Gjødsling Gaute Myren 1

Like dokumenter
Vårmøte 22.mars Gjødselplanlegging Eplesortprosjekt Rognebærmøll Frukttrekreft Skurv Gaute Myren 1

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Økomøte Gjødsling / Jord

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Næringsforsyning i frukt

Gjødselvatning. pr daa:

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Strategier for gjødsling til vårraps

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Biogjødsel til hvete 2017

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Faguka - potetprogram

To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

N, K og Ca i plantesaft

Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Anvendelser av biorest i Norge

Gjødslingstrategier til mais, Megalab og bladgjødsling. Jan-Eivind Kvam-Andersen, Agronom Yara Norge, Møte med maisprodusenter jan 2017

Gjødsling i frukthagar Konvensjonell og økologisk produksjon

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Del 4: Gjødsling av planter. Agnar Kvalbein, Pensjonert forsker, rådgiver FAGUS FAGUS temadag om jord, september 2019

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Gjødslingsforsøk i bringebær

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Gjødsling og kalking Kornskolen 28. nov Michael Aamold & Anna K. Berg

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,

Nr September 2014

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/ Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Storskalaforsøk med kompost i knollselleri

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Gjødsling av greener og annet sportsgress

Bruk av kompost til hagebruksvekster

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset

kalket slam som jordforbedringsmiddel

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Nitrogen (N) Vårspredd Overflate- Ettervirkning og spredd 1. året etter nedmoldet på eng spredning

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken

Gjødslingsmøter 2016

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Dyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan

Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Bringebær dyrkingsrettleiing

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Transkript:

Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve kvart år for å kunne legge inn tidlegare tiltak av gjødsel og kalk. 22.03.2010 Gaute Myren 1

Røtene til frukttre er det viktigaste opptaksorganet av næringsstoff. 22.03.2010 Gaute Myren 2

Gjødsling Nokre av næringsstoffa si rolle i fruktproduksjon Nitrogen (N): bidreg til bladvekst og til avlings- og fruktstørrelse Fosfor (P): Fosfor er viktig for fruktsetjing, rotdanning og vekst av ungt plantevevet. Kalium (K): bidreg til fruktkvalitet, smak, størrelse, farge og god overvintring Kalsium(Ca): viktig for kvalitet og haldbarheit, ikkje minst for å førebygge prikksjuke Magnesium(Mg): styrkjer knoppar og vekst, reduserer fruktfall Bor(B): viktig for pollinering og fruktsetting Mangan(Mn): bidrar til avlingsstørrelse og god fruktfarge. Sink(Zn): styrker knoppar og tidlig bladutvikling, betrar fruktfarge, 22.03.2010 Gaute Myren 3

ph bør være mellom 5,5 til 6,5. Då er dei fleste næringsstoffa lett tilgjengeleg for planta/tre. 22.03.2010 Gaute Myren 4

Jordprøver på høsten etter innhøsting Ta ut prøven i rada Ta prøver frå skifta slike det er hensiktsmessig å gjødsle. Ta omsyn til sortane. Visuelt bedømming skuddvekst, utseende av blad, frukt Bladanalyser Uttak i vekstsesongen for å justere med bladgjødsling Uttak på hausten for å justere gjødslinga året etter 22.03.2010 Gaute Myren 5

Metodar for analyse av jord Jordprøvene blir sendt til laboratorie for analyse. Jordtypen blir visuelt bedømt. Næringsstoffa vi analyserer for: AL-metoden lettløyselig plantenæringsstoff tilgjengelig på kort sikt P, K, Mg, Ca HNO 3 metoden reserver av et plantenæringsstoff tilgjengelig på langsikt K-HNO 3 22.03.2010 Gaute Myren 6

Resultat frå analysen Jordanalyser Optimalt Jordreaksjon, ph 5,5-6,5 Fosfor, P-AL (mg pr. 100 g) 8-10 Kalium, K-AL (mg pr. 100 g) 20-30 Magnesium, Mg-AL (mg pr. 100 g) 10-12 Kalsium, Ca-AL (mg pr. 100 g) 100-200 Bor, ppm (mg/kg) 0,2-0,4 22.03.2010 Gaute Myren 7

Viktig å kartlegge veksten i feltet Skuddvekst N P K Eple Sterk vekst (skuddlengde > 60 cm) 1 2 8 Normal vekst (skuddlengde 30-60 cm) 3 2 8 Svak vekst (skuddlengde 0-30 cm) 6 2 8 Plomme Sterk vekst (skuddlengde > 60 cm) 4 2 8 Normal vekst (skuddlengde 40-60 cm) 6 2 8 Svak vekst (skuddlengde 0-40 cm) 8 2 8 22.03.2010 Gaute Myren 8

Skifteplan 22.03.2010 Gaute Myren 9

Nitrogenbehovet blir justert av moldinnhaldet Moldinnhold Moldklasse Mold % Justering av kg N pr. daa 1 < 3 +2 2 3-4,5 +1 3 4,5-12 0 4 12-20,5-1 5 >20,5-2 Tilførsel av N justeres i forhold til moldinnholdet i jorden: Lavt moldinnhold lite frigjøring av N tilføre mer N Høyt moldinnhold frigjøring av N tilføre mindre N 22.03.2010 Gaute Myren 10

