Møteinnkalling Fylkestinget Dato: 25.04.2017 Tid: 10:00 Sted: Fylkestingssalen Medlemmene innkalles med dette til møtet. Varamedlemmer innkalles etter nærmere beskjed. Program for samlingen: 18. april: Kl. 1000: Fylkestinget konstitueres Kl. 1015: Gruppemøter Kl. 1200: Lunsj Kl. 1230: Komitemøter, jf. egne innkallinger. Kultur-, næring- og helsekomitéen reiser på befaring etter møtet, jf. eget program i komitéinnkallingen. 19. april: Temadager for utdanningskomitéen og kultur-, næring- og helsekomitéen, jf. egne innkallinger. 25. april: Kl. 1000: Fylkestinget konstitueres Kl. 1200: Lunsj Kl. 1230: Fylkestinget fortsetter Kl. 1400: Pause Kl. 1415: Fylkestinget fortsetter Oversikt over saksordførere: Saker: Komite: Saksordfører: 17/13 Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport 2016 Fylkesutvalget Gro Bråten 17/14 Strategi for bruk av konsesjonskraft Fylkesutvalget Kristoffer A. Lyngvi-Østerhus side 1 av 108
17/15 Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 17/16 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 17/17 Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen Utdanning Utdanning Utdanning Nils Johannes Nilsen Knut A. Austad Sara Sægrov Ruud 17/18 Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring Utdanning Haagen S. N. Poppe 17/19 Høring om forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV 17/20 Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder 17/21 Folkehelseundersøkelsen "Helse og trivsel 2015" - sluttrapport og anbefalinger Samferdsel- og miljø Kultur-, næringog helse Kultur-, næringog helse Harald Alsvik Bård Nylund Torunn Ostad 17/22 Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune Samferdsel- og miljø 17/23 Kyststi i Aust-Agder Samferdsel- og miljø 17/24 Driftskontrakt Setesdal Samferdsel- og miljø 17/25 Oppstartsmelding Lillesandsveien Samferdsel- og miljø Ingunn Fjærbu Roppestad Kristoffer A. Lyngvi Østerhus Oddbjørn Kylland Rune Hagestrand 17/26 Avsluttet byggeregnskap fv 35 Sømsveien, gang- og sykkelveg 17/27 Universitet i Agder - satsing innen helse og velferdsteknologi 17/28 Invitasjon til aksjeinnskudd til tomteselskap - Jordøya, Åmli Samferdsel- og miljø Kultur-, næringog helse Kultur-, næringog helse Anne Merete Holmberg Gro Bråten Jan Kløvstad 17/29 Nye vedtekter Innovasjon Norge Kultur-, næringog helse 17/30 Rettet emisjon Innoventus Sør Kultur-, næringog helse Tormod Vågsnes Arild Windsland 17/31 Plan for selskapskontroll 2016-2019 Kontroll Maiken Messel Følgende møterom er avsatt til gruppemøter: Møterom Vegår i 6. etasje: Møterom Rore i 3. etasje: Felles gruppemøte for AP, KrF og SP Plass til inntil 16 personer side 2 av 108
Møterom Nelaug i 4. etasje: Plass til inntil 14 personer For mindre gruppe: Fylkesordførerens kontor i 4. etasje Fristen for innsendelse av eventuelle interpellasjoner er torsdag 6. april. Eventuelle forfall bes snarest meldt til politisk sekretariat på e-post: aslaug.olea.berg@austagderfk.no side 3 av 108
Saksliste Side Politiske saker 17/13 Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport 2016 6 17/14 Strategi for bruk av konsesjonskraft 11 17/15 Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 17 17/16 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 17/17 Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen 22 26 17/18 Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring 30 17/19 Høring om forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV 17/20 Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder 17/21 Folkehelseundersøkelsen "Helse og trivsel 2015" - sluttrapport og anbefalinger 17/22 Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune 36 43 48 52 17/23 Kyststi i Aust-Agder 55 17/24 Driftskontrakt Setesdal 59 17/25 Oppstartsmelding Lillesandsveien 66 17/26 Avsluttet byggeregnskap fv 35 Sømsveien, gang- og sykkelveg 70 17/27 Universitet i Agder - satsing innen helse og velferdsteknologi 72 17/28 Invitasjon til aksjeinnskudd til tomteselskap - Jordøya, Åmli 78 17/29 Nye vedtekter Innovasjon Norge 85 17/30 Rettet emisjon Innoventus Sør 93 17/31 Plan for selskapskontroll 2016-2019 96 Meldingssaker 17/3 Innføring av opplæring med praksisbrev i Aust-Agder fylkeskommune 98 17/4 De videregående skolenes arbeid mot radikalisering av ungdom 103 Interpellasjoner side 4 av 108
17/6 Interpellasjon om utslippskrav for drosjer 107 Arendal, den 04.04.2017 Tellef Inge Mørland fylkesordfører side 5 av 108
Politiske saker 17/13 Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport 2016 Arkivsak-dok. 17/546-3 Saksbehandler Ebba Laabakk Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 31.03.2017 17/14 2 Hovedsamarbeidsutvalget 03.04.2017 17/4 3 Administrasjonsutvalget 04.04.2017 17/4 4 Fylkesutvalget 04.04.2017 17/27 5 Fylkestinget 25.04.2017 17/13 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner årsregnskapet for 2016. 2. Fylkestinget tar årsrapporten for 2016 til etterretning. 3. Overskuddet for 2016 avsettes til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen får fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettmessige endringer som følger av dette. Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 31.03.2017 sak 17/14 Møtebehandling Votering Yrkesopplæringsnemnda vedtak/innstilling Fylkesrådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedsamarbeidsutvalget har behandlet saken i møte 03.04.2017 sak 17/4 Hovedsamarbeidsutvalgets vedtak: Saken tas til etterretning. side 6 av 108
side 7 av 108
2. SAMMENDRAG Regnskapet for 2016 er gjort opp med et overskudd på 12,4 mill. kroner. Overskuddet foreslås i denne saken avsatt til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget godkjenner årsregnskapet for 2016 og at årsrapporten tas til etterretning. 3. ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT Politisk behandling Fylkesrådmannen legger med dette fram årsregnskapet og årsrapporten for 2016. Fylkesutvalget skal innstille til vedtak i fylkestinget. Årsregnskapet skal behandles i kontrollutvalget 3. april. Årsregnskap og årsrapport Årsregnskapet for 2016 ble avlagt 15. februar 2017. Årsrapporten ble avlagt 10. mars 2017. Fylkesrevisor har mottatt alle deler av årsrapporten innen revisjonsberetningen blir avlagt 27. mars 2017. I årsregnskapet inngår regnskapet satt opp etter fylkeskommunens interne kontoplan. I tillegg er regnskapet satt opp slik at det tilfredsstiller forskriftenes bestemmelser. I vedlagte revisjonsberetning skriver revisjonen følgende: «Konklusjon Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Aust-Agder fylkeskommune per 31. desember 2016, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi de disposisjoner som ligger til grunn for årsregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistent med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i forhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Arrestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisjonskontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av fylkeskommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.» side 8 av 108
Regnskapsmessig resultat Regnskapet for 2016 er gjort opp med et overskudd på 12,4 mill. kroner. Fylkeskommunens netto driftsresultat er på 111,3 mill. kroner, noe som gir en netto resultatgrad på 5,7 %. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er på 5 %. Avsetningen til bundne fond er ved avslutningen av regnskapet for 2016 på 207,5 mill. kroner og avsetningen til disposisjonsfond er på 91,2 mill. kroner. Ved avslutningen av regnskapet for 2016 er det fire virksomheter som har merforbruk. Dette gjelder Arendal videregående skole, Dahlske videregående skole, Setesdal vidaregåande skule og Vegsjefen. Merforbruket vedrørende drift og vedlikehold av fylkesveger er betydelig da det utgjør i overkant av 9,1 mill. kroner eller 5,6 % av budsjettet. Årsaken til merforbruket går frem av årsrapporten. Fylkesrådmannen vil følge utviklingen innen vegsektoren og vil i rapporten for 1. tertial komme tilbake med en redegjørelse for hvordan merforbruket skal dekkes inn. Det vises for øvrig til den vedlagte årsrapporten. 4. BEHANDLING I KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalget skal behandle regnskapet for 2016 i møte 3. april 2017, jf. sak 25/2017. Saken er sendt ut med slikt forslag til vedtak: «Kontrollutvalget har behandlet årsregnskapet for 2016. Sammen med årsregnskapet forelå fylkesrådmannens årsmelding. Revisor har avlagt revisjonsberetning for 2016 og revisors oppsummering til kontrollutvalget. Årsregnskapet viser et netto driftsresultat på kr 111 260 000 og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 12 420 606 mill. kroner. Kontrollutvalget viser til revisjonsberetningen der revisor mener at årsregnskapet er avlagt i samsvar med lover og forskrifter og gir et uttrykk for fylkeskommunens økonomiske stilling per 31.12.16 og for at resultatet i regnskapsåret er i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Revisors oppsummering til kontrollutvalget om årsregnskapet for 2016 følger vedlagt. Kopi av uttalelsen sendes fylkesutvalget.» Kontrollutvalgets behandling vil bli forelagt fylkesutvalget og fylkestinget ved behandling av saken. 5. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for yrkesopplæringsnemnda 31. mars med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. side 9 av 108
Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget 3. april med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning.... Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget 4. april med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Vedlegg Uavhengig revisors beretning for 2016.pdf Regnskap 2016.pdf Årsrapport 2016.pdf side 10 av 108
17/14 Strategi for bruk av konsesjonskraft Arkivsak-dok. 17/2008-1 Saksbehandler Bent Sørensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 04.04.2017 17/36 2 Fylkestinget 25.04.2017 17/14 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Vedlagte retningslinjer for bruk av konsesjonskraftsinntekter vedtas. side 11 av 108
2. SAMMENDRAG Det foreslås å endre retningslinjer for bruk av konsesjonskraftsinntekter. Fylkesrådmannen tilrår bruk av bufferfond slik at en har et forutsigbart beløp på 40 mill. kroner årlig til disposisjon fra 1.1.2018. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget vedtok i sak 73/2016 «Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017»: «21. Strategi for bruk av konsesjonskraft tas opp til ny vurdering med bakgrunn i reduserte konsesjonskraftinntekter.» Fylkestinget vedtok i sak 56/2013 følgende «Retningslinjer for bruk av konsesjonskraft»: «RETNINGSLINJER FOR BRUK AV KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Bufferfond for konsesjonskraftinntekter Årsinntekt Avsetning til/bruk av bufferfond 63 mill kroner til 70 mill. kroner Inntekt over 63 mill. kroner avsettes Større enn 70 mill kroner 25 % avsettes Det kan ikke brukes av bufferfondet før det når 50 mill. kroner. Ikke disponerte inntekter ved årets slutt settes av til bufferfond. Konsesjonskraftinntekter til investeringer Det brukes 10 mill. kroner årlig til investeringer Konsesjonskraftinntekter til utvikling utenfor fylkeskommunens virksomhetsområder Konsesjonskraftinntekter skal brukes til tiltak som fremmer utvilklingen i hele eller deler av fylket. Tiltakene skal i hovedsak være prosjektrettede med tidsbegrenset varighet. Konsesjonskraftinntekter kan benyttes innen følgende områder: a) Infrastruktur b) Kompetanse og opplæring c) Tiltaks- og planleggingsprosjekter d) Bransjerettede tiltak e) Omstillings- og stedsutviklingsprosjekter. Ved prioritering skal følgende kriterier skal være sentrale: Innovasjon og nyskapning Miljøprofil Sysselsettingseffekt Likestillingseffekt Regional effekt for deler av fylket Utløsingseffekt andre økonomiske virkemidler side 12 av 108
Levekår Omdømme. Konsesjonskraftinntekter til utvikling innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder Konsesjonskraftinntekter kan benyttes innen følgende områder: a) Infrastruktur b) Kompetanse og opplæring c) Tiltaks- og planleggingsprosjekter. Konsesjonskraftinntekter skal ikke brukes til ordinær drift. Mulighetene til å bruke konsesjonskraftinntekter til utvikling innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder er begrenset til 30 % av de midler som er tilgjengelige etter at det er satt av midler til Rv 9, Setesdal Regionråd og bufferfond, dog ikke utover 20 mill. kroner året. Det skal legges vekt på følgende kriterier: Innovasjon og nyskapning Utviklingseffekt Miljøprofil/-effekt Tiltakets effekt for den fylkeskommunale virksomhet Omdømme Levekår.» 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER I 2009 ble det inngått en avtale om fordeling av konsesjonskraftsinntekter. Det følger av avtalen at Aust-Agder fylkeskommune for perioden 2010-2019 forpliktet seg til å sette av 10 mill. kroner per år til riksveg 9 gjennom Setesdal. Videre vedtok fylkestinget i sak 40/2014 Fordeling av konsesjonskraftsinntekter for perioden 2020-2029 at fylkeskommunen forplikter seg for perioden 2020 2023 å sette av et årlig beløp på 10 % av fylkeskommunens konsesjonskraftsinntekter til utbygging av riksveg 9. Det framkommer av avtalen for perioden 2010-2019 at Setesdal Regionråd skal motta tilskudd på 4 mill. kroner per år. Beløpet blir indeksregulert og er i 2017 på 4,55 mill. kroner. Denne ordningen er ikke videreført i den nye avtalen fra 2020-2029. Kraftprisen er blitt betydelig lavere de siste årene. Fra 2016 til 2017 sank konsesjonskraftsinntektene med 10,4 mill. kroner fra 49,0 mill. kroner til 38,6 mill. kroner. I de kommende år er det ventet at inntektene faller ytterligere til 33,6 mill. kroner i 2018, 28,9 mill. kroner i 2019 og 22,7 mill. kroner i 2020. Det er grunn til å tro at kraftprisen vil øke igjen etter 2020. Vedtatte retningslinjer legger vekt på strategi/regler for bruken av konsesjonskraftsinntektene og et bufferfond som skal utligne svingningene i inntektene. Bufferfondet kan først disponeres når det overstiger 50 mill. kroner. side 13 av 108
Strategi/retningslinjer Retningslinjene legger opp til at det årlig settes av 10 mill. kroner av inntektene til å finansiere investeringer. Retningslinjene legger videre spesiell vekt på at konsesjonskraftsinntektene skal brukes til regionale utviklingstiltak i hovedsak utenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Tar en hensyn til avtalene fylkeskommunen har vedrørende riksveg 9 og Setesdal regionråd samt 10 mill. kroner til finansiering av investeringer betyr dette at en i 2019 med en estimert inntekt på 28,9 mill. kroner kun vil ha i størrelsesorden 4 mill. kroner til regional utviklingstiltak. I 2020 vil beløpet være på 3 mill. kroner til regionale utviklingstiltak. Med et bufferfond som per 31.12.2016 er 47,8 mill. kroner vil det være naturlig å vurdere om en skal endre retningslinjene slik at en i de kommende år kan bruke noe av fondet for å jevne ut konsekvensene av reduksjonen i kraftprisene. Bufferfond En kan ut fra ovenstående vurdere to måter for bruk av deler av bufferfondet: 1. Definere et minimumsnivå for hvor mye konsesjonskraftsinntekter en skal ha til rådighet årlig i budsjettprosessen. 2. Åpne for ad hoc bruk av bufferfondet ved større interessante utviklingsprosjekter Ut fra dagens prognoser er det som tidligere nevnt så lave konsesjonskraftsinntekten i 2019 og 2020 at det vil være 3-4 mill. kroner årlig til bruk til regional utvikling utover de avtaler fylkeskommunen har inngått og 10 mill. kroner til finansiering av investeringer. Fylkesrådmannen vurderer det slik at et forutsigbart nivå på disponible konsesjonskraftsinntekter er hensiktsmessig slik at en vet hva en årlig kan bruke til utvikling i tillegg til de inngåtte avtaler og de 10 mill. kroner til investeringer. Det vil ut fra ovenstående være naturlig å vurdere et nivå for inntekter og bruk av fond for de kommende år. Fylkesrådmannen foreslår at en bruker av bufferfondet slik at de årlige disponible konsesjonskraftsinntekter for 2018, 2019 og 2020 er på 40 mill. kroner som er på 2017 nivå. Dette betyr at en i 2018, 2019 og 2020 vil bruke 34,8 mill. kroner av bufferfondet ut fra dagens prognoser på inntekter. Bufferfondet vil ut fra prognosen da være på 13,0 mill. kroner per 31.12.2020. Med et nivå på 40 mill. kroner vil det være i overkant av 15 mill. kroner til regional utviklingstiltak i 2018 og 2019 hensyntatt 10 mill. kroner til finansiering av investeringer, tilskudd til riksveg 9 og Setesdal Regionråd. I 2020 vil det være 20 mill. kroner til regionale utviklingstiltak. Når avtalene vedrørende riksveg 9 og Setesdal regionråd etter hvert går ut kan en vurdere bruken av bufferfondet på nytt. Det bør i tillegg åpnes for å kunne bruke deler av bufferfondet til større regionale utviklingstiltak. Fylkestinget må vedta en slik disponering Det foreslås ingen endringer for retningslinjenes grenser for avsetning til bufferfond side 14 av 108
