LILLESAND KOMMUNE Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel 2012-2015 Rådmannens forslag
1 RÅDMANNENS FORORD Lillesand kommune er i vekst, noe som isolert sett er svært gledelig. Dog er det viktig å være oppmerksom på at ved befolkningsvekst øker ikke inntektene like raskt som kostnadene, samt at stigende antall innbyggere krever flere og større investeringer og driftstilpasninger. Samtidig som presset på kommunens tjenester øker, øker også innbyggernes forventninger til oss. Dette gjør at gapet mellom opplevd og forventet tjenestetilbud gradvis blir større. I statsbudsjettet for 2012 heter det at kommunenes økning i frie inntekter sammenlignet med fjoråret skal bidra til å dekke for eksempel økte demografikostnader. Det betyr at vi må være kreative i forhold til å finne nye måter å drive våre tjenester på, og vi må fortløpende vurdere hvilke tjenester vi skal tilby og på hvilket nivå. Totalt sett øker kommunens frie inntekter med kr 32 mill neste år. Denne økningen er imidlertid bundet opp i bl.a. samhandlingsreformen, økninger i pensjonspremie, lønnsvekst og nye barnehageplasser. Som en direkte følge av ovennevnte forhold, vil kostnader ved å drive Lillesand kommune reelt sett øke neste år. For å få budsjett og økonomiplan i balanse har rådmannen sett seg nødt til å utfordre kommuneplanens mål om netto driftsresultat på 3 %, samt at kun lovpålagt andel momskompensasjon overføres til investering. Dette uttrykker med all tydelighet hvilke utfordringer kommunen står overfor. Ved inngangen til 2012 vil Lillesand kommune ha en betydelig gjeld. Av dette utgjør selvfinansierende gjeld tilhørende VA ca 35 %. Dvs. at kommunen har en gjeldsbyrde pr innbygger (VA-gjeld ikke inkludert) på ca kr 56 000. Det er viktig å se gjelden i sammenheng med kommunens omfattende realaktiva i form av ferdigregulerte og klarerte bolig- og næringsarealer. I tillegg disponerer kommunen betydelige finansaktiva. Verdien av nevnte aktiva vil isolert sett kunne dekke inn den ikke selvkostbærende gjelden. Dog må disse aktiva betraktes som nyttige og nødvendige reserver for fremtidige investeringer utover det driften alene gir rom for. Til tross for et høyt investeringsnivå vil netto lånegjeld, under gitte forutsetninger, ikke øke neste år. I innspurten til arbeidet med rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan mottok vi et brev fra Agder Energi, med melding om stor reduksjon i forventet utbytteutbetaling fra selskapet. Uten dramatiske endringer i tjenestetilbudet kan ikke Rådmannen se at kommunen vil klare en slik innsparing i driften. Dog settes det umiddelbart i gang prosesser for å møte utfordringen. Dersom prosessene ikke gir full dekning for inntektsbortfallet i 2012 vil differansen bli dekket av disposisjonsfondet. Ansatte har vist lojalitet og evne til å håndtere endringer, økende forventninger og strammere økonomiske rammer. Takk til dere alle. En slik lojalitet og evne vil fortsatt være helt avgjørende for kommunens tjenestetilbud. Stram styring og større fokus på hva som er godt nok er helt nødvendig for å sikre styring og kontroll på kommunens utgifter og inntekter. Vi ser frem til et utfordrende år! Jan Henning Windegaard Rådmann Side 2
Innholdsfortegnelse Side 1 RÅDMANNENS FORORD... 2 2 SAMMENDRAG... 4 2.1 PRINSIPPER... 4 2.2 ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET... 4 2.3 NØKKELTALL... 5 2.4 MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK... 6 3 DRIFT OVERORDNET NIVÅ... 8 3.1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT... 8 3.2 BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A)... 9 3.3 BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B)... 14 4 INVESTERING... 15 4.1 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 15 4.2 INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A)... 15 4.3 BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B)... 17 5 PREMISSER FOR BUDSJETTET... 18 6 ORGANISASJONEN... 20 6.1 ORGANISERING AV KOMMUNEN... 20 6.2 ÅRSVERK... 20 6.3 FRAVÆR... 22 7 BEFOLKNINGEN... 23 8 DRIFT AV TJENESTENE RAMMEOMRÅDENE... 28 8.1 RAMMEOMRÅDE 0 FORDELINGSUTGIFTER... 28 8.2 RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE... 28 8.3 RAMMEOMRÅDE 3 RÅDMANNENS STAB... 29 8.4 RAMMEOMRÅDE 4 HELSE OG KULTUR... 30 8.5 RAMMEOMRÅDE 5 SKOLE... 34 8.6 RAMMEOMRÅDE 6 BARNEHAGE... 36 8.7 RAMMEOMRÅDE 7 TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING... 38 8.8 RAMMEOMRÅDENE 8 OG 9 VA OG HAVN... 42 9 OM INVESTERINGSPROSJEKTENE... 44 10 OPPSUMMERING... 46 VEDLEGG: GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER 2012... 47 Side 3
2 SAMMENDRAG Jfr. forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 6 skal det i årsbudsjettet gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen har brukt ved fremstillingen av årsbudsjettet, og det skal i tilknytning til dette også gis en beskrivelse av organiseringen av arbeidet med budsjettet. 2.1 PRINSIPPER Ny kommuneplan ble vedtatt i september 2011. Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel, og viser konsekvensene av denne omsatt i inntekter og utgifter. Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet de neste fire årene, både på drifts- og investeringssiden. Årsbudsjett for 2012 tilsvarer økonomiplanens år 1. I kommuneplanen er mål og utfordringer beskrevet både for den enkelte sektor og for organisasjonen som helhet. Vi har derfor valgt å ikke gjenta dette i foreliggende økonomiplan, men henviser til kommuneplanen. Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for perioden 2012-2015 bygger på de forutsetninger og prioriteringer som fremgår av vedtatt økonomiplan for perioden 2011 2014, forslag til statsbudsjett 2012, oppdaterte befolkningsprognoser og gjeldende kommuneplan. Som utgangspunkt for budsjett pr enhet er det lagt til grunn stillingshjemler pr 31.08.11 justert for lønnsvekst, samt driftskostnader på nivå med budsjett 2011. Driftskostnadene er ikke justert for prisvekst. Budsjett og økonomiplan er i balanse, både isolert pr år og totalt. På grunn av store utfordringer, bl.a. på KLP, brukes det av fond i perioden. Vi har sett oss nødt til å utfordre kommuneplanens mål om netto driftsresultat på 3 %. Budsjett i balanse anses som godt nok. Momskompensasjonsordningen ble utvidet fra og med 2004. Kommunesektoren fikk et trekk i rammetilskuddet tilsvarende forventet økning i momskompensasjonen. Denne ordningen skal nå gradvis avvikles, slik at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet beholdes til finansiering av investeringer. Overgangsordningen