ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2010 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17 1,231,271,33 1,36 1,33 1,35 1,36 1,33 1,28 1,31 1,22 1,07 0,98 0,80 0,75 0,89 0,56 0,540,510,46 0,81 0,780,700,660,61 0,64 0,62 0,63 0,64 0,59 0,57 0,59 0,71 0,48 0,450,43 0,47 0,46 0,57 0,54 0,45 0,430,41 Tilfeller Kyr behandlet 0,20 0,00 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År 0

FORORD Helsetjenesten for storfe ble etablert som et landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995 og har vært i drift i 15 år (2010). Helsetjenesten bygger videre på arbeidet i Helsekortutvalget fra 1975 og organisert jurhelsekontroll fra 1982. I 2010 var registreringssystemet for helse 35 år, og et av de eldste og best fungerende i verden. Årsmeldinga fungerer som en tilbakemelding til de som arbeider sentralt, regionalt og lokalt med Helsetjenesten, i tillegg til å være et evalueringsverktøy og faglig informasjons- og styringsverktøy for videre arbeid. For mer detaljert informasjon om Helsetjenestens virksomhet, se http://storfehelse.no 26. mai 2011 Olav Østerås Åse Margrethe Sogstad Stine Margrethe Gulliksen (for Kerstin Plym Forshell) Lars Erik Ruud Anne Cathrine Whist Arne-Ola Refsdal TINE Rådgivning, Ås sekretariat Helsetjenesten for storfe Wenche Stuvland Knygh, Sømna Leder i fagstyret 2010 1

INNHOLD SAMMENDRAG 2010...5 1. INNLEDNING...7 2. ADMINISTRATIVT ARBEID...7 2.1. Fagstyret... 7 2.2 Samordning med andre Helsetjenester... 7 2.3. Norsk klauvskjærerlag... 7 3. HELSEKORTORDNINGEN...8 3.1 Justeringer på helsekortene... 8 3.2 Etterslep av data... 8 3.3 Sjukdomsregistrering... 8 3.3.1 Melkeproduksjon/kombinert drift... 8 3.3.2 Ren kjøttfeproduksjon... 9 3.3.3 Reproduksjon i kjøttproduksjon... 9 Helse i kjøttfeproduksjonen... 13 3.4 Bruk av Helsekortdata til forskning... 13 4. HELSETILSTANDEN 1987 TIL 2010...13 4.1 Jurhelse... 13 4.1.1 Celletall... 13 4.1.2 Mastitt og spenetråkk... 13 4.1.3 Bortsatte spener... 13 4.1.4 Bakteriologiske resultater... 14 4.1.5 Resultat fra helseutskriften mastittdynamikk... 14 4.1.6 Mastitt-tapet... 16 4.2 Reproduksjon... 17 4.3 Ketose/indigestion... 17 4.4 Melkefeber... 18 4.5 Klauvsjukdommer... 19 4.6 Kalvesjukdommer... 20 4.7 Andre sjukdommer... 21 4.8 Utrangering og årsaker til utrangering... 22 2

5. HELSESITUASJONEN INNEN REGIONER...22 6. DYREVELFERD...23 6.1 Norske anbefalinger Hus for storfe... 23 6.2 Kompetansekrav dyrevelferd... 23 Kubyggprosjektet... 24 6.4 Liggeunderlag... 24 6.5 Brann... 24 6.6 Kviger skal ikke oppstalles i binger med fullspaltegolv... 24 6.7 Sterkt trafikkerte arealer for storfe... 25 6.8 Ku og kalv skal ha kontakt... 25 6.9 Kutrener... 25 7. AKTIVITET LOKALT OG REGIONALT...25 7.1 Ressurser... 25 7.2 Generell rådgiving... 25 7.3 Spesiell rådgiving... 26 TINE Øst... 26 TINE Sør... 26 TINE Vest... 26 TINE Midt-Norge... 27 TINE Nord... 27 8. SMITTSOMME SJUKDOMMER...28 8.1 Kvalitetssikret smittebeskyttelse... 28 8.2 Strategisk forum for dyrehelse... 28 8.3 KOORIMP... 28 8.4 Spesifikke smittsomme sjukdommer... 28 Salmonella... 28 Paratuberkulose... 29 Q-feber... 29 Blåtunge... 29 Ringorm... 29 9. KOMPETANSEOPPBYGGING...29 3

9.1 Forskningsprosjektet The impact of calf and youngstock development on dairy cow health, production and profitability... 29 9.2 Forskningsprosjektet Dahreva- Dairy Health Record Validity Assessment... 30 9.4. Forskningsprosjektet: Kubygg... 30 9.5. Prosjektet Trefjøs... 30 10. TJENESTEUTVIKLING...30 10.1 Forebyggende helsearbeid i kjøttfebesetninger... 30 10.2 Fjøsskoler... 30 10.3. Go kalven... 31 10.4. TINE Bruksutvikling... 31 10.5. Dyrehelse og velferdsplan... 31 10.6 Praksis i fjøset (PIF)... 31 11. INFORMASJON...31 11.1 Informasjon fra Helsetjenesten... 31 11.2 Aktuelle publikasjoner for 2010... 31 12 VEDLEGG TABELLER...34 Tabell 12. Oversikt over prosjekter med prosjektleder det er gitt utleveringsavtale til siden 2007... 34 Tabell 13. Registrerte diagnoser og sjukdomsbehandlinger i 2010/2009... 35 4

SAMMENDRAG 2010 Året 2010 ble et spesielt år for Helsetjenesten for storfe ettersom leder Kerstin Plym Forshell gikk bort på grunn av sykdom i løpet av høsten 2010. Anne Cathrine Whist ble ansatt som forsker på Norges veterinærhøgskole/ Veterinærinstituttet samme høst. Lars Erik Ruud avsluttet sitt engasjement i Kubyggprosjektet og startet i 50 % stilling i Helsetjenesten i 2010. Ellers har bemanningen vært som tidligere med Åse Margrethe Sogstad og Stine Margrethe Gulliksen. Begge er delvis utleid til Norges veterinærhøgskole. Stine startet et 50 % engasjement i forskningsprosjekt på kalvehelse i juli 2010. Helsetjenesten har fortsatt i den kursen som var staket opp. Ny leder, Olav Østerås, ble ansatt i desember 2010 og startet 1. mars 2011. Helsekortordningen Statistikk for helsekortregistreringer er basert på hele kupopulasjonen, og tallene kan direkte sammenlignes med tidligere tall. I 2010 ble det registrert totalt 228 785 (227 200 i 2009) behandlinger og diagnoser i helsekortene. For melkekyr er det en reduksjon i antall registrerte behandlinger på 5,7 % fra 2009 til 2010. For kukalver/kviger er det en økning i antall registrert behandlet fra 2009 til 2010 med 9,1 %. For oksekalver er det en økning på 11,1 %. Hele 12,8 % av de registrerte behandlingene er rapportert direkte fra veterinær til Kukontrollen. Denne ordningen startet i 2008. Antall rapporteringer fra helsekort Klauv er økt med 17,2 % til mer enn 60 577 rapporterte registreringer. Det er i 2010 ca. 30 % av besetningene som har rapportert fra Helsekort Klauv. Denne rapporteringen startet i 2004. Produksjonssjukdommer Trenden innen alle de store produksjonssjukdommene, mastitt, ketose og melkefeber er en jevn reduksjon som fortsetter også i 2010. Det er en tendens til at sjukdomsspekteret blir mer variert. Det sees en økning i rapporterte behandlinger for parasitter, spesielt lus og innvollssnyltere. Det siste året har det vært en økning i forekomsten av miltbrannsemfysem. Dette har gitt alvorlige utslag med flere dødsfall i enkelte besetninger. Det nye er at flere av tilfellene ser ut til å forekomme på innefôring. Rådgiving Aktivt medlemskap i Helsetjenesten er etablert som en tjeneste over hele landet. Det jobbes videre med å utvikle AHTS tjenesten. Det er kjørt mange kurs med Go kalven, samt videreført opplæring av klauvskjærere. Smittsomme sjukdommer Norge er fortsatt fritt for BVD virus etter at siste PI dyr ble slaktet i juni 2005. Helsetjenesten har også som målsetning at ringorm hos storfe skal utryddes i Norge. Ved årsskiftet var det 6 besetninger fortsatt registrert med ringorm. Det var for første gang ingen nyinfiserte besetninger i 2009. Norge fikk et utbrudd av Blåtunge i 2009. Dette ble bekjempet med kartlegging av tankmelk og nedslakting av infiserte besetninger og dyr. Norge hadde ingen nye tilfeller i 2010. I løpet av 2010 ble det bekreftet et tilfelle av paratuberkulose hos storfe fra et område der det er mye geit. Norge ble undersøkt for Q-feber uten at det ble funnet positive prøver. Informasjon/hjemmesiden Helsetjenesten har laget 82 publikasjoner om forskjellige tema fra Helsetjenesten eller forskningsprosjekt innen helse der TINE har vært bidragsyter (se referanseliste). Hjemmesiden til Helsetjenesten http://storfehelse.no har blitt revidert og jevnlig oppdatert. Det er laget en egen side kun for veterinærer hvor veterinærene må logge seg inn med brukernavn og passord. På denne siden er det lagt ut fagstoff og arbeidsmaler til bruk ved utredning av ulike helseproblemer. Konklusjon BVD er utryddet og storferingorm er nå nesten utryddet i Norge. Norge har ikke hatt nye utbrudd av Blåtunge og synes fritt for Q-feber. Det er fortsatt svært få besetninger som får påvist paratuberkulose og salmonella. Det er viktig å øke fokuset på forebyggende helsearbeid i store besetninger. Drift, oppstalling, fôring og håndtering av mange kyr skaper større utfordringer og krever mer systematikk i hverdagen. 5