Retningslinjer for bruk av inntektene Når det gjelder områder og kriterier for utvikling i retningslinjene, samt fordelingen av mellom utvikling utenfor og innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder vurderer fylkesrådmannen at retningslinjene fortsatt dekker de områder hvor det er naturlig å bruke konsesjonskraftsinntekter. Det foreslås kun små endringer. Under overskriften «Konsesjonskraftsinntekter til utvikling innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder» endres første avsnitt til: «Konsesjonskraftsinntekter skal i hovedsak ikke benyttes til tiltak innenfor fylkeskommunens ordinære virksomhetsområde. Dersom det likevel er aktuelt med slik bruk skal de benyttes innen følgende områder:» I tillegg foreslås følgende endringer: 1. De 30 % som eventuelt kan brukes innenfor fylkeskommunens virksomhetsområde beregnes av det gjenstående beløp etter at riksveg 9, Setesdal Regionråd, bufferfond og 10 mill. kroner til finansiering av investeringer er fratrukket. 2. At likestillingseffekt også blir kriterium når det gjelder bruk av konsesjonskraftmidler innenfor fylkeskommunens virksomhetsområde. 4.3 Vurdering av klimakonsekvenser Inntektene kommer fra vannkraft som er ren energi. Eventuelle klimakonsekvenser vil måtte vurderes i forbindelse med tiltak som finansieres av konsesjonskraftsinntekter. Forslaget til retningslinjer vektlegger miljøprofil/ -effekt når en vurderer bruken av inntektene. 4.4 Vurdering av konsekvenser for folkehelse Eventuelle konsekvenser for folkehelse vil måtte vurderes i forbindelse med tiltak som finansieres av konsesjonskraftsinntekter. Forslaget til retningslinjer vektlegger levekår som er tett knyttet til folkehelse når en vurderer bruken av inntektene. 4.5 Vurdering av konsekvenser for likestilling Eventuelle konsekvenser for likestilling vil måtte vurderes i forbindelse med tiltak som finansieres av konsesjonskraftsinntekter. Forslaget til retningslinjer vektlegger likestillingseffekt når en vurderer bruken av inntektene. 5. KONKLUSJON Ut fra ovenstående har fylkesrådmannen utarbeidet forslag til retningslinjer for bruk av konsesjonskraftsinntekter. Retningslinjene følger vedlagt 6. VEDLEGG Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftsinntekter side 15 av 108
side 16 av 108
17/15 Tilstandsrapport for videregående opplæring 2016 Arkivsak-dok. 17/1958-1 Saksbehandler Inger-Johanne Danielsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 31.03.2017 17/13 2 Hovedsamarbeidsutvalget 03.04.2017 17/5 3 Administrasjonsutvalget 04.04.2017 17/5 4 Utdanningskomitéen 18.04.2017 17/3 5 Fylkestinget 25.04.2017 17/15 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Den fremlagte tilstandsrapporten med tydeliggjorte hovedutfordringer for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2016 tas til etterretning. 2. Utfordringsbildet i tilstandsrapporten legges til grunn for det videre kvalitetsarbeidet i utdanningssektoren med særlig vekt på tre av hovedutfordringene. Dette gjelder: Styrke skolenes ansvar for tett oppfølging gjennom hele opplæringsløpet. Dette sikrer at flest mulig elever er kvalifisert for overgang til neste trinn og færrest mulig avbryter opplæringen. Forbedring av læringsutbyttet gjennom økt fokus på læringsfellesskap, pedagogisk ledelse og systematisk kvalitetsutviklingsarbeid. Fortsatt sterkt fokus på elevenes psykiske helse. Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 31.03.2017 sak 17/13 Møtebehandling Fred Skagestad fremmet følgende tilleggsforslag: Yrkesopplæringsnemnda mener at SSB statistikk over andel fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år gir et feilaktig bilde, spesielt når det gjelder yrkesforberedende opplæring. Yrkesopplæringsnemnda ber administrasjonen undersøke muligheten for at rapporteringsperioden utvides slik at alle de som fortsatt er under opplæring og fullfører og består på et senere tidspunkt telles med. Votering Yrkesopplæringsnemnda vedtak/innstilling Fylkesrådmannens forslag til vedtak med Fred Skagestads tilleggsforslag enstemmig vedtatt. side 17 av 108
Hovedsamarbeidsutvalget har behandlet saken i møte 03.04.2017 sak 17/5 Hovedsamarbeidsutvalgets vedtak: Saken tas til etterretning. side 18 av 108
2. SAMMENDRAG Gjennom flere år har Aust-Agder fylkeskommune hatt fokus på å styrke gjennomføringen i videregående opplæring. Et mangfold av tilnærminger og tiltak har vært, og er i gang. Selv om det i fylket kan vises til forbedring av hovedtall for gjennomføring de siste årene, viser gjennomgangen av status for målene at det fortsatt er flere overordnete hovedutfordringer å ta tak i. Dette gjelder både på gjennomføringsområdet og andre felt. Tilstandsrapporten fremlegges parallelt med fylkeskommunens årsrapport samt helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring. 3. INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR SAKEN Kravet om tilstandsrapportering er pålagt i 13-10 i opplæringsloven. Tilstandsrapporten skal omfatte læringsmiljø, gjennomføring og læringsresultater. Formålet med tilstandsrapporteringen er å skape økt oppmerksomhet om kvaliteten på opplæringsvirksomheten. Rapporten gir skoleeier et kunnskapsbasert grunnlag for videre prioriteringer, strategier og tiltak. Aust-Agder er blant fylkene i landet med tydelige utfordringer knyttet til levekår. Det er godt dokumentert at utdanning er det sentrale virkemiddelet for å styrke levekår og folkehelse. Dette perspektivet gjennomsyrer Regionplan Agder 2020. For Aust-Agder fylkeskommune står derfor mål og aktiviteter for å styrke gjennomføringen i videregående opplæring i fokus. Tilstandsrapporten gjenspeiler fokuset på dette viktige området. Årets tilstandsrapport legges frem samtidig med en oppdatert helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet. Disse to dokumentene må dermed sees i sammenheng. Tilstandsrapporten gjør opp status for målene og munner ut i en drøfting av utfordringsbildet. Helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet fremstiller tiltakene for å nå målene. Tilstandsrapporten er del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen, og rapporten inngår også i skoleeiers forsvarlige system for utdanningssektoren. Tilstandsrapporten for 2016 legges frem i tråd med lovkravet og Utdanningsdirektoratets føringer. 3.1 Rapportens struktur Etter en fremstilling av de ulike målsettingene for utdanningssektoren, gjennomgås resultater for fastsatte kvalitets- og resultatmål på områdene «inntak», «gjennomføring», «læringsmiljø» og «læringsresultater». Området «ledelse og kompetanse» er primært omtalt i helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet, men trekkes noe inn i rapportens avslutningskapittel. Dette kapitlet gjennomgår utfordringsbildet for videregående opplæring i Aust-Agder. Her bygges det på status for mål vist tidligere i rapporten. Til sist vedlegges nøkkeldata for de videregående skolene. Tilstandsrapporten inneholder data hentet fra Utdanningsdirektoratets database Skoleporten samt flere andre datakilder. 4. KONKLUSJON side 19 av 108
Ut i fra funnene i rapporten fremkommer følgende hovedutfordringer knyttet til økt gjennomstrømning i videregående opplæring og øvrige relaterte temaområder: 1. Styrke skolenes ansvar for tett oppfølging gjennom hele opplæringsløpet. Dette sikrer at flest mulig elever er kvalifisert for overgang til neste trinn og færrest mulig avbryter opplæringen. 2. Fortsatt sterkt fokus på formidling av elever til læreplasser. 3. Kvalitativt godt tilbud for de som får tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. 4. Styrking av Oppfølgingstjenestens tilbud til de som ikke er i skole eller arbeid. 5. Forbedring av læringsutbyttet gjennom økt fokus på læringsfellesskap, pedagogisk ledelse og systematisk kvalitetsutviklingsarbeid. 6. Styrke motivasjonen for læring. 7. Tilrettelegge for gode læringsmiljø med fortsatt sterkt fokus på å redusere mobbingen. 8. Fortsatt sterkt fokus på elevenes psykiske helse. Samtlige av hovedutfordringene er viktige. Fylkesrådmannen foreslår at punkt 1, 5 og 8 særlig vektlegges. Forskning viser at punkt 1 og 5 anses som viktige faktorer for god skoleutvikling, som også vil gi positive bidrag for de øvrige utfordringene. Når det gjelder satsing på psykisk helse (punkt 8), viser funn i Ungdataundersøkelsen at Aust-Agder har store utfordringer. I løpet av 2017 må det tas stilling til hvordan en skal arbeide videre med disse etter at prosjektperioden for de to psykisk helseprosjektene er over i 2018. 5. TIDLIGERE BEHANDLING Saken legges frem for yrkesopplæringsnemnda for behandling i møte 31.3.2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Saken legges frem for hovedsamarbeidsutvalget for behandling i møte 3.4.2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Saken legges frem for administrasjonsutvalget for behandling i møte 4.4.2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Vedlegg Tilstandsrapport 2016 AAFK.docx side 20 av 108
side 21 av 108
17/16 Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 Arkivsak-dok. 17/2185-1 Saksbehandler Valgerd Mørch Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 31.03.2017 17/11 2 Hovedsamarbeidsutvalget 03.04.2017 17/6 3 Administrasjonsutvalget 04.04.2017 17/6 4 Utdanningskomitéen 18.04.2017 17/4 5 Fylkestinget 25.04.2017 17/16 Fylkesrådmannens fremmer slikt forslag til vedtak «Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017» legges til grunn for arbeidet i 2017. Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 31.03.2017 sak 17/11 Møtebehandling Dorrit Svenning fremmet følgende forslag til tillegg til 3. punkt i tabellen for «status» under punktet «Inntak» side 4 i handlingsplanen: Det samme gjelder helse- og oppvekstfagene. Punktet anbefales dermed endret som følger: Innenfor de mest kjønnstradisjonelle utdanningsprogrammene er det særlig innenfor byggog anleggsteknikk samt design- og håndverk at en skjev kjønnsfordeling utmerker seg og hvor fylket kommer svakere ut enn landet. Det samme gjelder helse- og oppvekstfagene. Votering Yrkesopplæringsnemnda vedtak/innstilling Fylkesrådmannens forslag til vedtak med Dorrit Svennings tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Hovedsamarbeidsutvalget har behandlet saken i møte 03.04.2017 sak 17/6 Hovedsamarbeidsutvalgets vedtak: side 22 av 108
Saken tas til etterretning. side 23 av 108
2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen har fulgt opp den helhetlige planen for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring i Aust-Agder for 2016 med en plan for 2017. Planen baserer seg på de skoleeierbaserte kvalitets- og resultatmålene i Økonomiplan 2017-2020, og er koordinert med Tilstandsrapporten 2016. Planen inneholder en oversikt over gjeldende kvalitetsdokumenter i sektoren, status for målene samt oversikt over tiltak. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I desember 2015 fattet fylkestinget flg. vedtak i forbindelse med behandlingen av Økonomiplan 2016-2019 (sak 79/2015 tekstpunkt 4): Det utarbeides en helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring med konkrete måltall for hvert enkelt tiltak i løpet av 2016. ( ). Det ble i den forbindelse bestemt at planen rulleres årlig i etterkant av at ny økonomiplan er vedtatt. Under arbeidet med planen for 2017 ble det klart at den må sees i sammenheng med Tilstandsrapport for videregående opplæring i Aust-Agder fylkeskommune 2016. Disse to dokumentene utfyller hverandre. 4. INNHOLDET I PLANEN Planen for 2017 er en oppdatering av 2016-planen, basert på de skoleeierbaserte kvalitetsog resultatmålene i Økonomiplan 2017-2020. Helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring 2017 presenteres samtidig med Tilstandsrapport 2016. Målstrukturen vil derfor være den samme som i tilstandsrapporten: Inntak Gjennomføring Læringsmiljø Læringsutbytte Ledelse og kompetanse Innenfor hvert av hovedområdene er det satt opp status for hvert enkelt delmål. Dette etterfølges av en oversikt over tiltak. Til sammen gir dette et helhetlig bilde av hva fylkeskommunen gjør for å øke gjennomføringen og bedre kvaliteten i videregående opplæring i Aust-Agder. 5. VIDERE ARBEID MED PLANEN Fylkesrådmannen vil ta initiativ til at det, i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, utarbeides en felles plan for gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring i Agder. Inntil den er på plass, tar en sikte på å rullere planen i etterkant av at ny økonomiplan er vedtatt, og legge den fram sammen med tilstandsrapporten. side 24 av 108
Vedlegg Helhetlig plan 2017.pdf side 25 av 108
17/17 Aust-Agder fylkeskommunes pris for arbeid mot mobbing i grunnopplæringen Arkivsak-dok. 16/3031-1 Saksbehandler Stein Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningskomitéen 18.04.2017 17/5 2 Fylkestinget 25.04.2017 17/17 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Pris til skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing skal bygge på følgende kriterier: a) Skolen har arbeidet og arbeider langsiktig og systematisk med bekjempelse av mobbing og for et psykososialt læringsmiljø. b) Skolemiljøet skal være preget av tilhørighet, trivsel, tillit og trygghet. c) Skolen har fokus på gode relasjoner elevene imellom og i forholdet elev-lærer. d) Skolens arbeid mot mobbing og arbeid for å fremme god psykisk helse er tydelig i skolens strategiske og operative dokumenter og skal involvere alle på skolen. e) Elevene er involvert i arbeidet for å fremme god psykososialt miljø på skolen. f) Godt samarbeid mellom skole og hjem er etablert. 2. Det nedsettes en jury for bedømming av prisvinner. Juryen består av: - Fylkesordfører - Regiondirektør KS Agder - Leder av Utdanningsforbundet i Aust-Agder - Leder av Elevorganisasjonen i Aust-Agder - Leder av fylkestingets utdanningskomite. Prisen består at et diplom og et beløp på 50 000 kroner til elevmiljøtiltak på vinnerskolen. 3. Prisen for arbeidet mot mobbing deles ut av fylkestinget hvert år i juni. side 26 av 108
2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår i denne saken kriterier for vurdering til en pris til en skole innenfor grunnopplæringen i Aust-Agder (offentlige og private grunnskoler og videregående skoler) som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing. Det foreslås at prisen består av et diplom og et beløp på 50 000 kroner som skal øremerkes elevmiljøtiltak på vinnerskolen. Tiltakene her skal elevene være med å beslutte. Videre foreslår fylkesrådmannen at det nedsettes en jury med aktuell representasjon og kompetanse som dekker grunnopplæringen. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget har i økonomiplanen for 2015-2018 vedtatt en omfattende satsing på arbeid med psykisk helse og arbeid mot mobbing. Målgruppen for dette arbeidet er elever i videregående skole. Satsingen er vedtatt og organisert som et treårig prosjekt for perioden 2016-2018. Prosjektet startet opp sent høsten 2015 og har iverksatt en rekke tiltak både gjennom egne prosjektmedarbeidere som bistår skolene i elevsaker og systemarbeid, og utvikling av veiledningsmateriell og kursopplegg både for lærere og elever. Prosjektet har arrangert en større fagkonferanse innenfor psykisk helse og mobbing i 2016 sammen med blant annet Arendal kommune og skal arrangere en ny fagkonferanse for ansatte i videregående skole i 2017 i regi av Aust-Agder fylkeskommune. Nye tiltak er hele tiden til vurdering. Som del av prosjektet har fylkestinget ønsket å etablere en pris til en skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing. Det har vært knyttet noe usikkerhet til hvordan en slik pris skal etableres, hvem målgruppen skal være og hvilke kriterier som bør etableres knyttet til prisen. Fylkestinget behandlet ny sak om prosjekt «Styrking av arbeidet mot mobbing og arbeidet med elevers psykiske helse» 13.12.2016 og gjorde slikt vedtak i sak 16/75: 1. Status per utgangen av 2016 i prosjekt «Styrking av arbeidet mot mobbing og arbeidet med elever psykiske helse» tas til etterretning. 2. I det videre arbeidet skal prosjektet a) forsterke faglig bistand til de videregående skolene og til Oppfølgingstjenesten i konkrete elevsaker. b) utvikle og gjennomføre hensiktsmessige kompetansetiltak både for elever og pedagogisk personale herunder utvikle aktuell kompetansemateriell. c) også sette fokus på å spre kunnskap om å identifisere elever med stort læringspotensial samt metoder for å gi dem utfordringer tilpasset deres behov. 3. Det etableres en årlig pris til skole, grunnskole eller videregående skole, som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing. Prisen utdeles av fylkestinget i juni hvert år. Fylkesrådmannen bes utarbeide forslag til kriterier for en slik pris. Elevene må tas med i planleggingen av kriterier for skoleprisen. Det vil være naturlig at det er fylkes utdanningskomite som innstiller på hvem som skal få prisen. side 27 av 108
4. Fylkesrådmannen bes om at det fremlegges en sak for fylkestinget i 2017 om hvordan arbeidet mot mobbing og arbeidet med elevers psykiske helse, best mulig kan ivaretas etter prosjektavslutning i 2018. I tillegg ønsker fylkestinget en oversikt over hvordan midlene til styrking rus/psykiatri fra satsingen startet i 2008 (budsjett) er benyttet frem til i dag, og hvilke resultater det har gitt. Fylkestinget ønsker også å få en tilbakemelding på hvordan de prosjektene vi har innenfor dette området skal videreføres etter 2018. 5. Elevene må i større grad engasjeres i arbeidet og bidra med innspill til hva som er viktig for elevene. De må tas med i planlegging både på overordnet nivå og på den enkelte skole, samt bidra med ideer til hvordan satsingen kan fortsette etter prosjektslutt. Her anbefales det å bruke Aust-Agder elev- og lærlingråd, ungdomsrådene i de forskjellige kommunene og elevrådene ved de videregående skolene. 6. At det jobbes for en bedre informasjonsflyt mellom grunnskolene til de videregående skolene, slik at dette arbeidet blir lettere og kommer i gang så tidlig som mulig. 7. Fylkestinget ber om at komitéen får muntlige oppdateringer om prosjektets utvikling i hvert komitémøte. I saksfremstillingen som dannet grunnlaget for fylkestingets vedtak når det gjelder punkt 3 over, hadde fylkesrådmannen foreslått et utkast til kriterier samt forslag om hvem prisen burde omfatte. Saken ble også behandlet av elev- og lærlingrådet. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Kriterier for vurdering av kandidater til prisen Fylkesrådmannen har med bakgrunn i sakens punkt 3 gjort en vurdering av kriteriene og foreslår i denne saken kun en mindre justering i forhold til tidligere forslag. Når det gjelder vedtakets punkt 3 siste setning, om at det er naturlig at det er fylkets utdanningskomite som innstiller på hvem som skal få prisen, har fylkesrådmannen sett på dette på nytt og kommer med et alternativt forslag, jfr punkt 4.2 nedenfor. Kriteriene for pris i arbeidet mot mobbing er selve grunnlaget for å vurdere kandidater og må inneholde så klare føringer at forslagsstillere klart kan nominere aktuelle skoler. Kriteriene må fokusere på det skolene kan gjøre i dette arbeidet, selv om en vet at mobbing som fenomen er uavhengig av tid og sted og foregår på arenaer hvor kontroll, innsyn og inngripen kan være vanskelig. På denne bakgrunn vil fylkesrådmannen foreslå at prisen til en skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing inneholder disse kriteriene: Skolen har arbeidet og arbeider langsiktig og systematisk med bekjempelse av mobbing og for et psykososialt læringsmiljø. Skolemiljøet skal være preget av tilhørighet, trivsel, tillit og trygghet. Skolen har fokus på gode relasjoner elevene imellom og i forholdet elev-lærer. Skolens arbeid mot mobbing og arbeid for å fremme god psykisk helse er tydelig i skolens strategiske og operative dokumenter og skal involvere alle på skolen. Elevene er involvert i arbeidet for å fremme god psykososialt miljø på skolen. side 28 av 108