er på fem år, og får først full virkning fra 2014. Bystyret vedtok i behandlingen av økonomiplan 2011-2014 (BS 150/10) at momskompensasjonen i sin helhet skulle brukes til investeringer fra og med 2012. Dette prinsippet er utfordret for å få budsjettet i balanse. Tillatt andel momskompensasjon er beholdt til drift i 2012 og 2013. Eiendomsskatt i 2012 holdes på samme nivå som i 2011, og påvirkes kun av endring i antall eiendommer i planperioden. Alle ekstraordinære inntekter går til nedbetaling av gjeld. Vedtatt kommuneplan 2011-2022 2.2 ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET Budsjettarbeidet starter med rådmannens budsjettskriv til enhetene, hvor fremdriftsplanen er beskrevet. Alle enheter har gitt innspill til budsjettet, hvor ønsker og behov for nye tiltak er tatt med. Økonomiavdelingen har sydd sammen enhetenes innspill, gjort beregninger på inntektssiden og lagt inn forutsetninger fra statsbudsjettet og føringer fra bystyret. Sammenstilling av dette viste et betydelig avvik mellom ønsker/behov og tilgjengelige ressurser. Prioriteringene av ressurser i budsjettet er i siste runde gjort i fellesskap av rådmann og sektorsjefer. Budsjettet består av en overordnet del hvor premisser og budsjettrammer presenteres, samt en del som inneholder budsjettfordelingen ut på enhetsnivå og en nærmere presentasjon av investeringsprosjektene. Side 4
Følgende obligatoriske oversikter/budsjettskjemaer er presentert i del 1: Tabell 1: Obligatoriske oversikter Obligatorisk oversikt Forklaring Obligatorisk oversikt drift Driftsbudsjett fordelt på utgifts- og inntektstyper (arter). Obligatorisk oversikt investering Investeringsbudsjett fordelt på bruk av investeringsmidler og finansiering av dette. Budsjettskjema 1A (drift) Inntekter til fordeling på rammeområdene Budsjettskjema 1B (drift) Hvert rammeområde med utgifter, inntekter og nettoramme Budsjettskjema 2A (invest.) Årets finansieringsbehov samt finansiering av dette. Budsjettskjema 2B (invest.) Bruttoinvesteringer per prosjekt. 2.3 NØKKELTALL Tabell 2: Nøkkeltall Nøkkeltall Budsjett 2012 Brutto kr 10,3 mill driftsresultat Inkl. kr 21,8 mill i momskomp. Renter og avdrag Kr 60,0 mill Vurdering Beløpet er et resultat av høy momskompensasjon fra investeringer. Løpende driftsinntekter uten momskomp. fra investeringer dekker ikke totale driftsutgifter. Utfordring: Aktivitetsveksten i 2012 og økonomiplanperioden øker mer enn inntektsoverføringer fra staten. Renter og avdrag er relativt stabilt i 2012 som følge av lavere rente og minimumsavdrag. Netto driftsresultat Overført fra drift til investering Bruk av fond kr 2,2 mill 0,35 % Kr 13,1 mill Netto bruk ca kr 10,9 mill Utfordring: Utover i økonomiplanperioden forventes renter og avdrag å øke. Dette reduserer inntekter til fordeling. Vesentlig lavere enn tidligere år. Dekker ikke tilbakeføring av 60 % momskompensasjon til investering. Utfordring: Mål i kommuneplanen på 3 %. Beløpet består momskompensasjon fra investeringer. Utfordringer: Kommunen får ingen kompensasjon for at ordningen med at momskompensasjon kan brukes til drift faller bort. Det er lagt inn vesentlig bruk av fond de første tre årene i planperioden. I budsjett 2012 brukes fond bl.a. for å dekke økning i KLP, og for å kompensere for de deler av momskompensasjonen som ikke lenger kan beholdes i driften Gjeldsgrad 1,41 Uten VA: 0,91 Utfordring: Å håndtere vekst i løpet av 2012 og resten av planperioden innenfor rammene. Gjeldgraden her er inkl. VA og uten pensjonsforpliktelser. Utfordring: å sikre nasjonale føringer og lovpålagte oppgaver uten økt gjeldsgrad. Side 5
2.4 MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK Budsjett og økonomiplan 2012-2015 viser at Lillesand kommunes økonomi er under sterkt press som følge av allerede vedtatte investeringer, meldte behov i gjeldende økonomiplan og utvikling i løpet av 2011. I tillegg kommer nye behov i 2012-2015 som følge av demografiske endringer, statlige pålegg og lignende. 2.4.1 Mål Kommunens mål, utfordringer og tiltak på økonomisiden er beskrevet i kommuneplanens kapittel 4.3. De overordnede målene er som følger: 1. Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer 2. Kontroll over egen virksomhet 3. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet For å nå disse målene er det nødvendig at vi har en aktiv holdning til endringer i verden rundt oss, og evner å forstå konsekvensene av disse. I tillegg må vi sørge for å legge disse konsekvensene inn i vår egen økonomiske planlegging, slik at vi ikke får store overraskelser på økonomisiden når endringene treffer oss. 2.4.2 Utfordringer Frie inntekter til kommunene øker hvert år, men reelt er disse inntektene allerede bundet opp når de tildeles. Økningen i frie inntekter for 2012 for Lillesand kommune utgjør ca kr 32 mill sett i forhold til budsjett for 2011. Bruk av disse inntektene er fordelt som følger: Samhandlingsreformen: Nye barnehageplasser: Økning KLP: Lønnsvekst inkl sos. kostnader: Økt overføring mva til investering Sum kostnadsøkning: 10,9 mill 12,6 mill 3,0 mill 10,8 mill 7,2 mill 37,3 mill Regnestykket viser en underdekning på kr 5,3 mill. I tillegg kommer økte finanskostnader med mer. I regnestykket er det heller ikke tatt høyde for prisvekst, ressurskrevende brukere osv. Det vil si at veksten i kostnader kommunen ikke kan velge bort er høyere enn økningen i frie inntekter. Det er denne underdekningen som gjør at rådmannen ser seg nødt til å utfordre tidligere bystyrevedtak om 100 % momskompensasjon til investering og 3 % netto driftsresultat. Ved at enhetenes budsjett til kjøp av varer og tjenester er holdt på samme kronebeløp de siste tre årene er det hentet ut en vesentlig effektiviseringsgevinst. En slik tilpasning kan ikke fortsette hvis enhetene skal ha mulighet til å tilby sine tjenester på et forsvarlig nivå. Samhandlingsreformen vet vi enda ikke helt hvor mye vil koste, men praksis i kommunene (anbefaling fra KS) er at tildelt beløp i sin helhet avsettes til formålet. Barnehageplasser er vi pålagt å ha, vi har ingen mulighet til å redusere antall plasser. Området er styrt av lover og forskrifter ift bemanning pr plass med mer. Den betalbare premien til pensjon øker fra 2011 til 2012 med kr 14,5 mill. De økonomiske forutsetningene som påvirker kommunenes pensjonspremie er Grunnbeløpet (G) i folketrygden som fastsettes av stortinget. Grunnlagsrenten som forsikringsselskapene må benytte i sine beregninger er fastsatt av finanstilsynet. Denne ble endret fra 3,0 % til 2,5 %. Side 6
