Notat Dato 30. september 2017 Til Kommunestyret Fra Helse og omsorgssjef, Petter Tindvik I forbindelse med formannskapets behandling og påfølgende høringer hos lokalutvalgene har det kommet enkelte spørsmål til de to fremlagte sakene om struktur i helse- og omsorgstjenestene. K-sak 48/2017 Helsetjenesten: struktur Har bruken av helikopter økt etter flytting av legene til Tjongsfjorden sommeren 2017? Statistikker sendt fra Helgelandssykehuset viser at det har vært en nedgang i bruk av helikopter fra 2014 til 2017, fra 24 oppdrag til 16 oppdrag. År/ant. hastegrad Akutt Livstruende Vanlig oppdrag Sum 2014 20 4 0 24 2015 19 5 0 24 2016 16 1 3 20 2017 per aug. 14 2 0 16 Statistikken er merket med fargekoder som signaliserer alvorlighetsgraden til pasienten. Rød farge symboliserer akutt oppdrag, livstruende hendelser. Gul farge signaliserer et hasteoppdrag som kan utvikle seg til en livstruende hendelse hvis pasienten ikke får hjelp. Grønt oppdrag karakteriseres som et vanlig oppdrag som ikke haster, men av ulike årsaker må flys i stedet for bil eller båt. Totalt har også akutte oppdrag i kommunen vært relativt stabilt eller nedadgående de siste fire år. Det har ikke lyktes oss å få kontakt med AMK-sentralen i Bodø, for å få statistikk fra 330 skvadronen med flyvninger utført av Sea King helikopter. Vi konkluderer med at det ikke har ført til signifikant økning av helikopterbruk å flytte legene til fastlandet. Hvordan har bruken av ambulansebåten Eyr Myken endret seg etter flytting av legene til Tjongsfjorden sommeren 2017? Rødøy kommune har inngått avtale med Helgelandssykehuset om skyss av helsepersonell med inntil 12.000 km per år. For dette betaler vi ca. kr 3 mill. årlig. Skyss helse- og omsorgspersonell inkluderer også legekontordager på båt, som oppgis å utgjøre ca. 1/3 av denne posten. Løpende statistikker fra Helgelandssykehuset viser antall kilometer brukt til forskjellige typer oppdrag. «Annet» utgjør for eksempel politi, prest, etc. År/km. type Ambulanse Syketransport Skyss HO Annet 2015 20943 3750 9418 3026 2016 23641 2501 11600 2572 2017 per aug. 9848 1044 6108 1603
Hittil i 2017 er det per august kjørt 6100 kilometer som er en nedgang fra fjoråret på 2403 kilometer for samme tidsrom. Hvis dagens aktivitet opprettholdes vil ved årsslutt ha forbrukt ca. 9000 kilometer. Kilometer kan ikke overføres til påfølgende år. Periode/km. type Ambulanse Syketransport Skyss HO Annet 2015 juli 2634 771 797 123 2016 juli 3102 70 1184 205 2017 juli 2031 34 1752 150 Periode/km. type Ambulanse Syketransport Skyss HO Annet 2015 august 2023 253 413 216 2016 august 2125 193 1078 158 2017 august 1309 24 696 88 Vi konstaterer at lokalisering på fastlandet har avlastet båten vesentlig ved ambulanseoppdrag og syketransport, da flere pasienter har nådd legen uten bruk av båt. Det er ikke entydig at det har vært økning i skyss av helsepersonell som følge av flytting av legene, da bruken har gått opp i juli, men ned i august. Er legekontoret på Rødøy ikke lenger operativt? Legekontoret på Rødøya har hele tiden vært et fullt operativt kontor med kontordager mandager. Også etter den midlertidige flyttingen av legene. Det har vært knyttet en del utfordringer rundt IKT-løsningene, men det nå fungerende. En del akuttmedisinsk utstyr og medisiner er flyttet for å få bedre internkontroll, men legene tar med utstyr og medisiner til kontordagene. Må legen ha vakt der ambulansebåten har base? Nei, legen må i følge forskriften kunne rykke ut umiddelbart ved behov. Lurøy og Træna betjenes av samme ambulansebåt som Rødøy i dag. Når deres leger har vakt er de heller ikke der basen for båten ligger. Rødøy har i dag avtale om skyss av helsepersonell med ambulansebåten, som ivaretar det kravet sammen med bil, drosje eller skyssbåt. I mange sammenhenger samarbeider kommunene om legevakt. Behovet for legevaktsamarbeid vil øke grunnet at det kreves spesialisering, eller