsker å gi samtykke skal skolen i graverende tilfeller vurdere en bekymringsmelding til barnevernet Skolen ber PPT om sakkyndig vurdering PPT sender foresatte bekreftelse på mottatt henvisning med informasjon om behandlingstid Melder Rektor, PPT Kontak t-lærer, rektor PPT 3 Sakkyndig vurdering Inntaksmøte Foresatte og PPT utveksler PPT relevant informasjon Utredning Observasjon og kartlegging PPT Tilråding Møte med foresatte der PPTs sakkyndige vurdering presenteres. PPT Samtykke fra foresatte Foresatte skal bekrefte skriftlig at PPT de er gjort kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen. De Samtykke til vurdering (5.1) Tilmelding til PPT (5.3) Inntaksbre v Sakkyndig vurdering Samtykke til vedtak (5.2) 14
HANDLING BESKRIVELSE ANSV AR 4 Vedtak Møte med vedtaksansvarlig Vedtak fattes 5 Planlegging og gjennomføring Individuell opplæringsplan 6 Evaluering Halvårsrapportering IOP Gjentatt tilmelding har rett til å uttale seg om innholdet. De må gi samtykke før det kan fattes enkeltvedtak. Orientering om tilrådingen Dersom barnet ikke får helt medhold i søknaden, skal det orienteres om klagerett. Kontaktlærer skal utarbeide IOP i samarbeid med elevens lærere og PPT. Eleven selv og de foresatte skal få god mulighet til å påvirke innholdet. IOP skal justeres i forkant av hver termin i tråd med evalueringen. Kontaktlærer vurderer tiltaket ved utgangen av hver termin i samarbeid med involverte lærere, eleven selv og de foresatte. Målene justeres i samsvar med evalueringen av elevens læring. Dersom skolen mener at tiltaket skal videreføres neste skoleår skal enkel tilmelding sendes PPT innen juni. PPT Kontak t-lærer, rektor Kontak t-lærer, rektor Kontak t-lærer, rektor DOKUME NT (se vedlegg) Melding om vedtak og klagerett (5.4) Individuell opplærings -plan (5.5) Rådmann Halvårsrapport (5.6) Tilmelding til PPT (5.3) 3.3. Voksne med rett til grunnskoleopplæring Personer over 16 år har rett til spesialundervisning dersom de ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det vanlige opplæringstilbudet for voksne har særlig behov for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter de trenger ny opplæring på grunn av sykdom eller skade PPT er ansvarlig for å utarbeide en vurdering av deres særlige behov. Saksgangen vil følge den som er beskrevet i pkt. 3.2. 3.4. Saksbehandlingstid I saker som gjelder enkeltvedtak skal det gis et foreløpig svar dersom enkeltvedtak ikke kan treffes innen én måned etter at henvendelsen er mottatt. Dette foreløpige 15
svaret skal gjøre rede for hvorfor henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og helst anslå når svar kan ventes. PP-tjenesten skal gi melding til skoleeier dersom deres saksbehandlingstid fører til at skoleeier ikke kan behandle saken innen én måned. Skoleeier sender det foreløpige svaret til barnet/foreldrene. Vedtakets varighet må fremgå av enkeltvedtaket. Som hovedregel skal vedtaket gjelde for ett skoleår av gangen. Hvor lang gyldighet et enkeltvedtak har, må vurderes konkret for hver sak. Det vil være mulig å treffe enkeltvedtak om spesialundervisning som gjelder for mer enn ett år dersom elevens behov antas å være rimelig stabile. Det vil da kunne utarbeides nye individuelle opplæringsplaner på grunnlag av enkeltvedtaket. 4. Kontrollrutiner 4. Oppfølging av det enkelte tiltak For tiltak som er iverksatt i barnehage eller skole er enhetsleder ansvarlig for å påse at enhetens ansvar innenfor saksgangen blir overholdt. Leder skal sørge for at de ansatte har god kjennskap til prosedyrene, og er videre ansvarlig for at arbeidet utføres innenfor de gitte rammer. Enheten skal til enhver tid kunne fremlegge oversikt over alle aktive tiltak og hvor de befinner seg i prosessen. Skolefaglig ansvarlig skal ved utgangen av hvert halvår kontrollere at alle halvårsrapporteringer er gjennomført. 4.2. Kontroll av kommunens sakshåndtering Rådmann vil hvert andre år foreta tilsyn med Berlevåg kommunes håndtering av saker knyttet til spesialundervisning. 4.3. Revisjon av kommunens retningslinjer for spesialundervisning Berlevåg kommunes vedtatte retningslinjer for spesialundervisning skal rulleres hvert tredje år. Dersom formelle lovkrav endres slik at innholdet i planen ikke lenger er gyldig, eller andre forhold tilsier det, skal den rulleres omgående. Skolefaglig ansvarlig skal nedsette en gruppe som skal revidere retningslinjene for spesialundervisning. Gruppa skal ha deltakere fra skole, barnehage og PPT. 5. Vedlegg 5. Samtykke til sakkyndig vurdering 5.2. Samtykke til enkeltvedtak 5.3. Tilmelding til pedagogisk-psykologisk tjeneste om behov for sakkyndig tilråding 5.4. Vedtak om ressurs til spesialpedagogisk hjelp/undervisning og klagerett 5.5. Individuell opplæringsplan 5.6. Halvårsrapport - individuell opplæringsplan 16
