FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen Endelig TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hedmark fylkeskommune Elverum videregående skole Arkivkode 2014/8301 Tidsrom: Desember 2014-mars 2015 Fylkeskommunens adresse: Fylkesmannens tilsynsgruppe: Postboks 4404, Bedriftssenteret Hamar Anne Lise Slåtsveen Feiring, tilsynsleder Unni Dagfinrud, revisor Kontaktperson i Hedmark fylkeskommune: Kjell M. Melby
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Hedmark fylkeskommune Elverum videregående skole... 5 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 5 2.2 Tema for tilsynet... 5 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 6 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag... 6 3.1 Rettslige krav... 6 3.2 Fylkesmannens undersøkelser... 8 3.3 Fylkesmannens vurderinger...11 3.4 Fylkesmannens konklusjon...12 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte...12 4.1 Rettslige krav...12 4.2 Fylkesmannens undersøkelser...13 4.3 Fylkesmannens vurderinger...15 4.4 Fylkesmannens konklusjon...15 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning...16 5.1 Rettslige krav...16 5.2 Fylkesmannens undersøkelser...17 5.3 Fylkesmannens vurderinger...18 5.4 Fylkesmannens konklusjon...18 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring...19 6.1 Rettslige krav...19 6.2 Fylkesmannens undersøkelser...19 6.3 Fylkesmannens vurderinger...20 6.4 Fylkesmannens konklusjon...21 7. Frist for retting av lovbrudd...21 8. Fylkeskommunens frist til å rette...22 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...23 2
Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet ved Hedmark fylkeskommune - Elverum videregående skole er rettet mot skolens kjerne virksomhet skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede målet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at Hedmark fylkeskommune som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. Gjennomføring 09.12.2014 Fylkesmannen i Hedmark varselbrev om tilsynet Hedmark fylkeskommune 15.01.2015 Hedmark fylkeskommune ved Elverum videregående skole innsending av egenvurderingsskjema og dokumentasjon 23.01.2015 Fylkesmannen i Hedmark åpningsmøte og intervju 26.02.2015 Fylkesmannen i Hedmark sender foreløpig tilsynsrapportrapport 04.03.2015 Fylkesmannen i Hedmark sluttmøte 11.03.2015 Hedmark fylkeskommune Elverum videregående skole - frist for kommentarer til foreløpig tilsynsrapport Avdekkede lovbrudd Det er Fylkesmannens konklusjon at Hedmark fylkeskommune Elverum videregående skole ikke har tilfredsstillende rutiner for å vurdere om elever med annet morsmål enn norsk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen. Tilsynet viser videre at de ikke har rutiner for å vurdere om eleven har behov for morsmålsopplæring eller to-språklig fagopplæring. Videre viser tilsynet at det ikke er rutiner for å fatte enkeltvedtak om og ved opphev av særskilt språkopplæring. 3
Status på rapporten og veien videre Fylkesmannen i Hedmark har i kapitel 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Hedmark fylkeskommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 30.06.2015. Fylkeskommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 4
1. Innledning Fylkesmannen åpnet 09.12.2014 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Elverum videregående skole i Hedmark fylkeskommune. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 30.06.2015. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Hedmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Hedmark fylkeskommune Elverum videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/_tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalttilsyn-2014-2017/ 5
Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Hedmark fylkeskommune ble åpnet gjennom brev 09.12.2014. Fylkeskommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c, innen 15.01.2015. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju den 27.01.2015, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 3-4. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. 6
Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/fylkeskommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOPen. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 7
