SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE
2 VIKTIGE KONTAKTER VED ALVORLIG SMITTEVERNHENDELSE Smittevernvakta Folkehelseinstituttet 21 07 63 48 Kommunelege I Harald Fonneløp 63 82 53 00 63 86 79 00 91 63 50 58 Kommunelege II Humayun Esam 63 86 79 00 90 90 51 14 Almenpraktiker Anne Pedersen 63 86 79 00 Smittevernoverlege AHUS 67 92 88 00 Utarbeidet høsten 2004 Revidert april 2008
3 Erstatter alle tidligere utkast til smittevernplan. VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL: Vedtatt/endret av: Dato/sak Vedtatt i SO/U 20.01.05 sak. 05/00092 Kommunelege Harald Fonneløp 17.01.07 Kommunelege Harald Fonneløp 23.04.08 Ansvarlig for rettelser og kvalitetssikring av denne planen er rådmannen, eller den rådmannen gir dette ansvaret. Kommunelegen er delegert ansvar for kommunenes smittevern. Smittevernplanen skal ajourføres så ofte som nødvendig og minst en gang i året. Smittevernvernplanen fordeles etter egen fordelingsliste (se fordelingsliste nedenfor). Ved større endringer skal samtlige mottakere få oversendt revidert plan. Ved mindre endringer skal kun de som vil ha behov for det få oversendt revidert plan. Ajourholdt plan skal til enhver tid ligge under Vedtatte planer på kommunenes intranettsider og internettsider. FORDELINGSLISTE: Smittevernplanen er fordelt som følger: Ordfører Varaordfører Kommunens lederforum Alle fastleger Legevakten Alle virksomhetsledere i helseseksjonen, sosialseksjonen og pleie-, rehabiliterings og omsorgs seksjonen (PRO). Daglig beredskapsansvarlig/informasjonsleder Odd Hellum Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF Rådhusests sentralbord Alle helsesøstre Konsulent for miljørettet helsevern AHUS Helse-Øst Brannvesenet i Fet og Sørum Lensmannen i Sørum Romerrike politikammer Mattilsynet region Romerike Helsetilsynet i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus
4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 6 1.1 FORORD... 6 1.2 MÅLSETTING... 6 1.3 RELEVANT LOVGIVNING... 6 1.3.1 Lov om vern mot smittsomme sykdommer (ikrafttreden 1.1.1995)... 6 1.3.2 Lov om helsetjenesten i kommunene (1982)... 6 1.3.3 Matloven (2003)... 6 1.3.4 Lov om helsemessig og sosial beredskap (2001)... 7 1.3.5 Lov om vern mot forurensning og om avfall (1983)... 7 1.4 DEFINISJONER... 7 1.4.1 Smittsom sykdom... 7 1.4.2 Allmennfarlig smittsom sykdom... 7 1.4.3 Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom... 7 1.4.4 Smittevernlege... 7 1.5 KOMMUNALE OPPGAVER... 8 2. LOKALE FORHOLD... 8 3. PERSONELL OG OPPGAVER/ MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET... 9 3.1 KOMMUNALE INSTANSER... 9 3.1.1 Forebygging av smittsomme sykdommer kort oversikt (alfabetisk)... 10 3.2 PERSONELLRESSURSER I HELSETJENESTEN... 11 3.3 MATERIELL... 12 3.4 MATTILSYNET... 12 3.5 ØVRIGE STATLIGE / REGIONALE INSTANSER... 13 4. SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT... 13 4.1 HELSEOPPLYSNING... 13 4.2 VAKSINASJON... 13 4.2.1 Barnevaksinasjonsprogrammet... 14 4.2.2 Tuberkulosekontroll... 14 4.2.3 Reisevaksiner... 14 4.2.4 Annen anbefalt vaksinasjon... 14 4.3 DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING... 15 4.4 MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER... 15 4.4.1 Gruppe A... 15 4.4.2 Gruppe B... 15 4.4.3 Gruppe C... 16 4.4.3.1 Gruppe D Alle mistenkte tilfeller skal meldes summarisk hver uke.... 16 4.4.5 Meldingsrutiner... 16 4.4.6 Adresser ved varsling... 20 4.5 MATTILSYNET... 20 4.6 DRIKKEVANNSKONTROLL... 20 4.7 AVFALLS- OG AVLØPSKONTROLL... 21 4.7.1 Husholdningsavfall... 21 4.7.2 Spesialavfall... 21
5 4.7.3 Avløpsvann... 21 4.7.4 Slam... 21 4.8 SKADEDYRKONTROLL... 21 4.9 KONTROLL MED ANDRE VIRKSOMHETER... 22 4.9.1 Skoler og barnehager... 22 4.9.2 Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon... 22 4.9.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler... 22 4.9.4 Bassengbad... 22 4.9.5 Friluftsbad... 22 4.9.6 Frisørsalonger, hudpleiesalonger, solarier og hulltaking m. v... 23 5. SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJON... 24 5.1 GENERELLE PRINSIPPER... 24 5.1.1 Ansvars og arbeidsfordeling... 24 5.1.2 Kartlegging og vurdering... 24 5.1.3 Informasjon... 24 5.1.4 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak... 25 5.1.5 Diagnostikk og behandling... 25 5.2 SPESIELLE SYKDOMSUTBRUDD... 26 5.2.1 Vannbåren infeksjon... 26 5.2.2 Matbåren infeksjon... 26 5.2.3 Tuberkulose... 27 5.2.4 Infeksjon med dråpesmitte... 27 5.2.5 Infeksjon med blodsmitte... 28 5.2.6 Seksuelt overførbar sykdom... 29 5.2.7 Andre infeksjoner... 29 5.3 BEREDSKAPSTILTAK VED INNTRÅDT FARLIG, ALVORLIG INFEKSJONSYKDOM... 29 5.3.1 Varsling og mobilisering... 29 5.3.2 Massevaksinasjon... 30 5.3.3 Desinfeksjon... 30 5.3.4 Desinsektasjon... 30 5.3.5 Destruksjon av smittet materiale (risikoavfall)... 30 5.3.6 Isolering... 30 5.3.7 Initial behandling... 30 5.3.8 Huskeliste for smitteverntiltak (figur 7)... 30
6 1. INNLEDNING 1.1 FORORD Kommunehelsetjenesten har lang tradisjon med forebygging og behandling av smittsomme sykdommer. Dette er en oppgave som fortsatt må prioriteres høyt. Selv om vi har mye kunnskap om årsaker til og behandling av smittsomme sykdommer, er dette fortsatt et svært aktuelt helseproblem. Det kommer til nye sykdommer som vi ikke har god behandling mot, som f. eks HIV, bakterier som blir motstandsdyktige mot antibiotika og nye varianter av virus. I 1995 fikk vi Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) som gir et samlet lovverk for å beskytte befolkningen mot smittesykdommer. Smittevernloven har som virkemiddel at alle kommuner skal ha en smittevernplan basert på lokale forhold. Denne planen skal gi oversikt over ressurser i smittevernarbeidet samt smittevernarbeid i det daglige og i beredskapssituasjoner. I denne planen henvises det til relevant lovverk, rundskriv fra helsetilsynet og rådgiving fra Folkehelseinstituttet i teksten i de ulike avsnitt. I tillegg er det noen litteraturreferanser. Det forutsettes at dette og annen relevant informasjon er tilgjengelig og kjent for sentrale aktører i smittevernarbeidet. 