Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012
Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk & Co a.s. om å foreta en undersøkelse av det biologiske mangfoldet (konsekvensutredning naturmiljø)knyttet til områdereguleringsplan for Blakstadheia i Froland kommune. Konsulent Asbjørn Lie har foretatt en registrering i området, og har stått for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Førstekonservator Per Arvid Åsen og førstekonservator Roar Solheim står faglig ansvarlig for hhv. botanikk og zoologi ved Agder naturmuseum. Vi takker med dette for et hyggelig samarbeid, og for oppdraget. Med vennlig hilsen Sigmund Spjelkavik Direktør Asbjørn Lie Konsulent 2
Sammendrag og konklusjoner Området ligger i tilknytning til Blakstadheia boligfelt, og ønskes regulert til boligformål. Området er dominert av granskog med innslag av furu, felt med eldre osp, litt bjørk og eik. De øst- nordøstlige er preget av granplantefelt og hogstaktivitet. Sentral gjennom området går det et fuktdrag med eldre furuskog med innslag av gammel osp. Dette området vurderer vi til naturtypen «gammel barskog» med utforming «gammel granskog» og vi verdisetter den som «lokalt viktig/viktig». Vi anbefaler at det utarbeides en reguleringsplan som tar hensyn til dette området. Området som skal reguleres er en del av et større viltområde, helårsområde for storfugl. Vi mener at dette området er av så lite omfang at det totalt vil ha liten effekt på denne forekomsten. «Gammel barskogskog» verdisatt som «lokalt viktig/viktig». 3
1 Innledning Blakstadheia boligfelt ligger på heia like øst for Blakstad sentrum ligger i Froland kommune, se kart 1. Det er planer om å utvide boligfeltet. I den forbindelse skal det lages en konsekvensutredning på naturmiljøet. Kart 1 Områdereguleringsplanen er angitt med rødt. Blakstad er et lite tettsted ved Nidelva (Arendalsvassdraget) i Froland kommune. Kart 2 Flybilde av reguleringsplanområdet. 4
Kart 3 Avgrensning av områdereguleringsplanen. 2. Materiale og metode Området ble undersøkt i felt 30. oktober 2012. Dette ligger til grunn for områdebeskrivelsen. Det ble lagd ei planteliste (karplanter). Vegetasjon og naturtyper er beskrevet. Det er tatt belegg av spesielle arter, litt moser og lav til herbariet på Agder naturmuseum. Det ble registrert fugl og sportegn etter pattedyr. Status for biologisk mangfold i området er hentet gjennom Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase og Artsdatabankens artskart, og ved kontakt med lokale resurspersoner. 3. Resultater 3.1 Status 3.1.1 Naturtyper og vegetasjon Biologisk mangfold og verdisetting av områder baserer seg på håndbok utgitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN håndbok 13), som beskriver og gir kriterier for hva som skal registreres av naturområder, og hvordan disse skal verdisettes. 5
Kart 4 Det er registrert et større viltområde, helårsområde for storfugl med vekt 2. Det er ikke registrert naturtyper i planområdet. Jf naturbase hos Direktoratet for naturforvaltning pr. 7. november 2012. Artsobservasjoner Kart 5. Artsobservasjoner. Grønne trekanter angir steder hvor det er gjort registreringer. Nøyaktigheten av disse kan variere, spesielt eldre registreringer er gjerne bare oppgitt til sted. Kilde Artsdatabanken pr. 30. oktober 2012. Det er gjort litt fugleregistreringer og noen få registreringer av karplanter i nærområdene bl. storfugl fra juli 2011. Det er ikke gjort registreringer i selve området som skal reguleres. 6