forløp til spesialisering av lege i vakt, fra mai 2018. Ambulansetjenesten er sykehuset og legens forlengede arm og utfører avanserte akuttmedisinske behandlinger utenfor sykehus. Hvis noen blir akutt syk på øyene i Rødøy, er det 113 som kontaktes og ambulansebåt eller helikopter blir sendt ut umiddelbart etter en vurdering av AMK. Helikopter fra Brønnøysund har noen begrensninger i forhold til værforhold, men Sea King fra 330 skvadronen i Bodø kommer nesten uansett vær og vind. Disse ressursene styres enten fra AMK i Sandessjøen og i Bodø. Alle henvendelser som kommer til legevakt eller AMK blir vurdert, og det besluttes tiltak ut i fra hvert enkelt tilfelle og behov. Ambulansebåten vil rykke ut til pasienter som har behov for nødvendig assistanse uten noe forringelse av responstid. Forskjellen vil være at legen ikke er med ut i første hånd, men vil ha løpende kontakt med medisinsk ansvarlig om bord, som kan være alt fra ambulansearbeider,
paramedic eller anestesi sykepleier. Førstelinjetjenesten er meget dyktig på sitt område og har stående delegeringer som benyttes ved ulike sykdomstilfeller. De har også mulighet til å konferere med vaktlege på sykehuset. Pasientsikkerheten ved akutt behov blir ivaretatt av primær, og eller spesialisthelsetjenesten på en god måte. Kommunen legger til rette for at lege skal kunne rykke ut umiddelbart, men som oftest vil ambulansen vil være der først. Hvorfor er det konkludert med at det er dårligere tilgjengelighet for ansatte i ordinær arbeidstid til Jektvik enn de to andre alternativene for fastlandskontor? Det er lagt til grunn at pendlere fra øysteder kan komme til Tjongsfjorden via Vågaholmen med hurtigbåt tidligere enn om de skal til Jektvik. Daglig kl 0800. Med hurtigbåten ville pendlerne fra øyene komme til Jektvik ca kl 0830-0850, avhengig av ukedag, utenom torsdag. Hjemreise med hurtigbåt måtte gå via Nordværnes. Med ferge fra øystedene ville pendlere kunne komme til Jektvik ca kl 0945-1020, avhengig av ukedag. Retur med ferge ville være noe tidlig, og kreve kortere kontordager enn i dag eller mye senere. Fra fastland sør ville pendlere komme sent i forhold til kontordager på fastland nord i det hele tatt. Retur ville også bli sen. Det anses at det er dårligere pendlermuligheter for pendlere fra øyene til Jektvik enn til Tjongsfjorden. Fra fastland sør er pendlermulighetene svært dårlige alle tre steder på fastlandet. Kan økonomiske driftskonsekvenser ved de forskjellige alternativene tallfestes nærmere? Ved vurdering av legekontorstruktur og lokalisering av eventuelt hovedlegekontor på fastlandet er det lagt stor vekt på blant annet tilgjengelighet, pendling, psykososialt arbeidsmiljø, tverrfaglige samhandlingsmuligheter, internkontroll og kvalitetssikring. I tillegg kommer kostnader til investeringer og drift av de forskjellige alternativene. Investeringskostnadene var beregnet, men driftskostnadene var ikke tallfestet, da dette først og fremst vil være prinsippsaker om tjenestenivået. Det er forutsatt at eventuelle byggesaker skal legges frem når kommunestyret har valgt endelig struktur. Ved vurdering av legekontorstruktur er det angitt økte kostnader ved de forskjellige alternativene til utekontorstruktur. Under er det beregnet hva hvert enkelt utekontor ville medføre av tilleggskostnader, utover kostnader til hovedlegekontor fastland. Legekontorstruktur, tilleggskostnader utekontor Eyr Myken Rødøy Nesøy Leie lokaler 250 250 Helgelandssykehuset, kilometer 1 000 Merarbeid leger, halvt dagsverk kr 3 per kontordag 300 Ekstra sekretærressurs 280 Pendling i arbeidstid, leger og sekretærer (timer, resise) 141 282 FDV, varelager, data- og kontorutstyr 350 350 350 Sum tillegg til ett hovedlegekontor fastland 1 650 741 1 162