Godt samarbeid mellom skole og hjem er etablert. 4.2 Jury for bedømming av kandidater til prisen og hva prisen omfatter Fylkestingets vedtak i punkt 3, siste setning, om at det er naturlig at fylkestingets utdanningskomite innstillinger på hvem som skal få prisen, bør etter fylkesrådmannens vurdering sees på på nytt. Fylkestinget representerer videregående skoler og prisens målgruppe er hele grunnopplæringen i fylket som består av både offentlige og private grunnskoler og videregående skoler. På denne bakgrunn vil fylkesrådmannen foreslå at det i stedet for utdanningskomiteen som innstillende organ, utnevnes det en jury med bred kompetanse og som vil kunne representere grunnopplæringen på en tilstrekkelig måte. På denne bakgrunn vil fylkesrådmannen foreslå at det utnevnes en jury for bedømming av kandidatene og at juryen innstiller på prisvinner. Juryen foreslås sammensatt slik: Fylkesordfører Regiondirektør KS Agder Leder av Utdanningsforbundet i Aust-Agder Leder av Elevorganisasjonen i Aust-Agder Leder av fylkestingets utdanningskomite. Fylkesrådmannen foreslår videre at prisen omfatter en spesialdesignet diplom samt et beløp på 50 000 kroner som skal øremerkes til elevmiljøtiltak på vinnerskolen og hvor elevene selv er delaktig i beslutningen om hvilke tiltak skal iverksettes. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen kommer i saken med forslag til kriterier for pris til skole som har vist særlig stor innsats for å forebygge og bekjempe mobbing slik de fremkommer i sakens punkt 4.1. Fylkesrådmannen fastsetter prosedyrer og krav til begrunnelser som forslagstillere skal benytte i nominasjonsprosessen. Videre tilrår fylkesrådmannen med at det utnevnes en jury for bedømming av kandidatene til prisen og at juryen innstiller på prisvinner. Det foreslås at prisen består av et diplom og en øremerket beløp på 50 000 kroner til elevmiljøtiltak. Det er fylkestinget som utdeler prisen og dette skal skje i fylkestingets junimøte hvert år. For 2017 vil imidlertid prisen bli delt ut i oktober da en ikke regner med å rekke dette til junimøtet i år. side 29 av 108
17/18 Mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring Arkivsak-dok. 17/2183-1 Saksbehandler Halvard Berg Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 31.03.2017 17/12 2 Hovedsamarbeidsutvalget 03.04.2017 17/7 3 Administrasjonsutvalget 04.04.2017 17/7 4 Utdanningskomitéen 18.04.2017 17/6 5 Fylkestinget 25.04.2017 17/18 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Det etableres ikke en ny mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring per dato da regjeringen vil utarbeide rammer og lovfesting for en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere. Fylkestinget ber fylkesrådmannen komme tilbake til saken når regjeringen har ferdigstilt et lovforslag til en ny nasjonal veiledningsordning, og redegjør for hvordan en slik ordning kan organiseres lokalt i Aust-Agder fylkeskommune. Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 31.03.2017 sak 17/12 Møtebehandling Votering Yrkesopplæringsnemnda vedtak/innstilling Fylkesrådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedsamarbeidsutvalget har behandlet saken i møte 03.04.2017 sak 17/7 Hovedsamarbeidsutvalgets vedtak: Saken tas til etterretning. side 30 av 108
side 31 av 108
2. SAMMENDRAG Under behandling av Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2017-2020 i desember 2016, ba fylkestinget administrasjonen etablere en mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring, og redegjøre for hvordan en slik ordning kan organiseres. I påvente av regjeringens arbeid med å utarbeide rammer og lovfesting for en ny nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere, mener fylkesrådmannen at det per dato ikke er formålstjenlig å etablere en mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring i Aust-Agder. Fylkesrådmannen vil informere fylkestinget når regjeringen har ferdigstilt et lovforslag til en ny nasjonal veiledningsordning, og redegjør for hvordan en slik ordning kan organiseres lokalt i Aust-Agder fylkeskommune. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Som resultat av St.meld. nr. 11 (2008 2009) Læreren Rollen og utdanningen og St.meld. nr. 41 (2008 2009) Kvalitet i barnehagen, ble ordningen med veiledning av nyutdannede lærere og barnehagelærere etablert i landets kommuner og fylkeskommuner høsten 2010. Intensjonen ble nedfelt i en avtale mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og KS. KD og KS inngikk en ny samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling i 2014 hvor det presiseres at alle kommuner og fylkeskommuner skal arbeide målrettet med å tilby veiledning til alle nytilsatte og nyutdannede pedagoger i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Under behandling av Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2017-2020 i desember 2016, vedtok fylkestinget: «Det etableres en mentorordning for nyutdannede lærere i videregående skole opplæring. Fylkestinget ber administrasjonen legge frem en sak i løpet av våren 2017 for hvordan en slik ordning kan organiseres.» Rambøll har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utført en evaluering av programmet Veiledning av nyutdannede lærere og barnehagelærere som ble etablert i 2003. Rambølls sluttrapport fra 2016 peker på at veiledning kan redusere «praksissjokket», og viser videre til at nyutdannede oppgir at veiledningen gir dem trygghet og bevisstgjøring av egen kompetanse, at de utvikler seg som yrkesutøvere og at de blir mer komfortable i rollen som lærer. Et godt arbeidsmiljø med støtte fra kollegaer og ledelse og mulighet for faglig samarbeid er viktige faktorer for opplevelsen av mestring. Lokal tilpasning er sentralt, fordi dette gjør det mulig å skape en veiledningsordning som er tilpasset og som tar hensyn til skoleeiers og læreres ønsker og behov. Organiseringen har lite å si for brukernes tilfredshet. De viktigste suksessfaktorene er tilliten mellom veileder og nyutdannet, samt avsatt tid og jevnlige møter. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I juni 2012 (PS30/12) vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget har i dag et introduksjonsprogram for nyansatte i fylkeskommunen, og lokale ordninger på skolene som møter behovet for rettledning og oppfølging av den side 32 av 108
nytilsatte. Dersom den enkelte skole på egenhånd ønsker å etablere en mentorordning for nyutdannede lærere, stiller fylkestinget seg positive til dette.» Fylkesrådmannen skriver i saken at «Alle fylkets 8 videregående skoler, samt SMI-skolen, har etablert ordninger knyttet til nyansatte. I tillegg til det felles fylkeskommunale introduksjonsprogrammet, som alle skolene benytter, har skolene egne opplegg som ivaretar den nyansatte på best mulig måte, herunder også fadder- og/eller mentorordninger.» Per mars 2017 er skolenes bruk av de ulike veilednings- og mentorordninger slik: AAfks introduksjonsprogram for nyansatte Virksomhetenes egne lokale ordninger UiAs mentorprogram Mentor-A Arendal videregående skole x x Benyttes i liten grad Dahlske videregående skole x x Møglestu videregående skole x x Risør videregående skole Sam Eyde videregående skole x x Setesdal vidaregåande skule Tvedestrand og Åmli videregående skole x x Benyttes i liten grad SMI-skolen x x x x Skolene melder at de har gode erfaringer med bruk av de ulike veilednings- og mentorordningene som benyttes, enten dette er fylkeskommunens introduksjonsprogram for nyansatte eller egne opplegg. UiAs Mentor-A benyttes i liten grad. 3.2 Problemstillinger Fylkesrådmannen er tilfreds med at skolene har positive erfaringer med bruk av de veilednings- og mentorordningene som i dag benyttes for nyutdannede lærere. Alle skolene har egne ordninger som ivaretar den nyutdannede, og et flertall av skolene benytter fylkeskommunens introduksjonsprogram for nyansatte i tillegg. Fylkesrådmann mener at en god veilednings- eller mentorordning og et godt system for kompetanseutvikling kan være et godt og viktig rekrutteringstiltak, og som i tillegg kan bidra til at lærere søker seg til fylkeskommunen og blir værende der. I oktober 2016 fremmet stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes forslag om en nasjonal veiledningsordning (Dokument 8:5 S (2016 2017)) for Stortinget. Forslagsstillerne mener at dagens tilbud må videreutvikles gjennom å gi ordningen nasjonale rammer og lovfesting. Det må videre sikres kvalifiserte veiledere, nyutdannede og veiledere må ha avsatt tid til veiledning og det må øremerkes midler til ordningen. En samlet Kirke-, utdannings- og forskningskomité råder videre Stortinget til å gjøre følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning.» Stortinget vedtar enstemmig forslaget i møte 23. februar 2017. side 33 av 108
Med bakgrunn i det nevnte representantforslaget, som et samlet Storting har stilt seg bak, mener fylkesrådmann at det ikke er hensiktsmessig å etablere en ny mentorordning i Aust- Agder fylkeskommune nå. En ny lokal mentorordning vil med stor sannsynlighet måtte endres og tilpasses den nye lovfestede ordningen, og fylkesrådmann mener at dette vil medføre unødig dobbeltarbeid knyttet til implementering av ordningene. Fylkesrådmann vil så snart regjeringen har utarbeidet rammer og lovfesting av en nasjonal veiledningsordning, komme tilbake til fylkestinget med forslag til hvordan en nasjonal ordning skal implementeres i fylkeskommunens virksomheter. De nasjonale rammene for en ny veiledningsordning vil så tilpasses lokale forhold der dette er nødvendig. 4. FORSLAG TIL LØSNING I påvente av regjeringens arbeid med å utarbeide rammer og lovfesting av en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere, mener fylkesrådmannen at det per dato ikke er formålstjenlig å etablere en ny mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring i Aust-Agder. 5. KONKLUSJON Det etableres ikke en ny mentorordning for nyutdannede lærere i videregående opplæring per dato da regjeringen vil utarbeide rammer og lovfesting for en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere. Fylkesrådmannen informerer fylkestinget når regjeringen har ferdigstilt et lovforslag til en ny nasjonal veiledningsordning, og redegjør for hvordan en slik ordning kan organiseres lokalt i Aust-Agder fylkeskommune. 6. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for yrkesopplæringsnemnda i møte 31.3.2017 med slikt forslag til vedtak: Sakens tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget i møte 3.4.2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget i møte 4.4.2017 med slikt forslag til vedtak: Sakens tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for utdanningskomiteen i møte 18.4.2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. side 34 av 108
side 35 av 108
17/19 Høring om forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV Arkivsak-dok. 16/6704-29 Saksbehandler Dag Ole Teigen Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdsels- og miljøkomitéen 18.04.2017 17/5 2 Fylkestinget 25.04.2017 17/19 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder fylkeskommune støtter forslaget om å la Aust-Agder og Vest-Agder utgjøre en ny region i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV fra 1. januar 2020. 2. Manglende sammenfall mellom fylkesinndelingen og statens regionale inndeling skaper utfordringer for samhandling og samordning av innsats som bygger opp om samfunnsutviklingen i en region. Det er uheldig at man foreslår en regioninndeling som ikke fullt ut sammenfaller med avtalen mellom flertallspartiene i Stortinget om nye folkevalgte regioner. 3. Valg av lokalisering av statlige etater bør bidra til å understøtte en balansert sysselsettings- og kompetansesituasjon i regionene. Det vises til fylkestingenes sammenfallende vedtak om å etablere en ny region Agder, som er basert på en avtale som anbefaler at Arendal bygges opp som hovedsete for regional stat, mens det regionale folkevalgte nivået legges til Kristiansand. I forbindelse med valg av lokalisering ber Aust-Agder fylkeskommune NAV ta hensyn til den regionale enigheten om å bygge opp regional stat i Arendal. side 36 av 108
2. SAMMENDRAG Fylkeskommunene er invitert til å være selvstendige høringsinstanser til utredningen om ny fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV. Blant målene for regionaliseringen er å etablere elleve regioner med elleve regionkontor innen 1.1.2020. Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget støtter forslaget om å la Aust-Agder og Vest-Agder utgjøre en ny region i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV fra 1. januar 2020. Etter fylkesrådmannens vurdering er det imidlertid uheldig at man foreslår en regioninndeling som ikke fullt ut sammenfaller med avtalen mellom flertallspartiene i Stortinget om nye folkevalgte regioner. I forbindelse med valg av lokalisering anbefaler fylkesrådmannen at fylkestinget ber NAV ta hensyn til den regionale enigheten om å bygge opp regional stat i Arendal. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Arbeids- og velferdsdirektøren igangsatte våren 2016 et utredningsprosjekt for å vurdere en ny fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen. Prosjektet har levert tre delrapporter. Høringsdokumentet «Regionalisering gir muligheter» er utarbeidet med bakgrunn i disse delrapportene. Fylkeskommunene er invitert til å være selvstendige høringsinstanser til utredningen, med høringsfrist 28. april 2017. Høringsbrevet, høringsdokumentet og presentasjonsmaterialet er vedlagt saken. De tre delrapportene som høringsdokumentet bygger på er tilgjengelige sammen med høringsdokumentene på nav.no/regionalisering. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I sak 70/2016 gjorde fylkestinget følgende vedtak: 1. Aust-Agder fylkesting søker Stortinget om sammenslåing av Aust-Agder og Vest- Agder fylkeskommuner med virkning fra 1.1.2020. Avtalen forhandlingsutvalgets flertall redegjør for i utredningen «En ny region Agder?» legges til grunn for dette. Vedtaket forutsetter et sammenfallende vedtak i Vest-Agder fylkesting. 2. Fylkestinget i Aust-Agder legger til grunn at regionreformen i hovedsak blir gjennomført i henhold til de føringene som ligger i stortingsmelding 22. 3. Aust-Agder fylkesting ber Stortinget åpne opp for at eksisterende fylkesgrenser kan justeres ved ny regioninndeling. Grensekommuner bør få mulighet til å velge regiontilhørighet. 4. De statlige etatene med oppgaver og funksjoner som er viktige for regional utvikling, har ulik inndeling. Aust-Agder fylkesting ønsker at Stortinget tar en overordnet vurdering av størrelsen på regionalt folkevalgt og statlig nivå slik at disse blir sammenfallende. side 37 av 108
5. Fylkestinget støtter forhandlingsutvalgets uttalelser om å opprettholde et godt tjenestetilbud i hele regionen. Fylkestinget merker seg også flertallets målsettinger om å styrke indre, østre, og vestre deler av Agder, og ber fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder utarbeide konkrete tiltak for å bedre levekår, utdanningsnivå og næringsutvikling i de nevnte distriktene. I avtalen forhandlingsutvalgets flertall redegjør for i utredningen «En ny region Agder?» heter det bl.a. følgende: 1. Det etableres en ny region Agder fra 1.1.2020. 2. Arendal skal bygges opp som hovedsete for regional stat, med så mange statlige etater og tiltak som mulig i Arendal/Aust-Agder. 3. Det regionale folkevalgte nivået legges til Kristiansand. 4. Statlige arbeidsplasser som nå er lokalisert i begge fylker, flyttes til Arendal/AustAgder. Til sammen gir dette en overvekt av nye arbeidsplasser i Aust- Agder. 5. Dersom staten velger å organisere seg annerledes enn det som beskrives i dette dokumentet, må de planlagte arbeidsplassene i Aust-Agder kompenseres. En avklaring forventes innen 1.1.2018. 6. Regionen forplikter seg til prioriteringer som bidrar til å gjøre denne todelte modellen sterk og fremtidsrettet. 7. Det tas umiddelbart kontakt med staten for å få en nærmere avklaring med hensyn til flytting av aktuelle arbeidsplasser. 8. Det tas kontakt med staten med hensyn til utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser fra Oslo der en beskriver mulighetene og behovet for nye arbeidsplasser i regionen. 9. Det legges til grunn at den nye regionen tildeles vesentlige nye oppgaver. 3.2 Om høringsdokumentet Arbeids- og tjenestelinjen i NAV har i dag en struktur som følger fylkesgrensene. I høringsbrevet vises det til at trendene i arbeidslivet, sammen med digitaliseringen i samfunnet, gir muligheter til å samhandle og utvikle NAVs tjenester mer effektivt innenfor et større geografisk område. Et av formålene med å utrede regionalisering er å vurdere hvordan NAV kan styrke de brukernære tjenestene. Dette omfatter både å frigjøre ressurser til oppgaver på NAV-kontorene, og å vurdere hvordan et fremtidig regionalt nivå kan støtte de brukernære oppgavene. Mandatet for utredningen peker på to hovedhensikter med regionaliseringen i NAV: For det første å frigjøre ressurser til oppgaver i NAV-kontorene, bl.a. for å følge opp brukere med mer sammensatte behov. For det andre å lede og utvikle virksomheten regionalt på en best mulig måte, med større kompetansemiljøer og større vektlegging av rollen som samfunnsaktør. side 38 av 108