Aktuelle fokusområder i 2010: Videreutvikling av helserådgivning i store besetninger/tine Bruksutvikling Økt registrering av kalvesjukdommer. Fokus på utvikling mht eventuelt økt dødelighet Fortsatt fokus på framtidens løsdriftssystemer og klauvhelse. Implementere regelmessig klauvkontroll av alle kyr og kviger i flere besetninger. Økt bruk av klauvhelsekort for klauvskjærere. Direkte innrapportering til kukontrollen av klauvhendelser Fortsatt reduksjon i forekomsten av mastitt, ketose og melkefeber Oppfølging av Str.agalactiae/revisjon av terapianbefalinger Revisjon av Helseattestsystemet/smittevernpakke Utvikling av nye rådgivningstilbud/fjøsskoler/hts i fremtiden Utvikling av ny tjeneste Rådgiving på helse og fruktbarhet hos ammeku Fremtidig organisering av HTS-arbeidet Resultater i 2010: Det har vært avviklet samling for noen veterinærer i TINE bruktutvikling. Kalvehelseregistrering er økt med ca. 10 % siste året. Det kommer flere registreringer ved rapportering direkte fra veterinær. Dødelighet for kalver har ikke økt siste året på tross av større besetninger. Kursopplegget Go kalven gjennomgikk full revidering. Det nye kursopplegget er startet i flere områder. Rapportering fra Helsekort Klauv er økt med 17 %, og hele 30 % av besetningene har en eller flere rapporteringer på klauv. Behandlinger for de store produksjonssjukdommene mastitt, melkefeber og ketose er redusert. Det er laget anbefalinger for bekjempelse av Str.agalactiae. Denne bakterien har også økt i omfang i løpet av 2010. Helseattesten er revidert og kan printes ut fra hjemmesiden http://storfehelse.no. Neste steg er å koble dette til Kukontrollen med nedlasting av aktuelle data. Koordinatorkurs for fjøsskoler ble avholdt, og fjøsskoler er startet i flere områder. Det er kjørt et prøveprosjekt for rådgivning på helse og fruktbarhet hos ammeku Det er arbeidet mye med ny organisering av helsetjenestearbeidet. Dette videreføres i 2011. Aktuelle fokusområder i 2011: Bedre og raskere registrering av helsedata via økt bruk av VetIn Bedre registrering av kalve-/ungdyrhendelser i helsekort Økt innrapportering av klauvhelsedata Økt rekruttering av klauvskjærere, spesielt til områder som mangler klauvskjærere Overgang til elektronisk innrapportering av klauvhelsedata. Implementere regelmessig klauvkontroll av alle kyr og kviger i flere besetninger. Økt fokus på store besetninger Holde celletallet på dagens nivå og redusere forekomsten av Staphylococcus aureus, Streptococcus dysgalactiae og Streptococcus.agalactiae. Kurs i Go kalven Øke bruken av kalvingsbinger Øke tilgangen til fôr og vann for dyr i alle aldersgrupper Bedre strøtilgang Økt bruk av livdyrattest ved salg av livdyr Forbedre FS-tallet i områder der det er lavt Redusere kalving til første inseminasjon (KFI) og siste inseminasjon (KSI) Økt bruk av regelmessig drektighetskontroll Implementering av PIF (Praksis i fjøset). 6

1. INNLEDNING Helsetjenestens oppgaver er å tilrettelegge for registrering av storfehelse, tilbakerapportering av helsedata, bygge opp faglig kompetanse i regionene, lage rådgivingsopplegg og tilby produsentene rådgiving innen helserelaterte spørsmål. Alle produsenter deltar i helseregistreringene. Alle produsenter som ønsker det kan melde seg på og kjøpe rådgivningstjeneste tilpasset sitt bruk fra Helsetjenesten. Meieriselskapene har det administrative ansvaret sentralt, regionalt og lokalt. Arbeidet gjøres i samarbeid med kjøttbransjen, avlsbransjen og veterinærforeningen. Helsetjenesten som startet i 1995, bygger videre på Helsekortordningen (startet i 1972 som prøveprosjekt, landsomfattende fra 1975), organisert jurhelsekontroll (startet 1982) og prøveprosjektet for Helsetjenesten (startet 1992, landsomfattende fra 1995). Denne rapporten er en tilbakemelding til de som har arbeidet aktivt med Helsetjenesten. 2. ADMINISTRATIVT ARBEID 2.1. Fagstyret Fagstyret er det øverste organ i Helsetjenesten. Fagstyret skal trekke opp retningslinjene for arbeidet. Medlemmer av fagstyret i 2010 er vist i Tabell 1. For oppdatering av dagens organisering av Helsetjenesten for storfe, se hjemmesiden http://storfehelse..no, Om oss. Tabell 1. Medlemmer i fagstyret 2010 Organisasjon Medlem Varamedlem TINE SA (leder) Wenche Stuvland Knygh Ingunn Solaas TINE Rådgiving Tone Roalkvam Geno Sverre Bjørnstad Nortura SA Asgeir Svendsen KLF/Q Rolf Axel Aass Tyr Ingen fast medlem Berit Brændvang DNV(observatør) Jan Loopstra Lisbeth Hektoen TINE (sekretær) ikke medlem Kerstin Plym Forshell, Åse Margrethe Sogstad, Anne Cathrine Whist DNV=Den norske veterinærforening; KLF=Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund; Fagstyret har i 2010 hatt to møter (april og oktober) med 26 saksnummer. Følgende saker er behandlet: Status storfehelse Fokusområder 2010 Smittsom sjukdom/samhandling med Mattilsynet KSL medisinstandard Fjøsskoler Utdeling av sølvkalven TINE bruksutvikling Dyrehelseportalen/husdyrregisteret Studieringer dyrevelferd HTS i fremtiden ny strategiplan 2.2 Samordning med andre Helsetjenester Helsetjenestene for produksjonsdyr har siden 1999 hatt regelmessige møter for å koordinere sine aktiviteter. Dette gjelder Helsetjenestene for fjørfe, sau, geit, svin og storfe, samt KOORIMP. Det har vært to møter i 2010. Saker som er tatt opp er: Smittebeskyttelse i forbindelse med utenlandsreise Liven-prosjektet Framtidig landdyrhelseforvaltning i offentlig og privat regi Veterinære fagdager Helsekortkoder Regelverk legemiddelshåndtering/ksl Revidert antibiotikapolitikk, terapiverksted med Statens Legemiddeltilsyn Smittevern på NVH Involvering i undervisning på NVH Felles seminar 2.3. Norsk klauvskjærerlag Helsetjenesten for storfe har sekretariatsfunksjonen i Norsk klauvskjærerlag og er i praksis ansvarlig for det meste som skjer i laget, inkl. avholdelse av kurs, fagsamlinger, årsmøter, utgivelse av medlemsblad osv. 7