Ved vurdering av alternativer til lokalisering av hovedlegekontor fastland er det tallfestet investeringskostnader, men ikke tallfestet forskjellen i driftsutgifter ved alternativene. Under er det satt opp hvilke differensierte driftskostnader en bør ha med ved vurdering av lokalisering. Legekontorstruktur fastland, driftskostnader Kila 2a el b Vågah.1a Jektvik 3 Finanskostn. (avdrag/renter - tilsv. avskrivninger) 90 55 160 Stordriftsfordeler, differansen 100 0 100 Reisekostnader samhandling 0 45 170 Reisekostnader tverrfaglig 10 0 45 Sum legekontor fastland, differensierte driftskostnader 190 55 260 Hvor stor aktivitet er det på de forskjellige kontorene i dag? Alle beboerne i Rødøy har behov for legetjenester. Tabellene viser hvor folk bor per grunnkrets, og fordelt mellom fastlandssteder og øyer, som indikerer forskjellig reisebehov. Tall per 1. januar 2017. Krets/personer 2017 18360104 Tjong 305 23,3 % 18360106 Værangfjord 270 20,9 % 18360112 Rødøy 150 12,5 % 18360103 Sleipnes 129 10,2 % 18360109 Vestre Sørfjord 129 10,2 % 18360111 Gjerøy 77 6,1 % 18360113 Nordnesøy 79 6,2 % 18360110 Selsøyvik 43 3,4 % 18360105 Indre Tjongsfjord 24 1,9 % 18360108 Østre Sørfjord 22 1,7 % 18360114 Storselsøy 23 1,8 % 18360101 Myken 9 0,7 % 18360107 Melfjordbotn 7 0,6 % 1836 Rødøy totalt 1 267 100,0 % Krets/personer 2017 Indre Tjongsfjord, Tjong, Værangfjord, Sleipnes 728 57,5 % Rødøy, Gjerøy, Nordnesøy, Selsøyvik, Storselsøy, Myken, Svinvær 381 30,1 % Vestre Sørfjord, Østre Sørfjord, Melfjordbotn 158 12,5 % Dagens åpningstider: Ukedag Tid/sted Mandag Rødøy kl. 09:30-15:00 Tirsdag Kila kl 08:00-15:30 Tirsdag Nordnesøy, Storselsøy, Myken i oddetallsuker *) Tirsdag Kilboghavn, Sørfjorden, Melfjorden i partallsuker *) Onsdag Gjerøy, Selsøyvik, Sundøy i oddetallsuker *) Onsdag Jektvik i partallsuker *) Torsdag Kila kl 08:00-15:30 Fredag Stengt
*) Disse kontordagene avvikles på ambulansebåten EYR Myken. Kun timebestilling! Dersom ingen har bestilt time på forhånd vil ikke kontordagen avvikles ved aktuell kai. Det finnes for tiden ikke statistikk på antall konsultasjoner (med eller uten forhåndsbestilling) på de forskjellige legekontorstedene. Erfaringsmessig: få konsultasjoner på Eyr Myken tirsdager og onsdager annenhver ute, utenom på Nordnesøy og i Kilboghavn hvor det er mange konsultasjoner få konsultasjoner og ingen ventetid på Rødøy mandager mange konsultasjoner, men lite ventetid i Kila tirsdager og torsdager enkelte konsultasjoner i Kila onsdager da lege #2 som ikke følger båten likevel har kontortid Er beslutningen om flytting av ambulansebåt til Tonnes gjeldende? Ja. Styret i Helgelandssykehuset har vedtatt ambulanseplanen, som innebærer at båten skal flyttes til Tonnes i Lurøy. Implementeringsplanen som er forelagt og godkjent av styret innebærer at basen på Tonnes skal etableres i løpet av 2018 og at drift skal skje ut fra Tonnes fra 1. kvartal 2019. Har Rødøy kommune besluttet å flytte fra Helgelandssykehuset HF til Nordlandssykehuet HF? I lys av den vedtatte ambulanseplanen som gir en stor del av Rødøys befolkning dårligere beredskap enn i dag, har Rødøy kommune bedt om at Helse Nord RHF vurderer om Rødøy kommune beredskapsmessig bør betjenes av Nordlandssykehuset HF i stedet for eller i tillegg til Helgelandssykehuset HF. Dette kan innebære en geografisk inndeling som ikke følger kommunegrensene. Endringer ved helseforetak kan også få betydning for andre tjenester som kommunen skal oppfylle sammen med sykehuset i forbindelse med samhandlingsreformen, organisering av jordmortjenester, legevaktsamarbeid, psykologtjenester, etc. Endringer i foretakstilknytning er ikke besluttet. Det pågår en prosess, hvor en er opptatt av at Rødøy kommunes befolkning skal få best mulige tjenester både akutt og ved behov for spesialisthelsetjenester. Helse Nord RFH avventer Rødøy kommunes beslutning om legekontorstruktur, lokalisering av legekontor og organisering av leger før prosessen går videre. Da vil en kunne gjøre best mulige beslutninger, basert på hvordan Rødøy kommune ønsker å organisere seg.
