Når sammenhengene er uklare, variablene mange og det ikke-tellbare skal telles, da må det bli rot. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Like dokumenter
Kommunens bruk av kultur som virkemiddel

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa år, gjennomført juni 2010

Treningslogg for Puls 07

oddveig storstad: lokalsamfunnsundersøkelsen 2011

Merkur-programmet. Nærbutikken også et kommunalt ansvar? Line Tellemann, Merkur-konsulent

Forslag til terminologi

Regional analyse Drammen 2017

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Skaper kultur attraktive steder? Knut Vareide

Muligheter og utfordringer

Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser

Lierne kommune R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

Last ned Kjære datter - Elizabeth Little. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kjære datter Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015

Så ta da mine hender og før meg frem

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Glåmdal og Kongsvinger

Framtid i Land SØNDRE LAND BYGDELISTE PROGRAM

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Endring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav.

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

BILAG FRA DYTT.NO - NORGES STØRSTE ARRANGØR AV AKTIVITETSKONKURRANSER. Vårens StorE Aktivitetskonkurranse. 30.april - 19.juni

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Bosteds- attraktivitet

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Velkommen til Nordmørsbyen og dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse

Innledning på møte om kommunereformen

Ildsjelprogrammet et utviklingsprogram for deg som vil nå lenger

Vi trenger muskler til et skikkelig

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Tilskuddet utgjør 14 % av prosjektets samlede kostnader på kr

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Kriterier for utvikling av et sterkt lokalt næringsliv Trond Williksen. Your Aquaculture Technology and Service Partner

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Steinar Holden, september 2016

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tanker og teori om attraktivitet

Fredrik. Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Før aktivitet. Etter aktivitet

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

Steinar Holden, september Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel. Bruk ark 3, konsekvensanalyse

Del 2: Statusvurdering

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Strukturendringer i landbruket Program

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Suksessfaktorene for lokal samfunnsutvikling

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Program Rygge Høyre

EVALUERING KVALITET I ALLE LEDD. GURI K. SKROVE PhD/Forsker Molde,

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

Hva er riktig perspektiv?

Aktivitetskonkurranse på arbeidsplassen!

Agenda møte

Gode på Utfordringer Planer Skala score Har mange aktører

Norske bønder oppslutning om samvirke

Bosteds- attraktivitet

Kvinnekraft Mer kvinnekraft på bygda! Nils Håvar Øyås, Leder i NBU. Kvinnekonferanse

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Ditt hvorfor og planlegging

Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse - Kirsten Hasvoll Foto: Peter Hamlin

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

Peeteli. En kirke som har mange funksjoner.

Nesttunvassdraget. Håper dere syntes vi gjorde en flått innsats og syntes teksten er interessant!

Ferieplaner i sommeren litt om camping og wifi

Læreren et helt vanlig menneske? Om lærer-elev-relasjonen, om lærerens bidrag til relasjonen og sortering av følelser

Den som møter seg selv i døra har vikeplikt

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014

Tillit i Gjøvikregionen. Resultat fra tillitsmåling

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Suksesskommunen Lyngdal

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfold: attraktivt og innovativ?

Hyttebygging og friluftslivet er vi i ferd med å ødelegge norsk natur?

Konsekvenser av familiepolitikk

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Transkript:

Når sammenhengene er uklare, variablene mange og det ikke-tellbare skal telles, da må det bli rot. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Samfunnsvitenskap er ikke naturvitenskap Man kan ikke gjøre laboratorieforsøk på samfunnet!

Eksperimentelle studier Eksperimentgruppe og kontrollgruppe Kommune eller gruppe av kommuner som iverksetter et tilflyttingstiltak sammenlignes med en kommune eller gruppe av kommuner som ikke gjør det. Problem: De to gruppene bør være klin like på andre faktorer som påvirker flytting.

Har norsk distrikspolitikk virket? Kan vi bruke Sverige som kvasikontrollgruppe?

Utviklingen i Norge er den samme som i Sverige de går bare mye, mye saktere. Hva betyr det? Strukturelle krefter er sterkt sentraliserende og det er denne kraften ulike tilflyttingstiltak søker å motvirke. Det kan derfor bety at selv en nedgang i folketallet ikke behøver å bety at tiltaket er uten effekt!

Hvor vi bor avhenger av så mange faktorer individuelle og strukturelle og sammenhengene er i tillegg komplekse

Vi kan ikke isolere påvirkningsfaktorer?

Korrelasjon og kausalitet er IKKE det samme!

Korrelasjon Kausalitet

Fra intervju med to generasjoner på en veranda på Storås sommeren 2008 Jeg: Hva betyr festivalen for dere? Datter: Ja, jeg kan jo si nå at jeg kommer fra Storås. Jeg må ikke lenger si at det er en liten plass i Meldal. Nå kan jeg bare si at jeg er fra Storås. Og så sier de der festivalen er ja.

Jeg: Men betyr det noe utover at du kan si Storås og så vet alle hvor det er? Datter: Jeg er veldig stolt over hva de har fått til her da. Jeg har jo ikke bidratt. Jeg kommer jo bare og er her på festivalen. Men det betyr noe, selvsagt mest for de som bor her. Svigersønn: Det er liksom det at du har satt plassen eller kommunen her på kartet i folks bevissthet på en forholdsvis positiv måte.

Datter: Og så har jeg inntrykk av men det er jo bare sånn sett utenfra at de som er med og er frivillige og sånn er blitt mer sammensveiset. Mor: Ja, hele bygda samarbeider jo mye mer nå enn de gjorde før. Få var det jo bare på hver sin plass, Datter: Ja Mor: men nå er det mer sammen ellers i året også, men særlig nå på festivalen. Nå er de sammen om mange opplegg.

Datter: Ja og så er jo Storås eneste bygda i kommunen hvor barnetallet øker. Vet jo ikke om det er på grunn av festivalen, men.. Mor: Nei, det trenger det jo ikke å være da. Datter: Nei, men det går jo ned i de andre bygdene. Mor: Ja, ja, men Datter: Ja, nei, jeg vet ikke jeg.

Festivalen er jo bare ei uke på sommeren, men jeg synes at for meg så har Storås fått en kjempestor oppsving. Mor: Ja, da det har det. Datter: Jeg synes det har blitt mye mer sånn positivt blant folk da. Mor: Ja Datter: Det er ikke bare sånn alt legges ned og.. Mor: Nei da Datter: Ja at det blir mindre og mindre industri, men at det liksom er noe som startes også

Datter: Det er jo artigere å komme fra en plass der de får til noe enn fra en plass der alt legges ned. Det må jo være artigere for dem som bor her også, og for dem som velger å flytte tilbake. Selv om det bare er ei uke om sommeren så er det i alle fall noe som skjer.

Storås har gått fra å ikke være noe til å bli noe.

Sats heller på stedsutvikling enn næringsutvikling Festivaler og andre større kulturarrangementer representerer et academy of hope i en konstant jakt på økonomisk utvikling. Fordekker håpet om økonomiske ringvirkninger de virkelige effektene kultur har lokalt? Arrangerer gjerne festivaler, men ikke bli skuffet hvis det ikke gir nye lokale arbeidsplasser. Det finnes mange andre gode grunner til å satse på kultur og kulturarrangementer.

Vil Snøballfestivalen redde Vardø? (eller skal man være godt fornøyd hvis folk har det gøy med å arrangere festival?)

Råd: Hvis arbeidsplasser er det primære målet så finn på noe annet enn å arrangere en festival.

Hvor etterlater dette oss? Er det ikke på høy tid å ta lærdom av det lærebøkene i forskningsmetode alltid har fortalt oss? Hva skal vi (dere?) med alle disse høyst usikre estimatene på mulige effekter? Induvidualliserer vi distriktspolitikken? Er det slik at jakten på de tellbare effektene gjør at vi glemmer alle andre mulige effekter ulike lokalsamfunnstiltak har?

Hvilken kunnskap trenger vi? Utredningsoppdrag er et supplement til forskning, men kan aldri erstatte forskning. Distriktsrelaterte tema marginaliseres i forskningen behov for en revitalisering! Programmet Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) skal stimulere til økt kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk i forhold til samfunnsdeltakelse, bosetting, tjenestetilgjengelighet, næringsutvikling og identitet. Programmet startet i 2005 og avsluttes i 2014.

http://www.firda.no/nyhende/article6870783.ece