5.7. Sjekkliste for tilpasset opplæring (TPO) 5.8. Årshjul for Berlevåg skole TPO og spesialundervisning 17
Sak 14/10 KONGSFJORD KAPELL Saksbehandler: Geir Goa Arkiv: GNR 6 Bnr 55 Arkivsaksnr.: 08/1795 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/10 Kommunestyret 18.03.2010 Innstilling: Innstilling legges fram i møtet. Saksutredning: Bakgrunn: Den 02.09.2008 gjennomførte brannvesenet inspeksjon i Kongsfjord kapell. Det ble da avdekket en rekke mangler: Ingen vanntilførsel, ingen avløp, rømningsveier er blokkert, ingen brannslukkere eller varslere. Dette medførte at kapellet ikke kan benyttes. I denne forbindelse har kirkelig fellesråd bedt Berlevåg kommune vurdere framtidig bruk evt. ikke bruk av kapellet. Fylkeskommunens areal- og kulturvernavdeling var på befaring 18.08.2004 og utarbeidet en rapport med beskrivelse, tilstand og eventuelle tiltak for bevaring/rehabilitering. I rapporten pekes det på to muligheter: Sette bygningen i stand slik den står i dag. 2. Tilbakeføring slik kapellet var i 1928. Dette krever at man finner dokumentasjon, men dette er vanskelig i og med at tegningene sannsynligvis ikke eksisterer. Når det gjelder verneverdien står det bl.a. følgende i rapporten: Som kirke/kapell fra før krigen har bygningen høy verneverdi. Den er endret en del over tid, noe som medfører at autensiteten til bygget er svekket. Kongsfjord kapell er ikke på Riksantikvarens liste over verneverdige kirker. Riksantikvarens liste er basert på en landsdekkende undersøkelse/utvelgelse. Bygget har dermed ikke nasjonal interesse. En tilbakeføring av bygget vil være en endring som er med på å svekke autensiteten ytterligere. Områdets generelle verneverdi vil imidlertid kunne øke ved en tilbakeføring. Bygningen er i dag interessant. Den har et tilbygg som i høyeste grad gir rom for diskusjon innenfor antikvariske verdier og vern. Tilbygget kan sies å være skjemmende for miljøet. Samtidig er bygget med å fortelle en del om byggets historie det at det har blitt benyttet til som overnatting for fiskere. Tilbyggets utforming er tidstypisk for 60-tallet (den perioden det ble satt opp). Hvor mange andre kirker som har fått tilbygg med overnattingsmuligheter for fiskere har vi ikke oversikt over, så det er vanskelig å gi noen vurdering i forhold til representativiteten av denne typen sammenbygde funksjoner og former. Kirkelig fellesråd engasjerte Polarplan AS høsten 2009 for å få et kostnadsoverslag for en tilnærmet tilbakeføring til slik bygget var før påbyggingen. Overslaget er på kr 1 Side 18 av 19
Sak 14/10 601 450,-. I dette er det inkludert egenarbeider på kr 245 000,- (riving, graving/fylling og deponering av byggeavfall). Kirkelig fellesråd har kontaktet Norsk Kulturminnefond om muligheten for støtte. Eventuell støtte fra fondet er avhengig av fullfinansiering. Det skal normalt ikke tildeles midler til prosjekter knyttet til bygninger og anlegg i offentlig eie, eller til inventar og løsøre. Støtte kan likevel vurderes til prosjekter knyttet til bygninger i offentlig eie hvis de har en allmennyttig funksjon, noe som er tilfelle her. I de tilfeller fondet har gitt støtte, har støtten utgjort ca. 30% av totale kostnader. Den Norske Kirkes landsfond har innvilget et bidrag på kr 30 000. Det er ikke satt av midler til Kongsfjord kapell på årets budsjett eller i økonomiplanen 2010 2013. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at det i første omgang gis en tilleggsbevilgning for å sikre bygningen og hindre videre forfall. Innstilling vil bli lagt fram i møtet. Bjørn Ove Persgård rådmann 19