Bør personer med epilepsi oppmuntres til fysisk aktivitet? Karl O. Nakken Spesialsykehuset for epilepsi - SSE
Hva er epilepsi? Disposisjon Kan fysisk aktivitet påvirke anfallsterskelen? Kan fysisk aktivitet ha antiepileptogene og nevroprotektive effekter? Hvilke råd bør vi gi pasienter og pårørende vedr. fysisk aktivitet?
Hva er epilepsi? Epilepsi er en paraplybetegnelse som favner en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall Svært heterogen pasientgruppe
Patologisk cellenettverk De epileptiske anfallene er et symptom på et dysfunksjonelt cellenettverk i hjernebarken der nevronene i nettverket er blitt hyperirritable Alle typer skader, sykdommer eller misdannelser som rammer hjernebarken gir økt risiko for epilepsiutvikling
Forekomst En av de vanligste nevrologiske sykdommene; Prevalens: ca. 0,7% Insidens: ca. 50 nye tilfeller/100.000 innbyggere/år
Mange tilgrunnliggende årsaker Årsakene varierer med alder for anfallsdebut og bosted Trass i grundige utredninger, inkl. 3-T MR, finner vi en tilgrunnliggende årsak hos bare 30-40% Etiologisk klassifikasjon: Genetisk Strukturell Metabolsk Immunologisk Infeksjonsbetinget Ukjent
Mange typer epileptiske anfall Anfallenes kliniske ytringsform avhenger av hvor i hjernen det dysfunksjonelle cellenettverket er lokalisert Vi skiller grovt sett mellom to anfallsformer; Fokale anfall Generaliserte anfall
Elektroencefalografi (EEG) er viktig i diagnostikken Det dysfunksjonelle cellenettverket gir seg til kjenne, om enn ikke alltid, ved noen skarpe bølger i EEG
Eksempel på generalisert epileptiform aktivitet i EEG hos en pasient med juvenil myoklonus epilepsi
Epilepsibehandling anno 2015 Farmaka Kirurgi Nevrostimulering Diett Endring av livsstil Comprehensive care
Fysisk aktivitet fire elementer Type Frekvens Intensitet Varighet
Hippokrates (ca. 400 år fvt.) En kropp eller et organ som ikke jevnlig er i bruk, forfaller raskt
Hva med personer med epilepsi? Personer med epilepsi har de samme gunstige helsemessige effektene av regelmessig mosjon som befolkningen forøvrig
Mosjonsvaner blant personer med epilepsi Flere studier har vist at personer med epilepsi er mindre fysisk aktive enn befolkningen for øvrig (Nakken 1999, Wong 2006, Arida 2008, Hinnel 2010, Vancini 2010) De som er aktive foretrekker lett eller moderat intensitet (Ablah 2009, Gordon 2010)
Selvrapportert fysisk trening hos pasienter med epilepsi (n=204) vs. gjennomsnittet i den norske befolkning (n=2336) Frekvens En eller flere ganger pr dag 5-6 ganger pr uke Gj.sn. norsk befolkning Pasienter med epilepsi 3-4 ganger pr uke 2 ganger pr uke 1 gang pr uke 1 gang i løpet av 2 uker < 1 gang i løpet av 2 uker Aldri p < 0.005 0 5 10 15 20 25 Bekreftende svar (%)
Mange grunner til at personer med epilepsi er lite aktive Dårlig anfallskontroll Frykt for at fysisk aktivitet kan fremkalle anfall Frykt for anfallsrelaterte skader Bivirkninger av antiepileptika Overbeskyttende foreldre/ektefelle
Mange grunner til at personer med epilepsi er lite aktive Noen føler seg klossete, opplever at de dummer seg ut Mangel på transport (ikke førerkort) Mangel på venner/sosialt nettverk Mangel på motivasjon (Nakken 1999, Wong 2006, Arida 2008, Ablah 2009)
Dårlig form, men trenbare Et tilfeldig utvalg (n=21) av pasienter innlagt ved SSE hadde et gj.sn. maks O 2 -opptak som lå ca. 25% under gj.sn. for norske folk av samme alder og kjønn Etter 4 ukers intens fysisk trening lå gruppens gj.sn. maks O 2 -opptak bare ca. 5% under den generelle befolkningens (Bjørholt 1990)
Er fysisk aktivitet en anfallstrigger? Hos majoriteten av epilepsipopulasjonen vil ikke fysisk aktivitet virke anfallsprovoserende Det baseres på: Mange kliniske studier har ikke vist økt anfallstendens under eller etter fysisk trening (Bjørholt 1990, Eriksen 1994, McAuley 2001, Camilo 2009, Vancini 2010, de Lima 2011) Flere studier har vist redusert forekomst av epileptiform aktivitet i EEG under fysisk aktivitet (Gøtze 1967, Kuijer 1980, Nakken 1995, de Lima 2011, Smart 2013) Lang klinisk erfaring
Selvrapportert betydning av anfallsutløsende faktorer hos personer med epilepsi (n=1677) USA Denmark Norway Total Emotional stress 106 (19.0%) 73 (22.4%) 171 (22.0%) 350 (21.1%) Sleep deprivation 32 (5.7%) 54 (16.6%) 108 (13.9%) 194 (12.1%) Tiredness 51 (9.1%) 35 (10.7%) 74 (9.5%) 160 (9.8%) Alcohol 21 (3.8%) 28 (8.6%) 46 (5.9%) 95 (6.1%) Fever 37 (6.6%) 22 (6.7%) 27 (3.9%) 86 (5.6%) Flickering light 10 (1.8%) 28 (8.5%) 35 (4.7%) 73 (5.0%) Non-compliance 27 (4.8%) 21 (6.4%) 14 (1.8%) 62 (4.3%) Physical activity 4 (0.7%) 1 (0.3%) 47 (6.0%) 52 (2.3%)