3. HELSEKORTORDNINGEN Helsekortordningen startet i 1975. Den største utfordringen er fortsatt å forbedre rapporteringen fra kalv og ungdyr. En annen utfordring er å få helsekortdata inn i kontrollen så raskt som mulig, ved å redusere tiden for etterslep. Produsent rapporterer inn 44,2 % og rådgiver 40,4 % av alle helsehendelser. Det ble åpnet for veterinær innrapportering via mobiltelefon, Vetin, i 2008. Veterinær innrapportering skjer samme dag som hendelsen blir registrert. I 2008 ble 2,5 % av alle helsehendelser rapportert direkte fra veterinær, i 2009 9,5 % og i 2010 12,8 %. For kalver/ungdyr ble 16,0 % av helsehendelsene rapportert direkte fra veterinær, mens 10,4 % fra melkekyr. I 2010 var det totalt 52 veterinærer som hadde rapportert helsedata direkte til Kukontrollen. I snitt hadde de rapportert 563 hendelser hver. Av de 52 veterinærene var det 8 som hadde rapportert over 1000 hendelser, og 14 som hadde rapportert færre enn 200 hendelser. En slik rapportering sikrer kontinuerlig oppdatering av data uten etterslep. Målet er et sikkert grunnlag for vurdering av helsestatus i besetninger og dermed også bedre mulighet til å sette inn riktige tiltak. Samlekort for besetninger (grønt) er ferdigstilt og distribuert. På samlekortet kan kyr skrives inn fortløpende slik at de ikke har et eget helsekort. Det grønne helsekortet kan også brukes til kalv. 3.1 Justeringer på helsekortene Fra og med oktober 2004 ble det mulig å rapportere data fra klauvskjæring via eget Helsekort Klauv til kukontrollen. I 2010 er det startet en jobb med å få disse registreringene bedre synkronisert med andre helsedata og få til direkte elektronisk innrapportering fra klauvskjærer. Alle helsekortdata ligger nå tilgjengelig for produsent, rådgivere og veterinærer på besetnings- og individnivå på http://.medlem.tine.no. Veterinær må få godkjenning fra produsent for tilgang. 3.2 Etterslep av data Kortest mulig etterslep på data er viktig for å få riktig informasjon til utskrifter og avlsberegninger. Tabell 2 viser fordelingen av etterslep fra 1999. Tabell 2 viser at i 2010 blir halvparten av helsehendelsene rapport inn i kukontrollen innen 18 dager og 25 % er innrapportert 4 dager etter at hendelsen har oppstått på fjøset. Det er en tendens at det tar kortere tid å få inn helsekorthendelser. For å få best mulig nytteeffekt av helsedatasystemet må registreringsrutinene bli enda bedre i fremtiden. 8 Mest sannsynlig skyldes den forbedrete innrapporteringen at andel veterinærer som innrapporterer direkte øker. Tallene i Tabell 2 for 2007 til 2010 må bare sammenlignes for de radene med stjerne. Tabell 2. Fordelingen av etterslep (dager fra hendelse til innrapportering i kukontrollen). % andel av helsekorthendelser År 5 10 25 50 75 90 95 1999 9 14 27 62 127 173 240 2000 5 8 15 27 55 137 241 2001 5 8 14 26 51 145 255 2002 4 7 14 25 54 162 286 2003 4 7 13 25 55 173 297 2004 3 6 13 25 55 162 259 2005 3 6 13 25 58 168 267 2006 3 5 13 25 61 177 269 2007 2 4 11 24 63 199 352 2008 0 2 9 23 65 193 319 2009 0 0 7 21 59 175 269 2007* 2 4 11 23 57 167 267 2008* 0 2 8 21 47 125 293 2009* 0 0 6 19 45 120 181 2010* 0 0 4 18 44 118 176 * Tall pr. 22 februar for 2007, 2008, 2009 og 2010 3.3 Sjukdomsregistrering 3.3.1 Melkeproduksjon/kombinert drift Tabell 9 viser det totale registreringsomfanget for alle sjukdomskoder. For melkekyr er det en reduksjon i antall registrerte behandlinger (alle registreringer) fra 1994 til 2010 med 65,4 % og 5,7 % fra 2009 til 2010. For kukalver/kviger er det en økning i antall registreringer i 2010 (2009 i parentes) med 9,1 % (12,7 %). For oksekalver var det også en tilsvarende økning på 11,1% (17,6 %). Det er fortsatt nødvendig å stimulere veterinærene til å føre kalvesjukdommer på helsekortene, og å få veterinærer, rådgivere og produsenter til å rapportere data inn. Registrerte hendelser viser imidlertid at denne statistikken er i ferd med å bli mer pålitelig for noen områder. Ett område har for eksempel en sjukdomsfrekvens for kalv under 180 dager på 9,1 pr 100 kalv og registrering av kalvesjukdommer hos 42 % av produsentene. Dette er et bra tegn. Vurdering: I 2010 (2009 i parentes) ble det registrert totalt 228 785 (221 185) behandlinger og diagnoser. Type behandling ble registrert hos 119 410 (119 410) behandlinger eller 57,3 % (53,6 %) av alle behandlinger. Av disse var 3,5 % (3,5 %) registrert med tiltak uten bruk av legemidler, 21,0 % (21,9 %) behandlet med rent

penicillin, 11,3 % (11,4 %) med kombinasjonen penicillin/dhs, 6,3 % (6,2 %) med andre typer antibiotika, 57,4 % (56,6 %) andre typer konvensjonelle legemidler, 31 (3) behandlinger ble registrert med akupunktur (0,02 %), 0,04 % (0,07 %) homeopati, og 0,02 % (0,02 %) med kombinasjon av homeopati og konvensjonelle legemidler. Av de 33 307 (33 202) mastittene med registrert behandlingskode, var type behandling registrert hos 61,2 % (56,5 %). Det var 1,4 % (1,5 %) av de med registrert med tiltak uten bruk av legemidler, 6,2 % (6,2 %) var registrert med andre typer antibiotika enn penicillin og DHS, 0,07 % (0,10 %) med homeopati alene og 0,01 % (0,01 %) med homeopati i kombinasjon med konvensjonelle legemidler. Hele 54,7 % (55,1 %) var bekreftet behandlet med rent penicillin, og 34,4 % (33,9 %) med kombinasjonen penicillin/dihydro-streptomycin. Eier hadde utført 3,4 % eller 7792 (3,0 % eller 6563) av alle registrerte behandlinger. Bare 42 (69) behandlinger var registrert av andre enn veterinær eller eier og 2,2 % (2,4 %) av behandlingene var registrert med et veterinærnummer som ikke lot seg identifisere. Det er totalt 1652 (1664) veterinæridentiteter som står bak helsekortregistreringene. Bare 27 (27) veterinærer hadde 1 000 eller flere registreringer hver, 151 (141) hadde 500 eller flere registreringer hver, 285 (282) hadde 250 eller flere registreringer, 459 (461) hadde mer enn 100 registreringer og 561 (575) mer enn 50 registreringer. I 2010 var det 1193 (1203) veterinærer som hadde mindre enn 100 registreringer hver, og 1091 (1089) med færre enn 50 registreringer. 3.3.2 Ren kjøttfeproduksjon Fra 1998 er det også rapportert helsekortdata fra rene kjøttprodusenter inn til Storfekjøttkontrollen. Kjøttprodusentene bruker den samme Helsepermen og helsekortene som melkeprodusentene. Totalt 66 % av ammekyrne i landet var registrert i Storfekjøttkontrollen i 2010 (47 % av besetningene), mens 9 % var registrert i Kukontrollen. Til sammen var altså 75 % av landets ammekyr registrert i en husdyrkontroll i 2010. Andelen øker år for år, se fig 1. 3.3.3 Reproduksjon i kjøttproduksjon Reproduksjon i kjøttfebesetninger er et viktig fokusområde. Kjøttfe har hatt lengre kalvingsintervaller og høyere innkalvingsalder enn melkekyr, men dette jobbes det stadig med. I 2009 og 2010 har det blitt gjennomført et pilotforsøk i Trønderlag hvor kjøttfebesetninger fikk regelmessig oppfølging av veterinær mht. brunst og drektighet. I tillegg arrangeres det fagmøter hvor fruktbarhet står i fokus I insemineringsstatistikken for år 2010 er det tatt utgangspunkt i de insemineringer som er registrert i 2009. Insemineringer blir automatisk overført fra Geno. Tallene tar utgangspunkt i rasen på hunndyret som er inseminert. 70000 60000 50000 Antall ammekyr 40000 30000 20000 10000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ammekyr totalt i Norge (SLF) Ammekyr i Storfekjøttkontrollen Figur 1: Utviklingen av antall ammekyr totalt sammenlignet med antall ammekyr i Storfekjøttkontrollen 9