Utredningen omfatter de delene av Arbeids- og tjenestelinjen som har en fylkesvis struktur i dag. Dette gjelder fylkeskontorene, Arbeidslivssentrene, Arbeidsrådgivningskontorene, rådgivende leger og enkelte andre tjenester. NAV-kontor, NAV Kontaktsenter og NAV Hjelpemidler og tilrettelegging i Arbeids- og tjenestelinjen omfattes ikke av utredningen. Det samme gjelder øvrige deler av NAV, som direktoratet, Ytelseslinjen og Økonomilinjen. Blant målene for regionaliseringen er å etablere elleve regioner med elleve regionkontor innen 1.1.2020. Denne datoen sammenfaller med tidspunktet for ikrafttredelse av nye folkevalgte regioner. I rapporten foreslås følgende regioner i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV: Finnmark og Troms Nordland Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane og Hordaland Rogaland Vest-Agder og Aust-Agder Telemark, Buskerud og Vestfold Hedmark og Oppland Oslo Akershus og Østfold Regionnivået skal være et av tre styringsnivåer i Arbeids- og tjenestelinjen, plassert mellom direktoratet og NAV-kontorene. I høringsdokumentet heter det at regionkontorene bør sitte samlet, men at delt lokalisering i noen tilfeller kan være hensiktsmessig. Høringsdokumentet angir ikke geografisk lokalisering av regionkontor eller lokalisering av ledelsen i regionale spesialenheter. Høringsdokumentet vurderer imidlertid hvilke kriterier som bør ligge til grunn for valg av geografisk lokalisering av regionale enheter i Arbeids- og tjenestelinjen. Regionkontoret bør lokaliseres til et av eksisterende fylkeskontor, og ledelsen av de regionale spesialenhetene lokaliseres på samme sted som regionkontoret. I høringsdokumentet foreslås følgende kriterier for valg av lokalisering av regionkontor: Krav om nærhet til tjenesten (vektes 10 prosent) Kompetansekrav til medarbeidere på regionkontoret (vektes 30 prosent) Krav til infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljøer, offentlige myndigheter m.m. (vektes 40 prosent) Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning (vektes 20 prosent) De samme kriteriene er lagt til grunn for lokalisering av regionale spesialenheter. Vektingen av kriteriene er imidlertid tilpasset oppgavene til regionale spesialenheter, og er henholdsvis 25, 25, 30 og 20 prosent. Ressursfordelingen mellom fylkesnivå og NAV-kontor er i dag henholdsvis 24 % og 76 % på aggregert nivå. I høringsdokumentet foreslås en dreining til en norm på 20:80 hvor minst 80 % av budsjettet anvendes ved NAV-kontor. Midler skal omfordeles gjennom frigjøring av stordriftsfordeler, eiendomskostnader, endring i arbeidsmåter og ved at ansatte overføres til NAV-kontor uten å ta med seg tidligere arbeidsoppgaver. side 39 av 108
Regionaliseringen angår også de fylkene som selv ikke berøres av sammenslåing. Selv om det for fylkene Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland ikke foreslås geografiske endringer, heter det i høringsdokumentet at det fortsatt er potensiale for å frigjøre ressurser også ved disse kontorene. Beregninger viser at det på sikt er et potensial for å frigjøre/omfordele 192 millioner kroner til NAV-kontorene ved å anvende en norm hvor 80 prosent skal gå til NAV-kontorene og 20 prosent til regionnivået. I høringsdokumentet foreslås det at det omfordeles 125 mill. kroner per 1.1.2020, fordelt med 115 mill. kroner i frigjøring/omfordeling av ressurser fra lønnskostnader og 10 mill. kroner i frigjøring/omfordeling av ressurser fra eiendomskostnader. I henhold til utredningen «En ny region Agder?» er det til sammen 162 årsverk ved NAV Aust-Agder og 245 årsverk ved NAV Vest-Agder. NAV Aust-Agder er lokalisert på Harebakken i Arendal. Stillingene i NAV Vest-Agder er fordelt mellom Kristiansand, Lyngdal og Mandal med hovedtyngden i Kristiansand. Blant de aktuelle årsverkene i NAV Aust- Agder og NAV Vest-Agder er det i henhold til dette henholdsvis 54 og 59 årsverk som omfattes av utredningen om fremtidig regional struktur. Dersom det frigjøres/omfordeles ressurser fra regionnivået i NAV til NAV-kontorene kan dette få betydning for antallet årsverk ved regionkontoret. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER I sak 70/2016 vedtok fylkestinget et ønske om at Stortinget foretar en overordnet vurdering av statlige etater og det regionale folkevalgte nivået slik at disse blir sammenfallende. I Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver heter det følgende: «Manglende sammenfall mellom fylkesinndelingen og statens regionale inndeling skaper utfordringer for samhandling og samordning av innsats som bygger opp om samfunnsutviklingen i en region. En endring i inndelingen av de folkevalgte regionene i retning større og færre regioner vil redusere flere av disse utfordringene. En regionstruktur i størrelsesorden ti regioner vil forbedre forutsetningene for å ivareta samhandling og dialog mellom regionale statlige myndigheter og folkevalgte regioner. For å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå, vil regjeringen gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner.» I henhold til NOU 2016: 3 var det av 38 statlige etater ved inngangen til 2016 i alt 36 forskjellige regionale inndelinger. Bare NAV fylkesforvaltning er sammenfallende med dagens fylkesinndeling. Den regionale statsforvaltningen er i hovedsak organisert slik at Agder faller innenfor en felles enhet. Det seneste eksempelet på dette er sammenslåingen av fylkesmannsembetene fra 1.1.2016. Regionen har også felles politidistrikt, helseforetak og universitet. En ny region Agder vil sammenfalle med bo- og arbeidsområdene samt kunnskapsinstitusjonenes og statlige etaters inndeling, i tråd med regjeringens og Stortingets intensjoner med regionreformen. side 40 av 108
I sak 70/2016 vedtok fylkestinget å søke Stortinget om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner med virkning fra 1.1.2020. Det ble gjort et sammenfallende vedtak i Vest-Agder fylkesting. Med bakgrunn i dette støtter fylkesrådmannen forslaget om en regionalisering som innebærer at Aust-Agder og Vest-Agder foreslås å utgjøre en ny region i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV fra 1. januar 2020. Videre viser fylkesrådmannen til at NAV foreslår en modell med elleve regioner som i hovedsak sammenfaller med avtalen mellom flertallspartiene i Stortinget om nye folkevalgte regioner. Det foreslås imidlertid flere unntak fra dette: Flertallspartiene i Stortinget foreslår at Østfold, Akershus og Buskerud skal utgjøre en ny folkevalgt region. I høringsdokumentet foreslår NAV at Telemark, Buskerud og Vestfold skal utgjøre en region i Arbeids- og tjenestelinjen. Flertallspartiene i Stortinget er enige om å be regjeringen om å gjennomføre en egen prosess for å finne en inndeling med en eller to regioner i Nord-Norge. I høringsdokumentet foreslås det at Finnmark og Troms skal utgjøre en region i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV, mens Nordland utgjør en annen region. Manglende sammenfall mellom fylkesinndelingen og statens regionale inndeling skaper utfordringer for samhandling og samordning av innsats som bygger opp om samfunnsutviklingen i en region. Slik beskriver også staten det i Meld. St. 22 (2015-2016). Etter fylkesrådmannens vurdering er det dermed uheldig at man foreslår en regioninndeling som ikke fullt ut sammenfaller med avtalen mellom flertallspartiene i Stortinget om nye folkevalgte regioner. Fylkesrådmannen viser videre til at fylkestingenes sammenfallende vedtak om å etablere en ny region Agder er basert på en avtale som anbefaler at Arendal bygges opp som hovedsete for regional stat, mens det regionale folkevalgte nivået legges til Kristiansand. I forbindelse med at Kongen i statsråd vedtok ny struktur for fylkesmannsembetene 10. mars 2017, viste kommunal- og moderniseringsministeren til at «for å få en god regional balanse i offentlige arbeidsplasser, ønsker regjeringen å vurdere fylkesmannens lokalisering i sammenheng med lokalisering av fylkeskommunenes administrasjoner». Også lokaliseringsvalg for andre statlige etater bør etter fylkesrådmannens vurdering bidra til å understøtte en balansert sysselsettings- og kompetansesituasjon i regionene. Fylkesrådmannen viser til at det i høringsdokumentet er foreslått kriterier for valg av lokalisering av regionkontor. I denne sammenheng har man ikke foreslått å vektlegge det regionale folkevalgte nivåets ønsker. Etter fylkesrådmannens vurdering bør NAV ta hensyn til den regionale enigheten om å bygge opp regional stat i Arendal. At Arendal bygges opp som hovedsete for regional stat i tråd med avtalen som ligger til grunn for fylkestingenes sammenfallende vedtak om å etablere en ny region Agder, vil også bidra til å understøtte Arendals rolle som en viktig møteplass i regionen. I henhold til høringsdokumentet er dette av betydning for vurderingen av kravet om infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljøer, offentlige myndigheter m.m. Dette kravet er tillagt størst vekting blant kriteriene for valg av lokalisering som foreslås i høringsdokumentet. side 41 av 108
Avtalen forhandlingsutvalgets flertall redegjør for i utredningen «En ny region Agder?» ble lagt til grunn for vedtaket i sak 70/2016 om å søke Stortinget om sammenslåing av Aust- Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. I avtalens punkt 5 heter det følgende: «Dersom staten velger å organisere seg annerledes enn det som beskrives i dette dokumentet, må de planlagte arbeidsplassene i Aust-Agder kompenseres.» I det aktuelle dokumentet utredningen «En ny region Agder?» omtaler man til sammen 113 arbeidsplasser i NAV Aust-Agder og NAV Vest-Agder. I høringsdokumentet «Regionalisering gir muligheter» foreslås en dreining i ressursfordelingen mellom fylkesnivå og NAV-kontor, ved at det skal frigjøres/omfordeles ressurser fra regionnivået i NAV til NAVkontorene. Dette kan igjen få betydning for antallet årsverk på regionnivået. Etter fylkesrådmannens vurdering må en slik omlegging tas hensyn til i oppfølgingen av avtalens punkt 5. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget støtter forslaget om å la Aust-Agder og Vest-Agder utgjøre en ny region i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV fra 1. januar 2020. Manglende sammenfall mellom fylkesinndelingen og statens regionale inndeling skaper utfordringer for samhandling og samordning av innsats som bygger opp om samfunnsutviklingen i en region. Etter fylkesrådmannens vurdering er det dermed uheldig at man foreslår en regioninndeling som ikke fullt ut sammenfaller med avtalen mellom flertallspartiene i Stortinget om nye folkevalgte regioner. Valg av lokalisering av statlige etater bør bidra til å understøtte en balansert sysselsettingsog kompetansesituasjon i regionene. Fylkestingenes sammenfallende vedtak om å etablere en ny region Agder er basert på en avtale som anbefaler at Arendal bygges opp som hovedsete for regional stat, mens det regionale folkevalgte nivået legges til Kristiansand. I forbindelse med valg av lokalisering anbefaler fylkesrådmannen at fylkestinget ber NAV ta hensyn til den regionale enigheten om å bygge opp regional stat i Arendal. Vedlegg Høringsbrev.pdf Høringsdokument - Regionalisering gir muligheter.pdf Presentasjon av høringsdokumentet (PPT).pdf side 42 av 108
17/20 Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder Arkivsak-dok. 17/2195-1 Saksbehandler Hege Solli Saksgang Møtedato Saknr 1 Kultur-, nærings- og helsekomité 18.04.2017 17/5 2 Fylkestinget 25.04.2017 17/20 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder fylkeskommune søker i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune om å bli programfylke fra og med 2017. 2. Dersom Aust-Agder blir programfylke, søker fylkesutvalget fullmakt til å følge opp programmet, herunder eventuell opprettelse av en prosjektstilling. 3. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune gjør tilsvarende vedtak i saken. side 43 av 108
2. SAMMENDRAG Det foreslås at fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder i fellesskap søker om å bli programfylke for nasjonalt program for folkehelse fra og med 2017. Fylkeskommunenes rolle som programfylker innebærer blant annet å ivareta en regional program-/prosjekteierrolle og stimulere til utvikling av nye lokale tiltak gjennom samarbeid med kommuner, kompetanseog forskningsmiljøer samt andre relevante aktører. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Kommunesektoren ved KS og staten ved Helse- og omsorgsdepartementet har gått sammen om å etablere Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 (folkehelseprogrammet). Fylkeskommuner kan søke om å bli programfylke og frist for å søke er 30. april 2017. Program for folkehelse i kommunene er en satsing som skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid. Programmet skal særlig bidra til å integrere psykisk helse som en del av det lokale folkehelsearbeidet og fremme lokalt rusforebyggende arbeid. 3.2 Problemstillinger Det overordnede målet med folkehelseprogrammet er bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen. Dette inkluderer også rusforebyggende arbeid. Barn og unge (opp til 24 år) skal være prioritert målgruppe. Som en del av programmet er det etablert en tilskuddsordning til utvikling og utprøving av metoder og tiltak i kommunene innenfor områdene psykisk helse og livskvalitet og rusforebyggende arbeid. Hvert programfylke kan søke om 5-10 millioner kroner per år i en tidsperiode for 3-5 år. Fylkeskommunens rolle som programfylke innebærer å: ivareta en regional program-/prosjekteierrolle stimulere til utvikling av lokale tiltak gjennom samarbeid med kommuner, kompetanse- og forskningsmiljøer samt andre relevante aktører etablere et regionalt samarbeidsorgan for å forankre utviklingsarbeidet i kommunene og for å knytte forskningskompetanse til tiltakene ha overordnet ansvar for fremdriften i det regionale samarbeidsorganet og ivareta sekretariatsfunksjoner utarbeide kriterier for tiltak i kommunene, sørge for utdeling av tilskuddsmidler og rapportering sikre at tiltak legges opp på en måte som gjør dem egnet for effektevaluering av et forsknings- eller kompetansemiljø og dersom det ikke lar seg gjøre, sikre at kommunene gjennomfører kvalitativt gode egenevalueringer av tiltakene inngå formelt samarbeid med kommunene om tiltaksutvikling med signerte samarbeidsavtaler til Helsedirektoratet være økonomisk og administrativt ansvarlig overfor Helsedirektoratet Fylkeskommunene forvalter midlene til gjennomføring av nye lokale tiltak i kommunene. En eventuell bevilgning kan ikke gå til å finansiere eksisterende tilbud eller stillinger for målgruppen. Lønn eller administrasjon i fylkeskommunen til gjennomføring av programmet dekkes heller ikke gjennom ordningen. Det åpnes opp for og oppfordres til at flere fylkeskommuner i en region samarbeider om en felles søknad om å bli programfylke. side 44 av 108
4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Betydningen av å ha fokus på barn og unges psykiske helse kommer blant annet frem i Ung i Agder-undersøkelsen fra 2016. Generelt ser en at andelen som er plaget med ulike psykiske plager øker for hvert klassetrinn. Mange unge, og spesielt mange unge jenter, oppgir at de ofte føler at alt er et slit, at de føler seg triste, ulykkelige eller deprimerte. Det er viktig å presisere at spørsmålene i Ungdata ikke måler depresjon eller andre diagnostiserbare plager, men de er likevel utrykk for et fenomen som gir grunn til bekymring. Når det gjelder barn og unge i aldersgruppen 3-18 år er det 15-20% som har psykiske vansker med så mange symptomer at de har nedsatt funksjon. Dette går utover trivsel, daglige gjøremål og samvær med andre. Etter puberteten dominerer tilstandene angst, spiseforstyrrelser og depresjon. To av tre er jenter (Meld. St. 19 2014-2015 «Mestring og muligheter»). I den nylig publiserte folkehelseundersøkelsen fra Agder "Hvordan har du det?" fremkommer det at de fleste egder er fornøyde med sin tilværelse, men tallene viser også at det i Agderfylkene er en høy andel av unge kvinner i aldersgruppen 18-24 år som rapporterer at de har psykiske plager med symptomer på angst/depresjon. For menn i samme aldersgruppe er forekomsten lavere enn blant kvinnene. Disse resultatene understøttes også av Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler for Agder fra 2016, som viser at andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år er signifikant høyere i både Aust- og Vest-Agder enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. For å få til et gjennombrudd i arbeidet med å bedre psykisk helse i Agder, mener fylkesrådmannen at Agders deltakelse i denne nasjonale satsingen kan være et viktig bidrag. Gjennom tilskuddsordningen i folkehelseprogrammet kan kommunene få tilført nye statlige tilskuddsmidler til å utvikle og teste ut nye og innovative tiltak som iverksettes med utgangspunkt i kommunenes egne behov. Undersøkelser viser at flere kommuner er usikre på hvilke virkemidler og tiltak som er effektive og som kan bidra til å redusere de største, lokale folkehelseutfordringene. Folkehelseinstituttet bekrefter at det foreløpig foreligger lite kunnskap om hvilke effekter ulike tiltak har for folkehelsen, og at dette er et område hvor kommunene trenger mer innsikt. Fylkesrådmannen mener derfor at det er positivt at et hovedelement i folkehelseprogrammet er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert utvikling av arbeidsmåter, tiltak og verktøy, samt stimulere til samarbeid mellom kommunesektoren og kompetanse-/forskningsmiljøer om utviklingsarbeidet. Det er viktig for Agder-fylkene å søke om midler allerede i 2017. Det har vært stor interesse fra flere kommuner for deltakelse fordi en ser behovet for denne satsingen. Begrunnelsen for deltakelse i folkehelseprogrammet og søknad om å bli programfylke ligger også i resultater fra Ungdataundersøkelsen og øvrig oversiktsarbeid. I tillegg arbeides det med en ny folkehelsestrategi for Agder 2018-2025, og her er et av formålene å foreslå en hensiktsmessig organisering og samordning av folkehelsearbeidet i Agder - herunder samarbeidsmuligheter mellom ulike parter og på tvers av forvaltningsnivåer. Fylkesrådmannen vurderer i så måte at deltakelse i folkehelseprogrammet vil være en god måte å følge opp den nye folkehelsestrategien. side 45 av 108