Antall ansatte som har krav på pensjon øker (dvs. ansatte som jobber mer enn 14 timer pr uke) Lønnsveksten i kommunen totalt har økt mer enn forutsetningene for 2011. Forholdstallet, som er lik diskonteringsrenten, bestemmes av KRD. Diskonteringsrenten er 1,5 % i 2011. Premieavvik er et begrep som ble innført i det offentlige regnskap i 2002, med ny 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Dette ble gjort fordi staten ikke var villig å betale tilleggsomkostningene som følge av negativ finansutvikling i forsikringsselskapene. Staten laget en forskrift som skulle sørge for at pensjonskostnadene ble jevnet ut over tid. Premieavvik er forskjellen mellom det kommunen betaler i premie og forsikringsselskapets premiekostnad. Prognose for premieavvik i 2012 er kr 13,9 mill., mot kr 2,2 mill i 2011. Effekten av disse postene, premie og premieavvik, blir regnskapsmessig en netto utgiftsøkning på 2,8 mill. i KLP. Når kommunen betaler mer premie enn beregnet premiekostnad, må kommunen bokføre premieavvik som en kalkulatorisk inntekt, og utgiftsføre beløpet over de neste 15 årene (10 år fra og med 2011). I økonomiske beregninger vil premieavviket vokse i kommunenes balanse og vil sannsynligvis bli et større problem enn kommunens øvrige gjeld i fremtiden. Lillesand kommunes amortiserte forpliktelse er estimert til over 55 mill. i 2011. Det er i budsjettet lagt inn en lønnsvekst i 2012 på 3,3 %. Dette tilsvarer anslaget som er lagt til grunn i statsbudsjettet. For 2011 ble lønnsoppgjøret i Lillesand kommune 1 % dyrere enn forutsatt, noe som ikke blir kompensert fra staten. Da lønn er den største kostnaden i budsjettet vårt utgjør lønnsvekst en stor del av kostnadsveksten. I statsbudsjett 2012 presiserer Regjeringen/KRD at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke. Vår store utfordring blir å omstille organisasjonen og omprioritere tjenester for å tilpasse oss omverdenens forventninger. I noen tilfeller klarer vi å hente ut en effektiviseringsgevinst ved å gjøre tingene på en annen måte, men i de fleste tilfeller betyr en vekst i kostnader uten tilhørende inntekter at det må kuttes i stillinger og/eller tjenestetilbud. 2.4.3 Tiltak For å nå vedtatte mål og møte utfordringene beskrevet over, har vi i budsjett og økonomiplan 2012-2015 lagt til grunn videreføring av de innsparingstiltak som følger av økonomiplan 2011-2014. Administrasjonen jobber kontinuerlig med økonomistyring og å finne nye innsparingsmuligheter. Det foretas driftstilpasninger løpende. Tiltak for å møte mål og utfordringer er nærmere beskrevet i omtalen av sektorene i kap. 8. Side 7
3 DRIFT OVERORDNET NIVÅ 3.1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tabell 3: Økonomisk oversikt drift Regnskap 2010 Oppr. budsjett 2011 Budsjett 2012 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 20 153 341 20 830 000 22 017 000 Andre salgs- og leieinntekter 66 835 199 66 906 000 56 558 780 Overføringer med krav til motytelse 110 769 285 74 329 000 84 159 800 Rammetilskudd 95 589 462 169 270 000 203 396 000 Andre statlige overføringer 45 678 014 13 597 000 14 486 000 Andre overføringer 2 519 952 5 000 5 000 Skatt på inntekt og formue 229 009 434 230 933 000 229 216 000 Eiendomsskatt 15 685 491 17 900 000 17 000 000 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 Sum driftsinntekter 586 240 178 593 770 000 626 838 580 Driftsutgifter Lønnsutgifter 289 022 105 301 461 000 320 898 331 Sosiale utgifter 73 914 456 89 447 000 91 657 508 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 117 936 547 90 157 000 75 534 350 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 37 918 785 62 954 000 70 773 882 Overføringer 55 243 903 31 336 000 42 161 000 Avskrivninger 29 309 333 22 936 000 23 882 000 Fordelte utgifter -24 642 568-8 981 000-8 353 741 Sum driftsutgifter 578 702 560 589 310 000 616 553 330 Brutto driftsresultat 7 537 618 4 460 000 10 285 250 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 32 893 413 31 521 000 27 950 000 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 279 501 0 25 000 Sum eksterne finansinntekter 33 172 914 31 521 000 27 975 000 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 29 622 252 32 207 500 34 315 000 Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Avdragsutgifter 18 495 489 17 945 500 25 653 000 Utlån 61 245 0 0 Sum eksterne finansutgifter 48 178 987 50 153 000 59 968 000 Resultat eksterne finanstransaksjoner -15 006 072-18 632 000-31 993 000 Motpost avskrivninger 29 309 333 22 936 000 23 882 000 Netto driftsresultat 21 840 878 8 764 000 2 174 250 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 262 432 0 0 Bruk av disposisjonsfond 4 367 511 1 966 000 571 000 Bruk av bundne fond 2 954 573 2 035 000 11 968 000 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 7 584 516 4 001 000 12 539 000 Overført til investeringsregnskapet 7 818 924 8 126 240 13 100 280 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 10 530 045 4 097 760 494 970 Avsetninger til bundne fond 10 078 879 541 000 1 118 000 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 Sum avsetninger 28 427 849 12 765 000 14 713 250 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 997 545 0 0 Side 8
3.2 BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) Budsjett og økonomiplan 2012-2015 legger til grunn balanse i økonomiplanperioden med en samlet bruk av disposisjonsfondet på ca kr 16,6 mill. Befolknings- og aktivitetsvekst gir økte muligheter for uforutsette utgifter som ikke kan dekkes innenfor rammen. Vi må derfor være forsiktige ved bruk av fond. Det er avgjørende for kommunens samlede økonomi at organisasjonen håndterer vekst i løpet av året innenfor rammene. Årene 2013-2015 vises i 2012 kroner. Trinnvise kostnader, det vil si store kostnadsøkninger som følge av for eksempel nye barnehager, dominerer økonomiplanperioden. Overføringer fra staten tilsvarer erfaringsmessig ikke en slik kostnadsutvikling. Dette betyr at gapet mellom aktivitet og finansiering øker. Den kortsiktige løsningen er å fordele selve igangsettingen av slike tiltak, når ikke annen finansiering er mulig eller ønskelig. Dette betyr at for eksempel åpning av en del plasser på sykehjem er utsatt noe i forhold til opprinnelig fremdriftsplan (se beskrivelse under rammeområde 4). Tabell 4: Budsjettskjema 1A drift (inntekter til fordeling) Budsjettskjema 1A - drift Budsjett 2012 2 013 2 014 2 015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Skatt på inntekt og formue 229 216 000 235 110 637 239 812 850 244 609 107 230 933 000 229 009 434 