2016 Produktutvikling langs Haldenkanalen Torill Olsson, Mimir Ingrid Solberg Sætre, Drivkraften 14.04.2016
1. Om prosjektet 1.1 Bakgrunn Denne rapporten beskriver formål, prosess og resultater i prosjektet «Produktutvikling langs Haldenkanalen». Formålet med produktutviklingsprosjektet er «utvikling av bærekraftige og attraktive tilbud og opplevelser med utgangspunkt i lokale ressurser og aktører/bedrifter innenfor besøks-/opplevelsesnæring». Prosjektet er en del av hovedprosjektet «Haldenkanalen som opplevelsesrom» som igjen inngår i ett av de strategiske innsatsområdene for Regionalpark Haldenkanalen. Hovedprosjektet «Haldenkanalen som opplevelsesrom» har fire hovedaktiviteter: HA 1: Markedsanalyse (ferdigstilt mars 2015) HA 2: Utmarksstrategi (ferdigstilt februar 2015) HA 3: Kompetanse- og veiledningsprogram (avsluttet desember 2015) HA 4: Produktutvikling (dvs. dette prosjektet) Det var et mål for oppdragsgiver at prosjektet skulle omfatte et 20-talls bedrifter og at alle kommunene i regionalparken skulle være representert. Det var videre et mål at tilbudene skal være knyttet opp mot følgende tema: Passasjerbåttrafikk Jakt og fiske Sykling, vandring, padling og temaet helse/sunnhet Artsmangfold 1.2 Faglig tilnærming Formålet med prosjektet har vært å utvikle konkrete produkter som kan testes sommeren 2016. Produktutvikling er et fagområde som handler om å utnytte bedriftens kompetanse og ressurser til å utvikle nye tilbud som er attraktive for en målgruppe. Fagfeltet henger derfor nært sammen med både markedskunnskap/markedsutvikling, forretningsutvikling og lignende, og krever også stor grad av vilje og evne til innovasjon og nytenking. Mimir og Drivkraftens tilnærming har derfor vært å bidra til dette gjennom å gi deltakerne kunnskap om og bistand til bruk av moderne utviklingsverktøy. Et viktig mål var å legge opp uttestingen slik at deltakerne både tester respons i markedet og får mer kunnskap om kunden og kundens opplevelse. Begge deler er viktig for videre utvikling. Arbeidet ble lagt opp som «hjelp til selvhjelp», der deltakerne fikk introduksjon til grunnleggende teori, en verktøykasse og bistand til å benytte den. Slik lærer deltakerne en ny arbeidsmåte, som de også kan benytte også fremover. 1
Særlige viktige verktøy i dette arbeidet har vært å gå fra tradisjonell segmentering og over til en enda mer spisset målgruppetilnærming, gjennom bruk av såkalt «personas». En persona er én eller en gruppe tenkte personer, men som er bærer av typiske behov og karakteristika for målgruppeb. Det handler altså om å finne de relevante trekkene og deretter utvikle produkter som har verdi for dem. Arbeidet med utvikling av produkter eller opplevelser består av flere ulike elementer som er illustrert i «Opplevelsesoppskriften» nedenfor. Det er sammenhengen mellom disse elementene at utviklingspotensialet ligger. Alle de aktuelle verktøyene er samlet i en håndbok som på det interne området på www.haldenkanalen.org. 2
1.3 Deltakere og gjennomføring Følgende aktører (kommune) har deltatt i programmet; Allsang på Grensen/Grensearena (Halden) Eidsverket Gods (Aurskog Høland) Nordre Mangen gård (Aurskog Høland SUP Rømskog (Rømskog) Skogsliv (Aurskog Høland) Setskog IF/Padlefestivalen (Aurskog Høland) Joval Event og Hans Lervik (Marker) Østre Holth gård (Aremark) Furulund Cafe (Aremark) Villa Kornsjø (Halden) It s Up2U (Rømskog/Årjäng) Rømskog Spa & Resort (Rømskog) Tharaldrud gård (Marker) Linnekleppen Branntårn/Østfold Skogselskap (Marker) Utmarksavdelingen Akershus/Østfold (i hele Regionalparken) En fornøyd gjeng med aktører, fagteam og arrangører på siste felles samling i Halden, mars 2016. Foto: Åse Gustavsen, Drivkraften Haldenvassdragets kanalselskap med samarbeidspartnere (i hele Regionalparken) Aktører som Bakergården, Kanalmuseet, Soot-spelet, Soot-stiftelsen (alle Marker) og Oslofjorden Friluftsråd har også vært involvert i prosessen og vil på ulike vis være samarbeidspartnere også fremover. Prosjektperioden har gått fra november april 2016. Prosessen har bestått av tre samlinger: Oppstartsamling på Rømskog Spa & Resort i januar. Formål med samlingen var å presentere relevant teori, lære opp og ta i bruk moderne verktøy for utvikling av opplevelser/produkter. Et særlig viktig tema i denne