Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode

Like dokumenter
NIBIO POP. Skjøtselsråd for dragehode (Dracocephalum ruyschiana)

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode (Dracocephalum ruyschiana) kunnskapsbidrag til adaptiv forvaltning

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

DRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2018

SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER

Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune

Ugras når agronomien svikter

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

Handlingsplan for rød skogfrue Åsmund Tysse FM i Buskerud

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

Hva er verdien av beitegraset?

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

:;;42'()#V41&I)

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

FAKTA. Skaget på Tautra ugjødslet beitemark med lang kontinuitet

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje?

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Mål for arbeidspakke 5 i ECONADA

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Vedtak om dispensasjon fra Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art - Kantslått

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen

Sivproblem i kulturmark

WP 5 Økologisk fokus

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

Utvalgte kulturlandskap Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen

Gbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

Skjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap

Elgbeitetakst 2011 Gol

Sorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum

NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG

BEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Elgbeitetakst 2009 Gol

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune,

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016

Gransnutebiller i Rogaland?

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

Ny teknologi i beitenæringa Honne 24. oktober 2018

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 151, 2011

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø

DRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2017

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

DNA-profiler. DNA analyse fra ekskrementer. Foredragets oppbygning. DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr?

Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Last ned Marianne Heier - Marianne (ART) Heier. Last ned

Forvaltningsutfordringer - fredet rovvilt - Internt arbeidsmøte rovviltnemnda 4. april

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap

Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gammel kulturmark

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge

Avgjørelse i klagesak - klage fra Storfjellet beitelag på avslag på søknad om skadefelling av jerv i deler av Oppland og Hedmark

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO

Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)

Restaurering av dammer i Hedmark

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge

TEMA. Frø og spirer. Nr Skolehage

Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark

Transkript:

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Seminar om dragehode, NINA, Oslo 3. november 2016 Kristin Daugstad, Hanne Sickel, Knut Anders Hovstad

Om prosjektet Prosjektår: 2014-2016 Sluttrapport leveres seinest 15. februar 2017 Hovedfinansiering fra landbruksdirektoratet Tilleggsfinansiering fra FMHE, FMOP, Øystre Slidre og Ringebu kommune og NIBIO Total budsjettramme: 1,2 mill NOK 04.11.2016 2

Mål Hovedmål: Økt kunnskap om artens populasjonsdynamikk i sitt nordligste utbredelsesområde med hensyn på demografiske prosesser som nyetablering (frø eller klonal), vekst, reproduksjon og overlevelse på lokaliteter med ulik hevd og skjøtselshistorikk. Delmål 1: Utvikle effektiv overvåkingsmetode for arten dragehode med overføringsverdi til arter med liknende vekstform og økologi Delmål 2: Definere hva som er riktig skjøtsel for arten dragehode 04.11.2016 3

Studieområder, 7 eiendommer Hedmark: Nedre Solberg, Løten Oppland: Romsåsløkken, Ringebu Tujord, Ringebu Hågå/Sylte, Nord Fron Trandokken, Øystre Slidre Skattebu, Øystre Slidre Rogne, Øystre Slidre 04.11.2016 4

Nedre Solberg Skattebu Tujord Hågå Romsåsløkken Trandokken Rogne 04.11.2016 5

Metodikk Registrering av permanente prøveflater á 1m x 1m, delt inn i 100 småruter á 10 cm x 10 cm Totalt 42 prøveflater registrert på ca. samme tidspkt. hvert år i 3 år Alle hjørner permanent merket, hvorav et hjørne med metallpinne for at ruten kan gjenfinnes med metalldetektor Sted Slått med Vår- og ca 5 års mellomrom eller oftere (N. Solberg) høstbeite, sau, høyt beitetrykk Vår- og høstbeite, sau, lavt beitetrykk Vår- og høstbeite, storfé, moderat beitetrykk Rydding av kratt- og lauvoppslag Ingen skjøtsel Nedre Solberg 4 4 8 Romsåsløkken 4 Tujord 2 Hågå 4 4* Trandokken 4 Skattebu 4 Rogne 4 * = sporadisk beitet med enkelte sauer 04.11.2016 6