3000 45000 2500 40000 35000 Antall medlemmer 2000 1500 1000 30000 25000 20000 15000 Antall mordyr 500 10000 5000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0 Antall medlemmer Antall mordyr Figur 2: Utviklingen av medlems- og mordyrtall Tabell 3. Tabellen viser oversikt over prosent dødfødte, kreperte og tvillingfødsler hos ulike raser Antall Antall Kreperte før 180 Tvillingfødsler i Rase kalvinger Antall fødte levendefødte Dødfødte i % dager i % % Hereford 4593 4 558 4430 3,8 4,0 1,8 Charolais 4191 4 115 4099 4,7 5,6 4,5 Aberdeen Angus 2811 2 813 2709 4,6 4,1 2,8 Limousin 1858 1 828 1764 4,1 5,0 1,2 Simmental 845 842 837 4,3 4,4 6,2 Highland 531 527 510 3,6 4,5 1,5 Tiroler 268 268 259 6,7 4,2 4,1 NRF 1825 1 812 1 787 3,1 4,0 2,5 Krysning - ekstensiv 5404 5 381 5 253 4,8 3,3 2,5 Krysning - intensiv 10455 10 345 10 120 5,5 4,7 2,6 Snitt/sum 35213 34 884 34 184 4,0 4,4 2,8 10

Tabell 5. Alder ved første kalving og kalvingsintervall hos ulike raser Alder ved første kalving Kalvingsintervall (mnd) Antall Antall Rase dyr dyr Hereford 27,6 920 12,8 3 218 Charolais 27,2 1036 12,9 2 770 Aberdeen Angus 26,8 549 12,7 2 081 Limousin 30 511 13,0 1 190 Simmental 28,3 241 14,0 508 Krysning - ekstensiv 25,8 1343 12,6 3 729 Krysning - intensiv 26,8 3020 12,6 6 622 Andre raser 31,5 246 12,6 11 319 Snitt/sum 27,7 8096 12,8 23 285 Tabell 4. Antall inseminasjoner per rase Rase Antall insemineringer totalt Antall dyr inseminert Hereford 765 494 1,5 Hereford 562 417 1,3 Charolais 1 741 1196 1,5 Aberdeen Angus 488 374 1,3 Limousin 621 392 1,6 Simmental 290 212 1,4 Krysninger - ekstensiv 589 419 1,4 Krysninger - intensiv 1 582 1153 1,4 Krysninger - andre 136 102 1,3 NRF 788 553 1,4 Snitt/sum 7 147 5 175 1,4 Tabell 6. Kalvingsvansker og fødselsvekt hos ulike raser Store Noe kalvingsvansker kalvings- Hanndyr Hunndyr Rase Kalvinger i % vansker i % Fødselsvekt Fødselsvekt Hereford 4527 5,4 3,1 41,2 39,3 Charolais 4081 6,0 3,4 45,5 43,1 Aberdeen Angus 2804 3,0 2,2 38,0 36,1 Limousin 1821 4,6 3,3 42,4 39,9 Simmental 836 6,8 2,4 46,6 43,5 Krysn. intensiv 5359 5,3 2,9 43,1 40,7 Krysn. ekstensiv 10278 5,7 3,6 43,0 39,4 Snitt/sum 34696 5,0 3,1 43,2 40,7 Insemineringer per dyr 11

Tabell 7. Registrerte helsehendelser hos kjøttfe Forebyg. behand. Sjukdom Behand. Ikke sjukdoms -rel behand.1 Sum alle helseregistreri nger Antall besetn. m/helse reg. 2003 716 606 243 1 565 83 19 2004 1 392 1 072 399 2 863 127 23 2005 2 526 1 698 587 4 811 184 26 2006 2 165 2 282 732 5 179 187 28 2007 1 617 1 564 820 4 001 202 20 2008 2 262 1 883 1 010 5 155 209 25 2009 2 831 2 132 1 016 5 979 217 28 2010 2 715 1 869 1 291 5 155 255 25 1 Kastrering/sterilisering og avhorning. Antall behand. per besetn. Brunstsynkronis ering Uspesifikke 3% luftveisledelser 3% Leddsjukdommer 3% Klauvsjukdom, unntatt forfangenhet 3% Parasittære sjukdommer 10% Lus 77% Fig 3. Rapporterte sjukdommer og veterinærbehandlinger i kjøttfebesetninger. Vitamin-/mineralmangel 4% Kvast/fremmedlegeme 3% Miltbrannemfysem 2% Andre 1% Ringorm 5% Lus 45% Parasittære 40% Fig 4. Rapporterte forebyggende behandlinger i kjøttfebesetninger 12

221 206 204 204 186 Helse i kjøttfeproduksjonen Helseopplysninger i Storfekjøttkontrollen er viktig som dokumentasjon for forbruker og i forebyggende helsearbeid. Kun 10,2 % av medlemmene registrerte helseopplysninger i Storfekjøttkontrollen i 2010, en økning på 1,2 % siden 2009. De vanligste behandlingene er behandling for lus eller andre parasitter. Kun sjukdommer som utgjør mer enn 2 % av totalen vises i figuren. De resterende sjukdommene er samlet i kategorien andre 3.4 Bruk av Helsekortdata til forskning Utlevering av forskningsdata skjer etter utfylt standard søknadsskjema. Helsekortdata utleveres som regel sammen med Kukontrolldata. I tillegg til den daglige bruken av Helsekortdata i Helsetjenesten er det i 2010 utlevert data til flere forsknings- eller utredningsformål. Ingen søknader er avslått. En oversikt over prosjekt med prosjektansvarlige som det er gitt utleveringsavtaler for de siste fire år er vist i Tabell 12 (Vedlegg). 4. HELSETILSTANDEN 1987 TIL 2010 For å vurdere helsetilstanden er det viktig å se hvordan utviklingen går over tid. Det er viktig å fange opp trender så tidlig som mulig, og bruke dette for å forsøke å finne årsaken til trendene. 4.1 Jurhelse 4.1.1 Celletall Figur 5 viser nivået for celletallet i tankmjølk fra 1987 til 2010. Siden 2002 har det vært en svak økning. Celletallet øker i store besetninger og når besetningsstørrelsen øker vil dette gi seg utslag i landssnittet. 4.1.2 Mastitt og spenetråkk Reduksjonen i mastittbehandlinger siden 1994/95 fortsetter i 2010, etter en liten økning i 2004 (figur 6). Selektiv sinbehandling kan redusere mastittbehandlingene. Omfanget av sintidsterapi er fortsatt for lite ut ifra registrerte helsekortdata, men har økt noe fra 2009 til 2010. Sintidsterapi blir nå benyttet på 1,9 av 100 årskyr, sannsynligvis er behovet rundt 8-9 pr. 100 årskyr. Spenetråkkfrekvensen har vist en jevn nedgang fra 1989, og tall for 2010 viser at forekomsten fortsatt reduseres. Siden 2006 har spenetråkk vært den diagnosen som er redusert mest i helsekortordningen. 1.1.2006 kom det påbud om at kyr skal ha mykt liggeunderlag. Dette har redusert faren for spenetråkk. Andelen av kyr utrangert for spenetråkk har vært tilnærmet konstant. 4.1.3 Bortsatte spener En måte å håndtere alvorlige og kroniske mastitter eller speneskader på, er å sette bort spener. Tabell 3a viser at 4,4 % av kyrne det er tatt bakteriologisk prøve fra har bortsatte spener. Dette er halvparten av nivået i 2000. I 2010 (2009) ble det registrert bortsatte spener på 1271 (1339) kyr. Av disse var 312 (362) venstre bak (VB), 356 (345) HB, 309 (313) VF og 294 (319) HF - spene. Regulær avsining (frivillig kode 42) var registrert på 59 247 (61 479) kyr. 240 220 212 209 200 194 Celletall i 1.000 pr. m l 180 160 140 120 173 161 158 157 151 Aritmetisk middel Geometrisk middel 143 138 166 124 162 124 160 124 158 122 143 117 142 113 142 112 138 112 140 114 140 115 142 117 142 119 143 122 147 127,5 146 125,4 148 127,1 100 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Figur5. Middel celletall på alle tankmelkprøver levert til meieriene i Norge fra 1987 til 2010. 13