3.2 Fylkesmannens undersøkelser Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Egenvurdering og intervju viser at rektor har delegert ansvaret for utarbeidelse av årsplaner/periodeplaner med kompetansemål og operasjonaliserte mål i de etterspurte fagene (norsk og matematikk Vg1 studiespesialiserende programområder og yrkesfaglig programområder knyttet til TIP og i programfaget produksjon TIP Vg1) til faglærerne. Tilsynet viser at rektor har organisert skolen i fagteam og avsatt møtetid for disse etter et årshjul. Fagteamene er sammensatt etter samme fag. Tilsynet viser at skolen har løpende oppfølging av skolens virksomhet gjennom ukentlige møter i strategisk ledergruppe, ledergruppen, lærermøter (lærere og assistenter) og avdelingsmøter. Disse møtene er timeplanfestet i et årshjul. Intervju og egenvurdering viser at spesialpedagogisk koordinator avholder klasselærermøter i hver avdeling, for klasser med elever som skal ha IOP ved oppstart av skoleåret. Det skrives referat etter disse møtene. Tema i disse møtene er blant annet informasjon om rutinene for utarbeidelse av IOP, hvordan faglærerne skal informere elevene om kompetansemål/læringsmål i IOP, og at målene skal være tema i elevsamtalen. Intervju viser at skolen har skriftlige rutiner for mål- og resultatstyring, som sørger for jevnlig rapportering og analyse av tiltak, læringsresultater og prosesser. Intervjuet viser videre at skolen har utarbeidet egen mal for halvårsrapportering (frist 10. februar), og følger fylkeskommunens maler for årsmelding (leveres etter avsluttet skoleår og innen 15. september) Skolen har utarbeidet foreløpig utgave «Reglement for delegert myndighet ved Elverum videregående skole», som viser at ansvar er delegert fra rektor til avdelingsledere og leder for elevtjenesten, og at det er bestemte personer på de ulike områdene som gjennomfører saksbehandlingen. Skolen har utarbeidet stillingsinstruks, som sist ble oppdatert 06.07.2012. Tilsynet viser at skolen har satt i gang skolevandring i klasser, noe som dokumenteres i vedlegg 1 fra ledelsen. Ellers viser tilsynet at det er avdelingslederne som har personalansvaret for lærere knyttet til sin avdeling, og at det er avdelingsledere knyttet til yrkesfaglige studieretninger, som gjennomfører skolevandring. Intervju viser at skolevandringen skal videreutvikles fra neste skoleår. Tilsynet viser at gjennom skolevandring får avdelingslederne innsyn i undervisningen og at den foregår i tråd med kompetansemålene. Intervju viser at det er den enkelte faglærer, fagteamene og avdelingslederne som har fått ansvaret for å følge opp arbeidet med lokale læreplaner, mål, vurderingskriterier og informerer elevene om dette. Tilsynet viser at rektor og ass. rektor gjennomfører skolevandring der de har fokus på de sosiale oppholdsarenaene til elevene, som kantinen og skolebiblioteket. Tilsynet viser at rektor observerer avdelingsledernes undervisning, og observerer i klasser etter forespørsel fra lærerne. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. 8
Tilsynet viser at skolen utarbeider en utviklingsplan i tråd med opplæringspolitisk plattform i Hedmark fylkeskommune, og følger opp denne gjennom utarbeidelse av fagstrategier på avdelingene, og ved gjennomføring av mål- og utviklingssamtaler med den enkelte avdelingsleder. Intervju viser at i denne samtalen er tema i utviklingsplan for avdelingen, som har forankring i skolens utviklingsplan og evt. fagstrategier. Videre i denne samtalen er tema blant annet kvalitetskjennetegn for undervisning synliggjort i «Virksomhetsplattformen for Elverum videregående skole», som: mål, vurderingskriterier, metoder som virker og vurdering for læring. Egenvurderingene og intervju viser at fagteamene arbeider med lokale læreplaner med særlig fokus på innhold, arbeidsmåter og vurdering. Tilsynet viser at kompetansemål er tema i klassemøter der alle faglærerne i klassen er til stede. Tilsynet viser at elevene får informasjon knyttet til de lokale læreplanene, mål og vurderingskriterier ved gjennomgang for hvert tema eller periode av faglærer, presentasjon av målene beskrevet i lærebøkene og ved at planer og oppgaver blir lagt ut på skolens læringsplattform ITL. Egenvurdering og intervju viser at skolen bruker elevundersøkelsen som en indikator for å følge med på elevenes opplevelse av vurderingsarbeidet. Tilsynet viser at det vil bli satt i gang nye tiltak i klasser, der det er nødvendig, etter en vurdering i fellesmøter og i teamene. Tilsynet viser at skolen har utarbeidet «Rutiner for vurderingsarbeid» og at det er avdelingslederne som har fått ansvaret for at rutinen følges opp av den enkelte lærer. Denne rutinene beskriver mål, definerer: underveisvurdering, egenvurdering, halvårsvurdering i fag og sluttvurdering. Videre viser rutinen til 4 forskningsbaserte prinsipper for vurderingsarbeidet i undervisningen der elevene skal: forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem, få tilbakemelding om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen de gjør, få råd om hvordan de kan forbedre seg og at elevene er involvert i eget læringsarbeid ved å vurdere eget arbeid og utvikling. Videre er det beskrevet at den enkelte lærer skal benytte vurderingsboka i skolens læringsplattform for både vurdering uten og med karakter. I tillegg beskriver rutinen at faglærere skal gi underveisvurdering ikke bare til prøver eller tester, men også løpende og systematisk i undervisnings- og læresituasjoner. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP Egenvurdering og intervju viser at skolen har utarbeidet rutiner for å vurdere om elevene får tilfredsstillende opplæring knyttet til kartlegging i ulike fag (bruker Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy), gjennom prøver/prosjekter/temaoppgaver, underveisvurdering og elevsamtaler, og gjennom drøfting av elevundersøkelsen. Skolen har organisert en tilpasset opplæring kalt ESS Elvis Studiesenter, der elever kan få eget undervisningsopplegg innen de spesielle faglige områder de har behov for det. Dette underveiningsopplegget varer i en kortere periode på inntil 6 uker. Dette opplæringstilbudet er frivillig. Tilsynet viser at det samme arbeidet og rutinene knyttet til kompetansemålene og vurderingene også er gjeldende for spesialundervisning. Egenvurdering og intervju viser 9
at det utarbeides IOP for elever som har vedtak om spesialundervisning, og at målene er knyttet til kompetansemålene i LK06 for elever som går ordinært løp. For elever med avvik fra kompetansemålene i LK06 utarbeides det lokale mål, med utgangspunkt i enkeltvedtak og sakkyndig vurdering. Hedmark fylkeskommune har utviklet rutiner for spesialundervisning ordnet i ei håndbok, og at Elverum videregående skole bruker disse rutinene og malene i sitt arbeid. Malene er tilgjengelig på skolen lokale nettverk - Pulsen. Vedlagte elevmapper viser at rutinene følges opp. Det er leder for elevtjenester og spesialpedagogisk veileder som har ansvaret for at kontaktlærer og faglærere gjør jobben knyttet til IOP. Eksempel på IOP fra en elevmappe viser at det skal være avvik fra kompetansemålene fra de nasjonale læreplanene LK06, og det utarbeides læringsmål. Eksempler på evaluering av IOP for skoleåret 2013-2014 viser at faglærer vurderer måloppnåelse og beskriver hva det bør arbeides videre med i norsk, matematikk og fysisk trening. Vedlagt dokumentasjon viser at det tegnes en opplæringsavtale (OLA-avtale) og en IOP for en kombinasjon skole og arbeid i en bedrift, for en elev som skal oppnå grunnkompetanse innen et fagområde. Denne OLA-avtale og IOP bygger på et vedtak om spesialundervisning, og er i samsvar med sakkyndig vurdering. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Egenvurdering, intervju og eksempler på elevmapper viser at det utarbeides IOP for elever som skal ha spesialundervisning. Det er oppgitt i IOP varigheten av spesialundervisningen - for skoleåret. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Eksempel på enkeltvedtak viser at det det er fattet i samsvar med sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten og beskriver; innholdet og organisering av undervisningen, bakgrunn for vedtaket, målet for opplæringen, viser til at IOP vil beskrive nærmere innholdet og mål for opplæringen, myndigheten til å fatte vedtak er delegert fra Fylkesdirektøren til rektor. Videre inneholder vedtaket klagerett og innsynsrett i sakens dokumenter, og hvor klagen skal stiles. Vedtaket er underskrevet av rektor. Vedtaket er unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven 13, jf. forvaltningsloven 13, og at vedtaket gjelder spesialundervisning. Vedtaket beskriver om det skal være avvik fra kompetansemålene i LK06 eller ikke. Vedtaket er utgangspunkt for IOP. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 10
