Årsrapport 2014 Latin-Amerika programmet/ LATINAMERIKA (2008-2017) Året 2014 I alt 27 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2014, herav et nettverkssekretariat og et prosjekt med workshopmidler som stimulering til nye forskningssamarbeid. Utlysningen med søknadsfrist i november 2013 åpnet for søknader på alle programmets temaområder. Til denne siste hovedutlysningen i programperioden kom det inn totalt 72 søknader fordelt mellom forskerprosjekter (64) og personlig postdoktorstipend (8). Dette vitner om en fortsatt stor interesse fra forskningsmiljøene. Søknadssummen beløp seg til totalt 366 mill. kroner, mens det var annonsert en forventet tildelingsramme på ca. 35 mill. kroner. Programstyret bevilget i mars 2014 støtte til 7 nye prosjekter, for oppstart i 2. halvår 2014. Ett prosjekt ble senere kansellert, da prosjektleder prioriterte en fast stilling i universitetssektoren. Det har også i 2014 vært stor aktivitet i NorLARNet, det nasjonale Latin-Amerika nettverket som finansieres over Latin-Amerika programmet. Det har vært i drift siden starten av programmet og evalueres nå med sikte på en mulig forlengelse en siste treårsperiode. Vedtak fattes primo 2015. Forskningsrådet fortsatte i 2014 sin deltakelse i to bi-regionale EU-nettverk med fokus på Latin-Amerika (ALCUENET og ERANetLAC). Latin-Amerikaprogrammet stiller midler til disposisjon for en pågående fellesutlysning på ERA-nettet. Ved søknadsfristen i november 2014 kom det inn 90 søknader, og norske partnere koordinerer eller deltar i 12 av disse. Vedtak om bevilgning fattes medio 2015. Programmets overordnede mål/formål Hovedmål Programmet har som overordnet mål å styrke kunnskapen om Latin-Amerika i Norge. Delmål I tillegg til hovedmålet - å styrke kunnskapsbasen gjennom forskning - vil programmet, ifølge programplanen, ha følgende delmål: Sette i gang forskning av høy internasjonal kvalitet Sikre en bredere ramme og lengre tidsperspektiv på forskning om Latin-Amerika Styrke kunnskap om relevante spørsmål for norske brukergrupper Bidra til internasjonalisering av norsk forskning om Latin-Amerika Sikre formidling av forskning, og utvikle møteplasser og arenaer for samarbeid mellom forskere og brukergrupper.
Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 21,133 mill. kroner Forbruk i 2014: 21,665 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2014:Utenriksdepartementet 20 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2014: 27 FoU-prosjekter, fordelt på 19 forskerprosjekter, 3 personlige doktorgradsprosjekter, 3 personlige postdoktor prosjekter, 1 annen støtte ( nettverk) 1 arrangementstøtte (workshop). Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet startet opp i 2. halvår 2008, og hadde sin femte og siste hovedutlysning høsten 2013 og er dermed nå i en full driftsfase, men også med en god del avsluttede prosjekter (16). 7 prosjekter ble avsluttet i 2014, og flere vil bli avsluttet i 1. halvår 2015. Det kommer derfor flere tilbakemeldinger av funn og konkrete resultater, selv om mange artikler først vil bli publisert etter at prosjektene er formelt avsluttet. Tematikken som tas opp i de innvilgede prosjektene spenner over hele bredden av temaene som skisseres i programplanen. Det kan slås fast at både programmet og nettverket NorLARNet har bidradd til å styrke interessen for og forskningen om Latin-Amerika i Norge, både gjennom de øremerkede midlene som er tilgjengelig gjennom programmet og gjennom den økte oppmerksomheten satsingen har ført til. Mange prosjekter har tverrfaglig karakter, bl.a. gjennom samarbeid mellom forskjellige norske forskningsmiljøer. Siden Latin-Amerika programmet ikke er et ordinært samarbeidsprogram er det ikke krav om lokale partnere i landene som studeres. De aller fleste prosjektene har likevel et formalisert samarbeid med en eller flere forskningsinstitusjoner i så godt som alle land i Latin-Amerika. Programmet bidrar dermed aktivt til internasjonalisering av norsk forskning på dette feltet. I utlysningene er kompetanseoppbygging og rekruttering understreket, og en stor andel av søknadene inkluderer enten doktorgrads- eller postdoktorstipend. Det gjaldt også den siste utlysningen. På prosjekter hvor rekruttering inngår har det imidlertid vist seg å være et problem å få fullført doktorgradsavhandlingene innen normert tid. Flere av prosjektene omfatter miljørelevant forskning, og bør på sikt kunne frembringe ny kunnskap for eksempel om effekter på miljøet. I utvelgelsen av prosjekter er det primært lagt vekt på faglig kvalitet og relevans, men prosjektene har likevel fått en viss geografisk spredning, med kontraktspartnere både ved de største universitetene og i instituttsektoren i Norge. Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: totalt 27, herav 6 nye i 2014 Dr.gradsstipendiater: totalt 4,5 årsverk, herav 3,5årsverk kvinner (fordelt på 6 personer) og 1 årsverk menn (1 person) Postdoktorstipendiater: (totalt 2,3 årsverk, herav 1,1 årsverk kvinner- fordelt på 2 personer og 1,2 årsverk menn- fordelt på 2 personer) Prosjektledere: totalt 27, herav 12 kvinner og 15 menn Avlagte doktorgrader: 0 2
Måltall kvinner 2014 Programmet har ikke satt egne måltall for kvinner, og forholder seg derfor til Forskningsrådets generelle måltall på 40 % kvinner. Kommentarer til tallene: Ved søknadsbehandlingen for 2014 ble det tildelt et personlig postdoktorprosjekt til en kvinne, og et doktorgradsstipend og et postdoktorstipend til en ikke navngitt kandidat. Både doktorgrads- og postdoktorstipendet ble etter utlysning besatt av kvinner. Doktorgradsstipendiaten startet opp høsten 2014, mens postdoktorstipendiaten starter 1.1.2015 og dermed først kommer med på statistikken for neste år. Det nye personlige postdoktorprosjektet ble trukket før det kom i gang, ettersom stipendiaten fikk en fast stilling ved et av våre universiteter. Det teller derfor ikke med på statistikken her. Totalt var det i 2014 ansatt 6 kvinner og 1 mann som doktorgradsstipendiater på prosjekter under programmet, 2 kvinner og 2 menn som postdoktorstipendiater, noe som gir en kvinneandel på henholdsvis 86 % og 50 %. Det er samme nivå som i 2013, men en økning i forhold til 2012, da kvinneandelen var henholdsvis 75 % og 33,3 %. Som det framgår er antall årsverk lavere enn antallet personer de er delt på. Det skyldes dels at noen prosjekter ble avsluttet tidlig eller startet sent i 2014, men også permisjoner. Svangerskapspermisjoner førte også i 2014 til at noen kvinnelige doktorgradsstipendiater fikk en endret framdrift. Andelen kvinnelige prosjektledere var i 2014 44,4 %. Det er omtrent samme andel som året før (45%), men en økning fra 30,4 % i 2012. På de seks nye hovedprosjektene i 2014 var 2/3 av prosjektlederne kvinner. Ytterligere en kvinne overtar som prosjektleder fra 1.1.2015 Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 15 Publisert artikkel i antologi 5 Publiserte monografier 0 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 62 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 66 25 Kommentarer til tallene: Rapportering av forskjellig slag mot prosjektenes målgrupper er sammen med oppslag i massemedia fortsatt den type resultatindikator som hyppigst meldes inn i framdriftsrapportene for 2014. I takt med at flere prosjekter nå avsluttes er det en økning i antall publiserte artikler i periodika og serier i forhold til de første årene. Det meldes også om manus innsendt/ eller under innsending til vurdering i ulike tidsskrift, men disse teller ikke med i årets statistikk. Tekniske feilføringer har også gjort at noen indikatorer ikke har kommet med på årets statistikk. Siden artikler ofte blir antatt og publisert først etter at prosjektene er avsluttet er det vanskelig å ha en nøyaktig oversikt over hvor mange og hvilke type publikasjoner prosjektene og dermed programmet har medvirker til. 3
Internasjonalt samarbeid 2014 Latin-Amerika programmet er internasjonalt i sin karakter, gitt at målsettingen er å bygge opp kunnskap i Norge om en annen verdensdel. Problemstillingene det forskes på er internasjonale, og medarbeiderne som deltar i prosjektene kommer ofte fra flere land. Selv om det ikke er et krav at en fast del av budsjettet skal gå til partnere ute, slik det er i mange samarbeidsprogrammer, har programmet fra starten av åpnet for at det også kan søkes om midler til å dekke prosjektrelaterte utgifter for partnere i Latin Amerika, til en viss grad også i andre land. I 2014 har alle prosjektene hatt internasjonalt samarbeid enten gjennom formelle samarbeidsavtaler mellom institusjoner eller mer uformelt på personnivå i til sammen 24 land, de fleste i Latin-Amerika men også land som USA og Storbritannia. Gjesteforsker- og utenlandsstipend inngår i mange