Feltregistreringer Nedre Solberg, felt 3, rute 3, 2015 04.11.2016 7

Feltregistreringer 30.07.20 Dato: 15 Sted: Solberg Felt nr. 3 Storrute nr. 3 Individ: 1 Veg.skudd: 4 Blom.skudd: 0 Høyde: 14 cm Ant. Forgrei Ant. blm. Høyde Individnr. Smårute veg.sk. n. sk. (cm) 1 C10 1 0 21 2 D10 1 0 28 3 D10 1 1 28 4 B9 1 0 17 5 B9 1 0 19 6 D9 0 1 26 7 E9 2 0 28 8 E9 1 1 31 9 E9 1 0 17 10 B8 0 1 30 11 B8 3 0 20 12 B8 0 1 28 13 C8 1 0 19 14 F10 1 0 20 15 F10 3 2 30 16 G10 2 1 15 17 G10 1 0 32 18 G10 1 1 38 19 H10 3 0 22 20 H10 1 0 20 21 J10 1 0 33 22 F9 1 0 27 23 G9 1 0 25 24 G9 1 3 29 25 I9 1 0 20 26 J9 1 1 25 27 J9 0 1 36 Ant. beita sk. Frøplant er 04.11.2016 8

Røtter 04.11.2016 9

Hva er et individ? Ramet økologisk enhet Genotype Ramets: an ecological unit; ecologically considered an individual unit because it is mostly autonomous with regard to utilization of resources, even though it is physically connected to one or more individuals of the exact same species and identical genetic background; essentially a clone.

Hvordan ser frøplantene ut? To år gammelt frø Sådd i veksthus 3.juni Ujamn spiring Planta ut 1.september 04.11.2016 11

Frøplanter 04.11.2016 12

Resultater Best blomstring i 2015 300 250 H-F2 S-F3 S-F3 S-F3 Unntak: Tujord og Rogne: ingen umiddelbar forskjell mellom årene, 200 150 100 50 Ro Ro Ro Tr Tr Tr S-F2 S-F2 S-F2 H-F2 H-F2 S-F1 S-F1 S-F1 H-F1 H-F1 H-F1 Sk Sk Sk Tu Tu Tu Skattebu: best blomstring i 2016 Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter S-F4 S-F4 S-F4 Rg Rg Rg 0 Totalt antall individer er hele søylen (inkluderer antall blomstrende individer og frøplanter) 04.11.2016 13

Hågå, felt 1, rute 3, 2015 Sau, vår og høst, høyt b.t. Antall individer 38 Antall blomstrende ind. 1 Antall beita ind. 33 Antall frøplanter 2 Antall forgreina ind. 33 Ant. skudd pr. ind (snitt) 3,6 Gjennomsnittlig høyde 11,5 ± 3,1 04.11.2016 14

Hågå F1, sau, vår og høst beite, høyt b.t. 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt 28-36 individer pr m 2 Plantene rekker som oftest ikke å blomstre etter den intensive vårbeitingen Frøplanter fra frøbank? Ikke registrerte blomster i 2014 Samme skjøtsel i mange år. Mange vegetative individer med lav høyde. Men hva kan skje med populasjonen på sikt? 04.11.2016 15

Hågå, Felt 2, rute 2, 2015 Sau, sommer/høst, lite b.t. Antall individer 50 Antall blomstrende ind. 26 Antall beita ind. 18 Antall frøplanter 2 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 4 04.11.2016 16 Gjennomsnittlig høyde 20,5 ± 4,5

Hågå F2, sau, sommer/høst, lavt b.t. 300 250 200 150 100 Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt 39-61 individer pr m 2 Høyere antall individer enn for Hågå F1 Rekker å blomstre og sette frø Stor økning i antall individer 50 0 04.11.2016 17

Romsåsløkken, rute 3, 2015 Sau vår og høst, lavt b.t. Antall individer 11 Antall blomstrende ind. 6 Antall beita ind. 5 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 5 Ant. skudd pr. ind (snitt) 2,7 Gjennomsnittlig høyde 25,1 ± 3,4 04.11.2016 18

Romsåsløkken, sau, vår og høst, lavt b.t. 80 70 60 50 40 30 20 Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt 11-17 individer pr m 2 Ingen frøplanter registrert, men en økning i antall individer 10 0 04.11.2016 19

Trandokken, rute 1, 2015 Storfe vår og høst, lavt b.t. Antall individer 12 Antall blomstrende ind. 3 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 2,75 Gjennomsnittlig høyde 10,7 ± 2,7 04.11.2016 20