1.2 MÅLSETTING Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og ved å motvirke at de overføres i befolkningen når sykdom har oppstått. Planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles, og det blir en god samordning av tiltak og ressurser. 1.3 RELEVANT LOVGIVNING 1.3.1 Lov om vern mot smittsomme sykdommer (ikrafttreden 1.1.1995) Denne loven er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern ovenfor kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter (www.lovdata.no) Helsedepartementet har utgitt en egen beredskapsplan for pandemisk influensa, sist revidert fastsatt 16.02.2006 (www.dep.no/hd/norsk/publ/handlingsplaner/). 1.3.2 Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Loven gir føringer til kommunens helsetjeneste. 4a vedrører det miljørettete helsevern, og inkluderer det rettslige grunnlag for forskrifter om bl.a. avløp, drikkevann og avfallsbehandling. (www.lovdata.no) Drikkevannsforskriften (hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av kommunestyret 1.3.3 Matloven (2003) Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Det statlige mattilsynet for tilsyn
7 i henhold til lovens krav. Mattilsynet region Oslo og Akershus, distrikt Romerike har kontor på Kløfta. (www.mattilsynet.no) 1.3.4 Lov om helsemessig og sosial beredskap (2001) Hjemler nødvendige tiltak for å verne befolkningens helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. 1.3.5 Lov om vern mot forurensning og om avfall (1983) Kommunelegen er delegert myndighet etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v., inkludert myndighet til å begjære påtale etter 79, siste ledd. 1.4 DEFINISJONER I smittevernloven gis følgende definisjoner: 1.4.1 Smittsom sykdom er en sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff), del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. 1.4.2 Allmennfarlig smittsom sykdom er en sykdom som er særlig smittsom, opptrer hyppig, har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær, rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. 1.4.3 Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom er et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. 1.4.4 Smittevernlege brukes i planen som betegnelse på den legen med stedfortreder som er delegert ansvar av kommunestyret i smittevernarbeidet, jf 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen.
8 1.5 KOMMUNALE OPPGAVER En rekke ordinære kommunale arbeidsoppgaver er ledd i den generelle smittevernberedskap, som helseopplysning, vaksinasjon, diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer, organisering av drikkevannsforsyning og renovasjon. Kommunale organer er også tillagt særskilt myndighet etter smittevernloven ved utbrudd av smittsom sykdom. Dette er nærmere angitt senere i planen. 2. LOKALE FORHOLD Sørum kommune har ca 14 000 innbyggere. Det er stabil befolkning med jevn og gjennomsnittlig befolkningsøkning på ca. 3,5 % pr. år. Befolkningsøkningen er størst i tettstedene Sørumsand og Frogner. Det er togforbindelse til Oslo, Årnes og Kongsvinger samt til Eidsvoll fra Frogner stasjon. Oslo Lufthavn, Gardermoen, ligger i nabokommunen Ullensaker. Glomma renner gjennom kommunen, broforbindelse i Sørumsand og på Rånåsfoss. Hoveddelen av de yrkesaktive pendler ut av kommunen. Kommunen er største arbeidsgiver. Nest største arbeidsgiver er Rainpower, Sørumsand, mekanisk/verkstedbedrift med ca 120 ansatte. Vannforsyningen kommer i hovedsak fra Nedre Romerike Vannverk og Blaker Vannverk. Jevnlige kontroller og drikkevannsprøver viser tilfredsstillende resultater. Sørum kommune har vedtatt å ta imot 10 flyktninger pr. år i 3 år fra 2005, familiegjenforening kommer i tillegg. Det er ikke spesielt sårbare og utsatte grupper, bortsett fra eldre i institusjoner. Infeksjonsepidemiologisk er det ikke spesielle utfordringer, og det har heller ikke vært det. Det er ikke planer i vekst eller utviking i kommunen som endrer dette bildet. Det er ingen andre kjente risikoforhold i kommunen av betydning for smittevernet
9 3. PERSONELL OG OPPGAVER/ MATERIELL I SMITTEVERNARBEIDET 3.1 KOMMUNALE INSTANSER Instans Helseadministrasjonen / kommunelege I / kommunelege II Avdeling for helsefremmende arbeid Miljørettet helsevern Allmennlegetjenesten og legevakten Sosial- og pleie/rehabilitering/ omsorgstjeneste Sørum Kommunalteknikk KF Oppgaver Medisinsk faglig rådgivning Smittevern Meldesystem for infeksjonssykd. (jf 4-4) Influensavaksine Helsestasjon for foreldre og barn (veiledning, vaksinering og helsekontr. mor/barn) Veiledning og vaksinasjon av utenlandsreisende Skolehelsetjeneste (veiledning, vaksinering og helsekontroll). Helsestasjon for ungdom (veiledning) Tuberkulosekontroll Alle de faktorer i miljøet som direkte / indirekte kan ha innvirkning på helse Diagnose, melding, behandling og oppfølging. Influensavaksinering Motvirker overføring av smitte i hjemmebaserte tjenester og i institusjoner Diagnose, melding, behandling og oppfølging. Influensavaksinering Driftsoppgaver innen drikkevannsforsyning, renovasjon og avløp Kommunens myndighet etter forurensingsloven