3.2 Egne registreringer Kart 6 Veipunkter viser grovt ruten som ble gått under befaringen 30. oktober 2012. Naturtyper DN-håndbok 13 har er oversikt over hvilke områder, dvs naturtyper, som skal kartlegges og hvordan disse skal verdisettes. Reguleringsplanområdet er et skogområde dominert av gran, med innslag av furu, osp, bjørk og eik. Den nordvestre delen av området er preget av hogst, nyere plantefelt litt hogst og tynning. Det går et fuktdrag med en liten bekk gjennom området. Her vokser det gammel granskog med innslag av gammel osp. Bilde 1 og 2 (5382 vp 49, 5383 vp 51) Nordveste del av området er preget av et relativt ungt granplantefelt (venstre bilde), med eldre gran i bakkant (høyre bilde). 7
Bilde 3 og 4 (5385 vp 53, 5387 vp 54) Eldre naturskog av gran i et fuktdrag med dammer og en liten bekk. Bilde 5 og 6 (5388 vp 57, 5389 vp 58). Felt med eldre osp (dbh rundt 40cm), i eldre granskog. 8
Bilde 7 og 8 (5391 vp 59, 5392 vp 62) Innslag av eldre bjørk og læger av gran (venstre bilde) På kollen ut mot veien kommer det inn litt mer eik (vintereik) og furu (knausskog). Bilde 9 og 10 (5393 vp 62, 5395 vp 65) Overgang mot den eldre granskogen med litt eik (venstre), høystubbe av osp i den eldre skogen (høyre bilde). 9
Bilde 11 og 12 (5394 vp 63, 5397 vp 66) Knauseskog med furu og eik ut mot veien i kant av eksisterende boligfelt. Fuktdraget med eldre granskog (høyre bilde). Bilde 13 og 14 (5396 vp 95, 5398 vp 67) Opeildkjuke på høystubbe av osp (venstre bilde), bekkedraget i skråningen ned mot veien (høyre bilde). Arter Det ble registrert vanlige arter av fugl som er typisk for naturtypen: flaggspett, spettmeis, trekryper, rødstupe, kjøttmeis. Karplantefloraen i gammel granskog er forholdsvis artsfattig. Fingerstarr er knyttet mot litt rikere områder og bel funnet i tilknytning til det eldre ospefeltet i fuktdraget med gammel granskog. 10
Bilde 15 og 16 (5399 vp 68, 5400 vp 71) Fuktdraget med bekken (venstre bilde). Øst og litt utenfor forslaget til utbyggingsområde ynge og fattig blandingskog av furu og eik. Bilde 17 og 18 (5401 vp 73, 5402 vp 74) Blandingskog i kanten av Kilbumyra (nordenden) med bjørk, eik, furu og gran. Høyre bilde viser granplantefeltet i østre del av området. Den rikeste og eldste granskogen ligger i fuktdraget som går gjennom området. Dette vurderes til naturtypen «Gammel barskog» (F08) og utformingen «gammel granskog» (F0801). Kriteriene for verdisetting som «viktig» er «velutviklet gammel barskog, med rikelig av død ved og med flere indikatorarter på kontinuitet». For indikatorarter henvises det til Haugset m. fl. (1996). Her nevnes bl.a. kystkransemose og kystjamnemose som indikatorarter. Begge disse ble registrert i området, men er forholsdvis vanlige arter på Sørlandet. Det er noe død liggende og stående (høystubber) se bildene 3-7, 10 og 13-15. Totalt sett vuderer vi dette området til å verdi: lokalt viktig/viktig. Øvrige deler av området vurderes ikke som naturtyper med høy verdi. Reguleringsplanområdet utgjør en liten andel av det registrert storfuglområdet. Vi vurderer det derfor at konsekvensene av dette inngrepet som lite. 11
Kart 7 Rød markering angir naturtypen gammel barskog med utformingen «gammel granskog» som vi verdisetter som «lokalt viktig/viktig». 5 Litteratur Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. 2. utgave 2006 (oppdatert 2007). Haugset, T., Alfredsen, G og Lie, M.H. 1996. Nøkkelbiotoper i artsmangfold i skog. Siste Sjanse, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Lenker til databaser Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Artsdatabanken, artskart og rødlistebase: http://www.artsdatabanken.no/frontpagealt.aspx?m=2 12
BA00009938, Kommune Områdebeskrivelse Froland Arter Artsforekomst Art Funksjon Funksjonskvalitet Vekting Årstid Truethetskategori Stedkvalitet Storfugl leveområde Påvist 2 hele året Dato registrert 24.01.1997 Andre opplysninger Totalareal 6247 daa Kartutsnitt 13