Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad



Like dokumenter
The Trondheim Hip Fracture Trial

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?

Fremtidens fysioterapi i helsetjenesten for eldre

Hva er fysisk aktivitet? = Hverdagsaktivitet. Hva er fysisk funksjon? og hva er trening? og fysisk form? Fysisk aktivitet og fysisk funksjon

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot.

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? Monica Eftedal, dr.polit.

Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Bevegelsesvansker og fall hos eldre

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Velferdsteknologi- hva er det, og hvordan kan vi bruke det?

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Ortogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP.

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

MATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål:

Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre

Styrke og balansetrening for eldre

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?

11/05/2016. Hva skal jeg snakke om? Når hverdagen blir uten innhold. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet

Kan hoftebruddspasienten få det bedre? Erfaringer fra The Trondheim Hip Fracture Trial.

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Disposisjon. Variasjon i funksjon ved høy alder. Geriatriske syndromer. Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.)

Pågående forskning og fagutvikling

Trening med høy intensitet

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Aktivitet og eldre Fagseminar Dømmesmoen

Bred geriatrisk utredning og behandling

Hverdagsmestring Tidlig innsats Hverdagsrehabilitering

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering. April 2011-Mars 2012

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Hverdagsrehabilitering

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Status del A Nye Asker kommune

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Styrke og balanse viktigere enn kondisjon

DELPAKKE 2, FALLFOREBYGGING OG UNDERERNÆRING INGEBORG LANDÈN OG ELLIDA G. HENRIKSEN

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Samhandling om pasientopplæring

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Håndtreningsgruppe for slagrammede. Bli med på Gratis seminar

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Den geriatriske pasient - akutt funksjonssvikt - rehabilitering

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

Rehabilitering av skulderplager

Fortsett å bli bedre!

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Transkript:

Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin, NTNU, Trondheim Fysioterapikongressen Lillestrøm, torsdag 5.mars 2015 Hoftebruddsprosjektene i Trondheim 2006 -?? 1.OBSERVASJONS STUDIEN 2. ORTOGERIATRI STUDIEN 3. EVA-HIP (treningsstudie) Tilsammen: 3000 screenet 800 inkludert 2800 enkeltkonsultasjoner 100 000 utfylte skjema 2 1

Presentasjon av Eva-Hip En progressiv, spesifikk treningsintervensjon utviklet i samarbeid mellom forskere på NTNU og fysioterapeuter i Trondheim kommune Idag: Bakgrunn for studien Hva Eva-Hip-trening er Hvorfor vi tror at Eva-Hip trening vil gi en effekt 3 Relevans Hoftebrudd 9000 hver år (i Norge) 400 innlagt St.Olavs Hospital i Trondheim Behandlingskostnader 250 000 1 million kroner det første året (avhengig om pasienten drar hjem eller henvises til en institusjon) Konsekvenser 20% mortalitet innen ett år 50% gjenvinner ikke premorbid funksjon 20% behov for sykehjemsplass Hektoen, Rapport 2014 nr 3 4 2

Målgruppe eldre med hoftebrudd Hjemmeboende eldre 70 år og oppover Gangfunksjon før bruddet Innlagt på St.Olavs Hospital med hoftebrudd (ikke traume eller patologiske brudd) Ingen eksklusjonskriterier ift kognitiv funksjon Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 5 Hoftebruddpasienten 6 3

Hoftebruddpasienten er frail/sårbar Clegg & Rockwood, Lancet (2013) 7 Status da vi startet Eva-Hip Den systematiske rehabiliteringen etter hoftebrudd avsluttes for tidlig Det er et potensiale for å gjenvinne gangfunksjon og aktivitetsnivå Mange takker nei til trening utenfor hjemmet Mange får ikke et spesifikt treningsopplegg 8 4

Trening - 1440 minutter hver dag Trening + hverdagsaktivitet Målsetting med Eva-Hip Utvikle en treningsintervensjon for hoftebruddpasienter som har en effekt på gangfunksjon og aktivitetsnivå som er mulig å gjennomføre for hoftebruddpasienter Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 10 5