Ordinært rammetilskudd 203 396 000 209 194 431 214 176 072 224 614 935 169 270 000 95 589 462 Skatt på eiendom 17 000 000 17 200 000 17 400 000 17 600 000 17 900 000 15 685 491 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd 14 486 000 14 486 000 14 486 000 14 486 000 13 597 000 45 678 014 Sum frie disponible inntekter 464 098 000 475 991 068 485 874 922 501 310 042 431 700 000 385 962 401 Renteinntekter og utbytte 27 950 000 29 309 000 29 309 000 29 309 000 31 521 000 32 893 413 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 34 315 000 39 057 008 43 844 070 46 821 708 32 207 500 29 622 250 Avdrag på lån 25 653 000 23 453 000 23 453 000 23 453 000 17 945 500 18 495 490 Netto finansinnt./utg. -32 018 000-33 201 008-37 988 070-40 965 708-18 632 000-15 224 327 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 0 Til ubundne avsetninger 494 970 2 991 814 4 097 760 10 530 045 Til bundne avsetninger 1 118 000 541 000 10 078 881 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 0 0 262 431 Bruk av ubundne avsetninger 571 000 10 026 900 9 005 668 1 966 000 4 367 511 Bruk av bundne avsetninger 11 968 000 2 035 000 2 954 574 Netto avsetninger 10 926 030 10 026 900 9 005 668-2 991 814-637 760-13 024 410 Overført til investeringsbudsjettet 13 100 280 12 858 240 8 126 240 7 818 924 Til fordeling drift 429 905 750 439 958 720 456 892 520 457 352 520 404 304 000 349 894 740 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 429 905 750 439 958 720 456 892 520 457 352 520 404 304 000 348 897 195 Mer/mindreforbruk 0 0 0 0 0 997 545 De enkelte postene i tabellen beskrives nærmere nedenfor. 3.2.1 Skatt og rammetilskudd Ved beregning av frie inntekter (summen av skatt og rammetilskudd) er det tatt utgangspunkt i KS sin prognosemodell datert 23.10.11. Kommunens befolkningsprognose er lagt inn som grunnlagsdata i modellen. Det forutsettes i beregningen en realvekst på skatt og rammetilskudd på 1,1 % i årene 2013-2015. Rammetilskuddet for Lillesand i 2012 er på kr 206,4 mill inkludert samhandlingsmidler, skjønnsmidler, utgiftsutjevning og saker med særskilt fordeling. Fra 2012 er skatteøre økt fra 11,3 % til 11,6 %. Med denne endringer forventes det i statsbudsjett 2012 en økning i skatteinntektene til kommunene på 4,5 %. I våre prognoser er det lagt til grunn samme utvikling i skatteinntektene som landet for øvrig. I perioden 2013 2015 er det lagt inn en realvekst i skattinntektene på 1 % for landet, mens for Lillesand er det lagt inn en årlig realvekst på 2 %. Befolkningsveksten i kommunen er grunnen til at det legges til grunn en bedre skatteinngang enn landet for øvrig. Side 9
Ved utgangen av oktober er kommunens skatteinntekter for 2011 ca 5,7 % lavere enn i samme periode i 2010. For landet for øvrig er nedgangen på 2,8 %. Det er 2010 som er siste fastpunkt for skatteinntekter, alle tall beregnes derfor ut fra dette. I statsbudsjettet for 2012 har regjeringen oppjustert anslaget på skatteinntektene for 2011 fra -5,9 % til -4,7 % totalt for landet. I prognosemodellen, som er grunnlaget for budsjetterte frie inntekter 2012, er det lagt inn en reduksjon i skatteinntektene i 2011 på -4,2 % i forhold til 2010 nivået for Lillesand, landet for øvrig er lagt inn med en reduksjon på -4,7 %. Det betyr en skatteinngang i 2011 på kr 219,35 mill. Det er dette nivået som er utgangspunktet for beregningen av budsjetterte skatteinntekter i 2011 og resten av planperioden Ved utgangen av 2009 var gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger i Lillesand på 104,5 % av landsgjennomsnittet. I 2010 var den på 101,6 %. Med de forutsetningene som er lagt inn i budsjettet for 2012 vil den gjennomsnittlige skatteinntekten per innbygger i Lillesand være på 100,8 % i 2011. I planperioden vil den ligge stabilt på 100,3 % av landsgjennomsnittet. Reduksjonen vi ser siden 2009 kan forklares med to forhold. For det første har den reelle skatteinngangen vært svakere for Lillesand enn resten av landet. Den andre faktoren som spiller inn er befolkningsveksten. Siden Lillesand har hatt en betydelig høyere befolkningsvekst enn landet for øvrig blir de totale skatteinntektene fordelt ut på flere personer. Med en skatteinngang på det nivået Lillesand ligger på vil det slå negativt ut på inntektsutjevningen. I 2012 er det budsjettert med et trekk i rammetilskudd på ca kr 3,29 mill på grunn av inntektsutjevningen 3.2.2 Eiendomsskatt Lillesand kommune utskriver eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I rådmannens forslag til budsjett er inntektene fra eiendomsskatten nedjustert med kr 900 000 i forhold til budsjett og økonomiplan 2011-2014. Årsaken til nedjusteringen er at reelle inntekter på eiendomsskatt ligger lavere enn forutsatt som følge av mindre volumøkning enn beregnet. Det er ikke lagt opp til noen endringer i faktorene som påvirker utmålingen av eiendomsskatten. Det vil si at skatteinntekten for den enkelte eiendom ligger på samme beløp som i 2011. Som en følge av at eiendomsskatten ikke kan indeksreguleres fra et år til et annet betyr dette at kommunens realinntekter blir lavere. Skattesatsen beholdes på 3 promille på næring, verker og bruk regnet av beregningsgrunnlaget. For jordbruk, helårs- og fritidsboliger er taksten 2 promille. I planperioden er det lagt inn økning i eiendomsskatten på kr 200 000 pr år som følge av økning i antall eiendommer. Tabell 5: Fordeling mellom type eiendom Type eiendom Promillesats Kronebeløp Prosent Bolig- og fritidseiendom 2 4600000 27,1 % Verker og bruk 3 12400000 72,9 % Total 17000000 100,0 % 3.2.3 Andre generelle statstilskudd Ved beregning av integreringstilskudd for flyktninger er det budsjettert med at kommunen bosetter 15 personer i året i hele økonomiplanperioden. Hittil i 2011 er det bosatt 12 personer. Ved beregning av rentekompensasjonen for investeringer innen skolerenovering, kirke og omsorgsboliger har rådmannen benyttet kommunens tildelte investeringsramme og rente i Husbanken. Kompensasjonen som er lagt inn i budsjettet er hentet direkte fra Husbanken. Side 10