10 3.1.1 Forebygging av smittsomme sykdommer kort oversikt (alfabetisk) Avfallshåndtering ROAF forestår innsamling av husholdningsavfall. AHUS henter risikoavfall. Beredskap: Det skal til enhver tid være utarbeidet rutiner som sikrer en forsvarlig avfallshåndtering. Avløp Sørum kommunalteknikk KF har ansvar for kommunaltekniske anlegg for avløp, innsamling og rensing av avløp fra husholdninger og næringsvirksomhet. Rensingen skjer i Sørumsand, Hogseth, Rånåsfoss og Knatten renseanlegg. Beredskap : Sørum Kommunalteknikk KF har utarbeidet egen beredskapsplan, med rutiner for bl.a.varsling og håndtering av avvikssituasjoner. Det er også innarbeidet døgnkontinuerlig beredskap innenfor alle ledd i avfallshåndteringen. Befolkningen: Helseseksjonen v. kommunelegen fører register på nominativt meldte sykdommer og TBCpasienter. Viktige informanter er legene, hjemmesykepleien, helsesøstrene og institusjonene (jfr meldingsrutiner). En generell høyere reiseaktivitet i befolkningen samt EØS regler og nye land tilknyttet EU gjør at bevisstheten rundt import av smittsomme sykdommer må være høy. Beredskap: Kommunelegen har ansvar for at smittevernplanen til en hver tid er ajourført. Årlig, gjennom rundskriv og møtevirksomhet, skal leger og annet helsepersonell holdes oppdatert. Mattilsynet vil rutinemessig og på oppfordring føre tilsyn med virksomhetr som kan være potensielle smittekilder. Drikkevannskilder: Sørum kommune får i hovedsak drikkevann gjennom Nedre Romerike Vannverk og Blaker vannverk samt noen få private. Beredskap: Det henvises til drikkevannsforskriften og de aktuelle vannverkens beredskapsplaner. Det tas regelmessig prøver av både råvann og renset vann. I samarbeid med Sørum kommunalteknikk KF og NRV økes klorerering av vannet i påkommende situasjoner. Det er utarbeidet egen beredskapsplan, med rutiner for bl.a. varsling og håndtering av avvikssituasjoner. Forsamlingslokaler: Hygienekrav for forsamlingslokaler reguleres av forskrift om miljørettet helsevern av 01.07.2003. Helsetjenesten ved kommunelegen håndhever forskriften i hht kommunens delegasjonsreglement vedr miljørettet helsevern. Beredskap: Tilsynsrutiner ihht veileder til forskrift om miljørettet helsevern.
11 Næringsmidler: Mattilsynet har en kontinuerlig overvåking i forhold til næringsmidler. Kopi av alle svarbrev vedr.inspeksjon- og laboratorieprøver blir oversendt helseavdelingen i kommunen Beredskap: Se under punktet Meldingsrutiner underpunkt næringsmiddelbåren sykdom. Skadedyr: Helseseksjonen v. helse- og miljøkonsulenten vil i samarbeid med mattilsynet undersøke klager eller henvendelser fra publikum og forta nødvendige tiltak. Dette er regulert i kommunehelseloven. Beredskap: Rask undersøkelse av innkommet klage/henvendelse. Se Meldingsrutiner Skadedyrforskriften. 3.2 PERSONELLRESSURSER I HELSETJENESTEN Alle tall og telefonnummer og e-postadresser ligger oppdatert på kommunens internett- /intranettsider Faggruppe Antall Antall Tlf Adresse E-post personer hjemler Kommunelege I 1 1 63825300 Postboks 113 harald.fonnelop@sorum.kommune.no 91635058 1921 Sørumsand Ledende 1 1 63825390 Postboks 113 aud.granli@sorum.kommune.no helsesøster 1921 Sørumsand Helsesøstre 5 5 63825390 Postboks 113 1921 Sørumsand Jordmor 1 1 63825390 Postboks 113 1921 Sørumsand Helsesekretærer 1 1 63825390 Postboks 113 1921 Sørumsann Konsulent for miljøretta helsevern 1 0.5 63825300 Postboks 113 1921 Sørumsand Olav.noraker@sorum.kommune.no TELEFAKS HELSETJENESTEN 63 82 64 44
12 Legekontor Antall Tlf Adresse E-post leger Legesenteret AS 6 63 86 79 00 Faks: 63 86 79 09 Kuskerudvn. 3 1920 Sørumsand Frogner Medisinske 63 82 11 74 2016 Frogner Institutt Alamdar Kursrhawi 1 Faks: 63 82 19 77 Egil Andersson 1 63 82 65 77 Sparebankgården 1920 Sørumsand Bernt Bruvoll 1 63 82 81 71 Faks: 63 82 60 25 1925 Blaker Rune Stenslet 1 63 82 21 50 2016 Frogner Sørum Legevakt 63 82 05 15 Sørum Kommune Postboks 113 1920 Sørumsand 3.3 MATERIELL Folkehelseinstituttet leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Apotek leverer medisiner og vaksiner som ikke leveres av Folkehelsa. Ved behov for ekstra smittevernberedskap må apotek raskt kobles inn for å sikre nødvendig legemiddelleveranser. Legekontorene har egne lager av laboratorieutstyr til prøvetaking. Apotek Antall Tlf Adresse E-post Alliance Apoteket 1 63865500 1920 Sørumsand Sørumsand 3.4 MATTILSYNET www. mattilsynet.no Sted Tlf Adresse E-post Distrikt 63 94 28 00 Trondhjemsveien 84 postmottak@mattilsynet.no Romerrike 2040 Kløfta Region Oslo, Akreshus og Østfold 64 94 44 00 Pb. 383, 2381 Brummundal postmottak@mattilsynet.no Besøksadresse: Moerveien 12 1430 Ås
13 3.5 ØVRIGE STATLIGE / REGIONALE INSTANSER Institusjon / avdeling Akershus Universitetsykehus, Infeksjonsmedisinsk avdeling Akershus Universitetsykehus, Mikrobiologisk avdeling Diagnosestasjonen for Oslo og Akershus, Ullevål sykehus Tuberkulosekoordinator Akershus Universitetsykehus Folkehelseinstituttet (FHI) www.fhi.no Politiet Statens dyrehelsetilsyn www.dyrehelsetilsynet.no Oppgaver Diagnostikk, behandling, isolering Diagnostikk av smittsom sykdom Rådgivning og oppfølging ved mistanke om tuberkulose Diagnostikk og oppfølging Meldesystem for infeksjonssykdommer, med mottak av meldinger og informasjon til kommune Råd og veiledning ved utbrudd av smittsom sykdom Avgi melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov / tuberkuloseforskrifter Samarbeid om zoonoser,etc Fylkesmannen Fylkeslegen som tilsynsmyndighet Sekretariat for smittevernnemnda, øvrige oppgaver i smittevernloven Tilsyn, klagesaksbehandling 3.6. ECDC (Eurpean Commnnicativ Desease Center) i Stockholm 4. SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLIGE KOMMUNALE DRIFT 4.1 HELSEOPPLYSNING Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. Helsestasjonene har dette ansvar overfor barn og skoleungdom, og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f. eks barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer. De bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig. Helsestasjon for ungdom gir spesifikk helseopplysning etter behov. Legekontorene driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Det informeres om smittefare og virkemidler for å forebygge smitte. I forbindelse med reisevaksiner gis det informasjon om forholdsregler som bør tas i tillegg til vaksine, avhengig av reisemål.