K-sak 49/2017 Omsorgstjenesten: struktur Har det vært manglende involvering? Prosjektgruppe ble nedsatt bestående av ansatte, tillitsvalgte og ledelsen på personalmøter med Alderstun og Rødøya omsorgssentre i januar 2017. Første møte ble avholdt i mars. Det har siden vært avholdt fire felles møter, i tillegg til oppfølging på hvert av sentrene. Etter at prosjektgruppen hadde ferdigstilt sin rapport, la administrasjonen frem prosjektgruppas arbeid i prosjekt omsorg. For å skåne dem som har vært med i prosjektet, ble det besluttet at administrasjonen skulle ta ansvar for utredning av alternative tiltak, med de økonomiske konsekvensene av foreslåtte driftsendringer. Dette basert på rapporten. Størstedelen av de involverte opplevde denne beslutningen som positiv. Etter at kommunestyret har fattet sin beslutning vil videre planlegging og eventuelle strukturendringer skje i tett samarbeid/dialog med tillitsvalgte og vernetjeneste. Når det gjelder involvering etter HA del B 1.4.1, mener vi dette er ivaretatt gjennom arbeidet i prosjektgruppa. Hvordan ser omfangsberegningene (IPLOS-vurderingene) ut nå, på begge omsorgssentrene og i hjemmetjenesten? I utredningen ble det utført en grundig revisjon av omsorgsberegningene for alle brukere tilknyttet sentrene som beboer eller med hjemmesykepleietjenester. Nedenfor tabell som viser omfangsberetning per gitt dag i september, til sammenligning. Her er også hjemmetjenester rapportert separat. Tjeneste RO RO hjem AO AO hjem I AO hjem II Hjemmehjelp 10,02 4,30 14,30 45,53 9,00 Hjemmesykepleie 121,28 24,17 234,30 36,57 5,33 Matombringing 20,32 24,37 4,10 Korttidsopphold institusjon 21,39 Langtidsopphold institusjon 73,49 42,50 Avlastning i institusjon 42,00 Samlet omfang 267,11 28,47 336,86 86,20 14,33 Samlet per omsorgssenter 295,58 437,39 RO er Rødøy omsorgssenter, og AO er Alderstun. AO hjem I er Tjongsfjord/Værangfjord, mens AO hjem II er fastlandet Øresvik/Sørfjorden. Raden «Samlet per omsorgssenter» viser hjemmetjenestene inkludert utfra senteret som betjener hjemmeboende. Reisetider er ikke med. Det er svært store reiseavstander ut fra AO. Fra RO er alle hjemmetjenester på Rødøy. Tiltakstimer er tid beregnet brukt i direkte hjelp til den enkelte. De som bor i omsorgsboliger har enkeltvedtak på alle tjenester i likhet med andre hjemmeboende, slik som hjemmesykepleie, hjemmehjelp og matombringing.
For å gi et rett bilde av omsorgssentrene skiller vi mellom de som får tjenestene ved omsorgssentret og de som får tjenestene i utenfor disse. De som har institusjonsopphold har alle tjenester inkludert i dette vedtaket. Pasientene blir vurdert etter det omsorgsbehovet de har, og bruker får plass der det tilpassede tilbudet kan gis. Omfangsberegningen er øyeblikksbilder og vi vil se at for eksempel at to ressurskrevende brukere kan utgjøre store endringer situasjonen. Siden mars 2017 ser vi en total økning på omfangsbergeninger. Dette kan forklares med flere enkeltbrukere har store behov for tiden. Det er også forventet et stadig økende behov i årene som kommer, i følge befolkningsframskrivninger og demografi. Vil det være mulig å pendle fra Rødøy til Alderstun for dem som eventuelt omplasseres? Arbeidsgiver må tilpasse turnus og arbeidstider så langt som mulig til den enkelte arbeidstaker, slik at pendling blir mulig, og kan endringene kan skje på en mest mulig skånsom måte. Husbanktilskuddene hva er forutsetningene? Det er innvilget tilskudd til tre nye omsorgsboliger og sprinkling av Rødøya omsorgssenter, totalt kr 4,3 mill. Det er i henhold til kommunestyrets vedtak søkt om tilskudd til omsorgsboliger til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, 45 % i henhold til Husbankens utmålingsregler. Det er innvilget tilskudd til 12 nye sykehjemsplasser og til sprinkling av opprinnelig bygningsmasse ved Alderstun omsorgssenter, totalt kr 20,2 mill. Det er i henhold til kommunestyrets vedtak søkt om tilskudd til maks satser som er plass i institusjon og fellesarealer, 55 % i henhold til Husbankens utmålingsregler. For begge gjelder at boligene/bygningen/sykehjemsplassene skal skje i henhold til godkjente tegninger og krav som følger av retningslinjene. Sykehjemsplassene skal brukes av personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming i minst 30 år fra dato for utbetaling av tilskuddet. Det forutsettes at kommunen har opprettet heldøgns pleie- og omsorgstjeneste alle 7 ukedager.