Litt om Læringsmiljø Om selvbilde og psykisk helse Hva er det med Berit? Psyk.opp Ålesund og Kristiansund Lenden, avd. Ramsvik utadrettet v/frode Jøsang 2017 frode.josang@stavangerskolen.no Tlf 92292701
Litt om analyse av læringsmiljøer først Læringsmiljøer som fremmer psykisk helse og vennskap.
Det sosialpsykologiske klimaet og psykisk helse Handler om læringsmiljø. Trygghet ( fravær av mobbing og krenkelser) Åpenhet ( tør å si min mening-romlighet) Sosial/emosjonell støtte ( viktig for psykisk helse) Klarhet ( klare forventninger og sosiale spilleregler) Ferdigheter ( faglig konsentrasjon og fravær av uro) Felles forankring ( sosial lim, skaper tilknytning og felles tilhørighet) Medvirkning ( aktør) Identitet ( kollektive forestillinger) Særlig stor betydning for de sårbare elevene
Vurdering Questback -Læringsmiljø Klasse X Faktor Spørreskjema Fargekode Identifisering Læringsmiljø Identitet 1.88 -lærerne gir pos. feedback(2.08) -kjekk og pos. klasse(1.88) Inkorporasjon (enighet) 2.01 -diskusjoner og felles problemløsn.(2.23) -diskusjoner om forbedringer(1.85) -enighet (1.96) Felles forankring 2.03 -gjøre kjekke og pos. ting sammen(2.16) -lærerbidrag (1.92) -samhold/fellesskap(2.00) Ferdigheter 2.40 -uro(2.88) -faglig kons.(2.56) Klarhet 1.91 -lærerne forholder seg til samme regler(2.27) -tydelige regler som blir fulgt opp(1.92) Støtte 1.75 -støtter og hjelper hverandre(1.88) Åpenhet 1.96 -snakke åpent(1.96) -redde for å dumme seg ut(2.27) Trygghet 1.68 -pos. Støttende elevmiljø(1.85) Snitt 1,95 1 1,8 1,9 2,2 2,3 2,7 2,8 - Forklaring av fargekoder: Fungerer bra Bør settes inn tiltak Må settes inn tiltak Kritisk faktor
Opplevelsen av utenforskap er sterkt økende i grunnskolen
Samleskjema Barnetrinn pr skoleår 2015/16 Elever med 0 valg i % Elever med 0 gjenvalg i % Faktor for sosial integrasjon Q1 % Q2 % Q3 % Q1 % Q2 % Q3 % Q1 ( tallverdi) 1-3 kl Q2 ( tallverdi) Q3 ( tallverdi) 7,09 % 5,82 % 6,77 % 24,22% 20,06% 19,44% 1.24 1.31 1.32 (0-15,38) 4-5 kl (0-11.53) (0-11.53) (11.5-46,15) (8.69-38,0) (11.53-32,1) (0.92-1.65) (0.77-1.69) (1.0-1.69) 8,89% 8,84% 7,15% 23,01% 19,81% 15,93% 1.35 1.45 1.44 (5,26-18,0) (3,7-18,0) (0-13,3) (13,3-50,0) (9,0-26,3) (4.54-23,8) (0.79-1.82) (1.16-1.82) (1.24-1.73) 6-7 kl (0-17,9) (0-12,5) (0- (7,4- (5,0- (10,0- (0.8- (1.25- (0.92-8,25% 5,96% 9.08% 27,58% 15,95% 19,9% 1.20 1.63 1.46 20,68) 39,3) 32,1) 45,8) 1.78) 2.07) 2.0) Tallene i ( ) er spredningen i svarene fra lavest til høyest målte verdi) 1-3 klasse : antall klasser 13 4-5 klasse : antall klasser 14 6-7 klasse : antall klasser 14
Totalt for barnetrinnet Alle klasser 1-7 Sosial status (valg)vennskap ( gjenvalg) 6,3 % 6,7 6% 6,5 % 26, 6% 19, 2% 17, 4% Vennskapsfaktor 1.2 6 1.4 7 1.4 2 Fag Friminutt Fritid Fag Friminutt Fritid Fag Friminutt Fritid Faglig fellesskap Sosialt fellessk ap
Fingert klasse Sosial stress : Antall grå piler Klikker Mange dyader Tiraderela sjoner Konkurrer ende relasjoner Elever med høy status som ikke inngår i
Makt og innflytelse Status Sosiale spill Tilhørighet og relasjoner Prestasjoner ( idrett-fag) Høy innflyelse Elite ( styrer de sosiale spillene) Strebere ( ønsker å være med/i eliten) Medløpere ( lar seg sterkt lede av elite) De stabile vennegruppene Økende marginalisering Lav innflyelse De marginaliserte ( utenfor) Sosiale strukturer
Del 1 Begreper og avklaringer
Sammenheng Vårt selvbilde Våre mestrinsforventninger Faglig Sosialt
Trender og ungdom Unge i Norge har det bedre enn noen gang før. Men samtidig er det mange som bekymrer seg og sliter med dårlig psykisk helse. Dette gjelder særlig unge i familier med dårlig råd. Ni av ti unge har minst én nær venn Tre av fire unge tror de vil få et godt og lykkelig liv, 60 prosent av ungdomsskoleelevene planlegger høyere utdanning. 80 prosent er litt eller svært fornøyd med mor og far. De unge er mer skikkelige og veltilpasset enn tidligere generasjoner, og er meropptatt av skole, utdanning og helse enn noen gang tidligere.