Korrigering av P-behovet etter P-AL (jordanalyse) P-AL 0-1 2 3 4 5-9 10-12 13-15 16-30 >30 Anbefalt P (kg/daa) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0,3 Tilførsel av P justeres i forhold til innholdet av P i jorden 22.03.2010 Gaute Myren 11

Korrigering av K-behovet ut fra K-AL og K-HNO 3 (jordanalyse) K-AL K-HNO 3 <6 7-10 11-15 16-30 > 30 <30 12 10 8 8 8 30-50 12 10 8 7 4 50-80 12 10 8 6 4 80-110 12 8 8 6 4 110-150 10 8 8 6 4 150-200 8 7 6 6 4 >200 7 5 5 4 3 Tilførsel av K justeres i forhold til innholdet av K i jorden 22.03.2010 Gaute Myren 12

Normtall (kg/daa) Mg Viktig med tilførsel ved behov. Særlig viktig i Summerred. Tilførsel som kalk ved lav ph Tilførsel med Solumag om ph er optimal Mg-AL Mg-behov kg/daa Dersom kalking er nødvendig (ph lav) Dersom kalking ikke er nødvendig (ph høy) < 6 8 Minst 200 kg dolomitt pr/daa 40 kg Solumag pr. daa (avhengig av ph) 6-12 4 Minst 100 kg dolomitt pr/daa 20 kg Solumag pr. daa (avhengig av ph) > 12 0 Kalking avhengig av ph Ingen kalk eller Mg -tilførsel 22.03.2010 Gaute Myren 13

Eksempel: på jordprøve med eple normal vekst Jordtype N-behov P, K Mg/kalking

Jordtype Jordart: 5 Siltig mellomsand Leirinnhold: 2 - forholdsvis lett jord - ikke god kapasitet til å binde K og Mg

N-behov Ukorrigert norm: Eple Normal vekst Eple 3 kg/daa Skuddvekst N P K Sterk vekst 0 (skuddlengde > 60 cm) Normal vekst 3 2 8 (skuddlengde 30-60 cm) Svak vekst 6 (skuddlengde 0-30 cm)

N-behov Hva forteller jordanalysen: Mold: 2 - forholdsvis lavt innhold - lite frigjøring av N Moldinnhold Justering av Moldklasse Mold % kg N pr. daa 1 < 3 +2 2 3-4,5 +1 3 4,5-12 0 4 12-20,5-1 5 >20,5-2 N-behov = 3+1 = 4 kg/daa

P-behov P-AL: 16 over optimalområdet (8-10) P-AL 0-1 2 3 4 5-9 10-12 13-15 16-30 >30 Anbefalt P (kg/daa) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0,3 - ikke behov for ekstra tilførsel av P

K-behov K-AL: 12 under optimalområdet (20-30) K-HNO 3 : 43 små reserver K-AL K-HNO 3 <6 7-10 11-15 16-30 > 30 <30 12 10 8 8 8 30-50 12 10 8 7 4 50-80 12 10 8 6 4 80-110 12 8 8 6 4 110-150 10 8 8 6 4 150-200 8 7 6 6 4 >200 7 5 5 4 3 - behov for tilførsel av 8 kg/daa

Aktuelle gjødselslag brukt i frukt - prosent innhold av næringsstoff Gjødsel N P K Ca Mg S B Andre mikrostoffer Klorfa ttig Fullgjødsel 6-5-20 mikro 6 5 20 3,0 3,0 10,2 0,05 Cu, Fe, Mn, Ja Zn Fullgjødsel 12-4-18 mikro 11,8 4,0 17,6 2,0 1,6 9,5 0,03 Mn, Zn Ja Kalksalpeter 15,5 18,8 Nitrabor 15,4 18,5 0,3 Patentkali 8 5,9 14,9 4,3 3 9 0,05 Cu,Fe,Mn,Zn Solumag 20 16 Andre gjødselslag kan være aktuelle.

ph: 5,8 Mg-AL: 5 Mg-AL Mgbehov kg/daa ph og Mg litt låg og det bør kalkes svært lav Dersom kalking er nødvendig (ph lav) Dersom kalking ikke er nødvendig (ph høy) < 6 8 Minst 200 kg dolomitt pr/daa (avhengig av ph) 40 kg Solumag pr. daa 6-12 4 Minst 100 kg dolomitt pr/daa (avhengig av ph) 20 kg Solumag pr. daa > 12 0 Kalking avhengig av ph Ingen kalk eller Mg-tilførsel - Det bør tilføres 100 kg/daa dolomitt som også vil tilføre 12 kg/daa Mg - Årene etter bør det brukes 20-40 kg Solumag hver vår

Gjødselbehov 22.03.2010 Gaute Myren 22