Tilsynet viser at Elverum videregående skole har tatt i bruk Hedmark fylkeskommunes utarbeidede system for arbeidet med spesialundervisning, «Håndbok. Spesialundervisning. Inntak etter individuell vurdering. Systemrettet arbeid i skole PPT». I denne håndboken kommer det frem rutiner for utarbeidelse av IOP når det skal være avvik fra LK06 i enkelte fag eller deler av fag, og at planen blir samordnet med den ordinære planen for klassen. Skolen har utarbeidet et «pedagogisk årshjul 2014-2015», som blant annet viser når års-/halvårsplaner i fag og IOP skal være ferdig. Tilsynet viser at alle maler og rutiner for arbeidet med spesialundervisning er tilgjengelig på skolen læringsplattform. Eksempel på IOP i faget matematikk 1YP viser at malene for IOP og rutinene er tatt i bruk, og at det utarbeides læringsmål. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Det er fylkesmannens vurdering at rektor sikrer tilrettelegging og gjennomføringen av opplæringen etter læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) i de etterspurte fagene (norsk Vg1 og matematikk Vg1 både på studiespesialiserende programområder og yrkesfaglig programområde, og i faget produksjon Vg1 TIP). Det er vår vurdering at rektor har delegert ansvar til avdelingsleder og leder for elevtjenesten til å ivareta arbeidet med lokale læreplaner/iop. Dette for å sikre at lærerne utarbeider mål, vurderingskriterier, og at elevene for informasjon om kravene som stilles knyttet til måloppnåelse og karakterene i fag. Dette er synliggjort i foreløpig utgave av «Reglement for delegert myndighet ved Elverum videregående skole», i «Stillingsinstruks, oppdatert 06.07.2012». Tilsynet viser at det utarbeides lokale læreplaner og IOP for elever som har vedtak om spesialundervisning, og at lærerne informerer elevene om mål, kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier. Dette synliggjøres i «Pedagogisk årshjul 2014-2015», eksempler på halvårs-/årsplaner, periodeplaner, undervisningsopplegg i de etterspurte fagene, vurderinger uten og med karakter, elevvurderinger av eget arbeid og måloppnåelse, og IOP. Vår vurdering er at rektor har organisert skolen i fagteam, avsatt timeplanfestet møtetid, innført skolevandring, opprettet ESS og gjennomfører klasselærermøter knyttet til elever med behov for IOP, for å ivareta arbeidet med blant annet lokale læreplaner, læringsmål, vurderingskriterier og en vurdering av elevenes læringsutbytte. I tillegg har rektor organiserte ukentlige møter for å følge med på skolens kjernevirksomhet - elevenes utbytte av opplæringen, gjennom møter i strategisk ledergruppe, ledergruppa, lærermøter (lærere og assistenter), avdelingsmøter og mål- og utviklingssamtaler med den enkelte avdelingsleder. Disse møtene er timeplanfestet i et årshjul. Det er vår vurdering at rektor har utarbeidet eller satt i system fylkeskommunens rutiner for å ivareta elevene læringsutbyttet knuttet til individuell vurdering for alle elever gjennom «Virksomhetsplattform for Elverum videregående skole», «Rutine for mål- og resultatstyring», «Utkast til rutine for pedagogisk ledelse», «Halvårsanalyse 2014-2015», «Rutine for beslutningsprosesser», «Foreløpig utgave: Reglement for delegert myndighet ved Elverum videregående skole», «Stillingsbeskrivelser», «Håndbok. Spesialundervisning. Inntak etter individuell vurdering. Systemrettet arbeid i skole PPT», «Suksesskriterier for skolevandring», «Elvis studiesenter (ESS) introduksjon og evaluering november 2014», «PowerPoint presentasjon IOP. Hva er en IOP? Hvordan 11
lage en god IOP?», «Hedmark fylkeskommune føringer for underveisvurdering skoleåret 2014/2015» og «Rutine for vurderingsarbeid». Det er videre vår vurdering at disse rutinene er kjent og tatt i bruk av personalet. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Elverum videregående skole har implementerte rutiner som ivaretar at undervisningspersonalet tilrettelegger og gjennomfører opplæringen i læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. Rektor har organisert skolen etter lovkravene, jf. opplæringsloven 3-4. Elverum videregående skole sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til målene for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1 og 3-2. Elverum videregående skole har en organisering og implementerte rutiner som ivaretar at undervisningspersonalet tilrettelegger og gjennomfører opplæringen etter LK06, og at det utarbeides IOP for elever med vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven 3-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven 1-3. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. 12
Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. 13