4.1.4 Bakteriologiske resultater Tabell 8a viser bakteriologiske funn ved speneprøvetaking fra alle mastittlaboratoriene i Norge. Andelen S.aureus hos prøvetatte kyr er svakt avtagende de siste årene. I 2003 var andelen 27,0 %, mens i 2010 var andelen 23,4 %. Andelen av kyr med resistente S.aureus er 2,8 %. Dette har økt svakt siden det laveste nivå vi hadde i 2003 på 2,3 %. Andelen av kyr med Str.dysgalactiae øker, men litt varierende fra år til år. I 2010 var forekomsten 9,2 %, mens den i 2000 var på 4,5 %. Str.agalactiae er på et lavt nivå, men øker mye, relativt sett, fra 0,02 % i 2002 til 1,3 % i 2010. Denne økningen er jevn. Str.agalactiae er også et økende problem i store besetninger i Danmark og Sverige, med alvorlige besetningstilfeller. Helsetjenesten har laget retningslinjer for bekjempelse av denne bakterien. KNS øker prosentvis mest av bakteriene som påvises. Dette kan skyldes mer fokus på denne bakterien i diagnostikken. Str.uberis øker også noe, men ikke siste året. Tabell 8b vises bakteriologiske funn etter prøvetaking fra kjertler hvor det er registrert kliniske funn (øverste del av tabell 8b) samt fra kyr hvor det er registrert en generell behandling (nederste del av tabell 8b). Fra kjertler hvor det påvises kliniske symptomer isoleres det 26,6 % S.aureus (27,9 % i 2009), 13,7 % coliforme (13,4 % i 2009), 9,7 % Str.dysgalactiae (11,1 % i 2009), 8,4 % KNS (7,7 % i 2009), 5,4 % Str.uberis (6,9 % i 2009), 1,28 % penicillinresistente S.aureus (1,2 % i 2009). Andelen av coliforme og KNS øker; noe som kan skyldes overgangen til løsdriftfjøs. 4.1.5 Resultat fra helseutskriften mastittdynamikk Det lages månedlige statistikker fra Helseutskriften. Fra 2005 ble det laget en revidert helseutskrift der nyinfeksjonsfrekvensen er justert i forhold til antall analyser pr år. Nyinfeksjonsfrekvensen på bakgrunn av kucelletall og klinisk mastitt ble da beregnet til 65,0 %. I 2010 var den økt til 54,9 % (56,6 % i 2009) etter å ha vært nede i 52,8 % i mars 2003. Det bør derfor settes større fokus på å redusere nyinfeksjonsnivået. I 2010 (2009) er infeksjonsnivået i Norge (andel kyr med celletall over 200.000) stabilt på 20,7 % (20,7 %). 0,40 F o r e k o m s t p r. k u o g å r 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0, 2 8 0 0,2 9 7 0,3 0 1 0,3 1 2 0,3 1 4 0,3 2 3 0,3 3 1 0,3 4 8 0, 3 4 4 0,3 0 6 0,2 8 8 0,2 6 6 0,2 4 9 0,2 4 2 0, 2 2 7 0,2 1 1 0,2 0 0 0,2 0 8 0,2 0 3 0,1 9 2 0, 1 8 8 0,1 8 2 0,1 7 5 0,1 7 2 303 og 304 Klinisk mastitt 303: Alvorlig/moderat klinisk mastitt 304: Mild klinisk mastitt 0,10 306: Spenetråkk 0,05 305: Skjult mastitt 0,00 310: Sinbehandling 1 9 8 7 1 9 8 8 1 9 8 9 1 9 9 0 1 9 9 1 1 9 9 2 1 9 9 3 1 9 9 4 1 9 9 5 1 9 9 6 1 9 9 7 1 9 9 8 1 9 9 9 2 0 0 0 2 0 0 1 2 0 0 2 2 0 0 3 2 0 0 4 2 0 0 5 2 0 0 6 2 0 0 7 2 0 0 8 2 0 0 9 2 0 1 0 År Figur 6. Beregnet risiko pr. ku og år for behandling av mastitt og spenetråkk fra 1987 til 2010. 14

Tabell 8a. Bakteriologiske funn fra speneprøver analysert ved Mastittlaboratoriene i Norge i 2010 på spene, ku og buskapsnivå. Buskapsnivå er begrenset til buskaper med prøve fra mer enn 10 av kyrne. Prøvene fra år 2000 * fra tilfeldig utplukkede kyr i tilfeldig utplukkede buskaper i eget prosjekt. 2000** er prøver utenom prosjekt. Nivå Antall Prosent med positive funn Tørr S. aureus Pen.resistent Str. dys- Str. agalactiae KNS Str. uberis S. aureus Galactiae HF kjertel 13 513 1,0 7,0 (6,7) 0,7 (0,6) 2,5 (2,4) 0,51 (0,26) 12,7 1,5 (1,6) (1,1) (11,8) VF kjertel 13 513 2,6 6,9 (6,4) 0,9 (0,7) 2,4 (2,4) 0,29 (0,27) 12,3 1,4 (1,4) (1,0) (12,3) HB kjertel 13 513 2,5 9,4 (9,5) 0,9 (0,9) 3,6 (3,2) 0,53 (0,36) 13,3 2,4 (2,6) (1,1) (13,5) VB kjertel 13 513 2,4 9,1 (8,8) 0,9 (0,8) 3,3 (3,3) 0,52 (0,39) 13,4 2,2 (2,6) (0,9) (13,3) Kunivå 1 2010 13 428 5,6 23,4 2,8 9,2 1,30 34,2 5,9 2009 13 115 3,9 23,5 2,5 8,9 0,84 33,8 6,3 2008 13 972 4,4 23,2 2,3 9,2 0,64 32,2 6,2 2007 14 470 4,3 24,6 2,3 8,0 0,49 26,2 4,6 2006 13 602 4,2 25,4 2,8 7,9 0,21 21,3 3,7 2005 15 203 6,8 27,6 2,9 7,5 0,09 11,1 2,9 2004 22 309 6,7 24,7 2,3 6,5 0,07 6,5 2,3 2003 21 038 7,0 27,0 2,8 7,1 0,05 4,4 2,4 2002 6 494 8,1 23,1 3,4 6,0 0,02 6,4 2,1 2001 10 083 9,3 23,4 3,0 5,2 0,1 6,0 1,5 2000 * 3 499 8,8 22,2 2,8 3,8 0,00 5,7 2000 ** 11 653 9,8 24,4 3,3 4,5 0,1 6,3 1,5 1999 19 333 10,3 25,1 4,3 4,9 0,1 6,3 Buskap 2 2010 389 39,3 90,8 25,7 59,9 6,2 96,1 48,1 2009 385 37,4 89,4 18,4 59,7 4,7 94,3 49,4 2008 411 37,2 88,3 25,6 57,4 3,4 93,4 47,9 2007 434 36,2 91,7 19,6 51,8 1,8 83,9 37,6 2006 437 37,1 89,2 22,7 52,2 1,4 76,4 33,9 2005 472 57,0 94,7 23,1 53,0 1,3 70,3 27,8 2004 551 66,8 94,2 27,6 61,3 0,9 66,2 35,4 2003 586 67,8 94,7 30,4 61,3 0,3 48,5 35,5 2002 629 44,2 78,5 17,0 35,0 0,2 36,1 15,7 2001 889 51,9 83,1 19,9 36,0 0,7 39,4 16,5 2000 ** 1 000 54,7 79,9 18,9 34,5 0,5 41,3 16,5 1999 999 59,0 83,5 21,0 32,0 0,7 40,4 1) Kyr med minst én diagnose på en eller flere kjertler 2) Buskaper med prøver fra mer enn 9 kyr og minst en diagnose på en eller flere kyr 15