samlingen var utvikling av kundebeskrivelser, såkalt personas, for å avdekke viktige kundebehov og dermed også innovasjonsmuligheter. Lokale gruppevise workshops i februar: En på Eidsverket, en på Furulund kafe i Aremark og en på Bakergården på Ørje. Her presenterte deltakerne hva de hadde jobbet frem av produkter, de fikk tilbakemeldinger på det og dermed innspill til videre arbeid frem mot den siste samlingen. To aktører, som ikke kunne delta på lokale workshops, ble fulgt opp individuelt Fellessamling i Halden i mars; til denne hadde deltakerne beskrevet sine produkter etter en felles mal. Disse forslagene var bearbeidet av fagteamet og deretter satt inn i produktark. 3
2. Utarbeidede produkter 2.1 Produktarkene Når denne fasen av prosjektet avsluttes foreligger det beskrivelser i såkalte produktark av til sammen 16 produkter, alle med en sterk kundetilpasning. Produktene viser også at det er et stort mangfold av tilbud og at mange aktører har nytte av å utvikle tilbud i fellesskap. Det er imidlertid ikke mulig å få produktene 100% ferdige innenfor rammen av dette prosjektet. For å få til dette måtte en hatt mer tid, både for å jobbe alle detaljer i tilbudet og i selve leveransen. En måtte altså hatt rom for å jobbe direkte i hver enkelt bedrift gjerne i kombinasjon med befaringer. Produktarkene som foreligger er imidlertid en betydelig konkretisering i forhold til hva deltakerne begynte å jobbe med under første samling i prosjektet. Alle produktarkene ligger i vedlegg til rapporten. Se eksempel på produktark for «Barnas dampskip» på neste side. Produktarkene er ikke ment for markedsføring, men gir en relativt detaljert oppsummering av hvert enkelt produkt, og er et ledd i arbeidet med å tydeliggjøre tilbudene og skreddersy dem for en målgruppe. De er altså fortsatt i arbeid, og fagteamet har gitt hver deltaker konkret anbefaling om hvordan de bør jobbe videre. Dette ligger også på den interne delen av www.haldenkanalen.org Produktene dekker til sammen følgende bedrifter og produkter. Totalt sett dekker de 16 produktene alle 5 kommunene i Regionalparken (se oversikten side 2). 4
5
2.2. Kåring av «beste produkt» Til den avsluttende samlingen i mars hadde Regionalpark Haldenkanalen utlyst en premie til beste produkt. Kriterier for utvelgelsen var at produktet skulle: Være innovativt og synliggjøre Haldenkanalen som opplevelsesområde Ha attraksjonskraft og tydelig tilpasning til målgruppe Være bærekraftig, dvs. ta hensyn til natur, kultur, miljø, lokalsamfunn og økonomi Hver bedrift som deltok på samlingen hadde en stemme. Vinneren av kr 10 000 ble Kasper Engelhardt-Bergsjø i Skogsliv som hadde utviklet «Villmarksopplevelser for barn med bl.a. Beversafari». Bredden og kvaliteten på tilbudene gjorde at regionalparken også satte opp premier på kr 5 000 til de to produktene som fikk nest flest stemmer, Vibeke Ringbu fra SUP Rømskog med «Prøv SUP i sommer» og Reidar Joval fra Joval Event og Hans Lervik med Gjeddefiske for jenter. Vinner Kasper Engelhardt-Bergsjø (Skogsliv) sammen med vinner av delt andreplass Vibeke Ringbu (SUP Rømskog), Vidar Østenby (Regionalpark Haldenkanalen) og Reidar Joval og Hans Lervik (Gjeddefiske for jenter) som også fikk delt andreplass. Foto: Åse Gustavsen, Drivkraften 6
3. Resultater 3.1 Erfaringer Arbeidet med prosjektet har vist at aktørene er i stand til å utvikle attraktive og kundetilpassede produkter gjennom en kombinasjon av nye verktøy og veiledning individuelt og i gruppe. Videre har det bekreftet at det er stort mangfold av tilbud rundt Haldenkanalen og at det å synliggjøre dette virker mobiliserende og gir optimisme og stolthet. Arbeidet har også vist at aktørene har stor glede å være en del av et felles nettverk. Gjennom deltakelsen i programmet har aktørene fått en større forståelse av hva Regionalpark Haldenkanalen er, og på hvilken måte den enkelte aktør kan dra nytte av organisasjonen og den merkevaren som bygges sten for sten. Prosjektet har også trukket veksler på rapporter og analyser Regionalparken tidligere har utarbeidet. Ved prosjektslutt er resultatet: Det er utviklet konkrete tilbud som kan testes ut i markedet denne sesongen Aktørene har fått et kompetanseløft og kunnskap om en ny arbeidsmetodikk Det er en positiv vilje til videre utvikling både