3.2.4 Finanstransaksjoner Avdrag I denne økonomiplanen er det beregnet avdrag i henhold til prinsippet om minimumsavdrag. Disse er koblet til avskrivninger. Renter Både Norges Bank og vår bankforbindelse i Nordea forventer at renten vil holde seg lav i begynnelsen av planperioden. Den første renteøkningen ventes å komme i løpet av 2. halvår 2012, og det forventes videre 3 4 renteøkninger i løpet av 2013. Man forventer at rentenivået nærmer seg et normalt norsk rentenivå på ca 5 prosent i slutten av planperioden. Dette er avhengig av den usikre finanssituasjonen i Europa, og renten er for tiden svært vanskelig å spå. Spesielt anslagene for 2014 og 2015 er meget usikre. Det er lagt til grunn at markedet utvikler seg mot et normal-nivå etter hvert. Tidligere vedtak knyttet til investeringer og låneopptak gjør at renteutgiftene øker utover i perioden. Ved beregning av renteutgifter er det planlagt med 100 % investeringstakt i forhold til investeringsprogrammet for 2012-2015, justert for antatt etterslep fra 2011. I tillegg regner vi med 1.7 som tidspunkt for låneopptaket for nye lån. Gjeldsutvikling Gjelden øker betraktelig i planperioden på grunn av et ekspansivt investeringsprogram innen VA, med betydning for blant annet folkehelsen. Denne gjeldsøkningen er selvfinansierende. Tabellen nedenfor viser utviklingen basert på antatt inngang fra 2011 samt investeringer, rente og avdrag i planperioden. Tabell 6: Gjeldsutvikling Gjeldsutvikling uten formidlingslån 2011e 2012 2013 2014 2015 Gjeld estimat 2011 865 000 000 Lån 2012 63 425 000 Lån 2013 67 735 760 Lån 2014 52 924 600 Lån 2015 60 624 600 Avdr. dr. regnsk. -22 000 000-25 653 000-23 453 000-23 453 000-23 453 000 SUM GJELD 843 000 000 880 772 000 925 054 760 954 526 360 991 697 960 Av dette VA gjeld 259 000 000 310 000 000 390 200 000 446 900 000 493 100 000 Gjeld uten VA 584 000 000 570 772 000 534 854 760 507 626 360 498 597 960 Gjeldsgraden beregnes som langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser, delt på brutto driftsinntekter (uten finansinntekter og bruk av avsetninger, jfr. økonomisk oversikt drift). For 2012 er gjeldsgraden på 1,4 inkludert gjeld knyttet til VA. Hvis vi trekker ut selvfinansierende gjeld er gjeldsgraden på 0,9. Kommunen får ikke momskompensasjon for investeringer i Havn, VA og kjøp av boliger/tomter. Renteinntekter Renteinntekter utgjør renter for bankinnskudd, byggelånsrenter samt formidlingslån. Det er en viss usikkerhet knyttet til renteinntektene. Utbytte De senere år har eierne tatt ut til sammen kr 900 mill i utbytte fra Agder Energi. Lillesand kommune sin andel av dette har tilsvart eierandelen på 2,272 %, kr 20,45 mill. Dette utbyttenivået er lagt til grunn i rådmannens budsjettforslag også for 2012 og videre. I avslutningen av budsjettarbeidet kom det varsel fra Agder Energi om at utbyttegrunnlaget i 2011, som er grunnlag for utbytte utbetalt i 2012, forventes å bli ca halvparten av tidligere Side 11
vedtatt beløp En reduksjon i totalt utbytte til kr 440 mill vil tilsvare en inntektsreduksjon for Lillesand kommune i størrelsesorden kr 10,45 mill. Rådmannen kan ikke se at kommunen har mulighet for innsparing i denne størrelsesorden i budsjett 2012. En slik reduksjon vil få dramatiske konsekvenser for tjenestetilbudet. Administrasjonen velger derfor å avvente situasjonen for å se om dette inntektsbortfallet blir en realitet. I så tilfelle må det settes i gang en prosess som vil gi drastiske endringer i vårt tjenestetilbud. Et evt. inntektsbortfall i 2012 vil bli foreslått midlertidig dekket av disposisjonsfondet, mens øvrig planperiode må dekkes inn ved kutt i tjenestetilbudet. 3.2.5 Interne overføringer Interne finanstransaksjoner består av avsetninger til og bruk av avsetninger på ulike driftsfond. I tillegg finnes bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og dekning av merforbruk under denne posten. Lillesand kommune har ikke mer- eller mindreforbruk fra tidligere år. Det er i planperioden lagt opp til en netto bruk av ubundne driftsfond (disposisjonsfond) på kr 16, mill. Tabell 7: Fondsutvikling Fondsutvikling R-2010 R-2011 est. B-2012 B-2013 B-2014 B-2015 SUM Fond 110 467 071 109 936 539 97 800 509 87 773 609 78 767 941 81 759 755 Herav: Disposisjonsfondene 35 468 535 38 062 520 37 231 490 27 204 590 18 198 922 21 190 736 Bundne driftsfond 38 579 475 35 627 277 24 777 277 24 777 277 24 777 277 24 777 277 Ubundne investeringsfond 27 021 176 27 021 176 26 266 176 26 266 176 26 266 176 26 266 176 Bundne investeringsfond 11 468 264 11 295 945 11 595 945 11 595 945 11 595 945 11 595 945 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift -2 070 379-2 070 379-2 070 379-2 070 379-2 070 379-2 070 379 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0 0 0 0 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 997 545 0 0 0 0 0 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskap 0 0 0 0 0 0 Udekket i investeringsregnskap -12 890 473 0 0 0 0 0 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 3.2.6 Overføring fra drift til investering I kommuneregnskapet har man anledning til å overføre budsjettmidler fra drift til investering, men ikke omvendt. I posten Overføring fra drift til investering ligger overføring av momskompensasjon fra investeringer, som i utgangspunktet føres i driftsbudsjett og regnskap. Budsjettforskriften som kom i 2009 sier at det minimum skal overføres 60 % av disse midlene fra drift til investering i 2012, og tilsvarende 80 % og 100 % i 2013 og 2014. Når momskompensasjonen føres tilbake til investering i budsjett og regnskap, hindres kommunene i å finansiere drift ved å låne til momsutgiften i investeringer. Dette er også statens intensjon med endringen. Kommunens rammetilskudd ble redusert med over kr 10 mill da ordningen med momskompensasjon ble innført i 2004. Staten kompenserer imidlertid ikke for dette inntektstapet når ordningen med momskompensasjon fra investeringer nå gradvis overføres fra drift til investering. Lillesand kommune har til og med 2009 satt av deler av momskompensasjon fra drift og investering på et eget momsfond (disposisjonsfond). Dette skulle bidra til å håndtere svingninger knyttet til momskompensasjon. På den måten har kommunen skaffet seg handlingsrom. Denne muligheten fjernes altså gradvis fra 2010 og fullstendig fra 2014. Side 12
Som signalisert i bystyresak BS 89/11 har rådmannen sett seg nødt til å utfordre bystyrets vedtak om at 100 % av momsrefusjonen skulle føres tilbake til investering allerede fra 2012. For å få budsjett og økonomiplan i balanse er kun lovpålagt andel overført til investering i 2012 og 2013. Med 100 % gjennomføring av investeringsbudsjett 2012 er beregnet momskompensasjon på ca kr 21,8 mill. Av dette tilbakeføres 60 % ca kr 13,1 mill, til å finansiere investeringsprosjektene. Side 13
