Bolig og identitet - hvordan påvirker bokvalitet vanskeligstilte? "De planlagte og bygde omgivelsene signaliserer hvem som anerkjennes som likeverdige borgere i samfunnet. Samspillet mennesker omgivelser er tett og dynamisk og preges av samfunnsutvikling og menneskesyn". (s 16) Lid, I. M. (2014). Retten til byen. Plan, 5, 16-21. Åshild Lappegard Hauge PhD miljøpsykologi SINTEF Byggforsk, Oslo
Boligens betydning og kvalitet Prosjekter: Boliger for vanskeligstilte: Basert på diverse prosjekter, Husbanken. Bokvalitet på asylmottak: "What buildings do" 2012-2017, Forskningsrådet Felles tema for prosjektene: Bolig som virkemiddel for likeverd Bolig som virkemiddel for inkludering Medarbeidere: Eli Støa, NTNU. Karine Denizou, SINTEF
Bokvalitet i asylmottak En veileder 2016 Endelig hjemme Utforming av boliger for vanskeligstilte 2007 Søk opp publikasjonene på nett Selv om den ene handler om asylmottak, forklarer den betydningen av bokvalitet generelt. Mange resultater overførbare. Det er laget byggforskanvisninger om samme tema, basert på denne forskningen.
Hva er en god bolig? Bokvalitetens rolle Praktisk: Påvirker beboernes hverdagsliv, fysiske helse Foto (fra venstre): Stine Glennås, Eli Støa, Arnheiður Ófeigsdóttir og Ragne Øwre Thorshaug En god bolig bidrar positivt til livskvalitet på alle nivå: Praktisk Psykologisk Symbolsk Sosialt Påvirkningen på de ulike nivåene henger sammen. Boligen kan ikke vurderes isolert fra nabolag og område. Psykologisk: Påvirker beboernes livskvalitet og mentale helse Symbolsk: Påvirker beboernes oppfatning av seg selv/ andres oppfatning av dem Sosialt: Påvirker mulighetene for interaksjon med andre
Påvirkningen fra fysiske og sosiale omgivelser er tett sammenvevd. Viktigheten av de fysiske omgivelsene blir ofte oversett; de er kulisser, tatt for gitt. De fysiske omgivelsene kan understøtte eller motgå de signalene vi ønsker å gi til vanskeligstilte. Foto: Stine Glennås
Breakwell, G.; Identity process theory Styringsprinsipper for utvikling av identitet i den vestlige verden: 1. Kontinuitet 2. Distinktivitet 3. Selv-effektivitet (self-efficacy, mestring) 4. Selvtillit Hvordan kan det fysiske miljøet gi bidrag til disse kategoriene? Hvordan kan en bolig føre til en positive identitet/ selvbilde hos beboerne?
Beboerne får bli, uansett rusadferd, kriminalitet. Boligen representerer en stabil faktor i livet.
Boligen skal bidra til mulighet for å skille seg ut på en positiv måte. Boligen skal bidra til stolhet over bosituasjon og livssituasjon. Boligens fysiske utforming som symbol på normalitet Hvis boligen skiller seg ut, bør det være på en positiv måte
Boligens positive symbolikk Det handler om livskvalitet, gjør det ikke? Det er lett å tenke: Hvis dette hadde vært en nedslitt kåk, hadde livskvaliteten gått rett til helvete, så enkelt er det. Her får du et lite ekstra dytt. Som rusmisbruker er du vant til å stenge ute verden så mye som mulig. Så kom jeg hit og hadde en hel vegg som vindu! Men dette er gamle tanker. Nå er jeg ikke lenger en rusmisbruker på den måten likevel, så det er fint å la lyset komme inn. Men det er en endring du må gjøre i deg selv, ikke sant? Kunne leve åpent og synlig som mennesker flest slippe å skjule seg. Jeg er ikke flau over at folk kommer for å besøke meg her, ikke i det hele tatt! Jeg synes det er helt greit å vise andre hvordan jeg bor nå!