Eva-Hip studien Oppstart 4 måneder etter hoftebrudd, etter standard oppfølging fra helsetjenesten: Treningsgruppe Eva-Hip-trening Kontrollgruppe Standard oppfølging - Standard treningsprogram - Stor variasjon fra ingenting - Oppgavespesifikk trening for hoftebruddpasienter til trening med fysioterapeut - Individualisert (tilpasset den enkelte) Hjemme - En-til-en - Ledet av fysioterapeut ( eva-hip-agent ) 2x uka i 10 uker Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 11 Eva-Hip-trening 5 øvelser: 1. Gangtrening 2. Steg i ulike retninger 3. Step 4. Utfall 5. Reise/sette seg Progresjon og individualisering Støtte, tempo, retningsendring, økt kompleksitet/dual task vektvest, stolhøyde Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 12 6

Video 13 90% inkludert Flytdiagram Eva-Hip 80% 4mnd 80% randomisert 90% 6 mnd 80% 12 mnd Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 14 7

Målemetode Et stort testbatteri: Spørreskjema P-ADL, I-ADL Helsetilstand Depresjon fatigue Bruk av ganghjelpemidler inne/ute, bo alene, antall fall ++ Standardiserte tester Kognitiv funksjon SPPB TUG Gripestyrke Aktivitetsmåling Intervju av deltakere som har fått intervensjonen 15 Primære utfallsmål Gangfunksjon Ganghastighet (m/sek) Daglig aktivitetsnivå Tid i stående/gående (minutter per dag) Antall forflytninger (sit-to-stand per dag) 16 8

Resultater funksjon før bruddet Thingstad et al., Physiother Res Int (2014) 17 Første resultater for hele gruppen (n=142) 0.8 speed 0.75 0.7 0.65 0.6 0.55 0.5 Baseline Posttest 12 mnd n gj.sn (sd) n gj.sn (sd) n gj.sn (sd) Ganghastighet (m/s) Stående/gående (min) Forflytninger (ant.) 140 0.6 (0.2) 115 0.7 (0.2) 106 0.7 (0.2) 121 239 (145) 106 240 (139) 97 230 (133) 121 45 (19) 106 50 (20) 97 46 (18) Upubliserte data, 2015 18 9

Mulige konsekvenser av Eva-Hip Standard rehabilitering «tar ikke ut potensialet» til hoftebruddpasientene Rehabilitering bør inkludere spesifikk trening etter at fysioterapi normalt er avsluttet Et treningstilbud som er tilrettelagt, tilpasset og hjemmebasert vil nå flere hoftebruddpasienter enn de som får et tilbud idag 19..forts Identifisere hvem som har effekt av slik trening Evaluere innholdet i slike treningsprogram Øvelser Dosering Se på trening som en viktig, men ikke eneste komponent i rehabilitering etter hoftebruddet Salpakoski et al. JMDA, 2014 Fiatrone Singh, review, 2014 20 10

Oppsummering Rehabilitering av hoftebruddpasienter er i dag noe tilfeldig og lite systematisk Stor variasjon i om/hvilken type fysioterapi hoftebruddpasienter får Kanskje kan en systematisk trening av denne pasientgruppen sikre at flere får bedre gangfunksjon og aktivitetsnivå 21 En stor takk til alle deltakerne i studien, og alle som har vært med på gjennomføringen: Enhet for fysioterapitjeneste: Anne E. Hansen Sylvi Sand Bodil Bjåstad Silje Haslene Gard Myhre Nina Nordvik Synnøve Kirkeby- Garstad Kompetansesenter for fall og bevegelse: Randi Granbo NTNU: Jorunn L. Helbostad Ingvild Saltvedt Olav Sletvold Pernille Thingstad Kristin Taraldsen Trønder Taxi: Torbjørn Lie Finansiering: Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering gjennom NKS, Fysiofondet, Trondheim Kommune, Samarbeidsorganet, Institutt for nevromedisin NTNU Takk for oppmerksomheten! www.facebook.com/ntnu.gems 11