Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen



Like dokumenter
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4. Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.

Vegoppmerking. Håndbok N302. Høyskolen i Narvik oktober Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking

Arbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Arbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr

Vegoppmerking. Kurs Drift og vedlikehold Oslo november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk

Vegoppmerking. Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming

Vegdirektoratet Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming

Vegdirektoratet Høringsutgave

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Skilt! Vedtaksmyndighet og regelverk

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Sykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister

Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Trafikkregler for sykling

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Prinsipper for god planlegging

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Retningslinjer. Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

HB 050 Skiltnormalen

Sykkelhåndboka på 1-2-3

FORSKRIFT OM OFFENTLIGE TRAFIKKSKILT, VEGOPPMERKING, TRAFIKKLYSSIGNALER OG ANVISNINGER (SKILTFORSKRIFTEN)

Ny vegnormal betydning for sykling

Midtstilt sykkelfelt

Trafikkregler for fotgjengere og syklister

Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, sperreområder, piler, tekst, gangfelt og annen tverrgående oppmerking.

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

Utforming av gater Transport i by Oslo

Endringer i ny utgave av HB051

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet

Områdetype 2 Områder med middels tett bebyggelse.

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg

Syklister tar ansvar

Første versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"

Skilting Tilrettelegging

Første versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m

NOTAT. Vurdering av geometri i kryss Trollåsveien x Lienga/ Mellomåsveien. 1. Bakgrunn

Utredning om problemstillinger knyttet til vikepliktsreglene for syklister. Teknologi og samfunn

Planlegging for sykkeltrafikk

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET

Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften)

Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger

Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Morten Hafting Trafikkforvaltningsseksjonen Veg- og Transportavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet. Morten Hafting Vegdirektoratet

Normaler Håndbok 048. Trafikksignalanlegg. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (signalnormal)

Reisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Skiltforskriften av 7. oktober 2005 nr litt til

Skiltforskriftens 46. Statens vegvesens håndbøker, eksempler. Endringer i ny skiltforskrift

Lærebok i valgfaget trafikk. Januar 2017

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

RISIKOVURDERING. Ingvild Møgster Lindaas. Kommunedelplan for sykkel; Farsund

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Innst. 203 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:18 S ( )

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Arbeidsvarsling og ny håndbok 062. Pål Hauge Veg- og transportavdelingen/trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Varsling og sikring - Arbeid på og ved veg. Høyskolen i Narvik november2015. Morten Hafting (Bjørn Skaar)

Vurdering av trafikksikkerhet innenfor og i nærhet til planområdet ved etablering av SNR Hjelset

Siktkrav i forbindelse med vegoppmerking

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon

Dansk cykelsti Noe for Norge?

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer

Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Skiltforskriften av 7. oktober 2005 nr. 1219

Skilt til informasjon, varsling/ lede og styring

Slik får vi flere. til å sykle. Nasjonal sykkelpolitikk

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker

Temaanalyse av sykkelulykker

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

Transkript:

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

REVISJON PÅGÅR (2012 2013) - 2014 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. U>orming og dimensjoner 4. Oppmerking utenfor vegkryss 5. Oppmerking i vegkryss 6. Gang og sykkeltrafikk 7. Kollek%vtrafikk 8. Spesiell oppmerking Vedlegg: 1. Definisjoner 2. Metode for siktmåling og siktkontroll for å bestemme linjetyper «Diverse rundskriv er iverksa. i påvente av at ny HB 049 ferdigs:lles»

Sykkelanlegg se side 134 137

HB 049 og 050 er vegnormaler hjemlet i vegtrafikklov/skil>orskri] og er bindende for skilt og oppmerkingsmyndigheten (statlig, fylke og kommunale) NORMALKRAV Skal Krav* (Vegdirektoratet) Bør Krav* (Regionvegsjef) Kan Anbefaling (Fagansvarlig) * Krav som bare kan fravikes ewer formell behandling av fastlagt myndighet

Revisjon av HB 233 Sykkelhåndboka pågår, arbeidet snart ferdig

Noen ny_ge definisjoner (jfr. vegtrafikklov og trafikkregler) Sykkel = Kjøretøy Syklist = Kjørende Gang og sykkelveg = Veg som med offentlig skilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grø], gjerde, kantstein eller på annen måte Sykkelfelt = Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende Fortau = Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein Sykkelveg med fortau = skal skiltes med offentlig skilt 520 sykkelveg på den delen som er beregnet for syklister.

