Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Like dokumenter
Opplysningsmateriale om psykisk helse

Forord Dette er en sluttrapport for prosjektet SKRIV FOR LIVET 2 tekster fra og for barn og unge om møtet med hjelpeapparatet, ett ettårig prosjekt.

En organisasjon bygget på steingrunn. Sluttrapport

«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.

Foreldremøter for foreldre med rusproblemer.

VERGEHÅNDBOKA. Sluttrapport. Prosjektnummer: Forebygging/2011/1/0212. Organisasjon: Norsk Folkehjelp

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9233. Prosjektnavn: Hjertet Snakker. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Fra ungdom til ungdom. Informasjonsprosjekt i regi av Norsk Epilepsiforbunds Ungdom

Sluttrapport, Sophie Rodin Min bok, min stemme. Forord. Bakgrunn for prosjektet/målsetning

Rapportering på prosjektet «Sammen er vi sterke»

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

VÅG Å VÆR SYNLIG: SLUTTRAPPORT

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Sluttrapport. Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging

SLUTTRAPPORT. 2014/RBM9581 Jada, vi drar til Pasvik

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport

Hjelp?! Mitt barn har epilepsi!

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport

Sluttrapport. Foreldre som står på for Marienlyst Fotballklubb. Marienlyst Fotballklubb

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

«Hør på meg og snakk til meg!»

Sluttrapport Tilrettelagt idrett skøyteløp for utviklingshemmede Fase 2

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0275. Prosjektnavn: Aktiviteter på Møtestedet. i Mental Helse

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Sluttrapport. Jeg er transplantert hva er du? Prosjekt 2010/3/0162 Rehabilitering

TIDGIVER Fra Nordkapp til Lindesnes

Prosjektet har derfor hatt et fokus på å synliggjøre revmatikere i kommunevalget 2015.

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Sluttrapport. «Jeg vil også være med!»

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Kunnskap, mot og trygghet distribusjon

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9229 Prosjektnavn: Drivhuseffekten. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Organisering for bedre levekår. Sluttrapport

REPRESENTANTORDNINGEN Enslige mindreårige asylsøkere OG VERGEORDINGEN Enslige mindreårige flyktninger

Barn som kommer alene til Norge

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Svømmeopplæring for ungdom og voksne

Sluttrapport; Fotball som virkemiddel for integrering. Nesna IL Fotball

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg

Sluttrapport Bridge for Livet

Norges Blindeforbund Telemark

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

PROSJEKTNAVN IdrettsGlede for alle i Asker Skiklubb.

Strategiprogram

Vålerenga fotball Prosjekt: Vålerengas Eldreenergi År:

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Hold kursen! Et mestringskurs for ungdom med epilepsi. Rapport

Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen!

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Sluttrapport «Tilrettelegging av fritidsaktivitet med fokus på marin aktivitet»

Med brukeren i sentrum

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr.: 2008/1/0418. Manglerud Frivillighetssentral. Norsk Folkehjelp Oslo

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Virksomhetsområde: Forebygging (2016). Ettårig prosjekt Søknadsnummer: 2016/FB84776 Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende (FFP)

Tromøy Frivilligsentral har sammen med to erfarne instruktører tilbudt forebyggende trening i Qigong for pensjonister og uføre.

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna

Sluttrapport Forebygging 2008/1/0559 Deltakende Videoprosjekt Redd Barna

Forord Sammendrag. Innholdsfortegnelse

Sluttrapport. Tilrettelagt idrett skøyteløp for utviklingshemmede. Trondheim Kortbaneklubb/ Norges Idrettsforbund 2015/FB5496

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Bratsberg

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «ER DET ANDRE SOM MEG?»

FORORD. Se hele mennesket! var et bokprosjekt som handler om teater og drama for mennesker med bistandsbehov.

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

Forebygging 2009/1/0287. Rekrutteringssamling rullestolrugby. Norges idrettsforbund og paralympiske komite

Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2010/3/0186. Søkerorganisasjon: Mental Helse. Sluttrapport

Organisasjonen. Voksne for Barn

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2009/3/0275. Prosjektnavn: Kunstfoto som mental rehabilitering

Norges Blindeforbund Telemark

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

SLUTTRAPPORT for prosjektet Kompasset Nettside

Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport

Bli sett i media! Sluttrapport

SLUTTRAPPORT- EXTRASTIFTELSEN HELSE & REHABILITERING

Ta ordet! Sluttrapport

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Bildet er hentet fra kursheftet «BIYUN Medisinsk Qigong, 2013

Sluttrapport For prosjektnummer Når barn og unge blir pårørende og etterlatte, et filmprosjekt