Både Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har hatt tilsyn med folkehelsearbeid. Tilsynsrapportene fra desember 2016 konkluderte med at fylkeskommunene ikke i tilstrekkelig grad har et systematisk arbeid med å understøtte kommunene, slik det fremgår av folkehelseloven. Aktiv deltakelse i folkehelseprogrammet som programfylke vil bidra til å lukke dette avviket. Fylkesrådmannen vurderer at folkehelseprogrammet inklusiv tilskuddsordning vil være en god støtte for folkehelsearbeidet i begge Agder-fylkene. Fylkeskommunene får ansvar for å koordinere arbeidet i tråd med ansvaret etter folkehelseloven og som en del av rollen som regional utviklingsaktør. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at Aust-Agder fylkeskommune sammen med Vest-Agder fylkeskommune søker om å bli programfylke fra 2017. Deltakelse i programmet vil kunne tilføre kommunene i Agder betydelige midler og kompetanse slik at innsatsen på psykisk helse for barn og unge kan styrkes i alle deltakende kommuner. Fylkesrådmannen foreslår at det i det regionale samarbeidsorganet legges opp til bred involvering med deltakelse fra politisk ledelse i fylkeskommunene, kommunesektoren, forskningsmiljøer, regionale kompetansesentre, frivillig sektor, ungdomsrepresentant og andre relevante aktører. Dette er i tråd med programbeskrivelsen fra Helsedirektoratet. Midler tildelt gjennom folkehelseprogrammet skal utelukkende gå til tiltak i kommunene. Dette innebærer at fylkeskommunen selv må dekke utgiftene som påløper for å oppfylle fylkeskommunens forpliktelser som programfylke. Dersom Agder-fylkene får innvilget søknaden, vil fylkesrådmannen komme tilbake behovet for ressurser til oppfølging av programmet. På grunn av knappe tidsfrister i programmets framdriftsplan, anbefaler en at det gis fullmakt til fylkesutvalget til å følge opp programmet, herunder opprettelse av en eventuell prosjektstilling for programmet i inntil fem år. 4.4 Vurdering av konsekvenser for folkehelse Deltakelse i det nasjonale folkehelseprogrammet vil være i tråd med fylkeskommunens oppgaver innen folkehelse. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår at fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder søker i fellesskap om å bli programfylke for nasjonalt program for folkehelse fra og med 2017. Fylkeskommunenes rolle som programfylker innebærer blant annet å ivareta en regional program- /prosjekteierrolle og stimulere til utvikling av lokale tiltak gjennom samarbeid med kommuner, kompetanse- og forskningsmiljøer samt andre relevante aktører. Midler tildelt gjennom folkehelseprogrammet skal utelukkende gå til tiltak i kommunene. Dette innebærer at fylkeskommunen selv må dekke utgiftene som påløper for å oppfylle fylkeskommunens forpliktelser som programfylke. Dersom Agder-fylkene får innvilget søknaden, vil fylkesrådmannen komme tilbake behovet for ressurser til oppfølging av programmet. På grunn av knappe tidsfrister i programmets framdriftsplan, anbefaler en at det gis fullmakt til fylkesutvalget til å følge opp programmet, herunder opprettelse av en eventuell prosjektstilling for programmet i inntil fem år. Fylkesrådmannen forutsetter at Vest-Agder fylkeskommune gjør tilsvarende vedtak i saken. side 46 av 108
Vedlegg Regelverk_tilskuddsordning_folkehelseprgram.pdf Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027.pdf side 47 av 108
17/21 Folkehelseundersøkelsen "Helse og trivsel 2015" - sluttrapport og anbefalinger Arkivsak-dok. 16/7132-1 Saksbehandler Hege Solli Saksgang Møtedato Saknr 1 Kultur-, nærings- og helsekomité 18.04.2017 17/6 2 Fylkestinget 25.04.2017 17/21 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Folkehelseundersøkelser i fylkene bør etableres som en permanent ordning etter en modell der en statlig aktør har det koordinerende ansvaret for gjennomføringen i nært samarbeid med de aktuelle fylkeskommunene. 2. Staten må legge til rette for en enkel gjennomføring av Folkehelseundersøkelser i fylkene gjennom de nødvendige tillatelser og dataforvaltning samt å tilrettelegge for fylkenes oversiktsarbeid og forskning. 3. Folkehelseundersøkelser i fylkene har nasjonal verdi, og staten bør derfor bidra i finansieringen. 4. Saken med vedtak oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. side 48 av 108
2. SAMMENDRAG Det foreslås at fylkestinget oversender en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om modell for gjennomføring av framtidige folkehelseundersøkelser i fylkene. Anbefalingen blir gitt etter de erfaringer fylkeskommunene Aust-Agder, Vest-Agder og Vestfold har fått etter å ha deltatt i en nasjonal pilot for folkehelseundersøkelser i fylkene. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Høsten 2012 fikk Folkehelseinstituttet (FHI) i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å utvikle maler for fylkesvise helseundersøkelser blant voksne, jf. forskrift til folkehelselov. I utviklingsarbeidet ble det avdekket et behov for å gjennomføre en pilotundersøkelse for å teste ut undersøkelsesdesign og modell. Piloten, som har fått navnet "Folkehelseundersøkelsen - Helse og Trivsel 2015", ble gjennomført i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder fra august 2015 til april 2016. Arbeidet med gjennomføringen av "Folkehelseundersøkelsen - Helse og Trivsel 2015" er nå avsluttet, og de første resultatene fra undersøkelsen foreligger. FHI har utarbeidet en dokumentasjonsrapport som beskriver organisering og prosess i gjennomføring av pilot. Formålet med undersøkelsen er særlig fremhevet i rapportens kapittel fire, hvor erfaringer fra piloten diskuteres opp mot faglige anbefalinger for fremtidige folkehelseundersøkelser i fylkene. Dokumentasjonsrapporten ble formelt overlevert til HOD på en konferanse i Oslo 13.mars 2017. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Fylkesutvalget vedtok å gjennomføre folkehelseundersøkelsen i politisk sak 95/14 «Oppstart fylkeshelseundersøkelser i Agder og Vestfold» 24. juni 2014. 3.2 Problemstillinger Erfaringene fra FHUS er blitt godt dokumentert i rapporten til HOD. Styringsgruppen for "Folkehelseundersøkelsen Helse og trivsel 2015" har i brev til HOD varslet at fylkeskommunene på eget grunnlag vil behandle dokumentasjonsrapporten og komme med en anbefaling til HOD om modell for gjennomføring av framtidige folkehelseundersøkelser i fylkene (FHUS). Saken legges fram til politisk behandling i de tre fylkeskommunene med identiske forslag til vedtak. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER "Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel 2015" er unik som spørreundersøkelse med hensyn til metode, temaer og antall respondenter lokalt. Datamaterialet er velegnet for helseanalyser og arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Resultatene i undersøkelsen er av god kvalitet og gir viktige data på kommune- og regionnivå. Resultatene viser også at det er store helseforskjeller mellom kvinner og menn, ulike utdannings- og inntektsgrupper og aldersgrupper. Om FHUS får en nasjonal utbredelse, vil dette gi data på områder der kommuner og fylkeskommuner i dag mangler god styringsinformasjon, blant side 49 av 108
annet om livskvalitet, levevaner og sosial ulikhet. Resultatene gir grunnlag for målrettede og kunnskapsbaserte tiltak. Erfaringene viser at lokale data engasjerer befolkningen og politikere, og mobiliserer til innsats for lokalt folkehelsearbeid. Det gir også fylkeskommunen grunnlag for å være en pådriver og samordne folkehelsearbeidet i fylket, slik folkehelseloven gir fylkeskommunen i oppgave. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at det gjennomføres regelmessige folkehelseundersøkelser. Med utgangspunkt i erfaringer fra "Folkehelseundesøkelsen - Helse og trivsel 2015" anbefales en løsning der en statlig aktør har det koordinerende ansvaret for gjennomføringen av FHUS i nært samarbeid med de aktuelle fylkeskommunene. Dette innebærer at eksempelvis FHI har ansvar for prosjektledelse, bearbeiding og analyse av data, forvaltning og oppbevaring av data samt saksbehandling av søknader for tilgang til data. Forutsatt at alle fylkeskommunene ønsker å delta, foreslås et system med rullering hvert fjerde år. Dette vil trolig øke muligheten for å få alle fylkeskommunene med i undersøkelser som kan gi data som kan sammenlignes mellom regionene og over tid. Arbeidet med pilotundersøkelsen har vært ressurskrevende. Fylkeskommunene har vært avhengig av FHIs faglige støtte, bla. i prosesser mot Datatilsynet, Regional etisk komite (REK) og SSB for å få de nødvendige tillatelser. Kravet til kompetanse for å gjennomføre slike undersøkelser tilsier at det i framtidige undersøkelser bør velges en modell som innebærer nasjonal koordinering og styring. Samtidig har fylkeskommunenes aktive deltagelse gitt sterk lokal forankring, og vært viktig for den lokale motivasjon og aksept for å gjennomføre slike undersøkelser. Det bør derfor velges en modell for organisering som ivaretar begge hensyn, men med en sterkere nasjonal styring enn det som ligger i den utprøvde modellen. Fylkesrådmannen mener at staten må legge til rette for en enkel gjennomføring av folkehelseundersøkelser i fylkene gjennom å sikre de nødvendige tillatelser og dataforvaltning samt å tilrettelegge for fylkenes oversiktsarbeid og forskning. Folkehelseundersøkelser i fylkene har en nasjonal verdi, da data fra slike undersøkelser etter hvert vil utgjøre et nytt dataregister. Fylkesrådmannen mener derfor at staten bør bidra i finansieringen av framtidige FHUS. I modellen som har vært utprøvd, dekket fylkeskommunene alle direkte og indirekte kostnader knyttet til datainnsamling, inkludert anbud, utvalgstrekk, registerkobling og anonymisering. I tillegg dekket fylkeskommunene alle kostnader knyttet til markedsføring av undersøkelsen (totalt ca. 2,4 millioner kroner). Selv om det faktiske kostnadsnivået for gjennomføringen ble betydelig lavere enn først stipulert, vil kostnadene for en nasjonalt (statlig) koordinert gjennomføring av FHUS kunne bli enda lavere. Resultatene fra "Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel 2015" er blitt koblet til sosiodemografiske opplysninger fra registre. Det kan diskuteres om det er nødvendig og hensiktsmessig for fylkeskommunene å gjennomføre registerkoblede undersøkelser, og om det er mulig å drive et effektivt oversiktsarbeid uten en slik kobling. Det vil være enklere å få nødvendige tillatelser til undersøkelser som ikke registerkobles, og det vil være mindre ressurs- og tidkrevende å gjennomføre. Men erfaringene fra pilotundersøkelsen tilsier at det er lettere å avdekke sosiale forskjeller i helse ved registerkoblinger. Å avdekke dette en av de viktigste utfordringene i folkehelsearbeidet, og en oppgave fylkeskommunene er pålagt å gjøre. side 50 av 108
5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget oversender en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om modell for gjennomføring av framtidige folkehelseundersøkelser i fylkene. Det anbefales at folkehelseundersøkelser bør etableres som en permanent ordning etter en modell der en statlig aktør har det koordinerende ansvaret for gjennomføringen i nært samarbeid med de aktuelle fylkeskommunene. Videre må staten legge til rette for en enkel gjennomføring av folkehelseundersøkelser i fylkene gjennom de nødvendige tillatelser og dataforvaltning samt tilrettelegge for fylkenes oversiktsarbeid og forskning. Siden folkehelseundersøkelser i fylkene har en nasjonal verdi, bør staten bidra i finansieringen. Vedlegg Folkehelseundersokelser-i-fylkene--pilot-dokumentasjonsrapport--organisering-ogprosess.pdf side 51 av 108
17/22 Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune Arkivsak-dok. 17/2132-2 Saksbehandler Anita Henriksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdsels- og miljøkomitéen 18.04.2017 17/6 2 Utdanningskomitéen 18.04.2017 17/7 3 Kultur-, nærings- og helsekomité 18.04.2017 17/11 4 Fylkestinget 25.04.2017 17/22 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Fylkestinget vedtar samarbeidsavtalen med Vegårshei kommune for perioden 2017-2019 i tråd med vedtak i Vegårshei kommunestyre 31.1.2017. side 52 av 108
2. SAMMENDRAG Forslag til samarbeidsavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Vegårshei kommune skal legge til rette for et bedre planlagt og mer strukturert samarbeid mellom de to partene. Avtalen ble vedtatt i Vegårshei kommunestyre 31.1.2017 og legges nå frem for behandling i fylkestinget. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget vedtok i behandlingen av Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2014-2017, fylkestingssak 49/2013, punkt 19 følgende: Det etableres samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune i fylket for å fremme regional utvikling med utgangspunkt i Regionplan Agder 2020. Med bakgrunn i samtaler mellom fylkesrådmannen i Aust-Agder fylkeskommune og rådmannen i Vegårshei kommune har det blitt utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale, i tråd med fylkestingssak 49/2013. Fylkeskommunen og kommunen har felles interesse i å arbeide for at målene i Regionplan Agder 2020 blir oppfylt. Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Kommunene er viktige samarbeidsparter og bidragsytere for å oppfylle regionplanens målsettinger. Avtaleområdene er knyttet opp til regionplanens hovedsatsingsområder 1) Klima: høye mål lave utslipp, 2) Det gode livet Agder for alle, 3) Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap, 4) Kommunikasjon: de viktige veivalgene og 5) Kultur: opplevelser for livet. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Avtalen gjelder for perioden 2017-2019 i tråd med vedtaket i Vegårshei. De tema og prosjekter som er tatt opp i avtalen skal prioriteres av begge parter. Det opprettes en samarbeidsgruppe for oppfølging av avtalen bestående av ordfører og rådmann i Vegårshei kommune og fylkesordfører og fylkesrådmann i Aust-Agder fylkeskommune. Det er ikke knyttet midler til samarbeidsavtalen. Økonomi knyttet til de ulike avtaleområdene vedtas gjennom ordinær budsjettbehandling. Gruppen har ansvar for oppfølging av avtalen og skal møtes minst en gang hvert år forut for budsjettbehandling av neste års budsjett. Fylkeskommunen innkaller samarbeidsgruppen til møte og kommunen fører referat. Fylkestingets vedtok følgende i sak 16/73: «Fylkestinget ønsker tettere dialog mellom fylkeskommunen og kommunene om de elevene som dropper ut og ikke har noen ny aktivitet å gå til. Dette bør være ett av punktene som ligger i samarbeidsavtalene med kommunene», Forslag til avtale med Vegårshei kommune ble sendt kommunen før fylkestingets vedtak, og er derfor ikke innarbeidet i avtalen. Fylkesrådmannen vil innarbeide det i de kommende samarbeidsavtalene. Fylkesrådmannen håper samarbeidsavtalene med kommunene Åmli, Tvedestrand, Froland og Risør kan bli lagt frem for politisk behandling i løpet av våren 2017. Arbeidet med de øvrige kommunene fortsetter. side 53 av 108
5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler fylkestinget å vedta forslag til samarbeidsavtale med Vegårshei kommune for perioden 2017-2019. Vedlegg Samarbeidsavtale mellom Vegårshei kommune og Aust-Agder fylkeskommune - Melding om vedtak side 54 av 108
17/23 Kyststi i Aust-Agder Arkivsak-dok. 16/1706-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdsels- og miljøkomitéen 18.04.2017 17/7 2 Fylkestinget 25.04.2017 17/23 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder fylkeskommune støtter omsøkte kyststiprosjekt i Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner med til sammen 345 000 kroner. 2. Videreføring av kyststiprosjektet innarbeides i Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2018-2021. side 55 av 108