Nivå Tabell 8 b. Bakteriologiske funn fra enkeltspeneprøver hvor det er registrert kliniske symptomer på kjertler eller det er registrert behandling generelt, analysert ved alle Mastittlaboratoriene i Norge i 2010 på spene- og kunivå (fra 2000). Antall Prosent med positive funn Tørr S. aureus Pen.resistent S. aureus Str. dysgalactiae Coliforme bakterier KNS Str. uberi s Arcano. pyogenes Kun kjertler med symptomer HF kjertel 366 30,3 2,46 11,8 12,8 6,3 2,7 3,0 0,00 VF kjertel 319 23,5 0,31 9,4 11,6 10,3 4,7 3,8 0,31 HB kjertel 430 27,9 1,86 9,5 15,4 7,9 6,1 2,1 0,23 VB kjertel 453 24,5 0,44 8,4 14,4 9,3 7,5 3,8 0,66 Alle 2010 Alle 2009 Alle 2008 1568 2074 2223 26,6 27,9 27,8 1,28 1,2 1,1 9,7 11,1 11,3 Alle kjertler HF kjertel 8496 1,2 11,1 1,0 4,4 2,3 10,8 2,7 0,42 0,16 VF kjertel 8496 1,5 11,3 0,9 4,3 2,3 10,6 2,5 0,53 0,13 HB kjertel 8496 1,3 14,8 1,0 6,3 3,6 11,8 4,1 0,54 0,22 VB kjertel 8496 1,2 14,9 1,1 5,9 3,6 11,5 4,1 0,54 0,20 Kunivå 1 2010 8376 4,1 35,6 3,0 14,9 9,4 31,9 10,2 1,8 0,50 2009 8 165 3,8 36,3 2,9 14,6 9,6 31,9 9,6 1,6 0,55 2008 9 290 3,9 34,9 2,8 15,9 9,9 31,4 8,8 1,5 0,28 2007 9 363 4,4 38,7 2,4 15,3 8,4 27,2 7,4 1,2 2006* 8 936 4,6 42,2 3,3 15,5 9,0 23,6 6,9 1,6 2005 8 304 6,1 46,0 3,2 15,9 6,1 10,1 6,1 1,3 2004 8 662 6,3 46,8 3,5 16,4 6,5 8,3 4,7 1,5 2003 9 779 7,1 49,8 4,1 17,3 6,4 7,7 5,0 1,3 2002 7 450 7,1 46,9 3,7 18,6 7.0 7,3 4,6 1,5 2001 5 829 8,7 49,4 3,6 18,0 5,9 8,3 3,4 1,4 2000 6 563 6,5 49,2 3,5 16,2 7,1 10,7 4,0 1,4 13,7 13,4 14,0 8,4 7,7 8,2 5,4 6,9 6,7 3,1 3,0 2,6 Str. agalactia e 0,32 0,39 0,22 1) Kyr med minst en diagnose på en eller flere kjertler *Fra og med 2006 tas det ikke lenger hensyn til CMT 4.1.6 Mastitt-tapet Beregning av det økonomiske tap pga. mastitt er komplisert. En oversikt over beregnet tap pga. mastitt fra 1989 er vist i Tabell 9. Det totale mastittapet i 2010 er 11,9 øre/l pr liter levert melk i snitt. Tapet for hele landet fordeler seg på 15,8 millioner i kvalitetstrekk, 37,7 i produksjonstap, 33,8 i kassert melk, 28,7 i behandlingskostnader og 58,8 millioner kroner i økte rekrutteringskostnader. Tabell 9 viser at det totale mastitt-tapet er redusert fra 384 millioner kroner i 1991 til 175,8 millioner kroner i 2010. Fra 1991 er inntjeningspotensialet ca. 208 millioner kroner. Dersom dette er en reell gevinst, er dette en reduksjon på ca. 10 øre per liter levert mjølk i forhold til 1991. Det forutsetter at det ikke er skjulte tap i form av utsortering av mjølk og 16 dermed lavere tankcelletall enn den faktiske jurhelsen i besetningene skulle tilsi. Vurdering: Når det gjelder celletall, er målsetningen for Helsetjenesten nådd. Neste målsetning er å holde celletallet på dette lave nivået. Celletallet, både det geometriske og det aritmetiske, har flatet ut i 2010. Det er viktig å følge med celletallet fremover. Frekvensen av klinisk mastitt er sterkt redusert siden 1994. Antall mastitter på kviger er også sterkt redusert. Dette skulle tilsi at avlsframgangen fortsetter. Tall fra helseutskriften og tankcelletallet viser at noen av de objektive målene for jurhelse har økt noe siden våren 2003, men er svakt redusert i 2009 og 2010. Bakteriologien viser at vi fortsatt har stor forekomst av S.aureus, men den er noe redusert i 2010. Forekomsten av Str.agalactiae er totalt sett fortsatt på et meget lavt nivå, men

År ettersom dette gir en alvorlig type mastitt vil vi følge opp den stigende utviklingen nøye. Det er tatt ut tankmelkprøver fra de 1000 største besetningene i Norge som er analysert vha. PCRteknikk, som er en ny metodikk for bakteriologiske analyser. Svar på denne undersøkelsen vil foreligge i årsrapporten for 2010. Noe av stigning i 2010 kan kanskje forklares med dette. Det beregnede totale tapet på grunn av mastitt er redusert. Den totale mastittkostnadene har gått ned. Strukturforandringer i melkeproduksjonen med større bruk, større smittespredning av mastittbakterier innen besetning (løsdrift) samt endret bakteriologisk panorama tyder på at mastittarbeidet bør økes i intensitet dersom framgangen skal fortsette. Str.dysgalactiae og S.aureus ser ut til å dominere, men en ser en økning i Str.agalactiae og mastitter forårsaket av Str. uberis. Coliforme mastitter øker i andel for kliniske mastitter. Tabell 9. Beregnet økonomisk tap pga. av mastitt 1989 til 2010 i norske besetninger tilsluttet Ku-kontrollen. Det er beregnet totalt tap og gjennomsnittlige tap pr. besetning, pr. årsku og pr. liter melk levert meieri. Det samme beregningsgrunnlaget er ikke benyttet for 2009 grunnet endrete krav til årsoppgjøret. Antall besetninger Total mastittkostnad Landet Pr. i mil. buskap kroner i kroner Pr. årsku i kroner Pr. liter levert 1989 22 062 357 16 177 1 269 0,225 1990 22 302 370 16 595 1 309 0,230 1991 22 419 384 16 219 1 303 0,233 1992 22 398 363 16 241 1 293 0,232 1993 22 171 359 16 192 1 265 0,223 1994 22 309 363 16 290 1 280 0,229 1995 22 316 341 15 281 1 199 0,216 1996 22 211 301 13 587 1 090 0,200 1997 21 978 290 13 181 1 040 0,192 1998 21 258 260 12 230 907 0,168 1999 20 615 245 11 880 850 0,159 2000 19 019 219 11 515 801 0,151 2000 * 18 393 256 13 908 960 0,183 2001 * 17 449 220 12 594 852 0,159 2002 * 16 801 202 12 053 785 0,144 2003 * 15 872 192 12 080 757 0,137 2004 * 15 212 191 12 552 766 0,135 2005 * 14 253 187 13 108 776 0,138 2006 a 13 360 183 13 458 760 0,133 2007 a 12 930 181 13 998 749 0,130 2008 a 11 976 184 15 330 775 0,128 2009 a 11 381 188 16 528 806 0,130 2010 a 10 951 175 15 967 745 0,119 * Fra Helseutskriften. a Fra Helseutskrift nov 08- nov 09 4.2 Reproduksjon Kalvingsintervall og FS-tall har vært nokså konstant de siste ti årene. FS-tallet var nede i 59,6 i 2005. I 2009 har FS-tallet økt til 60,9 og økte til 61,1 i 2010. Avstanden fra kalving til første (KFI) og siste inseminasjon (KSI) var henholdsvis 84 (85) og 107 (107) dager også i 2010 (2009). Kalvingsintervallet var 12,5 måneder, (12,6 i 2009) og antall inseminasjoner per påbegynt ku/kvige var 1,7 (1,7 i 2009) Ikke-omløps prosenten etter 60 dager er 72,9 % (72,7 i 2009). Figur 7 viser at behandling for de vanligste reproduksjonslidelsene for 2010 er nokså likt som for 2009, dog med en svak reduksjon. Registrert utrangering pga. fruktbarhet har ikke forandret seg mye de siste fire åra (Figur 13). Vurdering: Fruktbarheten hos norske kyr er fortsatt god, og utviklingen viser en svak positiv trend i 2010. Det er store fylkesvise forskjeller som gir grunnlag for regional virksomhet (Tabell 11). Det er særlig en del fylker i sør som har relativt lave tall. Fruktbarhetsverktøy ligger tilgjengelig, for veterinærer på http://storfehelse.no 4.3 Ketose/indigestion Figur 8 viser at ketosefrekvensen er noe redusert i forhold til 2009. Forekomsten er nå sammenlignbar med andre nordiske land, og Norge er ikke lenger det landet med høyest ketosefrekvens i Norden. Besetninger med mye ketose er gjerne små. Vurdering: Et av hovedmålene for Helsetjenesten har vært å redusere ketosefrekvensen, noe vi har greid med minst 5 % i en årrekke. Den norske storfehelsen begynner nå virkelig å nærme seg et godt internasjonalt nivå. Ketose er mest vanlig i små buskaper, og de største buskapene er allerede på samme nivå som andre nordiske land. Besetninger med høy ketosefrekvens bør sette ytterligere fokus på området og øke samarbeidet med fagområde fôring slik at nedgangen fortsetter i årene fremover. 17