14 4.2 VAKSINASJON 4.2.1 Barnevaksinasjonsprogrammet Helsestasjonen er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte vaksinasjonsprogram for barn. Målsetting i dette arbeidet er 100 % vaksinasjonsdekning. Anbefalt vaksinasjonsprogram per 01. 01. 2000: Anbefalt alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri, stivkrampe, kikhoste hemophilus influenzae, type b, poliomyelitt 5 måneder Difteri, stivkrampe, kikhoste hemophilus influenzae, type b, poliomyelitt 11-12 måneder Difteri, stivkrampe, kikhoste hemophilus influenzae, type b, poliomyelitt 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder 2. klasse Difteri/stivkrampe/poliomyelitt ( fra og med årskullet født i 1998 ) 6. klasse Difteri, stivkrampe ( til og med årskullet født i 1997) 7. klasse Meslinger, kusma, røde hunder 9. klasse Tuberkulose (BCG) 10.klasse Poliomyelitt 4.2.2 Tuberkulosekontroll Smittevernlege/ledende helsesøster følger opp tuberkuloseforskriftens bestemmelse med kontroll av skoleelever og ansatte i barneomsorg samt ansatte innen pleie, rehabilitering og omsorg. Uvaksinerte tilbys vaksine. Utlendinger som kommer til Norge fra områder der tuberkulose og andre infeksjonssykdommer er mer utbredt, skal også undersøkes for å klargjøre og kartlegge tuberkulosestatus. Arbeidsgivere innen barneomsorg og helsetjeneste skal sikre at ansatte har gjennomgått pliktig tuberkulosekontroll før personellet tiltrer i jobben. Akershus Universitetssykehus har ansatt egen tuberkulosekoordinator som arbeider med diagnostisering, oppfølging samt råd og veiledning. Ny forskrift om tuberkulosekontroll I K-2595 Smittevernloven Veileder - Førstegangs helseundersøkelse 4.2.3 Reisevaksiner Reisevaksinekontoret tilbyr rådgiving og vaksinasjon. Rådgivning gis av helsesøster i samarbeid med kommunelegen. Reseptbelagte medikamenter forskrives av fastlege. Rådgiving bygger på Folkehelseinstituttets råd i MSIS-meldinger, retningslinjer i Vaksinasjonsguiden og i spesielle tilfeller, i kontakt med Folkehelsinstituttet.. MSIS 29/98 og 35B/98 Anbefaling for vaksinasjon mm ved utenlandsreise I K-07197 Godkjente gulfebervaksinatører 4 ganger årlige svenske Vaksinasjonsguiden
15 4.2.4 Annen anbefalt vaksinasjon Det tilbys årlig influensavaksinasjon til personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år, etter Folkehelseinstituttets retningslinjer. Vaksine er gratis til nevnte grupper og kjøpes av helsetjenesten og fordeles til kommunens legekontor som organiserer vaksinasjon. Pleie- og omsorgstjenesten og reisevaksinekontoret tilbyr vaksine til sine brukere og til beboere i institusjoner. Pneumokokkvaksinasjon tilbys på legekontor til de samme gruppene, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til HIV-positive Hepatitt-B vaksinasjon tilbys på legekontorene til utsatte grupper. MSIS 43b/97oq 52B/98 retningslinjer for immunisering mot hepatitt B Tetanus (stivkrampe) kombinert med difterivaksine skal anbefales ved legekontakt ved forurensede sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon, eventuelt også før etter klinisk vurdering. MSIS 96/96 Anbefaling for tetanusvaksinasjon 4.3 DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING Primærlegene skal diagnostisere og behandle smittsomme sykdommer. Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienter med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom. Det vil normalt være behandlende lege som følger opp pasienten og nærmeste familie med rådgivning og andre tiltak for å beskytte mot videre smitte. Ved alvorlig sykdom vil pasienten bli innlagt på sykehus, oftest AHUS. Lege der overtar da behandlende leges oppgaver etter smittevernloven. Behandlende lege kan søke hjelp hos smittevernlege i dette arbeidet. 4.4 MELDESYSTEM FOR INFEKSJONSSYKDOMMER Alt helsepersonell, men særlig leger er gitt varslingsplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av sykdomstype (se pkt 6.3), men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, varsler Folkehelseinstituttet og kommunelege i pasientens hjemstedskommune. 30.12.94 nr. 1224 Forskrift om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-09195 Smittevernloven, veileder - melding og varsling av smittsomme sykdommer IK-49195 Endringsforskrift, melding og varsling av smittsomme sykdommer. 4.4.1 Gruppe A Muntlig melding gis umiddelbart, og skriftlig melding sendes samme dag. Botulisme Difteri Flekktyfus Gulfeber Hemoragisk feber 4.4.2 Gruppe B Kolerea Pest Rabies Tilbakefallsfeber
16 Melding skal sendes skriftlig og enkeltvis samme dag. AIDS Alvorlige følgetilstander, eventuell død, grunnet smittsom sykdom Atypiske mykobakterier Brucellose Campylo bacteriose Encefalitt Entamøbiasis Enteropatogen E. colo-enteritt Giardiasis Haemophilus influenzae sykdom Hepatit A-E-virusinfeksjon HTLV I og II-infeksjon (HIV) Kikhoste Kusma Legionellose Lepra Listeriose Lyme borreliose Malaria Meningitt Meningokokk sykdom, systemisk 4.4.3 Gruppe C Melding skal sendes skriftlig og enkeltvis hver uke. Annen alvorlig infeksjonssykdom Barn født av mor med HIVinfeksjon Bløte sjanker Gonorè 4.4.3.1Gruppe D Alle mistenkte tilfeller skal meldes summarisk hver uke. Chlamydiainfeksjon genital Influensaliknende sykdom Streptokokkinfeksjon gruppe A 4.4.5 Meldingsrutiner Meslinger Metcillinresistente gule stafylokokker Nephropathia epidemica Paratyfoidfeber Pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin Pneumokokksykdom systemisk Røde hunder Salmonellose - annen Shigellose Streptokokksykdom - grunnet B- systemisk Streptokokksykdom - grunnet A- systemisk Tetanus Trikinose Tuberkulose i andre organer Tuberkulose i lungene Tularemi Tyfoidfeber Vaksinekomplikasjoner Yersiniose Granuloma inguinale HIV-infeksjon Syfilis Venerisk lymfogranulom
17
18
19