Boligen skal bidra til mestring av hverdagen Eks; utformet for bedre samarbeid med hjemmetjenesten, mer trygghet, rom for sosialt liv Eks; Lenger unna sentrum/ rus, bedre kontakt med egne barn/ familie
Når assosiasjoner til estetikk og arkitektur er positive, gir det positive bidrag til selvpersepsjon: verdi, respekt, normalitet Intervjuer: Tror du de andre som du kjenner ser annerledes på deg etter at du flytta hit? Beboer: Ja, modern førr eksempel...trur æ e stolt av mæ.
E n d e l i g h j e m m e
Hvilke faktorer bør man tenke gjennom ved planlegging og utforming av boliger for bostedsløse? Utforming av boliger for vanskeligstilte - ingen fasit. Avhengig av hvem som skal bo der, og behov for støtte/ ansatte. Planleggingsprosesser, samarbeidskonstellasjoner som gir best mulig grunnlag for å oppnå gode løsninger på følgende områder: Schandorffsgate, Oslo
Lokalisering - plassering Småsteder: Synlig Byer: Anonym Foretrukket mange beboere vil ofre bokvaliteter for det Hovedregel: Boligområder, ikke industriområder Normalisering, inkludering (symbolsk) Betydningen av gangavstand til sentrumsfunksjoner Inkludering (symbolsk) Interaksjon med lokalsamfunn (sosialt) Aktiviteter, lettere å mestre hverdagen (praktisk)
Lokalisering
Eks: Småhusene i Trondheim
17
Vanlige boliger Vanlige boliger kontra institusjonslignende bygg Selvstendighet, myndiggjøring, uavhengighet. Bruker byen / stedet mer aktivt. Unngår merkelappen "vanskeligstilt gruppe"? - normaliserende Foto: Karine Denizou
normal lokalisering, ikke samle for mange
Boligen som symbol på likeverd eller stigmatisering? Dårligere teknisk standard enn nabobygg Dårligere vedlikehold av bygninger og uteområder enn nabobygg ustelt hage forsøpling Noen ganger benyttes rivingsobjekter. Lokalisering i industriområder Vanlige boliger og nabolag egner seg ikke alltid for enslige, vanskelig å finne egnet bolig i rurale strøk. Foto: Karine Denizou
Standarden på boligene/ byggene påvirker også ansatte, deres opplevelse av arbeidsplassen, og andres inntrykk av tjenesten Foto: Karine Denizou
Rom for livskvalitet Trangboddhet: Påvirker hverdagsliv: besøk, hvordan familien/ beboerne omgås, mulighet for privatliv Rom for et aktivt liv, meningsfull fritid, hobby Inneklima, fukt og mugg: Opplæring i oppvarmings- og ventilasjonsløsninger Vannbåren varme: minst risiko for ødeleggelser. Dagslys: Helbredende effekt, motvirker depresjon Foto: Karine Denizou
Materialvalg og detaljering Det her bygget, det inspirerer deg til å ta vare på det. Det er ikke noe sånn tagging på veggene her. Det er så fint her at det ville ha ødelagt det. Beboer på Veiskillet Keizer, K.; Lindenderg, S.; Steg, L. (2008). The spreading of disorder. Science, 322, 1681-1685 23
Keizer, K.; Lindenderg, S.; Steg, L. (2008). The spreading of disorder. Science, 322, 1681-1685 Anbefalinger materialer: Robuste el enkle å skifte Materialer som ikke trenger overflatebehandling lønner seg på sikt Halvharde gulvbelegg (vinyl) som tåler vannsøl Vannbåren gulvvarme hvis mulig.
Brukermedvirkning
Bokvalitet et symbol på omsorg og beboerens verdi i samfunnet Utforming og lokalisering påvirker Selvrespekt og identitet Mestring av hverdagen Privatliv, trygghet og mental helse Integrering, inkludering påvirkningen skjer praktisk, estetisk og symbolsk. Valg/ utforming av bolig må ses i forhold til målgruppe, sosial støtte, evt bemanning.
Tusen takk for oppmerksomheten! ashild.hauge@sintef.no Les mer i veilederne, søk opp: Bokvalitet i asylmottak en veileder Endelig hjemme utforming av boliger for vanskeligstilte Teknologi for et bedre samfunn