2. SAMMENDRAG Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner ønsker å komme i gang med skilting og merking av kyststier, og har søkt Aust-Agder fylkeskommune om støtte til dette arbeidet. Fylkesrådmannen mener dette er et viktig arbeid og foreslår at fylkeskommunen støtter prosjektene med til sammen 345 000 kroner. Fylkesrådmannen foreslår også at videre oppfølging av kyststiprosjektet forankres i den regionale planen Aktive Austegder II som skal vedtas innen utgangen av 2017. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkeskommunen igangsatte forprosjekt for kyststi i Aust-Agder i 2010. Det ble avsatt 500 000 kroner til prosjektet, og friluftsrådene fikk i oppgave å kartlegge mulig trasé for kyststi gjennom de fem kystkommunene. Det ble utarbeidet en rapport med tilhørende kart for hver kommune, og den siste ble ferdigstilt høsten 2013. Det har vist seg tungt for kommunene å komme videre med prosjektet. Det er en stor jobb å realisere kyststien, både i forhold til grunneieravtaler, fysisk tilrettelegging og avtaler om vedlikehold av stiene. Grimstad kommune er nå i gang med et samarbeid med Friluftsrådet Sør, hvor det er ansatt en prosjektmedarbeider til å jobbe med kyststi. Kommunen har avsatt 200 000 kroner i året i 2017 og 2018, og søker fylkeskommunen om tilsvarende. I Tvedestrand kommune og Arendal kommune ønsker kommunene å igangsette skilting og tilrettelegging av to traseer, og søker fylkeskommunen om tilskudd til dette. Arendal kommune planlegger å skilte og tilrettelegge for tursti på strekningen Vippa til Gruben, og søker fylkeskommunen om 50 000 kroner. Tvedestrand kommune søker om 170 000 kroner til skilting og tilrettelegging av kyststistrekning på Borøya. Søknadene har kommet inn til fylkeskommunens tilskuddsordning for friluftsliv. I 2017 har det kommet inn 37 søknader om til sammen 3 millioner kroner. Fylkeskommunen har 500 000 kroner til fordeling i denne tilskuddsordningen. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I fylkestingssak 73/2016, Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017, ble følgende punkt vedtatt: 13. Kyststi. Fylkestinget ser positivt på arbeidet med kyststi gjennom fylket, og ber fylkesrådmannen komme tilbake til fylkestinget med egen sak dersom det er behov for ytterligere midler til tiltak i kommunene. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Administrasjonen i fylkeskommunen hadde et møte med kystkommunene i januar 2017 om kyststi. Alle kommunene har et ønske om å få realisert kyststi i egen kommune, men har manglende ressurser til å komme i gang med arbeidet. Unntaket er Grimstad kommune som har avsatt egne midler til å jobbe med etablering av kyststi, og samarbeider med Friluftsrådet Sør om dette. Friluftsrådet Sør går også inn med egne midler, og har engasjert en prosjektmedarbeider til å jobbe med kyststi. side 56 av 108
Fylkesrådmannen har vært i kontakt med Oslofjorden Friluftsråd for å få informasjon om hvordan arbeidet med kyststi er organisert rundt Oslofjorden. Her har arbeidet med kyststi pågått i 26 år, og den første kyststien ble etablert i Stavern i 1991. Selv om arbeidet har pågått over lang tid, er det fremdeles kommuner som ikke har etablert kyststi og det pågår stadig prosjekter. Fylkesrådmannen anser at en må se på etablering av kyststi i Aust-Agder som et langsiktig prosjekt hvor en vil kunne etablere kyststi på forskjellige strekninger i kommunene litt etter litt. Fylkeskommunens rolle i dette arbeidet vil kunne være å organisere nettverket mellom kommunene og friluftsrådene, bistå med faglige innspill og legge til rette for kompetanseheving i kommunene, samt bistå kommunene med noe økonomiske ressurser. Fylkesrådmannen foreslår at arbeidet med kyststi forankres i «Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2018 2021» (Aktive Austegder II). Kyststi er ett av temaene i planprogrammet. Oppfølging av kyststi vil følge handlingsprogrammet til planen. Aktive Austegder II skal etter planen vedtas i fylkestinget 4. kvartal i 2017. I Vest-Agder har fylkeskommunen nettopp satt i gang arbeid med kartlegging av kyststitrasé i samarbeid med kystkommunene. På sikt vil kyststi kunne bli et av temaene som det vil være naturlig å videreføre i ny region. Fylkesrådmannen mener at arbeidet med kyststi er viktig. Det er størst befolkning langs kysten, og det er et svært attraktivt område for friluftsliv. Det er et stort press på kystsonen, og tilrettelegging for allmennheten er svært viktig. Gode kyststitraséer er viktig både i et folkehelse- og reiselivsperspektiv. Selv om arbeidet med kyststi skal forankres i den regionale planen Aktive Austegder II, er det viktig at fylkeskommunen følger opp det initiativet som kommer fra kommunene om å sette i gang arbeidet i inneværende år. Fylkesrådmannen foreslår derfor at fylkeskommunen støtter de tre igangsatte prosjektene, og anbefaler å støtte kommunene med opptil 50 % av deres egen innsats som vist her: Kommune Total kostnad Omsøkt beløp Fylkesrådmannens forslag Grimstad 800 000 kr 200 000 kr 200 000 kr Arendal 70 000 kr 50 000 kr 35 000 kr Tvedestrand 220 000 kr 170 000 kr 110 000 kr Dette innebærer at Arendal og Tvedestrand kommuner må øke sin andel av finansieringen. 4.1 Vurdering av klimakonsekvenser Tilrettelegging for gange og sykkel har positive klimakonsekvenser. 4.2 Vurdering av konsekvenser for folkehelse Svært mange oppgir at de ønsker å være mer aktive i naturen, og særlig turgåing fremheves. Det er svært attraktivt med turløyper i kystsonen. En tilrettelegging for kyststi vil være positivt for folkehelsen. side 57 av 108
4.3 Vurdering av konsekvenser for likestilling Tydelig skilting og tilrettelegging av turstier gjør det lettere for flere å benytte seg av turmulighetene. Deler av strekningene vil kunne tilrettelegges for økt framkommelighet for flere brukergrupper. Noen deler av kyststien vil også kunne få universell utforming i fremtiden. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget støtter de omsøkte kyststiprosjektene i de tre kommunene med til sammen 345 000 kroner. Midlene finansieres over udisponert ramme for regionale utviklingsmidler. Pr 28.3.17 gjenstår det 4 304 000 kroner. Videre anbefaler fylkesrådmannen at fylkeskommunens videre oppfølging av kyststiprosjektet forankres i den regionale planen Aktive Austegder II. Vedlegg Søknad om støtte til friluftslivstiltak 2017 - Kyststi Søknad FK - lokale midler Kyststi Grrimstad.pdf 3920_001.pdf side 58 av 108
17/24 Driftskontrakt Setesdal Arkivsak-dok. 17/2102-1 Saksbehandler Cato Moen Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdsels- og miljøkomitéen 18.04.2017 17/8 2 Fylkestinget 25.04.2017 17/24 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Dagens kontrakt med tilpasninger legges til grunn for utlysning av kontrakt for kontraktsområdet Setesdal 2018 2026. 2. Kontraktslengde settes til 3, 5 og 8 år avhengig av størrelse og omfang på delkontrakter. side 59 av 108
2. SAMMENDRAG Gjeldende driftskontrakt for Setesdal løper til 31.08.2018 og skal erstattes med en ny. Drifts- og vedlikeholdskontrakten for Setesdal har siden 2012 vært utført som en forsøkskontrakt der kontraktsområdet er inndelt i mange mindre kontrakter. Dovre Group AS har evaluert forsøkskontrakten. Både kostnader, kompetansebygging og kvalitet vurderes å være like gode eller bedre enn i en standard driftskontrakt. Fylkesrådmannen anbefaler at en ny kontrakt bygger videre på gjeldende byggherrestyrte kontrakter, med varighet på 8 år. Noen delkontrakter kan inngås for færre år. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom driftskontrakter som omfatter både riksog fylkesveger. I Aust-Agder er det 4 kontraktsområder på fylkesveg, samt en elektro- /veglyskontrakt som dekker hele fylket. Inneværende driftskontrakt for Setesdal løper til 31.08.2018 og skal erstattes med en ny. Arbeidet med den nye kontrakten er godt i gang, med planlagt utlysning høst/vinter 2017/2018. Vegdirektoratet har, gjennom årene fra 2003 fram til nå, utviklet dagens driftskontraktsmal. Malen bygger på erfaringer som er fremkommet i dialog med entreprenørbransjen og Statens vegvesenets regionskontorer. Alle driftskontraktene i Norge bygger på gjeldende mal med unntak av et fåtalls (4) forsøkskontrakter, deriblant Setesdalskontrakten. Statens vegvesen har siden 2012 hatt en forsøkskontrakt på drift i Setesdal. Setesdalsområdet har per i dag ulike typer kontrakter: vinterkontrakter, fagkontrakter, mannskap-/maskinkontrakter og kontrakter med kjøp av vaktmannskaper til noen av vintervaktene. I dagens forsøkskontrakt er det 34 vinterkontrakter (30 vinterroder og 4 strøkontrakter), 9 fagkontrakter som er geografisk inndelt og 3 kontrakter med kjøp av vaktmannskaper til vintervaktene (totalt 3 personer i vinterhalvåret). Totalt har Setesdal i dag 46 kontrakter. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I tråd med inngått rammeavtale mellom Statens vegvesen og fylkeskommunen skal kontraktsstrategi for nye funksjonskontrakter godkjennes av fylkeskommunen. Fylkestinget har behandlet tilsvarende saker i forbindelse med inngåelse av nye flerårige driftskontrakter siden 2010, da fylkeskommunen overtok en betydelig del av det tidligere riksvegnettet. Driftskontrakter er omtalt i fylkesvegplan 2017-2024. Her er det spesielt innholdet i driftskontraktene som er omtalt, samt utvikling i tilbudspriser de siste tiårene. Fylkestinget vedtok i sak 4/2011 utprøving av en ny kontraktsmodell i Setesdal. 3.2 Omfang Driftskontrakten for Setesdal omfatter drift og vedlikehold av: side 60 av 108
- 166 km riksveg gjennom Setesdal fra Vest-Agder grense til Telemark grense - 395 km fylkesveg - 20 km gang- og sykkelveg langs riks- og fylkesveg. Kontraktsområdet berører 10 kommuner: Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, samt deler av Birkenes, Åseral, Audnedal, Vennesla og Tokke. Riksveg 9 er «hovedåren» gjennom Setesdal, og fylkesvegnettet i kontraktsområdet forgreiner seg ut som «stikkveger» i tilknytning til riksveg 9. Vegnettet ligger i en høyde fra 150 meter over havet til 1100 meter over havet. Dette, i kombinasjon med vindretning, gir svært varierende vær- og førerforhold. Området omfatter 3 høyfjellsstrekninger; rv 9 Bykle Hovden, fv 45 Rotemo Skafså og fv 337 Brokke Vest-Agder grense/roskreppsfjorden. Strekningene krever i stor grad lokalkunnskap om vær og geometri, og kompetanse/fagkunnskap innenfor ras- og skredproblematikken. 3.3 Erfaringer med dagens kontrakter/kontraktsmal Vegdirektoratet har engasjert Dovre Group AS til å evaluere forsøkskontrakten i Setesdal. I evalueringsrapporten sies det at en kan oppnå lavere kostnader der en lykkes med oppdeling av kontraktene. Videre heter det at Statens vegvesen peker på kompetanse som en av flere virksomhetskritiske faktorer som Statens vegvesen ønsker å ha særskilt oppmerksomhet på. I Setesdal er målet om å styrke byggherrekompetanse og læring innenfor drifts- og vedlikeholdsfaget vurdert til å være bedre enn i ordinær driftskontrakt og best av forsøkskontraktene. Samtidig påpekes det at denne kompetansen ikke er spredd i tilstrekkelig grad internt i vegvesenet eller eksternt. Analyse av kostnadsutviklingen viser at kontrakten i Setesdal har hatt en mer gunstig utvikling sammenlignet med ordinære kontrakter, noe som betyr at det er potensiale for lavere kostnader gjennom en byggherrestyrt kontrakt. Da gjeldende kontrakt ble lyst ut var det i Setesdal flere konkurranser med to eller færre tilbydere. Dette er uheldig med tanke på å oppnå konkurranse på alle kontrakter. Ved neste kontaktsutlysning må det gjøres tiltak for å få konkurranse om kontraktene. Forsøkskontrakten har lykkes i å involvere lokale entreprenører og kvaliteten på vegene er vurdert å være like god som i de ordinære driftskontraktene. Det er et høyere kontrollnivå i Setesdal enn i de ordinære kontraktene. 3.4 Problemstillinger Fylkestinget kan velge å forbedre og videreføre dagens forsøkskontrakt for Setedalen eller velge å gå over til en standard driftskontrakt. De ulike kontraktsmodellene er omtalt under. side 61 av 108
Figur 1: Prosjektorganisering ved en ordinær driftskontrakt. Ved en standard driftskontrakt vil byggherrens (vegvesenets) involvering være begrenset til kontraktsadministrasjon og enkelte kontrolloppgaver. Det vil si at entreprenørene har et funksjonsansvar. Med funksjonsansvar menes helhetlig ansvar for beslutning, planlegging, prosjektering, utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon som er nødvendig for å overholde kontraktens krav, samt dokumentasjon av resulterende tilstand og funksjon. Det betyr at entreprenøren skal overvåke vegnettet og iverksette nødvendige tiltak ved behov. Prosjektorganisering ved en standard driftskontrakt er vist i figur 1. Figur 2: Prosjektorganisasjon ved Setedalsmodellen. Hovedprinsippet for driftskontrakten i Setesdal er 2 basiskontrakter samt flere fagkontrakter, vinterkontrakter, kontrakter for strømateriell med mer. Med basiskontrakter menes komplett geografisk driftsopplegg som styres av byggherre (vegvesenet). I de 2 basiskontraktene er det krav til lærlinger, og entreprenør må være godkjent opplæringsbedrift. De 2 basiskontraktene blir delt opp med en i nedre del og en i øvre del av dalen. Basiskontrakten er ment å være en faglig stimuli til de små og mellomstore entreprenørbedriftene. Gjennom denne kontraktsformen ønskes det å stimulere til utvikling av markedet for å kunne ta på seg tradisjonelle driftsoppgaver. side 62 av 108
4. FORSLAG TIL LØSNINGER OG KONSEKVENSER 4.1 Ordinær driftskontrakt Det er gjort mange erfaringer med standard driftskontrakter. Det har vist seg at det er vanskelig å få reell konkurranse ved utlysning av større driftskontrakter i de minst befolkede områdene. En ordinær driftskontrakt krever færre stabsmedarbeidere i byggherrefunksjonen. Risikoen for løpende kostnader til vintervedlikehold er delt mellom byggherre og entreprenør. I en byggherrestyrt, mangedelt kontrakt betales det for medgått tid. Det vil si at entreprenøren ikke har risiko. Statens vegvesen vil foretrekke en videreføring av dagens kontraktsform for Setesdalsområdet. 4.2 Byggherrestyrt, mangedelt kontrakt Statens vegvesen mener det er viktig at en i Setesdal fortsetter med en kontraktsstrategi som er tilpasset markedet i området. En bearbeiding og videreføring av forsøkskontrakten vil blant annet bidra til at byggherrestrategiens mål om kompetanse blir realisert. For entreprenørene er det positivt med langsiktighet og Statens vegvesen ønsker å bidra til videre utvikling av de små og mellomstore entreprenørene i kontraktsområdet. I tillegg anses det som viktig med små og mellomstore entreprenører som har hovedansvar for en kontrakt. Med bakgrunn i de positive erfaringene som har blitt gjort i Setesdal, foreslår Statens vegvesen å fortsette med en alternativ driftskontrakt i Setesdal. Statens vegvesen ønsker for sin del å videreføre konseptet med en alternativ kontrakt med utvidet byggherrestyring. Statens vegvesens overordnede målsetting for drift og vedlikehold er å kunne utfordre leverandørmarkedet med varierte kontraktsmodeller. Statens vegvesen ønsker å bruke kontraktsområdet Setesdal som en pådriver for kompetanseutvikling og læring i regionen. En videreføring vil være et ledd i en langsiktig oppbygging av kompetanse innen drift og vedlikehold med hovedfokus på byggeherre/bestillerrollen. Statens vegvesen ønsker å fortsette med en alternativ kontraktsmodell for drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet omtalt som driftskontrakt 0901 Setesdal for perioden 2018-2026. Det en ønsker å oppnå med å fortsette med en alternativ kontraktsløsning i Setesdal er følgende: - Etablere 2 basiskontrakter til å utvikle de mellomstore entreprenørene sammen med fagkontrakter og enkeltstående vinterkontrakter. - Ledelsen av kontrakten skal være aktiv i regionens kompetansebygging for drift, nettverk og kurstiltak. - Teste/utvikle sanntidssystemets muligheter for dokumentasjon av tilstand på veg. - Uttesting av entreprenørens mulighet til å levere i henhold til krav i standard kontraktsmal (planer og rapportering). - Dokumentasjon av enhetspriskostnader og faglig utvikling av byggherrepersonell for å danne et bedre grunnlag for en kostnadsbank. - Bidra til opplæring i bruk av sanntidssystem i Region Sør sine vegavdelinger. side 63 av 108
- Evaluere byggherrens hjelpesystemer i forhold til beredskapsvurderinger og verktøy som brukes ved vurdering av forventet værhendelse og utkalling av mannskap. Evaluering formidles til de som arbeider med videreutvikling av byggherrens støttesystemer. En viktig forutsetning for kontrakten i Setesdal er at kontrakten skal kunne måles opp mot de ordinære driftskontraktene. Dette innebærer at prosjektet må underlegges samme krav til kvalitetssystem/-planer, rapportering, uavhengig oppfølging og kontroll, samt revisjon som stilles til private entreprenører. Som grunnlag for kvalitetssystem og planer har en valgt å basere seg på å tilpasse seg kravene som stilles i en ordinær driftskontrakt. Dette fører til at Setesdal vil brukes cirka seks årsverk for å følge opp kontrakten, mens en ordinær kontrakt klarer seg med rundt to årsverk, avhengig av kontraktens kompleksitet. I forhold til dagens kontraktsmal foreslås det å gjøre følgende justeringer: - 8 års varighet på konseptet, men kontrakter med ulik varighet; 3, 5 og 8 år. - Reduksjon i antall kontrakter for å unngå kontrakter med to eller færre tilbydere. - Sette av ressurser tilsvarende 0,5 årsverk til kompetanseoverføring i regionen. - Statens vegvesen håndterer vaktordningen med eget personell innenfor rammen på 6 årsverk. - Entreprenør i basiskontraktene må være godkjent opplæringsbedrift. Bemanningen forutsettes å bli på samme nivå som i dag (6 årsverk). Statens vegvesen har gjennomført en kartlegging av entreprenørmarkedet i Setesdal. Gjennom flere tiår har det vært stor anleggsvirksomhet i Setesdal relatert til vegutbygging, kraftutbygging, utbygging av fritidsboliger/fritidsaktiviteter og annet. Det er derfor stor tilgang på maskinentreprenører i Setesdal, samt i nærområdene til Setesdal. Kartleggingen viser at en sannsynligvis vil kunne oppnå tilfredsstillende konkurranse ved utlysning av de ulike drifts- og vedlikeholdsoppgavene. Det legges opp til at kontrakten for Setesdal vil inneholde forskjellige oppgjørsformer, slik som rund sum (beredskap, enkelte konkrete driftsoppgaver), og enhetspriser på de aller fleste drifts- og vedlikeholdsoppgaver etter utført mengde. Typiske oppgaver der enhetspriser bør benyttes er brøyting, strøing, grøfting, fjellsikring og lignende. En del andre oppgaver vil måtte ha oppgjørsform etter utførte timeverk. Slike typiske oppgaver er uforutsette hendelser slik som ras, mindre manuelle oppgaver som renhold av rasteplasser, søppelplukking og lignende. Ved å ha styrt utkalling av tiltak både sommer og vinter, vil disse oppgjørsformene kunne gi et korrekt kostnadsbilde. 4.3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre mål om at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. Den anbefalte kontraktsformen innebærer at byggherren (Statens vegvesen) har samordningsansvaret, og derfor ansvar for en stor del av oppgavene knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. For å tilfredsstille de krav som vanligvis er pålagt entreprenøren er det derfor gjort betydelig arbeid med å lage en plan for HMS, og denne planen vil bli videreutviklet i fornyet kontakt 0901 Setesdal 2018-2026. side 64 av 108
