Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på siste tids hendelser... 7 4.3 Planer for avlastningsboring... 7 4.4 Utfordringer og usikkerheter ved avlastningsboring... 8 4.5 Filosofi for bruk av flere avlastningsbrønner... 8 4.6 Bruk av konsulenter for drepeberegninger... 8 Side 2 av 8
1 Introduksjon Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring. Bakgrunnen for valg av tema er at en for tiden opplever mye arbeid i forbindelse med samtykke til boring med beskrivelser av avlastningsboring og uklarheter rundt dette. Norsok D-010 er i startfasen av en revisjon og det er ønskelig å se på hvorvidt en gi innspill til denne revisjonen slik at temaene brønndesign og avlastningsboring kan bli bedre belyst. Et utvalg av leverandører og operatører er invitert til seminaret og er bedt om å gi korte foredrag om erfaringer og utfordringer knyttet til disse emnene. Wellbarrier er bedt om å dokumentere forløpet i seminaret og diskusjoner der omkring. Denne rapporten er skrevet basert på utsagn som er fremkommet i tillegg til presentasjonsmaterialet som ble gitt. Punkter fra presentasjonene er tidvis tatt med der utsagnene er oppfattet som tungveiende. En bør bruke en grad av forsiktighet når en leser enkelte av utsagnene som er fremmet i seminaret. Gjengivelsen kan ha vært en parts synspunkt, være misoppfattet eller tatt ut av en sammenheng. En bør derfor søke verifikasjon hos operatør eller leverandører dersom en ønsker å bruke noen av utsagnene i en formell sammenheng. Det rettes en takk til de selskapene som har bidratt til seminaret. Side 3 av 8
2 Hovedinntrykk Følgene hovedinntrykk er gitt under seminaret: Det er ønskelig med økt fokus på robust brønndesign. o Relogging av foringsrør bør vurderes i tilfelle tvil om sementkvalitet over reservoar/hc. o Det stilles spørsmål ved om eksisterende design er godt nok i en levetidsbetraktning (materialvalg, mekanisk slitasje, osv.). o Kravet til to uavhengige barrierer innebærer at det må verifiseres at en også har kvalifiserte barrierer mot formasjonen eksternt til foringsrøret. o Bør stimulere til at folk er inneforstått med hva som menes med Robust brønndesign: Lykkes med installasjonen på første forsøk Tåler variasjon i usikkerhet på design og produksjonsdata Tåler endringer og feil uten at dette får kritisk konsekvenser Tåler et bredt spekter av operasjonsbetingelser Er designet for drift gjennom hele levetidsperioden, inklusive egnethet for endelig tilbakeplugging. P&A skal vurderes i planleggingen av en brønn. Kontraktørene mener at de besitter god kompetanse og teknologi på sementering, både når det gjelder design, simulering, plassering og verifisering o Teknologien og kompetansen blir ofte ikke fullt ut utnyttet o Et sentralt element ved sementering er bruk av tilsetningsstoffer for å optimalisere sementens egenskaper for de enkelte brønnforhold. Kontraktørene hevder at bortfall av bruk av såkalte røde kjemikalier hemmer evnen til å lage optimal sement. Det er viktig at kjemikaliens tekniske egenskaper ikke ensidig går på bekostning av miljøhensyn. En bør i denne sammenheng stimulere til utvikling og dialog sammen med miljømyndighetene. Logging av sement som barriere og godhet av verifikasjonen er et sentralt tema. Enkelte brønner krever 2 avlastningsbrønner, dette synes det å være aksept for blant operatørene selv om dette aldri er gjort offshore o Her synes det å mangle tilstrekkelige vurderinger for hvorvidt dette faktisk er gjennomførbart. Rent teknisk tilsier vurderinger at det er mulig, men det ressursmessige og logistikkmessige synes å bære preg av at dette skal en få til dersom noe skjer. o Værforhold og enhetenes posisjonering relativt til hverandre vil være en utfordring. o Vanskeligheten og kompleksiteten ved samtidige operasjoner fra to avlastningsbrønner synes å være undervurdert, samt at dette ofte ikke er godt beskrevet i søknadene. Det stilles spørsmål ved hvorvidt selskapene her har gjort nok forarbeid. o Antall avlastningsbrønner og planlegging av disse; For 2 avlastningsbrønner kreves det studier og beskrivelse av forutsetninger. Bruk av 3 avlastningsbrønner vil være uakseptabelt o Det trengs fokus på mulighet for gass i reservoaret da dette vil påvirke drepemuligheter. Det bør være klare krav til input parametre for brønndesign og drepegrunnlag. o Tilgang til best mulig data, tidligst mulig gir det beste grunnlaget for god og robust planlegging. Side 4 av 8
3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring Henvisning til sentral tekst i Aktivitetsforskriften som adresserer brønndesign, tap av brønnkontroll og avlastningsboring: Aktivitetsforskriften viser til følgende henvisning i Norsok D-010: Fortsetter neste side. Side 5 av 8