0,060 0,055 0,050 0,045 0,040 0,0 4 6 0,0 50 0,0 5 3 0,054 0,0 5 2 0,0 52 0,0 4 9 0,0 4 6 0,0 4 4 0,0 40 0,0 40 0,0 4 0 0,038 Forekomst pr. ku og år 0,035 0,030 0,025 0,020 0,015 0,034 0,0 28 0,0 24 0,0 2 1 0,018 0,0 17 0,0 14 0,0 1 2 0,011 0,011 0,0 10 Manglende brunst Børbetennelse 0,010 Eggstokkcyster 0,005 Stille brunst 0,000 Symtomløs omløping 1 9 8 7 1 9 8 8 1 9 8 9 1 9 9 0 1 9 9 1 1 9 9 2 1 9 9 3 1 9 9 4 1 9 9 5 1 9 9 6 1 9 9 7 1 9 9 8 1 9 9 9 2 0 0 0 2 0 0 1 2 0 0 2 2 0 0 3 2 0 0 4 2 0 0 5 2 0 0 6 2 0 0 7 2 0 0 8 2 0 0 9 2 0 1 0 År Figur 7. Gjennomsnittlig risiko pr. ku og år for behandling for reproduksjonslidelser 1987 til 2010 4.4 Melkefeber I og med at melkefeber stort sett forekommer hos eldre kyr, må en vurdere trender innen laktasjoner. Forekomsten av melkefeber i 2010 er igjen redusert noe i forhold til 2009. Figur 9 viser at forekomsten av melkefeber øker hos 4. og 5. laktasjonskyr mens den er avtagende hos de eldre kyrne (>5. laktasjon). Melkefeber er nå klart den nest vanligste sjukdomsbehandlingen på storfe i Norge etter mastitt, og har fra 2005 overtatt denne plassen fra ketose. Vurdering: Et av hovedmålene for Helsetjenesten er at melkefeber ikke skal være en vesentlig årsak til utrangering. Melkefeber blir i mange besetninger kamuflert ved høy utrangering av eldre kyr. Det må fremover settes mer fokus på forebygging av melkefeber, særlig i senere laktasjoner. 0,22 0,204 0,204 0,20 0,18 0,172 0,161 0,179 0,165 Forekomst pr. ku og år 0,16 0,14 0,12 0,10 0,133 0,128 0,104 0,098 0,086 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 0,069 0,059 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 År 0,059 18 0,058 0,047 0,043 0,044 0,045 0,035 0,033 0,026 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 0,029 0,026 2009 2010 Figur 8. Risiko pr. ku og år for behandling for ketose og melkefeber (fra 1987 til 2010) Ketose Mjølkefeber

Kyr behandlet pr. 100 kalvinger 24,0 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 12,6 11,7 12,5 13,3 13,6 12,9 13,1 12,7 11,9 10,9 9,7 9,3 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 År 12,1 1999 11,4 10,5 10,4 10,1 10,5 11,2 11,8 11,2 10,6 11,3 11,8 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 > 5. laktasjon 5. laktasjon 4. laktasjon 3. laktasjon 2. laktasjon Figur 9. Prosent kyr behandlet for melkefeber, alle kyr inndelt mht. laktasjon (fra helsekortstatistikken, antall pr. 100 kyr fram til 1998; fra 1999 beregnet som risiko per avsluttet laktasjon). 4.5 Klauvsjukdommer Klauvprosjektet har vist at klauvsjukdommer forekommer nesten dobbelt så hyppig i løsdriftsfjøs som i båsfjøs. Det er derfor viktig at klauvsjukdommene følges nøye nå når alle fjøs skal bygges som løsdrift (krav f.o.m. 2004), og de fleste båsfjøs skal fases ut innen 2024/2034. Klauvlidelser (kode 282) er en av de sjukdommene som stadig øker, men som siste året har vist en reduksjon for første gang siden 1992 (figur 10). Forfangenhetsbehandlinger har dessuten gått tilbake de siste åra. Fra oktober 2004 ble det mulighet for å registrere anmerkninger på klauver ved klauvskjæring og rapportere disse inn til Kukontrollen. Fordelingen av anmerkninger på Helsekort Klauv er vist i Tabell 10. De vanligste anmerkningene er korketrekkerklauv med 10,2 (9,6) %, deretter hornforråtnelse 4,7 (4,2) % og løsning i hvite linje 3,2 (2,3) %. Det er i 2010 utført 60 577 klauvhelseregistreringer i 2917 (2233) besetninger eller 30,4 (22,2) % av alle besetninger. Vurdering: Det er nå over 30 % av besetningene som har registrert og rapportert klauvskjæring fra Helsekort klauv. Dette er en stor framgang fra foregående år. Korketrekkerklauv er den hyppigst registrerte diagnosen. Denne lidelsen er sannsynligvis arvelig, men forekomsten blir også påvirket av underlaget i fjøset. Det er godt kjent at klauvsjukdommer er mer utbredt i løsdrift, og problemer med klauvsjukdommer øker med dårlig skraping av gangarealet i løsdriften. Den pågående strukturrasjonaliseringen må derfor føre til betydelig økt fokus på forebyggende klauvhelsearbeid i årene fremover. Tabell 10. Fordeling av registrerte anmerkninger på klauv ved klauvskjæring i 2009 og 2010 i Kukontrollen. Anmerkning 2009 2010 Antall Antall Antall % Total 51 705 100 60 577 100 Normal 39 903 77,2 44 754 73,9 Halthet (10) 558 1,1 667 1,1 Akutt skade (11) 147 0,3 124 0,2 Korketrekker (12) 4947 9,6 6164 10,2 Hornforråtnelse 2088 4,0 2863 4,7 (13) Hudbetennelse 745 1,4 1077 1,8 (14) Klauvspaltflegmone 111 0,2 171 0,3 (15) Såleknusning (16) 1118 2,2 1500 2,5 Løsning hvite 1198 2,3 1914 3,2 linje (17) Blødning såle/hvite linje (18) 890 1,7 1343 2,2 19