20 4.4.6 Adresser ved varsling Adressat Postadresse Poststed Telefon Faks Kommunelegen i Sørum Postboks 113 1920 63 86 53 00 Sørumsand 63 86 79 00 Folkehelseinstituttet Pb. 4404 Nydalen 0403 Oslo 22 04 22 00 22 35 36 05 Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep. 0032 Oslo 22 24 95 90 22 24 95 91 Statens helseundersøkelser Postboks 8155 Dep. 0033 Oslo 22 24 21 00 22 24 21 01 Mattilsynet Postboks 383 2381 Brummundal E-post harald.fonnelop@sorum.kommune.no folkehelseinstituttet@fhi.no postmottak@helsetilsynet.dep.telemax.no post@shus.no Distrikt Romerrike 63 94 28 00 63 94 28 01 postmottak@mattilsynet.no 4.5 MATTILSYNET Mattilsynet (MT) fører tilsyn med all produksjon, lagring, transport, frambud og import av næringsmidler etter forskrifter i: Matloven 4.6 DRIKKEVANNSKONTROLL Dårlig drikkevann er en potensiell smittespreder og det er årlig sykdomsutbrudd ulike steder i Norge som kan tilbakeføres til forurenset drikkevann. Der en drikkevannskilde forsyner mange personer kan sviktende hygieniske barrierer og spredning av smittestoffer i drikkevann få svært alvorlige konsekvenser. For å beskytte befolkningen mot smittespredning via drikkevannet er det satt strenge krav til drikkevannskilder og drikkevannskvalitet i egen forskrift. Drikkevannsforskriftene er gitt i medhold av: Lov (av 19.12.2003) om matproduksjon og mattrygghet (matloven) 4-1 i Lov (av 19.11.1984) om helsetjenesten i kommunene (KHL) og 2-2 i Lov (av 23.06.2000) om helsemessig- og sosial beredskap beredskap, Drikkevannsforskriftene setter krav til kvalitet på drikkevann til alle husholdninger. Det er krav om godkjenning etter forskriften hvis vannverket forsyner mer enn 100 personer, 20 hustander eller en næringsmiddelbedrift, et serveringssted eller en institusjon. Det er vannverkseier som har ansvaret for å levere hygienisk tilfredsstillende vann. Sørum Kommunalteknikk KF har oppgaven med tilsyn, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. De har også informasjonsplikt både til helsemyndigheter og publikum ved svikt og mulig fare for sykdom. ANØ miljøkompetanse foretar vannprøvene på vegne av Sørum Kommunalteknikk KF. 01.01.95 nr 68 Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. IK-26195 Kommentar fil drikkevannsforskriften
21 4.7 AVFALLS- OG AVLØPSKONTROLL 4.7.1 Husholdningsavfall Sørum kommune har tvungen renovasjonsordning med kildesortering for papir, glass, plast og restavfall. Ordningen er interkommunal og drives av ROAF. 4.7.2 Spesialavfall Risikoavfall fra legekontorer, sykehjem og hjemmesykepleie, herunder stikkende/skjærende avfall med biologisk o.a. smittefarlig avfall samles i spesialemballasje, sorteres og merkes i følge forskrift. Risikoavfallet hentes av AHUS. Øvrig spesialavfall hentes to ganger pr år Boksen går. 1994-05-19 nr 362 Forskrift om spesialavfall 4.7.3 Avløpsvann Sørum kommunalteknikk KF har driftsansvar for avløpsnett og renseanlegg. Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven. Lekkasjer i kloakknettet kan medføre alvorlig smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning. Helsetjenesten ved miljørettet helsevern gir helsefaglig uttalelse til søknader og meldinger om spredt avløp. 4.7.4 Slam 1980-02-22 nr 22 Forskrift om utslipp av avløpsvann. Sørum har fire renseanlegg for kloakk der Sørum kommunalteknikk KF har driftsansvaret. Slam kan nyttes som jordforbedring etter at tillatelse til dette er innhentet. Kommunelegen skal gi sitt samtykke til slik bruk. Før slammet kan brukes til jordforbedring tas prøver som viser evt bakterie innhold, godkjenning gis av fylkesmannen. 02.01.95 nr. 5 Forskrift om avløpsslam IK~2481 Behandling av saker om tillatelse til bruk av avløpsslam 4.8 SKADEDYRKONTROLL Rottebekjempelse gjennomføres i områder der det oppleves problem med rotter, i form av rådgiving eller ved at det gis pålegg om rotteutrydding. I boligområder er det huseierne selv som har ansvar for å gjennomføre rotteutrydding. Sørum Kommunalteknikk KF har ansvar for rottebekjempelse i kloakkledningsnettet. Huseiere kan enten legge ut gift selv og gjennomføre pålagt merking/varsling eller benytte skadedyrsutryddingsfirma som er godkjent i Sørum kommune. Kommunelegen kan fatte vedtak om rotteutrydding, Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange herreløse dyr som duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og distriktsveterinær. Vi har ingen klare rutiner, og tiltak må vurderes i aktuelle situasjoner. Hjemmel for avliving kan være lov om Helsetjenesten i kommunen 4a, Smittevernloven eller dyrevernlovgivningen dersom dyr lider. 21.12.00 Nr. 1406 Forskrift om skadedyrbekjempelse
22 4.9 KONTROLL MED ANDRE VIRKSOMHETER 4.9.1 Skoler og barnehager Skoler- og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. De skal bruke helsesøster / kommunelege som rådgivere når utbrudd av smittsomme sykdommer oppstår. De vil vurdere tiltak og helsetjeneste vil da ha hovedansvar for oppfølging. 01.12.95 nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v IK-26/19 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage 4.9.2 Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon Det er en viktig oppgave å drive institusjoner slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Det er institusjonens ledelse som har ansvar for å følge opp dette arbeidet. Det er krav om tuberkulosekontroll og i noen tilfeller spesielle bakterieundersøkelser (MSRA) for dem som skal jobbe i helsetjenesten 05.07.96 nr. 700 Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotikaresistente bakterier. 05.07.96 nr. 699 Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner. I K-2552 Smittevernloven Veileder Forebygging av blodsmitte i helsevesenet. Del 1+2 I K-2532 Smittevernloven Veileder smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner 4.9.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler Sørum har ingen hoteller eller pensjonater, det er i løpet av 2004 etablert mulighet for overnatting i lokaler på Blaker Skanse. Tilsyn med forsamlingslokaler er i forhold til frambud av matvarer og fortas av mattilsynet. Inspeksjon foretas med hensyn på hygieniske forhold ved oppstart av virksomheter og siden ved melding om mulig mangler på hygieniske forhold. 01.07. 2003 Forskrift om miljørettet helsevern 4.9.4 Bassengbad I Sørum er det bassengbad ved Bingsfoss og Melvold ungdomsskoler, Fjuk og Vesterskauen barneskoler og rehabiliteringsavdelingen ved Sørum sykehjem. Sørum kommune ved Eiendomsforetaket har ansvar for at de kommunale anlegg drives med internkontroll. Der en viktig målsetting er så sikre desinfeksjon og renhold og å hindre smittespredning. Helsetjenesten skal utføre regelmessig tilsyn på vegne av kommunen. 13.06.96 nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. IK-16196 Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu mv. 4.9.5 Friluftsbad