Side 6 av 8
4 Industripraksis Nedenunder er satt opp noen kloke utsagn som er av en ikke proprietær art. Disse utsagnene bør ha allmenn interesse og verdi. 4.1 Robust brønndesign Det er viktig at det foreligger gode oppdragsdokument (design basis) med formål for brønnoppdraget, dette vil sikre at en tidlig kan få bekreftet teknisk gjennomførbarhet og unngå endringer som gjøres i siste liten. Det foreligger ingen faste regler for hvor lange hullseksjoner en kan bore før foringsrør settes, dette styres av formål og usikkerheter mot geologien. Det foreligger normalt ikke noen begrensninger på hvor mange reservoir seksjoner som kan penetreres, dette ses på i lys av kick toleranser og risiko. Permeable soner i overburden må vurderes i den helhetlige brønn integritetsvurderingen. 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på siste tids hendelser Ved logging av sement bond finnes det begrensninger når veggtykkelse og slamvekter blir høye, USIT som er et populært verktøy kan ikke benyttes når slamvekten er over 1,6-1,7 s.g. Dette bør stimulere til bruk og utvikling av bedre teknologi. Mulighet for logging av sement bak 20 foringsrør er veldig begrenset, da det kun er ett verktøy i hele verden som gjør dette. Det har fra enkelte hold vært stilt spørsmål ved mulighet for logging av 2 strenger samtidig? Årvåkenhet ved grunn gass problemstillinger har hatt høy fokus, med anbefaling om å erstatte væsken i brønnen med sjøvann for å få en entydig positiv verifisering på at det ikke er noe strømningspotensial i den grunne hullseksjonen. Det innføres ny praksis med bruk av låsering på siste satte foringsrør før en går inn i reservoaret. Ptil s rapport etter Macondo hendelsen med anbefalinger gjøres gjenstand for gap vurdering hos Operatøren. Det gjøres i dag mer omfattende vurderinger av utblåsningspotensial og frekvens. 4.3 Planer for avlastningsboring Ved boring av en avlastningsbrønn vil en alltid være avhengig av å kunne styre mot et magnetisk mål, enten i form av en foringsrør sko eller en bore streng, da hull tilstanden og tilstedeværelsen av en borestreng kan være usikker i en åpenhull seksjon vil en bruke foringsrør skoen som punkt for drepeberegninger. Dette gir således en tung føring for foringsrør programmet. Lange åpen hull seksjoner før en går inn i reservoarene er således en utfordring da formasjonsstyrken ved skoen kan bli lav samt at tilgjengelig hydrostatisk drepe kolonne over foringsrør sko punktet blir lav. Det bør være fokus på muligheter for kryss strømning mellom formasjoner. Side 7 av 8
Ved risikoidentifisering vil alltid HMS risiko være retningsgivende for valg av løsning fremfor økonomisk risiko. Et botemiddel ved høye dreperater er å gå ned i hull og foringsrør dimensjon, men dette betyr ofte at en bruker opp et alternativ som ofte er hensiktsmessig å ha som en fall-back løsning dersom en har hatt bore/hull problemer tidligere, og har måttet satt foringsrør tidligere enn planlagt. 4.4 Utfordringer og usikkerheter ved avlastningsboring Input verdier til utblåsningsberegninger er svært viktig, men kan ofte være utfordrende mht valg av strømningspotensial, som avhenger av foringsrør settedyp, brønngeometri, tilstedeværelse av borestreng eller ikke, permeabilitet, produktivitet, skin, osv. Dersom en velger konservative verdier for alle parametre så kan et beregne seg frem til svært høye drepekrav. Hva som så er rimelige valg av parametre er en utfordring. Det er behov for bedre verktøy til lokalisering av blåsende brønner Det er behov for trening av personell / opplæring mht boring av avlastningsbrønner Gamle retningsdata kan være en utfordring, Enkelte operatører har kjørt nye retningsdatalogger som viser at de gamle ofte er mangelfulle og feil. 4.5 Filosofi for bruk av flere avlastningsbrønner Under alle omstendigheter ønsker en helst å kunne håndtere en drepesituasjon med kun en avlastningsbrønn. Simuleringer gjøres tidvis som ved første gjennomkjøring har stilt krav til både 2 og 3 avlastningsbrønner. En bør merke seg at boring av to avlastningsbrønner, med pumping fra begge aldri er utført offshore. 4.6 Bruk av konsulenter for drepeberegninger Praksis i industrien er at Operatørene tilsynelatende kategorisk benytter seg av konsulenter for drepe beregning. Det antas at dette gjøres av to årsaken; mangel på egen kompetanse og/eller for å få en uavhengig vurdering. Dersom selskapene besitter egen kompetanse benyttes denne typisk til å spot sjekke eller kvalitetssikre arbeide utført av konsulenten. Side 8 av 8