Eksempler på halvårsplaner/periodeplaner/iop og undervisningsopplegg i de etterspurte fagene viser at de inneholder mål fra LK06 og/eller læringsmål. Tilsynet viser at elevene får informasjon om målene i oppstart eller underveis av en time eller et undervisningsopplegg, gjennom beskrivelser og gjennomgang av oppgaveteksten eller gjennom oppstart av et nytt tema i læreboka. Alle planer og oppgaver blir lagt ut på skolens læringsplattform ITL og er tilgjengelig for elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Tilsynet viser gjennom eksempler på ulike elevoppgaver, egenvurdering og intervju at lærerne utarbeider vurderingskriterier knyttet til oppgaver, som understreker hva lærerne vil legge vekt på i vurderingen av oppgavene. Dokumentasjon viser at lærerne utarbeider kriterier knyttet til de ulike karakterene, som gjøres kjent for elevene. Redegjørelse og intervju viser at elever med spesialundervisning får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vedlagte eksempler på tilbakemeldinger på elevarbeid viser at elevene får tilbakemeldinger på måloppnåelse knyttet til nå-situasjonen og hva de må arbeide med videre. Tilsynet viser at lærerne gir tilbakemeldinger rett i elevtekster, at de dokumenteres i en kort omtale i vurderingsmappen til den enkelte elev på ITL, at de lager egne skriftlige vurderinger knyttet til oppgaver/prosjekter eller at det utarbeides underveisvurdering som legges inn i ITL. Redegjørelse og intervju viser at elever med spesialundervisning får tilbakemelding på hva de mestrer og hva de må arbeide med videre for å øke kompetansen sin i fag, men vi har ikke fått dokumentasjon på dette. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Tilsynet viser at elevene i varierende grad involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Eksempler på egenvurdering er at elevene skriver logg med egenvurdering knyttet til elevarbeid, tema i utviklingssamtaler, tema i fagsamtaler, responsskjema i skriving og at de fyller ut et egenvurderingsskjema i forkant av terminkarakterer. Tilsynet viser at elever med spesialundervisning i liten grad evaluerer eget læringsarbeid. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Tilsynet viser at skolen har utarbeidet rutiner for vurdering der også halvårsvurderinger er i varetatt både uten og med karakter. Eksempler på halvårsvurdering viser at 14
faglærerne gjennomfører underveisvurdering med utgangspunkt i rutinebeskrivelsen. Disse lagres i elevenes vurderingsmappe på ITL. «Rutiner for vurderingsarbeidet» viser at skolen har rutiner for halvårsvurdering med og uten karakter også for elever med IOP. Redegjørelse og intervju viser at elever med spesialundervisning får halvårsvurdering der det gis informasjon om elevens kompetanse i fag. Eksempel på årsrapport, for en elev med spesialundervisning, viser at det utarbeides årsrapport i alle fag det er gitt spesialundervisning i samsvar med IOP. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Det er Fylkesmannens vurdering at skolen arbeider med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen etter lovkravene i de etterspurte fagene. Elevene får informasjon om målene og hva de skal lære knyttet til gjennom halv-/helårsplaner, periodeplaner, ulike oppgaver/prosjekter og ved at faglærere starter timen med å formidle mål og hva de skal lære. Planene og oppgavene blir i tillegg lagt ut på skolens læringsplattform ITL. Det er vår vurdering at lærerne utarbeider kriterier for kjennetegn på kompetanse, knyttet til konkrete oppgaver og prosjekter, og at disse gjøres kjent for elevene ved at de for eksempel er beskrevet i oppgavene. Vi vurderer at lærerne gir skriftlige og muntlige tilbakemelding og veiledning til elevene underveis i læringsprosessen for at elevene skal øke kompetansen sin i fag. I intervju kom det frem at ved halvårsvurderingen etter 1. termin, har skolen hatt en framgang i andel elever som besto sine fag fra 74,7 % i 2011 til 86,1 % i 2015. Det er vår vurdering at dette tyder på at skolen blant annet jobber systematisk med underveisvurdering i alle fag. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen har skriftlige og innarbeide rutiner for vurderingsarbeidet for elever med spesialundervisning. Vi har ikke grunnlag for å si at disse følges i praksis. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Elverum videregående skole har tatt i bruk egne rutiner for vurderingsarbeidet som bidrar til at elevene øker kompetansen sin i fag, jf. opplæringsloven 3-11. Dette gjennomføres ved at lærerne gjør kjent for elevene; målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen, gir tilbakemelding og veiledning til elevene og at elevene deltar aktivt i egenvurdering, jf. opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12. Elverum videregående skole har rutiner for både skriftlig og muntlig halvårsvurdering i fag, som gir uttrykk for elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, og gir veiledning for hvordan elevene kan øke kompetansen sin i fag, jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. 15
