Mat- og kornproduksjon ute og hjemme; - betydning for oss? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk
Noen berøringspunkter» Globale utviklingstrekk» Miljøproblematikken» Noen trekk ved utviklinga innen norsk kornproduksjon
Bioforsk både et landbruksinstitutt og et miljøinstitutt Etablert i 2006 ved fusjon av Planteforsk, Norsøk og Jordforsk Underlagt LMD I underkant av 500 ansatte, om lag halvparten på Ås resten på 12 lokaliteter andre steder i landet Omsetning ca 450 mill
Verden ute kommer nærmere norsk landbruk eksisterer ikke i et vakuum Alt henger sammen med alt; globale forhold vil i økende grad forme rammevilkåra også for norsk landbruk Også bonden i Sunnfjord, på Romerike, i Nordland - blir påvirka av det som skjer i Kina Verden rundt oss prega av en del megatrender
Verda ute kommer nærmere norsk landbruk eksisterer ikke i et vakuum Alt henger sammen med alt; globale forhold vil i økende grad forme rammevilkåra også for norsk landbruk Også bonden i Sunnfjord, på Romerike, i Nordland - blir påvirka av det som skjer i Kina Det er noe med dimensjonene: India og Kina; 2,5 milliarder = 10 x USA Shanghai; ca 20 millioner = 4 ganger Norge Verden rundt oss prega av en del megatrender
Noen enkle betraktninger Alle må ha mat - heile tida Framover blir det mange fleire som skal ha mat
Noen enkle betraktninger Alle må ha mat - heile tida Framover blir det mange fleire som skal ha mat Mat, Vann og Energi Tre fundamentale faktor i tilværelsen og for samfunnsutviklingen Ved god tilgang Liten verdi Ved dårlig tilgang Uendelig stor verdi
Noen enkle betraktninger Alle må ha mat - heile tida Framover blir det mange fleire som skal ha mat Mat, Vann og Energi Tre fundamentale faktor i tilværelsen og for samfunnsutviklingen Ved god tilgang Liten verdi Ved dårlig tilgang Uendelig stor verdi
MEGA-utfordringen: I løpet av 25-30 år > Om lag 2 milliarder fleire som skal ha mat > Om lag 3 milliarder - med betydelig mangel på vatn Mengda vatn vi drikk er ubetydelig i forhold til mengda vatn vi spiser ALTSÅ 50 % mer mat og samtidig ha full fokus på Matkvalitet og mattrygghet Miljøeffekter og forurensning Bærekraftig ressursforvaltning
Demografisk trend Population in billion people 10 8 6 4 2 Total Urban Rural 0 1950 1970 1990 2010 2030 Source: UN Population Division
Global trend i arealet av korn Area (million ha) Slope = -2.1 Mha per year 1981-2004 Source: FAOSTAT
Sterke drivkrefter i retning av storkala industrialisert produksjon Strukturelle endringer; produsenten frikobles fra jorda tilhørigheten forsvinner Eierinteresser og strukturer som fremmer KORTSIKIGHET? Mat og makt - Geopolitisk maktfaktor - Multinasjonal storkapital Produksjonsressurser overtas av multinasjonal storkapital
Sterke drivkrefter i retning av storkala industrialisert produksjon Strukturelle endringer; produsenten frikobles fra jorda tilhørigheten forsvinner Eierinteresser og strukturer som fremmer KORTSIKIGHET? Mat og makt - Geopolitisk maktfaktor - Multinasjonal storkapital Produksjonsressurser overtas av multinasjonal storkapital Økende konfliktpotensial ; Vann-Areal-Naturressurser-Mat
Sterke drivkrefter i retning av storkala industrialisert produksjon Strukturelle endringer; produsenten frikobles fra jorda tilhørigheten forsvinner Eierinteresser og strukturer som fremmer KORTSIKIGHET? Mat og makt - Geopolitisk maktfaktor - Multinasjonal storkapital Produksjonsressurser overtas av multinasjonal storkapital > Hvordan ivareta norske verdier og kvaliteter? > Hvordan sikre bærekraftig utvikling? > Hvordan sikre norsk konkurransekraft - tillit og omdømme?