0,022 0,020 0,018 0,016 Forfangenhet Klauvsjukdommer Skader pga innredning Andre sår/skader Forekomst pr ku og år 0,014 0,012 0,010 0,008 0,006 0,004 0,002 0,000 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Figur 10. Risiko pr. ku og år for behandling for forfangenhet, klauvskader eller andre skader fra 1987 til 2010 4.6 Kalvesjukdommer Forekomsten av kalvesjukdommer er vanskelig å vurdere. Det arbeides med å forbedre registreringene i Helsekortordningen. De siste årene har det vært en økning i disse registreringene til 63 219 i 2010 fra 57 927 i 2009 for ku/kvigekalver og en økning til 39 046 i 2010 fra 35 137 for oksekalver. De vanligste diagnoser/behandlinger for ku/kvigekalver er (2009 i parentes; +/- økning eller reduksjon): Avhorning 28 997 (26 087; + 11,2 %) Forebyggende og behandling mot parasitter 17 484 (16 078; + 8,7 %) Lus (forebyggende og behandling) 2030 (1126; + 80,3 %) Luftveisinfeksjoner 1840 (1611; + 14,1 %) Vitamin- og mineralmangel 1537 (951; + 61,6 %) Mage/tarmbetennelse 1277 (1122; + 13,8 %) Brunstmangel 896 (971; - 7,7 %) Vaksinasjon mot miltbrannsemfysem 795 (853; - 6,8 %) Brunstsynkronisering 752 (813; - 7,5 %) Stille brunst 741 (845; - 12,3 %) De vanligste diagnoser/behandlinger for oksekalver er: Avhorning 29 479 (26 783; + 10,1 %) Luftveisinfeksjoner 1950 (1785; + 9,2 %) Mage/tarmbetennelse 1294 (1083; + 19,5 %) Forebyggende behandling for parasittære sjukdommer 1225 (1089; + 12,5 %) Leddsjukdommer 1044 (1103; - 5,3 %) Kastrering 749 (473; + 58,4 %) Lus (forebyggende og behandling) 729 (281; + 159,4 %) Abscesser/flegmoner 295 (262; + 12,6 %) Vaksinering mot ringorm 206 (344; -40,1 %) Klauvlidelser 163 (114; + 43,0 %) Andre data vi har om kalvehelse, er registreringer for kalvenes "brukskode" i Kukontrollen. Disse tabellene viser nokså pålitelige tall for kasta kalv (kalvet mer enn 20 dager for tidlig og kalven dødfødt), dødfødt kalv (kalven død ved fødsel eller krepert i løpet av de første 24 timer) og krepert kalv (levende født og kreperte senere enn 24 timer etter fødsel og før første kontroll). Figur 11 viser utvikling for disse tallene fra 1980 til 2010. Antall dødfødsler er økt noe de to siste åra, men stabiliserte seg igjen i 2010. I 2010 var det 8673 kalver som døde fra de var registrert som individ i Kukontrollen og før de var 180 dager gamle. Dette utgjør 3,8 % av alle levendefødte kalver. Dette var en reduksjon fra 2008 (4,0 %), men en økning fra 2009 (2,8 %). Vurdering: De vanligste sjukdommene er luftveisinfeksjoner, mage-/tarmsjukdommer, 20

vitamin- og mineralmangel og leddsjukdom. Disse sjukdommene er økende, bortsett fra leddsjukdommer. Det er satt økt fokus på kalvediaré og luftveislidelser i 2010 med bl.a. revidering av kursopplegget Go kalven. Tapstallet på kalver i Norge vurderes til å være meget gode i internasjonal sammenheng, der tapstall på 10 til 20 % ikke er uvanlig. Antall dødfødte, kasta og kreperte kalver er meget lavt. 5,5 5,0 5,0 4,6 4,7 4,9 4,8 4,8 4,8 4,7 4,9 4,7 4,6 4,7 4,8 4,9 4,8 4,7 4,6 4,6 4,9 4,8 4,5 4,5 4,5 4,4 4,4 4,0 Prosent av alle kalvinger 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Sum Dødfødte Kreperte Kasta 1,0 0,5 0,0 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Figur 11. Prosent av antall kalvinger som er endt i kasting (kua kalvet mer enn 20 dager for tidlig, og kalven var dødfødt), dødfødsel (kalven er dau ved fødsel eller er krepert i løpet av de første 24 timer) og kalven krepert (kalven er levende født, men kreperte mer enn 24 timer etter fødsel, men før første kontroll etter fødsel). 4.7 Andre sjukdommer Helsetjenesten skal overvåke utviklingen med hensyn til forekomst av andre sjukdommer. Dette kan gjøres ved å se på Helsekort-statistikken fra år til år Totalt var det 3 sjukdomskoder som har hatt en betydelig økt registrering fra 2009 til 2010 på melkekyr. Disse var: kode 283: Lus, kode 310: Sintidsbehandling, og kode 332: Brunstsynkronisering. De sjukdommer som er forholdmessig mest redusert på melkekyr fra 2009 til 2010 er: kode 303: Alvorlig/moderat klinisk mastitt, kode 304: Mild klinisk mastitt, kode 386: Melkefeber, kode 385: Ketose, kode 260: Indigestion, og kode 331: Anøstrus/brunstmangel. Det totale antall registrerte behandlinger hos melkekyr i 2010 var 0,54 (0,56) pr årsku, dvs. en betydelig reduksjon fra i fjor. 0,46 0,44 0,44 0,43 0,42 0,42 0,42 0,43 0,42 0,42 0,41 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,41 0,41 0,41 Risiko pr. ku og år 0,40 0,38 0,36 0,38 0,39 0,36 0,39 0,39 0,39 0,39 Rekruteringsrate Utrangeringsrate 0,38 0,34 0,32 0,30 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Figur 12. Risiko for utrangering og rekruttering pr. ku i løpet av ett år i Norge fra 1987 til 2010. 21

Figur 13. Andelen (prosent) av forskjellige (primære fra 2001) utrangeringsårsaker registrert i Kukontrollen fra 1989 (i prosent av utrangerte kyr). Ny statistikk fra 2006. 4.8 Utrangering og årsaker til utrangering I mange land er antall døde dyr og funn på slaktehus og destruksjonsanlegg de eneste sjukdomsdata som er pålitelige. I Norge var det 1,4 døde/mista kyr pr 100 årskyr og 2,1 nødslakta/avlivet eller slakta og kondemnert ku pr 100 årskyr i 2010. Dette er svært lave tall internasjonalt og har vært stabilt de siste åra. Figur 12 og 13 viser henholdsvis total utrangeringsfrekvens/ rekrutteringsfrekvens og årsak til utrangering (sjukdomskodene). Utrangeringsfrekvensen har gått ned det siste året, men økte noe igjen i 2009. Døde/mistet dyr har økt svakt, og dyr som er avvlivet/nødslakta evt. kassert er redusert. Av helseårsaker er fruktbarhet vanligste utrangeringsårsak (17,1 %), dernest celletall (9,6 %), mastitt (4,0 %), beinproblemer (3,2 %), spenetråkk (2,1 %) og andre sjukdommer (2,5 %). Utrangering pga. fruktbarhet og celletall øker noe, mens andre årsaker er stabile. Vurdering: Utrangeringsfrekvens i Norge er fortsatt høy i forhold til andre land. Dette er en del i strategien med kombinert melke- og kjøttproduksjon. Det er totalt ca. 7,3 % av de utrangerte kyrne som dør, mistes, blir avlivet eller nødslaktet, eventuelt kassert. Summeres andelen døde, avlivede og utrangerte pga. sjukdom utgjør dette totalt ca. 45 % av alle utrangeringer. Dvs. at helse i stor grad overstyrer driftsstyringen på mange gårder. 5. HELSESITUASJONEN INNEN REGIONER En helsekortstatistikk for de enkelte fylker er vist i Tabell 11. Celletallene er fylkenes geometriske middel veid på årsku. Sjukdomsfrekvensene er tilfeller (mastitt) eller behandlinger pr. årsku (365 risikodager) - en såkalt insidensrate. FStallene er også veid på årskyr, slik at ikke små besetninger skal veie uforholdsmessig mye. Tallene i tabellen vil derfor avvike fra de tall som presenteres i Helsekortstatistikken (kyr behandlet). Variasjonen mellom fylkene er store. Variasjonen for ketose fra 0,009 i Vestfold til 0,050 i Troms (relativ risiko på 5,6), for reproduksjonsbehandlinger er 0,028 i Vest- Agder og 0,103 i Sogn og Fjordane (relativ risiko på 3,7), mjølkefeber fra 0,032 i Vest-Agder til 0,079 i Buskerud (relativ risiko på 2,5) og for klinisk mastitt fra 0,129 i Østfold til 0,277 i Troms (relativ risiko på 2,1) og for kalvesjukdommer 0,008 i Aust-Agder til 0,086 i Oppland (relativ risiko på 10,8). For kalvesjukdommer sier nok dette mer om pålitelighet i registrering og rapportering enn behandlingsfrekvens. Denne forskjellen mellom fylker ser ut til å ha økt fra 2009 til 2010 for alle sjukdommer.. 22