23 Eiendomsforetaket har ansvar for kontroll av badebassenget på Rånåsfoss, likeledes Kuskerudnebben fritidsbad er når det er åpent.(sistnevnte hasr vært stengt men åpnes etter utførte pålegg 2008/2009) Avdeling for miljørettet helsevern tar jevnlige prøver av badevannet i badesesongen og varsler Kommunelege I og publikum via media dersom normer for badevannskvalitet ikke er oppfylt. IK-21194 m/vedlegg Vannkvalitetsnormer for friluftsbad 4.9.6 Frisørsalonger, hudpleiesalonger, solarier og hulltaking m. v Helsetjenesten har tilsyns- og godkjenningsmyndighet med slike virksomheter ved oppstart og har siden regelmessig tilsyn med tanke på hygieniske forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer. Hulltaking, piercing- og tatoveringslokaler skal ha godkjenning mens frisør- og hudpleiesalonger mv kun har meldeplikt. 06.05,98 nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltagningsvirksomhet, solarier m. v
24 5. SMITTEVERN I BEREDSKAPSSITUASJON 5.1 GENERELLE PRINSIPPER 5.1.1 Ansvars og arbeidsfordeling Smittevernlegen er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter og leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke smittevernlegen eller stedfortreder er tilgjengelig, må vakthavende lege ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer. Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak, noe loven gir mulighet til, men dette er sjelden nødvendig. Smittevernlegen må da forberede sak til politisk organ eller fatte hastevedtak med hjemmel i smittevernloven om nødvendig. Myndighetsdeling i kommunen til å fatte vedtak om bruk av særlige virkemidler i smittevernarbeidet er listet opp med henvisninger til i smittevernloven: Kommunestyret 4-1 første ledd: Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd: Bruke og skade andres eiendom, jfr. 1. ledd 4-6 første ledd: Vedta forholdsregler ved gravferd 4-9 første ledd: Pålegge helsepersonell å ta opplæring 4-9 andre ledd: Pålegge deltakelse i smittevernarbeid 4-9 fjerde ledd: Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc. 7-1 femte ledd: Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøkelse og vaksinering) Kommunelegen (smittevernlegen) 2-2 sjuende ledd: Kreve taushetsbelagte opplysninger 3-8 tredje ledd: Treffe forholdsregler for uvaksinerte 4-1 femte ledd: Handle på kommunestyres vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter 4 (I forhold til næringsmiddelvirksomhet kan hastevedtak på samme måte iverksettes av mattilsynet.) 4-2 andre ledd: Nedlegge arbeidsforbud 4-5 første ledd: Vedta obduksjon av avdød smittet person 5-8 første ledd: Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse I særlig tilfeller der det kan bli aktuelt med tvangstiltak, må smittevernlege kontakte fylkeslegen. 5.1.2 Kartlegging og vurdering Starten på en beredskapssituasjon vil oftest at være at smittevernlege mottar telefonisk eller skriftlig melding om sykdomsutbrudd i kommunen. Smittevernlegen kartlegger grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for fare for videre utbrudd av sykdom. Smittevernlegen innhenter opplysinger fra lege som har diagnostisert sykdom, annet helsepersonell, konsultere gjeldende retningslinjer eller rådgivende institusjoner som f eks Folkehelseinstituttet. På bakgrunn av denne informasjon vurderer smittevernlegen om lokale smitteverntiltak skal settes i verk. 5.1.3 Informasjon
25 Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. Smittevernlege har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men rask informasjon er erfaringsmessig viktig. Det er også viktig å ta dette opp med personer som er syke eller pårørende før informasjon gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være i strid med taushetsplikten i en liten kommune. Smittevernlegen samarbeider med helsesøster, andre leger og Mattilsynet for å gi rask og korrekt informasjon. Informasjon som må vurderes ved utbrudd av smittsom sykdom: Helsepersonell for å øke årvåkenhet og gi informasjon videre: Kommunens leger, legevaktsentral, helsestasjon, eventuelt kommuneleger i nabokommuner og Akershus Universitetsykehus Den/de som er syke og nære pårørende om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning om behov for å gå ut med offentlig informasjon Institusjoner (skoler, barnehager, bedrifter) for å gi riktig bilde av alvorlighetsgrad og øke årvåkenhet: Skiftlig og muntlig informasjon bør gis fortløpende Lokalbefolkning via media for å hindre smittespredning øke årvåkenhet ved tidlige sykdom begrense bekymring. Aktuelle medier: Romerikes Blad, Indre Akershus Blad, NRK Østlandssendingen, TV-Romerike, kommunens internettsider. Folkehelseinstituttet og fylkeslege Ansvarlig: Smittevernlege Allmennlege / sykehuslege Smittevernlege Smittevernlege sammen med helsesøster, evt bedriftshelsetjeneste Smittevernlege - vurderer pressmelding for å sikre korrekt informasjon Smittevernlege 5.1.4 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved sykdomsutbrudd. Dette kan være ved meningokokkinfeksjon og ved hepatitt A og B. I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling med vaksine eller spesifikke antistoffer straks etter eksponering for smittestoff. Dette et tiltak som må vurderes av smittevernlege i samråd med behandlende leger, infeksjonsmedisinere og Folkehelseinstituttet.. Behandlende lege og helsesøster utfører vaksinasjoner. 5.1.5 Diagnostikk og behandling