Elverum videregående skole har skriftlige rutiner for halvårsvurdering for elever med spesialundervisning, jf. opplæringsloven 3-12. Vi har ikke grunnlag til å vurdere om skolens rutiner for vurdering også innbefatter elever med spesialundervisning, jf. opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11og 3-13. Elverum videregående skole utarbeider ved skoleslutt en årsrapport for elever med spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 16
5.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. «Rutine for vurderingsarbeidet» viser at skolen har utarbeidet rutiner som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilsynet viser at rutinen er implementert og følges opp av faglærere og kontaktlærer. Faglærerne gjennomfører underveisvurdering i fag knyttet til prøver og oppgaver. I starten av skoleåret gjennomfører faglærere Utdanningsdirektoratets kartleggingstester i regning og skriving. Videre viser tilsynet at arbeidet i fagteam blant annet følger opp og videreutvikler vurderingsarbeidet. «Pedagogisk årshjul 2014-2015» viser at skolen har utarbeidet en rutine for når på året de ulike aktiviteter som blant annet er knyttet til elevenes læringsutbytte skal gjennomføres, som kartlegging, innledningssamtaler, foreldremøter, års-/halvårsplaner i fag, elevundersøkelsen og utviklingssamtaler. Hedmark fylkeskommune har i brev av 11.11.2014 «Underveisvurdering skoleåret 2014/2015» stilt til skoleledere og elevrådskontakter gitt føringer for når minstestandard for undervisningsvurdering skal foregå. I brevet vises det til Utdanningsdirketoratets «Veileder i underveisvurdering» for hvordan underveisvurdering skal foregå. Brevet inneholder hvorfor det skal gjennomføres underveisvurdering, og hvordan det skal gjøres i skolene. Tilsynet viser at skolen har fulgt opp dette brevet og gjennomført spørreundersøkelse og gjennomført individuell samtaler med elevene. Tilsynet viser, at elever som ikke har utbytte av opplæringen, tas opp til drøfting i klassemøter, og kan tas videre opp i faste møter med PPT og spesialpedagogisk koordinator. Redegjørelser viser at faglærere melder fra til rådgiver, spesialpedagogisk koordinator, kontaktlærer eller avdelingsleder om elever som ikke har tilfredsstillende ut av opplæringen, og det fortas en vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet i klassen. Redegjørelser viser at eleven og evt. foresatte tas med i drøfting av elevens læringsutbytte. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. «Pedagogisk årshjul 2014-2015» viser at skolen har utarbeidet en rutine for når på året de ulike aktiviteter som blant annet er knyttet til elevenes læringsutbytte skal gjennomføres, som kartlegging, innledningssamtaler, foreldremøter, års- /halvårsplaner/iop i fag, utviklingsplaner og elevundersøkelsen. Tilsynet viser at årshjulet følges opp av lærere og avdelingsledere. Tilsynet viser at det gjennomføres klassemøter, der tema som drøftes blant annet er elevenes læringsmiljø, undervisningsmetoder og vurderingspraksis. 17
«Elvis Studiesenter (ESS) introduksjon og evaluering november 2014» viser at skolen har etablert et opplegg der elever som sliter med å bestå videregående skole kan få støtteundervisning. Tilsynet viser at dette også er et tilbud til sterke elever slik at disse kan gjennomføre opplegg på høyere nivå enn videregående opplæring. Tilbudet ved ESS gjelder også for fremmedspråklige elever, som har behov for å styrke norskferdighetene for å lykkes bedre i fellesfagene. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. «Håndbok. Spesialundervisning. Inntak etter individuell vurdering. Systemrettet arbeid i skole PPT» utarbeidet av Hedmark fylkeskommune er rutiner for arbeidet med spesialundervisning. Tilsynet viser at håndboken er kjent og tatt i bruk ved Elverum videregående skole. Videre viser tilsynet at det er overgangsmøter mellom ungdomskolene og skolen med elever med behov for spesialundervisninger og/eller behov for tilrettelegging av undervisningen. Tilsynet viser at det gjennomføres kartleggingsprøver i fellesfagene ved skolestart. Dersom det viser seg at elever har behov for spesialundervisning henvises de til spesialpedagogisk koordinator, som skriver en pedagogisk rapport, før henvisning til PPT for en videre utredning og evt. en sakkyndig vurdering. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Det er Fylkesmannens vurdering at Elverum videregående skole har implementerte rutiner som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette vises blant annet gjennom at det gjennomføres kartleggingsprøver, analyse etter prøver og oppgaver og elevundersøkelsen. Vår vurdering er at skolen har implementerte rutiner som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. ESS er ett tiltak som etter vår vurdering er en organisering der elever i kortere perioder kan få individuell opplæring for å styrke sine svakheter, som fører til bedre gjennomføring. Fylkesmannens vurdering er at skolen har rutiner og setter i gang spesialundervisning for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Elverum videregående skole har tilfredsstillende rutiner for å vurdere systematisk om elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven 3-1. Elverum videregående skole har tilfredsstillende rutiner for å sikre at elever får tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Elverum videregående skole har tilfredsstillende rutiner for å undersøke og prøve ut tiltak innfor det ordinære opplæringstilbudet, før det settes i gang spesialundervisning for elever som har krav på det, jf. opplæringsloven 5-4, jf. opplæringsloven 5-1. 18
6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 3-12. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Fylkeskommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 3-12. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. «Rutine for vurderingsarbeidet» viser at skolen har utarbeidet rutiner som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilsynet viser at rutinen er implementert og følges opp av faglærere og kontaktlærer. Faglærerne gjennomfører underveisvurdering i fag knyttet til prøver og oppgaver. I starten av skoleåret gjennomfører faglærere Utdanningsdirektoratets kartleggingstester i regning og skriving. Videre viser tilsynet at arbeidet i fagteam blant annet følger opp og videreutvikler vurderingsarbeidet. «Pedagogisk årshjul 2014-2015» viser at skolen har utarbeidet en rutine for når på året de ulike aktiviteter som blant annet er knyttet til elevenes læringsutbytte skal gjennomføres, som kartlegging, innledningssamtaler, foreldremøter, års-/halvårsplaner i fag, elevundersøkelsen og utviklingssamtaler. 19
Hedmark fylkeskommune har i brev av 11.11.2014 «Underveisvurdering skoleåret 2014/2015» stilt til skoleledere og elevrådskontakter gitt føringer for når minstestandard for undervisningsvurdering skal foregå. I brevet vises det til Utdanningsdirketoratets «Veileder i underveisvurdering» for hvordan underveisvurdering skal foregå. Brevet inneholder hvorfor det skal gjennomføres underveisvurdering, og hvordan det skal gjøres i skolene. Tilsynet viser at skolen har fulgt opp dette brevet og gjennomført spørreundersøkelse blant elevene og gjennomført individuell samtaler med elevene. Tilsynet viser, at elever som ikke har utbytte av opplæringen, tas opp til drøfting i klassemøter, og kan tas videre opp i faste møter med PPT og spesialpedagogisk koordinator. Redegjørelser viser at faglærere melder fra til rådgiver, spesialpedagogisk koordinator, kontaktlærer eller avdelingsleder om elever som ikke har tilfredsstillende ut av opplæringen, og det fortas en vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet i klassen. Redegjørelser viser at eleven og evt. foresatte tas med i drøfting av elevens læringsutbytte. Tilsynet viser at fremmedspråklige elever får tilbud om ekstra undervisning ved ESS. Skolen har lagt inn ekstra timer i norsk for fremmedspråklige elever som følger ordinær læreplan i norsk på studiespesialiserende. Tilsynet viser at skolen ikke har rutiner for å fatte vedtak om særskilt språkopplæring. Tilsynet viser at skolen ikke har rutiner for å vurdere om eleven har behov for morsmålsopplæring og to-språklig fagopplæring. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Tilsynet viser at skole ikke har rutiner for å kartlegge og vurdere at elevene har kommet opp på et tilfredsstillende nivå i norsk til å gå over til ordinær læreplan i norsk. Videre viser tilsynet at skolen har ikke rutiner for å fatte enkeltvedtak ved opphev av særskilt norskopplæring. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Det er vår vurdering at Elverum videregående skole har rutiner for å kartlegge elevene i norsk, og det settes inn tiltak ved ESS ved behov for norskopplæring. Tilsynet viser ikke at skolen har rutiner for å vurdere om elevene med behov for særskilt norskopplæring, og at det skal fattes enkeltvedtak. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Fylkesmannens vurdering er at skolen ikke har tilfredsstillende rutiner til å kartlegge og vurdere norskferdighetene til elever med særskilt språkopplæring underveis i 20