- Men flere og flere sliter psykisk og denne trenden ser ut til å øke. - Selv om de fleste unge har det veldig bra, viser ungdomsrapporter at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen, - De har søvnproblemer, føler håpløshet og har dårlig selvbilde. Rapporten viser at det å føle at livet er et slit, å bekymre seg for mye og å ha søvnproblemer er vanlig blant ungdom, og over 10 prosent sliter med et høyt nivå av depressive symptomer.
Jenter er mer plaget enn gutter i ungdomsalderen og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte øker risikoen for slike lidelser. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse.
Byggherren har bare en viss kontroll Et dårlig selvbilde kan arves - sosialt sett. - Det er vanskelig for foreldre med et ubalansert selvbilde å få barn med godt selvbilde. Skammen over deg selv blir overført til barnet. Du kan og tenke at "mitt barn ikke skal bli som meg" og gi for mange ubegrunnede positive tilbakemeldinger. Faren da er at barnet får et for høyt selvbilde. I små samfunn kan det også være snakk om stempling. Ungene er akkurat som foreldrene!". Selvbildet ditt blir først og fremst formet av de som står deg nærmest. - De nærmeste er de som gleder oss mest og smerter oss mest. Det er ofte de samme relasjonene som nevnes når vi snakker om hvem som har bygd oss opp, som også er skyld i et dårlig selvbilde. Så både for høyt selvbilde og for lavt selvbilde kan være uheldig. Et balansert selvbilde er det vi bør strekke oss etter. Ref. Kvello
Forhold mellom selvakseptering og opplevde skoleprestasjoner. ( Skaalvik&Skaalvik 1988) Ser på seg selv som flinke på skolen Høy selvakseptering Ser på seg selv som svake på skolen. Lav Høy Lav % andel 82% 2% 15% 41% Korrelasjon mellom skoleprestasjoner og akademisk selvbilde : 0.40 til 0.60 Korrelasjon mellom skoleprestasjoner og selvakseptering : 0.20 til 0.30
Sammenheng mellom rusbruk hos ungdom og selvbilde.ref. NOVA v/ Tormod Øya og Åse Strandbu :15-åringer-hvem drikker, Oslo 2009 Sammenheng mellom drikkemønster og konflikter, skulk, mistilpasning, kriminalitet og opposisjon i forhold til foreldre og samfunnet generelt. Fellestrekk med ungdommer som har et negativt drikkemønster er at de har problemer på flere arenaer ( hjem-skole-fritid) Unge som har et godt, nært, omsorgsfullt forhold til sine foreldre med gjensidig kommunikasjon samt foreldre som har klare kjøreregler samt god oversikt over hva de unge driver på med og hvem de er med har lavere alkoholforbruk. Det er en klar sammenheng mellom drikkemønster og de unges selvbilde. Jo lavere selvbilde, desto mer drikker de og jo høyere selvbilde desto mindre drikker de. Selvbilde ser m.a.o ut til å ha stor betydning for en ungdoms drikkemønster. Hvorfor? Hvilke hypoteser kan vi lage av dette?
Faktorer som skaper ekstra problemer i ungdomsalderen. 1. Skolestress ( faglige bekymringer, ikke få til, oppgaver vokser deg over hodet, utsettelser) 2. Psykososialt stress ( konflikter med voksne og medelever, mobbing, problemer med vennskap) 3. Personlig stress ( selvbilde, utseende, vekt m.m) 4. Traumatisk stress ( tidligere vansker kommer opp i dagen igjen, livsbelastninger ( død, skilsmisse,mobbing m.m) Ekstra sårbar periode.
Det knyttes mye forventninger til ungdomstiden om : 1.Å gjøre det godt på skolen. 2.Være populær og få mange likes. 3.Ha et attraktivt utseende. 4.Få være med «rette» vennene
0-5 pr år i hele Norge i grunnskolen tar sitt eget liv. ( snitt på 2000-tallet) Skulle alle som sier de har gjort selvmordsforsøk ha lykkes med dette så skulle det vært 638 selvmord pr år bare i Stavanger.
Stressrelaterte lidelser : Kvar femte elev fortel om moderate eller alvorlege muskelplage, skjelettplagar og hovudpine, medan nesten like mange har hatt moderate eller alvorlege magesmerter i løpet av siste månad, seier Edvin Bru, som meiner psykosomatiske plager er meir utbreitt blant ungdom enn det mange trur. Stadig fleire elevar slit med fysisk smerte i form av hovudpine, vondt i magen, rygg- og nakkesmerter eller spente musklar. Blant gutter er det særleg de som opplevde vanskelige relasjonar til medelevar som hadde psykosomatiske symptom. Jenter opplevde mer stress knyttet til bekymringer for skuleprestasjoner og forhold i hjemmet, mens gutter opplevde mer stress knyttet til konfliktar med foreldre eller lærarar.