4.4 Fremdrift Arbeidene med ny driftskontrakt «0901 Setesdal 2018-2026» har så vidt startet opp. Setesdalskontrakten er en av seks driftskontrakter i Statens vegvesen Region Sør som etter planen skal lyses ut høst/vinter 2017/2018. 4.5 Fylkesrådmannens vurdering Evalueringsrapporten fra Dove Group AS gir et godt bilde på at den alternative kontraktsformen har fungert godt i Setesdalsområdet. Statens vegvesen har jobbet godt med oppfølging av kontrakten og det er en gjengs oppfatning at befolkningen er tilfreds med driftsnivået. Med bakgrunn i de anbefalinger og justeringer som Statens vegvesen foreslår mener fylkesrådmannen at forsøkskontraktene i Setesdalen bør videreføres. Denne kontraktsmodellen innebærer at det inngås flere mindre kontrakter med utførende entreprenører. Det vil øke muligheten for at lokale entreprenører kan vinne anbud. I tillegg vil det bli laget noen større kontrakter som kan være interessante for riksdekkende entreprenører. Statens vegvesen vil fortsatt være byggherre, bestiller og styre oppgavene. 5. KONKLUSJON Gjeldende driftskontrakt for 0901 Setesdalen løper til 31.08.2018 og skal erstattes med en ny. Drifts- og vedlikeholdskontrakten for Setesdal har siden 2012 vært utført som en forsøkskontrakt der kontraktsområdet er inndelt i mange mindre kontrakter. Dovre Group AS har evaluert forsøkskontrakten. Både kostnader, kompetansebygging og kvalitet vurderes å vær like god eller bedre enn i en standard driftskontrakt. Fylkesrådmannen anbefaler at ny kontrakt bygger videre på gjeldende byggherrestyrt, mangedelt kontrakt med varighet på 8 år, men med mulighet for kortere anbudsperiode for noen av delkontraktene. Vedlegg side 65 av 108
17/25 Oppstartsmelding Lillesandsveien Arkivsak-dok. 17/2103-1 Saksbehandler Cato Moen Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdsels- og miljøkomitéen 18.04.2017 17/9 2 Fylkestinget 25.04.2017 17/25 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Prosjekt fv 48 Lillesandsveien, fortau/sykkelfelt igangsettes innenfor en kostnadsramme på 21,5 mill. kroner. 2. 4,4 mill. kroner som i budsjett for 2017 er satt av til prosjektet «GS i sentrumsområdet Grimstad» prioriteres til gjennomføring av prosjektet. side 66 av 108
2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen anbefaler gjennomføring av prosjektet fortau og sykkelfelt langs fv 48, Lillesandsveien i Grimstad kommune. Prosjektet har en kostnadsramme på 21,5 mill. kroner. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Prosjektet omfatter bygging av fortau og sykkelfelt på begge sider av kjørefeltene på fv 48 mellom rundkjøring ved kryss Tønnevoldsgt./Grooseveien og kryss fv 420 ved Øygardsdalen i Grimstad kommune. I handlingsprogrammet for 2015-17 og budsjettet for 2015 ble det vedtatt å bygge ut fortau med veglys på en delstrekning på nordsiden av fv 48 Lillesandsveien innenfor en kostnadsramme på 2 mill. kroner. Statens vegvesen har utarbeidet en mulighetsstudie for å øke antall syklende og gående for Arendal og Grimstad sentrum. Stedet for Grimstad viser at området rundt fv 48 Lillesandsveien har et av de høyeste potensialene for å øke andelen. Opprinnelig var det tenkt bygging av fortau og veglys på strekningen hvor det manglet. Prosjektet som nå foreslås gjennomført, har en høyere standard og et større omfang enn tidligere omtalt. Eget gangfelt og sykkelfelt på begge sider av vegen, skal føre til at fv 48 Lillesandsveien skal bli oppjustert til område hvor en oppfordrer til sykling og gange. Lillesandsveien er en sentrumsgate som er adkomstveg for 800 elever og 150 ansatte ved Dahlske videregående skole. Vegen er også adkomstveg for mange gående og syklende som skal til universitetet og teknologiparken i Grimstad. Rundt 5 000 personer har sitt daglige virke i universitetsområdet. Lillesandsveien er den viktigste forbindelsen mellom Grimstad sentrum og kollektivknutepunktet i Øygardsdalen. I 2015 ble det etablert en ny statlig tilskuddsordning til tiltak for å øke sykkelbruken. Tilskuddsordningen forutsetter 50 % lokal finansiering og kan søkes av kommuner og fylkeskommune. Aust-Agder fylkeskommune søkte og fikk 2 mill. kroner til prosjektet. Grimstad kommune bevilget 3 mill. kroner i 2016, og prioriterte å benytte 0,5 mill. kroner av «sykkelbymidlene». Dette utløste statlig tilskudd på 3,5 mill. kroner i 2016. Videre søkte fylkeskommunen i 2017 om statlig tilskudd og fikk tildelt 3,5 mill. kroner. I dialog med Grimstad kommune er det en felles forståelse om at budsjettmidlene som i 2017 er satt av til «GS tiltak i sentrumsområdet i Grimstad» bør benyttes til å fullfinansiere dette prosjektet. Det er totalt satt av 10 mill. kroner til «GS tiltak i sentrumsområdet i Grimstad» for 2017. Av dette foreslås det å benytte 4,4 mill. kroner til å fullfinansiere prosjektet langs fv 48 Lillesandsveien. Fylkeskommunens midler er inkludert merverdiavgift. Statlige tilskudd og tilskudd fra Grimstad kommune er eksklusiv merverdiavgift. Derfor inngår momskompensasjonen i forbindelse med tilskuddene i finansieringen. Det er totalt 2,6 mill. kroner i momskompensasjon. Tilsammen har prosjektet fått bevilget 9 mill. kroner fra den statlige støtteordningen. side 67 av 108
Tabellen viser hvordan prosjektet kan fullfinansieres: Statstilskudd: Sum: Totalt: 2015 2,0 2016 3,5 2017 3,5 9,0 Grimstad kommune: 2016 3,0 3,0 Momskompensasjon: 2015 0,5 2016 1,4 2017 0,7 2,6 Fylkeskommunale midler: 2015 2,0 2016 0,5 2017 4,4 6,9 Totalt 21,5 Statens vegvesen har startet grunnerverv, gjennomført prosjektering, lyst ut og mottatt tilbud. I prosjekteringsfasen ble det avdekket en betydelig mengde kabler i og langs vegen, noe som kompliserer prosjektet vesentlig. Dette må tas hånd om i prosjektet og løses i samarbeid med kabeleierne. Arbeidene har vært lyst ut med en 1. etappe, med opsjon for hele anlegget. 1. etappe har en kostnadsramme på 16,1 mill. kroner. Hele prosjektet har en økonomisk ramme på 21,5 mill. kroner, noe som er i samsvar med tilbudene som er kommet inn. Prosjektet er høyt prioritert i kommunen, og en stor andel av finansieringen dekkes inn eksternt. Fylkeskommunen har videre satt av 10 mill. kroner i budsjett for 2017 til tiltak som kan øke sykkelbruken i Grimstad sentrumsområde. Det foreslås her at 4,4 mill. kroner av disse midlene brukes i dette prosjektet. I tillegg kommer avsetninger på 2,0 mill. kroner for 2015 og 0,5 mill. kroner for 2016. Den samlede fylkeskommunale bevilgning blir da 6,9 mill. kroner. På bakgrunn av dette, vil fylkesrådmannen anbefale at hele prosjektet gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 21,5 mill. kroner. 4. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at prosjekt Fv 48 Lillesandsveien, fortau og sykkelfelt, igangsettes innenfor en kostnadsramme på 21,5 mill. kroner. Prosjektet finansieres gjennom statlig tilskuddsordning, kommunal medvirkning og avsatte investeringsmidler i 2015 og 2017. side 68 av 108
Vedlegg side 69 av 108
17/26 Avsluttet byggeregnskap fv 35 Sømsveien, gang- og sykkelveg Arkivsak-dok. 16/6031-3 Saksbehandler Cato Moen Saksgang Møtedato Saknr 1 Samferdsels- og miljøkomitéen 18.04.2017 17/10 2 Fylkestinget 25.04.2017 17/26 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Byggeregnskap for fv 35 Sømsveien, gang- og sykkelveg, godkjennes. Mindre-forbruk på 842 843,22 kroner avsettes til disposisjonsfond til investering i fylkesveg. side 70 av 108
2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen legger i denne saken fram avsluttet byggeregnskap for prosjektet fv 35 Sømsveien, gang- og sykkelveg. Prosjektet har et mindreforbruk på 842 843,22 kroner. Mindreforbruket foreslås avsatt til disposisjonsfond til investeringer i fylkesveg. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget skal i henhold til vedtatt deligeringsreglement forelegges oppstartsmeldinger og byggeregnskap for fylkesvegprosjekter med en kostnadsramme som overstiger 10 mill. kroner og prosjekter som viser merforbruk. Fylkestinget godkjente i sak 25/2013 oppstartsmelding for prosjektet fv 35 Sømsveien, gangog sykkelveg, innenfor en kostnadsramme på 22,1 mill. kroner. Det har tatt noe tid å få avsluttet prosjektet da deler av grunnervervet ble fastsatt ved skjønn. Grimstad kommune dekker etter avtale 1/3 av grunnervervkostnadene. Prosjektet viser et mindreforbruk på 842 843,22 kroner. Saken ble behandlet i kontrollutvalget 25.01.2017 og det ble gjort følgende vedtak: «Kontrollutvalget har fått seg forelagt byggeregnskap for Fylkesveg 35 Sømsveien. Budsjettrammen er på kr. 22 100 000. Prosjektet ble avsluttet juni 2015 og viser en samlet utgift på kr. 21 257 157, og et mindreforbruk på kr. 842 843. Kontrollutvalget viser til revisors uttalelse og har ingen merknader utover denne.» 4. KONKLUSJON Fylkesvegprosjekt fv 35 Sømsveien, gang- og sykkelveg, er gjennomført som planlagt. Mindreforbruket på 842 843,22 kroner foreslås avsatt til disposisjonsfond til investering i fylkesveg. Disposisjonsfondet til investering i fylkesveg har før dette avsluttede byggeregnskapet 175 818 kroner tilgjengelig. Ved godkjenning av byggeregnskapet, vil det være 1 018 661,22 kroner på disposisjonsfondet. Vedlegg Avsluttet byggeregnskap Svv - prosjekt Fv 35 Sømsveien, gs-vegfortau.pdf Revisors uttalelse- ISRE 2400 - Fv 35 Sømsveien (Grimstad), gang- og sykkelveg.pdf Saksprotokoll kontrollutvalget, Avsluttet byggeregnskap- Fv 35 Sømsveien 25.01.17.pdf side 71 av 108
17/27 Universitet i Agder - satsing innen helse og velferdsteknologi Arkivsak-dok. 17/2098-1 Saksbehandler Tine Mette Falck Saksgang Møtedato Saknr 1 Kultur-, nærings- og helsekomité 18.04.2017 17/7 2 Fylkestinget 25.04.2017 17/27 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar informasjonen om Universitetet i Agders satsing på helse- og velferdsteknologi til etterretning. 2. Aust-Agder vil være pådrivere og bidragsytere til å videreutvikle satsingen på helseog velferdsteknologi på Agder. side 72 av 108
2. SAMMENDRAG Universitet i Agder (UiA) har de senere årene hatt en økt satsing på helse- og velferdsteknologi, både gjennom deltakelse i flere regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter og satsingen på I4Helse-bygget på Campus Grimstad. Agder fikk i 2016 status som Reference site gjennom nettverket EIP AHA (European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing). Reference site innebærer blant annet at Agder er med i et nettverk og partnersøk, hvor fagpersoner og politikere fra ulike land besøker regionen for å lære. Her er det viktig at flere regionale partnere innen e- helsesatsingen kan være vertskap. Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget tar informasjonen om Universitetet i Agders satsing på helse- og velferdsteknologi til etterretning, og at Aust-Agder fylkeskommune vil være pådrivere og bidragsytere til å videreutvikle satsingen på helse- og velferdsteknologi på Agder. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Den kraftige veksten i antallet eldre i befolkningen, kombinert med færre i yrkesaktiv alder er de to faktorene som vil være den største utfordringen frem mot 2030 og 2040. Presset på helse- og omsorgstjenester vil bli større enn noen gang. «Eldrebølgen» er starten på en utvikling som gir varig endring i befolkningssammensetningen. Denne situasjonen krever nye former for samhandling på tvers av sektorer i kommunene, regionene og mellom forvaltningsnivåene. Samtidig kreves det et økt fokus på utvikling og anvendelse av nye teknologiske løsninger i helse- og omsorgssektoren. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013 2030 fra Helsedirektoratet beskriver velferdsteknologi på følgende måte: «Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi skal også bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene» Velferdsteknologi omhandler også e-helse. E-helse defineres som bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Det har skjedd mange spennende initiativ innen helse- og velferdsteknologi på Agder de senere årene. Ved behandling av sak 73/2016 «Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2017 2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017» fattet fylkestinget følgende under punkt 15 «næring og arbeidsliv»: «Fylkestinget ser svært positivt på UiAs satsing innen helse- og velferdsteknologi, og ber om en vurdering av hvordan fylkeskommunen kan bidra videre innenfor dette feltet» side 73 av 108
Det er vanskelig å beskrive UiAs satsing på helse- og velferdsteknologi uten å beskrive hele samarbeidssystemet i regionen på feltet. For å lykkes med satsingen på helse- og velferdsteknologi er en avhengig av et godt samspill mellom forskningsmiljøet på UiA, sykehuset, kommuner og det lokale næringslivet. Denne saken tar dermed også for seg samarbeidsprosjekter og nettverk som flere aktører på Agder samarbeider om. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Aust-Agder fylkeskommune har tidligere bidratt til å finansiere satsinger og prosjekter innenfor helse- og velferdsteknologi. Fylkeskommunen har blant annet gitt støtte til Agders deltakelse i det Europeiske nettverket European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing (EIP AHA), gjennomføringen av ehelseuka i regi av Senter for e-helse ved UiA samt tilskudd til forprosjektet Offentlig PhD kandidater i ehelse» til UiA. Videre har fylkeskommunen en koordinerende rolle i e-helsealliansen på Agder. De finansielle bidragene fra Aust-Agder fylkeskommune har vært relativt beskjedne, samtidig som det har vært viktige midler både for gjennomføring av prosjektene og for å vise regional forankring. Etter opprettelsen av Regionale forskingsfond (RFF) Agder i 2010, fikk Senter for e-helse ved UiA tildelt 8 mill. kroner til oppbygging av e-helse lab. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond har bevilget 4 mill. kroner til etablering av dette. Dette var viktige tildelinger for UiAs satsing på helse- og velferdsteknologi. UiA har de senere årene vært partnere i flere forskningsprosjekter innen e-helse som er finansiert av RFF Agder. 4. SATSINGER INNEN HELSE- OG VELFERDSTEKNOLOGI Det har skjedd mange spennende initiativer innen helse- og velferdsteknologi på Agder de senere årene. Universitetet i Agders satsing har blitt forsterket, og Senter for e-helse har fått en styrket posisjon i regionen med flere nasjonale og internasjonale prosjekter. Senterets visjon er å drive praksisnær, brukerorientert forskning og behovsdrevet utvikling med høy faglig kvalitet og gjennom dette bidra til bedre og mer effektive løsninger som kan gi trygghet, sosial kontakt, omsorg og livskvalitet i hverdagen. Det pågår store endringer i helsesektoren, og fremtidens situasjon for både pasientene og helsetjenesten kan bli annerledes enn dagens «tradisjonelle» helsetjenester. Det er flere utfordringer knyttet til dette, og mange av disse er like på tvers av regioner og landegrenser. Det er dermed nyttig å delta i internasjonale nettverk og prosjekter for å dele erfaringer og overføre kunnskap. Agders medlemskap i EU-nettverket EIP AHA (European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing) kan bidra til en lærende arena på tvers av regioner, landegrenser og profesjoner. Det er innenfor dette nettverket hvor Agder har fått status som Reference site. UiA samarbeider med JB Ugland og Grimstad kommune om å etablere en felles lab med fasiliteter for konseptutprøving og storskalaimplementering av helse- og omsorgsteknologi. Satsingen og bygget kalles I4Helse og skal, i tillegg til å støtte opp under e-helsesatsingen, være en arena for samhandling og innovasjon mellom aktører som vanligvis ikke ville hatt anledning til å jobbe sammen under samme tak. Målet er at Campus Grimstad, UiA skal bli et ledende senter i Norge for utvikling av velferdsteknologi. Det som utvikles gjennom I4Helse skal ha regional forankring, men være globalt skalerbart. side 74 av 108