3.3 BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) Tabell 8: Budsjettskjema 1B, fordeling av nettobevilgning per rammeområde Rammeområde Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap Budsjett 2 012 2 013 2 014 2 015 2 010 2011 (oppr.) 0 Fordelingsutgifter Inntekter -108 909 542-74 173 207-80 130 000 Utgifter 68 934 757 37 164 900 51 626 000 Netto -39 974 785-35 667 785-19 333 985-19 833 985-37 008 307-28 504 000 2 Folkevalgte Inntekter -65 000-218 815-117 000 Utgifter 3 826 900 4 193 147 4 076 000 Netto 3 761 900 4 126 900 3 761 900 4 126 900 3 974 332 3 959 000 3 Rådmann med stab Inntekter -6 516 000-7 744 726-8 457 000 Utgifter 32 542 441 31 193 198 34 146 000 Netto 26 026 441 25 661 441 26 026 441 25 661 441 23 448 472 25 689 000 4 Sektor for Helse og kultur Inntekter -51 249 000-53 565 987-47 639 000 Utgifter 248 550 000 222 516 458 227 536 000 Netto 197 301 000 205 001 000 205 001 000 205 001 000 168 950 471 179 897 000 5 Sektor for Skole og PPT Inntekter -17 301 000-22 713 013-17 375 000 Utgifter 127 236 424 131 255 498 124 669 000 Netto 109 935 424 109 435 424 109 435 424 109 435 424 108 542 485 107 294 000 6 Sektor for Barnehage Inntekter -9 837 000-23 707 442-7 810 000 Utgifter 78 097 000 61 787 058 63 454 000 Netto 68 260 000 70 060 000 70 660 000 71 620 000 38 079 616 55 644 000 7 Teknisk - Drift-forvaltning, Inntekter -30 729 601-66 879 854-29 225 000 Utgifter 93 071 341 110 073 581 89 399 000 Netto 62 341 740 61 341 740 61 341 740 61 341 740 43 193 727 60 174 000 8 VA Selvfinansierende Inntekter -32 319 950-47 717 602-45 459 000 Utgifter 35 308 950 47 985 477 46 065 000 Netto 2 989 000 0 0 0 267 872 606 000 9 Havn Inntekter -3 901 970-3 896 705-3 754 000 Utgifter 3 167 000 3 345 232 3 299 000 Netto -734 970 0 0 0-551 473-455 000 Sum Inntekter -259 459 093-300 617 351-239 966 000 Utgifter 689 816 813 649 514 549 644 270 000 Sum netto 429 905 750 439 958 720 456 892 520 457 352 520 348 897 195 404 304 000 Til fordeling 429 905 750 439 958 720 456 892 520 457 352 520 349 894 740 404 304 000 0 0 0 0-997 545 0 I forslag til budsjett 2012 er den totale budsjettrammen for rammeområdene økt med ca kr 25,6 mill i forhold til vedtatt budsjett 2011. Dette inkluderer innsparingstiltakene med samlet effekt på over kr 13 mill i 2012. Årsaken til økningen kan henføres til samhandlingsreformen, nye barnehageplasser, kompensasjon for lønnsvekst, økte pensjonskostnader, økt aktivitet i løpet av 2011 og kjente aktivitetsendringer i 2012. Side 14
4 INVESTERING 4.1 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Tabell 9: økonomisk oversikt - investering Økonomisk oversikt - investering Oppr.budsjet Regnskap 2010 2011 Budsjett 2012 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 75 500 53 500 000 69 000 000 Andre salgsinntekter 59 380 0 0 Overføringer med krav til motytelse 3 375 183 18 414 000 16 720 000 Statlige overføringer 2 476 000 0 0 Andre overføringer 0 400 000 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 1 158 720 Sum inntekter 5 986 063 72 314 000 86 878 720 Utgifter Lønnsutgifter 0 Sosiale utgifter 0 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 169 346 785 81 724 000 163 199 000 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0 Overføringer 28 154 917 535 000 205 000 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 3 325 080 Fordelte utgifter 0 Sum utgifter 200 826 782 82 259 000 163 404 000 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 2 070 105 Utlån 8 939 000 Kjøp av aksjer og andeler 5 859 211 755 000 Dekning av tidligere års udekket 0 Avsetninger til ubundne investeringsfond 3 011 990 78 779 000 Avsetninger til bundne fond 1 242 968 53 500 000 300 000 Avsetninger til likviditetsreserve 0 Sum finansieringstransaksjoner 21 123 274 53 500 000 79 834 000 Finansieringsbehov 215 963 993 63 445 000 156 359 280 Dekket slik: Bruk av lån 185 132 827 1 818 800 63 425 000 Mottatte avdrag på utlån 3 250 636 0 0 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet 7 818 924 8 126 200 13 100 280 Bruk av disposisjonsfond 5 000 000 755 000 Bruk av ubundne investeringsfond 1 104 211 78 779 000 Bruk av bundne fond 766 922 53 500 000 300 000 Bruk av likviditetsreserve 0 Sum finansiering 203 073 521 63 445 000 156 359 280 Udekket/udisponert -12 890 473 0 0 4.2 INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) I løpet av 2011 er flere store investeringsprosjekter ferdigstilt. Den nye ungdomsskolen ble tatt i bruk sommeren 2010, men prosjektet avsluttes i løpet av 2011. Videre er Blåbæråsen barnehage og utvidelsen av Høvågheimen ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av inneværende år. Side 15
Investeringsbudsjettet 2012-2015 bygger på økonomiplan 2011-2014, prosjekter som er vedtatt i 2012, samt politiske vedtak og innspill fra administrasjonen. I investeringsbudsjettet for 2011 vedtok bystyret at rådmannen skulle klargjøre for salg av Sørlandsparken Øst AS/ LINA i 2012. På bakgrunn av uroen som er i finansmarkedet har administrasjonen på strategisk grunnlag vurdert det hensiktsmessig å skyve salget ett år lenger ut i planperioden. Tabell 10: Budsjettskjema 2A - investering Budsjettskjema 2A - investering Budsjett 2012 ØP 2013 ØP 2014 ØP 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Investeringer i anleggsmidler 163 404 000 166 104 000 95 432 000 76 432 000 82 259 000 200 826 785 Utlån og forskutteringer 755 000 14 798 211 Avdrag på lån 0 2 070 105 Avsetninger 79 079 000 85 000 000 30 000 000 10 000 000 53 500 000 4 254 958 Årets finansieringsbehov 243 238 000 251 104 000 125 432 000 86 432 000 135 759 000 221 950 059 Finansiert slik: Netto endring låneportefølje -63 425 000-67 735 760-52 924 600-60 624 600-1 818 800-185 132 830 Inntekter fra salg av anleggsmidler -69 000 000-15 000 000-5 000 000-10 000 000-53 500 000-133 280 Tilskudd til investeringer -18 414 000-2476000 Mottatte avdrag på lån og refusjoner -16 720 000-510 000-1 000 000-400 000-6 625 819 Andre inntekter -1 158 720-70 000 000-30 000 000-1 600 Sum ekstern finansiering -150 303 720-153 245 760-88 924 600-70 624 600-74 132 800-194 369 529 Overført fra driftsbudsjettet -13 100 280-12 858 240-8 126 200-7 818 924 Bruk av avsetninger -79 834 000-85 000 000-36 507 400-15 807 400-53 500 000-6 871 133 Sum finansiering -243 238 000-251 104 000-125 432 000-86 432 000-135 759 000-209 059 586 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 12 890 473 Det totale omfanget av budsjetterte investeringer i 2012 er på ca kr 164,2 mill. VA, bygging av boliger og renovering av eksisterende bygningsmasse utgjør hovedtyngden i investeringsbudsjettet. Låneopptaket i 2012 er foreslått til å være i størrelsesorden 142,2 mill. Salg av kommunale eiendommer, refusjoner, overføringer og utbytte er anslått