26 Det er allmennlegenes og sykehusets oppgave å diagnostisere og behandle personer som har en infeksjonssykdom. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom må smittevernlege varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom. Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse organisert av smittevernlege, med deltagelse av allmennleger og helsesøstre. 5.2 SPESIELLE SYKDOMSUTBRUDD Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlige i vår kommune, og samtidig alvorlige, enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende. 5.2.1 Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage - tarm infeksjoner som salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lambdia og ulike virusinfeksjoner som Norwalk. Derfor er forebyggende tiltak og rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning, særdeles viktig. Tiltak Avstenging av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til reserveklorering Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio / lokalavis Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte sykemelde fra arbeid i næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over Ansvarlig Sørum kommunalteknikk KF har egen beredskapslplan Sørum kommunalteknikk KF har egen beredskapslplan Sørum kommunalteknikk KF etter rådgiving fra smittevernlege / Mattilsynet Mattilsynet, smittevernlege / allmennleger Allmennleger 5.2.2 Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage - tarm infeksjoner. Hyppigst er antagelig toksinindusert matforgiftning, med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom etter fellesmåltider på hotell m. m. Dette er sykdomsutbrudd som sjelden blir diagnostisert og der det oftest er for seint å gjøre noe når utbruddet er identifisert. Hygiene ved næringsmiddelbedrifter må følges opp av Mattilsynet når slike utbrudd blir kjent. Tiltak Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra arbeide i næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til Ansvarlig Allmennleger / sykehus
27 sikker smittefrihet Kartlegge utbrudd Informasjon til publikum og evt skole, barnehager, bedrifter, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Mattilsynet og smittevernlege, gjensidig varslingsplikt Smittevernlege Intervju av syke for å identifisere smittekilde Mattilsynet/ smittevernlege Kontroll av næringsmiddelbedrifter Mattilsynet Vaksinasjon ved Hepatitt A utbrudd, (pr mai 1999 anbefalt vaksinasjon av alle som hatt kontakt med stoffmisbrukermiljø) Generell informasjon fra smittevernlege, vaksinasjon ved allmennleger / helsesøstere 5.2.3 Tuberkulose Ved utbrudd av tuberkulose vil det være spesialisthelsetjenesten som har ansvar for behandling og kommunehelsetjenesten som har hovedansvar for miljøundersøkelser. Sykehuset varsler smittevernlegen telefonisk straks det er påvist smittsom tuberkulose hvor det er nødvendig med miljøundersøkelser / oppfølging i kommunen Meldingen sendes deretter skriftlig og skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at smittevernarbeidet i kommunen kan settes i gang. Smittevernlegen i samarbeid med helseavd. må gjennomføre smitteoppsporing og miljøundersøkelser. Oppfølging av tuberkulose må gjøre i nært samarbeid med tuberkulosekoordinator AHUS og diagnosestasjon, Ullevål sykehus og Folkehelseinstituttet. Metoder for dette er beskrevet i en fyldig veileder fra Folkehelseinstiuttet: Forbygging og kontoll av tuberkulose NB! nytt kapittel 7 i 2004. Sykehuset har ansvar for å gjøre miljøundersøkelse av egne ansatte, evnt. med hjelp fra kommunehelsetjenesten. Kommunen har ansvaret for å miljøundersøke samtidig inneliggende pasienter som kan ha vært i kontakt med den syke. 5.2.4 Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er vanlige infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art og sjeldne enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som kan være alvorlig for noen. Det tilrådes derfor vaksiner i noen grupper. Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder, slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slik utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til helsesøstre og kommunale/allmennleger, må vi da bruke ressurser i pleie og omsorgstjenesten, med personell, sykehjem og eventuelt hoteller som sykestuer. 5.2.4.1. Meningitt Menigokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig og opptrer relativt hyppig, oftest blant barn og ungdom. Det er som oftest enkeltstående tilfeller, og da er det kun antibiotika til nær familie under 15 år, og hvis type C, vaksinasjon i nærmiljø som er aktuelle tiltak. Ved flere enn ett tilfelle i område kan det bli aktuelt med
28 mer omfattende tiltak med vaksinering, og forebyggende antibiotikabehandling og restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Folkehelseinstituttet. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er svært viktig ved menigokokksykdom. Varsling: Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Hvis det er forsvarlig, kan varsling skje om morgenen neste arbeidsdag. Dersom smittevernlegen, eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles legevakten.. Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakten skal ha varslet i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted, evt. type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitt / meningokokksykdommer. Smittevernlegen i den sykes bostedskommune varsler umiddelbart smittevernlegen i nabokommunene. Hver av smittevernlegene vurderer om allmenlegene i egen kommune skal varsles. Det er bare smittevernlegen i pasientens bostedskommune som eventuelt skal sende ut pressemelding, etter smittevernlegens vurdering hvert tilfelle. Smittevernlegene holder etter behov løpende kontakt med sykehuset. Profylakse / vaksinasjon: Ahus skal vurdere antibiotikaprofylakse / vaksinasjon til pasientens nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengere tid. Smittevernlegene har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø ( barnehage, skole, naboer, idrettslag osv. ) og igangsette profylakse / vaksinasjon etter vurdering. MSIS 6/95 Tiltak etter ett tilfelle av meningokokksykdom 5.2.4.1.Pandemi ved influensa FHIs veiledning, Helsedepartementet versjon 3.0 fastsatt 16.02.06: Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Sørum kommune: Kriseplan/plan for helsemessig og sosial beredskap for helse-, sosial- og pleie/rehabilitreings/omsorgs tjenestene. 5.2.5 Infeksjon med blodsmitte I denne grupper er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av Hepatitt av ulike typer blant injiserende stoffmisbrukere. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter.