Vikeplikt (Trafikkreglenes 7) Dagens vikepliktsregler kan kommuniseres: Så lenge den syklende befinner seg på kjørebanen (inkludert sykkelfelt) skal de alminnelige vikepliktsreglene for kjørende følges. Syklende som befinner seg på en annen arena enn kjørebanen (fortau, gang og sykkelveg) og skal ut i kyssende kjørebane har all%d vikeplikt. Unntaket er ved kryssing av avkjørsel - da har kjørende som kommer fra eiendom vikeplikt for annen trafikant (les syklister)

Korrekt teknisk u>ørelse av skil%ng og oppmerking er helt vesentlig for at regelverket knywet %l vikeplikt og forkjørsregulering skal fungere.

Skiltsystemet Offentlige trafikkskilt som regulerer sykkelanlegg Sykkelfelt Sykkelveg Gang og sykkelveg

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET - Langsgående linjer Midtlinje 1002 Varsellinje Dersom midtlinje for å regulere kjøreretning på sykkelveg skal benywes skal denne u>øres som varsellinje Varsellinje: 0,75m strek/0,25 m opphold b= 0,10m Linjen skal være gul! Delelinje 1008 Skillelinje Skiller mellom vanlige kjørefelt og fartsendringsfelt, kollek%vfelt, sambruksfelt, sykkelfelt eller annet kjørefelt for spesiell bruk Sykkelfeltlinje: 1,0 m strek/1,0 m opphold bredde= 0,2 m

Regulering av kjøreretning på sykkelveg (gul farge)

Benytte vegoppmerking som enkle og effektive TS-tiltak gang og sykkelveg

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking Tverrgående oppmerking Stopplinje Vikelinje Gangfelt Sykkelkryssing Farts- hump Parkeringsfelt Oppmerking anvendes som supplement til skilt hvis ikke annet er spesielt angitt i håndbok 049

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET 1024 Gangfelt har selvstendig regulerende betydning 1026 Sykkelkryssing Skal anvendes for å markere forlengelse av sykkelfelt forbi vikepliktregulert sideveg og gjennom signalregulerte kryss

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst Symboler og tekst Piler Vikesymbol Gang- og sykkelsymbol Sykkelsymbol Parkeringssymbol Symbol for bevegelseshemmede Tekst BenyWes som supplement %l skilt hvis ikke annet er angiw!

1039 Sykkelsymbol Sykkelsymbol skal anvendes for å markere sykkelfelt og angir da at trafikkreglenes* bestemmelser om sykkelfelt gjelder *Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende Kan også benywes på sykkelveg med fortau (jfr. Frognerstranda)

Gjennomgang av noen ulike løsninger - prinsippskisser

SYKKELFELT - systembeskrivelse Trafikktekniske hjelpemidler (skil%ng og vegoppmerking) som skal anvendes for å regulere, synligjøre, varsle og informere trafikantene om sykkelfelt Skilt 521 Sykkelfelt Symbol 1039 Sykkelsymbol 1008 skillelinje for sykkelfelt Høyreregulert X og T kryss

Symbol 1026 sykkelkryssing Forkjørsregulert kryss

Signalregulerte kryss med sykkelboks og %lbaketrukket stopplinje for motorvogn Forskjørsveg - Inkluderer sykkelkryssing Ikke forkjørsveg - Ekskluderer sykkelkryssing

Signalregulerte kryss med %lbaketrukket stopplinje for motorvogn Forskjørsveg - Inkluderer sykkelkryssing

GANG OG SYKKELVEG SYSTEMBESKRIVELSE Skil%ng 1. Skilt 522 skal sewes all%d opp der gang og sykkelvegen krysser veg 2. Der gang og sykkelveg krysser avkjørsel skal skilt 522 ikke benywes. 3. Er det tvil om det er kryss eller avkjørsel- bør dewe avklares med å gjennomføres skil%ng og oppmerking som for kryss Vegoppmerking i kryss med hovedveg Avkjørsel heltrukken kantlinje Kryss vikelinje og ledelinje (s%plet kantlinje)

Kryss mellom veg og gang og sykkelveg Kryss mellom veg og sykkelveg Kryss mellom veg og Sykkelveg med fortau

Vikepliktregulering En må være varsom med å innføres vikeplikt- regulering slik at kryssende sekundærveg skal vike for syklende. Før det legges %l rewe for dewe må det gjøres en risikovurdering av løsningen for å hindre at trafikkfarlige løsninger etableres.