Temperamentsstiler ( arv) og selvbildet 4 temperamentstiler 1.Lett stil : godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasninsdyktige 2. Vanskelig stil : Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør. 3. Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende. Sosialt sky. 40% 10% 15 % 4. Blandingsstil : Variabel 35% Positivt selvoppfatning Kan ofte ha en urealistisk høyt selvbilde/labilt. Klare tendenser til lav selvoppfatning Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007
Grunnstemningen formes de første leveårene. Utvikles særlig fra 4 års alderen Et barns oppfatning av seg selv Stor sammenheng mellom et barns selvoppfatning og foreldrenes oppdragelsesmønster. Resultat av signifikante andres vurderinger av oss. ( for yngre barn handler dette om hvilke vekstbetingelser og bekreftelser som blir gitt hjemme av foreldre, søsken, øvrig familie)
Oppdragerprofil (miljøfaktor) og selvbildet Bekreftelser Ros Selvbilde Selvbilde Oppmuntring Anerkjennelse Selvverd Trening/øvelse/fokus Utviklingsstøtte på ulike alderstrinn. Klar sammenheng mellom måten reguleringer gjennomføres på og barns selvbilde/ selvaktelse Regulering På hvilken måte foreldre setter rammer og grenser for sitt barn) Modellering Foreldrenes egne holdninger, tanker og atferd som overføres til barnet gjennom egen praktisering. (rollemodeller) Noe av det som overføres mest er grunnholdning (positiv tenkning) og livsanskuelse ( hvordan en ser på oss selv og andre, tro på oss selv og fremtiden) og våre mestringsstrategier ( hvordan vi forholder oss til vansker, problemer og utfordringer i livet)
Sammenhenger Å oppleve aksept fra sine foreldre.17*.13* Å oppleve seg akseptert av jevnaldrende Å oppleve støtte fra sine foreldre Ref. Inge Bø: Hva betyr det for ungdom å oppleve sosial støtte,his 2003
Utviklingsperspektivet på selvbildet 1. Det relasjonelle selvbildet formes spesielt fra 1-4 klasse. ( årene for vennskapsutvikling) 2. Det skolefaglige selvbildet formes spesielt fra 4-7 klasse der 4-5 klassetrinn er svært sårbart. 3. Identitet formes hele livet, men tenårene er spesielt sårbart. Erfaringer vi gjør oss i disse årene setter spesielt sterke minnespor for resten av livet.
Selvbilde Defineres som : Summen av alle de inntrykk og tanker et enkeltmenneske har om seg selv og sin plass i forhold til andre individer og samfunnet for øvrig. Selvbilde er ofte basert på våre prestasjoner og på tilbakemeldinger ( feedback og vurdering fra andre)
Selvfølelsen er den psykologiske grunnholdning vi har til oss selv i forhold til andre, og vi viser denne grunnholdningen i våre tanker, følelser og handlinger. Dårlig selvfølelse har vi fra oppveksten gjennom kjeft, kritikk, krenkelser, urimelig krav og forventninger, betinget kjærlighet og manglende bekreftelser. Tankene våre kretser mye omkring selvbebreidelser, selvkritikk og selvforakt.
Høyt selvverd P R E S T A S J O N E R L A V T S E L V E R D Mine prestasjoner Om jeg lykkes eller ei
Selvtillit versus selvfølelse/selvverd Selvtillit får barnet når det presterer og er flinkt til noe. Selvtillit styrkes gjennom positive tilbakemeldinger på resultat eller innsats. Mens selvtillit er noe du får ved å prestere, handler selvfølelse om egenverdi. Selvfølelse får man når man føler seg anerkjent for den man er, uavhengig av hva man er flink til.
Ensomhet og psykisk helse Å være alene Å oppleve seg ensom Påvirke psykisk helse f.eks depresjon Sosialt mål om å være sammen med noen Selvfølelsen er avgjørende for om ensomheten er en psykisk belastning
Selvoppfatning handler om hvordan et individ oppfatter seg selv med sine styrker og svakheter.(beskrivelse) + og - Selvaktelse handler om i hvilken grad et individ verdsetter seg selv.( vurdering) Sammenheng mellom : ( Arbona&Power 2003) Trygg tilknytning Prososisal atferd Realistisk selvvurdering og vurdering av andre. Positiv selvakseptering
Anerkjennelse ref. Innstikk, Spes. ped 0213 side 20-21 Vigdis Hegg) Kjerneområder : 1. Anerkjennelse : Se meg og lik meg. 2. Ha en undrende holdning og tilnærming til meg. 3. Lik meg for den jeg er, ikke bare for det jeg gjør. 4. Vis meg omsorg, bry deg om meg. 5. Vær entusiastisk, vis at jeg betyr noe for deg. 6. Vær tålmodig med meg. 7. Snakk med meg. 8. Stol på meg. 9. Hold fokus på gyldne øyeblikk. 10.Vær interessert i hele livet mitt.