Framtiden Framover Det skal altså produseres mye mer mat nasjonalt og globalt Kun to alternativer Mer areal Mer produksjon pr arealenhet
Framtiden Framover Det skal altså produseres mye mer mat nasjonalt og globalt Kun to alternativer Mer areal Mer produksjon pr arealenhet There is nothing such as a free lunch - Alt har en miljøkostnad et eller annet sted - Fotavtrykk ;- Karbon, Vatn, Biodiveristet: - > Import av mat = eksport av miljøkostnader og mulige ressurskonflikter
ALLE globale utviklingstrekk understreker behovet for å opprettholde produksjonsevna i norsk landbruk Mange forhold av betydning; Struktur og organisering Infrastruktur og ressursgrunnlag Kompetanse og kunnskap
Korn og mjølk: Bærebjelkene i norsk landbruk Regional arbeidsdeling og samhandling ut fra naturgitte forutsetninger Korn & mjølk som sentrale styringsinstrument Solidaritetsprinsippet
Norsk landbruk: Multifunksjonalitet Derfor også: Omfattende målkonflikter Politikkens oppgave er Balansere/avveie konfliktområdene Prioritere Forskningens oppgave Framskaffe uhilda, robust faglig kunnskap for veildedning og beslutningstøtte
Forskningens nye hverdag: I spennet mellom det globale, nasjonale, og det lokale Ingenting er enkelt lenger... Kompleksitet langs mange akser Men må også forholde seg til Den tabloide, og ofte, banaliserte forenklingen Hvem setter agendaen?
FoU-institusjoner med faglig integritet Forskere med ryggrad Mektig allianse: Media Ulike politiske miljøer PR proffere interesseorganisasjoner > Politisk korrekthet > Forskning i lånte klær Integritet og kvalitet: De viktige spørsmålene De riktige spørsmålene De upopulære spørsmålene De gode løsningene De langsiktige perspektivene...til støtte for næring, forvaltning og politikkutforming
Landbrukspolitikk: Det umuliges kunst? Noen sentrale mål og utfordringer Øke den totale produksjon (antydnigsvis 20 % de neste 20-25 årene) 15 % av produksjonen skal skje iht Debios regelverk (Økologisk) Redusere utslippene av klimagasser, redusere jorderosjonen og vannforurensningen Generere andre kollektive goder som kulturlandskap, levende bygdesamfunn, matsikkerhet, mattrygghet, mm Økonomiske og strukturelle rammevilkår som bidrar til bærekraftig utvikling
Landbrukets miljødilemma Positive miljøeffekter Negative miljøeffekter Åkerareal Mat som kan konsumeres direkte og konsentrert fôr som kan gi stor energiutnyttelse Øker med økt produksjon Erosjon, utvasking av næringsstoffer, bruk av plantevernmidler, karbontap fra jord Øker med økt åkerareal Grasareal Kulturlandskap, biologisk mangfold, karbonbinding Øker med økt grasareal Metanutslipp fra drøvtyggere Øker med økt produksjon Vi ønsker: Mer åkervekster, men ikke større åkerareal Større grasareal, men ikke mer gras Ekstensivering av grasdyrking og intensivering av åkerdyrking: Den mest produktive jorda til åker, den minst produktive til gras
EU s VANNDIREKTIV svært viktig for norsk landbruk og matproduksjon Kostnadseffektive tiltak Riktig tiltak i forhold til faktisk problem Tilpasset gjennomføringsgrad Fleksibilitet Dette krever Kunnskap og innsikt Dokumentasjon Systematikk og gode prosedyrer Lagspill og tålmodighet 4-5 6-7 8-10 11-13 14-18
Erosjon og fosforavrenning Ekstrem variasjon Innad på jorder Mellom jorder Mellom år Mange aktuelle tiltak; endra jordarbeiding ikke eneste alternativ Fleksibilitet og bedre stedstilpasning av tiltak finne de kritiske arealene
Yield, t ha N loss in Kg ha God plantevekst er viktig Stort naturlig tapspotensial 100 90 N tap målt i feltlysimeter: Brakk, 0, 10 og 20 kg N til korn 80 1974-82 6 Fertilisers and N losses 60 70 60 1977-82 5 50 50 4 40 40 3 2 1 0 Yield N loss 0 20 40 60 80 100 120 140 160 Kg N ha in Fertilisers 30 20 10 0 30 20 10 0 Brakk N0 N10 N20
N loss/food prod. (kg N GJ -1 ) N losses via waterways (kg N hā 1 ) Net food production (GJ ha -1 ) 80 Systemer med åpen-åker-vekster Net food production (korn, 70 60 potet) Åpen-åkersystemer (2001-2005) Korsæth et al., 2008 50 40 30 20 10 0 "Old" arable "New" arable Org. arable Rød: Konvensjonell pr 1985 Blå: Konvensjonell pr 2001 Grønn: Økologisk 50 40 N losses via waterways 30 20 10 0 "Old" arable "New" arable Org. arable 1.2 0.9 Loss to production ratio (N-loss/production) 0.6 0.3 0.0 "Old" arable "New" arable Org. arable
Kornområdene på Østlandet og Trøndelag - integrering av miljø og produksjon Effektiv produksjon høy produktivitet Bedre presisjon i dyrkingsoperasjoner Drenering, jordkultur god agronomi Hva med de strukturelle endringene? Leiejord og entrepernørdrift?
Avlingsutviklinga i norsk kornproduksjon avviker fra resten av Norden Hvorfor? Effekt av politikk? Relatert til FoU? Andre forhold? 1985 Andre nordiske land Norge
Daa/capita Status kornproduksjon i Norge 3 Dekar kornareal pr capita Nordiske land 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Norge Sverige Danmark Finland
Areal, dekar Daa/capita Status kornproduksjon i Norge Utviklingen i kornareal Norge Dekar kornareal pr capita Nordiske land 4000000 3 3500000 3000000 2500000 Kornareal Hvete Rug Bygg Havre 2,5 2 2000000 1,5 1500000 1 1000000 0,5 500000 0 0 1665 1723 1809 1890 1900 1907 1929 1939 1949 1959 1969 1979 1989 1999 2003 2004 2005 2006 Norge Sverige Danmark Finland
Kvaliteten på kornet: Fusarium/mykotoksinproblemet Klargjøre årsak-virkning Identifisere risikoarealer og risikosituasjoner Analysemetoder håndtering av infisert korn 4-5 6-7 8-10 11-13 14-18 Redusert/endra jordarbeiding; - Sterkere målretting/prioritering av tiltaksareal ift erosjosrisiko ( 20-70 regelen )
Utfordringene i norsk kornproduksjon: Gitt uendret selvforsyningsgrad: Gitt stabilt kornareal: Hvordan øke avlingsnivået med 25-30 %? Eller betydelig nydyrking? - - uten unødig store miljøkonsekvenser?
Nitrogen-effektivitet en nøkkelfaktor Mest mulig avling pr kg N, men uten å forringe jordkvalitet Høyere avlingsoptimum, plantemateriale og dyrkingsforhold som muliggjør utnyttelse av større mengder N Avling Kg/daa 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Avlingsrespons N gjødsel Mer avling pr kg N Høyere avlingsoptimimum N0 N2 N4 N6 N8 N10 N12 N14 N16 N18 Kg N/daa
Tre enkle budskap Nytt liv i de gamle landbruksfagene agronomien og landbruksteknikken Se mulighetene i ny teknologi Fokus på kompetanse FoU med relevans og kvalitet Effektivt veiledningsapparat Dyktige og motiverte bønder
Takk for oppmerksomheten Foto: Unni Abrahamsen