Trandokken, storfe vår og høst, lavt b.t. 200 180 160 140 120 100 80 60 40 Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt 37-46 individer pr m 2 Dragehode ser ikke ut til å bli beitet Brattlendt og erosjonsutsatt En del frøplanter i 2015 Lave individer 20 0 04.11.2016 21

Skattebu, rute 1, 2014 Slått 2014 Antall individer 29 Antall blomstrende ind. 15 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 3,8 Gjennomsnittlig høyde 35,5 ± 10,7 Skattebu, rute 1, 2015 Slått 2014 Antall individer 42 Antall blomstrende ind. 18 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 1 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 3,3 Gjennomsnittlig høyde 34,4 ± 7,5 Skattebu, rute 1, 2016 Slått 2014 Antall individer 37 Antall blomstrende ind. 24 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 4 Gjennomsnittlig høyde 44,7 ± 6,8 04.11.2016 22

Skattebu, sein slått 2014 100 90 80 70 I snitt 19-22 individer pr m 2 Økt blomstring etter slått Frøplanter 1. år etter slått 60 50 40 30 Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter 20 10 0 04.11.2016 23

Solberg, F2, rute 3, 2015 Ryddet 2013/2014, Slått 2014 og 2015 Antall individer 58 Antall blomstrende ind. 46 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 5,5 Gjennomsnittlig høyde 34 ± 4 04.11.2016 24

Nedre Solberg F2, ryddet 2013, sein slått i 2014 og 2015 250 200 150 Totalt antall individer I snitt 42-49 individer pr m 2 Rik blomstring etter rydding og slått Økning i antall individer 100 Antall blomstrende individer Frøplanter 50 0 04.11.2016 25

Nedre Solberg, F3, rute 2, 2015 Ryddet kantsone 2012/2013 Antall individer 8 Antall blomstrende ind. 8 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 2,9 Gjennomsnittlig høyde 33 ± 7 04.11.2016 26

Nedre Solberg F3, ryddet kantsone 2012/2013 250 200 150 Totalt antall individer I snitt 53-58 individer pr m 2 Svak nedgang i antall individer, trolig pga begynnende gjengroing etter ryddetiltaket 100 Antall blomstrende individer Frøplanter 50 0 04.11.2016 27

Solberg, F1, rute 1, 2015 Ingen skjøtsel Antall individer 87 Antall blomstrende ind. 43 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 5 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 2,5 Gjennomsnittlig høyde 28 ± 8 04.11.2016 28

Nedre Solberg F1, ingen skjøtsel 200 180 160 140 120 100 80 60 Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt 39-45 individer pr m 2 Rik blomstring i 2015 En del frøplanter i 2016 Har vært ryddet og slått frem til ca. 2004 40 20 0 04.11.2016 29

Rogne, rute 1, 2015 Ingen skjøtsel Antall individer 7 Antall blomstrende ind. 7 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 11,3 Gjennomsnittlig høyde 18 ± 4 04.11.2016 30

Rogne, ingen skjøtsel 25 20 15 10 5 Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt 4-5 individer pr m 2 Få individer Ingen frøplanter Gradvis nedgang i antall individer, trolig pga gjengroing over lengre tid Mange skudd pr. individ og nesten alle individer blomstrer 0 Rogne2014 Rogne2015 Rogne2016 04.11.2016 31

Tujord, rute 1, 2015 Ingen skjøtsel Antall individer 20 Antall blomstrende ind. 15 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 3 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 14,3 Gjennomsnittlig høyde 38 ± 13 04.11.2016 32

Tujord, berghylle, ingen skjøtsel 70 60 50 40 30 20 Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt 12-15 individer pr m 2 Frøplanter i 2016 Mange skudd pr. individ og en høy andel blomstrer Populasjonen virker stabil, men lokaliteten preges av tiltagende gjengroing 10 0 Thujord2014 Thujord2015 Thujord2016 04.11.2016 33

Sluttkommentarer En god del databearbeiding gjenstår: Vil forsøke å følge livssyklus til enkeltindivider i den grad vi får det til Vegetasjonsøkologiske analyser av rutene Relatere til klimadata for de tre sesongene Mulige tegn for en populasjon i tilbakegang: En svært høy andel blomstrende individer Et høyt antall skudd pr. individ En svært lav andel blomstrende individer Mange individer med skudd som har mange forgreininger Få individer pr. m 2 04.11.2016 34

Takk for oppmerksomheten! 04.11.2016 35