Begrepet selvpresentasjon i lys av selvbildet
Selvpresentasjon ( Skaalvik& Skaalvik 1988) Selvpresentasjon er måten en person presenterer seg på for omgivelsen som ligger nær opp mot et antatt ideal. Selvpresentasjon preges også av vår egoutvidelse ved at ting, klær, frisyre etc sier noe til omgivelsene hvem vi er. Selvpresentasjon kan fortelle noe om gruppetilhørighet, rolle og identitet. Elever som kommer til kort faglig eller sosialt kan beskytte sitt selvbilde gjennom negativ selvpresentasjon. ( rolle, språk,atferd etc)
Selvpresentasjon og sosiale medier Ungdommer er mer sosiale og narsissistiske på Facebook Ungdommer er i større grad enn resten av Internett brukere motivert for å være på Facebook av sosiale og selv ekspressive (narsissistiske) grunner. Hvorvidt dette er aldersbestemt (en fase i livet) eller gjenspeiler en kulturell endring knyttet til sosiale medier er for tidlig for å si. Hvis vi sammenlikner ungdommer og resten av sosiale medier brukere når det gjelder hvilke grunner som nevnes for å være på Facebook (figuren under), ser man at de relative største forskjellene finnes på følgende grunner: «Fordi jeg ikke klarer å la være», «For å slå i hjel tid» og «For ikke å føle meg utenfor». Ungdommer er i større grad enn resten av Internett brukere motivert for å være på Facebook av sosiale og selv ekspressive (narsissistiske) grunner. Hvorvidt dette er aldersbestemt (en fase i livet) eller gjenspeiler en kulturell endring knyttet til sosiale medier er for tidlig for å si. Sosiale medier er et sted der unge kan ha en fantastisk selvpresentasjon, men likevel innerst inne ha dårlig selvbilde og lav selvfølelse. Ref. Bernhard Enjolras, Institutt for samfunnsforskning 2013
Vi ser her at unge mennesker ligger noe høyere enn resten av befolkningen i Narsissistiske årsaker til å være på sosiale medier. Her kan en : Ref. Bernhard Enjolras, Institutt for Opptre som en annen enn man er/føler seg. samfunnsforskning 2013 Få tilbakemeldinger fra andre. Få bekreftelser fra andre. Narsissistiske motivasjoner som er knyttet til brukerens selvbilde og selvpresentasjon i forhold til andre. Denne typen motivasjon er også knyttet til avhengighet (ikke klare å la være) som begrunnelse for å bruke Facebook
Sårbarhet og selvbildet
Selvpresentasjon og sårbarheter Barn og unge med eksternaliserte vansker ( utagering) presenterer seg ofte som trygge, tøffe og selvstendige men er egentlig usikre, redde og sårbare. De skårer også høyt på angst og aggresjon (komorbiditet) Tøffheten er et skall for å beskytte sin sårbarhet og for ikke å kjenne på sine følelser. Dårlig selvfølelse Selvpresentasjonen utad er tøff og usårlig Kombinert Sårbarhet
Polarisert selvbilde Ofte kjennetegn på svakt utviklet identitet. Kjennetegnes ofte av at man i liten grad stoler på egne vurderinger. At man lar de siste hendelsene få for stor plass og ikke klarer å se ting i sammenheng og i et tidsperspektiv. Sammenheng mellom polarisering og oppdragelse ( sterk foreldrestyring, dominerende foreldre, og dømmende foreldre)
Polarisert eller svingende selvoppfatning Normale svingninger : At man på ulike dager eller i ulike situasjoner opplever å føle seg bedre eller verre i sin selvoppfatning. Polarisert/svingende selvbilde : Fra dårlig til bra på kort tid, vanskeligheter med å sortere viktig fra uviktig, tilfeldige hendelser og tilbakemeldinger får store konsekvenser eller katastrofereaksjoner. Både urimelig lav og for urealistisk høy selvaksept er nær knyttet opp mot psykiske lidelser fordi begge deler er uttrykk for urealistiske betraktninger og en evaluering som ender med gal proporsjonering. Kvello : utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling, Universitetsforlaget 2007
Selvbilde Urealistisk høyt Ofte sterkt markeringsbehov, svært høy selvhevdelse, mye selvprofilering, kan være tegn på lavt selvbilde. Stort behov for forsvar Realistisk selvbilde Labilt selvbilde Kjenner sine sterke og svake sider 15% Negativt bekreftende Lavt selvbilde Enkelthendelser skaper katastrofesituasjoner, værhaner 20% 2-5% Negativt selvbilde 2-5%
Pubertet og selvbildet Et polarisert selvbilde er mer typisk i pubertet. Pubertet er en periode der barna ofte er mer andreorienterte ( påvirkbare, ytre vurderinger) Pubertet er en periode der tiltro til egen kompetanse er synkende. ( ca 20% opplever dette i sterk grad) og resultatet blir ofte en lavere selvakseptering i denne perioden. Ekstra utsatt for lav eller polarisert selvbilde er gutter med svært sein pubertetsutvikling og jenter med svært tidlig utvikling. Kvello : utredning av atferdsvansker,omsorgssvik og mishandling,universitetsforlaget 2007
Ungdom og selvbilde Stavangerundersøkelse 2013 Hovedkonklusjon : Jentene i pubertet/ungdomsalder sliter mer enn gutter med selvbildeproblematikk Positiv forskjell i guttenes favør Når jeg tenker på hvordan jeg vil komme til å se ut i framtida er jeg fornøyd 80 92 12% Fysisk føler jeg meg sunn og sterk 71 85 14% Jeg er glad for de endringene som har skjedd med kroppen min i løpet av de siste få åra 64 85 21% Jeg er fornøyd med kroppen min 50 78 28% Jeg tenker ofte at jeg er stygg og lite tiltrekkende 20 47 Gutter Jenter 27% 0 25 50 75 100 Halvparten av alle jentene tenker ofte at de er stygge og lite tiltrekkende og halvparten av jentene er fornøyd med kroppen sin.