Planlagt byggestart er årsskiftet 2017/18. Selve bygget er fullfinansiert. Det arbeides nå med å skaffe finansiering til innvendig infrastruktur og forskningsmateriell. Agder Living Lab (ALL) er et prosjekt innen velferdsteknologi med fokus på aktiv brukerinvolvering og systematisk test og utvikling av velferdsteknologi. ALL støttes av Helsedirektoratet og prosjekteier er Grimstad kommune gjennom Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Prosjektet samarbeider tett med Senter for e- helse ved UiA om test, utprøving og evaluering av nye teknologiske løsninger. Det er en intensjon om at Agder Living Lab skal bli en integrert del av I4Helse bygget. 4.1 Regionale partnere i e-helsesatsingen på Agder E-helsealliansen E-helsealliansen er en uformell møteplass og et samarbeid mellom aktører fra forskningsinstitusjoner, private og offentlige miljøer som ønsker å utløse Agders potensial for å utvikle og ta i bruk nye e-helseløsninger. E-helsealliansen består av representanter fra Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune, Sørlandet Sykehus, Senter for e-helse og omsorgsteknologi ved UiA, Egde Consulting (tidligere Devoteam), IKT-klyngen Digin, Sørlandets Europakontor og KS Agder. Aust-Agder fylkeskommune har en koordinerende rolle. E-helsealliansen skal være en strategisk drivkraft for utvikling av regionen innenfor helse- og velferdsteknologi. Målet er at Agder skal være i forkant når det gjelder innovasjon og verdiskapning i offentlig og privat sektor gjennom satsning på e-helse. Dette skal oppnås gjennom å: Stimulere til økt erfaringsutveksling koble FoU og privat næringsliv styrke forskningsallianser profilere og markedsføre satsingen initiere samarbeidsprosjekter nasjonalt og internasjonal formidle forskningsbasert dokumentasjon. Regional koordineringsgruppe e-helse (RKG) Den økende utviklingen av regionale og kommunale prosjekter på Agder, øker behovet for en sterk regional koordinering på Agder. Med bakgrunn i dette ble regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi etablert i 2016. Initiativet er forankret i Regionplan Agder og fikk sin tilslutning i januar 2016 i rådmannsgruppen for Regionplan Agder. Deltakere er representanter fra de fem kommuneregionene, KS Agder og Arendal og Kristiansand kommune. 4.2 Reference site Agder fikk i 2016 status som Reference site gjennom nettverket EIP AHA (European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing). Reference site innebærer blant annet at Agder er med i et nettverk og partnersøk. Agders status som Reference site med tre stjerner kan være med på å åpne opp for større grad av internasjonalt nettverk og prosjektsamarbeid. UiA ved Senter for e-helse er hovedpartner. side 75 av 108
Det vil fremover være et behov for en infrastruktur og koordinering av arbeidet med Reference site og mottakelse av europeiske partnere som ønsker å komme til Agder for å lære, bygge nettverk og dele erfaringer. Vertskapsrollen er en viktig del av Reference site. 5. VIDEREUTVIKLING AV SATSINGEN Det er et mål at Agder skal ligge i front i utvikling og anvendelse av teknologiske løsninger innenfor helse og omsorg. Videre er det et mål at Campus Grimstad, UiA skal bli et ledende senter i Norge for utvikling av velferds- og omsorgsteknologi gjennom I4Helse. For å nå disse målene er det viktig at satsingen på helse- og velferdsteknologi videreutvikles og får en økt regional forankring. Helse- og velferdsteknologi er et felt som er preget av stor teknologisk innovasjonsgrad, men det er også både et stort behov for forskning og et potensial for næringslivet i omstilling til å utvikle nye produkter og tjenester. Lokal innovasjon i Agder må bygge videre på en Triple Helix modell, der de offentlige helsetjenestene, næringslivet og forskningsmiljøer må samarbeide tett for å utvikle fremtidsrettede løsninger. IKT-klyngen Digin som har e-helse som et av sine satsingsområder vil være en viktig aktør. Økt samarbeid og erfaringsutveksling mellom privat næringsliv, offentlig forvaltning og forskningsinstitusjoner vil kunne føre til økt konkurransekraft. Et tettere samarbeid på Agder innen helse- og velferdsteknologi vil gagne regionen. Både i form av økt erfaringsutveksling, kompetanse og deltakelse i fellesprosjekter. Samarbeidet med de regionale partnerne innenfor e-helsesatsingen på Agder bør forsterkes og videreutvikles. En videre satsing på formelle og uformelle samarbeidsforum slik som e- helsealliansen og kommunenettverket regional koordineringsgruppe e-helse er viktig for å sikre god koordinering og økt samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Det er viktig å støtte opp under UiAs satsinger for å sikre økt forskning og utvikling innenfor helse- og velferdsteknologi på Agder. UiA ser for seg at I4 Helse, både bygget og en klynge med samme navn, blir den viktigste satsingen fremover. Målsetning med klyngen og en administrativ ledelse knyttet til I4Helse bygget vil være å koordinere aktivitet i bygget, hospitering, kurs og besøk i tillegg til å jobbe tett sammen med innovasjonssystemet innen e- helse. På den måten vil UiA også sikre optimal rollefordeling hvor Senter for e-helse er fokusert på forskning av høy internasjonal kvalitet, mens I4Helse Lab betjener regionen som test og utviklingsarena for morgendagens integrerte helse og omsorgsløsninger, og samlingspunkt for kunnskapsspredning og kursing. Samtidig vil I4Helse være en viktig bidragsyter til nasjonale oppgaver innen e-helse, og samarbeidspartner med andre forsknings og innovasjonsmiljøer i Europa. Det blir viktig å støtte opp under UiAs satsing på I4Helse. Det bør vurderes hvordan fylkeskommunen kan bidra inn i denne satsingen. Reference site åpner muligheter for at Agder kan her ta en posisjon internasjonalt, noe som vil kunne styrke regionens muligheter for deltakelse i internasjonale prosjekter. Det er ønskelig at regionale partnere i e-helsesatsingen på Agder tar en rolle som vertskap ved besøk fra andre europeiske regioner. Her vil I4Helse bygget, og en eventuell klynge med samme navn, kunne fungere som en partner og vertskap for Agders Reference site sammen med andre regionale aktører. Fylkeskommunen kan gjennom e-helsealliansen bidra til en overordnet koordinering av aktørene på Agder i samarbeid med UiA. Dette innebærer både ressurser til planlegging og koordinering samt politisk og administrativ deltakelse som en del av vertskapsrollen. En kommer tilbake til eventuelle økonomiske virkemidler på et senere tidspunkt. side 76 av 108
5.1 Vurderinger Aust-Agder fylkeskommune støtter opp under satsingen som gjøres innenfor helse- og velferdsteknologi på Agder og ønsker å bidra til å videreutvikle satsingen. Etter fylkesrådmannens vurderinger er det viktig med en helhetlig satsing på helse- og velferdsteknologi på Agder. Fylkeskommunen kan med sitt politiske lederskap ta en koordinerende rolle ovenfor aktører innen helse- og velferdsteknologi på Agder for å sikre samhandling. Det bør vurderes i hvilken utstrekningen Aust-Agder fylkeskommune kan bidra økonomisk til satsingen innenfor helse- og velferdsteknologi. Videre bør det vurderes hvordan fylkeskommunen kan bidra inn i arbeidet med I4Helse. En kommer tilbake til dette på et senere tidspunkt. 6. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at fylkestinget tar informasjonen om Universitetet i Agders satsing på helse- og velferdsteknologi til etterretning, og at Aust-Agder fylkeskommune vil være pådriver og bidragsyter til å videreutvikle satsingen på helse- og velferdsteknologi på Agder. side 77 av 108
17/28 Invitasjon til aksjeinnskudd til tomteselskap - Jordøya, Åmli Arkivsak-dok. 17/1914-1 Saksbehandler Torleiv Olavson Momrak Saksgang Møtedato Saknr 1 Kultur-, nærings- og helsekomité 18.04.2017 17/8 2 Fylkestinget 25.04.2017 17/28 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger 4 mill. kroner til aksjekjøp i Jordøya Tomteutvikling AS i Åmli kommune. 2. Det forutsettes at det foreligger et positivt vedtak vedrørende etablering av Biozin AS på Jordøya, og at aksjekjøpet ikke er strid med statsstøtteregelverket. Bevilgningen dekkes av bufferfondet for konsesjonskraftinntekter. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til avklare formalitetene rundt selskapsdannelsen og inngå endelige avtaler. 4. Som representant til å delta på stiftelsesmøte velges.. 5. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å velge styremedlem og vararepresentant til styret i selskapet. side 78 av 108
2. SAMMENDRAG Åmli kommune planlegger å etablere et regionalt eiendomsselskap på Jordøya med mål om opparbeidelse av området til etablering av en biodrivstoffbedrift, Biozin AS. I den forbindelse har kommunen invitert Aust-Agder fylkeskommune, kommunene i Østre Agder og Aust- Agder Næringsselskap AS til å kjøpe aksjer i selskapet. Fylkesrådmannen foreslår at det med visse forutsetninger bevilges 4 mill. kroner til formålet. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Over flere år har prisene i tømmermarkedet blitt redusert, spesielt for massevirke (den delen av tømmerstokken som ikke kan brukes til bygningsmaterialer med mer). Lange transportavstander og nedgang i etterspørsel etter bl.a. papirprodukter har ført til kraftig prisnedgang. Det gjelder også for sagbruksindustrien fordi den har samme avsetningsutfordringer for sine biprodukter (bark, sagflis, høvelflis, kapp og industriflis). For skogbruket på Agder vil det være en styrke om det etableres nye muligheter lokalt/regionalt for avsetning av trevirke med fornuftige transportavstander. Dette er bakgrunnen for at Bergene Holm AS som eier sagbruket på Jordøya ønsker å etablere et biodrivstoffanlegg, Biozin AS på det samme området. Biozin AS ønsker på sikt å opparbeide fem fabrikker i Norge. Lokalisering er ikke avgjort, men Jordøya er ett av alternativene. I motsetning til andre mulige lokasjoner som Eidskog, Ringsaker, Hof og Ringerike, er grunneierforhold på Jordøya avklart, og reguleringsplanen for området er godkjent. Biozin AS har signalisert at selskapet vil etablere det første anlegget der tilretteleggingen først er klar. Biozin AS har utfordret kommunene til å stille ferdig opparbeidet tomt. Bedriften som skal etableres vil ha investeringskostnader i størrelsesorden 2 mrd. kroner. Den vil ferdig utbygd ha et behov for 700 000 m3 trevirke i året. Dagens sagbruk til Bergene- Holm på Jordøya har en produksjonskapasitet på ca. 300 000 m3 pr. år. Det planlagte biodrivstoffanlegget vil i størrelsesorden kunne dekke det samlede årlige forbruket av drivstoff til alle privatbiler i Agder. Sysselsettingsmessig vil bedriften alene kunne gi 70-75 arbeidsplasser, og etableringen vil gi store ringvirkninger for skogbruksnæringen i Agder og store deler av Telemark. Alle treslag og hele treet, inklusive kvist og topper vil være egnet råstoff for produksjon av biodrivstoff. Biomasse som i dag råtner i skogen vil dermed kunne bli råstoff. Det er en dialog mellom Åmli kommune og Biozin AS for å få på plass en intensjonsavtale som klargjør vilkårene for et tomteselskap, samt forhold knyttet til leie av opparbeidet tomt. Videre er det dialog om en opsjonsavtale for hvordan tomteselskapet kan selges til leietaker. Avtalene er ikke undertegnet i påvente av behandlingen i kommunestyrer og fylkesting. Intensjonsavtalen er kvalitetssikret av partenes advokater. Det fremgår av intensjonsavtalen at Åmli kommune skal invitere kommunene i Østre Agder, Aust-Agder fylkeskommune og Aust-Agder Næringsselskap AS med på å stifte et eiendomsselskap (aksjeselskap) som skal fremskaffe og finansiere tomt til formålet. Tomteselskapet skal være utleier av tomten. side 79 av 108
Oppsummert inviteres det i brevet fra Åmli kommune til: Å gå inn med aksjekapital i et regionalt tomteselskap utnevne representant til å delta på stiftelsesmøtet for selskapet utnevne kandidat som kan velges til styremedlem/varamedlem til styret i selskapet. Brevet fra Åmli kommune m/vedlegg følger vedlagt (intensjonsavtale, opsjonsavtale, utkast til vedtekter og kostnadssammendrag). Denne saken omhandler i utgangspunktet etablering av et regionalt selskap Jordøya Tomteutvikling AS. Etableringen forutsetter at biodrivstoffanlegget Biozin AS blir lokalisert til Jordøya. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I 2012 bevilget Aust-Agder fylkeskommune et tilskudd på 500 000 kroner til et utviklingsprosjekt vedrørende Jordøya industriområde i kommunen. Prosjektets mål var å initiere og kartlegge muligheter for nyetableringer med utgangspunkt i skog- og trebaserte ressurser i det naturlige nedslagsområdet til Jordøya. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe hvor bl.a. fylkeskommunen og fylkesmannen i Aust-Agder deltok. Vedtatt fylkesvegplan 2017-2024 innebærer en opprusting av fylkesveg 415 som vil være avgjørende for Jordøya som industriområde. Videre er strekningen E-18 til Jordøya åpnet for modulvogntog,( totalvekt 60 tonn og lengde 25,25 meter); noe som er av stor betydning for Jordøya ut fra det store antallet vogntog som kjører ut av anlegget hver dag. Det er opprettet dialog med Jernbanedirektoratet/Bane Nord for å få reetablert jernbanesporet fra Jordøya til Sørlandsbanen. Det er viktig i forhold til klima og målet om å få mer av godstransporten over på jernbane. Det er bra for eksisterende industri, og det vil være et konkurransemessig fortrinn for etablering av ny industri. For å ivareta trafikksikkerheten langs fv. 415 og i tettstedene vil det være en fordel om mest mulig av transporten skjer på jernbane. Fylkestinget vedtok i sak 16/72: Mål og tiltak for arbeid med klima i fylkeskommunens virksomhet, pkt. 2 Tiltak som skal innarbeides i planer og budsjett 2017/økonomiplan 2017-2020: b) Overgang til biodiesel. Stimulere til etablering av anlegg for produksjon av biodrivstoff i Aust-Agder. Når det gjelder etablering av Jordøya Tomteutvikling AS, har styret i Østre Agder behandlet saken 9. desember 2016 og fattet følgende vedtak: «Styret i Østre Agder anbefaler henvendelsen fra Åmli kommune vedrørende erverv av og opparbeiding av næringsareal på Jordøya til produksjon av Biozin, og oppfordrer alle kommunene i samarbeidet om å ta del i selskapsetableringen. Styret ser og positivt på om kommuner utenfor Østre Agder kan delta i prosjektet.» Administrativt er det fremlagt positiv innstilling til saken i alle kommunene. Så langt har Åmli og Vegårshei kommuner hatt politisk behandling og fattet positive vedtak. side 80 av 108
3.2 Problemstillinger Åmli kommune viser til at etablering av Jordøya Tomteselskap AS er et risikoprosjekt. Det foreligger ikke finansielle risikoanalyser i denne forbindelse, men i de to fremforhandlede avtalene (intensjonsavtale og opsjonsavtale) har det vært sentralt å redusere risikoen mest mulig. Et vesentlig punkt er at investeringene i tomteselskapet ikke igangsettes før Biozin AS har gjort endelige og bindende vedtak vedrørende etablering på Jordøya. 3.2.1 Finansieringsmodell for et felles tomteselskap Åmli kommune har kjøpt det aktuelle tomteområdet og har delvis opparbeidet deler av området. Infrastruktur inn i tomteområdet er forberedt. I tillegg er hele Jordøya tilrettelagt med ny kommunal veg, grunnlag for sidespors trasé jernbane og nytt vannforsyningsanlegg og kloakkrenseanlegg. Totalt har Åmli kommune investert ca. 26 millioner kroner i området. Av dette har en beregnet at ca. 10,3 mill. kroner kan henføres til det aktuelle tomteområdet. Dette er av revisor godkjent som verdi for tingsinnskudd i forbindelse med etableringen av tomteutviklingsselskapet. Inkludert tomt, allerede utførte arbeider og tillagt kalkulerte byggelånsrente utgjør totalkostnadene for prosjektet 56 mill. kroner, eks. mva. Dette må finansieres av tomteutviklingsselskapet. Åmli kommune antyder at en med 35-40 % egenkapital bør kunne klare å fullfinansiere tomteutviklingen. Utgangspunktet for videre beregninger er satt til 40 % egenkapital som et mål for tomteselskapet. 40 % tilsvarer 22,5 mill. kroner i aksjekapital. Resten av kapitalen må lånes, eller framskaffes på annet vis. 3.2.2. Om fordelingsnøkler og begrunnelse for valg av disse. Det legges opp til at Åmli kommune går inn i selskapet med verdien av tomta på Jordøya. Videre forutsettes det at Åmli kommune går inn i selskapet med et eget kontantinnskudd på linje med de øvrige kommunene i Østre Agder. I invitasjonen er det lagt til grunn et samlet kontant aksjeinnskudd på kr 4,7 mill. kroner fra Østre Agder, 4 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 3,5 mill. kroner fra Aust-Agder Næringsselskap AS. Styret i Aust-Agder Næringsselskap AS behandler saken 24. april. Med bakgrunn i næringsselskapets vedtekter, innstiller administrasjonen på avslag. Eierstruktur Basert på de forutsetninger som er lagt til grunn i invitasjonen fra Åmli kommune foreslås det følgende fordeling i aksjeinnskudd som fremgår av tabellen som følger: side 81 av 108
4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Klimakonsekvenser Etablering av et biodrivstoffanlegg vil være et viktig bidrag til landsdelens klimasatsing på fornybar energi. I Regionplan Agder 2020 heter det at «Klimahensyn må være et overordnet hensyn som vektlegges i forbindelse med alle politiske beslutninger i landsdelen. ()Kommuner og fylkeskommuner har en særskilt rolle i å legge til rette for et lavutslippssamfunn.» Videre står det som et av hovedtiltakene at:. «Prosjekter, tiltak og forretningsideer som tar utgangspunkt i klimautfordringen prioriteres høyt ved tildeling av regionale utviklingsmidler og annet offentlig engasjement knyttet til rammevilkår og næringsutvikling.» I Aust-Agder fylkeskommunens økonomiplan og budsjett for 2017 vises det til at «Fylkeskommunens satsing på klima, miljø og energi er basert på målene som er satt i Regionplan Agder 2020 og Energiplan Agder (2007)». Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) skal en «legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som et bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping.» Under tema Landbruk og marine næringer i VINN Agder og «MÅL FOR SKOGBRUK», heter det at en skal «Øke verdiskapingen i hele verdikjeden og styrke satsingen på skogen og dens produkter i klimasammenheng. Videre skal en stimulere til produksjon av biobrensel som tiltak for å redusere bruk av fossil energi». En satsing på et biodrivstoffanlegg på Jordøya sammenfaller godt med regionens overordnede strategier og planer på klimaområdet. side 82 av 108