til å ha en verdi i størrelsesorden 86,9 mill, av dette settes ca 78,8 mill av på ubundet investeringsfond. Disse avsetningene vil gå til nedbetaling av gjeld. Netto utvikling i låneporteføljen i 2012 vil dermed være på ca kr 63,4 mill, herav utgjør VA gjeld kr 51 mill. Når man også tar hensyn til ordinære avdrag vil kommunens ikke selvfinansierende gjeld reelt sett synke i 2012. I investeringsbudsjettet er det lagt inn store inntekter knyttet opp i mot salg av eiendommer. Salg av boligtomter i Kroksteinåsen III iverksettes i 2012. Kommunen har i en lengre periode vært i forhandlinger med Statens vegvesen angående arealene på Gaupemyr som skulle tilbakeføres til kommune etter endt E-18 ut bygging. Administrasjonen har nær kontakt med eksterne firmaer som ønsker å erverve og bygge ut tomter i dette området, samt at det foreligger opsjonsavtaler på enkelte av tomtene. En eventuell erstatning fra vegvesenet er tatt høyde for i den budsjetterte salgsinntekten, I rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2012 er det i hovedsak bygging av boliger i Kroksteinåsen og bygging av bofellesskap og avlastingsboliger i på Nordgården som er nye, store prosjekter som igangsettes. Det planlegges også igangsetting av ny barnehage i Høvåg til en anslått investeringskostnad på kr 28 mill. Kostnaden budsjetteres fordelt på 2012 og 2013. Ny barnehage på Kaldvell bygges av private aktører. Det igangsettes forprosjekt på utvidelse av Høvåg og Tingsaker skole i 2012, byggestart er forventet i 2013. VA står ovenfor store investeringer i planperioden, totalt over de neste fire årene planlegges det investeringer på ca kr 234 mill. Prognosene for momskompensasjon for investeringene i 2012 er på ca kr 21,8 mill, av denne kompensasjonen er det lovbestemt å tilbakeføre 60 % eller ca kr 13,1 mill tilbake til investeringsbudsjettet. Det vil si at ca kr 8,7 mill brukes for å finansiere driften i 2012, jfr. tabell 9. Side 16
4.3 BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) Budsjettskjema 2B (neste side) viser rådmannens forslag til bruttoinvesteringer i perioden 2012-2015. Prosjekter av vesentlig karakter vil bli nærmere omtalt i kapittel 9. Tabell 11: Budsjettskjema 2B - investering Budsjettskjema 2B Budsjett 2012 ØP 2013 ØP 2014 ØP 2015 140153 Salg tomter Kroksteinåsen 500 000 103600 Nybygging av småbåt havner 4 700 000 5 000 000 5 000 000 170041 IKT 4 274 000 4 124 000 3 787 000 3 787 000 180006 Investering AA-arkiv 205 000 260 000 315 000 315 000 180014 Scanning byggesaks- og oppmålingsarkiv 625 000 180015 Innkjøp biler i forbindelse med ny avtale 330 000 330 000 330 000 330 000 180090 Møbler og utstyr 700 000 700 000 700 000 700 000 332010 Nordgården avlastningsboliger/bofellesskap 34 000 000 432001 Nybygg habilitering: bygge nytt dagsenter 1 500 000 432006 Krogsteinåsen boliger (rus/sos) 20 000 000 459010 Nykartlegging samarbeidsprosjekt GEOVEKST 200 000 200 000 460032Tiltak i skjærgårdsparken, egenandel 200 000 200 000 200 000 200 000 550004 Rehab. Lillesand by- og sjøfartsmuseum 2 000 000 2 000 000 550512 Restaurering kirkebygg 750 000 750 000 750 000 750 000 560012 Lyssetting/opprusting Borkedalen rundt 800 000 800 000 600002 Lillesand rådhus 1 350 000 1 360 000 610005 Utvide Høvåg skole med 4 klasserom 500 000 9 500 000 610008 Tingsaker skole - utvidelse 500 000 16 500 000 10 000 000 610007 Rehab. gml. gym.sal Høvåg skole 0 3 100 000 1 800 000 610010 Renovering skolebygg 4 400 000 2 750 000 5 550 000 4 000 000 610011 SFO Brentemoen skole, kjøp lokaler 3 000 000 616014 Samlokalisering Prestholt og Holta, 200 000 616016 Borketun barnehage 1 600 000 1 600 000 200 000 xxxxxx Ny barnehage Høvåg 5 000 000 23 000 000 640154 Salg kommunale eiendommer 11 000 000 650218 Renovering Møglestuhallen 460 000 1 400 000 2 600 000 650222 Rehab. tak Fyresmoen' 400 000 1 850 000 650223 Utvendig rehabilitering Middelskolen 800 000 650226 Renov/brannsikring komm. Bygg 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 650227 Opprusting Springvannsheia trinn 1 og 2 650230 Rehabilitering boliger 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 650235 Rehabilitering stadionbygg 2 200 000 653095 Hovedplan vann/avløp inkl. adm kostnader 51 000 000 80 200 000 56 700 000 46 200 000 660001 Fjernvarme Møglestu 1 000 000 751006 Reasfaltering av egne veier 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 751019 TS-tiltak 1 700 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 751029 Samferdsel div. 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 xxxxxx Gang og sykkelsti fra Møglestu - Fyresmoen 751041 ATP, egenandel 350 000 350 000 350 000 350 000 751051 Maskiner - samferdsel 1 000 000 200 000 200 000 200 000 751053 Grunnerverv kommunale veier, overtagelse 200 000 200 000 200 000 200 000 751054 Kartlegging og oppgradering av lekeplasser 150 000 150 000 150 000 150 000 xxxxxx Utenomhusplan og havnelager 1 000 000 560040 Realisering handlingsplan Idrett og friluft (turområde Kaldvell) 660 000 xxxxxx Nærmiljøanlegg Brentemoen skole 400 000 xxxxxx Høvågheimen 4 800 000 xxxxxx Sjømannshjemmet 400 000 1 400 000 xxxxxx E-teateret 180 000 xxxxxx Nytt inventar biblioteket 250 000 xxxxxx Turnhallen 420 000 xxxxxx Skauerøya 530 000 200 000 xxxxxx KLP 755 000 Sum bruttoinvesteringer (budsjettskjema 2B) 164 159 000 166 104 000 95 432 000 76 432 000 Side 17
5 PREMISSER FOR BUDSJETTET 5.1.1 Statsbudsjett 2012 I statsbudsjett for 2012 signaliserer regjeringen en vekst i samlede inntekter for kommunene på til sammen kr 5 mrd. Vekst i frie inntekter er på kr 3,75 mrd, en økning på 1,35 % ift 2011. Veksten i de frie inntektene må sees i sammenheng med kommunenes anslåtte merutgift knyttet til demografiutviklingen. Merutgiften knyttet til demografi er anslått til å være på om lag kr 2,5 mrd for landet. Telemarksforskning beregner Lillesand sin andel av dette til å være ca kr 11,97 mill, fordelt som følger på aldersgrupper: Tabell 12: Anslag demografikostnader Prognose på demografikostnader for Lillesand 2012 (tall i 1000) 0-5 år 6-15 år 16-18 år 19-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år + Totalt Befolkningsutvikling 7,14 % 0,78 % -1,01 % 1,02 % 4,06 % -0,63 % 7,94 % 1,84 % Demografikostnad 7 861 1 254-1 167 1 088 1 361-531 2 103 11 970 I tillegg kommer økte pensjonskostnader, samt midler som ikke er videreført fra 2011 til 2012 (totalt kr 0,6 mrd for landet). Tilbakeføringen av momskompensasjon til investering har også stor effekt på kommunenes budsjetter. Regjeringen/KRD presiserer at Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke, henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi og økte pensjonskostnader noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. Kostnadsveksten, eller deflatoren, er anslått til 3,25 %. Dette er en vektet verdi sammensatt av en lønnsvekst på 4 % og en prisvekst på 2 %. Tallene som fremkommer i statsbudsjettet er bygget på gjennomsnittstall for kommunene. For Lillesand, som har en høyere befolkningsvekst enn landet, vil tallet se noe annerledes ut enn hva som kan leses direkte ut av tabellene i statsbudsjettet. Dette har vi tatt hensyn til når vi har gjort våre beregninger. Se kapittel 3.2.1 om skatt og rammetilskudd. 