Jenter i ungdomsskolen og på videregående skole og selvopptatthet eller usikkerhet Jenter bruker mye på sitt utseende. Ref. Høgskolen i Lillehammer,Sanna Sarromaa,2013 Usikre jenter bruker mer tid på sitt utseende enn de bruker på lesing og lekser til sammen. Jentene brukte i snitt 30 min hver dag på å stelle seg/sminke seg/velge klær hver dag før de går på skolen, de mest usikre brukte opp mot 60 minutt daglig. Jenter er minst fornøyd med ansiktet sitt og hovedproblemet hos de fleste i denne undersøkelser var «puppene». Fra et feministisk perspektiv var forskeren skremt og overrasket, men mer trist egentlig enn forbauset. Fokuset på eget utseende var voldsomhet. Jentene brukte også mye av tiden i friminutt og konsentrasjonen i timer til å fokusere på sitt utseende. Hadde disse jentene fokusert mer på læring og hjerne og mindre på ansikt og kropp, så ville mye vært annerledes.
To grunnleggende behov. (Heimpel et al 2002) Selv- aksepterings- motivet Selvkonsistens motivet Behov for å akseptere oss selv Behov for å ha en rimelig stabil selvoppfatning over tid
Ref. kkrsten Flaten: barn med sosial angst og sjenanse,kommuneforlaget 2010) Selvverd og sosial angst Sterk bekymring om hva andre ville tenke om eller mene om en selv. Svært sårbare for annenhåndsvurderinger fordi ens egenvurdering er sårbar/svak. Vurderingene som foretas er ofte fiktive/har ikke rot i virkeligheten. Tolkningene er ofte farget av vår egen angst og usikkerhet. Dette fører til et generelt ubehag ved vurderinger samt en tendens til å ha et konstant evalueringsperspektiv i møte med andre mennesker. ( begge veier) I sosial angst nedvurderer vi ofte oss selv, men det er også en tendens til samtidig å nedvurdere andre.
Barn med sosial angst generaliserer ofte ut fra enkelthendelser fordi de er hypersensitive. Barn med sosial angst er ofte svært pleasende og pliktoppfyllende, kan være selvutslettende fordi de er så sårbare for tilbakemeldinger fra andre. Andre igjen reagerer med frustrasjon og aggresjon. Barn med sosial angst begynner etter hvert å holde seg borte fra personer/situasjoner/utfordringer som skaper sterke emosjonelle ubehag for å beskytte seg selv og sikre at de unngår vurderingssituasjoner. Noen barn med sosial angst fryser atferd eller blir så usikre at de oppleves som keitete av omgivelsene, noe som igjen påvirker selvbildet.
Sosial angst og selvbilde Barn med sjenerthet og sosial angst opplever å konstant være i en vurderingssituasjon, der de forventer en negativ vurdering. Alle feil blir lagret og brukt til konstant egenkritikk. De tror også at andre ser, legger merke til de samme feil som de selv. De opplever at de hele tiden er på en scene med et kritisk publikum og opplever konstant ubehag.
Sosial angst og selvopptatthet Selvkritiske barn kan ofte oppleves av omgivelsene som selvopptatte fordi oppmerksomheten deres i hovedsak er rettet innover. De virker mindre opptatt av samspill med andre, blir mindre oppsøkende og kan virke mindre inkluderende overfor andre barn. De opplever stress i samspill med andre og har egenfokus, derfor mister de andre ofte interesse for dem, noe som igjen virker bekreftende på det forutinntatte kritiske selvblikket.
