Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2

Hva er pedagogisk psykologisk tjeneste? PPT er skolens og barnehagens sakkyndige instans, og skal gi råd og veiledning når det gjelder behov for tilrettelegging. En vesentlig del av PP-tjenestens arbeid er forebyggende. Dette innebærer tiltak som bidrar til at de som jobber med barn og unge til en hver tid er oppdatert på sitt fagfelt. Slik skal PP-tjenesten, som rådgivende instans, samarbeide med og fungere som støtte for både hjem, barnehage og skole. PPT forholder seg i all hovedsak til Opplæringslova, jf. www.lovdata.no. Alle ansatte har taushetsplikt. PPT skal i tillegg til å gi råd og veiledning, bidra i kartleggingsprosessen av den enkeltes behov. Tjenesten er pedagogisk psykologisk. Derfor må PPT ta høyde også for samfunnssosiale forhold som måtte ha innvirkning på individet. I denne brosjyren ønsker vi å informere om den enkeltes rett til hjelpetiltak i skole og barnehage. Retten til tilpasning Skole: Tilpasset opplæring I læreplanverket slås det fast at all opplæring skal være tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og evner. I en klasse skal det innenfor de ordinære læreplanene alltid foretas en differensiering og individuell tilpasning. Slik tilpasning kan forgå på to ulike måter: 1. Ordinær undervisning Den alminnelige tilretteleggingen gjelder i utgangspunktet alle elever i klassen. Det kan være at svaksynte elever må sitte lengst fram i undervisningsarealet at elever som er sterke i matematikk kan få spesielt utfordrende oppgaver som hjemmelekse. Slik tilpasning skjer uten at gruppen tilføres ekstra ressurser. For enkelte elever må en sette inn mer omfattende tiltak for at de skal få innfridd retten til tilpasset opplæring. For eksempel kan lesesvake elever få delta på lesekurs deler av året. Noen kan være avhengig av bistand og oppfølging i enkelte fag gjennom hele året, mens andre på grunn av sykdom eller skade må ha med seg assistent i kroppsøvinga. Elever som får et slikt tilbud får tilpasset opplæring innenfor ordinær læreplan. Ved organiseringen av et slikt opplegg foreligger det ikke noe krav om skriving av individuell opplæringsplan (IOP) for eleven, men for klassestyrer og spesialpedagog er det selvfølgelig naturlig å arbeide med konkrete mål og systematiske planer også overfor disse elevene. Skolen disponerer selv ressurser til slik form for tilpassing, og står fritt med hensyn til å organiserer denne undervisningen gjennom året. Side 3

2. Spesialundervisning I Opplæringslova 5-1, første ledd, står følgende om spesialundervisning: «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.» Det finnes ikke konkrete beskrivelser av hva som er spesialundervisning og hva som er tilpasset opplæring. Avgjørelsene bygger derfor på skjønn. Hovedregelen er at i de tilfeller hvor elevens vansker er av så alvorlig og vedvarende art at generelle styrkingstiltak ikke fungerer, skal eleven få spesialundervisning. Loven ssier imidlertid at dersom eleven ikke har utbytte av spesialundervisningen, skal denne opphøre. Med spesialundervisning følger disse pliktene: Foreldrenes samtykke er en forutsetning Sakkyndig vurdering skal ligge til grunn Det fattes enkeltvedtak Det skal utarbeides individuell opplæringsplan Planen evalueres to ganger i året i halvårsrapportene Barnehage: Individuell tilrettelegging 1. Barn med nedsatt funksjonsevne I følge barnehageloven skal barn med nedsatt funksjonsevne ha prioritet ved opptak, etter sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Barn med nedsatt funksjonsevne kan trenge særskilt tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold i barnehagen. Kommunen tildeles derfor et øremerket statlig tilskudd med tanke på denne tilretteleggingen. Tilskuddet fordeles på bakgrunn av søknad fra den enkelte barnehage. 2. Spesialpedagogisk hjelp Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har i følge Opplæringslova 5-7 rett til slik hjelp. I praksis kan det være vanskelig å trekke et klart skille mellom det enkelte barns rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven og en generell styrking av barnehager der det er barn med nedsatt funksjonsevne. Det kan imidlertid være verdt å merke seg at retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn spesialundervisning i skolen. Hovedformålet med hjelpen er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen, og at barnet går i barnehage er ikke en forutsetning for å motta hjelp. Med spesialpedagogisk hjelp følger disse pliktene: Foreldrenes samtykke er en forutsetning Sakkyndig vurdering skal ligge til grunn Det fattes enkeltvedtak Det utarbeides som regel en individuell opplæringsplan Planen evalueres to ganger i året i halvårsrapportene Side 4

Rutiner for tildeling av spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp Kartleggingsprøver kan være et godt redskap for å skaffe seg oversikt over den enkelte elevs ferdigheter. De bør være til hjelp for den enkelte lærer, ikke et kontrollmiddel fra administrasjonen. Kontaktlærer retter prøvene og avgjør deretter i samråd med foreldre og spesialpedagogisk koordinator hvorvidt noen elever skal ha hjelpetiltak og/ eller utredes videre. På bakgrunn av kartlegging foretatt på skole eller i barnehage, er rutinene som følger 1. Foreldre, rektor/ styrer eller andre melder eleven til PPT. Foreldrenes godkjenning er en forutsetning for å kunne sende henvisning fra skolen eller barnehagen. 2. PPT foretar en utredning av eleven. 3. Dersom utredningen viser at eleven har behov for spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp, skal PPT avgi sakkyndig uttalelse om innhold, organisering og omfang. Denne må være skole/ barnehage i hende senest 10.februar. De elevene som trenger sakkyndig vurdering for inntak til videregående skoler vil her bli prioritert, innen 1.februar. 4. Skolen/ barnehagen fatter enkeltvedtak og utarbeider IOP. 5. Foreldrene informeres om klagefrist på tre uker fra datoen de mottok enkeltvedtaket. NB! Fristene er ikke til hinder for å melde fra om eventuelle behov for spesialtiltak når som helst i løpet av skoleåret. Likevel bør hovedtyngden av henvendelser komme i tisdrommet maioktober. PPT kan inviteres årlig, f.eks. i forbindelse med planleggingsdager, i barnehagene og skolene for orientering. Individuell opplæringsplan (IOP) For de elevene som får tildelt spesialundervisning ut fra enkeltvedtak, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan. IOP lages på fastsatt skjema av klassestyrer og spesialpedagog i samråd med foreldrene. Et minimumskrav er at foreldrene leser igjennom et forslag og godkjenner dette, eventuelt kommer med forslag til endringer. I planen omtales spesifikke treningsområder for eleven, og fagområder som ikke er felles for hele klassen. Planene skal ha konkrete, oppnåelige mål og beskrive innhold og metode. Planen evalueres to ganger i løpet av skoleåret i form av en halvårsrapport. Frist for utarbeidelse av IOP: 1. april Frist for innlevering av halvårsrapport: Terminslutt høst/ vår. Terminresultatene skal være en del av rapportgrunnlaget. Side 5