i egen virksomhet og i fellesskap Det er synliggjort hvordan Merkevare Haldenkanalen kan brukes av den enkelte aktør gjennom konkrete eksempel. Det er dermed skapt økt motivasjon for å bruke merkevaren. I tillegg har prosjektet gitt andre resultater som: 7 Presseomtale (gjennom et tilleggsoppdrag utført av Drivkraften). Målrettet arbeid har gitt positiv uttelling med omtale i lokal/regional presse, samt bransjemedier og direkte påvirkning av eierne, partnere og andre interessenter Styrket ønsket om felles markedsføring og mer samarbeid Økt motivasjon for å bruke merkevare Haldenkanalen i markedsføringen av egen virksomhet Økt motivasjon for å delta aktivt i forbindelse med foto-/videoopptak og/eller presse-/visningsturer Prosjektet har også Skapt en utviklingskultur hvor aktørene får motivasjon til videre utviklingsarbeid, kunnskap om muligheter og hvor virkemiddelapparatet for kunnskap om aktørenes situasjon og behov Gitt aktørene mulighet til å vise seg frem og knytte direkte kontakt med virkemiddelapparat som Innovasjon Norge, Østfold fylkeskommune og fylkesmannens landbruksavdeling Bidratt til rekruttering til IN s FRAM-program, Mentorprogram osv
3.2 Oppfølging Det inngår i dette prosjektet at hver enkelt aktør skal følges opp for uttesting av de produktene som er utviklet. Denne oppfølgingen skal gjennomføres av Regionalpark Haldenkanalen. Forslag til hvordan teste de ulike produktene er gitt av fagteamet Mimir/Drivkraften. For å nyttiggjøre seg av innsatsen som er lagt ned i prosjektet av aktører, fagteam og Regionalparken understrekes viktigheten av at denne oppfølgingen starter opp i løpet av kort tid (i løpet av april 2016). Det anbefales at en trekker trådene fra dette prosjektet tydelig inn i følgende tiltak som allerede er avtalt: Arbeid med uttesting Sikre at arbeidet med uttesting sommeren 2016 gir ny innsikt, gjennom å be aktørene notere ned erfaringer fra uttesting (både respons i markedet og ved besøk av gjester). Slik vil aktørene bli «lærende» og få innsikt til videre utvikling, noe som bør være et overordnet mål. Aktørene fikk verktøy til hvordan det kan gjøres på møtet i Halden, jf. «spør, observer og registrer». Deltakerne må få beskjed om at de skal jobbe på denne måten, samt om at dette skal rapporteres på neste samling, slik at de får en ekstra motivasjon til å drive innsiktsinnhentingen Møteplasser og kunnskapspåfyll for deltakerne Det er allerede avtalt at deltakerne i prosjektet skal inviteres til Soot-spelet i juni. Dette blir en uformell samling, men som er viktig for å opprettholde den sosiale relasjonen i gruppa. I tillegg er det avtalt at aktørene skal møtes etter sommeren. For å gjøre denne samlingen meningsfull bør hoveddelen av det faglige programmet være at deltakerne deler erfaringer og innsikt fra uttestingen, og at de også utfordres på hvordan de tenker å bruke denne kunnskapen i videre utvikling. Det er også opprettet en egen Facebook-gruppe for uformell deling av informasjon, tips og erfaringer. Det er viktig at Regionalparken aktivt legger ut relevant informasjon og motiverer for bruk (evt. inviterer andre aktører inn) dersom en slik gruppe skal være levende og oppfattes som nyttig. I tillegg bør deltakerne oppfordres til aktiv bruk av det interne området på regionalparkens hjemmeside www.haldenkanalen.org 1
3.3 Oppfølging på lenger sikt Program for videre utvikling Dette prosjektet har vist at Regionalpark Haldenkanalen kan ta en viktig rolle som utviklingsaktør i regionen. Det har også vist at «Haldenkanalen» er en hensiktsmessig ramme for å jobbe med utvikling, og at den intuitivt stemmer med aktørenes oppfatning av hva som er et naturlig opplevelsesrom/-region. Erfaringer fra andre prosesser viser at det er viktig at aktørene har en slik felles ramme/referanse for sitt utviklingsarbeid. I dette tilfellet vil nærheten mellom aktørene også gi mulighet for økt samarbeid og utvikling av kombinasjonsprodukter og konsepter. Videre utvikling av opplevelser rundt Haldenkanalen vil i tillegg styrke Riksantikvarens satsning på Haldenkanalen som industrielt kulturminne. Det er med andre ord en god mulighet for Regionalparken å bruke den positive erfaringen fra dette prosjektet til å bygge en langsiktig utviklings- og samhandlingskultur i regionen. Vår anbefaling