Selvsikkerhet og selvhevdelse
Selvsikkerhet ref SMART, Neumer-Hoffmeister,Kommuneforlaget 2010 Defineres som en evne til : Å hevde seg selv. Å ta kontakt med andre Få gjennomslag for egne krav Å kunne gi uttrykk for følelser Oppfylle egne behov Være fleksibel og handlekraftig
Å kunne si nei Stå imot fristelser Atferd som gjenspeiler Ikke godta plagsom oppførsel Kunne unnskylde seg Innrømme svakheter Kunne ta imot komplementer selvsikkerhet Kunne reagere på andres kontaktforsøk Kunne begynne, holde i gang og avslutte en samtale Ta kontakt med andre Gi komplemenetr Kunne vise følelser på en akseptabel måte ref. SMART, Neumer-Hoffmeister,Kommuneforlaget 2010
Hvordan oppstår mangelen på selvsikkerhet? Lærer i barndommen og ungdommen hvordan vi forholder oss i sosiale situasjoner overfor andre mennesker. Lærer av å se på voksne modeller. ref SMART, Neumer- Hoffmeister,Kommuneforlaget 2010 Lærer av egne erfaringer hva som er vellykket atferd. Blir preget av vårt temperament ( usikkerhet, sjenanse etc) Begynner å unngå situasjoner og personer som vi opplever som ubehagelige. Slutter å øve på atferd som kunne gitt oss økt sikkerhet og vi blir mer usikre. Mangel på læring/sosial kompetanse Dårlig selvtillit Unngå sit. der man må hevde seg. Usikkerhetens 5 pilarer Økt usikkerhet og økt angst Redusert samspill og sosial trening pga angst og usikkerhet
Denne personlige tryggheten preget av positiv selvpresentasjon og høyt selvverd gjør den voksne i stand til : Tåle nederlag uten at det påvirker selvoppfatning Tåle å ikke forstå Tåle å bli avvist Tåle tilbakeslag Tåle å ikke lykkes Tåle å ikke bli likt Tåle at andre oppleves som kjekkere enn deg. Tåle at andre lykkes
3 selvhevdelses-stiler ref SMART, Neumer-Hoffmeister,Kommuneforlaget 201 Aggressiv Kortsiktig : Rask måloppnåelse Langsiktig : Avvisning,antipati Utløser ofte konsekvenser fra omgivelser De/den en hevder seg overfor samtykker ikke og viktige forhold diskuteres ikke. Usikker Nederlag Kan skape ubehag hos motpart som føler at de overkjører. Mangler virkeliggjøring av egne behov. Forringer selvfølelsen. Ofte raske løsninger, ingen motstand eller problemer. Selvsikker Selvhevdelse, men ikke for enhver pris Kan inngå kompromisser. Forholdet til den andre bedres. Positivt for selvfølelse og selvbevisstheten.
Observasjonskriterier for grad av selvsikkerhet ( stil) 1. Kroppsspråk ( mimikk, gester) 2. Stemme ( volum,styrke, klang) 3. Verbale uttrykk (innhold, formuleringer) 4. Hva som sies? 5. Hvilke type argumenter som fremføres? 6. På hvilken måte og om det gis uttrykk for følelser.
Observasjonskriterier for selvsikkerhet knyttet opp mot stil Kjennetegn Selvsikker Usikker Aggressiv Stemme Sterk,klar, tydelig Svak, engstelig. Brølende, anspent, hæs,skrikende Formulering Entydig Uklar, vag Truende Fornærmende Innhold Presise begrunnelser Ytrer egne behov Jeg-formuleringer Gir yttrykk for følelser Lange og overflødige forklaringer Fortielser av egne behov Man- mange i stedet for jeg. Ingen forklaringer Trusler Fornærmelser Ingen kompromisser Overser andre Mimikk,gester Understrekende, livlig Avslappet God blikkontakt Enten innadvendt eller krampaktig Ingen blikkontakt Ukontrollert Truende Stirring,ingen blikkontakt Sterkt gestikulerende
Målsettinger innen selvhevdelse ref. Hagen, Roger og Gråwe, Rolf W : mestring av depresjon, Tapir akademsik 2006 1. Å hevde dine rettigheter på en slik måte at andre tar deg på alvor. 2. Å be andre gjøre noe for deg på en slik måte at de faktisk gjør det. 3. Å kunne si nei til urimelige ønsker på en slik måte at ditt nei aksepteres. 4. Å lære seg til å løse mellommennskelige konflikter. 5. Å få andre til å begynne å ta dine meninger på alvor.
Faktorer som hemmer selvhevdelse og samspill ref. Hagen, Roger og Gråwe, Rolf W : mestring av depresjon, Tapir akademisk 2006 1. Manglende selvhevdende ferdigheter 2. Personlige negative tanker/bekymring 3. Emosjonelle reaksjoner 4. Ubesluttsomhet 5. Kvaliteter ved miljøet.
Selvhevdelsesdimensjonen innen sosiale ferdigheter. 1. Kunne gi komplement til andre 2. Kunne introdusere deg selv til ukjente. 3. Kunne snakke positivt om en selv. 4. Kunne ta initiativ til( spørre om) og vedlikeholde en relasjon. ( småprate) 5. Kunne formidle at du er behandlet urettferdig. 6. Invitere seg selv eller andre med på aktiviteter. 7. Selvhevdende ferdigheter : Snakke klart og høyt. Se på den som snakker. Tydelig, hevdende kroppsspråk.
