Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene. Sunnaas sykehus 09.10.13 Nina Levin Hilde Eriksrud
Gardening as an occupation: a critical review British Journal of Occupational therapy, February 2012 ( Artikkelen er oversatt til norsk og forstått/tolket av Nina Levin. Det tas forbehold om eventuelle feil som kan ha oppstått i forbindelse med oversettelse til norsk. Hvis det skal refereres videre fra denne, så anbefaler jeg at original artikkel leses. NL) Hensikt å utforske personers erfaring og personlig mening av hagearbeid, fra litteraturen 2003-2011 for å finne evidens. Brukte flere databaser som AMED, CINAHL, GreenFILE, PsykINFO med flere. Søkeord: hagearbeid, helse, velvære, gruppe med mer. Av 214 studier/artikler som kom fram var det 4 studier/artikler som tilfredstilte inklusjonskriteriene.
Fieldhouse (2003) Fieldhouse oppdaget/utforsket den sosiale sammenheng som ble erfart av medlemmer i en hageparsell gruppe. Han kartla først elementer i hageparsellen som påvirket folks velvære som natur omgivelser, hageaktivitet, aksept i en sosial gruppe, fredfulle omgivelser fri for stress. Han fant blant annet: følelsemessig respons til omgivelsene, følelse av bånd eller en spirituell sammenheng, hagearbeid også som såkalt normal og destigmatiserende aktivitet, sosial sammenheng ved å dele erfaring og kunnskap.
Sempik et al (2005 b) Hensikt å utforske nytten av organisert hageaktivitet ffor mennesker som er sårbare i forhold til samfunnet. 137 personer ble intervjuet, alle med en psykisk lidelse. Alle arbeidet ved Thrive en organisasjon i England som arbeider med hage/offentlig parker. Arbeid utendørs omgitt av natur ble oppfattet som en følelse av frihet og flukt fra stress. Studien løftet fram at naturlige omgivelser ofte genererte en følelse av tilhørighet. Studien viste også at ny rolle eller status som gartner eller arbeider har gitt intervjupersonene en positiv identitet, og noe å dele med personer utenfor gruppa
Fra Thrive i Battersea park i London
Arbeidsoppgaver hos Thrive i London
Bowker og Tearle (2007) Gardens for Life var et prosjekt på 67 skoler ( barn i alderen fra 7-14 år) i England, India og Kenya. Skolebarn uten sykdom eller funksjonshemming. Studien viste en klar innflytelse av læring i hagen som kontekst gjennom bruk av hage relaterte aktiviteter. Hage omgivelser ble rapportert som vakkert, fredfullt og et trygt sted som ga mulighet for å ha det gøy. Å arbeide sammen ga større læringsutbytte samtidig som det å kunne kreere vakre områder i skolehagen var stimulerende. De kunne oppleve å ha en mer positiv rolle i forhold til å kunne påvirke deres lokalsamfunn.
Jonasson et al (2007) Hensikten med studien var å utforske utbytte av aktiviteter i en treningshage for mennesker med nevrologiske lidelser. 14 mennesker deltok i studien. Dette var personer med ulike nevrologiske lidelser og de fleste hadde hatt hjerneslag. Studien viste at det å innta frisk luft og solskinn i vakre omgivelser hadde en positiv effekt på kropp og sinn. Læring ute viste seg å være enklere, og det å oppnå spesielle resultater som føltes virkelige og meningsfulle var var der hvor resutlatene var synlige. Dette betydde mest. Studien belyste også de fysiske omgivelser og oppgaver som skulle matche ferdigheter til utførelse av oppgaver. Noen oppgaver krevde ferdigheter som ikke var enkle å utføre som for eksempel ved nedsatt sensibilitet i hånd/hender.
Söderback et al (2004): artikkel basert på praksisnær erfaring relatert til personer med hodeskade/hjerneslag. Områder som trenenes/berøres ved bruk av terapeutisk hagebruk i rehabiliteringen: 1. Mental hvile og restitusjon gjennom naturomgivelser og bruk av hagen som sosial møteplass 2. Rekreasjon og utvikling av nye fritidsaktiviteter 3. Sosial interaksjon 4. Sensorisk stimulering 5. Kognitiv reorganisering, stimulering av hukommelse 6. Trening i senso- motorisk funksjon 7. Vurdering av restarbeidsevne 8. Læring av kroppsposisjoner