Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen
Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016." Oppdragsbrev fra statsråden 30/11: «Fylkesmennene skal gi et råd om framtidig kommunestruktur i fylket innen 1. oktober.»
Fylkesmannens faglige tilrådning Vil oppsummere de lokale prosessene og gi egne faglige vurderinger Avveiningen mellom fag og lokaldemokrati er Stortingets banehalvdel Fylkesmannen bestemmer ikke kommunestruktur, det er det Stortinget som gjør
Laveste antall kommuner siden 1838 747 732 392 451 454 448 435 430 386 1838 1930 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020*
Kommunereformarbeidet i Troms status per 28. september 2016 Bykommunene Harstad, Lenvik og Tromsø har alle truffet positive vedtak der de er åpen for å slå seg sammen med nabokommuner. Skånland kommune har vedtatt sammenslåing med kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland fylke. (Evenes har truffet vedtak om å bestå som egen kommune) Tranøy kommune har bedt om utsatt frist for å forhandle med Lenvik kommune om sammenslåing. Lyngen kommune har bedt om utsatt frist for å se på mulighetene for å forhandle med Storfjord kommune om sammenslåing. De øvrige kommunene i Troms har vedtatt å bestå som egne kommuner.
Fylkesmannens faglige tilrådning Fylkesmannen tilrår at følgende kommuner slås sammen fra 1.1.2020. Harstad, Ibestad, Skånland Lenvik, Berg, Tranøy og Torsken Tromsø, Karlsøy Kvænangen, Alta (Loppa) Fylkesmannen tilrår at Stortinget vedtar sammenslåing fra 1.1.2020 uavhengig av positive kommunestyrevedtak
Fylkesmannens faglige tilrådning Fylkesmannen anbefaler følgende kommuner til å ta opp prosessen med sikte på sammenslåing fra 1.1.2020. Målselv, Bardu Lyngen, Storfjord Nordreisa, Kåfjord
Fylkesmannens faglige tilrådning Fylkesmannen oppfordrer følgende kommuner til å ta opp prosessen, gjøre nødvendige retningsvalg og vurdere sammenslåing med en eller flere kommuner fra 1.1.2020, eventuelt senere. Kvæfjord Sørreisa Dyrøy Salangen Gratangen Lavangen Balsfjord Skjervøy
De kommunale prosessene Prosessen er i hovedsak gjennomført i tråd med Stortingets og regjeringens forutsetninger For mange alternativ ble utredet Egenanalysen utredning av 0-alternativet varierer sterkt mellom kommunene Det pekes på mange utfordringer, men i liten grad på hvordan disse skal løses Har folkehøringsarbeidet vært tilstrekkelig faktabasert? Omfanget og kvaliteten av intensjonsavtalene
Mål om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati Mangelfulle plansystem i Tromskommunene (med enkelte unntak) er svært bekymringsfullt Samfunnsutviklingsarbeidet skjer ikke i tråd med lovfastsatte krav Klimatilpasning manglende kapasitet og kompetanse med dagens kommunestruktur Samfunnssikkerhet manglende kapasitet og kompetanse med dagens kommunestruktur
Nasjonale forventninger Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommuneplankart Områderegulering Kommunedelplaner Detaljert Kommunedelplan Detaljregulering Gjennomføring
PLANSYSTEMET Langsiktighet 4-årshjul Visjon, strategier og mål Handlingsorientert - 1-årshjul) Virkemidler og gjennomføring Kommunal planstrategi Årsbudsjett Handlingsdel/ Økonomiplan Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel Årsmelding Kommunedelplaner Reguleringsplaner Byggesaksbehandling
Mål om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati Interkommunalt samarbeid = 3 ting 1. En løsning for tjenestene 2. Et problem demokratisk 3. En dokumentasjon på effektiv størrelse! Stort omfang store verdier lang historie ikke tilfeldig
Mål om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati Framtidens kommune bør være en sterk velferdskommune, aktiv samfunnsutvikler og en medspiller for verdiskaping. Det er de tre hovedoppgavene for kommunene 30 til 40 år frem i tid. Det er behov for sterkere «motorer» i Troms for å skape regional vekstkraft
Mål om bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Folketallsutvikling Befolkningssammensetning Fremtidig kommuneøkonomi
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, gjennomsnitt 2011-2015
Disposisjonsfond pr. 2015
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter, 2011-2015
Antall yrkesaktive (20-66) i forhold til antall pensjonister(67+) 1917 Ibestad 1926 Dyrøy 1936 Karlsøy 1943 Kvænangen 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1927 Tranøy 1940 Gáivuotna Kåfjord 1928 Torsken 1919 Gratangen 1929 Berg 1913 Skånland 1923 Salangen 1911 Kvæfjord 1933 Balsfjord 1920 Lavangen Troms u/tromsø 1942 Nordreisa 1941 Skjervøy 1903 Harstad 1925 Sørreisa 1931 Lenvik 1924 Målselv Troms Landet 1922 Bardu 1902 Tromsø 1,6 1,8 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,1 2,1 2,2 2,3 2,4 2,4 2,5 2,7 2,7 2,7 2,9 2,9 3,0 3,1 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 4,3 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 2030 2016 2000
Strukturkriteriet Gjennomsnittlig reiseavstand for å Innbygger pr. nå 5000 Kommune 1.1.2016 innbyggere (km) 1936 Karlsøy 2 282 63,3 1943 Kvænangen 1 231 53,7 1928 Torsken 913 49,5 1929 Berg 915 44,2 1917 Ibestad 1 403 43,9 1941 Skjervøy 2 920 42,2 1938 Lyngen 2 861 40,8 1940 Kåfjord 2 150 40,0 1939 Storfjord 1 865 33,8 1919 Gratangen 1 137 28,4 1927 Tranøy 1 543 27,9 1926 Dyrøy 1 158 25,0 1920 Lavangen 1 051 24,8 1933 Balsfjord 5 701 22,6 1923 Salangen 2 230 20,0 1913 Skånland 3 041 19,3 1942 Nordreisa 4 895 18,9 1924 Målselv 6 741 16,6 1911 Kvæfjord 3 029 15,3 1922 Bardu 4 019 14,7 1925 Sørreisa 3 452 10,9 1931 Lenvik 11 618 10,9 1903 Harstad 24 695 4,0 1902 Tromsø 73 480 3,9 Samlet innbyggertall 164 330 Ufrivillige smådriftsulemper (11) Frivillig smådriftsulemper (13)
Hva betyr den demografiske utvikling for kommunene i Troms Befolkningsutviklingen er avgjørende for kommunenes uttelling i inntektssystemet Endret alderssammensetning vil kreve omstilling i kommunene (infrastruktur, personale, kompetanse) De minste kommunene vil ikke klare å oppfylle kravene som generalistkommune
Mål om gode og likeverdige tjenester Kommunene har mangelfull juridisk kompetanse Dette kan svekke både kommunenes rolle som myndighetsutøver og rettssikkerheten til kommunens innbyggere.
Mål om gode og likeverdige tjenester Barnehage og skole Miljøvern og landbruk Barnevern Helse og omsorg samhandlingsreformen Fremtidige utfordringer