Litt kort oppsummering om selvbildet hentet fra Øyvind Kvello
Slik knuser du ditt barns selvtillit Barneekspert og professor Joe Elliot ved Durham University har laget en liste til den britiske avisen The Mirror der hun nevner åtte ting foreldre sier, men kanskje ikke burde si til barna sine. Her kommenterer hun kjente foreldrefraser. 1. Hvorfor kan du ikke være mer som din bror eller søster? Sammenligninger med brødre eller søstre vil ikke bare få barna våre til å føle seg utilstrekkelige, de kan også skape distanse, splid og krangler mellom søsken. - I stedet for å prøve å bli like bra som sitt søsken, kan dette få barnet til å tenke at han eller hun aldri kan bli like bra. 2. Bare vent til faren eller moren din kommer hjem. Å bruke den andre som trussel vil undergrave din autoritet og får dem til å spørre seg selv om hvorfor de skal høre på deg. 3. Hvis du fortsetter å gjøre det der, kommer det en heks/et monster og tar deg. - Å gjøre barn livredde vil i et korttidsperspektiv fungere greit, men det er en fare for at det kan traumatisere dem og føre til mareritt. Og når barnet finner ut at du har løyet til det, vil tilliten dere imellom bli svekket. For å få barnet til å gjøre som du sier bør du heller bruke kroppsspråk og stemmeleie.
4. Hvis du ikke skynder deg, går jeg fra deg. En av de største fryktene små barn har er at de skal gå seg vill eller bli forlatt. Det er galt å bruke denne frykten til å skynde på barnet, og etter hvert blir det uansett en tom trussel. - Prøv heller å gi barnet varsel i god tid og se etter rolige måter å få dem med på, som å slå av TV en eller ta med seg en favorittleke. 5. Du er et rampete barn. Foreldre tror ofte at de får barna til å oppføre seg bedre ved å påpeke det de gjør galt. Men ved å stemple barnet ditt begynner det å tro at rampestrekene er en del av den de er, og de vil forsøke å leve opp til dette stempelet. Pass på å skille barna fra handlingene deres. 6. Dette er så enkelt, hvorfor klarer du det ikke? - Si heller til barnet at du tror det vil gå bedre hvis de konsentrerer seg litt mer. 7. Hvorfor gjør du aldri en eneste ting jeg sier du skal gjøre. Dette kan se ut som en mild irettesettelse, men hvis du sier det hele tiden, vil den underliggende beskjeden til barnet være at det er håpløst. I stedet er det bedre å spesifisere akkurat hva du vil de skal gjøre og forklare: Jeg vil foretrekke at du gjør det på denne måten.
Psykolog Peder Kjøs, forfatter av pappaboka «God pappa», tror at mestringsopplevelser kan øke barnets selvfølelse. Akkurat som voksne trives barn med å få ting til. Barnet kan bygge opp identiteten sin ved hjelp av gode opplevelser og erfaringer som foreldrene kan bidra til.ikke vær forutbestemt på hva barnet skal være flinkt til. Ha høy toleranse for at barnet kan ha en annen personlighet enn deg. Ikke la din gamle drøm om å bli fotballspiller gå ut over sønnen din hvis han aller helst vil sitte inne og tegne. Selvfølelsen til barnet blir styrket når det opplever at det blir satt pris på av foreldrene, uten at det nødvendigvis må briljere i en ferdighet. Selvfølelse dannes av: Hva vi gjør med og mot barnet Hva vi sier til og om barnet Hvilke følelser barnet vekker i oss Jo nærmere du står barnet, dess mer vil du prege det. Selvfølelsen forteller deg hva du er verdt, hvordan du er, og hvor godt du er likt. Du trenger ikke være flink for å ha en god selvfølelse, men mestring hjelper.
Familierådgiver Cecilie Hamm ved Framlab Norge holder kurs om barns selvtillit og selvfølelse. Skill selvtillit og selvfølelse Selvtillit får barnet når det presterer og er flinkt til noe. For eksempel sykle, spille fotball eller tegne. Foreldre kan styrke barnets selvtillit ved å gi ros og konstruktive tilbakemeldinger på barnets innsats. Mens selvtillit er noe du får ved å prestere, handler selvfølelse om egenverdi. Selvfølelse får man når man føler seg anerkjent for den man er, uavhengig av hva man er flink til. Selvfølelse er jorden som selvtilliten vokser i. Det handler om hvordan det er å være meg. Har barnet en sunn selvfølelse, er det ikke så farlig om han eller hun ikke er så flink i fotball. Et barn med en sunn selvfølelse vil ikke så lett falle utenfor i barnehagen eller i lek med andre barn, fordi det vil ha et nøkternt og aksepterende syn på seg selv. Barnet vil kjenne det inni seg: Jeg er god nok som jeg er. Man kan ha høy selvtillit, men dårlig selvfølelse. Eksploderer barnet når det ikke mestrer noe, kan det handle om at barnet knytter sin eksistens til det å prestere.