Sluttrapport «INNEBANDY OG (IS) BANDY MED MANGFOLD» Uavhengig av nasjonalitet, landbakgrunn og oppholds status. Prosjektnummer: 2017/HE

Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende

Se på meg når jeg snakker til deg. Kurs i nonverbal kommunikasjon for unge synshemmede Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU)

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene til Norge

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging/fysisk/psykisk helse. Prosjektnummer: 2022/1/0440. Prosjektnavn: Kafe Galleriet

Sluttrapport for prosjektet Nofus Ung ( ) Bakgrunn/målsetting Antall personer nådd av prosjektet Prosjektgjennomføring/metode

RS V3 Skjema for plan og rapport - transittmottak og transittmottak for enslige mindreårige

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2015/RB6326. Prosjektnavn: Veien til et friskere liv. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Høstkonferanse KS 20/ Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle. Ingrid Hernes

«Kompetanse om golf for funksjonshemmede» Kompetanseheving for frivillige trenere i golfklubbene golf for funksjonshemmede

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0266. Prosjektnavn: Når kjærlighet ikke er nok. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Plan for INFORMASJON i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke

Transkript:

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn 1

Forord Rapporten beskriver arbeidet med å rekruttere flere kompetente verger for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til landet. Prosjektet er forebyggende og ble påbegynt i 2012 og avsluttet i 2014. Den 1.7.2013 kom det ny vergemålsreform og overformynderiet ble lagt ned og Fylkesmannen overtok arbeidet knyttet til vergeordinger. I løpet av prosjektperioden er det innført nye begreper. Det som tidligere ble omtalt som verger er nå delt opp i representant og verge. Representant er den som representerer den unge enslige i ankomstfasen. Når den enslige mindreårige får opphold og blir bosatt oppnevnes en verge. For enkelthets skyld har vi valgt kun å bruke betegnelsen verge i denne rapporten. Vi har jobbet i nært samarbeid med Norsk Folkehjelp som har gjennomført opplæringen av verger. Norsk Folkehjelp har også deltatt i prosjektgruppen sammen med Vergeforeningen Følgesvennen, BYMIF, Oslo kommune, Leira mottak i Levanger samt en ung flyktning med erfaringer fra å være enslig mindreårig. I tillegg har Voksne for Barn (vfb) hatt ansvar for å lede prosjektet. Vi har hatt samarbeid med Joe Soweby i Digitelling i forbindelse med utarbeidelse av materiell. Videre har vi samarbeidet med Trondheim kommune og Stjørdal kommune for å rekruttere unge med egne erfaringer som enslige mindreårige. Vi vil rette en spesiell takk til 5 unge fra Trondheim og Stjørdal som har bidratt med svært viktig erfaringsbasert kunnskap som vi tror vil være av stor verdi når en skal vurdere hva som er til god hjelp når en skal rekruttere og følge opp verger i framtiden. Prosjektet er gjennomført med midler fra Extrastiftelsen Helse- og Rehabilitering og uten disse midlene ville prosjektet ikke vært mulig å gjennomføre 2

Sammendrag Enslige mindreårige asylsøkere får stort sett sine rettigheter til verge ivaretatt i transittmottak. Ordningen med verge ved ordinære mottak eller ved bosetting ivaretas ikke alltid tilfredsstillende. Det er vanskelig å rekruttere verger, er det vanskelig å finne verger med god nok kompetanse. FNs barnekomitè har uttrykt bekymring for at enslige mindreårige ikke ble fulgt opp på betryggende vis. Det har vært en generell mangel på verger, og et behov for ytterligere rekruttering og skolering. VfB har i samarbeid med Norsk Folkehjelp jobbet for at flere barn skal få kompetente verger gjennom å rekruttere VfBs frivillige med kompetanse innenfor psykisk helse og brukermedvirkning som verger og at kompetansen blir forankret lokalt i aktuelle kommuner. 3

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn/Målsetting...5 2. Prosjektgjennomføring/Metode... 5 3. Resultater og resultatvurdering... 7 4. Oppsummering/Konklusjon. 8 4

