VA miljøblad vatn til brannsløkking Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg
Oversikt over krav til brannvann tall fra hpv Molde (noen år tilbake) NBF's håndbok 10 10 20 25-? Hs,kum NTNU 21/85 Hf,slange 12 12 12 Hhovedledn Roller: -Brannvesen -Huseier -Abonnent i vannverket -Sprinklerbransjen -Forsikring -Brann/VA konsulent -Utstyrsleverandør --Vannverkseier Lov/Forskrift/Norm/Kommune Enebolig 2-etasjer Rekkehus Middelstore bygninger Store bygninger, storbranner l/s l/s l/s l/s l/s Dimensjoneringsforskriften 17 42-58 inntil 150 Plan og bygningsloven (teknisk forskrift) 20 20 20 50 50? KS VA-norm 12-24 12-24 12-24 12-24? 30-60 Svenske undersøkelser 6-12 30-? OVA 15-30 15-30 15-30 30-60 30-60 -> Interesseutfordring? Brannordningen i Molde kommune 17 23-30 42-45 42-58 50-150 Ålesund Hstrålerør 20 20 20 50 50 - Regelverk. Kristiansund 12-24 12-24 Qbrann 12-24 12-24? 30-60 Minst Hg 6 10 12 12 30 Snitt 17 18 22 38 - Størst 30 30 45 60 150
Formål Innføring i regelverk Konsekvenser av brannvannsuttak Avklaring roller Forslag til løsninger/anbefalinger Eksempel på håndtering av sløkkevann
Regelverk Brann og eksplosjonsvernlova regulerer plikter og fullmakter, pålegger ROS mv Forebyggende forskriften med veileder Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Plan og bygningsloven Drikkevannsforskriften
skal skal sørge sørge for for = = se se til til at at krav krav er er oppfylt oppfylt ikke ikke nødv. nødv. dekke dekke kostnaden.. kostnaden.. (kommunen (kommunen som som plan plan og og bygningsmyndighet bygningsmyndighet ) )
OBS: OBS: Hva Hva skjer skjer hvis hvis kommunen kommunen får får dårlig dårlig økonomi.. økonomi..
Plan og bygningsloven Veiledende sløkkevannsmengder -20 l/s (småhus) -50 l/s (annen bebyggelse) Trykk ved brannuttak - bør være 1 bar ved dimensjonerende brannvannsmengde
Drikkevannsforskriften Setter krav til kvalitet - hygienisk betryggende, klart, ikke partikler osv Setter krav til forsyningssikkerhet
Brannvannsmengder fra vannledningsnett Forslag til tilnærming. 0 l/s : spredt bebyggelse + tank bil. 20 l/s: eneboliger < 8 m avstand, rekkehus med god sikring 50 l/s: næringsområder, sentrum osv. Andre vannmengder etter nærmere vurdering av branntekniske forhold. NB: sprinklervann + vanlig sløkkevann skal ikke slås sammen.
Konsekvenser av brannvannsuttak Trykkreduksjon med fare for undertrykk innsug Redusert vannkvalitet grums mv Ødelagt produksjon/ regress fra abonnenter
Konsekvenser av dimensjonering for brannvann 50 l/s krever normalt DN250 eller større ledninger Økte anleggskostnader/driftskostnader Endring i vannkvalitet Økt vannalder Økt spylebehov?
Vann til sprinkleranlegg Viktig å avklare i byggesaken - Ønsket sprinklerkapasitet og tilgjengelig sprinklerkapasitet (nettmodell) eller måling. Hvis utbygger ønsker større mengder enn tilgjengelig kapasitet -Seksjonere annerledes -Bygge eget basseng med pumpe (eller gravitasjon) -Brannpumpe fra kommunalt nett (?) -Ta vann fra egen kilde (bekk,elv, sjø osv) Utbyggers ansvar å finne løsning. Mulig å lage spleiseprosjekt med vannverkseier. Regelmessig testing av sprinkleranlegg -Fullskala testing -Sprinklertest av 50% av Qdim + nettsimulering for Qdim. -Ikke tillatt -Dette kan kommunen styre med hjemmel i drikkevannsforskrift eller tilknytningsregler.
Anbefalinger Lokalisering / arealplan Krev brannvannsvurdering i forhåndskonferansen for større bygg. SØK/PRO må da også kontakte vannverk mht tilgj. kapasitet. Brann inn i kommunens ROS (kanskje som et oppfølgingstiltak til hovedplan vann). Vurder nødstrøm trykkøkning, rørbruddsventiler, tosidig forsyning osv. Lag branndekningskart (basert på nettmodell og GIS). Utprøving av sprinklerkapasitet innarbeid begrenset tapping (50%) Avtale/dialog med private vannverk (disse kan ikke pålegges oppgraderinger av kommunen). Tenk gjennom lokalisering av brannventiler og valg av type ventiler (finnes VA miljøblad). Bruk sjekkliste ved brannvannsvurderinger (sist på arket).
Noen eksempel Eksempel A Trelastvirksomhet trengte 52 l/s. Kommunalt ledningsnett kunne forsyne 25 l/s. Ny hovedledning (225mm) og basseng ble bygget. Hvem betalte? Kommunen - dvs resten av abonnentene via gebyret. Tiltak ble ansett å komme alle abonnenter til gode.
Noen eksempel Eksempel B Reiselivsvirksomhet ønsker tilkobling på svak kommunal endeledning. Veiledende krav er 50 l/s. Med ny trykkøknigsstasjon kan nettet forsyne 12,5 l/s. Brannteknisk vurdering konkluderer med at sprinkling vil være tilstrekkelig. Hvem betaler her? Kommunen dekket trykkøkningsstasjon og bedrift sprinkling.
Noen eksempel Eksempel C Reiselivsvirksomhet ønsker oppgradering av sprinkleranlegg på svak kommunal endeledning for å redusere forsikringspremien. Risikovurdering konkluderer med at oppgradering av ledningsnett ikke er aktuelt. Virksomhet etablerer sprinkling fra sjø. Medførte ingen merkostnader for kommunalt vannverk.
Noen eksempel Eksempel C Reiselivsvirksomhet ønsker oppgradering av sprinkleranlegg på svak kommunal endeledning for å redusere forsikringspremien. Risikovurdering konkluderer med at oppgradering av ledningsnett ikke er aktuelt. Virksomhet etablerer sprinkling fra sjø. Medførte ingen merkostnader for kommunalt vannverk.
Følgende har bidratt i arbeidet Norsk Rørsenter NORVAR DSB SINTEF Forsikring/Opplysningskontoret for sprinkleranlegg Norsk brannvernforening Div enkeltpersoner i kommuner og konsulentfirma Takk for meg..
Måling av brannvannskapasitet på torget i Tønsberg Takk for meg.