29 Tiltak: Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie / nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Ansvarlig Allmennleger / sykehus, helsestasjon Smittevernlege Smittevernlege Smittvernelege ansvar for informasjon, vaksinasjoner gjøres av helsesøstre/allmennleger 5.2.6 Seksuelt overførbar sykdom Det er i praksis chlamydia som er vanlig. Gonore, syfilis, venerisk lyfogranulom opptrer relativt sjelden. Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at vi ikke får noen lokal oversikt over forekomst. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Informasjons- og smitteoppspringsarbeidet må intensiveres med hjelp fra smittevernlege og helsesøstre om omfanget av chlamydia øker i perioder. Ved helsesatsjon for ungdom er informasjon om seksuelt overførbar sykdom en fast del avkonsultasjonsvirksohetene. Samme informasjon gis som undervisning i ungdomsskolene (jfr. Plan for skolehelsetjenesten). En er oppmerksom på at det kan oppstå et økende problem i forhold til denne typen sykdommer forbundet med økende reiseaktivivtet til utlandet og økt andel arbeidstagere fra land med større utbredele av seksuelt overførbare sykdommer enn vanlig her i landet. 5.2.7 Andre infeksjoner 5.2.7.1. SARS Melding eller mistanke om SARS vil få konsekvenser utenfor kommunes grenser. Likeledes må evt. meldte tilfeller utenfor kommunen hådteres i henhold til sentrale retningslinjer. Kontakt smittevernlege (kommunelege I) og smittevernvakt. Eget varslingssjema finnes hos folkehelseinstituttet (www.fhi.no) 5.2.7.2. Fugleinfluensa Jfr punkt 5.2.7.1 og kontakt smittevernlege og smittevernvakt.
30 5.3 BEREDSKAPSTILTAK VED INNTRÅDT FARLIG, ALVORLIG INFEKSJONSYKDOM 5.3.1 Varsling og mobilisering Sentrale myndigheter varsles og mobiliseres (lokale og sentrale helsemyndigheter) kfr. meldingsrutiner gruppe A D, samt næringsmiddelbåren smittekilde. 5.3.2 Massevaksinasjon Vaksine bestilles via Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonen utføres primært av helsesøstre evt. forsterket med leger og sykepleiere. 5.3.3 Desinfeksjon Ved desinfeksjon utover hva helseavdelingen selv klarer, kontaktes firmaer (se vedlegg meldingsrutiner) 5.3.4 Desinsektasjon Mattilsynet kontaktes. Ved nødvendig ekstern kompetanse kontaktes firmaer som under punkt desinfeksjon. 5.3.5 Destruksjon av smittet materiale (risikoavfall) AHUS 5.3.6 Isolering Isolering av person med persom med alvorlig infeksjonssykdom foregår i sykehus. (Det vises for øvrig til plan for helsemessig og sosial beredskap.) 5.3.7 Initial behandling Hovedregel er innleggelse i sykehus. Ved meningitter og spesielt tegn på sepsisutvikling, er det aktuelt å gi behandling før transport for å spare tid. Det vises til Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, www.dep.no/hd/norsk/publ/handlingsplaner/ 5.3.8 Huskeliste for smitteverntiltak (figur 7)
31
32 Figur 7. Huskeliste for smitteverntiltak Melding om infeksjonssykdom (nominativ melding) Smittevernlegen JA Smitteverntiltak Smittevernlegen må vurdere ulike tiltak I den aktuelle smittesituasjonen Innhente mer informasnon NEI JA Smitteverntiltak Arkiv Kalle inn personell Helsesøstre, sykepleiere, leger, mattilsyn, andre Informasjon rask og korrekt Mål: Øke årvåkenhet ved tidlig sykdom, gi råd for å hindre smittespredning, beroloige med saklig informasjon. Info til: Involverte I nærmiljø, barnehage, skole, bedrift mv. Publikum via media Info til: Helsepersonell I kommunen, nabokommuner, sykehus, andre helsemyndigheter Vaksinasjon? Forbyggende behandling Vurdere om aktuelt ved denne sykdom, vurdere omfang av tiltak, jfr, retningslinjer, bruke helsesøstre Tiltak rettet mot befolkningen for å hindre smittespredning Tvangstiltak, møteforbud, stenge skoler, barnehager, bedrifter, restiksjoner på drikkevann eller andre næringsmidler Intensivere diagnostikk for å gi rask behandling Organisere helsekontroll, kalle inn de som er utsatt, bruke allmennleger Vurdere tiltakene ovenfor på nytt Tid for å avslutte smitteverntiltak for aktuelt utbrudd Avsluttes med rapport som lagres I fysisk arkiv
SMITTEVERNPLAN SØRUM KOMMUNE
2 VIKTIGE KONTAKTER VED ALVORLIG SMITTEVERNHENDELSE Smittevernvakta Folkehelseinstituttet 21 07 63 48 Kommunelege I Harald Fonneløp 63 82 53 00 63 86 79 00 91 63 50 58 Kommunelege II Humayun Esam 63 86 79 00 90 90 51 14 Almenpraktiker Anne Pedersen 63 86 79 00 Smittevernoverlege AHUS 67 92 88 00 Utarbeidet høsten 2004 Revidert april 2008
3 Erstatter alle tidligere utkast til smittevernplan. VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL: Vedtatt/endret av: Dato/sak Vedtatt i SO/U 20.01.05 sak. 05/00092 Kommunelege Harald Fonneløp 17.01.07 Kommunelege Harald Fonneløp 23.04.08 Ansvarlig for rettelser og kvalitetssikring av denne planen er rådmannen, eller den rådmannen gir dette ansvaret. Kommunelegen er delegert ansvar for kommunenes smittevern. Smittevernplanen skal ajourføres så ofte som nødvendig og minst en gang i året. Smittevernvernplanen fordeles etter egen fordelingsliste (se fordelingsliste nedenfor). Ved større endringer skal samtlige mottakere få oversendt revidert plan. Ved mindre endringer skal kun de som vil ha behov for det få oversendt revidert plan. Ajourholdt plan skal til enhver tid ligge under Vedtatte planer på kommunenes intranettsider og internettsider. FORDELINGSLISTE: Smittevernplanen er fordelt som følger: Ordfører Varaordfører Kommunens lederforum Alle fastleger Legevakten Alle virksomhetsledere i helseseksjonen, sosialseksjonen og pleie-, rehabiliterings og omsorgs seksjonen (PRO). Daglig beredskapsansvarlig/informasjonsleder Odd Hellum Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF Rådhusests sentralbord Alle helsesøstre Konsulent for miljørettet helsevern AHUS Helse-Øst Brannvesenet i Fet og Sørum Lensmannen i Sørum Romerrike politikammer Mattilsynet region Romerike Helsetilsynet i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus