Innspill fra VRU-møte 23.5.2014 Forvaltingsplanen: Atle Dagestad, NGU: o Risikobegrepet handler om risiko for å ikke nå målsetninger. Dette har ikke noe direkte med økologisk tilstand å gjøre. o 39 % av vannforekomster er i risiko for å ikke ha god tilstand. Har noen misforstått «god vannkvalitet»-begrepet? Det er en målrisiko, ikke en belastning. Tallene og beskrivelsen må kontrolleres, de reflekterer ikke tilstanden. Her virker det som det er forvirring i bruken av begrepene. o Hele tanken bak arbeidet er at det skal være kunnskapsbasert: Det bør synliggjøres på hvilket grunnlag tiltakene er satt. Vet man noe om det? God dokumentasjon er viktig. Jan Helge Grydeland, ordfører i Roan kommune: o s.14, tabell, definisjon på Nordre Fosen vannområde er feil, rett opp kommunene. o Savner noen ord om havbruk og taretråling. Skipsfart og oppdrett er med, og da må taretråling også være med (konsekvens for livet i sjøen, oppvekstområder osv). Terje Nøst, Trondheim kommune: o Kunnskapsgrunnlaget er avgjørende for hvordan man går fram. Det er omtalt på side 30 i forvplanen: 13,5 % har data som kan fastlå miljøtilstand. Det betyr at vi mangler data for 86,5 % -behov for ytterligere kunnskapsinnhenting! Man må gå inn med problemkartlegging hva menes med det? o Tilstrekkelig vurdering av økologisk tilstand på grunnlag av kunnskapen: s.33 tabell, ramset opp alle vannforekomster med øk tiltsandvurdering veldig nøyaktig, men kunnskapsgrunnlaget for dette mangler. Må si noe om på hvilket nivå man har satt disse klassegrensene. Naturtilstand er noe annet enn økologisk tilstand (standardisert gjennom interkalibrering). Stor forskjell! o Pragmatisk tilnærming til overflatevann: gjelder primært elver og vassdrag, ikke innsjøer i så stor grad. Dette må komme fram tydelig. o Planen omhandler alt vann, både overflate, grunnvann og kystvann. Lite oppmerksomhet til kystvann, definering av grenser og problemstilling. Bør være med mer om dette. o s.38, «konkret må det foretas en gjennomgang av «forholdene»»? Hva betyr «forholdene»? Kan man være litt mer konkret? o Kravene til vanndirektivet trenger nødvendigvis ikke være godt nok for et brukerformål. Det bør komme fram. Brukerinteressen som er knyttet til vannforekomsten kan være strengere/mer krevende enn økologisk tilstand. Leif Inge Paulsen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: o Forvaltningsplanen, kap. reduserte miljømål: er det opp til det enkelte VO el enkelte sektormyndighet å fastsette reduserte miljømål? Det bør vel være opp til VRU eller enda høyere opp?
o Forskjellen mellom moderat og god tilstand: håper at dokumentet blir konkret og etterprøvbart. Vi ser i dag at vannforekomster som er godt dokumentert med dårlig tilstand, så klarer ikke kommunen å si nei til nydyrking der landbruk er største påvirkning. Klarer ikke å holde seg til egne arealplaner og tillater spredt boligbygging med påfølgende forurensing. Dette må løftes fram være tydelig på utviklingstrekk. o I planen står det at det er ca 40 vannforekomster som ikke har noen karakterisering det er litt dumt. Hva er årsaken? Bør få bort dette. Svar Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: kan være forekomster med uenighet pga. lakselus. Venter på en nasjonal retningslinje. Få fram dette i dokumentet. Knut Staven, Flatanger kommune: o sprsm tabell 3.2. økologisk tilstand, kystvann. Ingenting er «svært god» alt er «god». Hva er grunnen til dette? Hvorfor ingen «svært god». Iver Tanem, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: o Konsesjonssaker og behandling av dette? Bendik svarte. NVE sin kommentar: utgpkt er å prioritere 1.1. tiltakene, men har sett at det kan komme forslag i VRU eller FT som sier noe annet. NVE står vel på sitt standpunkt. Litt utydelig hva FMST svarte på dette, noe om «det er prioriteringer som er viktig i planen». o Prioriteringstabell (forslag):
Konsesjon (Reginenr. og vassdragsnavn) Vann-område 123 Nea-Nidelva 1.1 Nidelv-vassdraget fra Selbusjøen, Drakstsjøen til sjøen 123. B7AZ Nidelv-vassdraget, Nea-Nidelva 1.1 Slind, Sørungen Rensjøen 131.1Z Inn-Trøndelag 1.1 Mossa 134.Z Teksdals-vassdraget Nordre Fosen 1.1 135.3Z Nordre Fosen 1.1 Sørdalselva/ Arnvikelva 13 Øvre Namsen 11.1Z Søa-vassdraget Nasjonal prioritet Vannområdets/ Kommunens prioritet Vannregionens prioritet Merknad Namsen 1.1 Kommunene Grong, Lierne, Røyrvik sendte krav. Søndre Fosen 1.2 1.1 Hemne kommune har etter innspill fattet vedtak om at de ønsker at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) tar opp tillatelsen gitt i kongelig resolusjon av 8. mai 1964 til «Regulering av Søvatn og Vatslivatn i Søavassdraget og til regulering og overføring av nedslagsfelt i nabovassdrag» til revisjon så raskt som mulig. Vedtaket har saksnr: 14/81-6 Løpenr: 4467/14. Hemne kommune mener at Søareguleringen helt klart er største påvirkningsfaktor på naturverdiene i Hollaelva, Søa og Haugaelva og at verdiene her blir berørt i unødvendig stor grad av gjeldende vassdragskonsesjon. De berørte vassdragene har store allmenne interesser ut fra friluftslivs-, landskaps- og naturverdiperpektiver. Videre oppfordrer Hemne kommune Norges Vassdrags- og Energidirektorat til å vurdere vassdragene helhetlig slik at
tiltak som ev. settes inn får de virkninger som er tilsiktet. 123.Z Nea Nidelvvassdraget, Nedre Nea Nea-Nidelva 1.2 1.2 VRU og vannområde Nea-Nidelva ønsker å prioritere innsats i dette vassdraget grunnet mulighet for store miljøforbedringer på en lang elvestrekning. Storørretstammen i vassdraget har svært viktige gyteområder i området, og det vurderes at det ikke finnes andre elver med tilsvarende potensiale i nedslagsfeltet. Regulant gjennomfører allerede tiltak, og VRU anbefaler å se dette i sammenheng med andre mulige forbedringer. 122.AZ Lundesokna Gaula 1.2 132.AZ Nordre Fosen 1.2 1.1 Svartelva/Skaudalsvassdraget 135.3Z Ytre Namsen 1.2 Bogna 123.Z Nea-Nidelva 1.2 Nea-Nidelvvassdraget, Øvre Nea 12.Z Inn-Trøndelag 2.1 Follavassdraget 130.2Z Inn-Trøndelag 2.1 Moldelva 123.Z Orkla 2.2 Orkla-Granavassdraget 124.2Z Stjørdalsvassdraget 2.2 Gråelva (Mæleselva) 124.Z Stjørdalsvassdraget Stjørdalsvassdraget 2.2
Forslag til figur i kapittel 1: Sør-Trøndelag fylkeskommune (vannregionmyndighet) o Kap. 2.6: endres til følgende (endringer i rødt): Som del av planarbeidet er det viktig å prioritere tydelig, slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. Dette skal skje gjennom å fremme de mest kostnadseffektive tiltakene først. Ambisjonsnivået må justeres i forhold til mengden av utfordringer vannregionen står overfor, samt etatenes kapasitet til å gjennomføre og finansiere tiltak. De lokale tiltaksanalysene fra vannområdene er lagt til grunn for prioriteringer slik det er forutsatt i planprogrammet. Tiltaksanalysene framstiller påvirkninger og forslag til tiltak i vannforekomster som står i risiko for å ikke oppfylle miljømålet om «god økologisk og kjemisk tilstand» innen utgangen av planperioden. Analysene består i hovedsak av tiltakstabeller. Tekstdokumenter foreligger fra enkelte etater. Tiltakstabellene inngår i sin helhet som en del av det regionale tiltaksprogrammet. Kommunene i vannregionen har gjennom de lokale tiltaksanalysene vært aktive med å vurdere tiltak innenfor eget sektoransvar. De har også belyst utfordringer for vannmiljøet i egen kommune og gjennom arbeidet vurdert påvirkninger som er av betydning. Den regionale planen synliggjør utfordringer for samfunnsutviklingen som også berører vannforvaltningen. For å nå miljømålene for vannforekomstene er det i hovedsak slik at alle foreslåtte tiltak må gjennomføres. Prioriteringer av tiltak gjøres både på vannområdenivå og i det regionale tiltaksprogrammet som går til behandling i vannregionutvalget. Gjennom arbeidet har det blitt klart at behovet for mer kunnskap er meget stort, og et stort antall foreslåtte tiltak er derfor problemkartlegging. Kostnader og nytteverdi er ikke kjent eller vurdert for de fleste tiltakene, noe som gjør grunnlaget for prioritering svakt.
Vannregion Trøndelag ønsker å påpeke at flere kommunale og regionale sektormyndigheter ikke har greid å levere tiltaksanalysene innenfor avtalte frister. Dette fører til at alle de lokale tiltaksanalysene mangler forslag til tiltak innen flere sektorområder. Det finnes flere årsaker til dette, men manglende nasjonale avklaringer og veiledning har bidratt, sammen med ressursknapphet hos mange etater. Manglende oppfølging av planprogrammets anbefaling om vannområdeorganisering i halvparten av regionen har også komplisert arbeidet. Samlet har dette resultert problemer med å sikre involvering i og prioritering av arbeidet. Forutsetningen om tverrsektoriell samordning har grunnet dette ikke kunnet bli oppfylt i forberedelsene. Dette anses helt nødvendig for å komme frem til treffsikre og kostnadseffektive tiltak, og er derfor en svakhet med grunnlaget. Fra de forskjellige kommunale sektorer er det likevel på et så objektivt grunnlag som mulig utredet og sammenstilt forslag til tiltak. Kapittel 4.5: endret og utvidet tekst. Tiltaksprogrammet utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget, og er basert på innkomne lokale tiltaksanalyser som har blitt utarbeidet vannområde- eller etatsvis. Miljømålet for alle vannforekomster er minst god økologisk og kjemisk tilstand. Per 2014 har 61,7% av alle vannforekomster i vannregion Trøndelag minst denne tilstanden basert på informasjon fra vann-nett. Arbeid for å opprettholde denne statusen forutsettes slik at forringelse ikke skjer. Økologisk tilstand Status 2014 Forekomster med foreslåtte tiltak 2016-2021 Endring i 2021 Antall % Antall Antall % Svært god 344 9,9 2 forekomster m. tiltak 344 9,9 God 1801 51,8 101 forekomster m. tiltak 2493 71,7 Moderat 854 24,6 318 forekomster m. tiltak 536 15,4 Dårlig 308 8,9 128 forekomster m. tiltak 180 5,2 Svært dårlig 126 3,6 48 forekomster m. tiltak 78 2,2 Uklassifisert 1 43 1,2 198 udefinerte forekomster m. tiltak (dekker flere enn antallet uklassifiserte pga. uklar informasjon). - - Totalt 3476 100,0 795 forekomster m. tiltak 3476 100,0 Tabell 1: planlagt oppnåelse av økologisk miljømål for alle vannforekomster i risiko i vannregion Trøndelag. Det forutsettes at tiltak bringer forekomster med dårligere tilstand enn god opp på minst god tilstand. Endringen i 2021 bygger på dette. Det er ikke tatt høyde for mulige unntak i oversikten. 1 Denne kategorien inneholder tiltak i forekomster med manglende informasjon. Eksempelvis er det foreslått tiltak utan at risiko eller tilstand er oppgitt.
Det framgår av denne tabellen at iverksetting av alle foreslåtte tiltak vil få stor positiv effekt på økologisk tilstand i vannmiljøet i vannregion Trøndelag. Over 80% av alt vann i vannregion Trøndelag vil etter dette ha tilfredsstillende økologisk tilstand. Samtidig skal det understrekes at over 19%, altså nær 1/5 av alle vannforekomster i Trøndelag, fortsatt vil ha for dårlig økologisk tilstand ved planperiodens slutt. Tiltakene som er foreslått stammer i all hovedsak fra kommunal sektor, og vannregion Trøndelag etterlyser leveranser til tiltaksanalysene fra flertallet av de regionale statlige aktørene til kommende planperiode. Vannregionmyndigheten ønsker derimot å framheve at det mot slutten av forarbeidene til denne planen har blitt mer fulltallig deltakelse i arbeidsutvalget, noe vi ønsker å støtte opp rundt framover også. Miljømål for grunnvann tar utgangspunkt i informasjon fra vann-nett der det framgår at 79% av forekomstene ikke er i risiko for å nå miljømålene. Videre er 9% i risiko, mens det mangler informasjon om 12% av forekomstene. Kunnskapsgrunnlaget er som omtalt i kap. 3.3 dårlig for grunnvann. Tiltaksanalysene er mangelfulle når det gjelder grunnvann mye grunnet mangel på kunnskap. Inntil bedre undersøkelser gjennomføres setter vannregion Trøndelag mål om bevaring og beskyttelse av de forekomstene som ikke er i risiko som målsetning, samt å framskaffe gode data om risikoforekomstene og deres påvirkninger. Miljømål, grunnvann Antall Prosent God kjemisk tilstand 131 79 God kvantitativ tilstand 131 79 Tabell 2: grunnvannsforekomster med standard miljømål Kapittel 1.5, forslag til endring (tatt inn i dokumentet): Tiltaksprogrammene for vannregion Trøndelag for pilotperioden gir en til dels god oversikt over påvirkninger og vurderer også tilstand i de fleste påvirkede vannforekomstene i vannregionen. Derimot er beskrivelsen av SMVFer kort og ikke direkte knyttet opp mot tiltaksprogrammet, samtidig som GØP ikke er beskrevet tydelig for de fleste forekomstene. Eksempelvis benyttes begreper som «forbedring av fiskevandringsmuligheter» uten at dette tydeliggjøres nærmere. Dette gjør at konkretisering av tiltak for de fleste vannforekomster framstår som uklar. Det har derfor ikke vært mulig for vannregionmyndigheten å fastslå måloppnåelse på det nåværende tidspunktet. Dette følges opp. Kapittel 2.3.5: tilføyd tekst fra Jernbaneverket Kapittel 2.3.5: tilføyd tekst fra Kystverket
Tiltaksprogrammet Mattilsynet: o Ang manglende tiltaksanalyser fra kommunen; er det gj.snittskommuner eller er det grunn til å tro at det er «ekstra» mye å gjøre i kommunene som ikke har besvart? Svar: typisk distriktskommuner, vanskelig å levere pga lite ressurser og stor, ukjent oppgave. Ikke inntrykk av at det er noen sammenheng med at det er ekstra mye tiltak som er påkrevd her. Kari Øvrelid, NVE: o Forståelse for vanskelig prosess, men mht. forpliktelsene så er det vel handlingsprogrammet som er forpliktelsen.? Skal foreligge til vedtak om 3 uker. Dette er noe bekymringsfullt. Håper det framkommer tydelig i handlingsprogrammet at ingen av deltakerne har deltatt i prosessen av utarbeidelse av dokumentet. o Teksten som ligger ute på vannportalen nå, er den korrekt? Der står det i pkt 5 at programmet skal foreligge innen høringsstarten. Gunnar Fordal, Stjørdalsvassdraget: o Kost/nytte-vurdering: dersom ansvarlig ikke har råd til å gjennomføre tiltak, er det god nok grunn til å bli fritatt? Det kan virke litt sånn. Økonomi må ikke være førende. Statkraft, Per Morten Aunemo: o Det er ikke for ingenting at departement og NVE har brukt lang til på å fastsette vilkårene vi har for vår aktivitet (kraftproduksjon). I denne prosessen kommer det gode forslag på endring av minstevassføring osv, prinsipielt betenkt på at man vil endre eventuelle vilkår for vassdragene på strak arm gjennom denne prosessen. Vannregionmyndigheten svarer: Det er fremdeles NVE og OED som har beslutningsmyndighet i denne typen saker. NVE fastholder at prioriteringslisten de har utarbeidet (rapport 1/14) blir fulgt. Dette medfører derimot ikke at øvrige tiltak vurderes og kan iverksettes for å oppnå miljøforbedringer i andre forekomster. VRU har fått en mulighet gjennom vannforskriften til å fremme denne typen saker til NVE. På den måten ivaretas det tverrsektorielle prinsippet. Vannregion Trøndelag har så langt ikke anvendt muligheten, bortsett fra et fåtall innspill som har kommet inn gjennom planarbeidet (se tabell lenger oppe).