1. Bakgrunn/Målsetting Ved utgangen av 2010 var ca 800 asylsøkere registrert som enslige mindreårige ved ankomst til Norge. Forpliktelsene i FNs barnekonvensjon, artiklene 22 (flyktingebarn) og 39 (rehabilitering og reintegrering) er å sikre at barn og unges behov og rettigheter blir ivaretatt under asylprosess og bosetting. I henhold til vergemålsloven skal det opprettes verger for personer under 18 år som ikke har foreldre. Når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere er det ofte usikkert om foreldre er i live eller ikke, og det blir derfor hovedsakelig opprettet hjelpeverge for den mindreårige. Disse skal sørge for at barnets behov blir ivaretatt under asylprosessen og etter hvert ved bosetting. Vergen fungerer som en talsperson i saker der det hadde vært naturlig at foreldre ville bistått. Enslige mindreårige utgjør den mest sårbare gruppen av flytninger og asylsøkere. Enslige mindreårige får stort sett sine rettigheter til verge ivaretatt ved transittmottak. Ordningen med verge mens barna bor i ordinære mottak og ved bosetting er ikke ivaretatt tilfredsstillende. I tillegg til at det er vanskelig å rekruttere verger, er det vanskelig å finne verger som har god nok kompetanse. FNs barnekomitè har uttrykt sin bekymring for at enslige mindreårige ikke følges opp på betryggende vis og at verger ofte er overbelastet i en slik grad at de ikke er i stand til å skjøtte sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Dette viste en generell mangel på verger, og et behov for ytterligere rekruttering og skolering 2. Prosjektgjennomføring/Metode For å møte behovet for kompetente verger for enslige mindreårige gikk VfB i gang med å rekruttere organisasjonenes frivillige fra hele landet til å delta på vergeopplæring i regi av Norsk Folkehjelp og VfB. Opplæringen fulgte den eksisterende vergeopplæringen til Norsk Folkehjelp, supplert av materiell og metoder fra VfB opplæring av frivillige. Hvor det er fokusert på kommunikasjon og metoder for medvirkning i et helsefremmende perspektiv. Ønsket om å lære opp 25 nye verger måtte reduseres til 13 da vi ikke klarte å rekruttere flere til tross for at vi inviterte til opplæring tre ganger i løpet av prosjektperioden I og med at vi ikke fikk rekruttert det antallet verger som vi ønsket, har vi valgt å gi ekstra oppfølging til de som gikk på opplæringen. Oppfølgingen har vært gitt gjennom Norsk Folkehjelp og VfB har gitt veiledning til potensielle verger. 5

I løpet av prosjektet kom det tydelig fram at behovet for erfaringskonferanse med fordel kunne erstattes med å utarbeide materiell med fokus på den erfaringsbaserte kunnskapen som denne gruppen unge sitter med. Vi inviterte unge i målgruppa til work-shop for å lage digitale historiefortellinger hvor oppgaven var å få fram de unges stemme knyttet til hva den tenker er viktige egenskaper hos en verge og hva som trengs for at dette tiltaket skal oppleves som treffsikkert og godt. Work-shopen ble avholdt over en helg og resulterte i 5 digitale historier fra 5 forskjellige personer med ulike opplevelser i sitt møte med Norge og vergeordningen. De digitale historiene i seg selv er nyttige verktøy for de som jobber med denne gruppen barn og unge gjennom at de formilder viktig budskap. I tillegg vil vi påpeke at prosessen i seg selv med å utarbeide dette materiellet ga de 5 ungdommene en erfaring i å bli sett, hørt og anerkjent på en måte noen av dem aldri hadde opplevd tidligere. Digitale historiefortellinger blir utarbeidet ved at de starter med en skriveprosess hvor man skriver ned en historie en ønsker å fortelle. Når det er gjort starter man arbeidet med å fokusere på de detaljene hendelsene en tenker er mest viktig ut i fra hva man ønsker skal være det mest sentrale budskapet i det en vil fortelle. Historien blir på denne måten kortet ned og historien blir tatt opp ved at den som eier historien leser inn teksten. Når denne delen av prosessen er ferdig legges det inn bilder, tekst og musikk. Disse elementene er det den som eier historien som selv velger. Man kan bruke egne bilder eller laste ned bilder fra ulike steder på internett. I denne sammenhengen fikk deltakerne i oppgave å beskrive sitt møte med vergen eller verger, og hva den tenker er viktige egenskaper hos en god verge. De digitale historiene er som små kortfilmer med bilder, tekst, musikk, lys og egen stemme som forteller en historie. Lengden på de digitale historiene kan variere men er som oftest på ca 3 til 5 minutter. De digitale historiefortellingene ble lansert i Stjørdal kommune i samarbeid med Stjørdal kommune. Ungdommene selv var med på lanseringen og fortalte om prosessen og viktigheten av at det etableres gode vergeordninger. Tilstede på lanseringen var det ca 40 deltakere som besto av ansatte i kommunal sektor, fra bufetat, fylkesmann og andre interesserte. Prosjektet var planlagt å skulle være avsluttet til sommeren 2014. VfB har gjort seg svært gode erfaringer med å benytte digitale historiefortellinger for å få fram ulike brukergruppers erfaringer i flere prosjekter. Vi anså derfor dette som et viktig supplement til de øvrige aktivitetene i prosjektet og planla å arrangere work-shop med ungdom med erfaring med å være enslig mindreårig. Work-shopen ble avholdt i oktober og lanseringen av resultatet skulle gjøres i desember 2014. På grunn av uforutsette hendelser var det ikke mulig å få avholdt lanseringen i desember men den måtte flyttes til januar 2015. 6