5.1.2 Bystyrevedtak I budsjett og økonomiplan 2011-2014 ble følgende vedtatt: Lillesand kommune øker ikke eiendomsskatten på verken helårs- og fritidsboliger, verker og bruk eller næringseiendommer i økonomiplanperioden. 100 % av momskompensasjon fra investeringer overføres fra og med 2012 til investeringsbudsjettet for å redusere låneopptak. Lillesand bystyre vedtar å forberede salg av aksjer i kommunale næringsselskaper i 2012. Salgsinntektene brukes til nedbetaling av gjeld. Ekstraordinært utbytte fra LINA og SPØ AS på kr 70 mill utgår. Rådmannen legger frem for bystyret i juni 2011 egen sak om forslag til driftstilpasninger, herunder muligheter for strukturendring innenfor skole og omsorg. Rådmannen bes også om å angi muligheter for reduksjoner i de ikkelovpålagte tjenestene, samt status for kommunens selvfinansierende tjenester. Målsettingen er på sikt å opparbeide et positivt netto driftsresultat på 2-3 pst. Rådmannen legger frem for bystyret forslag til prinsipper og rammer for budsjett/økonomiplan 2012-2015 i septembermøtet 2011. Disse vil være styrende for rådmannens endelige forslag til budsjett/økonomiplan 2012-2015 Side 18
For økonomiplanen 2012-2015 har rådmannen klart å ikke øke eiendomsskatten. Når det gjelder momskompensasjonen har rådmannen, som signalisert i septembersaken, valgt å beholde lovlig andel av denne i drift også for 2012 og 2013. Dette for ikke å tappe kommunens fond i en utsatt økonomisk situasjon. Rådmannen foreslår derfor at bystyret overfører et eventuelt overskudd i 2011 til investering i revidert budsjett 2012. Andre uforutsette inntekter kan også overføres til investering i løpet av 2012, så lenge rammeområdene holder seg innenfor sine økonomiske rammer. Rådmannen vurderer det slik at tidspunktet for salg av aksjer ikke er riktig nå. Vi utsetter dette et år ut i planperioden, da vi forventer at den finansielle situasjonen i markedet etter hvert vi bedre seg og vi vil kunne få en langt bedre pris for disse. Målsettingen om et positivt netto driftsresultat på 3 % nås ikke i perioden, budsjett i balanse anses som godt nok. Side 19
6 ORGANISASJONEN 6.1 ORGANISERING AV KOMMUNEN Lillesand kommune har ved inngangen til 2012 ca 627 årsverk, og er kommunens største arbeidsplass. Organisasjonen justeres og tilpasses fortløpende i tråd med hva som er mest hensiktsmessig for driften. Ved utgangen av 2011 ser organisasjonskartet ut som følger: Figur 1: Organisasjonskart Lillesand kommune Bystyret Klageutvalg Kontrollutvalg Administrasjons Formannskap Tjenesteutvalg Planutvalg utvalget Rådmann Stab/støtte Sektor for helse og kultur Sektor for skole og barnehage Teknisk sektor Habilitering Kultur og bibliotek Tingsaker skole Prestholt barnehage Miljø, drift og samferdsel Omsorg sentrum Familie og oppvekst Brentemoen skole Borketun barnehage Bygg og eiendom Omsorg Høvåg NAV (Sosial- og flyktningtjenesten) Lillesand ungdomsskole Hæstad barnehage Vann, avløp og renovasjon Borkedalen skole Blåbæråsen barnehage Plan, byggesak og oppmåling Høvåg skole Fagertun barnehage Administrativt er kommunen inndelt i 3 sektorer med sektorsjefer som rapporterer til rådmannen. I tillegg ligger stab/støttefunksjoner direkte under rådmannen. Sektorene er inndelt i 20 enheter med enhetsledere som rapporterer til de respektive sektorledere. 6.2 ÅRSVERK Alle stillinger er registrert i et hjemmelsregister. Det er kun bystyret og rådmannen som kan opprette eller nedlegge stillingshjemler. For 2012 er fordelingen av stillingshjemler på den enkelte enhet som følger på neste side: Side 20
Tabell 13: Stillingshjemler Enhet/avdeling Årsverk pr 31.12.2010 Estimat pr 31.12.2011 Endring i budsjett 2012 Kommentarer endring 2012 Rådmannens stab 6,20 3,54 2,00 Eiendomsavdeling Personal og kompetanse, HTV/VO 5,20 5,10 IT- og arkivavdelingen 9,00 8,80 0,50 Overført konsulent fra byggesak Informasjonsavdelingen 5,40 5,60 Økonomi stab 2,00 2,00 Regnskap, lønn og skatt 8,80 8,80 Sektorsjef helse og kultur 3,70 3,40 Flyttet fra Omsorg Sentrum til 0,70 Tjenestekontoret Kultur og bibliotek 8,30 8,30 0,6 stilling Museumsbestyrer overtatt fra AAKS. 0,92 0,32 stilling Kino Omsorg Høvåg 30,20 38,76 Omsorg Sentrum 109,00 114,15 Reduksjoner: Kantine 0,6. Psyk. Helse 0,2. Akt.avd 0,5. Hjemmetjen 0,5. Iinstitusjon 1,0. Flytter 1,0 årsv fra hjemmetjen til -3,80 Tjenestekontoret. Familie og oppvekst 23,20 16,90 0,20 0,2 årsv. Familesenteret Habilitering 74,84 76,10 4,00 4 årsv. Nordgården fra september NAV (sosial og flyktningetjenester) 7,70 15,42 Sosialtjen 1,0 årsv. Enslige mindreårige flyktninger 0,52 årsv. Ref. fra 1,52 BUF-etat Sektorsjef skole og barnehage, grunnskole - og barnehage felles 6,80 6,80 Voksenopplæringen 6,50 6,50 Høvåg skole 34,20 33,80 Borkedalen skole 37,90 37,70 Brentemoen skole 20,30 19,90 Tingsaker skole 22,10 22,90 Lillesand ungdomsskole 37,60 37,00 PPT 3,90 3,90 Hæstad barnehage 10,20 10,70 Prestholt barnehage 11,30 11,80 Borketun barnehage 20,80 17,80 Blåbæråsen barnehage 12,00 19,00 Økn fra 3 avd til 5 avd fra aug. 2012 (en avd = 3 årsverk). Fagertun barnehage 10,00 6,00 Teknisk sjef 1,00 2,00-1,00 Overført eiendomsavd. Rådmann Drift og forvaltning 31,70 Miljø, drift og samferdsel 15,00 Plan, byggesak og oppmåling 17,50 0,5 årsv. overført IT/arkiv. 1 årsv. ingeniør byggesak -0,50 1 årsv. Overf. Rådm. Eiendom Bygg og eiendom 33,60 37,10 2 årsv. renholdere, 2,50 0,5 årsv. fagleder vaktmester Vann, avløp og renovasjon 10,00 10,00 Sum 593,44 626,27 13,04 En god arbeidsgiverpolitikk er et viktig virkemiddel for å beholde og rekruttere nye medarbeidere i et stadig strammere arbeidsmarked. Fokuset på HR er stort i organisasjonen. HR er en funksjon som dekker et bredt spekter av aktiviteter relatert til alle sider av personalfunksjonen, alt fra rekruttering til avgang. Stab og støttefunksjonene er viktige bidrag i arbeidet med å understøtte linjeledelsen. Side 21