Selvrapporterte erfaringer med hvorledes jevnlig fysisk aktivitet påvirker anfallstendensen (n=78) Antall pasienter 45 40 35 30 25 53% 36% Ingen betydning Bedre anfallskontroll Dårligere anfallskontroll 20 15 11% 10 5 0
Aktivitetsutløste anfall (EIS) 11% hadde opplevd at fysisk aktivitet kunne virke anfallsfremkallende Men bare ~ 2% av disse hadde ekte EIS, her definert som dem som har > 50% av sine anfall i forbindelse med fysisk aktivitet (Nakken 1999)
Hvilke pasienter har økt risiko for å få aktivitetsutløste anfall? Blant de som særlig var utsatt for anfall under fysisk aktivitet (11%), var det en ikke-signifikant økt forekomst av pasienter med: Svært dårlig fysisk form Symptomatisk epilepsi Frontallappsepilepsi
Hva er det ved fysisk aktivitet som påvirker anfallstendensen? De underliggende mekanismene bak interaksjonen mellom epilepsi og fysisk aktivitet er for det meste ukjente Psykologiske og/eller fysiologiske effekter? Velvære, trivsel? ( Happiness is a very powerful anticonvulsant ) (Fenwick 1990) Muskelavspenning? Stress-vaksine? Jevn hjerneaktivering? (jf. vagus nervestimulering) Metabolsk acidose økt GABA-nivå i hjernen? (Arida 2013)
Hva er det ved fysisk aktivitet som påvirker anfallstendensen? Ved å utsette kroppen for jevnlig fysisk stress, øker gradvis stresstoleransen muliges via påvirkning av nevrosteroider (redusert sympaticusaktivering) og/eller opioider (β-endorfiner) (Arida 2013) I en dyremodell er det vist at jevnlig fysisk aktivitet gir reduserte glutamatnivåer i hippocampus (Holmes 2015) Melatonin virker antiepileptisk. Jevnlig fysisk aktivitet har i flere dyremodeller vist å kunne øke melatoninnivået (Arida 2013)
Svakheter ved kunnskapsgrunnlaget De fleste av studiene på dette feltet har store metodiske begrensninger Epilepsi er ikke én sykdom Kanskje kan fysisk aktivitet ha forskjellig effekt på ulike subgrupper? Dette er i liten grad studert
Kan fysisk aktivitet virke antiepileptogent? Rotteforsøk har vist at fysisk trening forsinker amygdalakindling, muligens via påvirkning av nevrotransmittere, spesielt noradrenalin (Arida 1998) Sammenlignet med sedate dyr gir langvarig fysisk trening færre anfall og kortere varighet av status epilepticus i forskjellige dyremodeller (Setkowicz 2006, Reiss 2009, Rambo 2009, Tutkun 2010)
Kan fysisk aktivitet virke nevroprotektivt? Jevnlig fysisk trening ga redusert celletap og - skade hos dyr som ble påført forskjellige typer hjernelesjoner (Wang 2001, Ang 2003) Anfallsrelatert celledød er knyttet til influks av kalsium. Parvalbumin binder kalsium og kan derved beskytte cellene fra kalsium overload. Dyreforsøk har vist en økning av parvalbumin etter langvarig fysisk trening (Arida 2007)
Effekt av fysisk aktivitet på komorbide tilstander assosiert med epilepsi Kan redusere angst og depresjon (Martinsen 1985 og 1989, Eriksen 1994) Kan gi vekt, BMI bedre selvfølelse (Daniels 2009) Mindre risiko for hjerte-kar sykdommer (McTigue 2006) Mindre risiko for osteopeni/osteporose (Ahola 2009) Kan bedre kognitive funksjoner ( nevronal reserve ) (Richards 2003, Dik 2003, Middleton 2010)
Rådgivning Tidligere rådgivning til personer med epilepsi vedr. fysisk aktivitet var preget av restriktivitet Dette forsterket the burden of epilepsy Etter 1997 har det vært et holdningsskifte (ILAE 1997)
Rådgivning Generell regel: personer med epilepsi bør stimuleres til å delta i idrett, lek og mosjonsaktiviteter Hos personer med en velkontrollert epilepsi bør det ikke være noen, ev. minimale restriksjoner Ved en dårlig kontrollert epilepsi bør rådgivning individualiseres
Hva må man ta hensyn til? Ved rådgivning bør man ta hensyn til: Anfallstype(r) og -frekvens Aura Kjente anfallsutløsende faktorer Når på døgnet anfallene opptrer Komorbiditet Erfaringer og holdninger hos pasient og pårørende når det gjelder fysisk aktivitet
Hvilke aktiviteter bør unngås? Sunn fornuft tilsier at aktiviteter som kan være livstruende i forbindelse med et anfall, bør unngås Noen eksempler: Fjellklatring, hang-gliding, fallskjermhopping Skihopp, utforkjøring Svømming alene, dykking Motorsport
Risiko-nytte vurdering Anbefalingene bør skreddersys for å imøtekomme pasientens ønsker og behov Det bør gjøres en grundig risiko-nytte vurdering: Kalkulert risiko for anfall og skade må balanseres mot risikoen for fysiske, psykiske and sosiale problemer som følge av inaktivitet og isolasjon
William G. Lennox (1884-1960) Physical and mental activity seems to be an antagonist of seizures. Enemy epilepsy prefers to attack when the patient is off guard sleeping, resting or idling.