er at dette i tilfelle gjøres gjennom et klart definert utviklingsprogram. Programmet bør kombinere samlinger med individuelt arbeid og oppfølging i bedrift. Arbeidsmetodikken bør også i dette programmet være «hjelp til selvhjelp» der deltakerne tilføres verktøy og teori, og gjennom samlinger, veiledning og individuelt arbeid og lærer å ta det i bruk. En svakhet ved det prosjektet som er gjennomført nå er at det ikke har vært ressurser til å besøke den enkelte bedrift. Slik sett har det vært vanskelig å se om de foreslåtte produktene holder mål sett med kundens øyne. Det er derfor viktig at et eventuelt videre program fanger opp dette. Arbeidet må være kunnskapsbasert, noe som tilsier at en også i denne fasen vil kunne ha nytte av rapporter og utredninger som Regionalparken har fått utarbeidet. Deltakerne bør forplikte seg til å medvirke aktivt og må derfor ha både tid, økonomi og vilje til å jobbe med utvikling. Det bør derfor være en ny rekrutteringsfase og en ev ny egenandel. Programmet bør ha minst 1-2 års varighet slik at en bygger både kompetanse og tillit. Sannsynligvis finnes det aktører rundt Haldenkanalen som ikke har vært med i det prosjektet som nå er gjennomført, men som absolutt bør være med i en eventuell neste fase. I tilfelle bør de få en egen liten prosess for å løftes opp på samme nivå som de som har deltatt, og dermed bli fullverdige deltakere i et videre løp. En slik løsning gjør at Regionalpark Haldenkanalen får samlet ressurser og aktører inn i et større utviklingsprogram. Dette vil sannsynligvis bidra til bedre ressursbruk og mer synlige resultater enn mer fragmenterte ordninger. En annen fordel gjennom å samle aktører inn i en større satsning er at en kan oppnå større synergi i den offentlige virkemiddelbruken. Erfaringene fra den fasen som er gjennomført viser at prosjektet omfatter aktører fra flere ulike bransjer og sektorer, for eksempel både landbruk og kultur. Gjennom å la aktører jobbe sammen på tvers og utfra et markedsperspektiv, vil en øke muligheten for nye og innovative løsninger. Et ev program bør derfor kunne være en samfinansieringsarena for ulike offentlige virkemiddelaktører. 2
Det presiseres at et slikt utviklingsprogram bør ha som mål å øke attraksjonskraften for Haldenkanalen, gjennom å utvikle synlige opplevelser og produkter som gir «reason to go». Det betyr at dette programmet bør ha et annet perspektiv og en annen tilnærming enn tradisjonelle bedriftsutviklingsprogram som for eksempel FRAM som er mer strategi- og driftsrettet. Haldenkanalen som opplevelsesrom Haldenkanalen er en viktig ramme og et felles opplevelsesrom for alle aktørene i regionen. Både de fysiske omgivelsene og historien er en del av aktørenes felles opplevelsesmessige infrastruktur. Arbeidet i første fase har vist at aktørene ikke fullt ut ser hvordan lokalhistorien og kulturen kan brukes til å gi produktene særpreg i forhold til natur- og kulturbaserte opplevelser andre steder. Det å se på Haldenkanalen med et helhetlig blikk ville derfor være et viktig grep inn i en videre utvikling. Vi tenker da særlig på to elementer; En overordnet avklaring og illustrasjon som viser viktige innfallsporter, viktig infrastruktur og særlig viktige opplevelsesrom/ressurser. Slik kan en få o riktig skilting på riktig sted, jf for eksempel med egne skilt/informasjonsopplegg på innfallsportene o god tilrettelegging på ruter (sykkel/vandre/bil), steder eller områder som er viktige ift turisme/opplevelser o god formidling av natur- og kulturkvaliteter, som for eksempel artsmangfold og annet som gjestene trenger hjelp til å se o identifisert hvilke tiltak og områder som i alle fall må fungere Se på kulturelle ressurser rundt Haldenkanalen, både historier både fakta, overleveringer og myter, jordbruk/fiske/ferdsel og andre ting som har preget mat, tradisjoner og ført til lokal egenart/livsstil. Dette er sannsynligvis såkalt «taus kunnskap», dvs. kunnskap aktørene i stor grad har selv, men som de ikke er bevisst, men som vil være en «skatte-kiste» i utviklingsarbeidet. Dette arbeidet er dermed en investering som umiddelbart kan tas i bruk for å utvikle mer særpregede og unike naturbaserte opplevelser, muligens også hele konsepter knyttet til tema som for eksempel rekreasjon, læring og aktivitet 3