prosjekter, og det er hyppig deltakelse på internasjonale konferanser. Mange av stipendiatene som ansettes etter internasjonale utlysninger kommer fra andre land enn Norge, noe som bidrar til økt internasjonalisering. Latin-Amerika programmet deltar med midler i fellesutlysningen som ble foretatt høsten 2014 på ERANet-LAC. Det kom inn 90 søknader, hvorav 12 med norske partnere. Evalueringen pågår og vedtak om bevilgninger skal etter planen fattes i april 2015. Det reserveres midler til en siste fellesutlysning i dette nettverket høsten 2015. Programmet regner da med å ha disponert alle midler for resten av programperioden, men søker å bruke ikke-økonomiske midler til å oppfordre til samarbeid med latinamerikanske land i Horizon 2020-utlysninger der det er relevant. Viktigste aktiviteter i 2014 Forskningsfaglige: Høsten 2013 ble den siste hovedutlysningen på programmet kunngjort. Som ved tidligere utlysninger ble det åpnet for søknader på alle programmets 5 hovedtema. Ved søknadsfristen i november kom det inn 72 søknader, fordelt med 64 på forskerprosjekter og 8 på personlige postdoktorstipend. Totalt ble det søkt om ca. 366 mill. kroner, mens det var annonsert en forventet tildelingsramme på ca. 35 mill. kroner. 4 søknader måtte avvises av formelle grunner. Søknadstilgangen er høyere enn ved de to forrige utlysningene, noe som vel delvis kan skyldes at dette ble annonsert som siste utlysning i programperioden. Uansett vitner det om fortsatt stor interesse i forskningsmiljøene. På programstyrets møte i mars 2014 ble det vedtatt å fordele 36 mill i støtte til 6 forskerprosjekter og 1 personlig postdoktor stipend. Det siste prosjektet ble senere kansellert, da prosjektlederen fikk en fast stilling ved et universitet. Oppfølging av igangsatte prosjekter har vært en sentral aktivitet på programmet også i 2014. Sammen med utlysning og forberedelse av vurdering og tildeling av midler til nye prosjekter er det en viktig del av arbeidet med å bygge opp en bærekraftig portefølje på feltet. Det meldes om mange forsinkelser, av ulike grunner, men etter justering av fremdriftsplaner er det grunn til å tro at de fleste prosjektene vil nå sine mål. 7 prosjekter ble avsluttet i 2014. NorLARNet avsluttet i 2014 sin andre treårs periode, og det ble satt i gang en evaluering med sikte på en siste forlengelse (2015-2017), dvs. ut programperioden. Forskningsrådet fortsatte i 2014 sin deltakelse i to bi-regionale EU-nettverk med fokus på Latin-Amerika (ALCUENET og ERANetLAC). Latin-Amerikaprogrammet stiller midler til disposisjon for en pågående fellesutlysning på ERA-nettet, hvor en rekke forskningsfinanisernende institusjoner i 17 land deltar. Ved søknadsfristen i november 2014 kom det inn 4
90 søknader, og norske partnere koordinerer eller deltar i 12 av disse. Vedtak om bevilgning fattes medio 2015. Etter mange års forarbeid ble det høsten 2014 omsider inngått en bilateral avtale med Brasils forskningsråd CNPq, med sikte på en fellesutlysning. En arbeidsplan som skisserer de første temaene og tekniske detaljer knyttet til gjennomføringen av utlysningen kom nesten i havn før jul, men ikke nok til at første utlysning kunne kunngjøres. Det arbeides nå for at den kan finne sted medio 2015, med oppstart av prosjekter i 2016. Det blir dermed i seneste laget for å koble seg på for Latin-Amerikaprogrammet, men det ligger an til at norske midler til den første utlysningen vil komme fra Petromaksprogrammet. Slik har avtalen medvirket til at flere av Forskningsrådets programmer trekkes inn i samarbeidet med Latin-Amerika. En lignende avtale ble høsten 2014 inngått med FINEP, en brasiliansk institusjon for innovasjon. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: En stor del av av kommunikasjons- og formidlingstiltakene i 2014 har igjen skjedd i regi av NorLARNet, som er pålagt dette som en særskilt oppgave. Nettverket står for et stort antall oppslag i massemedia og har gjennomført en rekke allmennrettede formidlingstiltak, mange i samarbeid med andre. Det utlyser også støtte til faglige arrangementer andre steder i landet. Nettverkets hjemmeside publiserer bl.a. bak nyhetene og featured research artikler om og av norske forskere på feltet. Det ukentlige elektroniske nyhetsbrevet (på engelsk og spansk) spres nå til nærmere 900 abonnenter, og programmet bruker også dette aktivt som en formidlingskanal. Nettverket