3. Resultater og resultatvurdering Arbeidet med å rekruttere verger var vanskeligere enn først antatt. Fem av de som deltok på opplæring har i ettertid hatt oppdrag som verge. Noen har hatt mange oppdrag og er tilfreds med oppfølging. Andre har fått beskjed om at de i den enkelte kommunen ikke har behov for verge og noen har kommet fram til at oppdraget som verge er såpass tidkrevende og komplisert at de på nåværende tidspunkt har valgt og ikke å ta oppdrag som verge på nåværende tidspunkt. Alle som deltok på opplæringen har blitt invitert til to oppfølgingssamlinger i prosjektperioden. I tillegg har alle hatt mulighet for å få veiledning av fagkoordinatorer i VfB samt å søke veiledning i Norsk Folkehjelps veiledningstjeneste for verger. Videre har VfB brukt flere av de ordinære samlingene for frivillige til å informere om vergeordning og forsøkt å rekruttere flere til å ta oppdrag som verger. Både under opplæringen av verger, i kontakt med organisasjonene og med unge med erfaringsbasert kunnskap kom det fram at kvaliteten på oppfølging av verger har vært svært variabel. Videre kom det også fram at verger utfører oppgavene sine på svært forskjellig måte og med ulik kvalitet. Det har vært lite enhetlighet system for hva en verge skal gjøre og hvilke oppfølging som trengs. VfB har lang erfaring på å jobbe med brukermedvirkning og prosesser knyttet til medvirkning. Vi valgte derfor å bruke tid og ressurser på å utarbeide digitale historiefortellinger hvor de unge selv får formildet erfaring ønsker og behov knyttet til verge og vergeordningen. De digitale historiefortellingene skal kunne brukes i undervisning, i forbindelse med foredrag og i informasjonsarbeid for de som kommer i kontakt med denne gruppen barn og unge gjennom sitt arbeid. Erfaringsbasert kunnskap fra brukerne selv sammen med annen kunnskap vil kunne sikre at innhold i tjenester for denne gruppen brukere blir best mulig ved utvikling av tiltak. 7

4. Oppsummering/Konklusjon Vårt mål med prosjektet har vært at alle barn skal få kompetente verger. Vi har gjort dette ved å rekruttere verger blant våre frivillige med kompetanse innefor psykisk helse og brukermedvirkning. Opplæring er gjennomført i samarbeid med Norsk Folkehjelp og det er blitt jobbet med å forankre kompetansen lokalt i aktuelle kommuner. Målet om å rekruttere 25 nye verger ble ikke nådd men vi er allikevel tilfredse med det vi har fått t til i prosjektet. Vi har selvsagt lært mye om oppgaven som verge men ikke minst hva de unge selv mener er vesentlig i vergeordingen og hva de trenger for å oppleve å få god hjelp av vergen sin. Det er inngått avtale mellom de unge selv og VfB om å kunne bruke historiefortellingene i undervisning, foredrag og informasjonsarbeid. Representanter fra Bufetat og Fylkesmannen har et ønske om et samarbeid med VfB for å drøfte hvordan de kan bruke dette verktøyet i sitt arbeid knyttet til denne gruppen barn og unge. Det kan være seg i tilknytning til kompetanseheving av ansatte og som et verktøy i forbindelse med opplæringen og oppfølgingen Fylkesmannen gjør i forhold til verger. På denne måten blir resultatene av arbeidet i prosjektet forankret i det offentlige, noe vi synes er svært hensiktsmessig. Gjennom vårt arbeid har det blitt enda tydeligere hvor viktig vergens rolle er overfor denne gruppen barn og unge. VfB vil selvsagt fortsette å ha fokus på dette feltet gjennom å sette viktige saker på dagsorden overfor fagpersoner og beslutningstakere og andre som er opptatt av denne gruppen barn og unge. Betydningen av å ha en god verge og hvordan vergen utfører oppgaven er vestlig og kanskje viktigere enn vi først antok og vi vil fortsette arbeidet med å gjøre det vi kan for at flere av våre frivillige tar på seg disse viktige oppdragene 8