Bruk av «ressursfordelingsmodell skole» i budsjettarbeidet Geir-Henning Iversen Økonomisjef 22.09.2017
Agenda for presentasjon Overordnet budsjettering i skolesektoren Bruk av KOSTRA-analyse i budsjettarbeidet Ressursfordelingsmodell skole (Vestvågøy)
Overordnet budsjettering Skole Utfordringer: Skoleåret går over to budsjettår! Hvordan hensynta endringer i demografi i økonomiplan Hva viser KOSTRA for forrige år? Private skoler gir ekstra utfordringer både gjennom inntektssystemet og ekstra utgifter til spesialundervisning/skoleskyss Lenvik har mange skoler og liten vilje politisk til strukturelle grep
Overordnet budsjettering skole Bruk av KOSTRA i budsjettarbeidet Får årlig laget en kostraanalyse fra Telemarksforskning Årets rapport viser: Lenvik drifter billig men har ikke råd til å drifte på nivå som i dag Lenvik bruker for mye på skolelokaler og skoleskyss i forhold til landet, og for lite på innhold i skolen. Demografi tilsier relativt stabilt elevtall frem mot 2040, men sentralisering
Overordnet budsjettering skole Regner årlig ut kostnadene knyttet til den enkelte skole på bestilling fra politikerne for å faktisk synliggjøre hva de enkelte skolen koster å drifte Skole Kostnader FDV/Renhold per elev (222) Kostnader grunnskole per elev (202) Totalkostnader per elev Botnhamn skole 25 718 119 163 144 881 Finnsnes barneskole 8 980 79 084 88 064 Finnsnes ungdomsskole 18 005 102 507 120 512 Gibostad skole 39 250 96 461 135 711 Husøy skole 27 372 103 554 130 926 Kårvik skole 22 943 88 777 111 720 Rossfjord skole 12 277 83 937 96 214 Silsand barneskole 7 001 79 709 86 710 Trollvik skole 10 859 78 640 89 499
Overordnet budsjettering skole 2017: 2018: Total økonomisk ramme 144 mill kroner Elever 1459 i kommunale skoler, ca 100 i private skoler Senter for læring og integrering er en del av total skolerammen, men inngår ikke i ressursfordelingsmodellen. Rammen kommer ikke til å øke ut over lønns- og prisvekst for 2018 Lenvik må kvitte seg med skolebygg, og dreie pengebruk mot innhold i skolen Demografi tilsier at budsjettrammen stort sett kun vil lønns- og prisjusteres i økonomiplanperioden. Høy gjeld som er fortsatt økende, medfører kutt i tjenesteproduksjon, noe som også rammer skolesektoren.
Ressursfordelingsmodellen Bakgrunn Hvorfor oppgraderte vi ressursfordelingsmodellen? Prosess/forankring administrativt og politisk Innhold og kriterier Svakheter og utviklingspotensial med modellen
Bakgrunn for modellen Tidligere ressurstildeling til skolen på bakgrunn av rammetimetall: Mange ressurskrevende elever ga høyere rammer Fordeling av ressurser opplevdes ikke rettferdig Tok i bruk nåværende ressursfordelingsmodell i 2008 Kommer fra Vestvågøy kommune Oppgraderte og justerte ressursmodellen i 2013
Hvorfor skiftet/oppgraderte vi ressursmodellen Ønsket en modell som er: Objektiv Alle skolene skulle få tildelt ressurser etter de samme kriteriene Modellen har full anonymitet for elever Ressursmodellen skal ikke identifisere enkeltelever Transparent Alle skolene ser hva de andre skolen får
Prosess/forankring administrativt Ressursmodell for nytt skole år ferdigstilles medio mars På bakgrunn av: Innmeldte elevtall Ressurskrevende elever (må ha tildeling av ressurs fra PPT og vår skolefaglige ansvarlig) Antall seniorer Ferdig modell gjennomgås i rektorkollegiet Kriterier og prioriteringer drøftes i fellesskap Alle ser alle og kan kontroller sine og andres tildeling
Prosess/forankring administrativt På høsten justeres elevkriteriene i modellen og budsjettet reguleres i tråd med dette Resultat: Budsjett for budsjettåret 2018 blir da en kombinasjon av budsjett laget med elevtall for høsten skoleåret 2017/2018 (7/12) og korrigert med en budsjettregulering basert på elevtall for skoleår 2018/2019 (5/12)
Forankring politisk Ressursmodellen er gjennomgått med politikerne som sitter i utvalg for oppvekst og kultur for å skape felles forståelse og forankring av hva modellen inneholder, samt hva som skjer når man endrer kriterier i modellen Gevinst: politikerne i utvalget tar et eierforhold til modellen og kan argumentere for at ressursfordelingen objektivt sett er riktig. Dette gir de også muligheten til å selv være med på å bestemme eventuelle endringer som skal gjøres i ressursfordelingsmodellen. Administrasjon spiller politikerne gode, skaper større tillitt mellom politikerne og administrasjon
Ressursfordelingsmodellen Innhold/kriterier: Elevtall Gjennomsnittslønnsberegning for den enkelte skole Seniorer (leseplikt) Særlig ressurskrevende elever Hørselshemmede Særskilt språk Leksehjelp Gruppestørrelser Administrasjonsressurser Tidsressurs (byrdefullt arbeid)
Svakheter/forbedringspotensialer Bruk av ressursmodell kan medføre at små skoler kommer dårlig ut, alle skoler må ha en viss grunnressurs Litt usikker på hvordan vi skal komplettere ressursfordelingsmodellen slik at vi får inn absolutt alle kriterier/variabler vi ønsker, uten at vi ødelegger at modellen er objektiv og transparent Eksempler; SFO, Drift, Skoleskyss Ønske om kunne omregne alle utgiftene vedrørende skoledrift i kroner og øre, modellen gjør ikke dette i dag