har ansvar for en database over norske forskere på feltet. Den inneholder nå også lenker til forskernes publikasjoner i CRISTIN, det sentrale registeret for forskningspublikasjoner. I 2014 ble det for første gang arrangert et to dagers mastergradskurs for studenter som skriver oppgave om Latin-Amerika. Det var et tiltak som ble satt stor pris på og som vil bli gjentatt senere år. NorLARNet stod i slutten av november 2013 som arrangør av NOLAN, den nordiske Latin- Amerika konferansen som holdes med halvannet års mellomrom. Konferansen i Oslo samlet 175 deltakere både fra Norden, Europa forøvrig og fra Latin-Amerika. Siden denne konferansen har vist seg som en viktig arena også for norske Latin-Amerikaforskere med eller uten støtte fra Latin-Amerikaprogrammet besluttet man å ikke lage en egen norsk konferanse i 2014, men vil igjen gi et aktivt bidrag til den neste nordiske konferansen som holdes i Helsinki i juni 2015. Prosjektlederne melder om en rekke seminarer og workshops i regi av prosjektene. Forskningsrådet utarbeidet i 2014 Veikart for åtte av Norges prioriterte samarbeidsland innen forskning, blant dem Brasil. Dokumentet beskriver pågående forskningssamarbeid og peker på mulige tema som bør vektlegges i tiden framover, og er derfor ikke begrenset til Latin-Amerika programmet. Det følges aktivt opp internt for å øke oppmerksomheten om Brasil både i andre relevante pågående programmer i Forskningsrådet og ved mulige nysatsinger. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner (der dette er relevant): Ved utlysningen i november 2013 ble det som vanlig henvist spesifikt til Forskningsrådets retningslinjer for forskerprosjekter, der ønsket om kjønnsbalanse og kvinnerepresentasjon er presisert. Disse elementene inngikk også i vurderingen av prosjektsøknadene som fant sted i 2014. I henhold til Forskningsrådets nye regler skal prosjekter som ledes av kvinner prioriteres hvis prosjektene ellers er vurdert likt med hensyn til kvalitet og relevans. 5
Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble i 2014 avholdt et møte i programstyret. Programstyret var også representert på "programstyreledernes dag", et fellesmøte i divisjonen mellom de ulike programmene og divsjonsstyret og divisjonsledelsen. De to brukerrepresentantene er norske, ellers har styret bare utenlandske medlemmer. Dette reduserer habilitetsproblemene betydelig, men ikke helt, ettersom de fleste prosjektene har mange internasjonale forgreninger. Siden Latin-Amerika programmet dekker et svært vidt fagfelt er søknadsbehandlingen, med inndeling i og oppnevning av paneler, i noen tilfeller også innhenting av individuelle refereevurderinger, en arbeidskrevende oppgave for administrasjonen. Oppfølging av framdriftsrapporter og annen prosjektpleie er også en betydelig arbeidsoppgave. I 2014 har programkoordinator deltatt på flere møter i NorLARNets referansegruppe. Habilitet i søknadsbehandlingen Programstyret behandlet i mars 2014 de 68 søknader som passerte de formelle kravene ved søknadsfristen 27.11.2013 (4 søknader ble avvist på formelt grunnlag). Programstyret har besluttet å ikke sette noen fast karaktergrense på forhånd, siden søknadene kommer fra så mange ulike disipliner som synes å ha noe ulik tradisjon for kvalitetsvurdering, Finalen gikk i praksis mellom søknader som fikk karakteren 6 eller høyere. - Totalt ble det registrert inhabilitet blant medlemmene på 3 søknader - Antall programstyremedlemmer med inhabilitet knyttet til finale-søknader: 2 - Ingen settemedlemmer deltok, men vararepresentanter er innkalt til møtene og deltar i behandlingen, pga stor spredning i tematikk Høydepunkter, resultater og funn Konkret funn/resultater fra prosjekter som ble avsluttet i 2014: Rainforest degradation, oil palm agriculture, and the world's hottest hotspot of biodiversity (2011-2014) Ansvarlig institusjon: Institutt for naturforvaltning, NMBU Samarbeidende institusjoner: Alexander von Humboldt -Institute for Research, Colombia Colombia er en av verdens mest biodiverse nasjoner, og er hjem for mange arter som er truet av utryddelse. Dette prosjektet ser på hvordan utviklingen i det colombianske landbruket har innvirket på biologisk mangfold og bruker feltdata for å forstå hvordan dyrelivsamfunn har endret seg i takt med menneskelig arealbruk. Hovedprosjektets mål har vært å identifisere de beste