Kjeft ødelegger barns Selv om kjeft kan forandre situasjonen der og da, og et barn gjør det de voksne ønsker, er dette et kortvarig mål, mener den danske pedagogen Erik Sigsgaard Kjeft kan muligens ha en kortsiktig virkning på lydighet der og da, men det har ingen langvarig positiv effekt på oppdragelsen. Det eneste som er dokumentert, er at gjentatt offentlig kjefting på barn, kan ha skadelige langtidsvirkninger. Barn kan få dårligere selvfølelse, bli usikre på seg selv, bli mistroiske og i verste fall få psykiske problemer senere i livet.
Kjeft og negativitet som strategi for endring ref. Kjeft mindre Erik Sigsgaard, Cappelen akademisk, 2008 Småbarnsforeldre kjefter og korrigerer sine barn vanligvis hvert 3-9 minutt. 86% av 6000 mødre sier at de jevnlig kjefter på sine barn. Barn som det kjeftes mye på blir hemmet i sin læring ( mindre entusiasme-lavere utholdenhet - dårligere konsentrasjonsevne.) Barn som får svært mye kjeft kan få dårlig selvbilde - deprimerte-innesluttet og kan få somatiske problemer. Barn som det kjeftes mye på kan få utviklet skamfølelse og skyldfølelse. Kjeft skaper ofte negative forventninger og negative sirkler. Kjeft er ofte et resultat av de voksnes stress og forekommer oftest i morgensituasjon, i butikker, i matsituasjoner og i leggesituasjoner. Kjeft påvirker relasjoner mellom voksne og barn. Kjeft er ofte en forløper for trusler ( hvis du nå ikke så..) De foreldrene som er mest kjeftet på som barn, kjefter mest på egne barn.
De barna som opplever minst kjeft fra foreldre opplever også at de blir minst kjeftet på i skolen. De barna som har opplevd minst kjeft som barn, har samtidig generelt mer positive erindringer fra barndommen. De foreldrene som kjefter mest på egne barn har selv opplevd mer avvisning og minst varme fra egne foreldre. Voksne som selv ikke er kjeftet på som barn synes det er mer ubehagelig når de som voksne hører at foreldre kjefter på sine barn. Voksne som ikke har opplevd mye kjeft svarer oftere at de hadde foreldre som lekte med dem, viste glede, viste omsorg, sa unnskyld hvis de gjorde noe dumt. De hadde også mer frihet og turde å gjøre flere ting uten å måtte spørre om de hadde lov. Det er sammenheng mellom fravær av opplevd kjeft fra foreldre og takknemlighet og beundring av egne foreldre. Det er ingen forskning som viser sammenheng mellom kjefting, ydmykelser, latterliggjøring og positive endringer og positiv utvikling hos barn.
Selvbildet du har, er ikke medfødt, det er skapt. Noen blir født robuste, andre kan være mer sarte typer. Mesteparten av selvbildet er skapt ut i fra hvordan omverdenen har sett på deg. Du kan få et ødelagt selvbilde dersom du ikke får bekreftelser, eller vokser opp med mye kritikk og lite varme. Da kan du komme til å leve med et inntrykk av at du "ikke ble som du skulle". Slikt kan skade et selvbilde dypt. Selvbildet er ganske fastsatt ved barneskolealder.
Begrunnet ros og opplevelser av å mestre gir et positivt selvbilde. For mye kritikk og mangel på varme, eller masse ubegrunnet ros, gir et ubalansert selvbilde. Har du høy selvaksept, tror du at du vil mestre oppgaver, og du legger mye krefter i å klare oppgavene. Vi vet også at folk som ikke aksepterer seg selv, i stor grad har psykiske problemer. Bekreftelse og mestringserfaringer er det som danner grunnlaget for selvbilde og selvfølelse. Mestringserfaring handler om å lære at det kreves øvelse for å bli god.
For mye ubegrunnet ros og bejaende foreldre skaper urealistisk høye selvbilder. Når for få krav stilles og bekreftelsene er ubegrunnet og klisjéaktige, i tillegg til at det mangler navigering etter dypere holdninger, kan du få et svulstig selvbilde. Barn med et realistisk selvbilde takler motgang bedre. Mestringserfaring handler om å lære at det kreves øvelse for å bli god. Selvoppfatning handler om hvilken posisjon du velger å ta i livet. Det er et menneskelig trekk å tenke bedre om seg selv enn det er grunnlag for. Når vi er deprimerte, tenker vi 50 prosent negative og 50 prosent positive tanker om oss selv. Når vi ikke er deprimerte, er to tredjedeler av tankene vi har om oss selv, positive.
Den verste perioden med tanke på selvbildet, er i tenårene. Mange får en skikkelig knekk på denne tiden. - Verst er det for jenter som kommer veldig tidlig i puberteten, og for gutter som er sist i puberteten, sier Kvello. Mange sliter med selvbildet sitt i tenårene.
Trenger tyve bekreftelser for å oppveie en kritikk For å gi barna et godt selvbilde og en god start, er det viktig å være bevisst på hvilke ferdigheter, holdninger og verdier man vil videreføre til barna sine. Selvbildet ditt blir først og fremst formet av de som står deg nærmest. Så både for høyt selvbilde og for lavt selvbilde kan være uheldig. Et balansert selvbilde er det vi bør strekke oss etter.