strategiene for framtidig landbruk og økonomisk utvikling for å minimere påvirkningen på biodiverse økosystemer. To områder står sentralt i studien: 1) Choco-Andes, en region med eksepsjonelt høyt antall truede og endemiske arter, og 2) Llanos Orientales, et unikt lavlandsøkosystem som har sett rask landbruksutvikling, spesielt for palmeolje. I samarbeid med et omfattende team av forskere fra Colombia og andre steder er det samlet inn data på samfunn av fugler, maur, gjødselbiller og reptiler/amfibier. Ved hjelp av disse dataene er det utviklet modeller for å forutsi hvordan det biologiske mangfoldet vil bli påvirket av ulike landskapsplanvedtak. Data om økonomien i landbruket brukes for å forutsi hvordan man best kan balansere interesse for bevaring av 6
biologisk mangfold med lokale levebrød. Prosjektet har vært særlig opptatt av hvordan endringer i arealpolitikk kan bringe en vinn-vinn situasjon for biologisk mangfold, levekår og karbonbinding. Data om karbonlagring i Choco-Andes regionen brukes til å forutsi om prosjekter som REDD+ gir muligheter for levedyktige karbonbindingssprosjekter i dette området. Prosjektet gir ny innsikt i colombianske agro-økosystemer, slik at man kan utvikle anbefalinger for hvordan man kan optimalisere arealbeslutninger for å balansere økonomiske interesser med vern av biologisk mangfold. Dealing with the past: Victims experiences of transitional justice in Argentina and Peru (2010-2014) Ansvarlig institusjon : Diakonhjemmet høyskole Samarbeidspartner: Psykologisk institutt, UiO, Centro de Atención Psicososial (CAPS), Peru Equipo Argentino de Trabajo y Atención Psicosocial, Argentina Overgangsoppgjør finner sted etter at grunnleggende menneskerettigheter er blitt systematisk brutt. Rettssaker, erstatninger, minnesmarkeringer og sannhetskommisjoner er former for slike oppgjør og har som mål blant annet å sikre ofres rett til sannhet og rettferdighet. Det å bli utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd, tortur og vilkårlig fengsling, eller være pårørende til personer tvungent forsvunnet eller drept i utenomrettslige henrettelser eller massakrer, har store konsekvenser både praktisk, økonomisk, sosialt og helsemessig. Forskningsprosjektet har som formål å utforske hvilke erfaringer ofre for slike forbrytelser har med rettssaker og individuelle økonomiske erstatninger som del av overgangsoppgjør i Argentina og Peru, og hvordan ofrene selv engasjerer seg i disse prosessene. Målet er å få en økt forståelse av betydningen av rettsoppgjøret og andre former for «overgangs-initiativ». I samarbeid med argentinske og peruanske kolleger har de norske forskerne gjort et omfattende feltarbeid. Det foregår for tiden rettssaker mot ansvarlige for statsvold begått i Argentina under det siste militærdiktaturet (1976-83) og under den interne væpnede konflikten og det autoritære regimet til Fujimori i Peru (1980-2000). I begge land protesterte ofrenes organisasjoner så vel som menneskerettighetsbevegelsen generelt mot straffefrihet for slike forbrytelser. Kravet om at de ansvarlige skulle stilles for retten førte etter hvert til lovendringer og rettssaker ble mulige å gjennomføre. I Peru krever organisasjonene også erstatninger. Intervjuene viser at folk som har vært utsatt for statsvold argumenterer forholdsvis likt når det gjelder ønsket om rettssaker, i første rekke muligheten til å få de skyldige dømt og fengslet, men også å få vite sannheten, særlig i saker som omhandler tvungent forsvunne. Rettssaker tydeliggjør, dersom det er fellende dom, både at de overgrepene som skjedde utgjorde kriminelle handlinger og var forbrytelser mot menneskeheten. Dermed kan rettssaker bidra til å plassere skyld og bidra til mindre stigma. Individuelle økonomiske erstatninger finnes i begge land, og er omstridte begge steder. Rettssaker og erstatningsordninger som del av overgangsoppgjør påvirker og engasjerer dem som er rammet. Ett av hovedfunnene i prosjektet er at faringene ikke kan sees uavhengig av ofres egne krav og egen organisering. Selv om rettssaker beskrives som viktige av så godt som alle som ble intervjuet, innebærer dette store utfordringer. Gjennom funnene håper prosjektet å bidra til at en finner bedre måter å ivareta ofre på gjennom overgangsoppgjør, både når det gjelder rammene for slike oppgjør og tilgang på støtte både før, under og etter rettssakene. 7